SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 242 U01 Arkivsaksnr.: 13/268 SØKNADER TIL UTVIKLINGSFONDET Rådmannens forslag til vedtak: Søknadene innvilges/avslås i tråd med «Rådmennenes anbefaling», i vurdering til hver enkelt søknad i følgende saksutredning. Saken avgjøres av: Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Vedlegg: 1. Søknad fra Prestegårdskogen skogsveiforening 2. Søknad fra Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi 3. Søknad fra Numedal Stasjons bryggeri 4. Søknad fra Stiftelsen Kunstnerhjemmene i Sigdal Saksutredning Konklusjon: Styret for Utviklingsfondet har innen annonsert søknadsfristen våren 2015 mottatt fire søknader om støtte til midler fra Utviklingsfondet. De fire søkerne er: Prestegården skogsveiforening etablering av automatisk vegbom med betalingsløsning for Øytjennvegen i Rollag. Omsøkt beløp kr ,-. Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi historiebok «Til skogs i Rollag». Det søkes om støtte til boka og foredrag/undervisning. Omsøkt beløp kr ,-. Numedal Stasjonsbryggeri kompetanseutvikling og investering.. Omsøkt beløp kr ,-. Stiftelsen kunstnerhjemmene i Sigdal utvikling av Lauvlia, kunstnerhjemmet til Th. Kittilsen i Sigdal. Omsøkt beløp kr ,-. Styret har mottatt søknader for samlet kr ,-.

2 En vurdering av innestående midler, avkastning pr medio 2014 og fondets gjeldende retningslinjer knyttet til forvaltning av avkastning og forventede årlig beløp, gjør at vurdering så langt har vært disponible midler for årlige tilskudd ligger i størrelsesorden 1,2 millioner kroner. Utviklingsfondet har to søknadsrunder i året, vår og høst. Det har som tidligere nevnt kommet inn søknad om midler på kr ,- ved søknadsfristen vår Såfremt innkommende søknader våren 2014 imøtekommes, vil man overstige årlige disponible midler på 1,2 millioner. Saksdokumentene til møte sendes rådmennene i Rollag og Nore og Uvdal, samtidig med utsendelse til Utviklingsfondets medlemmer. Hvis det er innspill fra rådmennene i de to kommunene, til søknadene og herværende vurdering av disse, så bes det om at disse tas med representative styremedlemmer innen møte slik at dette kommer med i behandlingen. Bakgrunn: Fra utviklingsfondets retningslinjer for bruk av fondet, punkt 5, står det: «Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i eller mellom de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlig driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene.» Av retningslinjene over kan man utlede tre konkrete spørsmålstillinger som er nyttige å reise ved behandling av de enkelte søknader: Kan tiltaket defineres som fellestiltak eller bedriftsrettede tiltak? Kan tiltaket defineres som næringsutvikling? Bidrar tiltaket til sysselsettingsmuligheter/varige arbeidsplasser? Slik styret tidligere har praktisert forvaltningen av dette næringsfondet har man sagt at hvis søknaden oppfyller ett eller flere av disse konkrete spørsmålstillingene så kan man vurderes for positiv innstilling i behandling av tilskudd og størrelse på dette. Departementets føringer for fondet understreker at det er midler til næringsutvikling «i hele kommunen», men gjeldene retningslinjer sier at «næringsutvikling i tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres», hvis man av hensyn til omsøkt beløp, antall søknader og disponibel ramme gjør slik prioritering. I det følgende er det til en hver av de fire mottatte søknadene beskrevet bakgrunnsinformasjon og litt nærmere detaljer til søknaden, samt gitt en kortfattet vurdering med utgangspunkt i kriteriene over. Bakgrunn Prestegårdens skogseierforening

3 Det søkes om tilskudd til etablering av automatisk veibom med betalingsløsning for Øytjennvegen i Rollag. Denne veien er en av fire veier som er åpen for fri ferdsel inn i Trillemarka- Rollagsfjell. Utstrakt bruk av veien, innbrudd i bomkassa og bortfall av tømmeravgift samt at betaling i bomkasse ikke gir de inntekter som burde vært etter bruken av veien ønsker man automatisk veibom. Vegen eies av Prestegårdsskogen skogsveiforening. Foreningen består av sju grunneiere i Rollag, deriblant Opplysningsvesenets fond og Rollag kommune. Søker ønsker at veien fortsatt skal kunne være åpen for fri ferdsel, og at alle skal ha tilgang til Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat. På den bakgrunn ønsker forvalter av området og kommunen å gjøre området og veien bedre kjent gjennom markedsføring. Det er gjort avtale med Statens Vegvesen om tilkomstskilt. Veien er av stor betydning for næringsdrivende i området, og flere av brukerne har kommet med innspill: Søre Traaen v/olav Traaen benytter veien som adkomstvei sommer og vinter til gårdens seter, Minneskleiva. Neste generasjon ønsker å utvikle «det grønne reiselivet» som gården har drevet de siste 25 åra. Veien er derfor viktig for fremtidig drift av denne næringsvirksomheten. Veggli vertshus v/paul Halvorsen og Holman Camping v/per T. Hellumsbråten ønsker og kunne fortsette å bruke Trillemarka som en del av tilbudet i markedsføring i reiselivssammenheng. Matopplevelser i Numedal v/liv Berven er i en fase med avklaring av muligheten til å utvikle Bjønnhølet seter i Rollagsfjell, og samarbeid mellom Rollag skole og Bjønnhølet. Setra ligger under Rollag Prestegård som eies av Opplysningsvesenets fond. Søker har vært i kontakt med OVF og de er positive til planene om at søker kan drive seterdrift og tilby kulturopplevelser. Fra Rollagssiden kan Bjønnhølet være inngangsport til Trillemarka- Rollagsfjell fra Rollagssida, og dette er tatt opp med Rollag kommune vil bli utdypet i en forstudie. For at dette prosjektet skal kunne gjennomføres, er man avhengig av at veien og veistandarden opprettholdes. Idrettskolen Numedal folkehøgskole bruker Trillemarkaområdet i sin undervisning og er viktig i pedagogisk sammenheng. Rollag kommune har til søker uttalt at veien er mye brukt av befolkningen, Veggli skole og har ved flere anledninger vært i bruk i «Middelalder uka». Opplysningsvesenets fond har investert ca. kr i utleiehytta Brattensborg. Det er viktig at veien holdes åpen, slik at utleia av hytta kan fortsette. Det er som tidligere nevnt fire veier inn i området. Søker har vært i kontakt med disse, og man er åpne for samarbeid om veiene i framtida. Allikevel må opprettholdelse og nytten av hver vei vurderes. Veiens økonomi har i 2012 og 2013 vær negativ, minus kr ,- og minus kr ,-, og i 2014 hadde ikke veiforeningen mulighet for å koste brøyting og kommunen dekte kostandene til dette.

4 Sommervedlikehold ble gjort på dugnad og direkte utgifter ble dekket av OVF og Rollag kommune. Driftsresultatet i 2014 ble kr Søker ønsker å investere i en automatisk vegbom, slik at inntektene til veien vil stå i forhold til bruken. Det er ønskelig med automatisk veibom med betalingsløsning via mobiltelefon, og har innhentet tilbud på dette. Total investeringskostnad kr ,-. Det søkes om kr ,-. Vurdering: Veien er viktig for mange som driver næringsvirksomhet i området. Videre så har veien stor betydning for å kunne benytte Trillemarka til friluftsliv. Søknaden innvilges med kr ,-. Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi Bakgrunn Rollag og Veggli Skogeierforening ønsker å gi ut en historiebok om Rollags skoger, en variert og innholdsrik bok. Boka heter «Til skogs i Rollag». Skogeierforeningen har engasjert Even Tråen, Narve Lid og Ingvar Moi til å skrive boka. Boka skal belyse skogen i Rollag i fortid, nåtid og framtid. Man tenker seg at målgruppa er alle som bor i Numedal, Sigdal og Kongsberg. Dette er et av de største skogbruksområder i landet, og utviklingen i dette området har en sammenheng med bruken av skogen. Dette ønsker søker at skal formidles i boken. Man vil ta for seg skogens historie og videre så er det ønske om å formidle viktigheten i å fortsette å bruke skogen, både som miljø til å trives i og et miljø til næring. Man ser at boka kan brukes i skolesammenheng, og man ønsker og kunne holde foredrag med bilder, film og musikk for elevene i området. Det vil være en tråd i foredragene/undervisningen om kunnskap og utvikling av skogen og viktigheten av denne. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr ,-. Det søkes støtte på kr ,- til boka og kr ,- til foredrag/undervisning. Det søkes om totalt kr ,-. Vurdering Prosjektet er viktig for å kunne bevare historien og videreføre denne. Det er interessant at søker ønsker og holde foredrag og også undervisning. Ifølge søknaden skal boka trykkes i 1000 eksemplarer og det er finansieringsplan satt opp salg av bøker kr ,-. Utsalgsprisen på kr. 100,- er rimelig, og vi mener denne kan settes høyere. Dette vil kunne bidra til å finansiere foredrag og undervisning med innkomne salgsmidler. Søknaden innvilges med kr ,-. Numedal Stasjons bryggeri

5 Bakgrunn Bedriften har stor økning i etterspørsel av sine produkter, og det er behov for utvidelse av virksomheten. Det er behov for utvidelse av lokalet og anskaffelse av utstyr, og det er behov for økt omsetning og utvidelse av virksomheten med ett årsverk. Søker ønsker å investere i utstyr og kompetanse for å være kunne sikre en lønnsom drift i framtida. Søker kan i dag ikke imøtekomme etterspørselen etter sine produkter, og ønsker og utvide og utvikle produksjonen. I sin prosjektbeskrivelse skriver søker at med kompetanseheving av dagens bemanning, vil det føre til en mer effektiv og nøyaktig produksjon og en kontinuerlig prosess for økt inntjening. De ansatte skal tas med i prosessen, og på den måten vil de best kunne utføre oppgavene i bedriften og samtidig være delaktig i måten å utføre oppgavene på. Det engasjert en prosjektleder, og styringsgruppa er styret i Numedal Stasjons bryggeri AS. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr ,-. Det søkes om kr ,-. Vurdering Det er gledelig at bedriften har økt etterspørsel og behov for flere ansatte. Bedriften har nå vært aktiv vel ett år, og man ser at markedet er tilstede. Søkers totalprosjekt er på 1,7 millioner. 1,3 millioner er investering i utstyr og kr ,- kompetansehevende tiltak. I følge retningslinjene punkt fem kan det gis støtte til kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Søknaden vurderes slik at det er viktig med kompetanseheving og utvidelse med ett årsverk. Søknaden innvilges med kr ,-. Stiftelsen Kunstnerhjemmene i Sigdal Bakgrunn Lauvlia, kunstnerhjemmet til Th. Kittilsen i Sigdal, ønskes utviklet og det skal opparbeides nytt parkeringsanlegg og Besøkssenter. Dette for at stedet skal øke sin attraktivitet som besøkssted, og at besøkende skal kunne komme innendørs og også få en annen standard på serveringen. Fase en er å lage adkomst øst for eiendommen, på grunnen til Knut Harald Grøterud. Dette for å bedre trafikksikkerheten for de som ferdes i og rundt området. Det vil også føre til bedre synliggjøring og at området blir definert som museumsområdet. Videre så ønsker man i denne fasen, da maskiner allerede er i området, å gjøre grunnarbeidet for et infiltrasjonsanlegg til et Besøkssenter. Dagens toalett, har liten kapasitet og benyttes av museets besøkende og andre turister i området. Dette er første fase i utviklingen av Lauvlia, og det er dette det søkes om midler til. Fase to er å få reist Besøkssenter for å gi større tilbud av aktiviteter gjennom hele året, samt bedre servicefasilitetene for besøkende og ansatte ved museet og turister i området. Gjennom disse prosjektene ønsker man en kobling og synliggjøring til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

6 Gjennomføring av fase en parkeringsplass er en forutsetning for gjennomføring av fase to Besøkssenter. Prosjektet har en estimert total kostnad på kr ,- Det søkes om kr ,-, eventuelt fordelt over to år med kr pr. år. Vurdering Lauvlia er ett av flere kunstnerhjem i regionen som er viktige for turistnæringen. En utvidelse av parkeringsmuligheter og et Besøkssenter vil være med på å kunne videreutvikle stedet, og økt besøk vil også sikre økt behov for arbeidskraft ved museet i større deler av året. Det kan således hevdes at søknaden og prosjektet imøtekommer i alle fall to av de innledningsvis tre nevnte kriterer for å kunne innvilges midler fra utviklingsfondet. Søknaden innvilges med kroner ,- i 2015 og ,- i 2016.