NHH. Har kunnskap mangler kapital. Innovasjon i en mett og velfødd nasjon:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHH. Har kunnskap mangler kapital. Innovasjon i en mett og velfødd nasjon: 04-2005"

Transkript

1 NHH S I L H U E T T E N Tema: Innovasjon Nyskaping for livets skyld Hjernen er alene Kunsten å se muligheter Design og industri Ledere og nyskaping NHH satser på innovasjon Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 21. årgang Innovasjon i en mett og velfødd nasjon: Har kunnskap mangler kapital

2 Den største vanskeligheten ved å endre kursen til en hvilken som helst virksomhet, ligger ikke i å utvikle nye ideer, men i å frigjøre seg fra de gamle John Maynard Keynes Illustrasjon: Willy Skramstad NHH NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, Mette Bjørndal For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf: Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: Papir: Scandia 2000 Forside: Reine Linjer Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 16. des. Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

3 Nr Djuptpløyande og nyskapande Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Det er i verdiskaping som elles i livet viktig å ikkje stivne. Utan nyutvikling og nye forsøk på å skape verdiar, stivnar vi lett. Når gjorde du sist noko for første gong i livet? Innovasjon og nyskaping er tema for Silhuetten fordi det skjer mykje rundt dette i NHH-miljøet og dei andre høgare lærestadene i Bergen no. Gründerskolen, Senter for forskingsdrevet innovasjon, FIBE-konferansen, forsking og kompetanseutvikling på ekspansjon, entreprenørskap og nyskaping er i vinden mellom studentar, forskarar og media. Det passer godt for ein forskings- og utdanningsinstitusjon med djuptpløyande og nyskapande som kjerneverdi. Djuptpløyande fordi NHH er ein forskingsbasert lærestad som søker å vere i kunnskapsfronten. Nyskapande fordi ein treng å utfordre det etablerte gjennom spørjande og eksperimenterande tilnærming til fagstoff for å leite fram nye verdiar av økonomisk og menneskeleg art. Saman seier dette noko grunnleggande om å stadig dykke djupare etter kunnskap samtidig som ein er kritisk til etablerte sanningar. Då kan fagmiljøa bidra til at ny kunnskap og innsikt blir utvikla i møtet mellom teori og praksis. NHH har engasjert seg i det framifrå tilbodet om gründerskole for studentar i Bergen. Det gir dei som søker slike utfordringar kunnskap og lærdom til ein god start. For vi kan ikkje og vi bør ikkje stå stille. Som ein velfødd oljenasjon har vi større potensiale for å feile her enn mange andre nasjonar, jamfør den engasjerande Synspunktartikkelen av redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse. Entreprenørskap og innovasjon er tema for den 23. fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emnar (FIBE) januar Her vil innleiingar om den lovande oppstartens natur og korleis drive gründerutdanning prege den største samlinga av lærarar og forskarar innan bedriftsøkonomi. Samstundes jobbar NHH-miljøet med eit nytt senter for forskingsdrevet innovasjon knytta til tenesteinnovasjon, eit perspektiv NHH er åleine om. Kunnskapen om nyskaping knytta til tenester er framleis liten, sjølv om tenesteyting står for 3 av 4 kroner som blir skapt i landet. Innovasjon og nyskaping handlar ikkje berre om produkt og nye marknader, men òg om tenester og service, effektivisering og utvikling av ny teknologi, design, marknadsføring, logistikk mm. Til dømes har oljenasjonen vidareutvikla oljeopphenting frå havbotnen gjennom teknologisk nyvinningar som har skapt store verdiar. Den årlege workshopen i ekspansjon for næringslivsdeltakarane et i NHHs executive MBAstudium MASTRA har resultert i konkrete ekspansjonar i nye marknader eller med nye produkt og tenester for deltakarane. Som lærestad har NHH eit solid utgangspunkt for å bygge opp innovasjon og nyskaping som eit satsingsområde gjennom gode forskingsprosjekt, gjennom utdanningssamarbeid som gründerskulen og gjennom kunnskapsoverføring til interesserte brukargrupper. NHH har hatt og vil ha nytte og glede av samarbeid med andre fagmiljø og aktive nettverk med verksemder ute. Slik kan vi i lag spreie ny kunnskap som bidrag til ytterlegare verdiskaping i vekstregionen Vestlandet og i Noreg så vel som utanfor landegrensene. Innhold Tema: Innovasjon Aktuell forskning Nyskaping for livets skyld Hjernen er alene Kunsten å se muligheter Design og industri Ledere og nyskaping NHHS Alumninytt Kandidatprofilen CEMS Notiser Nye doktorer NHH satser på innovasjon

4 Aktuell forskning Lav vekt gir lav lønn Barn med lav fødselsvekt oppnår lavere lønn og utdanning som voksne enn barn med høy fødselsvekt, viser ny NHH-forskning. Tekst: Stig Nøra Foto: Eivind Senneset Nyhet NHH-professor Kjell G. Salvanes har sammen med to amerikanske kolleger sett på den samlede norske befolkningen fra 1967 til 1984, basert på medisinske fødselsregister. Fødselsvekt er antakelig den viktigste indikatoren på spedbarnshelse. Hovedspørsmålet forskerne har stilt er hvor viktig spedbarns helse er for senere utvikling. Svarene er entydige: Jo større, jo bedre. Og det er relativt store utslag det er snakk om. 10 prosent vektøkning gir i snitt mellom et tredjedels og et kvart års lengre utdanning. Det kan være forskjellen på å ha videregående eller ikke, sier Salvanes. I tillegg til lønn- og utdanningsnivå fører lav fødselsvekt også til lavere IQ og det har en effekt på høyde og vekt barna får som voksne. Dataene om IQ, vekt og høyde er basert på sesjonsundersøkelser, og gjelder derfor bare gutter. Maten avgjør For å finne effekten av lav fødselsvekt har Salvanes studert vektforskjeller mellom tvillinger, både eneggede og toeggede. Tvillinger har samme moren og dermed den samme sosiale bakgrunnen. De har også noenlunde den samme genetiske strukturen, de er født samtidig, de har samme lengde på svangerskapet og hvis mor røyker, så røyker hun for begge. Vi finner vektforskjeller blant tvillinger også, og når genetikk, sosial bakgrunn, tobakk og svangerskapslengde ikke kan forklare forskjellene, styrker det troen på at det er mattilgangen i mors mage som avgjør, sier Salvanes. Forskerne finner de samme mønstrene i enkeltfødsler. Et sosialt problem Tidligere forskning har vist at det er en ansamling av barn med lav fødselsvekt i lavinntektsfamilier. Når det ikke er spørsmål om arv, men om mat, kan støtteprogrammer for å bedre gravides kosthold øke fødselsvekten og dermed også fremtidig lønns- og utdanningsnivå, sier Salvanes. Som økonom er han opptatt av å lete etter forklaringer på samfunnsproblemer som kan løses gjennom økonomisk politikk. Forskningsfunnene understøtter også disse forskernes tidligere funn om at det er familiebakgrunnen som uten sammenligning bestemmer hvordan det går med deg resten av livet. Det er familiestrukturen og barns helse som avgjør fremtiden deres. Foreldres utdanning, fødselsrekkefølgen og fødselsvekten er alle viktige faktorer som er med å bestemme barnas liv som voksne. 4 S I L H U E T T E N nr Mattilgangen i mors mage avgjør fødselsvekten, viser forskningen til NHH-professor Salvanes

5 Tema: Innovasjon Nyskaping for livets skyld Det kan lett bli for lite nyskaping i en mett og velfødd nasjon der latskapen brer om seg, skriver Magne Lerø. Synspunkt Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse og magasinet Nyskaping Det finnes knapt en levende sjel her til lands som ikke er for nyskaping. Det er opplest og vedtatt at innovasjon er topp. Den som ikke er kreativ, er en sinke. Gründere er helter. Entreprenører er førsteklasses. Vi har alle de rette meningene. Alle bedyrer at de vil satse like sterkt på nyskaping. Allikevel klages det over at det kommer til å gå oss ille fordi vi ikke er flinke nok på innovasjon her til lands. Det kan godt være. I verdens rikeste land er det godt å leve. Historien viser at de som rigger seg til i egen selvgodhet og tar det gode som en selvfølge, til slutt går i grøfta. Det er tegn som tyder på at vi blir for slappe og initiativløse av å vasse i rikdom og nytelse. Er det tilfeldig at så få vil streve med matte? At flere av kondisjonsidrettene går tilbake? Som nasjon er vi i ferd med å foretrekke kos framfor svette. Rekruttene er blitt i dårligere fysisk form. Skolepolitikerne er bekymret for kunnskapsnivået. Helseministeren vil ha hele gjengen på slankekurs. Det kan lett bli for lite nyskaping i en mett og velfødd nasjon der latskapen brer om seg og der stadig flere er opptatt av å anstrenge seg minst mulig. Innovasjon er blant annet et produkt av en nasjonal kultur, et resultat av holdninger, summen av den atmosfære som omgir innbyggerne. Vi vil helst tro at det blir bedre om det blir bevilget mer penger til nyskaping. Ikke nødvendigvis. Nyskaping avhenger av mennesker som virkelig er tent på oppgaven, som har stål i ben og armer og vil lykkes. Kjært barn har mange navn. Entreprenørene er de som bringer til veie noe kvalitativt nytt, nye produkter, tjenester eller metoder, ut fra den kunnskapen og de erfaringer som er til stede i et samfunn. Entreprenører kan befinne seg i store, veldrevne organisasjoner eller de kan slå seg fram som gründere. Gründere starter gjerne utenfor det etablerte, ser muligheter i markedet og går i gang med å skape ny virksomhet der de selv er med på eiersiden. Gründere er ofte handlekraftige drømmere som går på trynet noen ganger i livet. Slike trenger vi. Gründere får mye oppmerksomhet. Den avgjørende innovasjonen skjer imidlertid i eksisterende virksomheter. Sannsynligvis er det nasjonaløkonomisk meget lønnsomt å bruke flere milliarder til forskning og innovasjon. Hvis det produserer nok kunnskap og det finnes mange nok dedikerte entreprenører, vil markedet over tid sørge for at en krone anvendt til forskning betaler seg. NHOs nye storforbund, Norsk industri, vil riste av seg den næringsnøytrale tenkningen som har preget NHO og den forrige regjeringen. Det er positivt hvis dette betyr et sterkere samarbeid mellom stat og kapital om forskning og nyskapende virksomhet. Det blir galt dersom det betyr forsøk på subsidiering av ulønnsomme arbeidsplasser. Når det gjelder forskning og innovasjon, må myndigheter og næringslivet gå sammen om å satse på de områder der vi har gode forutsetninger for å bli blant de beste i verdenssammenheng. I globaliseringens tidsalder hjelper det ikke med norgesmedaljer. Forskningsmidlene må prioriteres, ikke smøres jevnt utover. Det er kun på denne måten et lite, men kapitalsterkt land kan makte å bli blant de beste på utvalgte områder på verdensplan. På et område ligger det et blodig alvor bak bestrebelsene med å komme opp med nye løsninger. Klimaendringene truer livet på jorden. Vi kan ikke fortsette å forurense atmosfæren slik vi gjør. Norge er en energinasjon. Vi må ta mål av oss til å drive forskning og nyskapende virksomhet til krampa tar oss på dette området. Det handler om Co 2 -rensing, deponering av Co 2 og fornybar energi. Her har miljøbevegelsen presset politikerne til å satse. Om dette blir god butikk for nasjonen Norge, slik enkelte håper, er for tidlig å si. Som oljenasjon har vi imidlertid en forpliktelse til å hive innpå en del oljemilliarder til nyskaping for at livet på jorden skal bli levelig også for de kommende generasjoner. Det er tegn som tyder på at vi blir for slappe og initiativløse av å vasse i rikdom og nytelse nr S I L H U E T T E N 5

6 Forskning handler mye om å holde seg og landet à jour på hva som skjer ute Jarle Møen Fakta om KIFT KIFT-næringene er blant annet: FoU-virksomhet Utvikling, implementering eller vedlikehold av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Juridisk, teknisk eller økonomisk/administrativ rådgiving Grafiske tjenester Fondsforvaltning og finansiell meglingsvirksomhet 6 S I L H U E T T E N nr

7 Innovasjon Hjernen er alene Hjernekraften er den viktigste ressursen i fremtidens Norge. Beinhard satsing på kunnskapsutvikling er nøkkelen til suksess, men mangelen på risikovillig kapital kan hindre utviklingen. Tekst: Stig Nøra Foto: Eivind Senneset Fagintervju Det er opplest og vedtatt. Norge skal bli ett av verdens mest nyskapende land innen Det har myndighetene bestemt. Lokalmyndighetene i Oslo og Akershus er ikke mindre beskjedne, de har som målsetting at «Osloregionen skal bli en av Europas mest innovative regioner innen år 2010». Det er meningsløse vedtak. Man kan ikke vedta kreativitet, sier Eirik Vatne, professor ved NHH og redaktør av boken Storbyene i kunnskapsøkonomien. Han mener innovasjon har blitt politikk og ser en fare for at begrepet kan bli utvannet. Men bak festtalernes vidløftige visjoner rommer innovasjonspolitikken reelle utfordringer for høykostlandet Norge. I den globaliserte kapitalismen flyttes masseproduksjonen av standardiserte industrivarer til land som har kompetent, men billig arbeidskraft. Store deler av OECD-området, inkludert Norge, svarer på trusselen fra lavkostlandene med å satse beinhardt i den kunnskapsintensive delen av økonomisk virksomhet. Det er et rotterace om å bli best på kunnskapsutvikling. Om å bli best på nye forskingsområder med store kommersielle muligheter, som for eksempel bioteknologi og nanoteknologi. Og Norge må på viktige områder henge med, sier Vatne. Selv om kreativitet og kunnskapsutvikling med kommersiell suksess ikke skapes av politiske vedtak, kan innovasjon i en viss forstand planlegges. Ikke med gamle resepter som statlige direktesubsidier, men gjennom å forbedre kunnskapsøkonomiens infrastruktur. Her kan staten spille en viktig rolle som tilrettelegger, mener Vatne. Insentiver til kunnskapsutvikling, forbedret utdanningssystem, beskyttelse av intellektuell eiendom, risikofinansiering av gründerprosjekt, spredning av kunnskap og skattefradrag for FoU-aktiviteter er viktige tiltak. Glem bygda sats på storbyene Tannhjulet i den nye kunnskapsøkonomien hvor kreativitet og nyskaping står i sentrum er de såkalte KIFT-næringene, kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. KIFTene lever av å utvikle ny kunnskap og selge informasjon og tjenester til andre virksomheter. KIFT-næringene vokser raskt i de vestlige økonomier. Fra 1995 til 2001 var det disse næringene som vokste mest i Norge. Mellom 50 til 75 prosent av disse næringenes sysselsettingsvekst fant sted i Osloregionen. Storbyene, og spesielt Oslo, har dermed en nøkkelrolle i utviklingen av den norske kunnskapsøkonomien. Nyskaping i kunnskapsøkonomien skjer i stor grad i storbyen, og i første rekke i Oslo. Her er konsulentene, systemleverandørene, programmererne og finansmeglerne samlet. Samtidig har de viktigste nasjonale kundene sitt hovedkontor her. Kunnskapsinnovasjon har best vekstvilkår i storbyene. Utviklingen av kunnskapsprodukter er avhengig av at kunnskap og kompetanse kommuniseres og formidles gjennom personlige møter og dialog. Koble kunnskap sammen Den kontinuerlige dialogen og de personlige møtene er viktige, sier Vatne. Nyskaping handler ikke bare om å utvikle radikalt ny kunnskap, men vel så mye som å se nye kombinasjoner av eksisterende kunnskap. Svært mange nyetableringer, produkter, prosesser eller markedsføringstiltak blir utviklet fordi noen ser nye anvendelsesmuligheter for etablert kunnskap. Det handler om å koble ulike typer kunnskap sammen. Om å blande kunnskapstyper på en fornuftig måte. Om å få satt kreativiteten i system og skape nye produkter. Problemet er gjerne at kunnskapen ofte er «taus» i tidlige og nyskapende faser. Den er nedfelt i hodet på enkeltpersoner og er verken nedtegnet eller artikulert. Slik kunnskap er vanskelig å få tilgang til, hvis du ikke kjenner personene som er med å utvikle kunnskapen. Ny kunnskap er det vi kaller «klebrig» og dermed vanskelig å overføre fra et miljø til et annet. Man må vite hva man skal spørre etter. Tilgangen til slik kunnskap krever at man er på innsiden av personlige nettverk, sier Vatne. Desto mer kompleks og «klebrig» kunnskapen er, desto mer avhengig av fysiske møteplasser er man. Akademiske kunnskapsimportører Mens storbyene er den viktigste arenaen for kunnskapsdeling og innovasjon, er kunnskap den viktigste ressursen i den kunnskapsbaserte økonomien. Forskningsinnsatsen og utvikling av ny kunnskap blir dermed avgjørende for innovasjonstakten. Et lite land som Norge er først og fremst en kunnskapsimportør. Noe annet ville vært merkelig i et land på 4 millioner i en verden på 5 milliarder, sier Jarle Møen, førsteamanuensis ved NHH. Forskning i Norge handler mye om å holde seg og landet à jour på hva som skjer ute, sier han. Universitetene må være oppdatert på internasjonal forskning og levere «ferskvare» til studentene. Slik sprer de den nyeste kunnskapen, får den inn i studentenes hoder som så bringer den ut i nr S I L H U E T T E N 7

8 Man kan ikke vedta kreativitet Eirik Vatne næringslivet. Men for å få tak i den siste forskningen må du ha gode kontakter ute. Kontaktene får vi ikke ved å gjøre en masse middelmådig forskning, men ved å drive forskning av høy kvalitet. Norge bør ikke være så opptatt av at grunnforskningen skal utnyttes kommersielt, mener Møen, det er viktigere at den holder høy kvalitet, noe som hjelper forskerne til å bli en del av det internasjonale kunnskapsnettverket. Mesteparten av den forskningen som skaper produktivitetsvekst her i landet, er tross alt skapt i utlandet. Det må lekke Spredning av kunnskap er viktig for å utvikle av en kunnskapsbasert økonomi. Spredningen er avgjørende for nye innovasjoner, for utvikling av nye foretak og produkter. Men fra bedriftenes ståsted er kunnskapsspredning snarere en lekkasje, en kunnskapslekkasje. Det er en balanse som må opprettholdes. Er lekkasjen for stor, er det få som vil investere i forskning, og innovasjonen stopper opp. Blir det for tett, fører det til kunnskapsmonopoler. Da blir vanskelig å utveksle og koble sammen kunnskap som er så avgjørende for høy innovasjonstakt. En viktig årsak til slike lekkasjer er at kunnskapsarbeiderne skifter jobb. For samfunnet er det en fordel at ideene og forskningen spres. Bedriftene som investerer i forskning risikerer, derimot, at arbeiderne stikker av med kunnskapen til andre bedrifter, sier Møen som har forsket på problematikken. Intel er et godt eksempel på denne problematikken. Intel ble startet av arbeidere som tok med seg kunnskapen sin fra et annet firma. Intel ble en kjempesuksess. I dag går paradoksalt nok Intel hardt til verks for å beskytte seg mot at deres egne ansatte stikker av med ideene og kunnskapen når de forsvinner til andre bedrifter. Godtar lønnskutt for å forske Frykten for at arbeidstakerne skal skifte jobb og ta med seg kunnskapen, kan føre til at bedriftene ikke investerer i forskning. Men det trenger ikke være et problem, viser forskning Møen har gjort. Arbeideren er nemlig selv med å betale sin egen forskning og kunnskapslekkasjen gjennom lavere lønn. Bedrifter som satser og investerer i forskning tilbyr lavere startlønn til sine ansatte. Slike bedrifter er attraktive selv om lønnen er lav, sier Møen. Han viser til Norsk Data som ikke trengte å være lønnsledende for å tiltrekke seg de beste talentene. Det ga nemlig stor prestisje å jobbe der. Dessuten har arbeidere i kunnskapsintensive bedrifter høyere lønnsvekst enn andre. På denne måten avhjelper lønnssystemet problemet med at arbeiderne kan stikke av med kunnskapen. Staten sikrer lekkasjene Det vil alltid være lekkasjer. Folk snakker sammen på konferanser og møter, bedrifter skrur konkurrentens produkter fra hverandre gjennom såkalt reverse engineering, resultater publiseres i vitenskapelige og andre publikasjoner, bedrifter spionerer på hverandre og i tilegg har man problemet med patenter. For å få et patent godkjent, må man nemlig levere en detaljert beskrivelse av produktet, slik kan andre lese nøyaktig hva du har funnet ut. For å sikre at lekkasjene ikke hindrer bedriftene i å forske, går staten inn og subsidierer forskningen gjennom subsidier som Skattefunn-ordningen. Ideen er at du lar det lekke litt fra bedriftene, samtidig som du kompenserer for utgiftene bedriftene har til forskning, sier Møen. På den måten betaler samfunnet litt for denne lekkasjen, for å sikre at bedriftene investerer i forskning og kunnskap som kommer hele samfunnet til gode. Det blir et slags spleiselag. Ulempen med generelle ordninger som Skattefunn er at man støtter en rekke prosjekter som ville blitt gjennomført uansett. Fordelen er at myndighetene slipper å forsøke å gjøre noe de ikke er så flinke til, nemlig å plukke ut vinnerprosjektene på forhånd. Utdanning er viktigere Tandberg, Kongsberg Våpenfabrikk og Norsk Data er gode eksempler på hvor vanskelig dette er. I tur og orden ble de pekt ut av myndighetene som Norges «teknologilokomotiver». De mottok store subsidier for å bli ledende på sine felt, men alle gikk over ende. Selv om han er tilhenger av støtte til kommersiell forskning gjennom generelle ordninger som Skattefunn, mener Møen det er enda viktigere å satse på utdanning og universitetsforskning. Det nytter ikke å peke ut bedrifter eller enkeltprosjekter som skal gjøre Norge ledende innen for eksempel bioteknologi. Det som nytter er å utdanne kompetent arbeidskraft som kan ta i bruk og videreutvikle slike næringsområder i fremtiden. Vi må sørge for å ha folk som kan fremtidens teknologi, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi. 8 nr S I L H U E T T E N

9 Innovasjon Silicon Valleys suksess Silicon Valley er en innovasjonssuksess. Høy omløpshastighet på kunnskap og kapital er nøkkelen til suksessen. De har en lovgivning som legger få hindringer på arbeiderne når de skifter jobb. Kunnskap sprer seg utrolig fort i slike miljøer, dessuten reinvesterer gründeren gjerne pengene i venturefond som investerer i det samme miljøet, sier Vatne. Mangelen på risikovillig kapital er et problem i Norge. Forskningen til Vatne og hans kolleger viser at innovasjonstakten kunne vært større med økt tilgang på risikokapital, såkalt venturekapital. Den norske kapitalen er konservativ, og norske bedrifter tenker rett og slett for tradisjonelt, mener Vatne som etterlyser et bedre industrielt miljø til å kjøpe opp og videreutvikle små innovative gründerbedrifter. I tillegg ligger det så mange muligheter i å videreutvikle eksisterende teknologi, at mange private aktører ikke er villige til å ta risikoen det er å utvikle produkter helt fra grunnen av. Venturefond har som oppgave å investere slik at selskapet kommer over de verste startproblemene. De bidrar med risikokapital og kunnskap i tidlige faser hvor risikoen er meget høy. Dette er viktig for å fremme innovasjon og entreprenørskap, påpeker Vatne. I mangelen på et velutviklet, privat venturemiljø i Norge må staten ta sin del av risikoen. Staten kan bli tvunget til å ta de mest risikofylte delene av prosjektet, fordi private aktører vegrer seg, mener Vatne. I USA har den offentlige venturekapitalen økt kraftig siden 1990, og flere forskere mener at USA har verdens sterkeste næringspolitikk nettopp på grunn av oppbyggingen av offentlig venturekapital. Det er definitivt behov for mer offentlig risikokapital, skal man øke radikale nyskapninger i Norge, mener Vatne, men det er viktig at dette ikke blir en del av et svarteperspill, der det offentlige sitter igjen med høyest risiko og de private investorene stikker av med gevinsten. Sløve av oljedop Selv om mange tegner et bilde av Norge som en råvareprodusent sløvet av oljedop, mener både Møen og Vatne at det er en misforståelse å karakterisere den norske økonomien som en enkel råvareprodusent. Det er ikke akkurat gummiplantasjer vi driver, understreker Møen. De påpeker at all norsk råvareproduksjon er både innovativ og teknologiintensiv. Ideen om fiskeoppdrett sprang ut av norske forskningsmiljøer, og næringen er fortsatt full av forskning og teknologi. Forskningsdrevne innovasjoner som automatiserte matingssystemer og videoovervåking, har gjort oss til de mest effektive i verden på å produsere et standardprodukt som laks. Vatne mener at oljeøkonomien har skapt et mindre press for nyskaping. Det er indikatorer som viser at landet kunne ha godt av raskere omdreininger i nyskapingsprosessene. Men Nordsjøen har også vært viktig for utvikling av ny kunnskap. Oljenæringen har vært god til å utnytte ny teknologi og nytt utstyr basert på kunderelasjoner. De tar i bruk ny teknologi på helt nye måter. Næringen er full av småstegsinnovasjoner som er utviklet i dialog mellom ulike kunnskapsmiljøer. Slike innovasjoner er mye viktigere for samfunnet som sådan, enn de radikale endringene, sier Vatne. Må gå på trynet Han får støtte av Møen: En trenger ikke å finne opp kruttet hver gang. Innovasjon handler i bunn og grunn om å finne bedre måter å gjøre ting på. Om hvordan vi utnytter ny teknologi og kunnskap bedre. Store nyvinninger som for eksempel internett og e-post åpner opp for mange muligheter for videreutviklinger, tilpasninger og forbedringer både blant foretak som utvikler tjenester og foretak som anvender tjenestene. Dette krever både tid og endringer i organisasjon og i arbeidsmåter, og er en kontinuerlig læringsprosess som alle tar del i. Slike småstegs-innovasjoner gjør bedrifter og organisasjoner hele tiden. Små sprang som i sum gjør at vi hvert år øker produktivitetsveksten og reallønningene, sier Møen. Entreprenørskap og innovasjon er kontinuerlig læringsprosesser. Det handler om å ta sjanser og om lære av de feilene som blir gjort, sier Vatne. Nyskaping er per definisjon risikofull virksomhet. Skal Norge få fram svermer av nye bedrifter og nye produkter, må vi heller se på et mislykket prosjekt som viktig lærdom enn et stigmatiserende nederlag. Vi må tåle å gå på trynet. nr S I L H U E T T E N 9

10 Mange ser på gründere som risikosøkere, folk som liker å hoppe i strikk fra Sotrabroen. Dette er feil. Gründeren har kompetanse. Gründeren ser muligheter der andre ikke ser dem, sier Tor Aase Johannessen ved Institutt for strategi og ledelse. 10 S I L H U E T T E N nr

11 Innovasjon Kunsten å se muligheter Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Eivind Senneset Fagintervju Jeg vil si at gründerne omskriver risiko de oppfatter ikke risiko som andre mennesker. Der vi sier «dette er for farlig», sier gründeren: «Tenk på hva vi kan få til». Johannessen mener Norge ikke er et bra sted for gründere. Selve kulturen er negativ til gründere, sier Johannessen som skal lære norske studenter til å bli gode gründere. For tiden vurderer han kandidater til neste års forkurs til Gründerskolen. Han har ansvar for forkurset i Bergen og kan velge mellom mange gode studenter fra høgskoler og universitet. Mange av dem som søker, har ideer som lar seg realisere, og Johannessen mener det finnes potensielle entreprenører blant søkerne. Det er en myte at studentene fra NHH og Universitetet ikke er kreative. Får de verktøyet og utfordringene, kommer de opp med resultater og kan bli gode gründere. Han viser til en nasjonal undersøkelse som viser at svært mange av studentene fra Gründerskolen, etablerer sin egen bedrift etter endte studier. Dotcom på nittitallet Fremveksten av gründerutdanningen i Norge må ses i sammenheng med dotcom-bølgen på nittitallet. Da tok professor Nils Christophersen ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, initiativ til å opprette Gründerskolen. Christophersen hadde vært gjesteforsker ved Stanford University og nr S I L H U E T T E N 11

12 Innovasjon så synergien mellom universitetet og gründervirksomhetene. På grunnlag av dette satte han sammen et program som hadde som målsetning å få studentene til å lære om innovasjon og gründervirksomhet. I 1999 ble Gründerskolen ved UiO en realitet. Under forkurset i Bergen arbeider studentene med noen utvalgte gründerbedrifter. I løpet av vårsemesteret lager de en forretningsplan. Studentene læres opp og bevisstgjøres gjennom experimental learning. Arbeidet i gründerbedriften gir dem erfaring i hvordan gründere jobber med å realisere ideer og kommersialisere produktet. Deretter reiser studentene utenlands for å jobbe i en bedrift med nye typer utfordringer. Men det store spørsmålet er: Kan man lære å bli gode gründere? En innovatør har en idé, mens en gründer har klart å kommersialisere ideen. Dette kan læres. En gründer er en som liker å trekke i gang noe nytt. En innovasjon er ikke bare et nytt produkt, men det kan like gjerne være en ny måte å selge på eller tjenester levert på en annen måte, sier han. Må tenke sjøl I løpet av utdanningen ved Gründerskolen lærer vi studentene å tenke selvstendig. Det å tenke selvstendig har en tendens til å komme i bakgrunnen i løpet av studietiden. Vi skal sette studentene i stand til å etablere sin egen gründerbedrift eller å jobbe i gründerbedrifter, sier Johannessen. Disse bedriftene må ha en klar gründerprofil, de har satset utradisjonelt og er relativt nyetablerte. Her får studentene bred erfaring og møter utfordringer som er vanlige for slike bedrifter. Han understreker at det ikke er en målsetning at alle studentene skal starte sin egen gründerbedrift, men at de skal få kunnskap og erfaring nok til å klare det. Gründerskolen har en aktiv alumniforening som viser at en tredjedel av studentene fra skolen har etablert egne bedrifter. Nå åpner Gründerskolen også for studenter fra Arkitekthøyskolen, Høgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen. Disse kunne tidligere ikke søke på grunn av en høy inntaksgrense på 180 studiepoeng. En miks av studenter er svært gunstig, mener Johannessen. Vi ser dette tydelig på samlingene. De første to gangene studentene møtes, er det lite kontakt på tvers av faglig bakgrunn, men på tredje samling er det vanskelig å vite om de kommer fra UiB eller NHH. Sliter med kommersialiseringen Studentene må ha rett motivasjon til gründerskolen. Veldig mange av søkerne har lyst til å begynne for seg selv. Johannessen mener flere av søkerne har gode ideer som har noe for seg. De kommer opp med ideer til gründervirksomhet som vi ser har potensiale. Generelt kan du si at studenter fra UiB sliter litt med kommersialiseringen av ideen eller produktet. Dette står veldig sentralt i opplæringen, både på forkurset og i løpet av oppholdet utenlands. I USA er nye bedrifter mye mer opptatt av kommersialisering og utviklingen av nye produkter i samarbeid med potensielle kunder, sier han. Johannessen skiller mellom to typer gründere. Du har de idébaserte gründerne. De som ikke har forsket seg fram til et nytt prosjekt, men som får en idé til et nytt produkt som de ser har kommersielle muligheter og vil ta sjansen på å satse på noe nytt. Den andre typen er de forskningsbaserte gründerne som over tid har utviklet en løsning på et problem, men som ikke umiddelbart ser hvordan det kan brukes eller kommersialiseres. Kommersialisering er viktig kompetanse for en gründer, og Gründerskolen legger stor vekt på å gi studentene kunnskap om komm-ersialisering. Men Johannessen under-streker at teambuilding er like viktig. Det har vi sett i Silicon Valley. Teambuilding kan spille en helt avgjørende rolle. Dyktige gründere finner gode nettverk og jobber sammen. Kampen mot papiret Motivasjon er sjelden et problem hos gründere, det er den norske papirmøllen som tar motet fra dem som ønsker å etablere firma. Det tar mange timers arbeid for å komme gjennom mølla. Johannessen mener at det er for mye arbeid. Det er så stor motstand i systemet at noen gir opp prosjektet. Mange sliter også med å skaffe såkornkapital. De har ideene klare og vet hva som må til for å lykkes, men når de kommer til banken med bare en idé og ikke et produkt, får de ikke den nødvendige kapital. Dette blir raskt en ond sirkel. Uten kapital blir det jo ikke produktutvikling. Det er så stor motstand i systemet at mange gründere bare gir opp 12 S I L H U E T T E N nr

13 Innovasjon Kunnskapskløft mellom designere og industrimiljø Må snakke samme språk Uformell dialog og aktivt samarbeid mellom designere og industrien gjør at norsk design kan hevde seg godt i en globalisert økonomi. Men begge miljøene trenger økt kunnskap om hverandre skal de lykkes. Tekst: Stig Nøra og Sigrid Folkestad Foto: Paul S. Amundsen Fagintervju Det mener seniorforsker Grete Rusten ved SNF som leder et toårig forskningsprosjekt om design og verdiskaping finansiert av Norsk Forskningsråd. Lysbrytere, snøbrett, mp3-spillere eller sikkerhetsutstyr i oljeindustrien. Design er overalt. Men design er mer enn bare øyegodt, som mange tror. Det er ikke bare innen det vi forbinder med den typiske «catwalkøkonomien», klær og møbler, at design spiller en viktig rolle, sier Rusten. Design er like gjerne effektivisering av bussproduksjon som formgiving av fangstsensorer eller turstaver. Design er innovasjon med både estetikk og funksjonalitet for øye. Og satsing på design viser igjen på bunnlinjen. Virksomheter som satser på design tjener rett og slett mer penger fordi kjøperne blir flere, og fordi de er villige til å betale mer for kvalitetsproduktene. Må satse på nisjer Rusten er ikke i tvil. Norske bedrifter må satse mer på funksjonelle og smarte designprodukter for kjøpesterke markedsnisjer. Både innenfor produksjonsutstyr og konsumvarer. I en global økonomi hvor masseproduksjonsvarene domineres av produsenter fra lavkostland, kan slike dyre nisjeprodukter være en suksessoppskrift for små- og mellomstore bedrifter. Det er kunnskapsinnholdet i produksjonen som blir viktig. Det er det vi kan konkurrere på, vi kan ofte ikke konkurrere på pris, sier Rusten og slår fast at design er nøkkelen til økt konkurransekraft. Land som Korea og Singapore har for eksempel gjort satsingen på designkompetanse som en av sine viktigste industrielle strategier. De tar mål av seg for å bli globale designleverandører. Norge har også gode forutsetninger for å hevde seg. Vi kan lett omsette designkunnskapen til industrielle produkter med utgangspunkt i en lang rekke forskjellige bedrifter, mener Rusten Må snakke samme språk Men skal vi lykkes er det viktig å snakke samme språk. Det må bygges kunnskapsbroer mellom de estetiske og de bedriftsøkonomiske miljøene, sier hun. Brobyggerne er utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene. Nøkkelen til økt dialog og forståelse er nemlig utdannelse. Designere må rett og slett forstå industrien og dens behov. Samtidig må industriledere forstå verdien og fasene i et designprosjekt. Her er det fortsatt Designere må forstå industrien og dens behov nr S I L H U E T T E N 13

14 Norske designere er ikke opptatt av ornamentikk for overklassen store utfordringer hvis norsk design skal lykkes i tiden fremover, sier Rusten som tar til orde for gode kombinerte utdanninger som forener designkompetanse med bedriftsøkonomisk forståelse. NTNU i Trondheim har for eksempel et tverrfaglig designfaglig utdanningstilbud til sine studenter, og i Sverige har Gøteborgs Universitet og Handelshøgskolan også satset på kombinerte utdannelser. Her lærer studentene om produksjonen, strategiutvikling og trening i å lede kreative prosesser. Rusten mener utdanningsmiljøet i Bergen med NHH, kunstskolene og Universitet bør og kan utvikle kombinerte utdanningstilbud som kan møte næringslivets designbehov. Det er viktig at slike utdanninger finnes på Vestlandet hvor svært mye av industrien i Norge er. Små bedrifter med få ressurser Poenget er ikke at designerne skal bli utlærte bedriftsøkonomer, men de må vite hva som er nødvendig for å utvikle en designidé til et ferdig designprodukt som selger. De må også kunne selge inn gode designideer til bedriftsledere, noe som er spesielt viktig i Norge som er preget av små- og mellomstore bedrifter med små ressurser. Bedriftene har ofte ikke nok ressurser til å sette av midler til designprosjekter, slik at designerne ofte må være prosjektleder selv. Da er det essensielt med bedriftsøkonomisk kompetanse. Og det, er ikke noe du lærer på Kunst- og håndverksskolen, sier Rusten. Kulturforståelse er også viktig for en suksessfylt designproduksjon i dagens globale økonomi. Verken designere eller bedriftsledere kan nok om andre kulturers preferanser og behov, mener Rusten. De utformingene som selger her hjemme eller i våre naboland selger nødvendigvis ikke andre steder i Europa eller på andre kontinenter. En kombinert utdannelse innen design og økonomi bør derfor også inkludere kulturrelatert kompetanse. Tett og uformelt miljø Uformelle arbeidsmiljø og tett kontakt mellom designmiljø og industri er viktig for å utvikle designprodukter som både er estetiske og funksjonelle. Designere drar rett og slett på feltarbeid til brukerne. De følger for eksempel ambulanser eller sitter på hurtigbåter for å se hvordan folk jobber, og hvordan de bruker produktene. De snakker med personalet for å få deres synspunkter. Alt for å skape smarte og funksjonelle løsninger. Designere er flinke til å tenke setting og se på hvordan produktet blir anvendt. De er nærmere knyttet kundene og markedet enn tradisjonell innovasjon som er mer teknologidrevet. Hun mener Norge har gode forutsetninger for å lykkes nettopp på grunn den nære og uformelle kontakten mellom designere og industrien. I tillegg er Norge et lite og gjennomsiktig land og har lite hierarki sammenlignet med våre europeiske land. Vi jobber i uformelle arbeidsmiljø hvor det er lett å ta kontakt. Du kan alltid ta en telefon, så ordner det seg. Slike tette bånd finnes i en rekke bransjer i Norge. Dette er et konkurransefortrinn for Norge som gir gode muligheter for å lykkes med norsk funksjonell design i en global økonomi. SAFE i New York Smart og funksjonell design har blitt selve adelsmerket til norsk design i motsetning til dansk design, som er preget av porselen, ornamentikk og luksusvarer og lignende konsumentvarer innen mer eller mindre samme stilart. Norsk design har mer varierte stiler og produktkategorier enn for eksempel dansk design, mener Rusten. Norske designere er ikke så opptatt av ornamentikk for overklassen. Norske designere har tilpasset seg brukerne i industrien og utviklet prisbelønte og internasjonalt konkurransedyktige produkter. Blant annet innen medisinsk utstyr, sikkerhetsutstyr i olje- og petroleumsindustrien, og utstyr for fiskeri og havbruk. Designproduktene får også internasjonal oppmerksomhet. Norge er representert med flere produkter, blant annet en barnevogn og bilutstyr for snøføre på utstillingen SAFE i Museum of Modern Art i New York, som er en svært høyt profilert visningsarena for design. Stor produktbredde Produktbredden er et viktig kjennetegn for norsk design. Norsk design har klart å bli et speilbilde av vår industrielle utvikling, sier Rusten. Hun trekker også frem den norske husmannsånden, det Prosjektet Design og verdiskaping er finansiert av Norsk Forskningsråd og er et samarbeid mellom seniorforsker Grete Rusten ved SNF, professor John R. Bryson, University of Birmingham og prosjektassistent Unni Aarflot ved SNF. I studien som startet opp for ett år siden har forskerne vært opptatt av både teoretisk og empirisk å belyse designets rolle i verdikjedene både sett fra designernes og produsent bedriftenes synsvinkel. For mer informasjon se 14 S I L H U E T T E N nr

15 Innovasjon egalitære systemet, fraværet av aristokrati og en generell god økonomi i samfunnet som forklaringer på hvorfor den norske designkulturen er preget av funksjonalitet og ikke ornamentikk. Fremtidens designløsninger vil også være mer preget av miljøverntanken. Fokus på miljøvernmessige smarte løsninger har ført til energieffektive produksjonsmåter og materialvalg og større bruk av resirkulerte materialer. Dette har gjort produksjonen billigere og er dessuten med på å profilere produsentene som miljøvennlige bedrifter. Med vårt utgangspunkt i et relativt grisgrendt land, må vi i større grad ta inn over oss de miljømessige utfordringene en møter ute i Europa. Tyske konsumenter er for eksempel langt mer bevisste på miljødimensjonen, som resirkulering, enn det vi er her i landet. Og dette er viktige signaler i arbeidet med fremtidens design, fremholder Rusten. Finne markedsnisjer Å videreutvikle dette robuste designmessige mangfoldet vil bli viktig for de utallige nisjeprodusentene vi har i Norge. Rusten mener også at den globaliserte økonomien gjør det lettere for små nisjeprodusenter å lykkes. Hvis man når 1000 kunder i et marked, og 1000 kunder i et annet marked, blir det mulig å lykkes med dyre nisjeprodukter spesielt når dette er funksjonelle og kvalitetsmessig gode produktløsninger. Design er nøkkelen til økt konkurransekraft nr S I L H U E T T E N 15

16 Innovasjon Erfarne ledere hindrer nyskaping Erfarne ledere er mindre åpne for nyskaping og entreprenørskap enn yngre ledere med mindre erfaring, skriver AFF-konsulent Jorun Grytdal. Fagartikkel Tekst: Jorun Grytdal, AFF-konsulent Illustrasjon: Willy Skramstad Jo høyere posisjon en leder har og jo lenger han eller hun har sittet i en lederrolle, jo færre trekk forbundet med entreprenørskap og nyskapning viser denne lederen. For yngre og mindre erfarne ledere er bildet noe annerledes. Yngre ledere ser ut til å være mer kreative, og de forbinder effektiv ledelse med det å selv delta aktivt i innovasjonsprosesser. Hvilke konsekvenser har det for virksomhetens evne til å være nyskapende når lederen selv viser lite entreprenørskap? Er det en lederoppgave å skape gode ideer til nye produkter og tjenester, nye løsninger og nye måter å jobbe på i en virksomhet? Det er en viktig lederoppgave å være opptatt av, etterspørre og legge til rette for at nyskaping skal skje i en virksomhet. Lederen behøver ikke være selv den som jobber konkret med nye ting. I mange tilfeller vil dette være dårlig bruk av ressurser. Lederens oppgave er derimot å stimulere til, inspirere og motivere medarbeiderne til kreativitet og innovasjon. Strategi for innovasjon Ofte gjøres det et skille mellom kreativitet og innovasjon. Kreativitet er det å skape de nye ideene, mens innovasjon er suksessfull implementering av ideene. I tillegg skiller man mellom gradvise forbedringer og mer radikale innovasjoner. Det å skape noe nytt krever tid, ressurser og engasjement, og det kan være risikofylt. Man vet ikke om det nye virker, det kan være kostbart å utvikle og man er usikker på om kundene eller brukerne vil ha det. Ledere har ofte et dilemma i forhold til hvor mye det skal satses på innovasjon i forhold til daglig drift og resultater. En leder bør derfor kunne svare på følgende spørsmål: Hva betyr kreativitet og nyskaping for oss? På hvilke områder skal vi være nyskapende? Hvor nyskapende skal vi være? Hvordan skal vi jobbe med innovasjon? For medarbeiderne vil en slik strategi være til hjelp for å fokusere og kanalisere sin innsats og sine ressurser på et område. Selv om man ikke kan planlegge og strukturere seg frem til all innovasjon, vil det for de fleste virksomheter være en fordel å ha et bevisst forhold til hva nyskaping betyr for dem. Skape et kreativt arbeidsklima I etablerte virksomheter er det ikke alltid like gode vilkår for kreativitet og innovasjon, til tross for dyktige og kunnskapsrike medarbeidere. Strukturelle og kulturelle faktorer hindrer dette. Både individuell prestasjonsavlønning, fastlagte prosedyrer, korte tidsfrister, mange ledernivåer og tette skott mellom avdelinger, ser ut til å dempe kreativiteten i organisasjonen. Andre ganger er det holdninger og atferd som hindrer utvikling. Dersom forslag og ideer blir møtt med utsagn som «det er ikke slik vi gjør ting her», «det vil ikke fungere her» eller «det har vi prøvd før», kan konsekvensene være dramatiske. Kreative medarbeidere slutter å komme med forslag, de bruker sine kreative evner utenfor jobben eller finner på noe annet å gjøre et annet sted, og det blir idétørke i virksomheten. Flere hoder tenker bedre En vanlig arbeidsform for å fremme kreativitet og innovasjon er å jobbe i grupper og team. Tanken er at flere hoder tenker bedre enn ett, spesielt når teamet er mangfoldig sammensatt med hensyn til profesjon, erfaring og preferanse. En viktig forutsetning for at teamene skal fungere godt og produsere nye og spennende tanker og løsninger, er at det jobbes aktivt med arbeidsklima i gruppen. I en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger har Gro Ellen Mathisen sett på hvordan klimafaktorer påvirker gruppens evne til å være kreativ og innovativ. Det er fire faktorer som har tydelig innflytelse på teamets evne til nyskaping: Tydelige og felles mål som gir fokus og retning for ideer og kanaliserer ressursbruken 16 S I L H U E T T E N nr

17 For slakke mål utfordrer ikke medarbeiderne til å finne nye løsninger Et trygt miljø der teammedlemmene tør å presentere ideer Støtte fra de andre i teamet når man introduserer nye måter å gjøre ting på At alle er opptatt av at oppgavene skal gjøres på best mulig måte, og at man dermed hyppig evaluerer og gjør forbedringer i arbeidsmåten Full frihet Flere undersøkelser viser at medarbeidere må ha mål å strekke seg etter. For slakke mål utfordrer ikke medarbeiderne til å finne nye løsninger. De stimulerer ikke til kreativitet, men til reproduksjon av vante måter å løse oppgaver på. Når målene er satt, må medarbeiderne få full frihet til å velge hvordan de skal nå målene, slik at de kan utforske nye muligheter og løsninger. Arbeidsteam som er mangfoldig sammensatt må få trening i samhandling og kommunikasjon for å forebygge og motvirke eventuelle konflikter. Når mennesker som er forskjellige skal samarbeide, vet vi at det kan være utfordrende. Det er ikke alltid de forstår hverandre. Mangfoldet som vi i utgangspunktet tenkte skulle være en ressurs, blir en hemsko. Bevisstgjøring på disse utfordringene og trening i kommunikasjon og samhandling kan forebygge dette. Ressursene som gis for å nå målene, må være så romslige at medarbeidere ikke bruker sine kreative evner til å kjempe for mer ressurser. For å bygge en idékultur er lederens uttrykte støtte underveis i prosesser viktig. Det å ha tro på ideer og åpent anerkjenne medarbeidere som forsøker å skape noe nytt, er helt essensielt. Det motsatte er å peke ut syndebukker når ting ikke går helt den riktige veien. Aksept for feil Idékulturer er preget av en aksept for det å gjøre feil og at man lærer av de feil man gjør. Dette skaper ofte en større villighet blant medarbeidere til å tore å presentere ideer og gjøre ting på nye måter. I en idékultur er arenaene medarbeiderne møtes på viktig. Det kan være nødvendig å tilrettelegge det fysiske arbeidsmiljøet, slik at det innbyr til kreativitet, for eksempel med åpne plasser der folk kan møtes og dele kunnskap, rom som er egnet for idé utvikling og teknisk utstyr som støtter prosesser. For å fremme nyskaping, er det også viktig at medarbeiderne søker ny kunnskap og inspirasjon utenfor egen arbeidsplass og fagområde, det vil si å eksponere seg selv for nye erfaringer som gir læring. Som leder kan du være pådriver for dette. En leder trenger ikke selv å være så kreativ og nyskapende, bare han eller hun klarer å tilrettelegge for at andre får mulighetene i organisasjonen, og selv er åpen nok til å forstå når de virkelig gode ideene kommer på bordet. 10 tips for å øke kreativiteten på arbeidsplassen Sett tydelige mål for nyskaping Sett mål som medarbeiderne må strekke seg etter Gi medarbeiderne frihet til å velge hvordan de skal nå målene Skap arenaer og møteplasser der nyskaping kan skje Sørg for at medarbeiderne søker ny kunnskap og nye erfaringer for å få inspirasjon til nye ideer Gi trening i kreativ arbeidsmetodikk Sett sammen team med ulik kompetanse og tren på samhandling innad i teamet Belønn og anerkjenn kreativ innsats Ha takhøyde for feil, nyskaping er ikke en strømlinjet prosess, stimuler til at medarbeiderne lærer av sine feil Vær åpen og nysgjerrig for nye ideer nr S I L H U E T T E N 17

18 NHHS Vekker UKEfølelsen UKEN 06 vekker gamle UKEfølelser når de inviterer tidligere NHH-ere til Bergen og siv.øk-helg. Innspill Tekst: A. Geelmuyden og M. Melfald Tveten Foto: UKEN Selv om snøen i skrivende stund laver ned i Bergen, blir NHH stadig grønnere. UKEN sin grønne maskot, Orvil, lusker rundt i gangene, og fukensjonærene jobber mot en ny UKEN. Det er i underkant av 100 dager til festivalen smeller i gang 9. mars. Dagen etter at den nye UKErevyen har sett lyset, blir det siv.øk-helg for gamle blåskjorter mars. Med en spektakulær Jubileumsrevy i spissen er det duket for en underholdende og fartsfylt helg i Sandviken. Storstilt 60-års feiring Niklas Granlund har fått oppgaven med å spikre Jubileumsrevyen som markerer 60 år med studentrevy i Bergen. Han kan love et sjeldent, men til gjengjeld svært hyggelig gjensyn med tidligere revyperler og stjerneaktører. Det kommer til å bli en annerledes revyforestilling, med morsomme anekdoter og overraskelser underveis. Blant annet vil gamle og kjære rollefigurer dukke opp i en litt ny drakt, avslører Niklas. Show og allsang Et viktig utvelgelseskriterium har vært sketsjer og sanger som skaper show og allsang. De innslagene folk husker tekstene på og som har blitt sunget i fuken, er hva vi ønsker å vekke til live igjen, forteller Niklas. Oppmerksomheten rettes mot revyene fra 90-tallet og frem til i dag. Drømmenummeret å sette opp er hentet fra suksessrevyen Egoland fra Det er den uforglemmelige kjærlighetssangen Niklas sikter til. Kjærlighetsnummeret er stort, og folk har et forhold til det, sier han. Aktører i en egen klasse Niklas er full av lovord om aktørene som opp igjennom årene har skapt trampelapp, klatring på stolene og allsang i Aulaen. Det har vært mange ekstremt dyktige aktører opp igjennom årene. Folk som har mye å gjøre på en scene, men som kanskje ikke er der til daglig, skryter Niklas. UKErevyene på NHH har alltid vært blant de fremste revyene i landet. Både i 2000 og 2002 vant UKErevyen samtlige priser i NM i studenterrevy. Superstjerner på konsertscenen UKEnostalgikere kan også glede seg til et musikalsk gjensyn med revyaktører fra 1986: Jo Nesbø og hans Di Derre. Popyndlingene kommer hjem til UKEN og NHH for å glede andre hjemkomne med en konsertopplevelse av de sjeldne. Verdensstjernene The Cardigans skal også være med på å løfte taket når de fredag 10. mars inntar Aulaen. Bandet legger i disse dager ut på turné med sitt siste, kritikerroste album Super Extra Gravity. Skreddersyr siv.øk-pakker Ansvarlig for siv.øk-helgen, Maria Vatvedt, jobber for tiden med å skreddersy et uforglemmelig opplegg for tidligere stud.nhh. Det vil bli mulig å velge mellom flere pakker som inkluderer alt fra Jubileumsrevy, den nye UKErevyen, siv.øk-middag med vorspiel, stand-up og sildefrokost. Billetter kan kjøpes på uken.no. Dersom du har lyst til å kjenne litt på UKEfølelsen, mimre tilbake på din egen UKEtid og være med på å ta UKEN et steg videre i 2006, har du mye å glede deg til. I mars er det klart for siv.øk.-helg med jubileumsrevy med innslag fra revyene på 90-tallet og frem til i dag. 18 S I L H U E T T E N nr

19 Alumni En skikkelig opptur Med Victor D. Norman i fint driv og høylytt latter i salen ble NHHs første alumnitreff en suksess. Neste gang står Bergen for tur. Det var deilig å høre Victor Norman igjen. Selvfølgelig visste jeg at han var god, men dette var en skikkelig opptur, sa Bent Gjendem fra kullet. Dobbeltmoral Er vi i ferd med å bli mer internasjonale ute enn hjemme, var Normans spørsmål til forsamlingen. Vi har god grunn til å være fornøyde med hvordan Norge gjør det i utlandet. I 2004 var eksportoverskuddet på 250 milliarder, her er vi på verdenstoppen. Også de norske direkteinvesteringene i utlandet økte kraftig på 1990-tallet. Problemet er at utlendingene ikke investerer i Norge. Et synlig bevis på at utlandet har glemt oss, er at NHH er flyttet til den svenske vestkysten på CEMS-kartet, påpekte Norman. Vi fryder oss over at Nikita åpner salonger i London og at Schibsted lager avis i Spania. Men vi ser ikke på URIX, vi vet lite eller ingenting om svensk samfunnsdebatt og synes det er trist at Vesta eies av dansker. Dette er dobbeltmoral. Litt sjåvinisme er bra, men det kan bli for mye, sa Norman. Ta nettverket i bruk Alumnitreffet i Oslo 27. oktober var den første av tre planlagte samlinger for NHH Alumni. NHH Alumni har levd godt som internettbasert nettverk og har vokst til mer enn 3500 medlemmer siden oppstarten i mai Halvparten av våre alumni har logget seg inn i nettverket det siste halve året. Ved å tilby en fysisk møteplass styrker vi båndene mellom NHH og tidligere studenter og håper at enda flere tar nettverket aktivt i bruk, sier alumnikoordinator ved NHH, Ingrid Aastvedt. Også Victor Norman, som overbrakte en hilsen fra rektor Jan I. Haaland, understreket dette. NHH Alumni er til for dere. Vårt ønske er at dere skal etablere varige faglige og sosiale nettverk. Victor Norman avsluttet foredraget med å oppfordre forsamlingen til å vende blikket utover. Det opprettes 4000 nye bedrifter hvert år, men nyskapingsprosenten er liten. Det eneste vi har fantasi til, er å kutte kostnadene. Kanskje vi trenger noen ideer utenfra? Bergen neste Etter programslutt bar det videre til SAShotellets toppetasje, der baren var åpen. I god NHH-ånd ble flesteparten med videre, deriblant Bent Gjendem. Dere kunne sikkert hatt det samme opplegget fire ganger til, det er mange jeg kjenner som ville vært her, oppsummerte Bent. To alumnitreff om ikke kopier av dette er planlagt i Ett av dem blir sannsynligvis i Bergen. Tekst: Kristin Risvand Mo Foto: Magnus Stern Viste du at? 7 prosent av nettverksmedlemmene har logget seg på alumni.nhh.no de siste 30 dagene Nettverksmedlemmene har 10 kontakter hver i gjennomsnitt 240 NHH-alumni bor i utlandet, 41 av dem i London Alumninettverket har 27 undergrupper Norman hold foredrag på Alumnitreffet. Alumnitreffet i Oslo 27. oktober var den første av tre planlagte samlinger for NHH Alumni. nr S I L H U E T T E N 19

20 20 S I L H U E T T E N nr

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?

Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Velferdsteknologi som eksempel NOKIOS 27. oktober 2010 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Model number: X0020502 2546 /// 16248624682 XOOF TYPE 2

Model number: X0020502 2546 /// 16248624682 XOOF TYPE 2 Model number: X0020502 2546 16248624682 XOOF TYPE 2 Hardt arbeid, rettferdighet og gode produkter var Art Parkers oppskrift på suksess. Det er snart 100 år siden han grunnla det som nå er et av verdens

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac!

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac! P R O V E N C E P R O G R A M M E T Aspire gjennomfører kurs og treningsprogram du ikke finner maken til. Våre program er gjennomprøvde, enkelte kurs har hatt flere hundre deltakere. PROVENCEPROGRAMMET

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer