Generelle regler ved radiologisk arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generelle regler ved radiologisk arbeid"

Transkript

1 Generelle regler ved radiologisk arbeid UNIVERSITETET I BERGEN - VERNETJENESTEN

2 I N N H O L D Forord Innledninq Oversikt over norsk strålevernslovgivning Kort beskrivelse av en del radiologiske begreper Maksimalt tillatte stråledoser Radiologisk toksisitet Strålingens biologiske virkninger Skjerming av stråling Instrumenter for registrering av ioniserende stråling Generelle regler for bruk av radioaktive stoffer og andre strålekilder Disponering av radioaktivt avfall ved Universitetet i Bergen Referanser side " Vedlegg: Tabell I. Klassifikasjon av radioaktive nuklider etter deres relative radiotoksisitet pr. enhet aktivitet. Tabell II. Klassifikasjon av laboratorier for arbeid med radioaktive substanser. Tabell III. Maksimalt tillatte opptak i kroppen av en del vanlig brukte radioaktive isotoper. Verdiene gjelder for fast yrkesbestrålt personell (ICRP 1959).

3

4 FORORD Hensikten med denne rettledning err å gi en elementær innføring i de hensyn som må tas og de regler og bestemmelser som gjelder ved alt radiologisk arbeid. Verne- og miljøtjenesten har tatt sikte på å gi noe av den generelle informasjon de ansatte har krav på omfattende: - strålelovgivning - sikkerhetsregler - strålingens art - konsekvenser av utilsiktet stråling - forebygging av uhell - forholdsregler ved uhell. Man vil ikke finne fasitsvar på de mange problemer som vil kunne melde seg ved arbeid med ioniserende stråling. Vi håper den vil være til hjelp og at den kan øke förståelsen for de absolutte krav som til enhver tid må stilles ved strålingsarbeid. Vi vil rette en takk til Statens institutt for strålehygiene for råd og veiledning ved utarbeidelsen. Ve me le de r 3

5 I N N L E D N I N G ALMEN ORIENTERING Med radiologisk arbeid menes arbeid med stoffer eller apparater som avgir ioniserende stråling. Eksposisjon fra denne stråling kan innebare helsefare. Før en setter i gang et arbeid som kan medføre helsefare, må en foreta en vurdering av hvilke farer dette arbeidet kan medføre og hvilke tiltak en bør treffe for å sikre seg mot disse farer. Det har lenge vært kjent at ioniserende stråling kan føre til alvorlige skader og sykdommer som kan. oppstå relativt raskt etter bestråling eller etter mange år. Ved arbeid med ulike typer av strålekilder kan man aldri helt unngå bestråling, og av praktiske grunner er man derfor blitt enige om å sette visse grenser for doser som ikke bør overskrides. Disse grenser er satt så lavt at den risiko dosene medfører kan aksepteres. Innenfor Universitetet kan bruken av radioaktive kilder deles i 2 grupper: 1. arbeid med kapslede kilder (apparater) 2. arbeid med åpne radioaktive kilder. Felles for disse to bruksområder er faren for ytre bestråling. Ved åpne kilder har en i tillegg fare for indre bestråling. Dvs. bestråling fra radioaktive stoffer som befinner seg i kroppen. En slik overføring av radioaktive stoffer til kroppen kan skje etter uønsket spredning til benkeoverflater, utstyr, laboratorieluft osv.

6 OVERSIKT OVER NORSK STRÄLEVERNSLOVGIVNING I det følgende gis en oversikt over vår strålevernslovgivning med tilhørende forskrifter: 1. Lov av 18. juni om bruk av røntgenstråler og radium m.v. Dette er en kort og meget konsentrert rammelov. Den representerer det legale grunnlag for vårt offentlige strålevern. Under loven förutsettes det utferdiget visse forskrifter. Det er viktig å merke seg at departement eller tilsynsmyndighet kan forby bruk av anlegg og kilder for de stråletyper loven omfatter dersom forskrifter eller pålegg ikke etterkommes. 2. Forskrifter om tilsyn med røntgenanlegg og radium m.v. Utferdiget ved kgl. resolusjon 22. oktober Statens institutt for strålehygiene bemyndiges til å være tilsynsmyndighet hva angår den rent strålevernsrnessige og dosimetriske kontroll. Spørsmål om arbeidstid, arbeidsvilkår og legetilsyn faller under Arbeidstilsynet. Forskriftene bestemmer at tilsynet ikke bare omfatter det medisinske og veterinærmedisinske felt, men også industri og forskning. Tilsynet omfatter røntgenapparatur, radium og radioaktive stoffer rent generelt. Regler for anmeldelse av anlegg og kilder for ioniserende stråling, regler for ansvarsforhold finnes i forskriftene. 3. Kronprinsregentens resolusjon av 21. november 1947 med forskrifter om særlige tiltak til vern av arbeidere som har arbeid med røntgen- eller radiumstråler. ' '...' 5 ;-

7 Disse forskrifter er utarbeidet med hjemmel i Lov om arbeidervern. Forskriftene gir regler for legeundersøkelse av personer som skal begynne i arbeid med stråling eller som er i slikt arbeid. Tilstander som kan kontraindikere arbeid med stråling skal vurderes av lege, som kan tilrå at vedkommende fjernes fra slikt arbeid. En slik tilstand kan f.eks. være graviditet. Forskriftene behandler videre regler for arbeidstid og ferie. Forskrifter for Statens fysiske kontrollaboratorium fastsatt ved kgl. resolusjon av 25. september Dette er identisk med Statens institutt for strålehygiene. Forskriftene er i stor utstrekning instruks for instituttets arbeid. Arbeidet ved instituttet skal ikke bare omfatte vurdering av planer for anlegg med strålekilder, inspeksjon av disse, kontroll av apparatur, dosimetri osv., men også den undervisningsmessige del av strålehygienen. ILO-konvensjonen. International Labour Organization - ILO, har vedtatt en konvensjon om vern for arbeidere mot strålefare. Norge har tiltrådt denne konvensjon, som ble ratifisert av Stortinget i Den er således å betrakte som norsk lov. Konvensjonen angir generelle og grunnleggende prinsipper for strålevern, og er stort sett i samsvar med den lov og de forskrifter vi har. Detaljerte bestemmelser. Med hjemmel i de ovennevnte lover og forskrifter har Statens institutt for strålehygiene gitt mer detaljerte midlertidige bestemmelser vedr. strå-

8 levern i medisin, forskning og industri. Disse må grunnet utvikling av arbeidsområder og apparatur være fleksible og forandres og suppleres fra tid til annen.

9 KORT BESKRIVELSE AV EN DEL RADIOLOGISKE BEGREPER Strålingstyper: Alfa (g)-partikler er tunge partikler (heliumkjerner) som har rekkevidde noen få cm i luft og stoppes av 2 tynt papir, 3-8 mg/cm. De ioniserer kraftig. Beta O)-partikler er elektroner som har rekkevidde noen meter i luft og noen mm i vann, papir osv., opptil mg/cm 2. Gamma(7)-stråler er elektromagnetisk stråling med stor gjennomtrengningsevne og svekkes lite ved gjennomgang i stoff. Røntgenstråler er elektromagnetisk stråling. Mens gammakildene sender ut sin stråling kontinuerlig, sendes røntgenstrålingen bare ut når apparatets høyspenning er på. Nøytronstråling er frie nøytroner som sendes ut fra atomkjernen. Nøytronstrålingen inndeles etter den bevegelsesenergi de har, man skiller mellom hurtige-, resonans- og termiske nøytroner. Aktivitet. Med aktivitet mener man antallet desintegrasjoner (spaltninger) pr. sekund hos en gitt mengde av et radioaktivt emne. For å kunne angi et radioaktivt emnes aktivitet innførtes på et tidlig stadium måleenheten Curie. Dette er et mål for mengde radioaktivt stoff når vi tenker på strålingen som sendes ut fra det. I 1 Curie (Ci) av et stoff skjer det 37 milliarder (3,7*10 ) desintegrasjoner pr. sekund. Ofte anvendes følgende mindre enheter: 8

10 1-3 1 millicurie = 10Q0 Ci (10 Ci), skrives mci. 1 mikrocurie = 1000mCi (10~ Ci), skrives nci nanocurie = - 1QQ ^.Ci (10 Ci), skrives nci pikocurie = QnCi (10 Ci), skrives pci. Eksposisjon. Eksposisjonen er en størrelse som angir den mengde av røntgen- eller gammastråling som kreves for å gi et visst antall ionisasjoner i luft. Eksposisjonen males i enheten røntgen (R). 1 R = 2,58 10~ 4 Coulomb/kg (luft) 1 Coulomb = 1 ampere-sekund (elektrisk ladning) 1 millirøntgen = 100QR, skrives mr. Absorbert strålingsdose. Absorbert dose angir den energi som blir absorbert pr. masseenhet i et stoff (organismen). Måleenhet: rad (radiation absorbed dose). _2 1 rad = 10 joule/kg. Ettersom 1 joule er det samme som 1 wattsekund, er 0,01 joule den samme energi som en 40 watts glødelampe utvikler i 1/4000 sekund. En strålingsdose på 500 rad vil ikke heve kroppstemperaturen mer enn ca. en tusendedels grad. En slik strålingsdose er imidlertid dødelig om den gis til hele kroppen. Doseekvivalent. Den biologiske virkning er avhengig av stråletype og 9

11 bestrålingsbetingelser. For å kunne sammenligne den biologiske virkningen av ulike typer stråling (alfa-, beta-, gamma- og røntgenstråler), blir hver type stråling tilordnet en faktor som er tilnærmet proposjonal med den biologi-ke virkning strålingen har. Relativ biologisk effektivitet - RBE - nå kalt Q - kvalitetsfaktor - er en størrelse som multiplisert med den absorberte dose i rad gir den ekvivalente dose. Måleenhet: rem, som er en forkortelse for Roentgen Equivalent Man. 1 rem = 1 rad*q De kvalitetsfaktorer (Q) som anvendes for ulike strålingstyper er i praktisk strålevern: Røntgen-, gamma- og betastråling: 1,0 Termiske nøytroner: 2,5 Hurtige nøytroner, protoner og alfapartikler: 10,0 Tunge kjerner: 20,0 Til bruk innen strålevern kan doser uttrykt i rem adderes uten hensyntagen til stråletyper. Et enkelt eksempel vil belyse dette: Et vev bestråles med alfa-, beta- og lav energetiske røntgenstråler. Det gis en dose på 100 rad av hver strålingstype. Den totale doseekvivalent til vevet vil bli: Fra alfastråler 100*10 rem = 1000 rem Fra betastråler 100*1 rem = 100 rem Fra røntgenstråler 100*1 rem = 100 rem 1200 rem Den absorberte dose på 300 rad gir en doseekvivalent 10

12 på 1200 rem. De 1200 rem gir et mål for strålingens biologiske virkning. Svært ofte brukes begrepene dose og eksposisjon og enhetene rad og røntgen om hverandre. Måleinstrumentene angir oftest eksposisjon i røntgen, eller eksposisjonshastighet i røntgen eller millirøntgen pr. time. Instrumentet måler da en intensitet - eksposisjonshastighet - i strålingsfeltet. Når det kommer et menneske inn i feltet, er vi interessert i den strålingsdose som absorberes i kroppen. Det viser seg da at for bløtvev - muskler, hud, indre organer osv. - blir den absorberte dose i rad tallmessig nesten den samme som den eksposisjon vevet utsettes for i røntgen. Dette gjelder for røntgen- og gammastråling. For røntgen-, gamma- og betastråling er faktoren valgt =1,0, slik at den ekvivalente dose i rem blir lik den absorberte dose i rad. For røntgen- og gammastråling kan en derfor tilnærmet si at en eksposisjon på 1 røntgen kan medføre en absorbert dose på 1 rad = en doseekvivalent på 1 rem. 11

13 MAKSIMALT TILLATTE STRÄLBDOSER "International Commission on Radiological Protection" (ICRP) arbeider med problemer innen strålevernsektoren. Kommisjonen utgir regelmessig publikasjoner, bl.a. inneholdende rekommandasjoner for maksimalt tillatte (tillatelige) stråledoser. Det er karakteristisk at siden dette arbeid tok til, er de maksimalt tillatte stråledoser stadig blitt senket. Begrepet maksimalt tillått dose antyder ikke at en slik dose nødvendigvis er risikofri, men at dosen er så liten at den bør kunne aksepteres. Det skal understrekes at prinsipalt vil man alltid søke å holde stråledosene så lavt som det praktisk er mulig, og ikke "utnytte" grensene unødvendig. Forskjellige undersøkelser synes å indikere at en bestråling av en voksen person med en dose på rad, når denne mottas over et meget langt tidsrom medfører liten personlig risiko. ICRP har satt en dose på 250 rad som den maksimalt tillatte helkroppsdose som følge av yrkesmessig bestråling gjennom hele arbeidslivet. For et arbeidsliv på 50 år, tilsvarer dette gjennomsnittlig 5 rad pr. år. ICRP gir rekommandasjoner for maksimalt tillatte doser for henholdsvis enkeltindivider og med tanke på den genetiske effekt for hele befolkningen som en samlet enhet (middeldose for hele befolkningen). Befolkningen deles i 2 grupper: Gruppe 1: Yrkeseksponerte. Kroppsorgan individuelle doser Hele legemet, bloddannende D = 5(N-18), vev og gonader i et år. dvs. 5 rad 12

14 Kroppsorgan Individuelle doser Maks.: 3 rad i et kvartal. Fertile kvinner: Maks.: 1,3 red i et kvartal. Gravide kvinner: Maks.: 1 rad til foster etter at graviditet er påvist. Hud, thyreoidea og ben: Hender, underarmer, føtter og ankler: Andre organer: 30 rad i et år 75 rad i et år 15 rad i et år. x) I ligningen D = 5(N-18), står D for den akkumulerte dose i rad og N alder i år, tilsvarende en årlig gjennomsnittsdose på 5 rad. Gruppe 2: Enkeltindivider i befolkningen. Her er uttrykket "maksimalt tillått dose" byttet ut med uttrykket "dosegrense" (doselimit). Denne dosegrense som ikke skal overskrides ved bestråling av enkeltindivider i befolkningen, skal benyttes ved planlegging av strålingsanlegg eller generelt når strålekilder skal benyttes. ICRP har fiksert disse dosegrenser til 1/10 av de tilsvarende maksimalt tillatte doser for yrkeseksponerte. Kroppsorgan Hele legemet, bloddannende vev, gonader Individuelle doser 0,5 rad i et år Hud, thyreoidea og ben 3 rad i et år Thyreoidea, barn under 16 år 1,5 rad i et år. Hender, underarmer, føtter og ankler 7,5 rad i et år 13

15 Kroppsorgan Andre organer Individuelle doser 1,5 rad i et år. De maksimalt tillatte doser og dosegrenser som er nevnt her, gjelder bare røntgen-, gamma- og betastråling. For stråler av tunge partikler slik som protoner, alfapartikler og tunge kjerner, skal de angitte doser divideres med den omtalte kvalitetsfaktor (Q). ICRP har satt en øvre grense for middelverdien av den genetiske dose for hele befolkningen. Det blir her hensynet til arvestoffet som veier tyngst. Middelverdien av dosen i testikler og ovarier skal ikke overskride 5 rem pr. person pr. generasjon. En generasjon regnes her for å være 30 år. Middelverdien pr. år skal således ikke være større enn 0,167 rem. M

16 RADIOLOGISK TOKSISITET ICRP har beregnet såkalte maksimalt tillatte konsentrasjoner i luft og i vann - MPC - (Maximum permissible concentration) for de forskjellige radioaktive nuklider. Disse verdier tilsvarer i prinsippet de maksimalt tillatte eksterne doser. Utsettes en person for konstant konsentrasjon i luft lik MPC verdien, vil et organ i kroppen, det såkalte kritiske organ, i løpet av et år oppnå den maksimalt tillatte stråledose. Det kritiske organ lar seg enklest forklare således: Kroppens evne til å ta opp de ulike stoffer og lagre dem er forskjellig fra stoff til stoff. Dette beror dels på hvilket grunnstoff det er spørsmål om, dels på hvilken kjemisk form stoffet förekommer i. Når stoffet er opptatt i kroppen, blir det avgjørende for risikobedømrningen hvor i kroppen det tar veien og hvor lenge det befinner seg der. Ulike stoffer kan anrikes i ulike organer. (Se tabell). For visse nuklider er ben kritisk organ ved at de hovedsakelig transporteres til benvevet og ofte fikseres der over lengre tid. Andre nuklider fordeles mer jevnt i bløtvevet bl.a. Cs-137 og K-40. Atter andre tas i stor utstrekning opp av et enkelt organ, eks i skjoldbruskkjertelen. Noen passerer uten å bestråle andre vev enn mage-, tarmkanalens slimhinner, som således blir det kritiske organ. På grunnlag av de gitte MPC verdier - se tabell - i luft er det foretatt en gradering av de radioaktive 15

17 nuklider etter en relativ giftighetsskala. De viktigste faktorer som er bestemmende for en radioaktiv nuklides MPC verdi og derved deres relative radiologiske giftighet er: 1. Egenskaper ved strålingen. Her kominer inn slike forhold som energien på strålingen og hva slags stråling som sendes ut: alfa-, beta- eller gammastråling. 2. Opptaksgraden. De forskjellige radioaktive nuklider oppfører seg kjemisk som de tilsvarende grunnstoffer og tas opp i forskjellig grad f.eks. fra tarmen. 3. Halveringstid (fysisk). En nuklides halveringstid er den tid som medgår til antall radioaktive atomer er redusert til det halve. Kort halveringstid vil resultere i mindre doser til kroppen. 4. Biologisk halveringstid. Med biologisk halveringstid forstås den tid det tar for organismen ved utskillelse å redusere mengden av en radioaktiv nuklide til det halve. Effektiv halveringstid er den tid som går til halvering av mengden av en nuklide både ved utskillelse og des inte gras j on. 5. Metabolismen (stoffskifte) er en fellesbetegnelse for de tallrike og forskjellige kjemiske prosesser som foregår i levende organismer. Det viktigste her er i hvilken grad stoffet konsentrerer seg i enkelte organer og hvor strålingsømfintlige vedkommende organer er. 16

18 STRÄLINGENS BIOLOGISKE VIKKNINGER Kroppens ulike vev og celletyper viser store forskjeller når det gjelder virkningen av en gitt strålemengde. De som er mest strålefølsomme er cellene i bloddannende organer, først og fremst benmärg, videre kjønnscellene i testikler og eggstokker og cellene i tynntarmsli::.hinnen. Deretter kommer cellene i hud og en rekke andre organer, mens benvev, nervevev og muskelvev som regel tåler betydelig større stråledoser enn de fleste andre vev før de blir merkbart skadet. I sin alminnelighet avhenger virkningen av stråledosen, jo større dose desto mer uttalt virkning. Andre forhold er også av stor betydning: Posens fordeling i tid (doserate). Stråledosen kan gis over kort tid - hvilket benevnes høy dosehastighet, eller dosen kan gis over lengre tid - benevnt lav dosehastighet. Den biologiske virkningen er mindre ved lave dosehastigheter enn ved høy dosehastighet. Lokal eller total bestråling. Ved lokal bestråling som er begrenset til en mindre del av legemet, tales ofte langt høyere doser enn om hele legemet bestråles. Alder er av begrenset betydning, seiv om man vanligvis regner helt unge individer i vekst som mer strålefølsomme enn eldre. Strålekvaliteten spiller en viss rolle, virkningen øker med økende ionetetthet ved absorpsjonsprosessen - alfastråling og nøytronstråling gir større ionetetthet enn gamma-, røntgen- og betastråling. 17

19 Stråleskader. Ved totalbestråling av hele legemet vil en dose på 200 rad i regelen gi symptomer på strålingssyke i lettere grad. En dose på 400 rad akutt totalbestråling vil være dødelig i omtrent halvparten av tilfellene, mens 600 rad eller mer vil vare dødelig i de aller fleste tilfeller. De viktigste symptomene skyldes skader i bloddannende vev. De farveløse blodlegemer forsvinner nesten helt, motstanden mot infeksjoner nedsettes sterkt. Det kommer til blødninger og sårdannelse i svelg og tarmkanal. Symptomene kommer ikke med en gang, men først etter en latensperiode på en eller flere uker, og ledsages da av andre symptomer.som feber, håravfall, diaré og en medtatt almentilstand. Det finnes ingen spesifikk behandling, men adskillig effekt kan oppnås ved hospitalisering, blod- eller benmargsoverføring og antibiotika. Ved store doser på flere tusen rad kan døden inntre i løpet av kort tid pga. skade av sentralnervesystemet. 18

20 SKJERMING AV STRÅLING En person har 3 metoder å verne seg mot ioniserende stråling: 1. Avstand - Stråledosen avtar med kvadratet av avstanden til kilden, Øker man avstanden til kilden til det dobbelte, vil dosen gå ned til 1/4. Øker man avstanden til det tidobbelte, vil dosen gå ned til 1%. 2. Tid - den stråledose man mottar er direkte proposjonal med den tid man utsettes for bestråling. En fordobling av eksposisjonstiden vil fordoble stråledosen. 3. Skjerming - med skjerming menes en barriere som effektivt skal absorbere stråling, plassert mellom kilde og person. 20 cm betong eller 7 cm jern eller 4 cm bly minsker intensiteten til 1/10 for gjennomtrengende gammastråler. (Co-60). Skjerming av alfapartikler. Da den maksimale rekkevidde i luft for alfapartikler bare er noen få cia, og da de stoppes av f.eks. et papirark, vil det ikke eksistere noen fare for ytre bestråling fra alfapartikler annet enn på huden. På den annen side vil en alfa-emitter medføre stor fare ved spredning pga. mulig inntak eller inhalasjon. Skjerming av betakilder. Betastrålingen har en rekkevidde i luft fra noen cm til noen m. Man kan vanligvis skjerme betakilder ved bruk av materialer av moderat tykkelse med lavt atomnummer. (Lavt atomnummer reduserer bremsestråling.), For rene beta-emittere blir det spørsmål om 19

21 valg av lette materialer. Eksempelvis er perspex ofte brukt fordi det er gjennomsiktig og sterkt, og lett lar seg bearbeide. Glass er billigere, men vanskelig å bearbeide og knuser lett. Aluminium og tre kan også brukes. Skjerming av gamma- og røntgenstråler. Det viser seg at absorpsjonen av strålingen øker med egenvekten og atomnummer av skjermingsmaterialet. Bly er derfor en god absorbator og tre en dårlig. Som en forenklet huskeregel for gammastråling kan vi si at det er vekten pr. flateenhet av absorbatoren som bestemmer hvor mye av stråling som blir absorbert. Ved 200 kv. røntgenstråling skjermer 2 mm bly like godt som 90 mm betong. Men bly er et dyrt materiale og betong blir derfor ofte foretrukket. Ved skjerming av radiografirom må det tas hensyn til hvor mye utstyret benyttes, hvilken vei strålingen rettes, hvor lang avstand det er til personer i nærheten og hvor lang tid disse oppholder seg der. Informasjon om skjerming mot gammakilder er gitt i ICRP, Publication 3 og 21. Gjennomstrengningsevne ved 3. strålingstyper: 20 Papir Aluminium Murstein

22 INSTRUMENTER FOR REGISTRERING AV IONISERENDE STRÅLING I ILO's konvensjon nr. 115 av 1960 om vern for arbeidere mot ioniserende stråling heter det "-.takkel II: "Det skal utføres høvelig overvaking av arbeidere og arbeidsplasser slik at en får et mål for hvor utsatt arbeidere er for ioniserende stråling og radioaktive emner, og slik at en forvisser seg om at de riktige strålingsnivåer blir respektert." Alle metoder for påvisning og måling av ioniserende stråling er basert på den effekt strålingen frembringer i det stoff strålingen trenger inn i. Ved alle typer instrumenter er det av helt avgjørende betydning at de er kalibrerte. Ved påvisning og mailing av radioaktivitet utnyttes i de fleste tilfelle en av følgende tre effekter fremkalt av strålingen: 1. Ionisering av gasser. 2. Scintillasjon, dvs. lysglimt frembragt i visse fosforiserende stoffer. 3. Sverting av fotografisk emulsjon. I tillegg til disse tre typer effekter som de fleste detektorer er basert på, finnes detektorer basert på kjemiske forandringer i visse stoffer fremkalt av ioniserende stråling. Slike detektorer brukes ved bestemmelser av doser. Videre fås detektorer for alfa- og betapartikler basert på visse fysiske egenskaper ved de såkalte halvledere. Disse detektorer er velegnet for bestemmelse av energien for alfa- og betapartikler. Overvaking av arbeidere ved ekstern stråling kan utføres ved hjelp av persondosimeter. Dette kan være basert på termoluminescens, fargeskifte i glass, ionisa- 21

23 sjon eller sverting av film, eller en kombinasjon av disse. Hovedsakelig benyttes filmdosimetre for strålingsarbeidere innen industri og forskning. Bortsett fra noen få institusjoner som har egen filmtjeneste, dekkes de øvrige av filmtjenesten ved Statens institutt for strålehygiene. Filmen har en hurtig og en langsom emulsjon og dekker området 0, R bløt røntgenstråling og 0, R gaitunastråling. Filmholderen er utstyrt med 5 ulike filtre utenom "åpent vindu", og stråletypen kan identifiseres og dosen bestemmes med ca. 20% nøyaktighet. Måleperioden er vekslende. De fleste bærer samme filmen i 1 måned, men utsatte arbeidere har 14 dagers måleperiode. For måling av interne stråledoser kan man benytte radiokjeinisk analyse av ekskreta (bioassay), måling av stråling fra inkorporert radioaktivitet i visse vevsdeler samt hel kroppstelling. De personlige dosimetre - også filmdosimetre - har den ulempe at de måler den stråledose som filmen har mottatt. Denne dose kan være forskjellig fra kroppsdosen, spesielt i tilfeller der arbeidet foregår i et inhomogent strålefelt. ILO konvensjonens krav til overvaking blir imøtekommet ved gjentatt kontroll av arbeidsrutine og strålemiljø på de ulike arbeidsplasser. Erfaring fra slik kontroll sammen med de målte filmdoser gir grunnlag for vurdering av den aktuelle sjanse for eksponering på arbeidsplassen. 22

24 GENERELLE REGLER FOR BRUK AV RADIOAKTIVE STOFFER OG ANDRE STRÅLEKILDER Tilsyn. Universitetets bruk av ioniserende stråling er underkastet offentlig tilsyn av Statens institutt for strålehygiene og av Arbeidstilsynet. Registrering. Apparater, laboratorier og faste innredninger for strålingsarbeid skal anmeldes til Statens institutt for strålehygiene. Det samme gjelder anskaffeiser av radioaktive stoffer og andre strålekilder. Også personer som ønsker å anskaffe, selvstendig bruke eller ha ansvar for strålekilder m.v. forlanges nå registrert ved Statens institutt for strålehygiene. Ansvarsforhold. Universitetet er som arbeidsgiver og undervisningsinstitusjon ansvarlig for at offentlige strålevembestemmelser og påbud blir fulgt. Generelt for alle brukere gjelder at de plikter å følge gitte bestemmelser og påbud/ følge anviste arbeidsmetoder m.v., samt benytte tilhørende verneutstyr. Mangier eller feil ved verneanordninger skal meldes til föresatt og straks rettes. Ved alle institutt/avdelinger hvor det arbeides med radioaktive stoffer eller andre strålekilder, oppnevnes en kvalifisert person som ansvarlig. Vedkoiranende vil få ansvar for at utstyr og vern er i god orden, at alle kilder blir registrert, at helse- og sikkerhetsbestemmelse.r blir fulgt og at uhell blir rapportert..'

25 Strålingsuhell - det er meget viktig at tap og spill av radioaktivt materiale, kontaminering av personell, laboratorium eller inventar omgående meldes til ansvarlig föresatt og vernetjenesten. Den som setter andre til strålingsarbeid plikter seiv å instruere vedkommende i riktig arbeidsmetoder, opplyse om faremomenter og vernetiltak og skal videre etterkontrollere at arbeidsmetoder og arbeidsforhold viser seg tilfredsstillende. Vernetiltak i tilfelle uhell skal være anvist. Studentenes strålingsarbeid skal stå under tilsyn av registrert ansvarshavende. Ingen kan settes til strålingsarbeid hvis dette er mot kvalifisert medisinsk råd. For gravide og visse andre gjelder regler om særlig beskyttelse mot stråling. Generelle vernebestemmelser. Enhver stråledose skal søkes redusert så langt det er praktisk mulig. Bestemmelser er gitt for maksimalt tillatte doser, om legekontroll, m.v. Laboratorieoppgaver og demonstrasjoner for studenter der stråling anvendes, skal dose- og sikkerhetsvurderes etter nærmere bestemmelser og ikke utføres med større aktiviteter enn nødvendig. Verneutstyr skal utformes hensiktsmessig og være tilpasset formålet. Det skal ikke benyttes sterkere radioaktive stoffer eller strålingsnivåer på en arbeidsplass enn arbeids- og verneforholdene tilsier. Gjennom avsperring, varselskilting m.v. skal utenforstående beskyttes mot uforvarende å komme inn i strålingsområder eller i kontakt med radioaktive stoffer. Åpne radioaktive stoffer må oppbevares, behandles og avfallsdisponeres på mater som deres aktivitet, giftighet og anvendelsesform tilsier. Særlig vekt må legges på arbeidsmetoder og vernetiltak som gir minst 24

26 mulig risiko for at slike stoffer kan trenge inn i kroppen eller bli spredt. Tiltak må straks treffes ved uhell for å stanse videre strålefare. Forsendelse av radioaktive stoffer må skje forskriftsmessig. Rengjøringspersonalet må ikke uten nærmere instruks rengjøre lokaler m.v. der det kan være radioaktiv forurensning eller strålefare. 25

27 KOMMENTARER TIL DE GENERELLE REGLENE POR BRUK AV RADIO AKTIVE STOFFER OG ANDRE STRÄLEKILDER Med radiologisk arbeid menes arbeid med stoffer eller apparater som avgir ioniserende stråling. Eksposisjon f ra denne stråling kan innebaere helsefare. Kontroll av personale. Alt personale som arbeider med ioniserende stråling, skal overvåkes for å bestemme den ytre stråledose de mottar. Det skjer enklest ved hjelp av filmdosimetre som vanligvis skiftes en gang hver måned. (Henvendelse: Statens institutt for strålehygiene, Montebello, Oslo 3.) Merking av strålekilder og arbeidsplasser. Alle strålekilder må være forskriftsmessig merket. Laboratorier eller arbeidsplasser med radioaktive stoffer må merkes tydelig for å hindre at uvedkommende skal komme inn i det "aktive" området. Metoder for reduksjon av stråledoser. Ved bruk av radioaktive kilder kan stråledosen reduseres på følgende mater: a) Kildens aktivitet velges så lav som mulig. b) Kilden skjermes. Skjermen bør plasseres så nær kilden som mulig. c) Kilden plasseres i størst mulig avstand fra dem som arbeider med den. Den bør således ikke berøres med hendene. d) Eksperimentets varighet begrenses. Åpne kilder. Særlig försiktighet må utvises ved bruk av åpne (ikke 26

28 forseglede) kilder. Forholdsreglene vil da avhenge av kildens radiotoksisitet (se tabell 1), av laboratoriets beskaffenhet og av typen arbeidsoperasjoner (tabell 2). Forholdsregler mot spredning av radioaktive stoffer. Det er særdeles viktig å hindre ukontrollert spredning av de radioaktive stoffene. Utstyret som brukes under arbeidet med stoffene, bør derfor ikke fjernes fra det "aktive" området, og det bør dessuten merkes. Søl av væsker som inneholder radioaktive stoffer, må unngås. Brukes knuselig utstyr, må arbeidet foregå over et kar som kan fange opp knuste deler og søl. Karet må ikke være av porøst materiale og i bunnen bør der ligge absorberende papir som kan skiftes ofte. Pipetter, glasstaver o.l. må aldri legges direkte på et bord eller en benk. Det absorberende papiret behandles etterpå som radioaktivt avfall. Forholdsregler for personlig beskyttelse mot stråling. En del forholdsregler for personlig beskyttelse er viktige å merke seg. Følgende saker må ikke bringes inn på en arbeidsplass med åpne kilder: a) Matvarer. b) Røkesaker. c) Handvesker, leppestift og andre kosmetika. d) Håndklær og lommetørklær, bortsett fra slike som er laget av papir og kan kastes etter bruk. e) Kopper, drikkeglass og spisebestikk. 27

29 DISPONERING AV RADIOAKTIVT AVFALL VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Uten særskilt tillåtelse må ingen enkeltbruker av radioaktive stoffer disponere som radioaktivt avfall større mengder enn hva som fremkommer av reglene i dette skriv. 2. Brennbart radioaktivt avfall skal normalt forbrennes. Vannløselig radioaktivt avfall skal normalt tilføres kloakk. Annet radioaktivt avfall kan anbringes på en sikker plass for långtidslagring eller sendes til Institutt for Atomenergis avdeling for radioaktivt avfall. 3. Tillatte mengder avhenger av hvilken radioaktiv nuklide (isotop) som förekommer. Nuklidene inndeles i fire grupper som angitt i vedlagte "Klassifikasjon av radioaktive nuklider etter deres relative radiotoksisitet pr. enhet aktivitet". 4. Arbeid med nuklider i høyeste gruppe må bare foregå i en såkalt HOT LAB. Da en slik ikke finnes ved Universitetet i Bergen, må nuklidene i toksisitetsgruppe 1 ikke anvendes.her. Dessuten må nuklidene i gruppe 2 bare brukes i små mengder. 5. En og samme bruker av radioaktive stoffer kan pr. dag tilføre både kloakk og forbrenne følgende aktivi tetsmengder: Avfall med nuklider i toksisitetsgruppe 1: IKKE TILLÅTT 2: 0.01 mci (millicurie) " "»» ii 3* 0 1 " " n " n n n 4-1 " " 6. Radioaktivt avfall skal ikke overlates til rengjø- 28

30 ringspersonalet, men sarnies, sorteres og emballeres av vitenskapelig personell. Ved utslag i kloakk foretas rikelig skylling med vann. 29

31 REFERANSER Lov av 18. juni 1938 om bruk av røntgenstråler og radium m.v. Forskrifter om tilsyn med røntgenanlegg og radium m.v. Utferdiget ved kgl. resolusjon 22. oktober Kronprinsregentens resolusjon av 21. november 1947 med forskrifter om særlige tiltak til vern av arbeidere som har arbeid med røntgen- eller radiumstråler. Forskrifter for Statens fysiske kontro1laboratorium, fastsatt ved kgl. resolusjon av 25. september International Labour Organization - ILO - konvensjon nr. 115 av I960, ratifisert Recommendations of the International Commission on Radiological Protection - ICRP - Publication "Handbook of Laboratory Safety" by M.V. Steere, The Chemical Rubber Co. Div. kompendier utarbeidet ved Statens institutt for strålehygiene. Stråle-fysikk, -terapi, -hygiene, -biologi, utgitt av Statens institutt for strålehygiene. Radiation protection censiderations on the design and operation of particle accelerators, compilation prepared by B.G. Pettersson. 30

32 TABELL 1 - KLASSIFIKASJON AV RADIOAKTIVE NUKLIDER ETTER DERES RELATIVE RADIOTOKSISITET PR. ENHET AKTIVITET Gruppe 1. Høy toksisitet. Pb-210 Po-210 Ra-223 Ra-226 Ra-228 Ac-227 Th-227 Th-228 Th-230 Pa-231 U-230 U-232 U-233 U-234 Np-237 Pu-238 Pu-239 Pu-240 Pu-241 Pu-242 Am-241 Am-243 Cm-242 Cm-243 Cm-244 Cm-245 Cm-246 Cf-249 Cf-250 Cf-252 Gruppe 2. Øvre undergruppe, midlere toksisitet. Na-22 Cl-36 Ca-45 Sc-46 Mn-54 Co-56 Co-60 Sr-89 Sr-90 Y-91 Zr-95 Ru-106 Ag-110m Cd-115m In-114m Sb-124 Sb-125 Te-127m Te-129m Cs-134 Cs-137 Ba-140 Ce-144 Eu-152(13y) Eu-154 Tb-160 Tm-170 Hf-181 Ta-182 Ir-192 Tl-204 Bi-207 Bi-210 At-211 Pb-212 Ra-224 Ac-22 8 Pa-230 Th-2 34 U-236 Bk-249 Gruppe 3. Nedre undergruppe, midlere toksisitet. Be-7 C-14 F-18 Na-24 Cl-38 Si-31 P-32 S-35 A-41 K-42 K-43 Ca-47 Sc-47 Sc-48 V-48 Cr-51 Mn-52 Mn-56 Fe-5 2 Fe-55 Fe-59 Co-57 Co-5 8 Ni-63 Ni-65 Cu-54 Zn-65 Zn-69m Ga-72 As-73 As-74 As-76 As-77 Se-75 Br-82 Kr-85m

33 Gruppe 3. (forts.) Kr-87 Rb-86 Sr-85 Sr-91 Y-90 Y-92 Y-9 3 Zr-97 Nb-9 3m Ru-105 Nb-9 5 Rh-105 Mo-9 9 Pd-103 Tc-9 6 Pd-109 TC-9 7m Ag-105 TC-9 7 Ag-111 Tc-99 Cd-109 Ru-9 7 Cd-115 Ru-10 3 In-115m Sn-113 Sn-125 Sb-122 Te-125m Te-127 Te-129 Te-131m Te Xe-135 Cs-131 Cs-136 Ba-131 La-140 Ce-141 Ce-143 Pr-142 Pr-143 Nd-147 Nd-149 Pm-147 Pm-149 Sm-151 Sm-153 Eu-152 (9.2 hr) Eu-155 Tm-171 Gd-153 Yb-175 Gd-159 Lu-177 Dy-165 W-181 Dy-166 W-185 Ho-166 W-187 Er-169 Re-183 Er-171 Re-186 Re-188 Os-185 Os-191 Os-193 Ir-190 lr-194 Pt-191 Pt-19 3 Pt-197 AU-196 Au-198 Au-199 Hg-197 Hg-197m Hg-203 Tl-200 Tl-201 Tl-202 Pb-203 Bi-206 Bi-212 Rll-220 Rn-222. Th-231 Pa-233 Np-2 39 Gruppe 4. Lav toksisitet. H A-37 Rb-87 y-91m Zr-9 3 Xe-131m Xe-133 Cs-134m Th-232 Th-Nat U-235 Co-58m Ni-59 Zn-69 Nb-S7 Tc-96m Tc-99m Cs-135 Sm-147 Re-187 U-2 38 U-Nat. Ge-71 Kr-85 Sr-85m Rh-103m In-113m s-191m Pt-193m Pt-197m

34 TABELL 2 - KLASSIFIKASJON AV LABORATORIER FOR ARBEID MED RADIOAKTIVE SUBSTANSER Lab. type li Alminnelig godt kjemisk laboratorium (Apen lab.) Lab. type 2: Særlig godt kjemisk laboratorium, reservert formålet. Lab. type 3i Spesialinnredet laboratorium ("Hot lab."). Nuklidens radiotoksisitet Lab. type 1 Lab. type 2 Lab. type < 10 (jtci < 1 nci < 100 ltd < 10 Ci 10 uci - 1 nci > 1 nci 1 itci nci > 100 nci 100 ItCi - 10 Ci > 10 Ci 10 Ci Ci > 1000 Ci Aktivitetsmengdene angitt i tabell 2 refererer seg til normale, enkle kjemiske arbeidsoperasjoner. Ved utførelse av andre arbeidsoperasjoner kommer følgende modifiserende faktorer inn: Arbeidsoperasjoner Mr.difikasjonsfaktor Oppbevaring (forskriftsmessig) x 100 Meget enkel våtkjemi som fortynning x 10 (Normale enkle kjemiske operasjoner x 1) Sarmensatte våtkjemiske operas joner x 0,1* Enkle tørre operasjoner (pulvere) eller arbeid med lettflyktige radioaktive substanser x 0,1* Tørre og støvende operasjoner (sliping etc.) x 0,01* * Disse faktorer kan økes en eller flere størrelsesordner hvis de kan foregå i lukket miljø (hanskebok- ' ser)..'

35 Antnerkning. Tabell 2 med modifikasjonsfaktorer må tas som en veiledning, den endelige arbeidshygieniske standard avhenger av mange andre forhold i tillegg, så som personellets kvalifikasjoner og «Jvelse, apparatur og innredningers kvalitet og hensiktsmessighet, ventilasjon og avtrekk, orden og renslighet. Ref.; Recommendations of the International Commission on Radiological Protection, ICRP> Publication 5. (1964).

36 TABELL 3 - MAKSIMALT TILLATTE OPPTAK I KROPPEN AV EN DEL VANLIG BRUKTE RADIOAKTIVE ISOTOPER - VERDIENE GJELDER FOR FAST YRKESBESTRÄLT PERSONELL (ICRP 1959) Isotop -v Kritisk organ Hele kroppen Maks. kroppsbelastn. (/ Ci) 2000 Effektiv halvtid i kritisk organ (døgn) 12 Maksimal kontaminering for 40 timers vike (MPC) (MPC; vann luft jici/cm jtci /cm 3 0,1 5-IO -6 Maksimalt opptak over en periode på 13 uker (fci) Oppløselig Uoppløselig c Fett ,02 4' Na Hele kroppen 7 0,6 6'10" 3 IO" P Ben " " ^s Testikler IO " K Hele kroppen 10 0,5 9-IO" 3 2-IO «Ca Ben '10~ 4 3-IO" Ca Ben 5 4,9 IO" 3 2-IO

37 Forts. Isotcp Kritisk organ Maks. kroppsbelastn. Effektiv Maksimal kontaminering halvtid for 40 timers uke i kritisk lmpct~ (MPC) lltft. organ _ vann 3 lurt 3 (døgn) pci/cm nci/cm Maksimalt opptak over en periode på 13 uker (JO) Cppløselig Uoppløselig 51. Cr Hele kroppen* ,6 0, Pe Milten , Fe Milten* ~ CO Milten* 10 9,5 10" 3*10' , Zn Hele kroppen 'IO Sr Ben ' , Sr Ben " , , : Ben* 3 2,7-4 6* , Skjoldbr.kj. 0,7 7,6 6' , , CS Hele kroppen '10"

38 Forts. Isotop Kritisk organ Maks. kroppsbelastn. Ua) Effektiv halvtid i kritisk organ, (døgn) Maksimal for 40 kontaminering timers uke (MPC) (MPC) q ~ vann luft 3 3 ptt/aa nci/cm Maksimalt c jpptak over en periode på 13 uker ( uts) Oppløselig Uoppløselig 198 au Nyre* 20 2, " T1 Nyre* « " Po Milten 0, , *a Nat.Th Ben Ben 0,1 0,01 1,6* ,3-10* " ,03 2,1 0,06 21 Nat.U Nyre* 5-10" IO" 7 3,6 3,6 238) 239) Pu 240)^ 242) Ben 0,04 7'10 4 IO" " 12 7, Pu Ben 0, ), m 243)^ Ben/tiyre 0, IO" 4 S-lo" 12 7,2 57

39 Bemerk: * ved kritisk organ angir at spiserør/magesekk er kritisk organ ved inntak av oppløselig stoff. Spiserør/magesekk er alltid kritisk organ ved inntak ctv uoppiøseiig stoff. Maksimal kroppsbelastning = maksimalt vedlikeholdt mengde i kroppen. "Maksimal kontaminering" angir verdier over maksimal radioaktiv forurensning av luft og drikkevann i arbeidslokaler ved 40 timers uke. (Drukket vannmengde 1,1 1 pr. dag.) Kolonne over "Maksimalt opptak over en periode på 13 uker" angir engangsopptak som fører til at halve årsdosen for vedkommende organ blir nådd. De angi tte verdier må bare betraktes som veiledende med hensyn til eventuell "uhellsgrense" for engangsopptak i kroppen. Verdiene i kolonnen er ikke hentet direkte fra ICRP, men utregningene støtter seg på ICRP's rekommendasjoner. Litteratur; ICRP publication 3 (1959): "Permissible Dose for Internal Radiation".

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам

ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Forsrift om forurensningslovens anvendelse på radioativ forurensning og radioativt avfall Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Emnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk

Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

Regneoppgaver for KJM 5900

Regneoppgaver for KJM 5900 Regneoppgaver for KJM 5900 Høsten 2005, sist oppdatert av JPO 24. august 2005. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsnuil på oppgavene skal besvares, og alle spors111d1teller likt til eksamen. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 29. april 2015 Eksarnenstid: kl. 9:00 til k1.13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator.

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Mandag 31. mai 2010 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karma Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

Forskningsreaktoren pa Kjeller

Forskningsreaktoren pa Kjeller FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Grenseverdier for kjemisk eksponering Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Oversikt (5) KJM 060 - Radiokjemidelen Forelesning 5: Deteksjon av radioaktivitet (og lab-gjennomgang)! Hva skjer når stråling treffer materie?! Stråledoser.! Lab-relevant stoff: < Deteksjon av stråling.

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet

Detaljer

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVORFOR SKAL VI FORTSATT HA FOKUS PÅ MILJØGIFTER? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse STORTINGS,MELDING OG MILJØGIFTSUTVALG Sammen for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid Stor mangel

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner? Kan i bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktie medisiner? Sindre Hassfjell, Seniorforsker Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) 2016-3-30 og 2016-3-31 I dette foredraget håper jeg

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET INNLANDET

SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET INNLANDET Statens Strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS Deres ref.: Vår ref.: 2003/00287-80/322/ Silseth Dato: 14.09.2012 SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET

Detaljer

Genetisk avhengige nuklider

Genetisk avhengige nuklider Genetisk avhengige nuklider!når en radioaktiv nuklide desintegrerer til en nuklide som også er radioaktiv, sier vi at de to nuklidene er genetisk avhengige.!det kan være mange nuklider etter hverandre

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS

BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS BESTEMMELSER OM BRUK AV RØNTGENRØR OG HÅNDHOLDT RØNTGENFLUORESENSAPPARAT, VED AM-UiS PROSEDYRER Godkjent av Statens Strålevern i 1992, oppdatert i 2012 ved anskaffelse av mobilt røntgenrør og 2014 ved

Detaljer

StrålevernRapport 2009:4

StrålevernRapport 2009:4 StrålevernRapport 2009:4 Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2007 Referanse: Paulsen G. U., Statens strålevern. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6001 Dato: 8. desember 2017 Klokkeslett: 15.00-19.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt minne Type innføringsark

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Organisasjonsnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Utslipp av radioaktive emner

Utslipp av radioaktive emner Utslipp av radioaktive emner Utfordringer Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Alt var enklere ( bedre?) før Før ny strålevernlov ( i år 2000 ) og dertil hørende Strålevernforskrift (

Detaljer

Universitetet i Oslo. Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås

Universitetet i Oslo. Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås Universitetet i Oslo Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås Dato: 12.10.2012 Deres ref.: Vår ref.: 2012/12319 ELINAHUL Søknad om fornyet tillatelse til utslipp Vi søker å få fornyet godkjenning GO05-04-1,

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/18 31.05.2018 Dato: 11.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/3247 Årsrapport strålevern 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Strålevernloven

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI 25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK

Detaljer

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Helse Nord Eksponeringsregister Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 31-4.Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Regneoppgaver for KJM5900

Regneoppgaver for KJM5900 Regneoppgaver for KJM5900 Høsten 2004, sist oppdatert av JPO 4. august 2004. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet

Detaljer

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall MILJØVERNDEPARTEMENTET P.B. 8013 DEP 0030 OSLO Sendes som e-post til postmottak@md.dep.no Deres ref.: 200803891 Vår ref.: RHAF Bergen 14. august 2009 Høringsvar fra Helse Bergen HF Miljøregelverk for radioaktive

Detaljer

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE Utgitt 1981 BESTEMMELSER OM STRÅLEVERNSTILTAK VED UHELL MED GAMMARADIOGRAFI gitt av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18. juni 1938 om bruk av

Detaljer

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor.

Lewis struktur for H20 og CO2 er vist under. Begge har polare bindinger, men H20 er et polart molekyl mens CO2 er upolart. Forklar hvorfor. Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK10013 Generell kjemi Sensurfrist: Mandag 21. desember Lærer: Birte J. Sjursnes Grupper: 15Kje+Y+tress og 15Bio+Y Dato: 30.11.2015

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer