IMD rapport IMD 08, Industrirettet Møbeldesign Studentenes rapport

Transkript

1 IMD rapport 2008 IMD 08, Industrirettet Møbeldesign Studentenes rapport

2 Oversikt Innledning OM IMD OM OSS DESIGNKONTORER MESSER STYRER/organisasjoner PRODUSENTENE UNDERLEVERANDØRENE FORHANDLERE Utplassering Sluttord IMD rapport

3 Innledning Gjennom Industrirettet Møbeldesign (IMD) gis studentene en unik mulighet til å orientere seg, og bli kjent med produsenter, underleverandører og andre knyttet til den norske møbelindustrien. Besøkene i bedriftene, med omvisning og presentasjoner, lærer oss om bedriftenes rammevilkår og utfordringer. Denne kunnskapen, kombinert med at man har fått hilse på hverandre, gjør det lettere for oss å ta kontakt senere og å tilby rett idé til rett bedrift. Intensjonen bak IMD stipendiatet er ikke bare for oss å bli kjent med industrien, men også å legge grunnlaget for en bedre dialog mellom designmiljøene og produsentene. Vi syns at noe av det mest spennende med IMD er å få til en slik meningsutveksling. Vi dro derfor ut på besøk, lastet med spørsmål om design, hvordan man ser på designeren og tidligere erfaringer med bruk av design. Et annet spørsmål vi syns er aktuelt og som derfor ofte kom opp var miljø. Vi ble her på mange måter beroliget over norsk industri i alle fall virker det som alle innen møbelbransjen er svært opptatt og bevisste på det økende fokuset innen miljø og miljøhensyn. De aller fleste produsentene og underleverandørene prøver å gjøre det de kan og må, for å tilfredsstille markedet, og den stadig mer bevisste forbrukeren. kompetanse + design = god business 3 IMD rapport

4 om imd IMD står for Industrirettet møbeldesign. IMD prosjektet finansieres av Møbelindustrien - en bransjeforening i Norsk Industri. og ledes av en prosjektgruppe bestående av representanter for Norsk Industri, KHiB og KhiO. Stipendet dekker utgifter til reise og opphold i et semester. Studentene får grundig innføring i alle sider ved møbelbransjen og deltar på en rekke studieturer i inn- og utland. En seks ukers praksisperiode tilknyttet produktutviklingsavdelingen ved en norsk møbelprodusent inngår også i perioden. Intensjonen bak IMD stipendiatet er å legge grunnlaget for en bedre dialog mellom designmiljøene og produsentene. Designstudenter får anledning til å lære om bedriftenes rammevilkår, mens bedriftene får møte de unge designerne på egen hjemmebane. Målet er å få til en utvikling som alle i møbelmarkedet ville tjene på. Hvert år deles det ut tre slike stipender til studenter på masternivå. Masterstudentene får deltagelsen godskrevet som et halvt års studium Studenter fra KHIO, KHIB, AHO, HiAK og NTNU kan søke. I år gikk disse til Runa Klock (KhiO), Bjørn Blikstad (KhiO) og Marte Frøystad (KhiO). intensjonen bak IMD stipendet er å legge grunnlaget for en bedre dialog mellom designmiljøene og produsentene 4 IMD rapport

5 Runa Marte Bjørn Om oss Bjørn Jørund Blikstad Bachelorgrad i interiørarkitektur og møbeldesign fra KhiO Arbeider med en mastergrad ved samme sted om oppbevaringsmøbler og konvensjoner. Er opptatt av konseptuelle ideer på hva møbler er og kan være, og hvordan møblene vi har rundt oss påvirker oss mentalt, er fasinert av gamle håndverk og tror på julenissen. bjorblik@khio.no Marte Frøystad Marte har en bachelorgrad innen interiørarkitektur og møbeldesign fra kunsthøgskolen i Oslo, og vil være ferdig med en mastergrad i design, Hun henter inspirasjon fra tradisjonsrike handverkskunnskap og teknikker som hun fører videre i kombinasjon med moderne og innovative materialer. Målet er å skape innovative, funksjonelle møbler med spennende taktile overflater og interessante detaljer. martfroy@gmail.com Runa Klock Runa studerer på Kunsthøgskolen i Oslo, og er ferdig med sin Master i design våren Hun syns det er viktig med samfunnsengasjement; og vil derfor jobbe med bærekraftig design. Hun legger vekt på innovative og enkle materialer og prosesser, og livssyklus- tenking. Målet er å lage produkter som er både funksjonelle, miljøvennlige og vakre. runa@positiva.no 5 IMD rapport

6 observer- reflekter! samarbeid er løsningen DESIGNKONTORER NORWAY SAYS Vi diskuterte norsk industri og norske designere i butikk- og kontorlokalene deres øverst på Grünerløkka i Oslo. Andreas Engesvik, designer PETER OPSVIK Besøk på kontoret hans i Pilestredet i Oslo, med tips og triks om hvordan forholde seg til produsenter som designer. Hans erfaringer om hva den store bøygen er i den sammenhengen. Peter Opsvik, designer ODD THORSEN DESIGN OG ARKITEKTUR Innføring i deres måte og arbeide på i offentlige prosjekter, som produkter/konsepter til kollektivtilbudet i Oslo med Gardermoen og nytt konsept for Systemhus Norge. Bruk av designmanualer som verktøy. Halvor Thorsen, industridesigner CIRCUS DESIGN Besøk i kontorene i Bergen og samtale om utfordringene nye unge designere har i møtet med industrien Dave Vikøren, designer og Prof. KHiB, Steinar Hindenes, designer Tveit & Tornø Kort besøk med småprating rundt nye produkter, hvordan de har klart å etablere seg så raskt og deres positive møte med industrien. Atle Tveit og Lars Tornø REFLEKSJONER, SPØRSMÅL OG OPPSUMMERING Før... Både vi tre og de andre designerne vi snakket med ønsker å samarbeide med norsk industri. Men ønsker de å samarbeide med oss? Peter Opsvik fortalte at han opplevde å være ettertraktet som nyutdannet designer på 60 tallet. Håpet for mange av produsentene var å lage en ny Siesta, som nylig hadde vist seg å være en stor suksess, og industrien ønsket designerne hjertelig velkommen. Yngre designutøvere rådet oss til, av egen erfaring, å også satse i utlandet, Norge er for lite, man må jobbe mot hele Europa for å klare seg. Av disse utsegnene kan det se ut som om utviklingen for bruk av design gått i feil retning? Her er det på sin plass med litt designhistorie: På bakgrunn av Scandinavian design suksessen ble stiftelsen Norsk Designcentrum (NDC) dannet i 1963, fremmet av Norges Eksportråd (i dag Innovasjon Norge) og Norges Industriforbund (i dag NHO). Stiftelsens formålsparagraf var å «fremme god industriell formgivning 6 IMD rapport

7 Norge er for lite, man må jobbe mot hele Europa for å klare seg av norske industriprodukter, med henblikk på å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig i inn- og utland». Norsk Designcentrum var unikt i europeisk sammenheng da det åpnet sine dører for publikum i januar 1965 med kvadratmeter kontor- og utstillingslokaler med foto- og designerarkiv, bibliotek og dessuten konferansefasiliteter med kafeteria og restaurant. Et av NDCs hovedformål var å formidle designerassistanse til industrien. De første årene var denne tjenesten til og med gratis! Da er det kanskje ikke så rart at designerne var ettertraktede. I tillegg arrangerte NDC jevnlig utstillinger, med en jury som forbeholdt seg retten til å avvise uantagelige produkter. Denne oppdragende holdningen ble etter hvert et problem. NDCs økonomi var basert på en 50/50 fordeling av statlige tilskudd, og inntekter for leie av standplass. Mange produsenter, som ble utsatt for kritikk, trakk seg senere fra utstillingene. På grunn av kravet til egeninntjening, mistet etter hvert NDC friheten til å bestemme hvilke produkter som skulle stilles ut. Dermed gikk også mye av utstillingenes pedagogiske og informative innhold tapt. Dette igjen førte til stor kritikk; det var lite igjen av de opprinnelige intensjonene bak senteret og i 1974 ble driften avviklet. Rådet for Industridesign (RiD) ble opprettet samme år og skulle erstatte NDC, men med bare 2-3 deltidsansatte, hadde de på langt nær samme kraft og mulighet til å påvirke som NDC. Ikke bare sviktet støtteordningenen denne perioden, også skifte i stil gav designerne dårligere tider. Olav Eldøy sier i et intervju at mens norsk møbelindustri på 60 og 70-tallet hadde en internasjonal stil ble det på 80 og 90-tallet introdusert en særnorsk furustil som produsentene i stor grad behersket selv. Godt nok var nok påsto Tandbergs designsjef da han holdt foredrag om Tandbergs suksess på DogA nylig. Produktporteføljen deres ble i sin tid skapt grunna kunders krav, at ting skulle skje fort og som svar på konkurrenters produkt. Det resulterte i et broket og lite stømlinjeformet utvalg av produkter. Men dette var bra nok, de hadde suksess. Her kan man dra paralleller til møbelindustrien i furu-tiden. I en slik virkelighet er det ikke bruk for designere....og nå Heldigvis kan det se ut som at man, etter mange tunge år for designbruk, nå på vei i riktig retning igjen. Rådet for Industridesign ble i 1985 til dagens Norsk Designråd som sakte, men sikkert ble sterkere. Og med opprettelsen av DogA (Norsk design og arkitektursenter) i 2004 har man på nytt et senter for spredning av designkunnskap og forståelse. Nå er ikke godt nok lenger nok for Tandberg. Bruk av design er besluttet fra høyeste hold, brukeren står i fokus og hun/han krever mer! Konklusjonen er vel at alt, også syn på design, går i bølger. Hva så med møbelbransjen? Mye kunnskap om bruk av design og designsamarbeid gikk kanskje tapt gjennom de magre årene. Men Norsk Designråd jobber nå nettopp for å dele kompetansen om hvordan design best mulig benyttes strategisk innenfor forretningsutvikling og innovasjon. Designerne selv har kanskje ikke vært flinke nok til å markedsføre hva design er og hva de kan gjøre. Det er en utbredd oppfatning at design handler om pynt og overflate. Andre forventer at en designer skal komme inn og servere et fiks ferdig produkt, og blir skuffet når så ikke skjer. Gode resultat kommer stort sett alltid av et godt samarbeid mellom bedrift og designer. Interiør og designmagasiner blomstrer, furuen er død og designerne vi snakket med opplever i stadig sterkere grad at de er ønsket og respektert av industrien. Råd på veien Bedriftene skal lære å bruke oss og vi må også lære oss bedriftene. Riktig produkt til riktig produsent Dette rådet gikk igjen fra alle de etablerte designerne. Det er stadig spørsmål omkring hvor godt designutdanninger forbereder oss studentene på virket som profesjonelle designere. I så måte er IMD stipendet veldig bra for både oss og bedriftene; i stedet for å bare fokusere på rein kreativitet og utfoldelse, ser og lærer vi hvordan vi må bruke kreativiteten i samarbeid og forbindelse med en oppdragsgiver. Slik står vi bedre rusta og kanskje med mer realistiske forventninger, til livet som designer. Til slutt Samarbeid med produsentene er viktig, og det betyr ikke at man skal tilpasse seg gamle sannheter i en bedrift. Brukervennlig, og i framtiden kanskje også miljøvennlig, design vil ofte være avgjørende for at et produkt skal bli en suksess eller ikke. Kanskje kan ikke dette alltid forenes med et produksjonsorientert design. Da er det viktig at designeren tør å utfordre produsenten. En interessant påstand er at det ikke er økonomer og bedriftsledere som har skapt endringene og suksessene i møbelbransjen; det er designere. Suksess på grunn av ett designprodukt, det være seg Tripp Trapp, Stressless eller Siesta, har gjennom tidene ført til de store endringene i industrien. Verden krever og behøver nå store endringer og dermed burde designere være mer ettertraktet enn noen gang. I bunn og grunn handler jo design om å gjøre ting bedre, og det å skape design for framtida, som utgjør en forskjell i samfunnet, er en viktig ambisjon for designere. Kilder: Egne notater, Norsk Forms websider, Wikipedia, Norsk design nå om dagen Av Torbjørn Anderssen, faglig frokost; Godt nok er nok! Av Hallgrim Sagen/Tandberg 7 IMD rapport

8 lytt og lær Messer Møbelmessene i Køln, Stockholm og Milano, regnes som tre av de fire viktigste møbelmessene for det norske markedet. I tillegg er møbelmessen i London, i september, viktig å få med seg. Vi fikk muligheten til å reise på de tre første av årets møbelmesser gjennom IMD stipendet. imm-cologne, i Köln er den store messen når det gjelder møbler for hjemmemarkedet utstillere viste frem sine møbler for mer enn besøkende. Norske møbelprodusenter som var til stede var Aksel Hansson AS, Variér Furniture AS, Hødnebø, Sandvik, Ekornes, Stordal - samt showcasen av norske møbler: insidenorway.no. Prosjektet insidenorway.no er en del av Innovasjon Møbel-programmet, som eies og drives av Møbelindustrien i Norsk Industri i samarbeid med Innovasjon Norge og Norsk Designråd. Prosjektet har som formål å øke norske bedrifters konkurransekraft og bidra til å øke norsk møbeldesigns omdømme i inn- og utland. Verden skal bli klar over at Norge har en industri med stolte tradisjoner og spennende design, og utstillinger av det beste innen norsk møbeldesign skal vises på aktuelle steder verden rundt. Stockholm furniture fair, i Älvsjö er Nordens største og ledende messe innen møbel og lys. De siste årene har messen hatt en positiv utvikling i antall besøkende og omtale. I år var det 768 registrerte utstillere fra 23 land som fylte opp kvadratmeter med møbler og lamper til bristepunktet! Messen har fått en klar nordisk profil, og er stolte av det. I tillegg har det i år vært en økning av utenom-nordiske søkere til messen. I Greenhouse stiller unge, håpefulle designere og studenter ut sine prototyper med håp om å komme i kontakt med produsenter og få sin prototyp i produksjon. I år var det totalt besøkende på messen. isaloni, i Milano er den største og viktigste internasjonale møbelmessen. Utrolige besøkende så 2450 utstillere fordelt på kvadratmeter! Utstillerne her holder et høyt nivå, og det vises ny og fremtidsrettet avant garde design. Dette gjør derfor messen til den viktigste arenaen for å fremme ny norsk design for et internasjonalt publikum. I hallen Salone Satellite stilte 570 unge og uetablerte designere ut sine nyeste prototyper for et bredt internasjonalt publikum og fikk muligheten til å etablere viktige kontakter med fagmiljø og produsenter på en internasjonal arena. REFLEKSJONER, SPØRSMÅL OG OPPSUMMERING Hva gjør en god messe? I følge teamet bak Stockholm Furniture Fair er formelen: Business + kvalitet + inspirasjon = suksessrik messe. 8 IMD rapport

9 Inside Norway Køln Sidispot En messe må være HOT, ellers er det vel ikke verdt bryet? Den må syde av liv, boble av forventninger og kreativiteten må av og til koke over. Nyhetene må være nye, og det som vises må være influert av de siste trendene. Den må stimulere til diskusjon i passasjene, på standene og i taxi- køen. Det å være det alle snakker om, er det alle utstillerne er ute etter. Det virker som om alle i bransjen er klar over hvor viktig det er å delta på de internasjonale messene. Det er her du ser og blir sett. Det er her man knytter kontakter og bygger nettverket en skal klatre i videre i karrieren. Det er her du får vist frem hvem du er og hva du kan. Produsentene overgår seg selv for hvert år som går, der de bruser med fjærene stadig mer utfoldende og flottere, for å oppnå enda mer suksess og oppmerksomhet fra folkemassene. Det er utrolig hvor mye ressurser som legges i denne typen markedsføring. Skal tro om det virker, og skal tro om avkastningen står i stil med utleggene? Trolig gjør det nettopp det, og det ser ut til at stadig flere blir klar over det. Norge har de siste årene markert seg sterkt internasjonalt, både innen arkitektur og design. Mye av denne oppmerksomheten har vi fått nettopp på grunn av at bransjen generelt har begynt å se viktigheten av denne typen markedsføring. Den nye generasjonen designere har blitt svært flinke til å vise seg frem og profilere ny norsk design på messene verden over, og på mange måter kan vi takke Norway Says, som har banet vei for en modigere måte å markedsføre seg på både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har det norske arkitektfirmaet Snøhetta markert seg sterkt med blant annet Biblioteket i Alexandria i Egypt og det nye operabygget i Bjørvika, som har høstet stor internasjonal anerkjennelse. Det er viktig å bemerke at det hverken er kvaliteten på arkitekter, designere eller produsenter det har skrantet på tidligere, men heller måten å markedsføre hva vi kan utad til verden. Vi må se og lære av resultatene fra den nye måten å markedsføre seg på. Det virker som om hele Norge er lei av å stå i skyggen av sine storebrødre i Norden. Vi kan litt mer nå, som vi ikke kunne før. Det er på tide at også Norge bruser litt med fjærene. Norsk deltagelse: I år hadde Norge 43 utstillere på messen i Stockholm, og var dermed et av de 3 best representerte landene. Standene var bedre og mer forseggjorte enn noen sinne, og for noen var dette et resultat av at de hadde hyret inn designere til å utforme standen for første gang. I tillegg var standene fra Norge på Greenhouse veldig flotte i år! Som årene før var vi godt representert med utstillinger fra skolene KHiO, KHiB og HiA i tillegg til StokkeAustad og SkogstadVold. I Milano var det ingen norske produsenter som hadde stand, men derimot var de unge og uetablerte designerne svært godt representerte i hallen Salone Satellite. Med deltagelse på minst 6 stander, var dette mer enn noen gang før. Og forhåpentligvis er dette et sterkt bidrag som bidrar til å bygge videre på den gryende internasjonale interessen for ny, norsk design. I Køln var det gjort et forsøk på å samle norsk industri og det beste av norsk design i en felles stand. Det er et fint initiativ, men det er ikke enkelt å presentere et slikt utvalg i en og samme stand, og kanskje lar det seg rett og slett ikke gjøre? Det er et felles mål for alle innen norsk møbelbransje å presentere norsk design og industri på best mulig måte. Det bør være av felles interesse å kunne vise frem noe så utsøkt og innbydende at det setter norsk industri og design på det store internasjonale kartet. En slik felles stand bør derfor presentere et kritisk utvalg av de beste produktene fra norsk industri. Det er veldig bra at produsenter reiser ut og viser seg fram. De blir utfordret på nye måter, får tilbakemeldinger de ellers ikke ville fått og ikke minst får de inspirasjon. Dette er essensielt for at bedriftene skal vokse og utvikle seg. Målsettingen med Insidenorway er todelt. En; å bygge omdømme for norsk møbeldesign, to; å styrke bedriftene i deres eksportarbeid. Kanskje burde Insidenorway forbli todelt også i sine presentasjoner/ utstillinger? Det blir fort problematisk å bygge merkevaren Norsk Design når alt samles i en felles stand som på Kølnmessen i år. Slik standen var presentert var det mer et tilfeldig utvalg som møtte oss. Dette ble tydelig for oss da vi under messen også besøkte standen SIDISPOT, Best of Spanish interior design. Dette var den spanske ekvivalenten til Insidenorway og en gjennomført utstilling som virkelig viste det beste. Ikke ulikt det Insidenorway har gjort de siste 5 årene på 100 % Norway i London. Hva er det mest spennende med messene? Det aller nyeste av det nye befinner seg i ungdomsavdelingene. Her er alle de ukritiske sprø ideene, de nyskapende oppfinnelsene, og eksperimentering med materialers bristepunkt på grensen til galskap. Konsepter man ikke skjønner bæra av, men som også kan åpne for store forandringer - bare du har det rette blikket. Det gjelder å kunne se potensialet, og spotte innovasjon från børjan. Det er her produsentene finner morgendagens design gjemt i krokene. Drømmen for alle som stiller ut i disse ungdomsavdelingene er at prototypene skal bli plukket opp av en produsent. De har valgt design som levebrød, og det er en knallhard vei å gå. Men gjennom årene som har gått er det et stort antall av utstillerne på Greenhouse og Salone Satellite som har fått prototypene sine i produksjon, som en direkte følge av disse messene. I år gjenkjente vi flere av fjorårets prototyper fra de uetablerte designere som nå er i produksjon og ut- > 9 IMD rapport

10 Luksus og detaljer Tech-møbel Håndverk og mørkt tre taktile overflater stilt i de store hallene på standene til de etablerte produsentene. Dette viser oss hvor viktige disse messene er, og det gir en ekstra guts for å satse videre på dette yrket. De siste årene virker det som om produsentene både nasjonalt og internasjonalt har oppdaget potensialet som ligger hos de nye og freske designerspirene, så vi håper dette er en utvikling som fortsetter å blomstre videre i fremtiden. Årets hotteste trender, og hva som er in akkurat nå. Noe av det vi plukket opp på de forskjellige messene, og hva trendmagasinene mener om trendene på årets messer Luksus design, oppgangstider gir eksklusive kvalitetsmøbler et nytt oppsving. Kvalitetsmøbler som varer er et viktig miljøaspekt. Haute couture design, møbeldesignerne er de nye catwalk-designere, eller kanskje rockestjernene. Navn som Philippe Starck, Ron Arad og Marcel Wanders er kanskje ikke på alles lepper ennå - men stadig flere er opptatt av hvem som har designet møblene, ikke bare hvem som har produsert dem. Smart design, vårens møbelnyheter er spekket med tekniske finesser, som en kanskje ikke får øye på ved første blikk. Det trenger ikke se teknisk ut, men den som leter finner skjulte løsninger og, ikke minst, møbler i smarte nye materialer. Lette og fleksible vegg-systemer, møbler som lett kan foldes sammen og stues vekk, og polstrede møbler med multifunksjonell karakter. Teknologien blir integrert i møblene, som f.eks flatskjermer og høytalere integrert i møblene eller LED systemer i bokhyller og garderober. Grønn design, med stort fokus på miljø og bærekraftighet. Naturlige materialer produsert på en naturvennlig måte og som gjerne kan resirkuleres etter bruk. Trematerialet er fortsatt hot, og i år var det valnøtt som var mest brukt. Møbler som holder evig ble et uttrykk. Emosjonell design, vi la merke til stort fokus på tekstiler og tepper i alle varianter. Det virker også som håndverk, tilføyd som forseggjorte detaljer på standard funksjoner, var et forsøk på å gi produktene en nostalgisk og personlig tilleggsverdi. Detaljer som glidelåser, knapper, sømmer, lodd og sammenføyninger var lagt vekt på, og de fremhevet og skapte særpreg på møblene. kilder: IMD rapport

11 Styrer/organisasjoner PATENTSTYRET Innføring i rettigheter i forhold til patenter og åndsverk, nasjonalt og internasjonalt. Knut Andreas Bostad NORSK DESIGNRÅD Presentasjon av hvilke utfordringer norsk industri og norsk design står ovenfor i lys av internasjonale suksesshistorier, og hvorfor/hvordan norsk møbelindustri bør bruke norske designere. Jan R. Stavik, Adm.direktør Møbelfakta Gjennomgang av Møbelfakta sine krav til offentlige møbler og deres samarbeid med produsentene Møbelrådet Møbelbransjens informasjonskontor. Møbelrådet arbeider for å øke kunnskapen om og interessen for møbler blant forbrukere, først og fremst gjennom media. Knut Skoe REFLEKSJONER, SPØRSMÅL OG OPPSUMMERING Vi tror at å ha et fungerende designråd er stimulerende for bruk av design. Gjennom den korte norske designhistorien er det lett å se at det trengs en brobygger mellom næringsliv og designere. Vi vet ikke hvor mange som benytter seg av rådgivningstjenesten, men syns det er viktig at tilbudet finnes. Kanskje kunne de også henvende seg mer aktivt mot bedriftene? Bedriftsforbundet tok våren 2006 initiativet til Sommerdesignkontor i Norge etter en svensk idé (I samarbeid med Institutt for produktdesign, NTNU og Innovasjon Norge) Hvert kontor ble bemannet med designstudenter fra NTNU, AHO og HIAK,og de jobbet for åtte bedrifter. Prosjektet retter seg primært mot bedrifter som ikke tidligere har benyttet designkompetanse. Dette er tiltak vi har tro på og som det burde vært flere av! Kanskje en ide for Designrådet? Ikke minst er det også viktig å dele ut priser! Merket for god design markedsføres bevisst blant de fleste som har fått den og stimulerer til økt bruk av design. Pressen lar seg lett tiltrekke av priseutdelinger og slik er Unge talenter - utstillingen og prisen en døråpner for de håpefulle, og en flott måte å få presentere seg på. 11 IMD rapport

12 produsenter SAVO Presentasjon av bedrift, omvisning i fabrikk- og kontorlokalene deres i Oslo og og innføring av hvordan de jobber fram nye produkter. Ralph Schmidt, designer WOOLIN TEPPER Besøk i teppefabrikken i Risør med innføring i tilvirkning, råvarer og kvalitet i samarbeid med ulike designere og kunstnere. Jon Henry Brocklin, eier og daglig leder HØDNEBØ Omvisning i fabrikk- og kontorlokalene deres i Akland utenfor Risør. Presentasjon av produksjon og nysatsning i forhold til strukturelle endringer av både administrasjon og produkt. Tor Arne Skjævestad og John Bjørnholt Svenheim Møbelindustri AS Besøk i fabrikk og kontor i Lunde i Telemark med gjennomgang bedriften og produksjon i Norge og Litauen. Deres syn på bruk av designere i forhold til deres ønsker og deres første messeopptreden i Stockholm. Are Lyubråten, produksjonssjef OLEANA Besøk i fabrikken med innføring i strikkeindustri og design, personalpolitikk og posisjon. Informativt møte med designeren. Signe Århus, Solveig Hisdal, designer RYBO Rundtur i fabrikk og innføring av deres historie og utfordringer etter Relling. Jakten på den nye stolen. Arne Rykken, sjef og Olav Rykken, produksjonssjef KLEPPE MØBELFABRIKK Besøk på kontor og omvisning i fabrikk. Samtale om tidligere og framtidige samarbeider med designere, suksess og bomskudd Jacob Sandven, sjef EKORNES Presentasjon av bedrift og omvisning i fabrikken. Knut Lindholm, designer STOKKE Møte med PU avdelingen med presentasjon av overgang til strategisk innovasjonsmetode fra designdreven innovasjonsmetode. Forskjeller mellom nasjonale og internasjonale brukergrupper og perspektivet i forhold til andeler i nye markeder. Hilde Angelfoss 12 IMD rapport

13 oleana har full tillit til designeren VARIéR Møte med PU, presenatsjon av bedriftens profilering, nasjonalt og internasjonalt, deres bruk av eksterne designere og rundtur i fabrikken. Jeanette Løining FORA FORM Omvisning i monterings- og lagerlokale, og på PU. Spennede samtale og diskusjon om bedriften og design. Arild Bakke SLETTVOLL Presentasjon av bedriften og deres satsning på salg og presentasjon av hele miljøer i egne butikker. Gjennomgang av produkter. Trond Arve Ansok LANGLO Besøk i fabrikken og presentasjon av bedriften, produktene og den nye nett-satsingen deres. Bjørn Utgård HELLAND Rundtur i fabrikk og presentasjon av bedrift og produktlinjer. Rune Helland, marketing og Thor Haugen, PU-sjef STORDAL Presentasjon av bedrift og strategier i showrommet. Gjennomgang av produkter. Ole Håvard Stavseng PRODUSENTER Møbelproduksjon er litt som napoleonskake - Klemmer man i en ende tyter det ut i den andre. Miljø, forbrukere, forhandlere, møbelkjeder, lokal politikk, familietradisjoner, Norsk Industri, HMS, produksjonsmetoder, personalpolitikk, trender, mote, før og nå og salg og profitt gjør det hele ganske intrikat. Det er ingen tvil om at møbelproduksjon er en vrien bransje. Når man i tillegg til dette tar med design, kunsthistorie, moral, verdensforståelse, livssyn, etikk, smak og utdanning blir det ikke akkurat noe lettere. Og oppi alt dette kommer individuelle forskjeller, med sterke meninger om hvilken av disse verdiene som er viktigst. Det ene settet med verdier er tradisjonelt sett forbundet med produsentene og det andre med designere. Industrielle verdier og humanistiske verdier. Vi tror at alle disse verdiene må ivaretas for at et møbel skal være et godt produkt. Fella vil være å si at det industrielle er butterdeigen på napoleonskaka, og det > 13 IMD rapport

14 Robotene holder kostnadene nede humanistiske er vaniljekremen - at designeren bestemmer noe som produsentene lager, eller omvendt for den saks skyld, at design er et skallet utenpå noe annet. Det finnes eksempler av alle varianter. Noen ganger er design som melisen på toppen. Andre ganger helt borte, eller bare i veien. Mange eksempler med mer eller mindre krem liggende igjen på tallerkenen. Poenget vi vil fronte er at et bra møbel er like godt i alle produksjonsledd og utviklingsfaser, fra ide til produkt, som det ferdige møblet gir uttrykk for å være. + DESIGNERE Rett produkt til rett produsent er nærmest blitt en læresetning, og med rette. Hvis en produsent skal kunne stå inne for et produkt, må det nødvendigvis ha en eller annen form for sammenheng med bedriftens egne tradisjoner og verdier. Spørsmålet er hvordan dette kan ivaretas samtidig som innovasjon og utvikling av nye prinsipper og ideer finner sted. (les: uten kakesøl). Hødnebøs Spinnaker er et fint eksempel. Hødnebø har tradisjonelt en signatur i møblene sine som forteller oss om dem. Formen på mange av sofamodellenes vanger er nærmest et varemerke og bærer stolte håndverkstradisjoner. I noen stolmodellener er vangenes skjulte trekonstruksjon i heltre. Det forteller om denne bedriftens følelse for kvalitet og håndverk. Hvordan har de klart og videreføre denne følelsen for kvalitet i en stol som ikke er laget av tre, og er uten Hødnebøs kjennemerker på stoppeteknik- ker? Scenario så Hødnebø i Risør som en bedrift med sterk tilknytning til havet, og benyttet seg av seilmakerfaget til å lage setekonstruksjonen. Tretradisjon er byttet ut med båttradisjon. Spinnakker ble derfor en designdreven innovasjon, som ivaretok produsentens integritet så vell som design, og som åpnet for et helt nytt marked og til og med satsningsvilje på eksport. Det er ikke verst. Det er stor forskjell i produsenters vaner med bruk av design. Noen gjør det i utstrakt grad andre ikke i det hele tatt. Det er gjort mange undersøkelser på bruken av design i bedrifter og det er vanlig å bruke design som et argument for økt omsetning. I en dansk undersøkelse, fra 2003, konkluderes det med at riktig anvendelse av design gi mer effektive løsninger, nye anvendelsesmuligheter og større bruker vennlighet. Videre viser undersøkelsen at virksomheter som både har designere ansatt og kjøper eksterne designtjenester, i gjennomsnitt eksporterer 34% av omsetningen mot 18% for andre virksomheter. Sett over en 5 års periode opplever virksomheter som bruker design en ekstra bruttoresultatforbedring på 22% i forhold til virksomheter generelt. 66%av danske bedrifter mener at den internasjonale konkurransen 14 IMD rapport

15 Woolin satser på design øker behovet for design. De færreste arbeider imidlertid systematisk med å integrere designkompetanse i sin strategi og utviklingsprosess, og for mange, særlig mindre bedrifter, lønner det seg ikke å bygge opp slik kompetanse internt. Både undersøkelsene som er gjort i våre naboland og norske erfaringer viser at det viktige ikke er om, men hvordan design brukes i bedriften. Design er ikke automatisk en oppskrift på framgang. Derimot er det tydelig at bedrifter viser til en svært god utvikling om de inkluderer design i innovasjons prosessen. Lønnsomhet i designinvesteringene oppnås der design løftes opp på toppledernivå, der prosesser og markedsføring er på plass og samvirker for et best mulig resultat. Norsk Designråd + MILJØ Skjønt økt avkastning ikke akkurat er noe dårlig argument, finnes det andre humane og samfunnsrelaterte argumenter som egentlig er bedre. Selvfølgelig må en bedrift tjene penger for i det hele tatt å kunne være en bedrift, men vi har alle begynt å se at man ikke kan tjene penger for eksempel på tross av miljøet. Salg av regnskog er bare å glemme, og krom er blitt vanskelig det også. Produsentene i Norge venter på en standardisering av miljøkrav fra høyere hold. De har ventet en stund, og noen har arbeidet for å få dette til sammen med myndighetene. Likhet i forhold til konkurranse gjør det vanskelig for myndighetene å diktere pålegg, og i frykt for å miste lisensen til å produsere, begynner møbelindustrien og ta saken i egne hender. Det som imidlertid allerede har skjedd er vektingen av miljø i offentlig og private anbud. I Trondheim skal vekting av miljø være 10 % og i Nordland 20%. Oppmerksomhet rundt temaet får også forbrukere til å stille strengere krav til det de kjøper. Det fører til at produsentene må ha noe å vise til. Det kan være Svanemerket, EU-Blomst, Miljøfyrtårn, ISOer, EDPer, osv. Helland har til og med bestemt seg for å få på plass alle. Hva som til syvende og siste gagner miljøet mest er noe man kan spørre seg. Jan Erik Skogsrud, salgs- og markedssjef i Stay Hov, fortalte på årsmøtet for møbelindustrien, om bedriftens vei til Svanemerking. Han representerte gjennom sitt genuine miljøengasjement, en holdning som er noe utover kun det å få markedet med seg. Miljøsatsning må ikke bli noe vi pynter oss med for å få lov til å være med, men et grunnlag for produksjon og design på lik linje med andre behov vi dekker. Om en løsning ikke lar seg gjennomføre miljømessig må vi lage en annen. Om kantlister aldri kan lakkeres med vannbasert lakk, så finner vi på en annen måte. Om krom ikke kan erstattes med noe annet fornuftig, finner vi på noe nytt. Norge, med så mange andre verdensrekorder, kan vi klare å sette en i miljø også! Hva som faktisk er miljøvennlig og hva som vinner markedsandelene vil etter hvert vise seg, og være uløselig knyttet sammen. + MARKED For å komplisere bildet ytterligere blander vi nå inn folks smak og private sfærer. Sertifiseringer og pålegg som myndighetene kan gi produsenter kan ikke gis private. Hvordan skal man kunne klare å få vanlige folk til å ta dette ansvaret på alvor? Det er åpenbart at man må treffe enkeltindividet på et grunnleggende plan med dette budskapet om man skal få noe til. Mentaliteten hos folk forandrer seg i forhold til situasjonene som oppstår i hverdagen, sett i lys av samfunnsutvikling, og design er en måte å definere eller poengtere de nye aspektene i samfunnet. Treffer man en nerve i samtiden er det opplagt at man treffer en stor kundegruppe. Det er slik man kan forklare de store suksessene i norsk møbelhistorie, fjernsynet ga etter hvert Stressless Original, og et nytt syn på barn og oppvekst ga Tripp Trapp, det er derfor ingenting som står i veien for at man kan gjøre det igjen. Nå er nerven miljø og bærekraftighet. Dette er mer livsstil enn stil og må representeres i alle ledd om det skal gjennomføres. Utfordringene er blitt såpass store at ingen klarer de alene. PRODUSENTER + DESIGNERE + MILJØ + MARKED + NORSK INDUSTRI En typisk norsk møbelprodusents historie begynner med en bestefar. Noe som begynner å bli typisk, er investeringsselskaps oppkjøp av familiebedrifter, med klare vyer om avkasting før det selges videre etter ganske få år. Familiebedriftene er ofte litt tyngre i rumpa, ikke sirumpa men de har med andre ord ikke bråhast med inntjening. De har ofte målsetninger over en lengre periode og har ikke like utsatte stillinger som de som må levere hurtig. Det skal liksom litt mer til før man sparker sønnen sin. Følgelig kan familiebedriftene følge opp et nytt design lengre enn et investeringsselskap. Har man bare 4-5 år på seg vil det, etter at produktutviklingen er over, ofte være for kort tid til at et utradisjonelt produkt har begynt å selge og tjene penger. På en annen side jobber investeringsselskapene mer presset mot noe. Det er mer naturlig for en slik bedrift å sette i gang raske tiltak. Faren er kanskje, for å være sikker på avkastning, at tiltakene baserer seg på ting man fra før vet vil selge. Et slikt scenario skisserer en virkelighet uten designfaget. Begge modellene har sine fordeler og ulemper, og hvilken som takler de nye utfordringene i samfunnet bedre, er den som tar disse nye utfordringene på alvor. = Om vi nå fortsatte å plusse på alle emnene i innledningen begynner det og bli veldig vanskelig. Alt henger sammen. Hvordan man skal kunne klare å finne et svar på regnestykket er opp til samarbeidsviljen til de involverte. 15 IMD rapport

16 underleverandører OSLO FINERFABRIKK Besøk i lager- og kontorlokalene deres rett utenfor Oslo, med innføring i finertilvirkning, produktsortiment, trender og historie. Leif Bohman, adm. Dir. BORGE GARVERI Besøk i fabrikken i Lonevåg med innføring i foredling av rått -skinn til lær, muligheter og kvalitet og derav deres prominente kundekrets. Jørn Morten Kollekleiv PLASTO Presentasjon av plastmaterialet, dets fordeler og muligheter. Produksjonsmetoder og deres interesse for innovasjon. Bedriftshistorie og fremtidsplaner. Øyvind Bjorli Westnofa Industrier AS Omvisning i fabrikken med PU-avdelingen med presentasjon av ulike typer skumplast, begrensninger og muligheter. Hvordan de arbeider med prototyper samt tips og triks om berbeding av skum. Kåre Flåten RAUMA ULDVAREFABRIKK Rundtur i fabrikken, og innføring i hele prosessen fra ull til produkt. Farging og spinning av, og kvalitet på ull i forhold til andre råvarer. Erling Digernes TENNFJORD LAMINERING Presentasjon av bedriften og produksjonen, mulighetene med laminering i forhold til hvordan de arbeider med designere. Omvisning i fabrikken. Odd Arne Rekdal PETERSONS EMBALLASJE Kort innføring i utfordringene med emballering, viktigheten av å tenke på dette allerede i designfasen. Lars Gunnar Fauske GU Besøkte lokalene deres i Lillehammer og fulgte produksjonslinja fra rå saueull, farging av fiber og spinning av garn til veving og ferdigstillelse av kvalitetstekstil. Positivt å se at GU jobber så tett med designere, både utvalgte eksterne og egen design avdeling. En bedrift som hevder seg internasjonalt. Steinar Bøløkken RING MEKANIKK Et kort besøk i fabrikk og showroom. Imponerende å se en liten norsk 16 IMD rapport

17 underleverandør produsere deler til kjente designklassikere. En internasjonal bedrift med fokus på høy kvalitet. Laage Aas, production manager HBH MØBLER Besøk i fabrikk og kontor, kunder og arbeidsområder. Samtale om design, skaperglede og satsningslyst. Stein Olsen og Frode Lavik NESJE Gjennomgang av produksjon, historie, dagens produksjon av spesialinteriører og samarbeidet med interiørarkitekter Narve Nesje REFLEKSJONER, SPØRSMÅL OG OPPSUMMERING Underleverandørene kunne vært satt i samme gruppering som produsentene men vi opplever at de har en litt annerledes hverdag. De har ikke like mange faktorer som skal plusses sammen, og følgelig et mindre regnestykke som må gå opp. De fungerer mer som en råvareleverandør til møbelprodusentene. Til gjengjeld er ofte kvaliteten på det de leverer i verdensklasse. Vitra benytter seg av et norsk pattentert vippebeslag fra Ring Mekanikk i Moelv i stolen Aluminium Chair, av Ray og Charles Eames. Borge Garveri leverer lær til Gucci, Prada og Louis Vuitton og Tennfjord Laminering har begynt å skaffe seg kompetanse på bruk av 3dfineèr, som til nå kun har vært forbeholdt de fremste i Tyskland. Underleverandørene baserer seg på utvikling og innovasjon ovenfor sine kunder og de samarbeider med møbelprodusentene/ kundene for å finne en vare som tilfredsstiller behovene. De fleste underleverandørene har tradisjoner med nært samarbeid med designere og det er ofte hos underleverandørene mange av de konkrete problemene blir løst. Vi har blitt oppmerksomme på den sterke kompetansen mange norske underleverandører har. Og imponerte over at de leverer varer med så høy internasjonal standard Miljøet er på nakken til til alle som driver med produksjon. Spisskompetansen i enkeltfag er kanskje mer utsatt dersom metodene blir rammet av miljøtiltak. Men innovasjonsviljen, som vi la merke til hos underleverandørene, synes å være et godt grunnlag for å takle eventuelle omstillinger. 17 IMD rapport

18 ikke alle produkter får plass i miljøer... Slettvoll presenterer og selger hele miljøer FORHANDLERE BOHUS DESIGN 6000 AS Besøkte butikken deres og fikk innføring i deres og Bohus historie og om møbelkjedenes posisjon i Norge. Utvalg og standardvarer i forhold til europeiske trender i form av salg opp mot nordmenns møbelvaner. Med 6000 kvm gulvflate har de plass til mer enn kjedesortimentet krever, ved siden av at navnet (design) forplikter. Louise Kleven, daglig leder EUKLIDES Besøk i kontor og showrom i Pilestredet 75c. Nytt ungt blod til gammel, tradisjonell bransje. De arbeider med å legge til rette utenlandsk møbeldesign for arkitekter og interiørarkitekter i Oslo. Euklides målsetning er å være en progressiv aktør innen formidling av moderne arkitekttegnede møbler, både til det private og profesjonelle markedet - og en oppdatert partner for arkitekter, interiørarkitekter og profesjonelle innredere. Nikolai Handeland, daglig leder STUDIO SLETTVOLL, SKØYEN Ønsket om å presentere Slettvoll-kolleksjonene i en inspirerende setting, der form, farge, tekstur og dekorasjon utgjorde en harmonisk helhet, resulterte i at butiken brøt med en stor møbelkjede, og åpnet egne Studio Slettvoll butikker hvor de helt uten forstyrrelser kunne presentere møblene sine slik de selv vil. MØBELRINGEN en frivillig kjede av møbelhandlere fra hele landet som består av 74 butikker, styrt fra et hovedkontor som jobber med innkjøp, sortiments, leverandørutvikling, kjedeadministrasjon, IT og markedsføring. Møbler for privatmarkedet, og vil fremstå som den ledende faghandel innen møbel i Norge. Vi besøkte filialen på Alnabru i Oslo. HOLE DESIGN Liten butikk på Skøyen i Oslo som forhandler sterke designmøbler og kunst. Ønsket vårt er å skape et sted hvor former både står i kontrast og samspill med hverandre. Gjennom dette skapes en egen magi. Det meste er mulig når formene er sterke nok i seg selv, og i butikken vår lar vi kunst og design leke sammen Lars Ernst Hole, designer og daglig leder. HØDNEBØ, Karihaugen Tidligere en tradisjonell møbelprodusent, i dag en integrert verdikjede bestående av produksjon, grossistledd og distribusjon. Egneneid franchisekjede bestående av 17 Hødnebø home butikker med planer om utvidelse også utenlands. Har med tiden bygget en sterk merkevare innenfor høykvalitetssegmentet i norsk møbelindustri. 18 IMD rapport

19 VITRA Besøk i butikken deres i Stortingsgaten i Oslo og presentasjon av Vitras syn på design og designere, i og utenfor Norge. Leif Werner, butikksjef REFLEKSJONER, SPØRSMÅL OG OPPSUMMERING Hødnebø og Slettvoll sine butikker har full kontroll på hvordan de presenterer møblene sine i butikk, og setter de inn i miljøer. Dette fører til at kunden kan kjøpe alt av farger, tekstiler, tilbehør og møbler i en og samme butikk. Mange trodde ikke Slettvoll ville overleve når de gikk ut av kjedene. Bohus og Møbelringen gjør forsøk på å sette en del av møblene i miljøer, men må følge visse retningslinjer fra høyere hold når det gjelder plassering og utvalg med mer. Et resultat av dette er at butikkene ofte blir overfylte av møbler og det blir for fullt til å kunne lage til miljøer rundt hvert produkt. Hole design setter møblene i kontrast til hverandre og spiller på dette i et kunstnerisk miljø rundt. Møblene får rom og får stå i fokus. Dette ser vi også hos Vitra. truffet, eller så har folk flest rødmet i sine designhjem, og lynraskt skiftet smak mens de har slept Arne Jacobsen-stolene ut i garasjen. I en meningsmåling, utført av Visendi for Avisenes Pressebyrå, kommer det fram at Arne Jacobsen ikke har en stor kundekrets i Norge. Derimot foretrekker 45 % av det norske folk å handle hos de store kjedene. Lavere pris er trolig den største grunnen til dette. Nordmenn pusser opp hjemmene sine som aldri før. Nordmenn viser det med materielle verdier, som bil, båt, hytte og fine hjem. Når 45% helst vil handle på kjedebutikkene, er det da for å få en billig pris, slik de føler de kan skifte ut etter noen år? Det ville alltid være interessant å snakke om hvem eller hva det er som har makt over publikums smak. hvem dikterer hva som skal kjøpes? Ligger makten hos produsentene, hos forhandlerne, designerne eller pressen? Vi tror at makten øker jo nærmere man kommer sluttbruker. I høst uttalte den norske statsministerfruen at det var altfor mange Arne Jacobsen-stoler i norske hjem. Trolig har de færreste følt seg 19 IMD rapport

20 Om Ekornes Ekornes ASA er den største møbelprodusenten i Norden, med merkenavnene Ekornes, Stressless og Svane. Produksjon i 7 fabrikkanlegg i Norge, eksporteres og selges over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper i utvalgte markeder. Ekornes visjon er å være en av verdens mest attraktive leverandører av møbler til hjemmeinnredning. Forretningsidéen til Ekornes bygger blant annet på å tilby produkter som i pris og design henvender seg til et bredt publikum, i tillegg skal konsernet utvikle og produsere produkter som er fremragende med hensyn til komfort og funksjon. Utplassering Marte UTPLASSERING HOS EKORNES Jeg har vært utplassert hos Ekornes, Sykkylvens, min hjembygds, store stolthet. Som alle andre fra Sykkylven har jeg jobbet en periode på sømavdelingen på fabrikken, og har derfor en viss kjennskap til både produkter, bedriftsfilosofi og produksjon fra før. Selv de fast ansatte medarbeiderne får aldri innblikk i hva som foregår inne på PU avdelingene. Fabrikkledelsen vokter disse dørene som det aller helligste, og jeg var ganske spent på hva som ville møte meg... men vel innenfor slusene var det et høyst alminnelig design og PU kontor, med et svært hyggelig og profesjonelt produktutviklingsteam som tok i mot meg. Jeg fikk straks min egen arbeidspult med telefonlinje og internett, og følte meg godt tatt i mot. Den første uken ble jeg satt inn i hvordan det profesjonelle PU-teamet arbeider og hvilke arbeidsoppgaver de står ovenfor igjennom året, og ellers om Ekornes som bedrift med strategier og visjoner. PROSESS, PRODUKTUTVIKLING, KIMONO I løpet av utplasseringsperioden ville Ekornes hjelpe meg å utvikle en prototyp som senere skulle stilles ut på vår stand i Milano. Da jeg møtte opp første dagen hadde jeg ikke mer enn et par skisser, og startet så å si med blanke ark. Ut fra kompetansen Ekornes har innen sittemøbler og ergonomi, bestemte jeg meg for å tegne en stol som var tilrettelagt for produksjon og kompetanse på Ekornes, og som kunne utvikles på fabrikken alene uten underleverandører. Jeg fikk tildelt mitt eget prosjektteam, som skulle bistå meg å ferdigstille prototypen. Jeg fikk lede mitt eget prosjekt, og følge opp tidsfrister og arbeidsoppgaver. Dette var en helt ny erfaring for meg som har vært unikt lærerik. Jostein, Kjetil og Anne Guri på de forskjellige modellavdelingene, har alle en utrolig kompetanse innen sitt fagfelt. Jeg fikk se hvor viktig det er med et tett samarbeid mellom de ulike stasjonene, og hvor viktig det er å ha en tett dialog underveis i alle prosessene. Designet og konstruksjonen kom til og ble justert underveis i samarbeidet. Det er interessant å se hvor grundig og hvor små detaljer en kan jobbe med under produktutviklingen slik at det blir et rasjonelt produkt i produksjon. Vi rakk målet og tidsfristen, å utvikle en prototyp i løpet av ca 4 uker. Kimono ble stilt ut på Salone Satellite i Milano. Takk til Ekornes for kunnskapen, kompetansen og mulighetene dere har gitt meg! Landets ledende bedrift innen produksjon og eksport av møbel har mye å lære en student fra kunsthøgskolen! 20 IMD rapport

21 Thor hjelper med prototypen Om Helland Helland Møbler lagar møblar for kontraktmarknaden. Dei er ledande i Noreg på møblar til helseinstitusjonar og satsar no også i aukande grad på offentlige miljø. Bedrifta har hovudkontor i Stordal og har ca 90 medarbeidarar. Bedrifta har eige salskontor med showroom i Oslo og Stockholm og agentar i Danmark, Tyskland, Nederland og Japan. Oddrun lærer bort søm-kunnskap Utplassering Runa Måndag 3 mars byrja eg min praksis hjå Helland møblar i Stordal. Utplasseringa var ein del av stipendet Industriretta Møbeldesign og gikk over 6 veker. Helland og design Helland byrja tidleg å samarbeide med designarar om utvikling av nye produkt. Design blir brukt i marknadsføringa av firma og produkt Designkvalitet er i dag et av våre kjennetegn. Dei har til no berre brukt mannlege designarar. Helland og miljø Miljøarbeid er viktig for Helland Møbler. Dei har som mål m.a. å fokusere på miljø ved utarbeiding av nye modeller og ny teknologi. Helland er ISO 14001* sertifisert og gjennomfører livsløpanalyser for dei fleste av produkta, og dokumenter dette ved miljødeklarasjonar (EPD). Dette har eg gjort Helland sa seg villeg til å hjelpe meg å utvikle ein prototyp til Salone Satellite. Eg hadde definert visse rammer for prototypen i Pilotprosjekt-oppgåva mi, men starta elles frå scratch. Eg skissa og teikna arbeidsteikningar og i samarbeid med PU (Produktutvikling)-kontoret og den mekaniske bedrifta Simek laga vi 2 fullskala prototypar. I tillegg vart eg tatt med på prosessar som PU arbeider med: Tilpassing av modellar til prosjekt, utvikling av nye modellar og utarbeiding av kalkylar. Etter Milano var eg innom både marknadskontor, administrasjon, økonomiavdeling, innkjøpskontor og salskontor. Dette for å få ei brei oversikt over Helland som bedrift, men også for å sjå samspelet dei ulike avdelingane i mellom for å få fram nye modellar og idear. Dette har eg lært Samarbeidet med PU var utruleg lærerikt; både å delta i utviklinga av deira produkt og gjennom arbeidet med min stol. Dialogen med PU Og Simek førte til ein sterkare stol, men med same utsjånad. Det var fint å oppleve og lære at det viktigaste ikkje er å sjølv vite alt, men vite kven som veit og å nytte seg av denne kunnskapen. Utviklinga av prototypen medførte også prosjektleding. I tillegg har eg lært meir praktiske ting som utarbeiding av malar, trekking, lakking, tekstilkunnskap, 3D programmet Solidworks som Helland brukar, og å bestikke med sjokoladekake for å få ting gjort. Det å få vore i ei bedrift, deltatt, sett og lært kva som er viktig for dei, har gitt meg kunnskap som vil være til stor nytte framover. Tusen takk tl alle på Helland og Simek for utruleg lærerike veker. 21 IMD rapport

22 Om Svenheim Svenheim lager kontormøbler, holder til i Lunde i Telemark og er den største norskeide leverandøren av kontormøbler. Med kontormøbler menes det arbeidsbord og skap, og disse lages av plater i MDF og spon, enten finerte, malte eller med melamin. Med eller uten kantlister. De fokuserer på pris og leveringstid som konkurransefortrinn, og med det vinner mange anbud i både det private og det offentlige e. g: Plan og bygningsetaten, Vesta, Norsk Hydro, Norsk Tipping, Apotek 1 og NHO. Utplassering Bjørn Svenheim er en bedrift i vekst og er ivrige på å løse utfordringene som kommer på bakgrunn av dette. Min tid hos Svenheim brukte jeg for det meste sammen med produktutviklerne og selgerne. Jeg fikk flere konkrete problemstillinger de selv ikke har løst, og kom også med forslag til oppgraderinger og forbedringer. Vi så på konferansebordsystem og kabelgjennomføring med bruk av eksisterende bein og sargsystem. Vi så på produktporteføljen deres med tanke på endringer og vi lekte med ideer om et beslag som kunne korte ned monteringstiden av bordskjerm til bordplate. Vi snuste også på lyddemping. Det var veldig artig å få lov til å kommentere deres kolleksjon og produktportefølje i form av forslag til oppgraderinger, med tilbakemeldinger på Svenheims premisser. Svenheim ble den andre læreren, med et annet syn på kvalitet og design enn hva Kunsthøgskolen har, som kan sies å være den læreren jeg har til vanlig. Den nære kontakten med andre verdier er noe man ikke kan lære i en skolesammenheng og må oppleves. Det er en utmerket mulighet for designere og industrien til å lære hverandre å kjenne, om man forstår IMD slik. Nærkontakt med industrien gir andre impulser enn en skole gir og flere av temaene vi behandlet, kunne kanskje vært innlemmet i utdanning mer generelt; at studenter allerede på skolebenken vet om de faktiske problemstillinger industrien står ovenfor. En slik innsikt er viktig for en designer og man får håpe det fungerer andre veien også. Handler det om utvikling, skjer det ofte nettopp i møtet med nye mennesker som representerer andre ideer enn ens egne. Jeg har altså gjennom utplasseringen hos Svenheim, fått en slags tilbakemelding ut i fra deres referanseramme, på min rolle som designer i en kontormøbelsammenheng, som jeg ikke kunne fått noe annet sted. Dette er verdifullt. Hvis utplasseringen skulle vært fullkommen skulle de også hatt en tilbakemelding fra meg. Jeg tenker i hvert fall at IMD kan (og bør) brukes på denne måten, og er uten sidestykke interessant sett i forhold til andre land. Norge har en enorm mulighet til å få produsenter og designere, gjennom dette stipendet, til å samarbeide mot et større verdensmarked. - Voksenopplæring blir kanskje litt feil begrep, men noe i den duren Jeg takker spesielt Are Lyubråten og Harald Haslum for en bra periode. 22 IMD rapport