4.2 Western Norway Film Commission Fuzz AS Kommunens øvrige filmrelaterte virkemiddelapparat...23

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4.2 Western Norway Film Commission...18. 4.3 Fuzz AS...21. 4.4 Kommunens øvrige filmrelaterte virkemiddelapparat...23"

Transkript

1

2

3 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG MANDAT Utvalgets forståelse av mandatet Utvalgets sammensetning og arbeid INNLEDNING Filmpolitiske ambisjoner nasjonalt og lokalt Utvalgets mål for filmbyen Bergen BERGEN KOMMUNES FILMRELATERTE VIRKEMIDDELAPPARAT Vestnorsk filmsenter AS Western Norway Film Commission Fuzz AS Kommunens øvrige filmrelaterte virkemiddelapparat UTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK FOR FILMBYEN BERGEN Tiltak for økt kapitaltilgang for filmnæringen i regionen Styrking av dokumentarfilmfeltet Økte midler til utvikling av lange formater Tiltak for å styrke kortfilmproduksjonen i Bergen En sterkere bransje Talent Vest Tiltak for økt samarbeid mellom aktører i regionen En samlet og synlig filmregion ØKONOMISKE BEHOV OG FINANSIERING...38 KILDER

4 Kabal i hjerter Fjord Villsauen, reven og kjærligheten Frihet, Likhet og Det Muslimske Broderskap Ung, vakker og begavet Gunnar Goes Comfortable 4

5 1. Sammendrag Bergensregionen og Vestlandet er i dag landets andre klare sentrum for filmproduksjon, målt i produksjonsvolum, omsetning og antall filmarbeidere 1. Filmer fra bergensregionen holder et høyt kunstnerisk nivå og er distribuert over hele verden. I tillegg har regionen vært innspillingssted for et stort antall gjestende filmproduksjoner. Bergensregionen utmerker seg særlig ved å ha erfarne produsent miljøer innenfor alle hovedsjangre. Hovedutfordringene til den regionale bransjen er den sterke sentraliseringen på filmområdet, kombinert med svært begrenset tilgang til regionale og lokale midler. Filmutvalget mener at en økt regional satsning med økte bevilgninger til filmfeltet, kan utløse større midler både fra stat og private investorer, og skape en mer levedyktig filmnæring. Filmregionen Bergen er utfordreren innen film i Norge. Denne posisjonen bør utnyttes til å vokse i produksjons - volum, til å gi flere sunne arbeidsplasser for filmarbeidere i regionen, og til å skape filmer med særpreg og høy kvalitet. Vestnorsk filmsenter er Bergen kommunes viktigste verktøy innen filmfeltet, og de fleste tiltak utvalget foreslår ønskes gjennomført av senteret. Utvalgets arbeid viser at dersom regionens filmnæring skal styrkes, er det nødvendig med en vesentlig satsning på Vestnorsk filmsenter, noe som også innebærer en substansiell økning av midlene senteret disponerer. Utvalget mener at Vestnorsk filmsenter bør ha en vekst på anslagsvis 12 millioner kroner i forhold til midlene de disponerer i dag. Utvalget anbefaler en at Bergen kommune tar initiativet til en oppfinansiering av filmfondet Fuzz AS, gjennom å investere 3 millioner kroner årlig i 3 år. Dette vil utløse økte bevilgninger fra Kulturdepartementet og private investorer, og vil øke størrelsen på fondet betraktelig, noe som også vil øke omsetningen i den audiovisuelle industrien, og styrke filmnæringen i regionen. Utvalget foreslår en økning i produksjonsmidler til kortfilm og dokumentarfilm. Det er også ønskelig med en styrking av posten for tilskudd til utvikling av langfilm og serier, som fordeles av Vestnorsk filmsenter, da midler til å utvikle gode prosjekter er avgjørende for at regionen skal ha mulighet til å konkurrere om produksjonsmidlene som fordeles av Norsk filminstitutt (NFI). En utfordring for dokumentarfilmen er et mangelfullt salgs- og distribusjonsledd. Samtidig åpner nye medier opp for nye muligheter på dette området. Utvalget foreslår at det etableres et kompetansesenter for distribusjon av dokumentarfilm i Bergen. Senterets arbeid vil utvikle unik kompetanse, og bidra til at bergensregionen inntar en posisjon som regionalt, og på sikt nasjonalt, sentrum for kompetanse på distribusjon av dokumentarfilm. Utvalget foreslår at det opprettes et utviklingsprogram ved Vestnorsk filmsenter, Talent Vest, som skal være en individrettet ordning for kreatørene innen regi-, manus- og produsentrollene. Programmet skal være en målbevisst satsning på talenter i regionen, sikre gode arbeidsforhold for utvikling av gode prosjekter, og tiltrekke nytt talent i tillegg til å være et tiltak for å beholde de allerede etablerte talentene i regionen. 1 Filmnæringen i Norge har sitt geografiske tyngdepunkt i Oslo (Hirth et al. 2009:25). 5

6 Utvalget har utarbeidet forslag til bransjeutviklende tiltak, som skal bidra til å bygge en sterkere filmbransje i regionen. Tiltakene som foreslås er flerprosjektsfinansiering, etableringsstøtte, og kurs- og etterutdanningstilbud. Utvalget har vurdert ulike muligheter for samarbeid mellom filmnæringen og andre aktører, og anbefaler en økt satsning på samarbeid mellom filmbransjen og utdanningsinstitusjonene i regionen, gjennom blant annet felles seminar, utplassering av studenter og gjesteforelesere fra bransjen. Det anbefales også at det legges til rette for en økt satsning på samarbeid mellom filmmiljøet og andre kulturinstitusjoner. Utvalget foreslår blant annet workshops der aktører fra filmmiljøet og teatermiljøet møtes for å prøve ut scener og karakterer. Utvalget mener at det bør utvikles en felles merkevare for filmproduksjon i vår region, for å synliggjøre filmmiljøet nasjonalt og internasjonalt. Videre ville det være gunstig å samle og synliggjøre filmmiljøet gjennom etablering av et Vestnorsk Filmens Hus. Forvarsel Beffen Kvit 2. Mandat Byråden for kultur, kirke, idrett og eierskap nedsatte utvalget i september 2010, for å foreta en vurdering av Bergen kommunes virkemidler for filmproduksjon. Utvalgets mandat er: Hovedmålsetningen for arbeidet vil være å komme frem til anbefalinger om hva Bergen kommune bør gjøre for å sikre at bergensregionen har flest mulig filmkunstnere og filmarbeidere som arbeider med fiksjons- og dokumentarfilm, og som har sitt daglige virke i regionen. Utvalgets mandat er som følger: vurdere kommunens eksisterende filmrelaterte virkemiddelapparat, og eventuelt komme med forslag til endringer i organiseringen av virkemiddelapparatet, for å sikre best mulig realisering av hovedmålet vurdere ulike former for samarbeid med nabokommuner og nabofylker i lys av hvordan ulike samarbeidsformer kan bidra til realisering a hovedmålet vurdere hva Bergen kommune kan gjøre for å dra nytte av statlige og eventuelt internasjonale støtteordninger som kan bidra til realisering av hovedmålet vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan Bergen kommune kan samarbeide med utdanningsmiljøer, TV-kanaler og miljøer innen scenekunst for å bidra til realisering av hovedmålet foreslå eventuelle andre tiltak som kan bidra til en realisering av hovedmålet 6

7 Utvalget anmodes om å tydeliggjøre forholdet mellom hovedmål og skisserte virkemidler, slik at det går tydelig frem på hvilken måte utvalget mener at tiltakene som foreslås bidrar til realisering av hovedmålet. Utvalget anmodes også om å invitere ressurspersoner innen scenekunst, utdannings - miljøer, TV-kanaler, visningssteder, offentlige organer og andre relevante institusjoner til å delta på utvalgets møter etter behov. 2.1 Utvalgets forståelse av mandatet Mandatet har et kvantitativt siktemål med definisjonen Hovedmålsetningen for arbeidet vil være å komme frem til anbefalinger om hva Bergen kommune bør gjøre for å sikre at bergensregionen har flest mulig filmkunstnere og filmarbeidere som arbeider med fiksjons- og dokumentarfilm, og som har sitt daglige virke i regionen. Utvalget mener at hovedmålsetningen slik den er definert i mandatet er noe snevert formulert, og følgende merknader vil derfor også ligge til grunn for utvalgets videre arbeid: Det er viktig at vi får økt antallet profesjonelle som er sysselsatt innen filmnæringen på Vestlandet. Det vil sikre et sammensatt fagmiljø som kan utøve sitt håndverk i kontinuitet. I et kvantitativt perspektiv vil det også være formålstjenlig å fokusere på produksjonsvolum, framfor utelukkende å fokusere på antall filmarbeidere i regionen. I tillegg er det etter utvalgets mening viktig å peke på at det også bør ligge en kvalitativ forståelse til grunn for hovedmålsetningen. Det er ikke bare viktig med antall sysselsatte og antall produksjoner, men også kvaliteten og særpreget på filmene som blir laget i regionen. Utvalget er nedsatt av Bergen kommune for å vurdere kommunens virkemiddelapparat. Bergen kommune er svært opptatt av hele filmregionen, som omfatter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Alle viktige tiltak Bergen kommune har bidratt til så langt, har skjedd i samarbeid med resten av regionen. Selv om utvalgets rapport, på grunn av vårt mandat, tar utgangspunkt i Bergen, er det hele regionen som omfattes av våre forslag. Det er viktig at det regionale samarbeidet fortsetter og styrkes. 2.2 Utvalgets sammensetning og arbeid Medlemmene av utvalget er: Martin Smith-Sivertsen (daglig leder), utvalgsleder Jan Aksel Angeltvedt (produsent) Skule Eriksen (klipper, regissør og produsent) Anne Magnussen (regissør og produsent) Elin Sander (produsent og festivalsjef) Kjersti Steinsbø (manusforfatter og regissør) Gunnar Vikene (manusforfatter og regissør) Sekretær for utvalget har vært vitenskapelig assistent Linn Cathrin Lorgen. Utvalget har i perioden oktober 2010 januar 2011 hatt 10 møter. I enkelte av disse møtene har utvalget fått innspill fra Vestnorsk filmsenter, filmfondet Fuzz, Bergen Media By, Bergen Kino og Western Norway Film Commission. 7

8 3. Innledning I dette kapittelet presenteres filmpolitiske ambisjoner nasjonalt og lokalt, samt filmutvalgets mål for næringen. Kapittel 4 tar deretter for seg Bergen kommunes filmrelaterte virkemiddelapparat, hvor utvalget primært har hatt fokus på Vestnorsk filmsenter og filmfondet Fuzz AS. I kapittel 5 presenteres utvalgets forslag til tiltak for filmbyen Bergen, og kapittel 6 oppsummerer økonomiske behov og finansiering av forslagene. 3.1 Filmpolitiske ambisjoner nasjonalt og lokalt De siste årene har en sett en økt prioritering av film og en markant opptrapping av statlige bevilgninger til filmområdet i den norske kulturpolitikken. I perioden har støtten til filmog medieformål økt fra ca. 359 millioner kroner til ca. 659 millioner kroner 2, og i stortingsmeldingen Veiviseren fremheves film som et av vår tids viktigste kulturuttrykk 3. Hovedmålsetningen i den statlige filmpolitikken er et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom delmålene: 1) Styrket produksjon, 2) Solid publikumsoppslutning, 3) Kvalitet og mangfold og 4) Filmkultur for alle. Under første delmål, styrket produksjon, ligger et stort fokus på langfilmen, hvor det er et mål at det skal produseres gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året, av dette fem dokumentarer og fem barneog ungdomsfilmer 4. Tallene for norske kinofilmer har også økt de siste årene, fra 9 filmer i 2000 til 23 filmer i , og for 2011 kommer det nærmere 40 norske kinopremierer 6. En undersøkelse gjort av Østlandsforskning i 2008 viser også at næringen film tv og video er i sterk vekst. Sysselsettingen innenfor feltet økte med 44,8 % i perioden , og bransjen var den kulturnæringen med størst vekst i bruttoprodukt i perioden 1996 til Da økte bruttoproduktet for næringen fra millioner til millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på hele 224,9 % 7. Regional satsning i den norske filmpolitikken Et annet viktig mål i den nasjonale filmpolitikken er et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper, basert på sterke filmmiljøer i alle landsdeler 8. Regional filmsatsning har de siste årene blitt et tema i den norske filmpolitikken, og Kulturløftet II slår fast at det skal satses på filmmiljøer i regionene. I de siste årene har en også sett en økning i bevilgningene til regional filmsatsning: For 2009 ble det bevilget 10 millioner kroner ekstra til regionene, for 2010 fem millioner ekstra, og for 2011 er det totalt bevilget 46 millioner kroner til regionale filmformål, noe som er en økning på fire millioner kroner sammenlignet med bevilgningene for St.prp. nr , Prop. 1 S St. meld. nr :7 4 Prop. 1 S Medietilsynet, gjengitt i Medienorge Refseth Haraldsen, Hagen & Alnes 2008:24f 8 Prop. 1 S Prop. 1 S , Prop. 1 S

9 Likevel utgjør dette en liten del av de samlede statlige bevilgningene til filmformål. Ifølge tall fra FilmReg gikk 91% av statens midler til filmproduksjon til Norsk filminstitutt, og 9% til regionale sentre og fond i Samme år gikk bare 13% (48 millioner kroner) av NFIs tilskudd til produksjonsselskap utenfor Oslo og Akershus 10. Det er også viktig å merke seg at de 46 millionene til regionale filmformål fordeles til hele åtte ulike regionale filmsentre 11, og fem regionale filmfond. For Hordalands del blir det tildelt kr. til Vestnorsk filmsenter og kr. til Fuzz for Samlet viser disse tallene at mens det er en stor nasjonal satsning på film, tilflyter en liten andel av dette regionene. En plass for poesi Bergen kommunes filmpolitiske mål Den kulturpolitiske ambisjonen i Bergen er høy. Bergen kommune har et mål om at Bergen skal være landets ledende kulturby, og at den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskapning, modighet, åpenhet og kreativitet. 12 Det samlede kulturbudsjettet for 2010 var på 278,7 millioner kroner 13. Også her anses film som et viktig kulturuttrykk, og i Bergen kommunes Handlingsplan for Kulturnæringene , fremheves audiovisuell produksjon, i tillegg til musikk og design, som et spesielt satsningsområde 14. For 2010 bevilget Bergen kommune 2,8 millioner kroner til direkte filmrettede tiltak for det profesjonelle filmmiljøet. Dette inkluderer 1,3 millioner kroner i driftstilskudd og kr. øremerket til manusutvikling til Vestnorsk filmsenter. Ingenting av dette går til produksjon av film. I tillegg bevilges kroner i driftstilskudd til Fuzz. I tillegg ble det bevilget 2,4 millioner kroner til film- og medierelatert virksomhet og festivaler, hvorav ikke alt går til filmområdet. Dette inkluderer kr. i driftstilskudd til Bergen Media By (en nettverksorganisasjon for hele mediefeltet), kr. til Mediaverkstedet i Bergen, kr. til Cinemateket i Bergen, kr. til Nordiske Mediedager, kr. til Bergen Inter - nasjonale Filmfestival (BIFF) og kroner til Nordisk Panorama 15. Consoul Heimegutar Oppdrag Mongolia 10 Dette tallet er basert på hvor stor andel av de samlede midlene til de ulike sjangrene som blir gitt i form av alle typer tilskudd: utviklingstilskudd, produksjonstilskudd, lanseringstilskudd og samproduksjonstilskudd og billettstøtte/etterhåndstilskudd. (Opplysningene er mottatt fra Fuzz og Vestnorsk filmsenter, og er basert på utregninger gjort av FilmReg). 11 I tillegg skal en eventuell bevilgning til et nytt filmsenter i Vestfold, Buskerud, Østfold og Akershus vurderes i 2011 (Prop 1 S ). 12 Bergen kommune Av dette utgjorde 166,6 millioner kroner overføringer til andre (tilskudd). Opplysningene er mottatt fra Bergen kommune via e-post. 14 Bergen kommune Totalt ble det bevilget kr. fra kommunen i 2009 og 2010 til festivalen holdt i Du skal få en dag imorgen 9

10 Vegas Yoduk Stories Pirater Mine dager Brødre Kanada 10

11 Selv om audiovisuell produksjon er definert som et spesielt satsningsområde av Bergen kommune, er bevilgningene til filmområdet begrensede. Hvis en sammenligner bevilgningene til filmområdet med andre kulturfelt, ser en at det satses tyngre på en del andre kulturområder. I 2010 bevilget Bergen kommune for eksempel 10,5 millioner kroner til scenekunst, ca. 7,1 millioner kroner til visuell kunst, og i overkant av 23 millioner kroner til musikk Utvalgets mål for filmbyen Bergen Målsetningen for filmregionen Bergen er å bli stedet hvor særpreg og kreativitet er det som preger filmmiljøet. Gjennom høy kvalitet, gode arbeidsforhold, gode støtteordninger og filmer som gjør seg bemerket skal Bergen være en attraktiv nasjonal og internasjonal aktør for filmproduksjon. Bergensregionen vil utfordre osloregionen innen film. Vestlandet, med bergensområdet som kraftsentrum, har muligheten til å bli en markant alternativ scene for filmkunst, både i forhold til produksjonsvolum og kvalitet. Gjennom bevisst satsning, godt samarbeid mellom bransjens aktører, god tilrettelegging fra kommuner og fylker, tilgang på kapital og riktig prioritering av innsatsfaktorer, vil filmproduksjonen i bergensregionen kunne vokse raskt. Filmregionen Bergen er utfordreren innen film i Norge, og utfordrerrollen skal benyttes til å vokse i antall filmer, kvalitet og attraktivitet Utfordringer og mål for bransjen som helhet Film- og tv-produksjonsmiljøet i Bergen er kjennetegnet ved en kompetanse og bredde en ikke finner andre steder enn i Oslo. I forhold til fremvoksende miljøer i andre regioner, utmerker Bergen seg særlig ved å ha erfarne produsentmiljøer innenfor alle hovedsjangre. Utfordringene for det samlede filmmiljøet i Bergen er først og fremst at den norske filmbransjen er så sterkt sentralisert, og avstanden til beslutningstakere og tilskuddsgivere er lang. Samtidig er det svært begrenset tilgang til regionale og lokale midler til filmfeltet. På bakgrunn av dette er hovedutfordringen å lage de beste prosjektene slik at man vinner i konkurransen om de nasjonale midlene. Film- og tv-produksjonsmiljøet i Bergen har hatt en sterk økning i omsetningen de siste årene. Det er likefullt fremdeles et for lavt produksjonsvolum i regionen til å utvikle og beholde nødvendig fagkompetanse og etablere nødvendig infrastruktur. Særlig gjelder dette fiksjonsfilmen hvor en i dag opplever en stor grad av kompetanseflukt hovedsakelig til Oslo. Samtidig har en heller ikke filmstudio, eller lyd- og bildebehandlingsfasiliteter på høyeste nivå. Et viktig premiss for at en slik infrastruktur skal kunne etableres er en markant økning i produksjonsvolum. Samtidig vil en utbygging av infrastrukturen på dette området også være et viktig fortrinn i konkurransen om å få utenbys eller utenlandske produksjonsselskap til å legge større deler av sin produksjon til Bergen. Filmutvalget mener at det må være et mål at filmnæringen i regionen skal være en bransje med økt vekst og bedre lønnsomhet. Det bør jobbes for å sikre flere sunne arbeidsplasser innenfor næringen, og det bør satses på sterkere enheter som kan konkurrere nasjonalt. Det bør jobbes mot å danne en mer komplett verdikjede for næringen, og i størst mulig grad legge til rette for at filmnæringen i regionen kan ta en betydelig større markedsandel enn det som er tilfellet i dag. 16 Bergen kommune

12 For å styrke film- og tv-produksjonsmiljøet i bergensregionen bør det derfor satses på kvalitetsutvikling innenfor alle de ulike film - formatene. Det må gis gode arbeidsforhold for å stimulere kreative talenter, og satses på prosjekter på en måte som gjør at de får større mulighet til å få finansiering fra NFI. Skal satsningen i vår region måle seg med andre vellykkede regioner i Europa, må den regionale filmstøtten økes substansielt. Bak lukkede dører Utfordringer og mål for de ulike filmformatene Selv om hovedutfordringen er den samme for alle formater, er det forskjeller både i forhold til hvordan disse kommer til uttrykk, og hvordan man best kan adressere spesifikke utfordringer innen de tre hovedsjangrene. Dokumentarfilm Dokumentarfilmmiljøet i regionen er allerede sterkt, og dokumentaren er en av produksjonsformene som sysselsetter flest filmarbeidere i Hordaland. En kompetansekartlegging fra 2010 viser at hele 58,1% av selskapene innen filmnæringen i Hordaland er engasjert i produksjon av dokumentarfilm. 17 Selskapene i regionen har høy kompetanse og medarbeidere med lang erfaring innenfor ulike fagfunksjoner. Selskapene er små, ofte en til to ansatte, likevel er kvaliteten på filmene høy, og miljøet har over lengre tid hatt stor kunstnerisk fremgang. Filmformen utgjør på denne måten en styrke for regionen, som det bør satses videre på. En må bygge videre på kompetansen som allerede finnes i regionen, og innta en rolle som regionalt, og på sikt nasjonalt, sentrum for produksjon av og kompetanse på dokumentarfilm. En av hovedutfordringene for sjangeren at det et overskudd av gode prosjekter som ikke får fullfinansiering. Vestnorsk filmsenter har begrensede ressurser, og det er i dag ingen regionale produksjons - midler tilgjengelige. I tillegg utgjør et mangelfullt salgs- og distribusjons ledd en vesentlig utfordring for produksjons formen. Et godt distribusjonsapparat vil kunne bedre inntjeningen for dokumentaristene, i tillegg til at det vil bidra til å markedsføre regionen og forsterke opplevelsen av den som kreativ og attraktiv. På sikt vil dette også styrke økonomien i produksjonsselskapene og gjøre dem bedre rustet til å satse videre. Eit flagrande mysterium Greaseball Challenge Et kongerike blir til 17 Bare oppdragsfilmen sysselsetter flere, med 59,5%. Deretter følger kortfilm (53,4%), reklamefilm (45,9%), spillefilm (30,4 %), animasjon (23%), dramaserie, TV (16,2%) og interaktive produksjoner (14,9%). (Tallene er mottatt fra Vestnorsk filmsenter, og utarbeidet av ideas2evidence) Fargespill 12

13 Seilepresten Med Bjarte på rette staden Daddys Girl Jernanger Lange formater Kinofilmen 18 har hatt en positiv vekst på Vestlandet de siste årene, men det er fortsatt for få stemmer fra Vestlandet, og for lav kontinuitet. Spillefilmen engasjerer et stort antall kulturarbeidere med forskjelligartet kompetanse under produksjonsperioden, og er blant de mest kostnadsintensive formatene, med størst potensial for både inntekt og tap. Siden 2002 er 6 spillefilmer med forankring i filmmiljøet i Bergen lansert på norske kinoer 19. Alle filmene er nominert til Amanda, og har til sammen mottatt 16 Amanda-nominasjoner 20. Spillefilmene fra Bergen har mottatt gode kritikker i nasjonale og internasjonale medier, og i har hatt gode salgstall på kino. Spillefilmene fra Bergen selger forholdsmessig mange flere kinobilletter i sitt hjemmemarked på Bergen Kino - enn andre norskproduserte spillefilmer. I tillegg har spillefilmene fra Bergen deltatt på en lang rekke internasjonale filmfestivaler og vunnet flere internasjonale priser. I tillegg til spillefilmer med opphav i det lokale filmmiljøet har Vestlandet og Bergen også fungert som innspillingssted for nasjonale og internasjonale spillefilmer. Flere av disse filmene, som for eksempel Varg Veum, har benyttet seg av lokale film - arbeidere under produksjon. TV-dramaet har styrket sin posisjon som format det siste tiårene, og fokuset på serier har også vokst i Norge. Etter flere publikums - suksesser innenlands er viljen til å satse på kvalitetsserier større enn noen sinne. De siste 10 årene de ikke blitt produsert noe TVdrama i vår region. Produksjon av TV-serier vil bety svært mye for bransjen i regionen både ved å styrke kontinuitet i arbeidet og øke erfaring i de ulike ekspertiseområdene. Det er viktig at vi er med på å konkurrere med miljøet i Oslo og vise at vi har fagkunnskap og gjennomføringsevne til større produksjoner. De andre nordiske landene, med Danmark i spissen, har vist hvordan serier også kan bli populære utenfor egne landegrenser. Det er et mål at Bergensregionen også ser utover, og utvikler historier som har appell både nasjonalt og internasjonalt. En sterk satsning på kinofilm og tv-drama er avgjørende for bergensregionen om en ønsker å være synlig i det europeiske filmlandskapet. Utvalget mener derfor at en bør jobbe for å få opp produksjonen av kinofilm og tv-drama i regionen, og jobbe mot et Dødsmarkene i Karelen 18 Det vil si spillefilm og lange dokumentarer : Himmelfall, Villmark, Jernanger, Skjult, Vegas, Nokas av filmene har hatt premiere før siste Amanda-utdeling i Nokas vil være aktuell for Amanda

14 mål på minst 4 kinofilmer fra regionen i året, i tillegg til at en bør jobbe for å få realisert produksjon av TV-drama i regionen i løpet av de neste årene. Kinofilm og dramaserier tar lenger tid og ressurser å utvikle enn andre formater, og det er derfor behov for økt satsning på tiltakene som dyrker fram gode konsepter og manus. I tillegg er det viktig å jobbe for at flere produksjoner med produsenter fra andre deler av landet og verden skal legge hele eller deler av sin filmproduksjon til vår region. Dette arbeider Western Norway Film Commission med, og for å nå dette målet er det derfor avgjørende at kommisjonen har gode nok økonomiske rammer til å forvalte sine arbeidsoppgaver på en god måte. Det bør også stimuleres til lokal deltakelse i nasjonale og internasjonale co-produksjoner. Kortfilm Bergen har tidligere markert seg sterkt på den internasjonale kortfilmhimmelen, blant annet med den eneste norske Gullpalmevinneren i Cannes noensinne. Filmer fra Bergensregionen har deltatt og vunnet priser på prestisjetunge festivaler som Berlin, Clermont-Ferrand, Locarno, Gøteborg, Sao Paulo, Nordisk Panorama og Chicago, og har også flere ganger vært nominert til Amanda. Et levende kortfilmmiljø er avgjørende for en filmbransje som ønsker å vokse og videreutvikle seg. Kortfilmen er en arena for eksperimentering, utvikling av formspråk og oppfostring av nye talenter. Den er også en kunstart som står på egne ben, og som på en effektiv måte kan markere et helt filmmiljø eller enkeltstående filmskapere fra en bestemt region. Filmmiljøet i Bergen har oppstått fra kortfilmen, og må fortsatt profilere seg og vokse gjennom kontinuerlig kortfilmproduksjon. Filmene bør favne vidt fra eksperimentell film, barnefilm, animasjon og til dramatiske produksjoner. Det bør legges vekt på både enkeltstående filmer og pakkeordninger med særlige formål. Målet bør være å ha kortfilmer fra vår region i konkurranse under Kortfilmfestivalen og Nordisk Panorama hvert år, samt jevnlig deltakelse på større internasjonale festivaler. Da må det satses målrettet på utvikling og produksjon av et bredt spekter av kortfilmer i regionen. Marionettens oppdagelser PLIS 14

15 4. Bergen kommunes filmrelaterte virkemiddelapparat Som en del av arbeidet har utvalget gjort en vurdering av kommunens eksisterende virkemiddel - apparat på filmfeltet. Utvalget har hovedsakelig fokusert på Vestnorsk filmsenter og Fuzz AS, fordi virksomheten til disse institusjonene utelukkende dreier seg om filmfeltet, og fordi de av utvalget oppfattes som de viktigste delene av Bergen kommunes filmrelaterte virkemiddelapparat. Vestnorsk filmsenter og Fuzz har sammen gitt en presentasjon til filmutvalget, og fremhever at det er et tett samarbeid mellom institusjonene, og at de forvalter ulike virkemidler som utfyller hverandre på en god måte. Det tette samarbeidet mellom institusjonene i Bergen fremheves som en av filmbyens store styrker. 4.1 Vestnorsk filmsenter AS Vestnorsk filmsenter AS er Norges nest eldste regionale filmsenter, er regionens største bidragsyter til film på Vestlandet, og har bidratt til over 360 ferdigstilte filmer siden etablering. I 2009 støttet de utvikling og produksjon av 49 prosjekter med totalbudsjett på over 43 millioner kroner (kun kort og dokumentarfilm). Selskapet er eid av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, og er en del av statens og regionens virkemiddelapparat i filmpolitikken. Filmsenteret har også inngått et langsiktig samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune 21. Vestnorsk filmsenter skal være et kompetansesenter for regionens filmmiljø. Kjernevirksomheten i selskapet er å forvalte tilskudd til og bidra til utvikling av kortfilm og dokumentarfilm i regionen, og bidra til manusutvikling av langfilm og TV-serier 22. Videre skal selskapet utvikle og arrangere kompetansehevende tiltak for bransjen samt tiltak for unge talenter. Alle profesjonelle filmskapere som produserer sitt prosjekt i tilknytning til det etablerte produksjonsmiljøet på Vestlandet, kan søke tilskudd fra Vestnorsk filmsenter 23. Tabell 1 viser senterets inntekter til drift og bransjeutviklende tiltak, og tabell 2 viser tilskudd øremerket til manusutvikling for langfilm og tv-drama Vestnorsk filmsenter Vestnorsk filmsenter kan ikke bruke midlene de tildeles av KUD til å gi produksjonsstøtte til langfilm og tv-serier. 23 Vestnorsk filmsenter Vestnorsk filmsenter 2008 og Opplysninger for 2010 er mottatt fra Vestnorsk filmsenter. Tørt og kjølig Olav H. Hauge - den andre mannen 15

16 Siste sommer på Hekkingen On a Tightrope Nain Bitre Blomster Fable of the Leaf Road Movie 16

17 Tabell 1 Inntekter til drift og bransjeutviklende tiltak, Vestnorsk filmsenter AS Bidragsyter Bergen kommune Kr Kr Kr Hordaland Fylkeskommune Kr Kr Kr Møre og Romsdal fylkeskommune - Kr Kr Rogaland fylkeskommune Kr Kr Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kr Kr Stavanger kommune Kr Kr Kr Tabell 2 Tilskudd øremerket til manusutvikling for langfilm og tv-drama Bidragsyter Bergen kommune Kr Kr Kr Hordaland fylkeskommune Kr Kr Kr Sparebanken vest Kr Kr Kr Vestnorsk filmsenter mottar i tillegg tilskudd fra Kulturdepartementet, som brukes til kort- og dokumentar filmformål, samt til bransjehevende tiltak. For 2010 ble det totalt bevilget kroner til Vestnorsk filmsenter Utfordringer for Vestnorsk filmsenter AS Vestnorsk filmsenter har en langt større pågang i søknader enn de har midler til å gi støtte til. I 2010 kom det inn søknader for prosjekter med budsjetter på til sammen kr. Det ble gitt kr i støtte til 61 filmprosjekter. 12 av prosjektene var langfilm/serie, 11 kortfilm og 38 dokumentar. Rundt halvparten av tildelingene gikk til prosjektutvikling 26. Vestnorsk filmsenter mener at minst en dobling av midlene de har til tildelinger i dag er nødvendig for å møte pågangen og å støtte opp om prosjekter i regioner. Færre vil få prosjektstøtte via NFI i årene som kommer, da NFI dreier sin bevilgningspolitikk mot å gi større støtte til færre prosjekter fremover. Det er desto viktigere at Vestnorsk filmsenter har midler for å bidra til å realisere filmprosjekter med forankring i regionen. Vestnorsk filmsenter anser posten for manusstøtte til langfilm og tv-drama som svært viktig for regionen. Senteret har for ,25 millioner kroner til dette formålet, men har også her langt større pågang av prosjekter enn de kan gi midler til. Uforutsigbarhet i posten er også et problem. Senteret vet ikke hva de får av midler på forhånd, og på grunn av dette blir midlene delt ut sent på året, noe som er en ulempe for filmskaperne i forhold til søknadsprosessen hos NFI Utvalgets vurdering og anbefalinger Vestnorsk filmsenter er et av Bergen kommunes viktigste verktøy innen filmfeltet. De fleste tiltak utvalget foreslår ønskes gjennomført av Vestnorsk filmsenter, som har den nødvendige kompetansen for å vurdere prosjekter og tiltak på filmområdet. Vestnorsk filmsenter er den samlende fellesorganisasjonen for filmbransjen i vår region. 25 Det var opprinnelig bevilget kroner til Vestnorsk filmsenter, men som følge av at det ble bevilget 5 millioner kroner ekstra til regionale filmformål for 2010, fikk Vestnorsk filmsenter tildelt kroner ekstra høsten kroner gikk til prosjektutvikling, mens kroner gikk til produksjon. Opplysningene er mottatt fra Vestnorsk filmsenter. 17

18 I kapittel 5 er det beskrevet en rekke tiltak som ønskes gjennomført av Vestnorsk filmsenter. Kostnadene er oppsummert i kapittel 6. I avsnitt 5.1 er det skrevet nærmere om finansieringen av Vestnorsk filmsenter og behovet for en betydelig økning i statlige bevilgninger. Utvalgets arbeid viser at dersom bergensregionen skal løfte seg, og bli en utfordrer til Oslo innen filmfeltet, må det til en vesentlig satsning på Vestnorsk filmsenter. Vestnorsk filmsenter bør ha en vekst på anslagsvis 12 millioner kroner i forhold til midlene de disponerer i dag. Staten bør stå for hoveddelen av denne økningen. 4.2 Western Norway Film Commission Western Norway Film Commission hører administrativt til under Vestnorsk filmsenter. WNFC er per dags dato finansiert som et 3-årig prosjekt 27 fra fylkeskommunene Hordaland (35%), Sogn & Fjordane (30 %) og Møre & Romsdal (35%), og har et årlig budsjett til finansiering av personal, drift og aktiviteter på kr 28. Western Norway Film Commission markedsfører Vestlandet som innspillingssted for at den internasjonale filmbransjen skal bli kjent med landskapet og filmbransjen på Vestlandet, og legger til rette for at eksterne filmproduksjoner skal bruke lokal filmstab og lokale ressurser. WNFC har fokus på at eksterne filmprosjekter skal gi Vestlandet en helhetlig verdiskapning, med tanke på utvikling av både filmbransjen, destinasjoner og reiseliv. Filmkommisjonen er medlem av en rekke internasjonale nettverk (Scandinavian Locations, North Sea Screen Partners, European Film Commissions Network og Association of Film Commissioners International). I 2009 og 2010 har filmkommisjonen bistått 27 prosjekter. 24 filmprosjekter har hatt innspillingsdager på Vestlandet. WNFC har i 2009 og 2010 også vært vertskap for befaringsturer for en rekke filmprosjekter med totalbudsjetter på over 300 millioner kroner. Befaringsturene er en medvirkende innsatsfaktor for at produksjonen velger Vestlandet som innspillingssted, og bidrar til å gi regionen et filmvennlig omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Et tilbud om befaring senker terskelen for at store filmproduksjoner vurderer regionen som innspillingssted, og er et kostnadseffektivt virkemiddel for å trekke til seg aktivitet. Tabell 4 viser en oversikt over WNFCs aktiviteter for 2008, 2009 og Prosjektet utløper i Alle opplysninger om Western Norway Film Commission er mottatt fra Vestnorsk filmsenter. 1/2 demon, 1/2 engel Lykke til pappa Hjerteviskelær 18

19 Tabell 3 Oversikt over WNFCs aktiviteter WNFC oppsummert Produksjoner der WNFC har bistått Befaringsturer Henvendelser Kontakter på internasjonale messer Nettsidebesøk Utfordringer for Western Norway Film Commission Western Norway Film Commission har behov for å styrke tiltak som kan øke sysselsettingen og bruk av lokal filmstab i eksterne produksjoner. Lokalisering av filmproduksjoner foregår i en internasjonal konkurransesituasjon, der kampen om oppmerksomhet er tøff. Det er i dag rundt 350 film - kommisjoner i verden, som i kombinasjon med regionale fond, incentiver og midler til tilrettelegging og befaringsturer arbeider for å trekke til seg produksjoner. 11 av disse filmkommisjonene er basert i Skandinavia. Som illustrert i tabell 5, ligger Western Norway Film Commission budsjettmessig i det nedre sjikt av de skandinaviske filmkommisjonene. Tabell 5 30 : Regionale filmkommisjoner i Skandinavia. Budsjetter 2010 (alt inkl.: personal, drift, aktiviteter) Oresund Film Commission (København og Malmø) Kr Mid Nordic Film Commission (Trondheim og Östersund) Kr Finnish Lapland Film Commission (Rovaniemi) Kr Stockholm-Mälardalen Film Commission (Stockholm) Kr Swedish Lapland Film Commission (Luleå) Kr Western Norway Film Commission (Bergen) Kr Utvalgets vurdering og anbefalinger Utvalget betrakter Western Norway Film Commission som et viktig verktøy for regionens filmnæring. Vestlandet er fortsatt en lite kjent destinasjon, med utfordringer på prisnivå og rammevilkår for film - produksjon. For å lykkes i å tiltrekke oss økt internasjonal aktivitet på filmområdet, er vi derfor avhengig av å ha en filmkommisjon som kan tilby jevngode tjenester som andre regionale film - kommisjoner. Det er viktig å sikre en økonomi som ivaretar dette. 29 Filmkommisjonen var i 2008 driftet kun med en 50% stilling, og uten midler utover lønn og drift. 30 Oversikten er utarbeidet av Western Norway Film Commission Konsert for tre hester i to takter Fengslet i Peru Krigens stesønn 19

20 Filmklubben Draumen om Fusa Draumen Premieren Mann Kvinne Kaffe Belarussian Waltz 20

21 4.3 Fuzz AS Filmfondet Fuzz AS ble opprettet i 2006, og er Norges største regionale filmfond. Fuzz er et ideelt selskap som skal fremme audiovisuell produksjon på Vestlandet. Fra oppstart til og med oktober 2010 har Fuzz investert 31,9 millioner kroner i filmproduksjoner 31. I funksjon av å være co-produsent, investerer Fuzz offentlige og private midler i produksjonsfasen av kinofilmer, tv-serier og dataspill. Fuzz er det første regionale filmfondet i Norge som er basert på en slik kombinasjon av offentlige og private midler. De sistnevnte stammer fra ni private investorer og selskap, alle lokaliserte i Hordaland, som hver har plassert mellom 0,25 og 2 mill. kr. i Fuzz porteføljeforvaltning 32. Fuzz er eid av Bergen kommune og delfinansieres av Hordaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylke. 33 Driften av Fuzz finansieres ikke av de private investorene, men av offentlige midler. Dette bidrar til å senke risikoen for å investere i film for de private investorene noe som kan være litt av forklaringen på at Fuzz er det eneste regionale filmfondet i Europa som har klart å få inn privat kapital. Driftsmidlene Fuzz får fra det offentlige må derfor ses som et av de viktigste incentivene for å tiltrekke privat kapital, og det er viktig at denne ordningen videreføres for at Fuzz skal fortsette å lykkes med dette. I det private fondet til Fuzz er det per i dag 7,5 millioner kroner. For 2008 hadde fondet et utbytte på 6,2 %, og for 2009 minus 12 %. For 2010 er prognosene langt bedre, og en forventer en avkastning på mellom 15 og 20 %. Snittet for er dermed ganske godt for fondet, noe som øker mulighetene til å få inn flere midler våren Fuzz mottar 2,5 millioner kroner årlig fra staten, som et incentiv for å tiltrekke kapital fra regionen til filmformål. Fra opprettelsen av fondet og til 2008 var disse midlene øremerket til kort- og dokumentarfilm. Øremerkingen av disse midlene har falt bort, og Fuzz finansierer ikke lenger kortfilmer. Statstilskuddet kan gå til kinofilmer, men ikke dersom prosjektet også har produksjons - støtte fra NFI. Disse pengene går i dag til ofte til prosjekter med høy risiko 35. De statlige midlene som Fuzz mottar er viktige, fordi en da kan kommunisere til potensielle investorer at hver krone en investerer vil utløse midler fra det offentlige, som bidrar til å gjøre fondet sterkt. I praksis forvalter fondet i dag en langt større andel av privat enn statlig kapital. Det statlige tilskuddet er likevel, i likhet med de offentlige driftsmidlene, et viktig incentiv for å tiltrekke privat kapital, og det å utløse statlig kapital fra Kulturdepartementet er ifølge Fuzz viktig for de private regionale investorene. I tillegg ville Fuzz mistet et viktig godkjenningsstempel fra staten om disse midlene skulle falle bort, og fondet ville ikke hatt like stor mulighet til å investere i prosjekter med høy risiko Fuzz (2011) 32 Hirth et al. 2009: 25f. 33 Hirth et al. 2009:26 34 Fuzz rekrutterte investorer og samlet kapital i I årene etter har en investert disse pengene, og til våren 2011 skal Fuzz igjen åpne for ny kapital og rekruttere investorer. Opplysningene er mottatt fra Fuzz AS under en presentasjon gitt til filmutvalget. 35 Eksempler på slike høyrisikoprosjekter er Garbage Prince, Mann kvinne kaffe og Med Bjarte på rette staden. 36 Ifølge Lars Marøy ville bortfall av det statlige tilskuddet medføre at dokumentarfilm ville forsvinne fra Fuzz portefølje, det samme gjelder alle serier (dokumentar og fiksjon) og samproduksjoner med utlandet. 21

22 4.3.1 Utvalgets vurdering og anbefalinger Filmfondet Fuzz har vist seg særs egnet for å skaffe til veie nødvendig privatkapital og toppfinansiering til regionale filmprosjekter, samt tiltrekke eksterne produksjoner til regionen. Hovedformålet til Fuzz er å få en god avkastning på investeringene, og støtten går derfor i all hovedsak til lønnsomme filminvesteringer. Det er krav til prosjekter at det legges igjen like mye penger i den regionale filmbransjen, som de får finansiert av Fuzz. Fuzz er i dag det eneste regionale filmfondet i Norge som har maktet å få investert vesentlige private midler. Som følge av Fuzz sine krav om at deres investeringskapital må brukes i filmbransjen i regionen i forholdet 1:1 er det også knyttet en direkte og målbar effekt av Fuzz sin virksomhet for bergensområdet generelt og den regionale filmbransjen spesielt. Utvalget anser derfor Fuzz som et viktig instrument for å nå hovedmålene om økt produksjonsvolum og større konkurransekraft. En økning i Fuzz sin investeringskapital og inntjening vil også kunne bidra til å gjøre Fuzz i stand til å ivareta kulturpolitiske hensyn i sin investeringsprofil. Den grusomste reisen Fyrste Minne Burma, Norway Pionéren 22

23 Det bør legges til rette for en vesentlig økning av kommunale investeringsmidler til Fuzz, for på denne måten å utløse private og statlige investeringsmidler. I løpet av en periode på 3 år bør kommunen gå inn med en årlig investering i Fuzz på 3 millioner kroner. Under forutsetning av en tilsvarende økning i privat kapital og statlig kapital, vil fondet da kunne vokse til årlige investeringer i regional filmproduksjon på anslagsvis 40 millioner kroner. 4.4 Kommunens øvrige filmrelaterte virkemiddelapparat I tillegg til Vestnorsk filmsenter og Fuzz, som har med filmproduksjon å gjøre, inngår flere organisasjoner som er viktige for filmbransjen i kommunens filmrelaterte virkemiddelapparat. Bergen Media By er Bergen kommunes policyorgan i mediesaker, og er en nettverksorganisasjon for hele mediefeltet. Stiftelsen skal synliggjøre mediebransjen for seg selv og for andre, og skal bidra til å utvikle felles møteplasser. 37 Bergen Media By har prosjektet MediArena som er støttet av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva, som blant annet jobber med nye medier, både på teknologiog innholdssiden. På mange områder overlapper arbeidsfeltene til Bergen Media By og Vestnorsk filmsenter, og med dagens organisering er det viktig med et godt samarbeid mellom organisasjonene. Mediaverkstedet har vært en viktig aktør for unge som trenger utstyr for å lage filmer. Nå har utstyret blitt så mye billigere at svært mange har tilgang på opptaks- og redigeringsutstyr hjemme, på ungdomsklubben, på skolen eller kultursenteret. I forhold til regional talentutvikling bør det vurderes om kommunale bevilgninger kan benyttes annerledes. Nordisk panorama og Bergen internasjonale filmfestival er viktige festivaler for filmbransjen i Bergen, gjennom at de legger til rette for å få sett og vist film, og tiltrekker seg bransjeaktører fra ulike deler av verden. Kommunens bevilgninger til disse festivalene bør opprettholdes. Nordiske Mediedager er en årlig mediekonferanse som gir innblikk i utviklingen av nasjonale og internasjonale medier. Konferansen er en viktig møtearena for aktører fra hele mediebransjen. Bergen Kino er en viktig del av kommunens virkemiddelapparat. Kommunalt eie av kinoen har bidratt til både økonomisk og praktisk samarbeid med filmmiljøet, blant annet gjennom etablering av og økonomisk støtte til BIFF. Bergen Kino har monopol i sitt område, og vil kunne gi god inntjening i årene som kommer. Overskuddet fra Bergen Kino bør benyttes til støtte av filmnæringen. Cinemateket i Bergen er en viktig institusjon for å formidle filmhistorisk kunnskap og skape en levende filmkultur. Kommunens stipendordninger gjelder alle typer kunstnere, og filmskapere får stipender på lik linje med musikere og forfattere. 37 Bergen Media By

24 Baldurs draumer Skål, Odda Never mind the Weather Liten knute Do or Die Polarstormens hemmelighet 24

25 5. Utvalgets forslag til tiltak for filmbyen Bergen Under presenteres utvalgets forslag til tiltak for filmnæringen i bergensregionen. Kapittel 5.1 tar for seg måter å sikre økt kapitaltilgang til filmfeltet i regionen, mens kapittel 5.2, 5.3 og 5.4 presenterer tiltak som vil styrke henholdsvis dokumentarfilmen, de lange formatene, og kortfilmen. I kapittel 5.5 presenteres forslag til tiltak som kan styrke bransjen som helhet. Kapittel 5.6 skisserer et utviklingsprogram, Talent Vest, lagt under Vestnorsk filmsenter, som vil ha som formål å løfte opp og tiltrekke både nye og etablerte talenter i regionen. I kapittel 5.7 gjennomgås forslag som skal fremme økt samarbeid mellom filmbransjen og andre aktører, og kapittel 5.8 tar til slutt for seg tiltak som kan synliggjøre og samle regionens filmbransje. 5.1 Tiltak for økt kapitaltilgang for filmnæringen i regionen Finansiering er en avgjørende innsatsfaktor for produksjon av film. Som vist under punkt 3.1 har det de siste årene vært en betydelig økonomisk vekst i bevilgninger til filmfeltet på nasjonalt nivå. Samtidig er det relativt lite som går til vår region, størrelsen tatt i betraktning. Mange av rammebetingelsene for økt filmproduksjon er allerede til stede i vår region. Hoved - spørsmålet er hvordan man ved nasjonal, internasjonal og lokal kapital kan øke produksjonen. Som tidligere vist er det en liten andel av NFIs midler som går til produksjoner utenfor Oslo og Akershus. I 2009 gikk 13% (48 millioner kroner) av NFIs fordelinger, inklusive billettstøtten/ etter - håndsstøtten, til produksjonsselskap utenfor Oslo og Akershus. En rapport om filmnæringen på Vestlandet viser at 12,5 millioner, eller 7 %, av NFIs utviklings- og produksjonsstøtte gikk til produksjoner gjort av selskap på Vestlandet i NFIs støtte utdeles etter kriterier som er gjengs for hele landet, like fullt går en svært stor andel til Oslo og Akershus. Filmutvalgets strategi for å oppnå mer bevilgninger til vår region fra NFI vil være å ha best mulig prosjekter, best mulig ideer, de beste fagfolk innen produksjon, manus, regi, o.s.v. En styrket koordinering av vår innsats vil kunne gi bedre søknader. Rammebetingelsene for hele næringen må være på plass. Det vil gi stor økonomisk uttelling å få økt vår regions andel av NFI sine bevilgninger. Filmutvalgets rapport inneholder en rekke forslag som vil styrke vår mulighet til å få støtte fra NFI. Statlig støtte til regionale filmsentre En nasjonal filmpolitikk trenger vekstsentra for film utenfor de sentrale østlandsstrøk. Erfaringer fra Sverige viser at styrking av et utfordrermiljø har umiddelbar positiv effekt, både på kvaliteten og mengden filmer som produseres. Bergensregionen har alle forutsetninger for å være et slikt utfordrermiljø. Filmutvalget er av den oppfatning at en i forbindelse med fordeling av støtte til regionale filmsentre må vurdere det regionale miljøets størrelse og de resultater som er oppnådd, både kvalitativt og kvantitativt. Basert på dette burde den statlige støtten til Vestnorsk filmsenter vært vesentlig større enn i dag. Det betinger et sterkt lokalt og regionalt engasjement. 38 Hirth et al. 2009:85 25

26 Regional støtte til film Regional støtte fra offentlige organer kanaliseres i hovedsak gjennom Vestnorsk filmsenter og Fuzz. Som det fremgår av rapporten vil regional støtte måtte økes vesentlig for å få inn betydelige økninger i statlig støtte til Vestnorsk filmsenter og Fuzz. 5.2 Styrking av dokumentarfilmfeltet Utvalget mener at tilgangen til produksjonsmidler for dokumentarfilmen bør forbedres. Videre bør en jobbe for å utbedre salgs- og distribusjonsleddet for dokumentarfilm, og legge til rette for å heve kompetansen på bruk av digitale medier til distribusjon og finansiering av film Produksjonsstøtte til dokumentarfilm Dokumentarfilmen er den produksjonsformen som majoriteten av produksjonsselskapene i Bergen driver med. Selskapene har høy kompetanse og medarbeidere med lang erfaring i ulike fagfunksjoner, og dokumentarfilmskaperne fra Bergen har markert seg både nasjonalt og internasjonalt med en rekke prisvinnende filmer. Dokumentarfilmmiljøet i Bergen er i dag det største nasjonale miljøet utenfor Oslo. Skal Bergen kommune styrke sysselsettingen innen film, vil midler til dokumentarfilm derfor gi store positive ringvirkninger. Ved at filmsenteret får økte midler til dokumentarfilm, vil det gjøre at man kan drive utvikling på et profesjonelt nivå, og slik stå enda sterkere i konkurransen om nasjonale midler. I tillegg vil det for første gang etter femten års drift gi Vestnorsk filmsenter muligheten til å føre en mer selvstendig repertoarpolitikk. Det bør være et mål at Vestnorsk filmsenter kan fullfinansiere 2-4 dokumentarfilmer årlig. Utvalget anbefaler derfor at Vestnorsk filmsenter gis 2 millioner kroner årlig i økte midler til støtte av dokumentarfilm Kompetansesenter for distribusjon av dokumentarfilm For dokumentarfilmens del er støttesystemet i all hovedsak rettet inn mot produksjon av film, ikke markedsføring og distribusjon, og det er etter utvalgets oppfatning en mangel ved støttesystemet for dokumentarfilm at distribusjonsleddet ikke er prioritert i større grad. Selv om dokumentarfilmene Drømmer Trua på ein draum 26

27 mottar offentlig støtte er det et fåtall av dem som er fullfinansiert. En betydelig del av finansieringen er derfor egenkapital. Det gjør at salg, markedsføring og distribusjon av filmen blir betydelig mer krevende. Og selv om filmen var fullfinansiert frem til ferdig film, mangler dokumentarfilmselskapene midler og kompetanse til en effektiv markedsføring og distribusjon av filmen. Har et selskap produsert en film er TV (NRK og TV2) den kanalen for visning som lettest kan føre til at en film når et større publikum. Det norske kinosystemet viser i svært liten grad dokumentarfilm og da kun filmer som er spesielt laget med tanke på kino, og dette er kun noen få filmer i året. NFIs målsetning er 5 dokumentarfilmer på kino i året. Til nå har ikke denne målsetningen blitt nådd. Det lages med andre ord en rekke gode filmer som ikke blir skikkelig distribuert fordi det ikke finnes et tilstrekkelig distribusjonsnett. Det gjør at produsentene går glipp av inntekter fra salg, og at publikum ikke får muligheten til å se filmene. Det er i dag et stort uutnyttet potensial for økt bruk av de filmene som er finansiert av offentlig midler. Med fremveksten av nye medier som internett og ny påsynsteknologi (som lesebrett) er det nå også skapt nye muligheter for finansiering, distribusjon og salg nasjonalt og internasjonalt. Norsk filminstitutt har foreløpig ingen ekspertise eller tjenester på dette området. I lys av dette foreslår utvalget at det opprettes et kompetansesenter for distribusjon av dokumentar - film i Bergen. Dokumentarfilmens utfordringer med hensyn til distribusjon gjør at utvalget ser det som formålstjenelig at senterets virksomhet er fokusert på denne sjangeren. Samtidig vil for eksempel økt kompetanse på distribusjon gjennom nye medier komme alle filmformatene til gode. Et slikt senter vil utvikle unik kompetanse som vil bidra til å bygge opp bergensregionens posisjon som regionalt, og på sikt nasjonalt, sentrum for dokumentarfilm. Senterets formål: Et distribusjonssenter for dokumentarfilm skal bidra til å utvikle kompetanse i markedsføring, salg og distribusjon av dokumentarfilm i etablerte og nye medier, både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Her gir internett nye muligheter, blant annet med direktesalg til private konsumenter på nett. Det bør også bygges opp kompetanse på co-produksjoner, internasjonal avtalerett, og nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Det vil være viktig at salg og markedsføring blir en del av produksjonsprosessen fra dag én. I dag er praksis at distribusjon er noe som begynner når filmen er ferdiglaget. Fars lille skatt Odda smelteverk 27

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST Pr januar 2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn for strategiarbeidet... 3 Om Filmkraft Rogaland... 3 Vår visjon...

Detaljer

Bergen kommune Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett - Seksjon for kunst og kultur Bergen rådhus, 5020 BERGEN

Bergen kommune Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett - Seksjon for kunst og kultur Bergen rådhus, 5020 BERGEN Bergen kommune Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett - Seksjon for kunst og kultur Bergen rådhus, 5020 BERGEN postmottak@bergen.kommune.no 7. april 2011 adne.meling@bergen.kommune.no Høring rapport

Detaljer

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/2863-3 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen

Detaljer

Dato: 3. mars Høring - kriterier for fordeling av statlige midler til regionale filmsentre

Dato: 3. mars Høring - kriterier for fordeling av statlige midler til regionale filmsentre Dato: 3. mars 2011 Byrådssak 1108/11 Byrådet Høring - kriterier for fordeling av statlige midler til regionale filmsentre ADME SARK-332-201000099-229 Hva saken gjelder: Kulturdepartementet sendte 21.12.2010

Detaljer

Sysselsetting og synlighet - filmproduksjon i Bergen mot 2020 Hva saken gjelder: Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:

Sysselsetting og synlighet - filmproduksjon i Bergen mot 2020 Hva saken gjelder: Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Dato: 10. mai 2011 Byrådssak 139/11 Byrådet Sysselsetting og synlighet - filmproduksjon i Bergen mot 2020 ADME SARK-332-201000099-288 Hva saken gjelder: Den foreliggende meldingen angir byrådets anbefalinger

Detaljer

Sysselsetting og synlighet

Sysselsetting og synlighet Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Sysselsetting og synlighet Filmproduksjon i Bergen mot 2020 Bergen Kommunes Filmmelding Bergen Kommunes Filmmelding 2011 Byrådsavdeling for kultur, næring,

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/11 Fylkestinget Høring - Kriterier for fordeling av midler til regionale filmsentre

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/11 Fylkestinget Høring - Kriterier for fordeling av midler til regionale filmsentre Journalpost.: 11/4249 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/11 Fylkestinget 21.02.2011 Høring - Kriterier for fordeling av midler til regionale filmsentre Sammendrag Kulturdepartementet

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

Byrådssak 22/09. Dato: 15. januar Byrådet. Filmfondet fuzz AS - vedtektsendringer SARK

Byrådssak 22/09. Dato: 15. januar Byrådet. Filmfondet fuzz AS - vedtektsendringer SARK Dato: 15. januar 2009 Byrådssak 22/09 Byrådet Filmfondet fuzz AS - vedtektsendringer ADME SARK-332-200800758-146 Hva saken gjelder: Filmfondet fuzz AS anmoder i brev av 30. desember 2008 om at det gjøres

Detaljer

Høring - Åpen framtid - en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen

Høring - Åpen framtid - en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen Arkivsak-dok. 201412153-3 Saksbehandler Hilde Vistnes Saksgang Møtedato Kultur, velferd og miljøkomiteen 2011-2015 26.11.2014 Fylkesutvalget 2011-2015 02.12.2014 Regional utviklingskomite 2011-2015 26.11.2014

Detaljer

Saksframlegg REGIONALE FILMSENTRE HØRING VEDRØRENDE KRITERIER FOR FORDELING AV STATLIGE TILSKUDD

Saksframlegg REGIONALE FILMSENTRE HØRING VEDRØRENDE KRITERIER FOR FORDELING AV STATLIGE TILSKUDD Saksframlegg REGIONALE FILMSENTRE HØRING VEDRØRENDE KRITERIER FOR FORDELING AV STATLIGE TILSKUDD Arkivsaksnr.: 11/56 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Forslaget fra Kulturdepartementet

Detaljer

STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013

STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013 Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Bergen, 01.04.2012 STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013 Vi takker for tilskudd til Fuzz

Detaljer

SYSSELSETTING OG SYNLIGHET. - filmproduksjon i Bergen mot 2020

SYSSELSETTING OG SYNLIGHET. - filmproduksjon i Bergen mot 2020 SYSSELSETTING OG SYNLIGHET - filmproduksjon i Bergen mot 2020 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Prosess... 3 1.2 Avgrensninger... 3 2 FILMBRANSJEN I BERGEN... 3 2.1 Verdikjeder og aktører... 4 2.2 Sysselsetting,

Detaljer

2012/ : Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Oslo

2012/ : Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Oslo 2012/2017-19: Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Oslo VIKEN FILMSENTER 12. mars 2019 3 Tildeling fra Kulturdep. 2019: 13 mill. kr. Filmsenterets formål (fra tilskuddsbrev dep.): utvikle og profesjonalisere

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg HØRING - RAPPORTEN "KARTLEGGING OG VURDERING AV UTVIKLINGEN I DEN NORSKE FILMBRANSJEN" - VIDEREUTVIKLING AV DEN REGIONALE FILMSATSINGEN MED ETABLERING AV FILMFOND Arkivsaksnr.: 06/2639 Forslag

Detaljer

Innspill til utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje

Innspill til utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje Kulturenheten Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 201400023-199 Lillehammer, 17. november 2014 Deres ref.: 13/4199 Innspill til utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje

Detaljer

Høring - utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje

Høring - utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 13/4199 Vår ref: 14/00924 SG/SAG Oslo, 16. november 2014 Høring - utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje Norsk filminstitutt

Detaljer

Opprettelse av felles filmkommisjon for Innlandet og Trøndelag

Opprettelse av felles filmkommisjon for Innlandet og Trøndelag Saknr. 17/5726-2 Saksbehandler: Jørn Øversveen Opprettelse av felles filmkommisjon for Innlandet og Trøndelag Innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune er positive til opprettelse av en felles Filmkommisjon

Detaljer

Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016

Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016 Fuzz AS konsolidert med Filmkraft Fond AS c/o Fuzz AS, Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.filmkraft.fuzz.no Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

BERGEN KOMMUNE SITT FILMUTVAL - FRÅSEGN

BERGEN KOMMUNE SITT FILMUTVAL - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201103337-1 Arkivnr. 645 Saksh. Skaar, Ronny, Hagala, Yngvar Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.04.2011 27.04.2011

Detaljer

Konsolidering av filmfond

Konsolidering av filmfond Saknr. 15/9311-1 Saksbehandler: Jørn Øversveen Øyvind Midtskogen Konsolidering av filmfond Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget

Detaljer

Byrådssak 1115 /13. Høringsuttalelse - innspillsnotat om mangfold i kinofilm og tv-drama ESARK

Byrådssak 1115 /13. Høringsuttalelse - innspillsnotat om mangfold i kinofilm og tv-drama ESARK Byrådssak 1115 /13 Høringsuttalelse - innspillsnotat om mangfold i kinofilm og tv-drama ESAN ESARK-03-201124985-51 Hva saken gjelder: Kulturdepartementet sendte 19.12.2012 på høring innspillsnotatet «Av

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. EVALUERING AV MIDTNORSK FILMSENTER AS OG MIDTNORSK FILMFOND AS Arkivsaksnr.: 04/27650

Saksframlegg. Trondheim kommune. EVALUERING AV MIDTNORSK FILMSENTER AS OG MIDTNORSK FILMFOND AS Arkivsaksnr.: 04/27650 Saksframlegg EVALUERING AV MIDTNORSK FILMSENTER AS OG MIDTNORSK FILMFOND AS Arkivsaksnr.: 04/27650 Forslag til vedtak: Formannskapet tar evalueringen av Midtnorsk filmsenter AS og Midtnorsk filmfond AS

Detaljer

SØKNAD OM DRIFTSTILSKOT TIL FUZZ AS FOR 2012-2014

SØKNAD OM DRIFTSTILSKOT TIL FUZZ AS FOR 2012-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201103337-6 Arkivnr. 645 Saksh. Hagala, Yngvar Skaar, Ronny Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2011-21.06.2011

Detaljer

7 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KULTUR OG NÆRING

7 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KULTUR OG NÆRING 7 BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KULTUR OG NÆRING ' Kultur- og kirkedepartementet 1.11 2 4.MAI. v/ Ellen S. Tauland Postboks 8030 Dep 0030 OSLO l 2o01?U I -b 4 5- Deres ref. Deres brev av: Vår

Detaljer

Andre tildelingsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2017

Andre tildelingsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2017 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@mfz.no Web: www.mfz.no Kunngjøring 02-2017: Andre tildelingsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE Rapport, Bergen Kommunes Filmutvalg

HØRINGSUTTALELSE Rapport, Bergen Kommunes Filmutvalg Magnus Thomassen Ytre Markevei 30 5005 Bergen Byrådsavdelingen for Kultur, Kirke og Idrett Bergen Rådhus Pb 7700 5020 Bergen Deres ref.: 201105402 2 ADME HØRINGSUTTALELSE Rapport, Bergen Kommunes Filmutvalg

Detaljer

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2018

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2018 Kunngjøring 01-2018: Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra AS for 2018 Bakgrunn Norsk filminstitutt (NFI) ventes i mars 2018 å tildele tilskudd til regionale filmfond for inneværende

Detaljer

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2019

Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra Mediefondet Zefyr AS for 2019 Kunngjøring 01-2019: Første søknadsrunde for tilskudd med statlige midler fra AS for 2019 Bakgrunn Norsk filminstitutt (NFI) ventes i mars 2019 å tildele tilskudd til regionale filmfond for inneværende

Detaljer

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.fuzz.no Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Bergen, 08.05.2013 Statstilskudd

Detaljer

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 11/14 Kulturdepartementet - Kriterier for regionale filmsentre - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets

Detaljer

Saksframlegg. UTVIKLING AV ET MIDT-NORSK FILMSENTER - FOR FORVALTNING AV MIDLER TIL REGIONAL FILMPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 04/27650

Saksframlegg. UTVIKLING AV ET MIDT-NORSK FILMSENTER - FOR FORVALTNING AV MIDLER TIL REGIONAL FILMPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 04/27650 Saksframlegg UTVIKLING AV ET MIDT-NORSK FILMSENTER - FOR FORVALTNING AV MIDLER TIL REGIONAL FILMPRODUKSJON Arkivsaksnr.: 04/27650 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om

Detaljer

ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET

ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET SAMMENDRAG Utvalget har fått i mandat å vurdere organiseringen av de statlige virkemidlene på filmområdet. Utvalget skal vurdere avgrensningen mellom

Detaljer

Bergen internasjonale filmfestival AS Georgernes verft 12 NO-5011 Bergen Norway

Bergen internasjonale filmfestival AS Georgernes verft 12 NO-5011 Bergen Norway Bergen internasjonale filmfestival AS Georgernes verft 12 NO-5011 Bergen Norway tel (+47) 55 30 08 40 fax (+47) 55 30 08 41 www.biff.no, biff@biff.no org.nr. MVA 980 555 704 NO BIFF 2011: October 19 th

Detaljer

VR-sak 13/15: OPPFØLGING AV FILMMELDING FOR VESTLANDET

VR-sak 13/15: OPPFØLGING AV FILMMELDING FOR VESTLANDET Saksutredning: VR-sak 13/15: OPPFØLGING AV FILMMELDING FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Bakgrunn På Vestlandsrådets møte 27. november 2014 ble filmmeldingen diskutert og følgende vedtatt:

Detaljer

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst :

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst : Dato: 22. mai 2008 Fullmaktssak /08 Tilskudd elektronisk kunst 2008 TTJE SARK-3315-200801325-9 Hva saken gjelder: På tjeneste 37760 Tverrestetisk er det i 2008 avsatt kr. 150 000,- som frie tilskuddsmidler

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Utkast til høring pr 20.11.2012 Visjon: Svaret på hva som er typisk for Agder og Telemark bør i fremtida være: De lager fantastisk gode filmer. INNLEDNING:

Detaljer

ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG

ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG INNSTILLING PÅ FILM 1 Målsetting ved norsk filmpolitikk Det er et viktig mål at filmpolitikken skal komme alle til gode og at den er bærekraftig. Publikum må

Detaljer

Vår ref ONYH/ASTO. HØRING - Utredning om insentivordning for film- og tv-produksjon

Vår ref ONYH/ASTO. HØRING - Utredning om insentivordning for film- og tv-produksjon W^, Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Brevet er også sendt pr. e-post Postadresse NRK juridisk avd. 0340 Oslo Besøksadresse Bj. Bjørnsons pl 1 Sentralbord 23 04 87 91 Telefaks 23 04 71 03

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2013; søknad til statsbudsjettet for 2015

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2013; søknad til statsbudsjettet for 2015 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.fuzz.no Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Bergen, 27.03.14 Statstilskudd

Detaljer

Kinoåret Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent?

Kinoåret Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent? Kinoåret 2018 - Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent? Kinoåret 2018 ble et toppår for norsk film med over tre millioner besøk på 26 nye norske filmer, og vi nådde målet om 25% markedsandel.

Detaljer

Film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge Statusdokument

Film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge Statusdokument Film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge Statusdokument Innhold 1. Film og interaktive produksjoner 2. Offentlig virkemiddelapparat og nasjonal filmpolitikk 3. Regional filmpolitikk 4. Regionale filminstitusjoner

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201007350 : E: C30 &13 : Hallvard Fagerland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 17/11 HØRING

Detaljer

Saksframlegg. MIDTNORSK FILMFOND SØKNAD OM TILGANG TIL TILKALLINGSKAPITAL Arkivsaksnr.: 10/2113

Saksframlegg. MIDTNORSK FILMFOND SØKNAD OM TILGANG TIL TILKALLINGSKAPITAL Arkivsaksnr.: 10/2113 Saksframlegg MIDTNORSK FILMFOND SØKNAD OM TILGANG TIL TILKALLINGSKAPITAL Arkivsaksnr.: 10/2113 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Under forutsetning av at det settes av minimum

Detaljer

KJØL. Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film.

KJØL. Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film. KJØL Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film. VI ØNSKER VELKOMMEN TIL KONFERANSE I BERGEN! 8.- 9. MARS HANDLER DET OM FILM PÅ MUSEUM...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3

Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3 Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3 Saksbehandler: Rannveig Mogren FILMSATSING I INNLANDET Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Hele saksframstillingen fra Oppland fylkeskommunes behandling: http://www.oppland.no/pagefiles/16542/filmsatsing%20i%20innlandet.pdf

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Forskrift om tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak

Forskrift om tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak 10.07.2008 Forskrift om tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet... 2008 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. 1 Virkeområde Forskriften

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden?

Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden? Kampen for tilværelsen - om medfinansiering på filmfeltet - Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden? - En presentasjon av mulighetsrommet i gjeldende og fremtidig AMT-direktiv Stine Helgeland

Detaljer

2006, 3y6, to. Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref Dato LL

2006, 3y6, to. Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref Dato LL Det kongelige kultur- og kirkedepartement PB 8030 Dep 0030 OSLO 1.MAR2006 2006, 3y6, to n FILM&KINO Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref Dato 200500193-3 008 LL 14.03.2006 Høring - " Kartlegging og

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN

EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201202197-2 Arkivnr. 645 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012-26.04.2012 EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen ØSTNORSK FILMSENTER AS - DRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen ØSTNORSK FILMSENTER AS - DRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1460-2 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen med Oppland fylkeskommune og fylkestingsvedtak

Detaljer

Saksframlegg. ETABLERING AV REGIONALT INVESTERINGSFOND FOR AUDIOVISUELLE PRODUKSJONER Arkivsaksnr.: 06/2639

Saksframlegg. ETABLERING AV REGIONALT INVESTERINGSFOND FOR AUDIOVISUELLE PRODUKSJONER Arkivsaksnr.: 06/2639 Saksframlegg ETABLERING AV REGIONALT INVESTERINGSFOND FOR AUDIOVISUELLE PRODUKSJONER Arkivsaksnr.: 06/2639 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet vedtar å opprette et midtnorsk filmfond som skal

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk filmutvikling om rapporten " Organisering av statlige virkemidler på filmområdet".

Høringsuttalelse fra Norsk filmutvikling om rapporten  Organisering av statlige virkemidler på filmområdet. Kultur og kirkedepartementet Postboks 8030 DEP 0030 Oslo I)()0 6åt 2u7 5157; 6q0 Høringsuttalelse fra Norsk filmutvikling om rapporten " Organisering av statlige virkemidler på filmområdet". Bakgrunn Rapporten

Detaljer

Vedlegg: Rapport om konsolidering av filmfondene Filminvest AS og Film3 AS, med forslag til vedtekter og stiftelsesdokumenter

Vedlegg: Rapport om konsolidering av filmfondene Filminvest AS og Film3 AS, med forslag til vedtekter og stiftelsesdokumenter Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1935 KONSOLIDERING FILMFOND 2015 Vedlegg: Rapport om konsolidering av filmfondene Filminvest AS og Film3 AS, med forslag til vedtekter og stiftelsesdokumenter

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

INTERNASJONALT SAMISK FILMSENTER AS (ISF) Retningslinjer for Internasjonal Samisk Filmsenter AS med generelle og særlige vilkår for tilskudd

INTERNASJONALT SAMISK FILMSENTER AS (ISF) Retningslinjer for Internasjonal Samisk Filmsenter AS med generelle og særlige vilkår for tilskudd INTERNASJONALT SAMISK FILMSENTER AS (ISF) Retningslinjer for Internasjonal Samisk Filmsenter AS med generelle og særlige vilkår for tilskudd RETNINGSLINJER FOR INTERNASJONALT SAMISK FILMSENTER AS (ISF)

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

FILMBYEN BERGEN Suksesskriterier BERGEN 23/03/2010

FILMBYEN BERGEN Suksesskriterier BERGEN 23/03/2010 FILMBYEN BERGEN Suksesskriterier BERGEN 23/03/2010 Bergen kinos suksesskriterier Elisabeth Halvorsen BERGEN 23/02/2009 Hva er suksess og hvordan måler vi det? Bergen kinos formål Bedriftens formål er å

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Insentivordningen. Mandat, føringer og sentrale problemstillinger. Hovedmomenter i NFIs forslag til utforming

Insentivordningen. Mandat, føringer og sentrale problemstillinger. Hovedmomenter i NFIs forslag til utforming Informasjonsmøte for bransjen 14. oktober 2015 Insentivordningen Mandat, føringer og sentrale problemstillinger Hovedmomenter i NFIs forslag til utforming 30.05.2016 Mandat og prosess NFI har som en del

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

TOU SCENE. Visjon og mål

TOU SCENE. Visjon og mål TOU SCENE Visjon og mål 2017-2020 Tou Scene (TS) skal være et kunst-, kunnskaps og ressurssenter. TS skal videreutvikle en delingskultur med utveksling av fagkompetanse og være et møtested både innenfor

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Pedersen Arkiv: 255 C34 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Øivind Pedersen Arkiv: 255 C34 15/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Pedersen Arkiv: 255 C34 15/1144-4 Dato: 27.11.2015 KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT NORGE AS OG FILM3 - ETABLERING AV NYTT AKSJESELSKAP Vedlegg:

Detaljer

Innst. 83 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 30 (2014 2015)

Innst. 83 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 30 (2014 2015) Innst. 83 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 30 (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om en framtidsrettet filmpolitikk Til Stortinget 1.

Detaljer

Høringssvar til Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen

Høringssvar til Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen Drammen, 19. november 2014 Høringssvar til Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen Viken Filmsenter ble etablert av de 4 fylkene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold

Detaljer

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013. Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino

HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013. Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013 Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino INNLEDNING Denne handlingsplanen skal synliggjøre at filmen er et viktig kulturuttrykk og språk

Detaljer

Trykte vedlegg: Utredning: «Eventyrland. Filmmelding for Vestlandet.» Utrykte vedlegg:

Trykte vedlegg: Utredning: «Eventyrland. Filmmelding for Vestlandet.» Utrykte vedlegg: Saksutredning: VR-sak 20/14: FILMMELDING FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Utredning: «Eventyrland. Filmmelding for Vestlandet.» Utrykte vedlegg: I VR sak 21/12 vedtok Vestlandsrådet å utvikle ein regional

Detaljer

Innholdsfortegnelse Film i Finnmark

Innholdsfortegnelse Film i Finnmark Film i Finnmark Innholdsfortegnelse Film i Finnmark... 1 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.2 Hva gjør andre?... 3 1.2 Utviklingsprogram for utvikling av film som næring i Finnmark... 4 1.2.1

Detaljer

Godkjenning av innkalling til dagens møte, og møteprotokoll til undertegning

Godkjenning av innkalling til dagens møte, og møteprotokoll til undertegning Styremøte i Norsk filminstitutt Stad: Filmens Hus, kurslokaler NFI 8. etasje Tidspunkt: Tirsdag 16. juni 2015, kl. 14.00-17.00 Til stede: Marit Reutz (styreleder), Joh Ekollo, Elisabeth Heggen (møtende

Detaljer

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 1 INNLEDNING Regional strategi for film og øvrige audiovisuelle uttrykk er styringsdokument for Nord- Trøndelag fylkeskommune,

Detaljer

FilmReg. Kulturdepartementet Kun per e- post:

FilmReg. Kulturdepartementet Kun per e- post: Kulturdepartementet Kun per e- post: postmottak@kud.dep.no Høringssvar Åpen framtid FilmReg, paraplyorganisasjonen for landets regionale filmsentre og filmfond, sender med dette vårt svar til Kulturdepartementets

Detaljer

KUNST OG KULTUR. Teamleder Jon Endre Røed Olsen

KUNST OG KULTUR. Teamleder Jon Endre Røed Olsen KUNST OG KULTUR Teamleder Jon Endre Røed Olsen Team kunst og kultur Kunst- og kulturstrategi 2015-2018 Begrepsavklaringer Ytringskultur Kvalitet Mangfold Forankring av kulturpolitikken UNESCOS konvensjon

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

NORSK FILMINSTITUTT. Årsrapport 2014

NORSK FILMINSTITUTT. Årsrapport 2014 NORSK FILMINSTITUTT Årsrapport 214 INNHOLD DEL I Styrets og leders beretning.... 4 DEL II Introduksjon av virksomheten og hovedtall.... 6 Samfunnsoppdraget.... 6 Organisering....-... 6 Regnskapsprinsipp....

Detaljer

1-2 Forvaltning Norsk filmutvikling forvalter tilskuddsordningene i denne forskriften.

1-2 Forvaltning Norsk filmutvikling forvalter tilskuddsordningene i denne forskriften. Forskrift for tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet (dato) med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Detaljer

Høringsfråsegn utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje

Høringsfråsegn utredning av økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/20033-2 Saksbehandlar: Øyvind Dahl Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 02.12.2015 Høringsfråsegn utredning av økonomi og pengestrømmer

Detaljer

SØKNAD TILSKUDD TIL UTVIKLING AV KINOFILM VERDEN VENTER (TIDELIGERE DEN NYE FILMEN) KLAGE OVER VEDTAK REF. 11/00457-18/IK/TR

SØKNAD TILSKUDD TIL UTVIKLING AV KINOFILM VERDEN VENTER (TIDELIGERE DEN NYE FILMEN) KLAGE OVER VEDTAK REF. 11/00457-18/IK/TR Vapen och Dramatik AS v/ Mariken Halle og Clara Bodén Darres gate 20, 0175 Oslo Hinden/Länna-atelieérna AB v/ Kalle Boman og Anna Sohlman Östermalmsgatan 64 114 50 Stockholm Norsk filminstitutt Utviklings-

Detaljer

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting Viken Filmsenter AS Plassering av hovedkontor Innledning er av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold engasjert for å utføre følgende oppdrag : Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

En fremtidsrettet filmpolitikk

En fremtidsrettet filmpolitikk En fremtidsrettet filmpolitikk Høringssvar fra Paradox Paradox ble etablert i 1998, og har gjennom de siste 18 årene produsert 22 spillefilmer og samtidig vært Norges største produsent av reklamefilm.

Detaljer

KULTURDEPARTEMENTET v/ Ellen Tauland HØRINGSSVAR TA ALLE TALENTENE I BRUK

KULTURDEPARTEMENTET v/ Ellen Tauland HØRINGSSVAR TA ALLE TALENTENE I BRUK 06.04.10 KULTURDEPARTEMENTET v/ Ellen Tauland HØRINGSSVAR TA ALLE TALENTENE I BRUK Produsentforeningen takker for at vi fikk utsatt frist for høringen. Dette er en sak som både er enkel og komplisert på

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPRETTELSE AV MIDTNORSK FILMSENTER AS Arkivsaksnr.: 04/27650

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPRETTELSE AV MIDTNORSK FILMSENTER AS Arkivsaksnr.: 04/27650 Saksframlegg OPPRETTELSE AV MIDTNORSK FILMSENTER AS Arkivsaksnr.: 04/27650 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tiltrer rådmannens forslag om å gå inn i Midtnorsk Filmsenter AS med en aksjekapital på kr

Detaljer