Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark"

Transkript

1 Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark Høringsutkast pr. oktober 2013

2 2

3 Innhold Side 1 Innledning og forankring av arbeidet Dokumentets status og formål Finansiering Framdrift 7 2 Overordnede føringer Rammebetingelser for fornybar energi i Norge El-sertifikater Regionale føringer Lovverk 9 3 Vindkraftverk Oppbygging av vindturbin Saksgang Status for Hedmark Enkeltturbiner og mindre anlegg 16 4 Vurderingskriterier og metode for vindkraftverk Vindpotensiale Landskap Næringsliv Infrastruktur Områder med vernestatus og tilstøtende områder Biologisk mangfold Landbruk Kulturminner og miljø Samiske interesser Friluftsliv Forsvarets interesser Sivil luftfart Støy 28 5 Konklusjon/anbefalinger Overordnede vurderinger Tematiske vurderinger Områder som bør unntas for vindkraftverk Prioriterte områder 33 Kilder/lenker: - NVE ( - Lovdata ( - Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (MD/KRD 2007) ( - Vindportalen ( - Regional plan for vindkraft i Østfold ( 3

4 4

5 1 Innledning og forankring av arbeidet Staten har som mål å tilrettelegge for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft. Norge har naturgitte forutsetninger for at vindkraft skal kunne gi et viktig bidrag til produksjon av fornybar energi. Vindkraftanlegg er imidlertid arealkrevende og dominerende og kommer ofte i konflikt med andre viktige hensyn. Formålet med dette dokumentet er å bidra til at den regionale behandlingen av evt. vindkraftsaker er knyttet opp mot helhetlige og langsiktige vurderinger. De siste par årene er det lagt fram planer for flere vindkraftprosjekter i Hedmark. Fylkeskommunen har sett at antall og omfang av de vindkraftprosjektene som nå er varslet, eller er til utredning og konsesjonsbehandling, har aktualisert spørsmålet om vurdering av samlet virkning for Hedmark, og om det er områder som bør skjermes spesielt for vindkraftanlegg. Fylkesrådet la derfor fram fylkestingsmelding 5/2013, for fylkestinget april 2013 og ga uttrykk for følgende ambisjon: Fylkesrådet vil utarbeide «Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark». Ambisjonen er at dokumentet kan legges fram for fylkestinget innen utgangen av 2013.» Fylkesrådet la til grunn at det skulle gjennomføres nødvendig dialog med kommunene i prosessen, og at dokumentet skulle sendes på høring før fylkestingets endelige behandling. I fylkestingsmeldingen ble det også pekt på noen forhold som utfordres i forbindelse med utredning av mulige framtidige vindkraftanlegg i Hedmark: Samlet virkning av mange anlegg Når utredningsprogrammene fastsettes og konsesjonssøknadene behandles, behandles hvert anlegg for seg. Utredningene beskriver konsekvenser for det enkelte anlegg. Når mange store anlegg sees isolert fra hverandre, er det ett meget vesentlig poeng som blir vanskelig å vurdere: de samlede virkningene for Hedmark som helhet eller for større områder enn de som konsekvensvurderes ved behandlingene av det enkelte tiltak. Betydning og verdi i spesielle områder Et annet spørsmål er om det er bestemte områder i Hedmark som vurderes å være av slik verdi eller betydning at de bør skjermes for inngrep som vindkraftverk. I forhold til dette kan det være særlig relevant å vurdere vindkraftverkenes influens på vesentlig større avstand enn det som vurderes i konsekvensutredningenes synlighetskart. 5

6 «Tak» I tillegg er det et aktuelt spørsmål om det skal foreslås et tak for hvor mange vindkraftanlegg som bør tillates etablert i Hedmark, eventuelt et tak knyttet til hvor stor kraftproduksjon som bør tillates gjennom etablering av vindkraftverk. Det kan da være aktuelt å se på regjeringens samlede ambisjoner for fornybar energiproduksjon innen 2020 og bryte dette ned på anleggstype og en teoretisk forholdsmessig andel for Hedmark. 1.1 Dokumentets status og formål I tråd med bestillingen fra fylkesrådet har det foreliggende dokumentet ikke status som en regional plan. Dokumentet er av mindre omfang og prosessen har vært mindre omfattende enn for regional plan, men medvirkning, offentlighet og politisk behandling i fylkestinget har i hovedsak vært som i ordinære planprosesser. Det har særlig blitt lagt vekt på dialog med kommunene og å sikre at kommunene kan komme med sine innspill til arbeidet. Selv om dokumentet ikke har status som regional plan, vil det ved sluttbehandling være godt forankret og gi uttrykk for Hedmarks regionalpolitiske føringer for håndtering av vindkraftsaker i fylket. Fylkesrådet vil legge dokumentet til grunn ved sin behandling av kommende vindkraftsaker. Det forutsettes at dokumentet skal gi konkrete retningslinjer for hvilke tema som er viktige å vurdere i forbindelse med vindkraftsaker, både i forhold til det enkelte området og i forhold til sumeffekten av vindkraftsaker i Hedmark. Det presiseres at dokumentet, i tråd med bestillingen fra fylkesrådet, gjelder vindkraft og primært skal gi føringer for fylkeskommunens egen behandling av vindkraftsaker, men at også andre aktører står fritt til å benytte dokumentet slik de måtte ønske. Eksempelvis har NVE signalisert at de vil være interessert i de konklusjonene som arbeidet leder fram til i forbindelse med sin egen behandling av vindkraftsakene. 1.2 Finansiering Arbeidet er finansiert over fylkesdirektørens budsjettområde Samferdsel, kulturminner og plan regional planlegging, innenfor en ramme på kr ,-. Kostnadene knytter seg til noe innleie av ekstern kapasitet og kompetanse, samt møter og reiser. Utenom dette har ressurser i fagenhetene vært benyttet i arbeidet. 6

7 1.3 Framdrift Slik er framdriftsplanen for arbeidet: 2013 April: Juni: August: September: Sept./Okt.: Okt. /Nov.: Desember: -Fylkestingsmelding om utarbeiding av regionale føringer for vindkraftsaker legges fram for fylkestinget -Fylkesrådet vedtar igangsettelse av arbeidet med regionale føringer og avsetter inntil kr ,- til finansiering av arbeidet -Arbeidet starter opp med skissering av opplegg og innhold -Møte med fylkesmannen for drøfting av innhold og opplegg -Skisse til dokument sendes kommunene, som på bakgrunn av dette inviteres til et felles innspill-/drøftingsmøte, evt. skriftlig tilbakemelding -Utarbeiding av utkast til regionale føringer, høring og utarbeiding av sak til fylkestinget -Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark vedtas av fylkestinget 2 Overordnede føringer Klimaendringer er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer som vil omfatte de fleste samfunnssektorer. Staten har derfor som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging der fornybar energi (vann/vind/bio), energieffektivisering og energisparing er viktig elementer. I 2006 fastsatte regjeringen et nytt samlet mål på 30 TWh/år økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Vindkraftanlegg er arealkrevende og kommer ofte i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samiske interesser, reiseliv, forsvaret og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. 7

8 2.1 Rammebetingelser for fornybar energi i Norge I april 2009 vedtok EU det såkalte fornybardirektivet, som i korthet går ut på at 20 % av EU s energibruk (elektrisitet, varme, kjøling, transport) skal være basert på fornybar energi innen Direktivet innebærer bindende mål for økning av andel fornybar energi for hvert enkelt medlemsland. Norske myndigheter har bekreftet at fornybardirektivet også er EØSrelevant, og gjennom forhandlinger med EU har Norge forpliktet seg til å oppnå en fornybarhetsandel på 67,5 prosent i I 2005 hadde Norge en fornybarandel på 58 prosent. I 2010 var dette tallet økt til om lag 62 prosent. I utgangspunktet må alle energiformer konkurrere på fritt grunnlag i det norske/nordiske energimarkedet. Utviklere av prosjekter innen fornybar energi har likevel muligheter til å søke om økonomisk støtte, i første rekke gjennom Enova som forvalter Energifondet, men også andre offentlige bidragsytere. Dette handler først og fremst om tilskudd til investeringer i ulike typer anlegg som for eksempel vindkraft og bioenergi. 2.2 El-sertifikater El-sertifikater for fornybar energi har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind, vann og bio, og 1. januar 2012 var det oppstart for et felles norsk-svenske el-sertifikatmarked. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer. 26,4 TWh tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger pr. år. 2.3 Regionale føringer Ved fylkesrådets behandling av vindkraftsaker så langt har følgende blitt lagt til grunn: Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store ikke utnyttede vann-, landbruks- og vindressurser, og fylkeskommunen ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket. I Energi- og klimaplan for Hedmark (vedtatt i Hedmark fylkesting ) tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 twh. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring, og fornybar energi er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Fylkeskommunen registrerer for øvrig at etablering av vindkraftverk er i tråd med Fornybardirektivet (2009/28/EF) som ble innlemmet i EØS-avtalen 19. desember 2011 og trådte i kraft i Norge 20. desember, hvor Norge har påtatt seg en forpliktelse om å øke sin andel fornybar energi til 67,5 prosent i

9 Fornybar energiproduksjon har imidlertid både positive og negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Natur- og kulturlandskap gir gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for attraktivitet og som grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Målet er at dette dokumentet skal bidra til både en mer nyansert og en mer helhetlig behandling av vindkraftsaker i fylket. I den forbindelse må det vurderes om det også finnes andre regionale planer som kan stå i motsetning til utbygging av vindkraftverk. Eksempelvis vil planer om vindkraftverk kunne være i konflikt med regionale planer for nasjonale villreinområder og hensynet til bevaring av villreinstammen. Tilsvarende vil evt. vindkraftverk innenfor Vestmarkaområdet eller innenfor Røros Bergstad/Cirkumferensen måtte vurderes i forhold til formålet med de regionale planene for disse områdene. 2.4 Lovverk Ved planlegging, bygging, eierskap og drift av anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi og ved omsetning og bruk av elektrisk energi må en forholde seg til en rekke lover, forskrifter og forvaltningsorgan. Dette gjelder også for vindkraft. Nedenfor er de viktigste lovene/forskriftene kort gjort rede for. Energiloven Denne loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Det går frem av energiloven at anlegg for produksjon, omforming, overføring og distribusjon av elektrisk energi med høy spenning, 1000 V eller mer, ikke kan bygges eller drives uten konsesjon. Tiltaket omfatter alle anleggsdeler, inkludert tilknytningspunkt i ledningsnettet. Hvis anlegget er konsesjonspliktig skal alle deler av tiltaket beskrives i søknaden. Oreigningslova Utbygger må skaffe seg nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive vindkraftverket med tilhørende infrastruktur. Dette kan skje gjennom minnelige avtaler, eller ved ekspropriasjon. I alminnelighet bør det gjøres forsøk på å komme fram til minnelige avtaler. I større eller kompliserte saker hvor det er tvil om minnelig avtale kan oppnås ovenfor alle grunneiere og rettighetshavere bør det imidlertid søkes om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven, samtidig som det søkes om konsesjon. Søknaden må da inneholde en liste over alle berørte grunneiere. Utbygger skal samtidig orientere alle berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og deres mulighet til å uttale seg om saken. 9

10 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Dette skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Når det gjelder større vindkraftsaker (installert effekt > 10 MV) er det imidlertid bare bestemmelsene om KU og stedfestet informasjon som gjelder. Er det ikke krav om melding og KU etter plan- og bygningsloven, skal vesentlige konsekvenser av tiltaket likevel beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden. Etter endringen i plan- og bygningsloven i 2009 er det ikke lenger noen reguleringsplikt for slike store vindkraftanlegg. Kommunene kan heller ikke pålegge utbygger å utarbeide planforslag, men kan eventuelt gjøre dette selv. At loven ikke gjelder for denne type tiltak, innebærer at de kan bygges og drives uavhengig av hvordan arealbruken måtte være fastsatt i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven for de arealer som berøres av anleggene. Mindre anlegg forutsettes behandlet som tidligere etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven sier videre at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, sier loven at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10

11 Naturmangfoldloven sier også at det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Øvrige lovverk Vindkraftverk må også avklares i henhold til andre lovverk som for eksempel kulturminneloven og forurensningsloven. Lenker til lovene: Energiloven Oreigningslova Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger Kulturminneloven Forurensningsloven Naturmangfoldloven 3 Vindkraftverk Et vindkraftanlegg består av et visst antall vindturbiner. En vindturbin er en stor konstruksjon i forhold til omgivelser og mennesker. Figuren på neste side gir en antydning om størrelsesforholdet. 11

12 12

13 3.1 Oppbygging av vindturbin For en vindturbin er følgende hovedkomponenter vesentlige: 1) Fundamentet Fundamentet skal stå imot store krefter. I Europa er det mest vanlig å fjerne jordmasser for så å støpe et fundament av betong. I Norge har en oftest muligheter til å forankre fundamentet på fjell. Forankringsstag settes meter ned i fjell og et betongfundament med en ring av bolter for tårnet støpes inn. 2) Nettilknytning I Norge produserer en typisk turbin elektrisitet ved 690 V. For hver turbin er det en transformator som transformerer elektrisiteten opp til et typisk høyspentnivå på 22 kv. Så kobles flere turbiner sammen til en ny transformator før kraften sendes ut på el- nettet. Den interne kablingen legges i bakken og i tilknytning til veiene i området. 3) Tårnet Vindhastigheten stiger med høyden over bakken, dermed er det en fordel med høye tårn. Tårnhøyden til moderne vindturbiner varierer fra 40 til 100 meter. Store vindturbiner i Norge har typisk tårn på rundt 80 meter. Byggemateriale for tårnet er typisk stål eller betong. 4) For å få adkomst til maskinhuset er det montert stige eller heis i tårnet. 5) Maskinhuset med rotorer kan roteres horisontalt etter retningen på vinden. 6) I maskinhuset finnes elektro og mekaniske nøkkelkomponenter som akslinger, gir, brems og generator. Vedlikeholdsarbeid kan utføres inne i maskinhuset, med adkomst fra innsiden av tårnet. 7) Generatoren omdanner den mekaniske energien fra rotorene og turbinen til elektrisk energi. Turtallet til generatoren er betydelig høyere enn turtallet til turbinen og derfor er en giring nødvendig. Alternativt kan generatoren utformes med tilstrekkelig mange poler slik at det er mulig å produsere ved lavt turtall. Turbiner både med og uten gir er tilgjengelig på det kommersielle marked og begge alternative fungerer tilfredsstillende. 8) Meteorologiske sensorer Bak på maskinhuset har vindturbinen følere som måler vindens styrke og retning. Når vinden blir sterkere enn 3 m/s dreier maskinhuset slik at rotoren blir stående mot vinden og kraftproduksjonen starter. Ved cirka 13 m/s er det maksimal produksjon, og ved vindhastigheter på mer enn 25 m/s stanser vindturbinen for å unngå unødig slitasje på maskindelene. Det tilsvarer "full storm", og så høye vindhastigheter er sjeldne i innlandet. 13

14 9) Bremser Bremsene i maskinhuset er en ekstra sikkerhetsforanstaltning i tilfelle de aerodynamiske bremsene ikke fungerer som tenkt. 10) Girboks Generatoren opererer med betydelig høyere turtall enn turtallet til turbinen og rotorhastigheten. Det vil derfor være nødvendig med gir for å øke hastigheten inn på generator akslingen. Ved en girløs turbin vil det ikke være behov for girboks. 11) Rotorvinger Rotorvingene overfører kraften fra vinden via drivakselen og girboksen til en generator i maskinhuset. Vingene kan vris slik at de gir størst mulig effekt frem til en vindhastighet på rundt 12 m/s. Ved høyere hastigheter blir belastningen på turbinen så stor at bladene vris slik at kraften blir lavere enn optimal. Rotorvingene er som en flyvinge som skaper løft og skjærer gjennom vinden. Dette er grunnen til at rotoren går betydelig fortere enn vinden. Turbinbladene er vanligvis laget av glassfiber og må tåle stor belastning over tid. 12) Pitch-vridning av blader Rotorbladene på turbinen kan vris slik at ønsket vinkel på bladene oppnås. Optimal vinkel på bladene, det vil si mest mulig kraftoverføring fra vinden, er ønsket frem til turbinen når sin maksimale- eller merkeeffekt. Dette er for de fleste turbinene m/s. Ved vindhastigheter over dette blir de fysiske påkjenningene på konstruksjonen så stor at bladene vris slik at kun maksimal effekt på turbinen oppnås. Ved vindhastigheter over cirka 25 m/s vris bladene slik at svært lite kraft blir fanget og turbinen stopper å produsere elektrisk energi. 13) Nav Navet er nesen på rotoren som bladene er festet på. 3.2 Saksgang Følgende er normalprosedyre for saksgangen i vindkraftverksaker som omfattes av energiloven («store anlegg»): Trinn 1: Melding En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får anledning til å komme med uttalelser og innspill. I meldingen skal tiltakshaver redegjøre for tiltaket og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene. Et prosjekt hvor installert effekt overstiger 10 MW (normalt ca. 5 turbiner) utløser krav om konsekvensutredning (KU). Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram for 14

15 hvilke temaer som tiltakshaver mener må utredes videre gjennom KU. Det er NVE som sender meldingen med forslag til utredningsprogram på høring etter at de har mottatt dette fra tiltakshaver. Trinn 2: Utredningsprogram På bakgrunn av innkomne uttalelser i forbindelse med høring av meldingen og forslag til utredningsprogram, samt egne vurderinger fastsetter NVE et utredningsprogram. Utredningsprogrammet beskriver hvilke tema som tiltakshaver skal utrede nærmere gjennom KU. Trinn 3: Søknad og KU Etter gjennomført konsekvensutredning kan tiltakshaver utarbeide en søknad om konsesjon for vindkraftverket. Søknaden skal inneholde en nærmere beskrivelse av prosjektet og de resultatene konsekvensutredningen har avdekket. NVE sender søknaden med konsekvensutredningen på høring til aktuelle hørings og orienteringsinstanser. Trinn 4: Vedtak NVE vil på bakgrunn av konsekvensutredningen, søknaden, innkomne merknader og egen vurdering gjøre en helhetlig vurdering før endelig vedtak om konsesjon fattes. Trinn 5: Klagebehandling Evt. klager/ «innsigelser» på NVE s vedtak skal stiles til Olje- og energidepartementet og sendes via NVE. NVE vil vurdere om klagene inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket til NVE. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagene til Olje og energidepartementet til klagebehandling. 3.3 Status for Hedmark Følgende vindkraftsaker er på gang i Hedmark pr. okt. 2013: - Raskiftet vindkraftverk (Trysil/Åmot): konsesjonssak har vært på høring, tilleggsutredning med nytt alternativ på høring med frist Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (Engerdal): konsesjonssak har vært på høring - Engerfjellet og Songkjølen vindkraftverk (Nord-Odal/Nes): konsesjonssak har vært på høring - Kjølberget vindkraftverk (Våler): utredningsprogram er fastsatt - Storfjellet vindkraftverk (Rendalen): utredningsprogram er fastsatt - Bjørkebråtaberget vindkraftverk (Kongsvinger/Eidskog): melding har vært på høring - Glåmberget vindkraftverk (Kongsvinger): melding har vært på høring Nedenfor er dette vist i tabellform fra NVE sine nettsider pr. sept Her framgår også hvor mye energi det enkelte anlegg forutsettes å kunne gi. For øvrig henvises det til NVE sine 15

16 nettsider, som til enhver tid oppdatert om hvor de enkelte sakene er i prosessen, og hvor også alle tilhørende saksdokumenter er å finne. Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Songkjølen og Engerfjellet E.ON Vind Sverige AB Hedmark Nord-odal Konsesjon søkt 135,00 MW 365,00 GWh Kvitvola/Gråhøgda AUSTRI VIND DA Hedmark Engerdal Konsesjon søkt 110,00 MW 300,00 GWh Bjørkebråtaberget E.ON Vind Sverige AB Hedmark Kongsvinger (+) Melding mottatt 45,00 MW 117,00 GWh Glåmberget E.ON Vind Sverige AB Hedmark Kongsvinger Melding mottatt 90,00 MW 230,00 GWh Storfjellet vindkraftverk AUSTRI VIND DA Hedmark Rendalen Utredningsprogram fastsatt 40,00 MW 120,00 GWh Kjølberget vindkraftverk AUSTRI VIND DA Hedmark Våler Utredningsprogram fastsatt 40,00 MW 100,00 GWh Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Høringsfrist Raskiftet AUSTRI VIND DA Hedmark Trysil (+) Konsesjon søkt 111,00 MW 300,00 GWh Kolonnen Produksjon viser omsøkt maksproduksjon for anlegget. Mindre omfattende utbyggingsalternativer vil gi lavere produksjon. 3.4 Enkeltturbiner og mindre anlegg Parallelt med utviklingen av store vindkraftanlegg er det interesse for etablering av enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg. Dette omfatter både anlegg til egen energiforsyning og anlegg som koples til nettet for videresalg av energi. Etablering av enkeltturbiner og mindre anlegg faller inn under begrepet større bygge- og anleggsarbeider etter 23 i plan- og bygningsloven og krever normalt utarbeidelse av reguleringsplan. I områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som landbruks-, naturog friluftsområder (såkalte LNF-områder), er tiltak i forbindelse med landbruk (stedbunden næring) tillatt uten regulering etter plan- og bygningsloven. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i veilederen om plan- og bygningsloven og landbruk pluss (T-1443, 2005) klargjort at vindkraftanlegg er å anse som landbrukstiltak 16

17 hvis anlegget i det vesentlige forsyner gården med egen energi. Hvis en vesentlig del av den produserte energien går til videresalg vil dette unntaket ikke gjelde, og anlegget vil kreve regulering etter plan- og bygningsloven eller dispensasjon fra dette kravet. Enkeltturbiner og mindre anlegg som skal knyttes til høyspent-nett krever søknad om konsesjon etter energiloven i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. For disse anleggene bør en ha samordnet saksbehandling etter de to lovverkene. Hensynet til andre areal-, miljø, og samfunnsinteresser tilsier at kommunene i forbindelse med revisjon av kommuneplanen bør gjøre helhetlige og langsiktige vurderinger av om det er ønskelig å tilrettelegge for utbygging av enkeltturbiner og mindre anlegg. Dersom kommunen ønsker å tilrettelegge for utbygging, bør det gis retningslinjer etter plan- og bygningsloven om i hvilke områder det bør kunne etableres enkeltturbiner og mindre anlegg og hvor omfattende utbygging som bør kunne tillates. Slike retningslinjer (om spredt utbygging) kan også gis for LNF-områder. I forbindelse med revisjon av arealdelen til kommuneplanen kan det også gis retningslinjer for behandling av enkeltsaker. 4 Vurderingskriterier og -metode for vindkraftverk Nedenfor i kap følger en oversikt over tema som ansees som viktige i forhold til vurdering av vindkraftsaker. Innenfor hvert enkelt tema er det kort omtalt hvilke overordnede mål/forutsetninger som ligger til grunn, hva som er konfliktpotensialet, og hvem som er medspillere i forhold til vurdering innenfor temaet. 4.1 Vindpotensiale Gode vindforhold er en avgjørende forutsetning for å etablere et vindkraftanlegg som økonomisk og produksjonsmessig er et godt prosjekt. Det er ønskelig med høy gjennomsnittlig vindhastighet, samtidig som vindhastighetene er relativt stabile. En tommelfingerregel er at en midlere vindhastighet over 6 m/s ansees som et minimumskrav for at vindforholdene kan være kommersielt utnyttbare til vindkraft. En økning i vindhastigheten på 10 % resulterer i prosent økt energiproduksjon. Gode vindforhold bidrar både til å redusere produksjonskostnadene og miljøkostnadene pr. produsert kwh. Endringer i teknologi, kostnader, kraftpriser og andre rammevilkår vil påvirke hvilke vindforhold som er nødvendig for at utbygging av vindkraft skal kunne forsvares økonomisk. For Hedmarks vedkommende kan et teoretisk vindressurskart se ut som skissert på følgende side. Det understrekes at dataene i kartet ikke er hentet ut fra faktiske målinger, men er estimert ut fra geografiske og naturgitte forhold, og angitt som middelverdier. Det kan være lokale forhold som vil medføre vesentlige avvik i forhold til dette. Kartet gir likevel en indikasjon på hvor det teoretisk sett blåser minst/mest. 17

18 18

19 4.2 Landskap Det er et nasjonalt mål at miljøkvalitetene i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Landskap skiller seg fra de øvrige miljøtemaene ved et mer overordnet og helhetlig perspektiv, der influensområdet for virkninger er større på grunn av vindturbinenes visuelle rekkevidde. Ofte vil et område som er lite berørt av inngrep oppfattes som mer sårbart for vindkraftanlegg ut fra landskapshensyn, mens det kan være lettere å innpasse et vindkraftanlegg i områder der dette eller andre former for anlegg eller inngrep allerede er etablert. I følgende landskapsområder ansees vindkraftverk å ha svært stort konfliktpotensiale: - landskap som er sjeldne i nasjonal eller internasjonal sammenheng, jf. bl.a. Landskapsregioner i Norge, Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS 1998, landskap med stor opplevelsesverdi eller symbolverdi nasjonalt og/eller internasjonalt, med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering - større områder registrert som nasjonalt viktige kulturlandskap, jf. Verdifulle kulturlandskap i Norge, DN/RA 1994 Innenfor disse områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging være avhengig av bl.a. landskapets sårbarhet, herunder omfang av eksisterende inngrep og hvor åpent landskapet er, anleggenes synlighet og eksponering der topografi er en viktig faktor og landskapet vurdert som del av et større område eller region. I tillegg må konfliktpotensialet vurderes i forhold til landskap og landskapselementer som har stor regional eller lokal verdi basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering. Det vises her til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte kommuner, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske bruksretter, kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 19

20 4.3 Næringsliv Det er en nasjonal målsetting at Norge får sin andel av veksten i den internasjonale turismen. Norske reiselivsnæringer skal være konkurransedyktige og lønnsomme, og Norge skal ivareta og utnytte sine strategiske fortrinn innenfor naturbasert turisme. Omfattende undersøkelser har vist at det i stor grad er den flotte naturen potensielle utenlandske turister forbinder med landet vårt. Naturen er også viktig for nordmenn som reiser i Norge. Norge som nasjon og reisemål blir derfor utenlands i stor grad profilert og markedsført med ren og storslagen natur. Naturbasert reiseliv kan være et viktig grunnlag for næringsutvikling med tilhørende arbeidsplasser i distriktene. Såkalt geoturisme og økoturisme, der natur og miljø står i fokus, er markedsnisjer med stigende etterspørsel og med Norge i en sterk posisjon. Reiselivsnæringene er derfor i stor grad avhengig av tilgang til naturområder uten større menneskelige inngrep og varierte natur- og kulturlandskap. Vindkraftanlegg kan oppfattes som forstyrrende for naturopplevelsene. Etablering av slike anlegg i regioner med betydelig reiselivsvirksomhet kan medføre redusert turiststrøm og reduserte inntekter for reiselivsaktører og andre. Det er derfor viktig å ta hensyn til eventuelle negative virkninger for reiselivsinteressene ved planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. I områder som er vesentlige for ivaretakelsen av det norske reiselivsproduktet, og nasjonalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen ansees konfliktpotensialet som svært stort. Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil avhenge av negative virkninger for det aktuelle reiselivsproduktet samt mulige negative virkninger for reiselivsproduktet nasjonalt. For områder som er viktige for reiselivsnæringene lokalt eller regionalt bør det ved planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg vurderes om det kan gjøres tilpasninger slik at hensyn til reiselivet blir ivaretatt ved en eventuell utbygging. I næringssammenheng må også de mulige positive virkningene av en evt. etablering av vindkraftanlegg vurderes. Dette omhandler f.eks. arbeidsplasser i utbyggings- og driftsfasen, og potensialet for oppbygging av kompetanse på bakgrunn av etableringen. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkeskommunen, Innovasjon Norge og lokale og regionale reiselivsaktører kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.4 Infrastruktur Avstanden til eksisterende infrastruktur vil ha stor betydning for både produksjonskostnader og miljøkostnader. Nærhet til nett med tilstrekkelig kapasitet og atkomstmuligheter til områder med gode vindressurser er avgjørende. I flere regioner er det imidlertid begrenset overføringskapasitet i eksisterende nett. Etablering av ny overføringskapasitet er kostbart og medfører naturinngrep. Flere prosjekter konkurrerer i mange områder om tilgjengelig 20

21 nettkapasitet. Vindkraftprosjekter er som regel lokalisert i områder med lite lokalt uttak. Storparten av produksjonen må derfor inn i regional- og sentralnettanlegg for å bli ført ut av området. Kapasitets- og stabilitetsforhold i nettet gir føringer for hvor stor installert effekt som kan utbygges i et bestemt område. Der etablering av vindkraftanlegg krever etablering av nytt eller forsterket ledningsnett vil de totale miljøvirkningene kunne være mer omfattende enn selve vindkraftanlegget. Når det gjelder infrastruktur i form av veger, se kap. 4.7 Landbruk. NVE er ansvarlig fagmyndighet for koordineringen av utbygging av produksjons- og nettkapasitet. Oversiktstall for tilgjengelig nettkapasitet og eventuelle nær forestående utvidelser i et gitt område kan etterspørres fra NVE. I plan- og konsesjonsbehandlingen av prosjekter gjøres samlede vurderinger av konsekvensene ved vindkraftanlegg og eventuell ny overføringskapasitet. 4.5 Områder med vernestatus og tilstøtende områder En rekke områder og forekomster er vernet i medhold av ulikt lovverk og overenskomster. Dette er områder som er viktige for å ivareta interesser knyttet til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. Innenfor disse områdene er avveininger mellom bruk og vern i utgangspunktet foretatt, og det vil normalt foreligge konkrete føringer for forvaltning og bruk av området som tilsier at utbygging av vindkraft ikke er aktuelt. Dette gjelder: - Områder på UNESCO s liste over verdens kultur- og naturarv - Områder vernet etter naturmangfoldloven (nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, biotopvernområder og i noen tilfeller naturminner) - Områder fredet ved særskilt vedtak etter kulturminneloven - Områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder regulert etter plan- og bygningsloven - INON-områder (inngrepsfrie naturområder i Norge) Konfliktpotensialet ved etablering av vindkraftanlegg i foreslått vernede områder og i nærheten av vernede områder vil avhenge av i hvilken grad tiltaket kommer i konflikt med verneverdiene og formålet med vernet, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom det planlegges vindkraftanlegg innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag må det vurderes i hvilken grad det foreligger konflikt med verneverdiene. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen, kommuner med delegert forvaltning av verneområder, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske 21

22 bruksretter kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.6 Biologisk mangfold Det er et nasjonalt mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonsbredden av naturtyper og landskap opprettholdes. Fysiske inngrep, oppsplitting av arealer og endret arealbruk framstår som den viktigste årsak til tap av arter og livsformer. Ved etablering av vindkraftanlegg er fugl utsatt for kollisjoner, fortrengning og forstyrrelse, og konfliktpotensialet vil avhenge av de ulike artenes atferd og bruk av området til hekking, næringssøk, trekk og rasting. Pattedyr kan være utsatt for forstyrrelse og fortrengning som kan påvirke reproduksjon og bestander. Naturtyper og vegetasjon kan bli negativt påvirket ved direkte ødeleggelse eller ved drenering/endring av vannbalanse. Her kan imidlertid detaljtilpasning ofte begrense skadene. Konfliktpotensialet ansees som svært stort: - i leveområdet til arter som er kritisk truet, sterkt truet eller sårbar, jf. Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken - i leveområdet til arter på Bonn-konvensjonens liste I og Bern-konvensjonens liste II - i områder med svært viktige naturtyper (verdi A), jf. DN-håndbok nr. 13, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold - i svært viktige viltområder (vekttall 4-5), jf. DN-håndbok 11: Viltkartlegging - i svært viktige ferskvannslokaliteter (verdi A), jf. DN-håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter - i områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet, jf Truete vegetasjonstyper i Norge, Fremstad og Moen 2001 Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil være avhengig av om inngrepet kan få negative virkninger for nevnte arter og natur- og vegetasjonstyper og om det er mulig med avbøtende tiltak. I tillegg må man vurdere konfliktpotensialet i og nær områder med et stort mangfold av arter, stort antall individer, innhold av ansvarsarter og/eller arter i kategoriene nær truet og datamangel på Rødlista, og som i tillegg har mange viktige funksjoner for disse artene. Viktige høst- og vårtrekk for fugl må tas i betraktning. Områder som er viktige for rødlistede pattedyr kan ofte være svært store i utstrekning. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter i forbindelse med utbyggingssøknader. 22

23 4.7 Landbruk Det er et statlig mål å utøve en landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser. Bare tre prosent av landets totale areal er egnet til matproduksjon og bare én prosent til kornproduksjon. Etablering av vindkraftanlegg kan i enkelte områder komme i konflikt med jordbruksareal av svært høy verdi i nasjonal sammenheng. I tillegg er landbrukets kulturlandskap en viktig arealressurs som grunnlag for næringsutvikling. Det moderne landbruket er mer enn bare leveranse av mat og fiber. Turisme og rekreasjon er blitt en viktig del av landbruksnæringen, spesielt i distriktene. Inn på tunet virksomhet, gårdsturisme og landskapsattraksjoner er ofte en like viktig inntektskilde som tradisjonell landbruksvirksomhet for mange bønder. Utbygging av vindkraftanlegg i områder hvor kulturlandskapet er en viktig del av ressursgrunnlaget vil kunne medføre negative virkninger for lønnsomheten i næringen. I følgende områder ansees konfliktpotensialet som svært stort: - der vindkraftanlegg reduserer dyrkingsmulighetene på jordbruksareal av svært høy verdi i nasjonal sammenheng - i områder der landbrukets kulturlandskap er avgjørende for næringsutvikling Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av omfanget av inngrep på jordbruksareal og om det finnes alternativer for næringsutvikling lokalt. Sett fra skogbrukets side, kan en evt. vindkraftutbygging også bidra til en bedre tilgang til arealer, og dermed en enklere næringsmessig forvaltning og rekreasjonsmessig utnyttelse av utmarka, noe som må sies å være en positiv effekt ev en evt. utbygging. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning, fylkeskommunen, landbruksnæringen og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er et statlig mål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av 23

24 verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. I hele landet finner vi kulturmiljøer og kulturminner med høye kulturhistoriske verdier. Kunnskapsverdi og opplevelsesverdi kan gå tapt der kulturminner blir direkte berørt av vindkraftanlegg. Opplevelsesverdien kan reduseres ved etableringer i nærheten. Følgende er eksempler på typer verdifulle kulturminner og kulturmiljøer der etablering av vindkraftanlegg kan føre til at den kulturhistoriske verdien reduseres eller går tapt: - Kulturmiljøer med automatisk fredete kulturminner (bergkunst, boplasser, gravrøyser, samiske hellige steder, fangstanlegg, nausttufter etc.) - Middelalderkirkesteder, kirkegårder og klosteranlegg - Fyrstasjoner, losstasjoner, uthavner og sjømerker - Handelssteder og gjestgiverier - Forsvarsanlegg og krigsminner - Særegne bygningsmiljøer (fiskevær og fiskerihavner, strandsteder, samiske/kvenske/norske fiskerbondeplasser, gårdsanlegg) - Marine kulturminner I følgende områder anses konfliktpotensialet som svært stort: - der de samlete kulturhistoriske interesser er svært store og/eller - der det er svært stort mangfold og tidsdybde av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og/eller - der landskapet har et spesielt viktig kulturhistorisk innhold, helhet og sammenheng Innenfor de overnevnte områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging være avhengig av bl.a. anleggets plassering og avstand til aktuelle kulturmiljøer og kulturminner og hvordan deres verdi blir påvirket av denne type anlegg. Konfliktgraden ved utbygging i nærheten av disse områdene vil være avhengig av om utbyggingen fremstår som dominerende og i vesentlig grad reduserer den kulturhistoriske verdien, herunder opplevelsesverdien til de aktuelle kulturminner og miljøer. Enkelte fylkeskommuner har i tillegg laget fylkesdelplaner for kulturminner som angir de viktigste og prioriterte kulturminneområdene i fylket og som vil være til hjelp i vurdering av konfliktgrad. En slik plan finnes også i Hedmark (Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer). I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkeskommunen, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske bruksretter kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 24

25 4.9 Samiske interesser Med bakgrunn i forpliktelser etter Grunnlovens 110 a og folkerettens regler om urfolk og minoriteter er det et særskilt ansvar å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur. Nedenfor omtales i denne sammenheng reindrift og samiske utmarksnæringer. Det som sies nedenfor om reindrift gjelder generelt, ikke bare i forhold til samisk reindrift. Reindrift Utfordringene i reindriften er mange og sammensatt. Den største utfordringen på lang sikt er en sikring av arealgrunnlaget for fortsatt tradisjonell reindrift. I vurderingen av om et vindkraftanlegg vil komme i konflikt med reindriftsinteressene vil en vurdering opp mot reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter være sentral. Med særverdiområder menes flytteveier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall, og er et viktig grunnlag for fastsettelsen av øvre reintall for distriktet. Konfliktpotensialet ansees som svært stort der en evt. vindkraftutbygging i vesentlig grad vil begrense muligheten for utøvelse av reindrift i distriktet, og hvor det heller ikke vil være mulig å opprettholde omfanget av reindriften ved omlegginger eller kompensasjon av beiteland uten at dette får vesentlige negative virkninger for andre reinbeitedistrikt/siidaer. Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av om det planlegges flere vindkraftanlegg i samme område, samt om det er andre typer etablerte tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet som kan ha negative virkninger for reindriften. Når det gjelder vurderinger i forhold til reindriftens arealbehov og interesser for øvrig, vil disse variere mellom områder og mellom distrikter. Av den grunn bør Reindriftsforvaltningen Alta kontaktes for å få en oversikt over den reindriften som utøves i området og en vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. Reindriftsforvaltningen i Alta vil ta kontakt det aktuelle områdekontoret og de berørte reinbeitedistriktene/siidaene for å få nærmere informasjon om beitebruken m.v. i de ulike områdene. Samiske utmarksnæringer Tradisjonelle samiske utmarksnæringer vil kunne omfatte fiske, jakt, husdyrhold, hogst, bærplukking, uttak av trevirke til husflid, sanking av egg og dun, m.m. Etablering av vindkraftanlegg i viktige områder for bl.a. jakt og husdyrhold vil kunne innebære konflikter. Konfliktpotensialet ansees som svært stort der vindkraftutbygging i vesentlig grad vil begrense muligheten til å utøve viktige samiske utmarksnæringer i området, og hvor rettighetshaverne heller ikke har mulighet til å opprettholde omfanget av virksomheten gjennom bruk av andre områder. 25

26 Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av om det finnes alternative områder hvor berørte rettighetshavere kan utøve slik utmarksnæring. Nærmere informasjon om utøvelse av samiske utmarksnæringer vil kunne gis av eksempelvis Fylkesmannen, Statens naturoppsyn, kommunen, fjellstyrer, bygdestyrer og rettighetshavere. Disse forutsettes kontaktet for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader Friluftsliv Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes, og naturgrunnlaget bevares. Lokalisering av vindkraftanlegg innenfor viktige friluftslivsområder vil innebære direkte konflikt, mens lokalisering i nærheten vil kunne innebære indirekte konflikt pga. turbinenes synlighet og støy fra turbinene. Konfliktpotensialet ansees som svært stort: - i offentlig sikrede friluftsområder (kjøpt eller sikret ved servituttavtaler) og områder som er regulert til friluftsliv/friområde etter plan- og bygningsloven - i områder som er verdsatt som svært viktige (verdi A) etter DN-håndbok Innenfor disse områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging bl.a. avhenge av eksisterende og fremtidig antatt bruksintensitet i områdene og mulighetene for å finne alternative friluftslivsområder med tilsvarende kvaliteter i rimelig nærhet, samt mulighetene for å gjøre tilpasninger slik at hensyn til friluftsliv blir ivaretatt ved en eventuell utbygging. Konfliktgraden ved utbygging i nærheten av disse områdene vil være avhengig av om utbyggingen i vesentlig grad reduserer brukerverdien til de aktuelle friluftsområder. I tillegg må man vurdere konfliktpotensialet i områder som er spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternativer til, eksempelvis friluftslivsområder i tilknytning til tettsteder («Markaområder»), strandsoner til sjø- og vassdrag, områder for klatring, vindsport m.v. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen, de regionale friluftsrådene og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 26

27 4.11 Forsvarets interesser Forsvaret har både rene forsvarsoppgaver av strategisk og operativ karakter, og ansvar for en beredskap som også tjener det sivile samfunn med tanke på trygg transport, sikkerhet til sjøs og i luften under vanskelige værforhold, og på den måten bidrar til at ulykker forhindres. I Forsvarets arbeid er bruk av elektronisk infrastruktur og andre hjelpemidler avgjørende. Det er av stor betydning at aktuelle områder kan overvåkes dekkende på en hensiktsmessig måte, uten hull. Bygging av vindkraftanlegg i nærheten av elektroniske infrastrukturelementer vil forstyrre disse. Så sant en radar kan se et vindkraftanlegg, vil radaren påvirkes, alt etter avstand, radartype, høydeforskjeller i landskapet og hvordan anlegget er utformet med turbinhøyde, avstander mellom disse etc. Konfliktpotensialet ansees som svært stort i forhold til de fleste områder nærmere en militær radar enn 10 km. Fra 10 til 35 km kan etablering være mulig, i den grad tilpasninger eller andre endringer i radaren eller utformingen av vindkraftanlegget kan gjøres. Slike tilpasninger kan være svært kostbare. Med avstand over 35 km reduseres påvirkningen, og det kan gjøres tilpasninger av vindkraftanlegget eller i radaren som kan være enklere. De forhold som berører Forsvaret gjelder til en viss grad også sivile myndigheter som opererer radarer (Avinor), men mange av Forsvarets radarer leverer også data til sivil luftfart, slik at interessen ofte er felles. De nevnte avstandene må anses som retningsgivende. Hvert enkelt prosjekt krever en konkret vurdering. Når det gjelder radiolinjesamband vil mye av sambandet innen Forsvaret gå via radiolinje som krever fri sikt i en avgrenset trasé uten hindringer mellom sender og mottaker, fra mast til mast. Dette er det mulig å ta hensyn til ved detaljplanleggingen av vindkraftanlegget. Når det gjelder andre elektromagnetiske systemer vil plassering, type og funksjon være av en slik art at dette må vurderes knyttet til hver enkelt utbyggingssøknad. Forsvaret vil likevel kunne angi soner eller områder på kart der spesifikke hensyn og prosedyrer vil måtte oppfylles. Forsvaret må etter gjeldende regelverk ta hensyn til sikkerhet og graderte opplysninger. Dette vil kunne begrense informasjonsnivået utad, men svar på høringer, søknader osv., vil gis i en ugradert form som i tilstrekkelig grad belyser Forsvarets standpunkt og begrunnelser. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at Forsvarsbygg kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 27

... Skriv under denne linjen Vedlegg: Høringsutkast regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark{ }

... Skriv under denne linjen Vedlegg: Høringsutkast regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark{ } HØRING - REGIONALE FØRINGER FOR BEHANDLING AV VINDKRAFTSAKER I HEDMARK Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 13/1493 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet... Skriv under denne linjen

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen

Detaljer

KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT

KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT Jon Krogvold og Anne Maren Aabøe Seksjon for energikonsesjon jokr@nve.no/amaa@nve.no DEL 1 Konsesjonsbehandling av vindkraft v/ Anne Maren Aabøe DEL

Detaljer

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige olje- og energidepartement Retningslinjer Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019 Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for vindkraft Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling 14. august 2019 NVE er underlagt Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Velkommen til møte om Setten Vindkraftverk

Velkommen til møte om Setten Vindkraftverk Velkommen til møte om Setten Vindkraftverk Melding - et tidlig varsel om et mulig vindkraftverk Hva skal konsekvensutredes? 30.oktober 2018 Møteplan Innledning v/arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Jørgen

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om

Velkommen til NVEs møte om Velkommen til NVEs møte om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 5. oktober 2011 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Erlend Bjerkestrand Orientering om forslag til utredning fra tiltakshaver

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014 REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND 2009-2021 HANDLINGSPROGRAM 2014 Beskrivelse av planen Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 155/09).

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Vurdering av KU-forskriften

Vurdering av KU-forskriften Åsenveien AS Vurdering av KU-forskriften Omregulering Riksveg 30 / Åsenplassen Holtålen kommune 2015-10-08 Oppdragsnr.: 5153135 01 08.10.2015 Vurdering av forskrift om konsekvensutredning PS TG PS Rev.

Detaljer

FORSLAG TIL NASJONALE RAMMER FOR VINDKRAFT

FORSLAG TIL NASJONALE RAMMER FOR VINDKRAFT FORSLAG TIL NASJONALE RAMMER FOR VINDKRAFT 24.04.2019 FAGLIG INNSPILLSRUNDE NVE anmodet om faglige innspill med frist 20.10.2018. Følgende lokale og regionale instanser sendte inn innspill:. Sølen verneområdestyre

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energilovforskriften 1. Høringsnotatets hovedinnhold Olje- og energidepartementet fremmer i dette notatet forslag til endring i forskrift

Detaljer

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper

Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper. Arbeidet gjøres med grunnlag i Det Kongelige Klima- og Miljødepartementet stortingsproposisjon 35 L (2014-15) og endringer

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? 22.11.2017 Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet 1 Hvorfor konsekvensutredninger? 1 Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune.

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune. Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/3022-2 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/ Fosnes kommune Fosnes teknisk avdeling Saksmappe: 2015/9151-9 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg 1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra 1 Meråker kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/507-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/13 10.01.2013 Kommunestyret Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT

NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT FNF 18.10.2018 Erlend Bjerkestrand, NVE Hvorfor? Hva? Oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft Kart med større områder egnet for vindkraftutbygging («mest egnede

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Bruk av naturmangfoldloven i motorferdselsaker Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Viktige dokumenter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Nasjonal forskrift for bruk av

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

VELKOMMEN. forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Kjetil Lund Vassdrags- og energidirektør. Foto: Elisabeth Tønnesen

VELKOMMEN. forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Kjetil Lund Vassdrags- og energidirektør. Foto: Elisabeth Tønnesen VELKOMMEN forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land Kjetil Lund Vassdrags- og energidirektør Foto: Elisabeth Tønnesen Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 2014

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 2014 Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 2014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 2014 2015 2016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. NFK NVE X

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2012/3249-6 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg 1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Nord-Odal kommune - Kommunehuset Dato: kl. 8.30

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Nord-Odal kommune - Kommunehuset Dato: kl. 8.30 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Nord-Odal kommune - Kommunehuset Dato: 15.04.2013 kl. 8.30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 15.04.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 95/13 12/3302 Austri

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

PLANUTVALG Saknr Tittel:

PLANUTVALG Saknr Tittel: LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: PLANUTVALG 05.10.10 Saknr Tittel: 19/10 Søknad om dispensasjon fra forbudet mot bygging i 100 m sonen og fra kommuneplanens arealdel gnr 5 brn1 Votering:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Saknr. 12/3302-4 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND

REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND http://vindenergi.no Kristin Uleberg, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Bakgrunn: Fylkesplan for Rogaland 2006-2009: Lokalisere vind- og bølgekraftanlegg basert

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Ved eventuelt forfall er representantene selv

Detaljer

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2013/4090-7 Saksbehandler: Jan Arne Løvås Saksframlegg 1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer