Trafikksikkerheitsplan. for. Sel kommune

Transkript

1 1 Trafikksikkerheitsplan for Sel kommune

2 2 INNHALD INNHALD FORORD VISJON OG MÅLSETJING Visjon Målsetjing OVERSIKT OVER VEGNETTET ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE Trafikkopplæring i barnehage Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskolen Trafikksikring i vidaregåande opplæring Helsetenesta Frivillige organisasjonar Eldre og funksjonshemma Risikogrupper Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Rullering og rapportering HANDLINGSPLAN - FØREBYGGING HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK... 9

3 3 1. FORORD Sel kommune har hatt trafikksikkerhetsplan vedtatt av kommunestyret sidan 2001 K-sak 08/2001. (Arkivsaksnr 99/314) Handlingsprogrammet for trafikksikkerhetsplanen blir rullert årleg. Når det gjeld sjølve planen, er det gjort mindre justeringar for at den skal vere i samsvar med dagens situasjon. Sel kommune har oppretta trafikksikkerhetsutval. Mandat for trafikksikkerhetsutvalet er følgjande: Trafikksikkerheitsutvalet i Sel er eit fast, kommunalt utval underlagt driftsutvalet. Trafikksikkerheitsutvalet rapporterar til driftsutvalet. Trafikksikkerheitsutvalet skal møtast minst 2 gonger kvart år. Møte utover dette blir kalla inn etter avtale mellom leiar og rådmannen i Sel. 1. Samordne trafikksikkerheitsarbeidet i kommunen samt fungere som bindeledd mellom publikum og administrasjon/politikarar i trafikksikringssaker. 2. Utarbeide forslag til revisjon av kommunen sin trafikksikkerheitsplan kvart 4. år. 3. Utarbeide forslag til revisjon av trafikksikkerheitsplanen sitt handlingsprogram kvart år. 4. Oppdatere oversikt over ulykkessituasjonen og trafikkfarlege punkt/strekningar i kommunen. 5. Vere høyringspart i samband med nye eller reviderte arealplanar. 6. Vere høyringspart for aktuelle skiltplanar. 7. Vere høyringspart i saker som gjeld trafikkfarleg skoleveg. 8. Involvere og utfordre foreiningar og organisasjonar i trafikksikkerheitsarbeidet. 9. Arbeide med oppfølging av trafikksikkerheitsplanen. 10. Vere pådrivar overfor alle kommunale tenesteområde når det gjeld trafikksikring. 11. Arbeide for at nødvendige midlar til trafikksikringsarbeid blri prioritert i budsjettet. 12. Bidra til at trafikksikkerheit får auka merknad i Sel kommune. Trafikksikkerheitpslanen tar utgangspunkt i dei som kan definerast som dei svakare gruppene i trafikken. Dette gjeld først og fremst barn, eldre og funksjonshemma. Tiltak som sikrar desse gruppene, vil også gjelde andre grupper som ferdast i trafikken. Utkast til trafikksikkerheitsplan for har vore sendt til høyring, og innspel er tatt inn i handlingsprogrammet. Trafikksikkerheitsplanen har fokus på dagens situasjon og utfordringar på ulike område, med handlingsplan som er delt mellom haldningsskapande arbeid og fysiske tiltak. Kari Hølmo Holen Kommunalsjef

4 4 2. VISJON OG MÅLSETJING 2.1 Visjon Sel kommune har, som Oppland fylkeskommune, nullvisjon i forhold til trafikksikkerheitsarbeidet. Dette inneber at alle trafikantar innafor kommunen skal kunne ferdast trygt i trafikken. Ingen skal bli drepe eller hardt skadd i trafikken i Sel. 2.2 Målsetjing Trafikksikkerheitsplanen skal vere reiskap for kommunen til å planleggje tiltak langs kommunen sine vegar, og føre til betre sikkerheit for trafikantane. - Trafikksikkerheitsplanen skal leggje til rette og samordne arbeidet med trafikksikring i kommunen. - Trafikksikkerheitsplanen skal vere særleg retta mot haldningsarbeid, i tillegg til at handlingsplanen har prioritert fysiske tiltak. - Kommunalt trafikksikringsarbeid er avhengig av lokalt engasjement, samordning og tverrsektoriell tenking. 3. OVERSIKT OVER VEGNETTET Sel kommune har eit areal på 910 kvm 2 og eit folketal pr på 5952 innbyggjarar. Kommunen har vegar av ulike kategoriar riksvegar, fylkesvegar, kommunale vegar og private vegar. Riks- og fylkesvegane er eigd av stat og fylkeskommune, og er forvalta av Statens vegvesen. På disse vegane trengs det en god del midlar for betre trafikksikring det går m.a. på ljossetting, skille mjuke og harde trafikantar, fartsregulering, sikring mot elv m.m. Trafikksikring vil også vere viktig i beredskapssituasjonar, med krav til samhandling mellom planverka. Barnehagebarna blir i stor grad kjørt til barnehagen av foreldra, likeeins blir ein del elevar også kjørt til skolen. Det må difor leggjast vekt på gode tiltak der av- og påstigning skjer for å unngå ulykker. Vidare er haldningsarbeid viktig. Det skal i størst mogleg grad vere lagt til rette for at barn skal kunne gå til skolen, der avstand er innafor godkjent grense. Når ny E6 kjem, vil det vere viktig å vurdere gang-, sykkelvegar og tilkomst. Tabell 1 Oversikt over vegnettet Riksveg-/Europavegar Fylkesvegar Kommunale vegar Gang- og sykkelvegar 46,630 km. 115,046 km 63,453km 11,862 km

5 5 Riksvegar: E6 frå Rosten til Sjoa langs Gudbrandsdalslågen og Riksveg 15 frå Otta til Vågå langs Otta-elva. Fylkesvegar: FV 257 frå Sjoa til Randsverk langs Sjoa, FV 402 frå Sjoa - Sjoa st., FV 417 frå Nord-Fron grense Åmot/kryss FV 257, FV 418 frå Sjoa Otta (baksida), FV 435 frå kryss RV 15 Sel, FV 436 frå Otta- Lalm (baksida), FV 437 frå kryss E6-Høvringen, FV 438 frå Sel Vågå (Rustvegen), FV 439 frå Nyborg/FV 438 frå Sel - Vågå grense, FV 440 baksidevegen i Heidal, FV 442 frå Leirflaten Murudalen, FV 444 Mysusetervegen, FV 456 frå Vågå grense Bjølstadmo. 4. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET Staten: Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for trafikksikringsarbeidet i Noreg. Vegdirektoratet er fagorgan for trafikksikringsarbeidet, og har eit overordna ansvar for vegplanlegging, vegbygging, føraropplæring m.m. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen har ansvar for å samordne trafikksikringsarbeidet i fylket. Dette er i Oppland lagt til Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTS) Kommunen: Kommunen står fritt i korleis trafikksikringsarbeidet er organisert. Kommunen har eige utval for trafikksikkerheit som er lagt under driftsutvalet. Politisk behandling er lagt til driftsutval og kommunestyre. Det overordna ansvaret er lagt til kommunestyret, men oppfølging er lagt til rådmannen med sine tenesteleiarar. Styrarane har ansvar for oppfølging i barnehagane. Rektorane har ansvar for oppfølging i skulane. Flyktningkonsulent i samarbeid med vaksenopplæringa har ansvar for oppfølging. overfor flyktningar/asylsøkjarar. Tenesteleiarar innafor helse og omsorg har ansvar for oppfølging innafor sine område. Tekniske område har ansvar for oppfølging på vegnettet i samarbeid med fylke og vegvesen 5. REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE Tabell 1: Virkemidlar i det kommunale trafikksikkerheitsarbeidet Virkemidlar Direkte underlagt kommunen Kommunal deltaking gjennom samarbeid med og påverknad av fylke, stat og organisasjonar Tiltak på kommunale vegar Tiltak på fylkesvegar og riksvegar Arealplanlegging/lokalisering Tiltak for gang- og sykkelvegar langs fylkesvegar og kommunale vegar Tiltak for gang- og sykkelvegar langs riksveg og Europaveg

6 6 Trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Trafikkopplæring i vidaregåande skole Overvaking og kontroll Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikksikkerheitsarbeidet (tiltak mot rusmidlar, kriminalitet) I tabellen er det skilt mellom virkemidlar som er direkte underlagt kommunen (løyving og utføring) og det som er forvalta av organ/organisasjonar på anna forvaltningsnivå. Kommunen har ansvar for tiltak og gjennomføring på det kommunale vegnettet. For fylkesvegnettet kan kommunen spela ei aktiv rolle ved å fremje forslag til tiltak, og påverke prioriteringar som blir gjort på fylkes- eller nasjonalt nivå. Tabell 2: Retningsliner for tildeling av midlar 1. Tiltak må vere beskrive og stadfesta (område, strekning, punkt) 2. Tiltak må vere grunngjeve 3. Det er krav til kostnadsoverslag 4. Det må føreligge finansieringsoversikt 5. Tidsplan for gjennomføring 6. Tiltaka må vere prioritert Tabell 3 Skoleskyss (Oppland fylkeskommune organiserar skoleskyssen). Skole Elevtal pr Skysselevar pr Otta skole Sel skule Heidal skule Otta ungdomsskole Regelverk for skoleskyss følgjer sentrale retningsliner Opplæringslova 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Utbygging av ny E6 vil føre til at omsyn til trafikksikring blir vektlagt. Både ny bru over Lågen ved Ulvolden og endra kryssløysing RV15/FV 435 er ein del av E6-prosjektet. 6. INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE 6.1 Trafikkopplæring i barnehage For transport i barnehagen sin regi må det bli stilt krav og vere klare reglar både for eigne tilsette og ved innleigd transport, m.a. krav til sikring. Foreldra skal skrive under på skjema som syner på kva måte dei ønskjer at barna skal bli transportert på. Vaksne er rollemodellar og trafikksikring skal ha fokus på personalmøte og foreldremøte. Hjelm stille krav til bruk av hjelm der private tohjulssyklar er i bruk i barnehagen.

7 7 Trafikksikker bringing og henting av barn skal ha fokus, da dette er ei utfordring ved fleire av barnehagane, særleg der dei er lokalisert ved sida av skolane. Det gjeld m.a. Heidal, Slottet, Sandbu, Sel og Smurfen barnehage. Trafikkopplæring blir lagt inn i årshjulet til barnehagen, dette gjeld også førebuing til skolestart der barna skal bli kjent med skolevegen. Trafikkopplæring i barnehagen Bruk av refleksvestar ved ferdsel i trafikken. 6.2 Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskolen Plan for trafikksikringsarbeidet for alle skulane med vekt på kompetansemåla i Kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn. Nytte ressurs frå Haldningsarbeid for trygg ferdsel på skulevegen - anten dei går, syklar eller tar bussen. Foreta praktisk opplæring. Hjelm stille krav om bruk av hjelm, ingen hjelm ingen sykkel. Refleks motivere til refleksbruk. Foreta demonstrasjonar. Samarbeid heim skole (FAU og KFU) Felles mål og tankar. Vaksne som rollemodellar bevisstgjering. Foreldrekjøring trygt fram og tilbake, og trygg av- og påstigning, avklare plass. Sikring av barn i bil og buss. Ingen bil eller buss er i gang før dette er på plass. (det er framleis skolebussar i drift utan setebelte) Sikre tilkomst til skolane m.a.ved merkte fotgjengarfelt Bruke elevane som rollemodellar, som er ansvarleggjort m.a. gjennom elevrådet 6.3 Trafikksikring i vidaregåande opplæring Sikre god og trygg ferdsel innafor skolen sitt område, mellom skolen og Ottahallen og på klasseturar/ekskursjonar ved å: Kjøre på tilviste område/på vegen og parkere på rette plassar Halde fartsgrensa og vere spesielt påpasseleg innafor skolen sitt område Bruke bilbelte og refleks Ikkje akseptere privat kjøring på tur/ekskursjonar Følgje opp trafikksikkerheitsdag for russen Ha trafikk som tema ved skolestart Ha tilsette som gode rollemodellar 6.4 Helsetenesta Kommunen har ansvar for førebyggjande helsearbeid ref. samhandlingsreformen Helsesøstertenesta - rettleie ved barnekontroll om utstyr for sikring av barn i bil Legetenesta gje informasjon om faren ved kombinasjon legemidlar og bilkjøring 6.5 Frivillige organisasjonar Leiarar og foreldre som gode rollemodellar Bruke bilbelte og leggje vekt på sikker kjøring til og frå trening og konkurranse Tilskott til frivillig arbeid kan ev setje vilkår om forhold i trafikken

8 8 6.6 Eldre og funksjonshemma Auke oppslutning om 65 + (her kan eldrerådet ha ei rolle) Universell utforming framkommelegheit (jf regionsenterprosjektet med vekt på universell utforming) Auke fokus på refleksbruk (ta opp dette i eldrerådet ) 6.7 Risikogrupper Ulykkesutsett ungdom Ruspåverka sjåførar Innvandrarar få inn tiltak som gjeld bruk av bilbelte, sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm i introduksjonsprogrammet Større fokus på ruspåverka kjøring (medikamentbruk trekantmedisinar). 6.8 Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Sel kommune har trafikksikkerheitsutval Det må skapast ein trafikksikkerheitskultur i kommunen. Trafikksikkerheit blir innarbeidd som del av kommunale regelverk for tenestereiser, bruk av kommunebilane etc., med vekt på sikker kjøring og bruk av sikringsutstyr. 6.9 Rullering og rapportering Rullering skjer årleg innan 1. november Rapportering om tiltak blir lagt inn i eit årshjul med rapportering til driftsutvalget innan og kvart år.

9 9 1. Elevar i grunnskolen 2. Elevar ved Nord- Gudbrandsdal vidaregåande skole 3. Oppfriskings-kurs for eldre bilførarar Trafikksikringsplanar kompetansemål årshjul. Rektorane Tid og ½ ramme-time ved kvar skule Trafikksikringsplan - årshjul Rektor Eigeninnsats - tid Bestille kurs i samarbeid med Eldrerådet 4. Kurs i glattkjøring For kommunalt tilsette som kjører i mykje på arbeid 5. Innvandrarar Trafikk-kunnskap i norskopplæringa for å skape gode haldningar 6. Barn i barnehagane Alle har trafikksikringsopplegg årshjul 7. Elevar i 10. trinn Ekskursjon til Norsk Vegmuseum for trinn 8. Personar som nyttar medisin som er merkt med Informasjon om medikament-bruk og bilkjøring 7. HANDLINGSPLAN - FØREBYGGING 6.1 Førebyggjande tiltak opplæring og haldningsskapande arbeid Målgruppe Tiltak Ansvar Kostnad År Prioritet SK Eigenbetaling for deltakarane SK Styrarane Vaksenopplæring Eigeninnsats -tid Eigeninnsats - tid Eigeninnsats - tid Rektorane / Trygg trafikk Helsetenesta Eigeninnsats - tid Årleg Årleg Fortløp ande 9. Tilsette Haldningsarbeid i trafikken Rådmannen Tid Fortløp ande 10. Planarbeid Universell utforming av det offentlege rom informasjon om regelverket SK/OFK/ Fortløp ande Eigeninnsats tid, evt kurskostnad 8. HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK Tiltak på vegnettet 1. Trafikksikker skoleveg frå Bolongen til Nyhusom, med særleg vekt på området frå krysset RV 15 til Nyhusom. 2. Merking av fotgjengarfelt hovudsakleg i Otta sentrum 3. Gateljos Dahlevelta (Frå Heggelund til Dahleåa) 4. Utvide parkeringsplassen ved Sandbu barnehage 5. Forlenge 30 km fartsgrense til avkjøring Nordigard Fv 435 Selsvegen 6. Vegljos i Nedre Heidal / avkjøring til Sjoa Rafting, Ansv ar SK/ Kostnad År Prioritet Merknad Ca 200 (avhengig av løysing) 2014 Nr. 1 SK NR. 2 SK Nr. 3 Gjeld 3 ljos-master SK Nr. 4 Nytt skilt 2014 Nr. 5 Blir tatt opp med 2015 Endra frå fartsdump ved Slottet til vegljos, ref

10 10 Slottet barnehage, Øytun Grendahus mv, Go Rafting 7. Busslomme Kongsvegen - Gamlevegen 8. Fotgjengarfelt og busslomme Heidal skule -Heidalshallen 9. Fotgjengarfelt Sel kyrkje - Jørundgård - FV Gang- og sykkelveg langs FV 436 Sjoavegen frå Bolongen til Pillargurivegen 11. Natursti/trafikkløype i Sel barnehage/skole 12. Rekkverk/autovern Brattråket - forlenging 13. Sikring av fjellvegg/gangveg Hjellum 14. Vurdere einvegskjøring Ringvegen 15. Gateljos industriområdet Sandbumoen 16. Gateljos Movegen - Bjølstadmo 17. Vegljos langs Ulavegen til SK/ kyrkja og Ulvoldsvegen FV 18. Forlenge gang- og sykkelveg - SK Skansen 19. Fysisk skille mellom gang-/ sykkelveg Moavegen 20. Brusamband Øya SK/ 21. Avkjøringsfil i krysset E6 - Kongsvegen 22. Avkjøringsfil Øverbygdsvegen Heidal 23. Gang- og sykkelveg inkl vegljos frå avkjøring E6 - Steindalsvegen 24. Gang- og sykkelveg Nerøygard Selsvatnet FV Gang- og sykkelveg frå gang-/ sykkelveg E6/Selsverket kyrkje til kryss Ulavegen 26. Gang- og sykkelveg frå Heidal skule til Heidal kyrkje SK Nr Under arbeid Handlingsprogram for fylkesvegar Utlyst på nytt er prio frå, deira kostnad Blir tatt opp med Må inn i Handlingsprogram for fylkesvegar SK Uprio Ein del arbeid kan kanskje utførast på dugnad SK Ikkje utført må drøftast SK Vegetasjonsrens og grøfting er utført, kan evt bruke sprutbetong, må bli utgreidd SK Mest hensiktsmessig frå Svelstad, men da vil det bli sving og bakke ved innkjøring frå sør. SK 2015 Kostnad må bli utgreidd SK 2015 Kostnad må bli utgreidd Blir vurdert i samband med kyrkjegardsutviding Må inn i økonomiplanen SK Har samanheng med E-6 utbygging Godkjent reguleringsplan, avhengig av ekstern finansiering og E6- utbygging Har samanheng med E6- utbygginga Må inn i handlingsprogram for fylkesveger K Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger Må inn i handlingsprogram for fylkesveger Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger Er sendt som uttale til handlingsprogram for fylkesveger