Sist men ikke minst vil jeg takke alle mine respondenter som gjorde det mulig for meg å faktisk gjennomføre avhandlingen. Takk!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sist men ikke minst vil jeg takke alle mine respondenter som gjorde det mulig for meg å faktisk gjennomføre avhandlingen. Takk!"

Transkript

1 1

2 Forord Det har vært en meget spennende og lærerik prosess å skrive denne avhandlingen. Spesielt fordi det gjennom hele prosessen har vært en intellektuell modning innefor et bredt interessefelt. I tillegg har jeg utviklet mine kvantitative metodeferdigheter, noe som har bidratt til økt kompetanse omkring bruk av kompliserte analyseverktøy. I tillegg har jeg fått god innsikt i en global virksomhet og dens bransje som jeg videre kan ta med meg når jeg nå skal ut i arbeidslivet. Jeg ønsker å gi en stor takk til min veileder, Kenneth Børgesen, som har vært en inspirator, sparringspartner, og en meget dyktig, pålitelig og kompetent bidragsyter. I tillegg vil jeg takke min bi-veileder, Ellen Marie Nyhus i Ernst & Young, for mange kloke tilbakemeldinger og gjennomlesinger. Jeg vil også rette mange store takk til mine to gode studievenninner, Marie Rosenvinge og Jenny Sundsbø, som begge har bidratt til god motivering, sparring og ikke minst avkobling gjennom hele prosessen. En takk sendes og til Dag Avlesen som har vært meget behjelpelig med sine datakunnskaper og tålmodighet. Det sendes takk til mine kjære foreldre og bror som har vært stabil støtte og gode motivatorer. Sist men ikke minst vil jeg takke alle mine respondenter som gjorde det mulig for meg å faktisk gjennomføre avhandlingen. Takk! København, 3. oktober 2011 Tonje Andreassen 2

3 Executive Summary The main purpose of this thesis is to examine what specific factors students from Generation Y prefer when considering a career at Ernst & Young after graduation. Special attention will also be placed on finding how time and context can affect the ranking of these factors. The aim of the study is to provide Ernst & Young with knowledge that can help them to become even more attractive to a complex generation Y, which has grown up in a period characterized by a paradigm shift in technology, globalization and demographic change. Through my social constructivist perspective, using a hermeneutic analysis strategy, the thesis analyses the phenomenon of generation Y trough the use of theories related to behavioral motivation and the psychological contract. The data is found through a quantitative survey based on responses from Norwegian students at primarily three different business schools; Copenhagen Business School, Trondheim Business School and Norwegian School of Economics. Students from other Norwegian business schools (i.e. Ås Uni. and Tromsø College Uni.) are placed under the category other. The data has been collected through a link published in a Facebook page that was created especially for this survey. My findings are categorized in two parts. The job-related findings indicate that the Norwegian students primarily look for interesting work, opportunities to learn, opportunities for personal development and the ability to fully utilize their competencies. On the employer-related side the students emphasize good colleagues, good internal culture and good social relations at work, solid training and continuous coaching. Through cross tabs and chi-square testing, my data also indicate that there can be found some differences between the schools. That provides value to depict the impact of that time and social context can affect how individuals rank and prefers job- and employer related factors. I also achieved a new theoretical understanding of that employer branding and the psychological contract should be seen as more cohesive. This can be important to put into consideration when searching for the best candidates to hire, and to increase the attraction towards the company. 3

4 Innhold 1.0 Innledning Ernst & Young som global aktør og arbeidsgiver Problemfelt Problemformulering Formål og målgruppe Begrepsavklaring og avgrensning Avhandlingens struktur Metode Vitenskapsteoretisk tilgang Sosialkonstruktivismen i kombinasjon med hermeneutikken Metodologi Valg av metode Formål med undersøkelsen Populasjon og utvalg Datainnsamling Primærdata Publikasjon av undersøkelsen Svarprosent og bortfall Tradisjonell vs. utradisjonell metodebruk Anonymitet og sensitivitet Fordeler og ulemper med valg av min metode Sekundærdata Operasjonalisering og måling Spørreskjemaverktøy og analyseteknikker Validitet og reliabilitet Utforming av den kvantitative undersøkelsen Sammenlikning av data i små utvalg Generaliserbarhet Deduktiv tilnærming Sirkulær forskningsstrategi Teori Generasjon Y kravstor eller ambisiøs? Generasjon X og Baby Boomers-generasjonen Motivasjon Indre drivkrefter Ytre påvirkninger Indre vs. ytre belønninger Behovsteorier Maslows behovshierarki Behovshierarkiet i arbeidslivssammenheng Alderfers ERG-teori Herzberg to-faktorteori Sammenfatning av behovsteoriene Den psykologisk kontrakt Begrepets opphav og definisjon

5 3.4.2 Unngå brudd Hypoteser Empiri, analyse og diskusjon Innledende opplysninger Prosentvis fordeling per studiested Kjønn, alder og studieår Fastholdelse av generasjon Y Innledende opplysninger Jobbinnhold deskriptiv analyse Andre funn Geografisk inndeling av utvalget Delkonklusjon Arbeidsgiver og virksomhet deskriptiv analyse Andre funn Geografisk inndeling av utvalget Delkonklusjon Sammenkobling og oppsummering Konklusjon Ny teoretisk forståelse Perspektivering og veien videre Litteraturliste Vedlegg 1: Wall fra Facebook Vedlegg 2: Tabeller Tabell 8: Faktorer knyttet opp mot jobbinnhold (Rangert)...78 Tabell 9: Faktorer knyttet opp mot jobbinnhold i de geografiske gruppene (Urangert)...78 Tabell 10: Faktorer knyttet opp mot arbeidsgiver og virksomhet (Rangert)...79 Tabell 11: Faktorer knyttet opp mot arbeidsgiver og virksomhet i de geografiske gruppene (Urangert)...80 Spørreundersøkelse

6 1.0 Innledning Teknologi og globalisering har de siste tiår bidratt til å endre og effektivisere arbeidsmarkedet betydelig. Den tradisjonelle produktvirksomhet ser ut til å ha blitt erstattet med kunnskaps-, service- og administrativbaserte enheter (Larsen, 2006), hvor det å ansette mennesker med rett kompetanse til rett jobb kan være avgjørende for den totale drift (Grimsø, 2006). Virksomheter generelt synes også å ha et behov for kontinuerlig rekruttering av kompetent arbeidskraft på alle organisatoriske nivå for å unngå stor turnover. På samme tid er det viktig å holde fast på, ivareta og videreutvikle allerede eksisterende ressurser internt (Larsen, 2006). Å fremstå som attraktiv for å kunne tiltrekke de rette kandidater, tilfredsstille nåværende arbeidskraft, samt opprettholde et godt omdømme som arbeidsgiver synes å være avgjørende for en total virksomhetsgevinst (Ibid). Samtidig er det ikke bare et virksomhetsperspektiv som bør utforskes. I følge flere undersøkelser kan det oppfattes en viss rastløshet blant dagens arbeidstakere, hvor et dynamisk arbeidsmarked kan skyldes at en ny generasjon 1 har entret arbeidsmarkedet (Brix, 2008). En frisk bris av tilgjengelige arbeidskraft kan nå regnes for å stå på startstreken av en karriere hvor nøkkelord som kravstorhet, kreativitet og fleksibilitet kan nevnes (Shaw & Fairhurst, 2008). Virkningen av dette kan dermed for virksomheter være å tenke fremtidsrettet i forhold til tiltrekkings-, rekrutterings- og fastholdelsesstrategier. Ubeskjedne kompetente rekrutter på den ene siden, og ønsket om å anskaffe den best egnede arbeidskraft på den andre siden kan tilpasses ved å praktisere en kartlegging av gjensidige ønsker og preferanser. Ved at virksomheter finner frem til sin egenart gjennom å identifisere og kommunisere den, kan det både innad i organisasjonen og utad til omgivelsene skapes en tilhørighet til virksomheten (Schein, 2004). Generelt kan det samtidig bidra til å styrke virksomhetens image og omdømme, noe som kan skape oppmerksomhet spesielt for potensielle arbeidstakere. Når kandidater klarer å identifisere seg selv med virksomheten kan det tenkes at det oppstår en positiv overensstemmelse mellom partene (Pinder, 1998). Det kan dermed virke som at en arbeidsgiver som har kontroll på den 1 Med generasjon mener jeg en gruppe mennesker som er født innenfor samme fødselsarea og som besitter betydningsfulle likheter i deres livssituasjon (Westerman & Yamamura, 2007: Shaw & Fairhurst, 2008). En generasjon kan dermed sies å begynne når det oppstår en økning i fødselsraten og slutter når den avtar, hvor dette representerer en gruppe som har et lignende syn på verden med grunnlag i definerte sosiale eller historiske hendelser som har skjedd gjennom den perioden hvor generasjonen har utviklet seg (Crumpacker & Crumpacker, 2007: Shaw & Fairhurst, 2008). 3

7 interne organisasjonskultur og identitet kan gjøre innhentingen av de rette kandidater mer suksessfull fordi virksomhetens tiltrekningskraft forsterkes. 1.1 Ernst & Young som global aktør og arbeidsgiver Som ledende global aktør innen revisjon og rådgivning, transaksjon, skatt og avgift, drives Ernst & Young (gjennomgående også betegnet med forkortelsen EY) av over kunnskapsrike ansatte verden over. Norge har en arbeidsstokk på ca representanter fordelt på over 30 kontorer fra nord til sør. I EY er det viktig at selskapet skal ha et håndfast fellesskap som bygger på felles verdier og ha et kontinuerlig fokus på kvalitet. I tillegg ønskes det at medarbeiderne, kundene og samfunnet for øvrig klarer å realisere sitt potensial (ey.no:a). For EY er det viktig at det blir lagt stor vekt på at det forekommer en stadig utvikling og forvaltning av kunnskap og tjenester innenfor alle de respektive forretningsområdene som nevnt over - både nasjonalt og globalt. Gjennom aktiv erfarings- og kunnskapsdeling knyttes det sterkere bånd mellom kunder som virksomheten opererer med, noe som bidrar til en forsterket global overordnet kultur for selskapet (Ibid). EY kan også klassifiseres under kategorien Professional Service Firms (PSF) 2, hvor det kunnskapsrike mennesket antas å være den viktigste spillebrikke og ressurs (Starbuck 1992: Alvesson, 1993: Greenwood et al. 2006), fordi den overordnede suksess beror på effektiv utnyttelse av den intellektuelle kapital og ekspertise som mennesket besitter (Reed, 1996a: Greenwood et al. 2006). Ernst & Young som arbeidsgiver søker etter arbeidstakere som er engasjerte, har energi og entusiasme. Arbeidstakerne i EY skal også ha et ønske om alltid å levere litt mer enn forventet, samtidig som de skal ha en hunger etter å ville utvikle både sine personlige og profesjonelle egenskaper. At medarbeidernes innsats derfor til enhver tid skal svare til utmerkethet, altså ha Passion for Excellence, anses for å være en grunnstein i virksomheten. I tillegg skal de som jobber i EY ha solide sosiale egenskaper, være kapable til å kommunisere med alle typer mennesker på alle intellektuelle nivå, og så vel være pålitelig og ha høy integritet i alt hva de foretar seg. De skal være Likeable Proffesionals (ey.nob). 2 I teorien kan en definisjon være vanskelig å fastsette fordi det er lite konsensus omkring begrepet. Likevel velger jeg å betegne PSFs i denne avhandlingen som virksomheter som primært består av spesialiserte fagfolk som fremmer økonomisk og kommersiell utveksling ved å bistå med rådgivning til kunder og klienter (Greenwood, Hinings & Brown, 1990: Greenwood et al, 2006). 4

8 1.2 Problemfelt Når man skal fungere i en felles kontekst hvor omgivelsene er underlagt både formelle og uformelle forhold, er det viktig å sammenfatte en enighet og kunnskap om forholdenes innhold. Tenkelig skjer det når det på forhånd er identifisert og klarert hvilke krav og forventninger som stilles av hver gjeldende part (Pinder, 1998). For Ernst & Young som arbeidsgiver vil det trolig være mest hensiktsmessig å innhente de mennesker som kan antas å passe best inn i de overordnede krav virksomheten allerede stiller til preferert arbeidskraft (jf. 1.1). På samme tid kan det oppstå uenighet ved dekking av disse krav og forventninger dersom arbeidsgiveren ikke vet hva den ønskede arbeidskraft selv stiller krav om. Ernst & Young er et kompetansehus som drives av høyt spesialiserte og kompetente arbeidstakere og har allerede en meget profesjonell, suksessfull og strategisk innhenting av kandidater. EY er også en meget anerkjent arbeidsgiver både nasjonalt og globalt, noe som gjør at den allerede er populær og attraktiv blant søkende kandidater innenfor bransjen (Universum, 2011). Imidlertid befinner arbeidskraften seg i en meget omskiftelig kontekst, noe som gjør at innhenting av kandidater kan by på ytterligere utfordringer Problemformulering I Ernst & Young Norge ansettes det hvert år omlag nye rekrutter innenfor den såkalte generasjon Y (jf. 1.4). I en omskiftelig verden ønsker Ernst & Young stadig å forsterke sitt tiltrekningspotensial ytterligere for potensielle arbeidstakere innenfor denne generasjonen. Imidlertid anses generasjonen for å være meget attraktiv for de fleste 3 Professional Service Firms (PSF) i bransjen, noe som gjør at konkurransen etter arbeidskraften er stor. Det kan derfor være nødvendig for Ernst & Young å være enda mer bevisst på hva Y-ene tiltrekkes og videre motiveres av i deres søken etter et potensielt første arbeidsforhold etter endte studier. Med grunnlag i dette lyder problemstillingen i denne avhandling som følgende: 3 For eksempel Deloitte, KPMG, PwC, Accenture, CapGemini o.l (Greenwood et al, 2006) 5

9 Hvilke spesifikke faktorer er særlig i spill når generasjon Y velger jobb og karriere hos Ernst & Young? Hvordan virker tid og kontekst inn på faktorrangeringen? På hvilken måte kan EY bruke kunnskap om dette for å øke sin attraktivitet ytterligere i forhold til denne generasjonen som vokser opp med konsekvensene av paradigmeskiftende teknologisk utvikling, hastig globalisering og stor demografisk framvekst? Å skape forståelse omkring generasjon Y og kartlegge dens kjennetegn kan bli erkjent gjennom forskning og teori. Likevel er det nødvendigvis ikke denne form for informasjon som bidrar mest til suksess i innhentingen av arbeidskraften. Selv om det kan fremlegges tendenser, trenger ikke de å stemme overens med praksis. For å besvare problemformuleringen vil jeg vil derfor søke etter å finne ut av hva Y-enes spesifikke preferanser er når de skal gjøre entré på arbeidsmarkedet etter endte studier. Jeg skal se på hvilke faktorer en jobb ideelt sett bør inneholde, og hva en arbeidsgiver bør tilby for å kunne øke sin attraktivitet ytterligere overfor Y- generasjonen. Jeg vil i tillegg undersøke om tid og kontekst kan ha en innvirkning på måten generasjonene rangerer faktorene. Imidlertid vil jeg påpeke at min undersøkelse og empiriske funn kun gjelder for et bestemt utvalg, og dermed ikke kan sies å være en uttømmende forklaring på de fenomen som jeg finner frem. Likevel vil mine funn bli diskutert i lys av de hypoteser, eller forventninger, som jeg har utledet ved hjelp av teoretiske perspektiv og subjektive fortolking. 1.3 Formål og målgruppe Hovedformålet med avhandlingen er å finne ut av hvilke spesifikke faktorer knyttet opp mot jobbinnhold, arbeidsgiver og virksomhet som Y-generasjonen mener tiltrekker og motiverer dem mest i arbeidslivet. Dette skjer med henblikk i å gi Ernst & Young mulighet for stadig å øke sin attraktivitet ytterligere i forhold til generasjonen. Avhandlingens resultater er derfor spesielt av relevans for virksomhetens rekrutteringsteam. 6

10 1.4 Begrepsavklaring og avgrensning Begreper kan noen ganger oppfattes tvetydig, og særlig da er det viktig at begrepene er riktig definert (Andersen, 2010). Begrepsavklaringene vil i dette avsnitt være kortfattet, fordi jeg senere i avhandlingen vil komme dypere inn på begrepene. Med faktorer mener jeg spesifikke elementer knyttet opp mot eksempelvis faglige, personlige, psykologiske eller sosiale forhold som tiltrekker og motiverer mennesket i arbeidslivet. Generasjon Y er et begrep som gjennom hele avhandlingen blir anvendt. Generasjon Y betegner mennesker som er født i perioden omkring årene (Shih & Allen, 2007: Shaw & Fairhurst, 2008). Y-ene antas å være den nyeste generasjonen på arbeidsmarkedet, og i kapittel 3 vil jeg komme dypere inn på generasjonsfenomenet og dets egenskaper. For å begrense min undersøkelse omhandler den utelukkende om norske økonomistudenter. Siden dette kun er en avgrensning i forhold til generasjonen kommer jeg nærmere inn på selve definisjonen i metodekapittelet (jf. 2.3). Når jeg snakker om tid og kontekst mener jeg den tidsperioden og de omgivelsene mitt utvalg fra generasjon Y eksisterte i da min undersøkelse ble gjennomført. Med paradigmeskiftende teknologisk utvikling, hastig globalisering og stor demografisk framvekst, mener jeg at det har skjedd markante endringer vårt samfunn de seneste tiår (Kvist, 2001). Jeg er også klar over at det i dette tilfellet kunne vært både relevant og mulig å innhente arbeidskraft fra utlandet. Jeg beskjeftiger meg likevel med utelukkende norsk arbeidskraft, da utenlandsk arbeidskraft krever en særskilt forståelse for kultur og kommunikasjon. Min avgrensning begrenser meg også fra å se på hvordan utvalget videre kan fastholdes. Viktigheten av fastholdelse er imidlertid tilsvarende viktig for EY, fordi nye medarbeidere kan influere virksomheten med en viss dynamikk som er nødvendig for virksomhetens utvikling (Grimsø, 2006). 1.5 Avhandlingens struktur Avhandlingen er delt opp i fem hovedkapitler. Kapittel 1 omhandler innledning, problemfelt, problemformulering, informasjon om valg av avhandlingens begreper, og avgrensning. I kapittel 7

11 2 vil jeg fremlegge refleksjoner i forhold til avhandlingens syn på vitenskapsmetode, noe som danner grunnlaget for de metodiske og teoretiske valg, samt fremgangsmåte i avhandlingens analyse. Kapittel 3 gir en gjennomgang av relevant teori om generasjon Y, motivasjonsteori og teori om den psykologiske kontrakt. Kapittel 4 fremlegger empiri, analyse og diskusjon. Her søkes det å nyansere funn og påfølgende forklaringer gjennom teoretisk analyse og drøftelse. Kapittel 5 konkluderes avhandlingens viktigste perspektiver som skjer gjennom besvarelse av problemformuleringen, i tillegg til fremlegging av ny teoretisk forståelse. Kapittel 6 avslutter avhandlingen med perspektivering og veien videre. 8

12 2.0 Metode Formålet med kapittelet er å redegjøre for den metode som brukes for å besvare avhandlingens problemformulering. Det betyr hvordan jeg utforsker, tolker og forklarer virkeligheten ut fra et vitenskapsteoretisk perspektiv. Deretter gjennomgår jeg min konkrete metode for innsamling og behandling av empiri som har blitt påvirket av mitt vitenskapsteoretiske ståsted. Samlet sett er metoden grunnlaget for min avhandling som skal besvare følgende problemformulering: Hvilke spesifikke faktorer er særlig i spill når generasjon Y velger jobb og karriere hos Ernst & Young? Hvordan virker tid og kontekst inn på faktorrangeringen? På hvilken måte kan EY bruke kunnskap om dette for å øke sin attraktivitet ytterligere i forhold til denne generasjonen som vokser opp med konsekvensene av paradigmeskiftende teknologisk utvikling, hastig globalisering og stor demografisk framvekst? 2.1 Vitenskapsteoretisk tilgang Som forsker er det viktig at jeg overveier hvilket vitenskapelig syn jeg har og hvordan produksjonen av vitenskap blir til. Dette gjør jeg for å forstå hva vitenskap er, hvordan forløpet blir til og hvordan det oppstår en kobling mellom praksis og samfunnsutviklingen (Andersen, 2010). Positivismen og realismen hevder at virkeligheten er en objektiv realitet, der eksisterer uafhængig av vores erkendelse af den (Fuglesang & Olsen, 2004:349). Naturvitenskapen er her en viktig grunnstein, hvor virkeligheten ønskes forklart (Kvale, 2009). Tilegning av kunnskap skjer dermed gjennom observasjon av virkeligheten fordi verdens eksistens bare består av det fysiske og målbare (Darmer et al., 2010). På den andre siden hevder sosialkonstruktivismen og hermeneutikken at menneskelige relasjoner fremtones gjennom fortolkning og etterprøvinger av tidligere fortolkninger for å finne frem til en forståelse (Andersen, 2010), noe som jeg mener passer godt inn når jeg som forsker skal danne en oppfattelse av et gitt problemfelt. 9

13 I denne avhandlingen tar jeg dermed for meg to forskjellige, men dog sammenhengende vitenskapsteoretiske posisjoner. Jeg forholder meg til en sosialkonstruktivistisk erkjennelsesteori, men bruker en hermeneutisk analysestrategi. Det skjer ved innsamling av empirisk data og i fortolking av denne. I de følgende avsnitt vil jeg gjøre rede for hvordan jeg mener de to vitenskapsteoretiske retningene kan komplimentere hverandre og brukes av meg som forsker Sosialkonstruktivismen i kombinasjon med hermeneutikken Hvis jeg skal tro Rendtorff (2003), forutsetter faktisk det sosialkonstruktivistiske perspektiv at det også benyttes en hermeneutisk fortolkning. Rendtorff (2003) begrunner dette med at sosialkonstruktivismen bygger på forståelser som allerede har sin eksistens i hermeneutikken (Rendtorff, 2003). Videre argumenterer Rendtorff (2003) for at hermeneutikken deler sosialkonstruktivismen gjennom en påvisning af erkendelsens historiske og sociale karakter (Rendtorff, 2003:113). Her ser også virkeligheten ut som et produkt skapt av sosiale relasjoner som er under en løpende forandring (Rendtorff, 2003). Dette mener jeg videre kan kobles opp mot Guba (1990) sitt epistemologiske 4 syn på sosialkonstruktivismen som hevder at kunnskap blir konstruert gjennom sosiale relasjoner (Guba, 1990). Den innsikt som i denne avhandling fremkommer, skapes dermed gjennom en interaksjon mellom meg og mitt gjenstandsområde. Det jeg kommer frem til gjennom min undersøkelse blir et resultat av mine tolkninger av den adferd som mitt utvalg i mine øyne synes å ha. Gjennom objektive linser er det ikke min personlige oppfatning som viser til en kunnskap, men heller vises det til en spesifikk metode. Selv om jeg i denne avhandling bruker en kvantitativ undersøkelse, er mitt fokus og avgrensningsområde på den innhentede data avgjørende for resultatet. Grunnen til at jeg inntar et subjektivt synspunkt er fordi jeg ikke kan konkludere med at virkeligheten helt og holdent er slik mine resultater viser. Hadde den vært objektiv, hadde kravet om generalisering blitt betydelig større (Johannessen et al., 2011). Hvorvidt min undersøkelse kan generaliseres kommer jeg inn på i metodedelen. Jeg syns det interessante særlig oppstår når det sosialkonstruktivistiske perspektiv setter fokus på at det er mennesket som finner frem til den virkelighet som eksisterer når mennesket erkjenner 4 Læren om vår vitens grunnlag, også betegnet som erkjennelseslære. På hvilken måte mennesket oppnår kunnskap om noe (Andersen, 2010). 10

14 den (Rasborg, 2004). Spesielt er dette spennende da jeg gjennom min empiri vil få tilgang på å undersøke om konteksten kan si noe om individenes adferd. Sosialkonstruktivismen bruker jeg dermed for å skape en innsikt i hvordan fenomener er skapt, og hvordan de kan endres over tid. Hermeneutikken trekker så dette videre når jeg subjektivt skal fortolke mitt gjenstandsfelt fordi min individuelle forståelse og forforståelsen av et fenomen vektlegges gjennom hermeneutisk filosofi (Rendtroff, 2003). Det betyr at mitt indre referansesystem intuitivt tolker avhandlingens data, hvor tolkingen igjen grunner i min teoretiske forståelsesramme. På grunn av dette blir forskningsresultatet unikt (Kruuse, 2007). Bruken av hermeneutikken i kombinasjon med det sosialkonstruktivistiske vil derfor frembringe et bilde av hvordan tiltrekkingen og motivasjonen kan bli skapt og fremkomme hos individer både totalt sett for utvalget og gjennom sosiale grupper. Å knytte meg til en positivistisk eller realistisk tankegang ville for meg lite gunstig, fordi det er vanskelig å måle mine funn med de riktige verktøy for å finne frem til en helhetlig sannhet. Jeg bruker likevel ulike verktøy som kan sette tall på og dermed måle en sannhet ut fra mine innhentede data. Imidlertid vil jeg ikke være i stand til å fastsette at mine funn er en sannhet slik en positivist eller realist ville hevdet. Dette fordi jeg ikke har en såkalt årsak-effektsammenheng av en slik grad som kan påvise en sannhet. Mine data vil heller vise et resultat av fenomener som jeg mener blir konstruert i sosiale relasjoner, som videre tolkes av meg. For en forsker som fult ut har et positivistisk eller realistisk synspunkt, vil mest sannsynlig tvile på mine fortolkninger fordi denne forsker ønsker en sannhet i form av konkretiserte målbare funn (Darmer et al., 2010). At jeg velger noen synspunkt fremfor andre vil på samme tid medføre konsekvenser. For eksempel kan andre ha en annen virkelighetsoppfatning enn meg, noe som kan medføre uenighet i tolkning av data. Jeg velger uansett denne måte å behandle mine data på, fordi det i denne avhandling kan bidra vesentlig til å danne en forståelse omkring mine funn. Avhandlingen løses også primært av meg alene som forsker, noe som gjør at effektivisering av tid kan forekomme når tolkingen skjer subjektivt. 11

15 I forhold til tiltrekkings- og motivasjonsfaktorer vil jeg likevel forutsette at det her vil dreie seg om fortolkninger i kombinasjon med undersøkelsen som problemfelt (Darmer et al., 2010). Jeg mener vi mennesker selv erkjenner hva som tiltrekker og driver oss mot et bestemt mål, og at sosiale forhold virker inn på avgjørelsen om hva som får oss til å handle slik vi gjør. På denne måten dannes en kunnskap om ulike faktorer driver oss til å ville utøve en viss adferd. I tillegg når jeg snakker om generasjon Y som begrep, anses ikke dette for å være et begrep som fremkommer av en objektiv sannhet. Snarere uttrykkes generasjonsfenomenet gjennom et sosialt skapt fenomen. Generasjonens karakter er preget av en sosial og kulturell kontekst som har blitt dannet i menneskers konstruksjon av virkeligheten (Rasborg, 2004). Som nevnt ønsker jeg å finne ut av hva det er Y-ene foretrekker av faktorer, noe jeg skal finne frem til gjennom å tolke mine respondenters livsverden. Dette gjør jeg gjennom kvantitative intervju, og skal ut fra deres svar tolke hva det er som kan regnes som viktigst for vedkommende respondenter i jobbsammenheng. En gradvis eliminering av fordommer som jeg kan ha hatt på forhånd kan finne sted, mens en bedre forståelse av individenes meningsdannelser trolig vil øke (Andersen, 2010). Resultatene av en slik prosess kan av den grunn ses på som provisoriske, fordi den egentlige verdien fremtones i fortolkningsprosessen. Spesielt gjelder dette når det er snakk om å fortolke personers identitet, siden mennesker regnes for å være i konstant utvikling og bevegelse (Andersen, 2010). Setter jeg dette opp mot en verden som konstant er i bevegelse grunnet blant annet hastig globalisering, avansert teknologisk utvikling og økende demografisk fremvekst er det for meg mest hensiktsmessig å betrakte min fortolkningsprosess som kontinuerlig (Andersen, 2010). Figur 1: Den hermeneutiske spiral Kilde: Andersen, 2010:197 12

16 Som figur 1 viser, er min forståelse med på å vurdere de betingelsene som gir en oppfatning for hvordan mitt forskingsfelt danner meninger og kunnskaper av den eksisterende kontekst (Højberg, 2004). Det kan dermed støtte opp omkring min forståelse av at mitt sosiale fenomen alltid bygger på en allerede gitt forståelse av fenomenet. 2.2 Metodologi Hovedsaklig skiller metodelæren mellom to ulike metoder: kvalitativ og kvantitativ. Kvalitativ metode anvendes ved behov for å gå tett inn på personer som tilhører målgruppen man er interessert i å undersøke. Kvantitativ metode samler store mengder data, hvor informasjonen innhentes fra mange personer eller informasjon om mange enheter (Kvale, 2009) Valg av metode Fordelen med å bruke kvantitativ metode er at jeg kan oppnå en presisjon gjennom det metodiske opplegg. Spørsmålene som på forhånd har blitt formulert i spørreskjemaet er formet slik at de søker en eksakt kartlegging av de forhold som undersøkes. Ulempen er at spørsmålene gir lite mulighet til å gå i dybden av de som besvarer undersøkelsen slik kvalitative intervju gir. Kvalitativ metode gir også en dypere forståelse av intervjupersonens livsverden. Når den kvantitative metoden søker en oversikt over generelle forhold, søker den kvalitative en mer dybde av noe. Mine kvantitative resultater vil vise til noe generelt og gjennomsnittlig som gjennom et representativt utvalg skal beskrives. Kvalitative resultater kunne søkt frem spesielle forhold som kunne gjenkjennes ved de personer og forhold som undersøkes (Grønmo, 1982). Som regel er det problemformuleringen som avgjør valget av metode. Imidlertid er det også mulig å bruke en kombinasjon av begge tilnærmingene i problemløsingen. I følge Grønmo (1982) kan en kombinasjon, eller metodetriangulering, styrke forskningen da mange svakheter ved den ene metoden kan oppveies ved bruk av den andre (Grønmo, 1982). Siden avhandlingens problemformulering kan sies å ha flere deler, var det meste hensiktsmessig for meg å benytte en slik triangulering (Grønmo, 1982). Jeg ønsket som nevnt å se på hvilke spesifikke faktorer knyttet opp mot valg av jobb og karriere som var viktigst for generasjon Y. Påfølgende ville jeg finne ut om tid og den sosiale kontekst kunne ha en betydning for viktighetsrangeringen av 13

17 faktorene. For så endelig å finne ut av måten Ernst & Young kunne bruke kunnskap om dette for å øke sin attraktivitet ytterligere i forhold til den omtalte generasjonen. Jeg startet med å foreta en litteraturstudie om emnet og gjennomførte så en kvalitativ pilotundersøkelse med ti respondenter innen for mitt utvalg (jf. 2.3). Resultatene kunne bidra til utforming av den kvantitative hovedundersøkelsen. Bruk av metodetriangulering bidro dermed til å støtte opp om den hermeneutiske spiral, siden rekkefølgen stemte overens med spiralens prosess. Ved den innledende forstudien og kvalitative pilotundersøkelsen hentet jeg inn kunnskaper som kunne gi forståelse og avdekke eventuelle fordommer. Dette kunne jeg videre bruke i spørreskjemaundersøkelsen som igjen ville gi meg ny forståelse (Andersen, 2010) Formål med undersøkelsen Formålet var å finne ut av hvilke spesifikke faktorer som spesielt prefereres av generasjon Y når de skal velge jobb og karriere hos Ernst & Young. Ved undersøkelse av et utvalg av norske studenter som kunne regnes som potensiell arbeidskraft for virksomheten ville jeg finne ut av dette. Det var også hensiktsmessig å dele mitt utvalg inn i grupper, for å sjekke om det kunne påvises forskjell i adferd mellom gruppene. Meningen var å øke arbeidsgivers attraktivitet ytterligere overfor en komplisert generasjon Y. Valget av forskningsdesign ble dermed en avveining mellom det som ideelt sett var ønskelig, og det som var praktisk gjennomførbart (Johannessen et al., 2011). Jeg hadde noe kjennskap til problemfeltet på forhånd, men likevel for lite vitenskapelig fundament å stå på for å kunne utarbeide en kvantitativ undersøkelse som kunne gi meg et fornuftig resultat. Jeg brukte derfor tidlig i arbeidet med utredningen et eksplorativt design for sette meg inn i temaet. Den kvalitative pilotstudien bidro blant annet til at jeg fikk en dypere dialog med representanter fra mitt utvalg, noe som gjorde det mulig å utarbeide et strukturert skjema med spesifikke arbeidsrelaterte faktorer. I kombinasjon med litteraturstudien om emnet, fikk jeg grunnlag nok til å utarbeide en kvantitativ survey 5. Dette på en deskriptiv (beskrivende) måte, fordi jeg nå hadde mye bedre forståelse omkring fenomenet jeg skulle studere. Jeg benyttet meg altså av flere design for å besvare problemformuleringen, såkalt designtriangulering 5 Engelsk ord for undersøkelse (ordbok.com) 14

18 (Johannessen et al., 2011). Dersom jeg i avhandlingen hadde antatt at det eksisterte en helhetlig årsak virkningsforhold som kunne forklare den gitte problemstillingen kunne jeg benyttet meg av et kausalt design (Jacobsen, 2005). Dette var ikke tilfelle siden jeg i hovedsak forholder meg til et fortolkningsperspektiv. 2.3 Populasjon og utvalg Jeg valgte å undersøke et utvalg 6 av norske økonomistudenter fordi det trolig var dette utvalg av generasjon Y som var mest potensielle fremtidige arbeidstakere for Ernst & Young. Det ville vært for ressurskrevende og omfattende å undersøke en hel populasjon 7 med alle norske økonomistudenter i Norge. Det ville også vært umulig å undersøke alle norske økonomistudenter ved skolene Copenhagen Business School (CBS), Norges Handelshøyskole (NHH) og Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH). Grunnen til at jeg valgte NHH og TØH, var fordi disse to anses for å være blant skoler i Norge med flest økonomistudenter (SSB tabell:ssb.no). Jeg valgte norske studenter ved CBS fordi skolen regnes som attraktiv for norske studenter, i tillegg er den anerkjent i det norske næringsliv (Dagens Næringsliv, papirutgave, 2. Mai, 2011, s ). Det var også studenter fra andre skoler i Norge som tilbyr høyere utdanning innenfor økonomi og administrative fag som besvarte min undersøkelse. Her kan blant annet Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) nevnes. Disse ble kategorisert kategorien Annet. Mitt utvalg regnes som tilfeldig og relativt stort da jeg brukte mitt sosiale nettverk og jungeltelegrafen til å innhente respondenter. Mange av de spurte ble derfor valgt på grunn av tilgjengelighet. Slik sparte jeg tid fordi jeg slapp arbeidet med å lete opp informanter gjennom nettverk jeg ikke kjente til. Dette kan imidlertid ha begrenset antall respondenter fordi ikke alle fikk forespørsel om å besvare undersøkelsen. Det var enklest å få kontakt med studenter som studerte ved min egen skole, CBS, da det var naturlig at mitt sosiale nettverk der var størst. I følge Hellevik (2002) antas dette for å være en skjønnsmessig utvelgelse som baseres på at studentene ble valgt ut som en følge av representativitet, kjennskap og tilgjengelighet - ikke tilfeldighet (Hellevik, 2002). 6 Utvalg kan regnes for å være den delen av dette universet som forskeren ønsker å gjennomføre undersøkelsen på (Johannessen et al., 2011). 7 Populasjon kan beskrives som det teoretiske univers, eller alle enhetene som forskeren ønsker å bruke undersøkelsen på (Ibid). 15

19 Likevel vil jeg mene det eksisterte en viss grad av tilfeldighet, fordi det også ble innhentet studenter utenfor mitt personlige sosiale nettverk slik det beskrives i avsnitt under. 2.4 Datainnsamling Ved datainnsamling kan man skille mellom primærdata og sekundærdata. Primærdata er informasjon jeg som forsker selv samler inn og setter sammen til et ferdig produkt. Sekundærdata er data som allerede anses for å være tilgjengelig gjennom ulike kilder, og som er samlet inn til et annet formål (Gripsrud et al., 2004). I denne avhandlingen brukte jeg begge typer data for å kunne besvare problemformuleringen Primærdata Analysedelen i avhandlingen baseres på en nettbasert undersøkelse og regnes som mine primærdata. Undersøkelsen var selvadministrert (Andersen, 2010) og var tilgjengelig på det sosiale nettsamfunnet Facebook 8. Datainnsamlingen ble praktisert ved at jeg lagde en så kalt gruppe på Facebook som inneholdt informasjon om undersøkelsen og link til spørreskjemaet. Jeg brukte Facebook som publiseringskanal fordi mitt nettverk i forhold til min målgruppe der var stor. Inviteringen av respondenter skjedde puljevis slik at jeg kunne opprettholde en viss aktivitetskontroll. Med en viss kontroll, kunne jeg avvikle at presset på serveren ble for stort og derav miste for mange svar. Facebookgruppen ga meg mulighet til å kontakte medlemmene via et chat-system. Det kan ha påvirket min svarprosent i positiv retning fordi jeg kunne oppnå direkte kontakt med de påloggede i gruppen. På denne måten kunne jeg påminne om besvarelse, i tillegg kunne jeg så ofte jeg ville poste påminnelser på gruppens wall (Vedlegg 1) til alle døgnets tider. Jeg har tro på at en tett oppfølging i slike omfattende undersøkelser kan være givende for det endelige resultatet. På den andre siden kunne det også føre til irritasjon blant respondentene, fordi de kunne oppfatte påminnelser som plagsomme. Det var viktig at jeg fant en gyllen middelvei for hvor ofte jeg skulle sende ut påminnelser. Hadde utsendelsen skjedd via mail kunne jeg enklere registrert hvem som hadde respondert, eller 8 Facebook er et nettsamfunn, opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA. Siden har det spredt seg til andre bruksområder, inkludert venner, skoler og geografiske områder. Det er et sosialt nettverk, der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Selv om det var registrert norske brukere før, var det først 26. september 2006 at nettverket ble åpnet for alle med en gyldig e-postadresse (wikipedia.org). 16

20 ikke. Jeg kunne da unngått å plage de som allerede hadde svart. På den andre siden var det enkelt for de som hadde besvart min undersøkelse å forlate facebookgruppen. Det kunne medføre en naturlig avverging av for mye informasjon for mottakerne. Jeg hadde bevisst gjort gruppen hemmelig slik at det ville bli vanskeligere for andre som ikke falt inn under mitt utvalg å delta. Jeg gjorde det også for å unngå sabotasje fra eventuelle useriøse hold. På denne måten vil jeg hevde at graden av kontroll fra min side igjen ble forsterket. På den andre siden hadde også medlemmer av gruppen mulighet til å invitere andre. Det kan ha vært grunnen til at studenter fra andre skoler besvarte undersøkelsen. Likevel var jeg forberedt på dette innen publisering, og ba derfor respondentene bekrefte hvilken skole de tilhørte. Jeg kunne enkelt trekke ut de som hadde besvart alternativet Annet, og fikk dermed en bedre oversikt over hvem som ikke hørte til ved de tre nevnte skolene. Likevel vil jeg regne alle respondenter som gyldige. Det begrunnes med at jeg hele tiden kontrollerte gruppens medlemmer, og sjekket at alle var norske økonomistudenter, som jo i hovedsak var de jeg studerte. Skoleavgrensningene var bare en limitering fra min side på grunn av begrenset tids- og ressurstilgang. Jeg mener derfor at alle de som svarte på min undersøkelse, til tross for at de befant seg i annet -gruppen, var verdige til å avgi et gyldig svar som kunne brukes. Alt i alt var alle respondenter norske økonomistudenter Publikasjon av undersøkelsen Publisering skjedde klokken 13.00, 2. mai Klokken samme kveld hadde over 40 stykker besvart min undersøkelse. Det var meget interessant å observere hvor fort jeg har nådd ut til mitt utvalg. For eksempel bestod gruppen av hele 91 deltakere etter bare 3 timer. Etter 24 timer hadde jeg 70 besvarelser, noe som overskride mitt totale mål med 10 svar. Da jeg så at aktiviteten var så stor, endret jeg målet til 100 besvarelser. Det klarte jeg. I alt var det 132 økonomistudenter som ble invitert til å besvare min undersøkelse. Jeg stoppet undersøkelsen etter 7 døgn da jeg kunne observere at aktiviteten var sterkt redusert de 3 siste døgn. Med tilfredsstillende svarprosent på nesten 80 mener jeg dette var et korrekt tidspunkt å avslutte innhentingen av besvarelser på. I tillegg stoppet jeg undersøkelsen på det tidspunkt for å unngå for mange besvarelser sidersproblemet, slik Kvale (2009) betegner det, kan oppstå dersom datainnsamlingen er så stor at det blir vanskelig å bruke materialet på en tilfredsstillende 17

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Motivasjon. En oppgave om studenters motivasjon til å engasjere seg i frivillig arbeid. - Juni

Motivasjon. En oppgave om studenters motivasjon til å engasjere seg i frivillig arbeid. - Juni Motivasjon En oppgave om studenters motivasjon til å engasjere seg i frivillig arbeid - Juni 2015 - Innhold Innledning 2 Teori 4 Behovsteorier 4 Jobbkarakteristika-modeller 6 Metode 7 Kvalitativ tilnærming

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul 3. Innsamling av kvantitative data MEVIT2800 1. februar 2011 Tanja Storsul I dag Innsamling av kvantitative data Spørreskjema Innholdsanalyse Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Forskningsopplegg og metodekombinasjon

Forskningsopplegg og metodekombinasjon Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN Dag Ingvar Jacobsen (2015): Hvordan gjennomføre undersøkelser? Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg Forskningsopplegg

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Agenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013.

Agenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge Agenda Generelt om HR 15.15-16.30 Hva er HR/HRM? - Endring av HR-funksjonen - Forskjellige HRroller/kompetanser

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på evalueringsforskning ved hjelp av meta-analyse

Vurdering av kvaliteten på evalueringsforskning ved hjelp av meta-analyse Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på evalueringsforskning ved hjelp av meta-analyse TØI rapport 430/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 187 sider Temaet for denne avhandlingen er hvordan man kan vurdere

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/30643 1 Bakgrunn

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Professor, Dr. Thomas Hoff

Professor, Dr. Thomas Hoff Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer

Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer Forelesning 18/9 2014 Viktige momenter fra sist Enheter, verdier og variabler Ulike typer variabler: Mikro, meso og makro Kontinuerlige, diskrete og dikotome

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer MEVIT2800 Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer Plan for dagen Problemstillinger revisited Enheter Informasjon om enhetene Utvelging av informasjon Variabler/dimensjoner og verdier/kategorier Målenivåer Kilde-

Detaljer

Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell

Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale. m/lederveiledning. EBS coaching modell Skjematikk for gjennomføring av Individuell «Tett på» samtale m/lederveiledning EBS coaching modell Rasmussen, Partner Euro Business School PRINSIPPER I EBS COACHINGMODELL Observasjon I forhold til mål

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 HØGSKOLEN I GJØVIK Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Motivasjon MARI HELEN TEIGHAGEN, STUDENTNUMMER 100400, HANNE SAGSTUEN, STUDENTNUMMER 100403 VERA ADOLFSEN, STUDENTNUMMER 101051 DATO: 27.01.14 Innhold

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer