Politi. Ett politi. økt fokus på. politianalysen på ekstrautgave. Norsk

Transkript

1 ekstrautgave politianalysen på Norsk Politi ekstrautgave september 2013 Ett politi Mer patruljering Sterkere ledelse økt fokus på kjerneoppgaver Seks politidistrikter, mer patruljering og fokus på kjerneoppgaver. Slik kan fremtidens politi se ut om anbefalingene i Politianalysen blir en realitet. Her er kjernen i analysen.

2 fra politidirektøren Odd Reidar Humlegård Et viktig dokument Hva synes du om Politianalysen? Hæ? Hva synes du om Politianalysen? Jeg ble lett satt ut da en bekjent stilte dette spørsmålet i sommer. For faktisk var det sånn, der og da, at jeg ikke hadde lest Politianalysen, tiårets viktigste politidokument. Riktignok hadde jeg sjekket sammendraget i den foreløpige versjonen (side 7 og 8) og skummet noen kapitler jeg fant særlig interessant. Men hele utredningen hadde jeg ikke tatt meg tid til å studere. Da Politianalysen ble fremlagt i midten av juni, var jeg i første fase av feriemodus. Og da ferien kom, bestemte jeg meg for å ikke plassere den 806 gram tunge trykksaken i kofferten. Så den ble liggende igjen på kontoret sørgelig ulest mens jeg nøt det gode liv der ute i solen. Valgte også du bort Politianalysen som årets sommerlektyre? Denne ekstrautgaven av Norsk Politi kan gi deg en rask oppdatering. Analysen er en omfattende faktasamling, et grundig dokument som tydelig påpeker politiets forbedringspunkter. Jeg anbefaler deg å lese den. Du får bedre grunnlag for egne meninger om viktige endringer på arbeidsplassen din. Politiet er landets eldste etat. Historikerne mener at den første lensmann må ha kommet på plass under Kong Sverre på slutten av 1100-tallet. Frem til vår tid har etaten gjennomgått mange endringer. Nå er politi- og lensmannsetaten igjen i støpeskjeen, denne gang med et tragisk bakteppe. Politianalysen foreslår to reformer, en strukturreform og en kvalitetsreform. Formålet er å frigjøre ressurser til løsing av politiets kjerneoppgaver, samt sørge for at politiet utvikles som kunnskapsbasert og effektiv etat med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kort sagt: Det handler om hvor politiet skal være, hva vi skal drive med og hvordan vi skal gjøre jobben. Mens tidligere rapporter etter 22. juli analyserte omstendighetene rundt én konkret hendelse, favner Politianalysen videre. Den har røntgenfotografert politiets hverdag, og følger opp med en diagnose som anbefaler besk medisin og en smule kirurgi før pasienten kan fjerne plasterlappene. NOU 2013:9 gir politiet og til syvende og sist storting og regjering et solid faktagrunnlag når det skal bestemmes hva slags politi Norge skal ha. Nylig sa politidirektør Odd Reidar Humlegård i et VG-intervju at både han selv, hans forgjengere og landets politimestere må ha sovet i timen. Han erkjente at de ikke har evnet å være nyskapende nok til å utvikle etaten for fremtidens utfordringer. Heldigvis gjøres det allerede mye for å rette på dette. Politiet har fullmakt til å gjøre en rekke grep uten å avvente politiske beslutninger, særlig innen styring og ledelse. Over hele landet er politidistriktene i gang med endrings- og utviklingsarbeid. De gjennomfører programmer, prosjekter, prosesser og tiltak. Her skal det ryddes. Norge skal fortsatt ha verdens beste politikorps. PS. Bare så det er nevnt, jeg har lest Politianalysen nå. leder Kåre M. Hansen, redaktør 2 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 foto: xxx fremtidens politi Politianalysen peker ut hovedretning for fremtidens polititjeneste. Sommerferien er over for de fleste av oss. Vi er tilbake på jobb, til møter med gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver. Mange av oss følger spent med på stortingsvalgkampen og politiske debatter om politiets fremtid. Samtidig håper jeg at det også foregår mange debatter rundt omkring i politi-norge om hvordan fremtidens polititjeneste bør være. Rett før sommeren ble politianalysen lagt frem. Selv om jeg satt i utvalget, og har sluttet meg til alle anbefalingene i rapporten, er jeg opptatt av at analysen blir diskutert rundt lunsjbordet og på formelle møter i hele politi-norge. Politianalysen er en samling forslag til hvordan politiet bør utvikles i årene fremover. I skrivende stund er politianalysen på høring i alle landets politidistrikt og særorgan. Jeg håper og tror at høringen vil gi nye momenter og et styrket beslutningsgrunnlag totalt sett. Vi er helt avhengig av å få innspill, kommentarer og synspunkter for at den videre prosessen, og løsningene som velges, skal bli bra! Selv om høringen vil gi viktige innspill, så er jeg trygg på hovedkonklusjonene i analysen: Vi trenger en kvalitetsreform og vi trenger en strukturreform i norsk politi. Kvalitetsreform, fordi vi jobber for ulikt og er ikke flinke nok til å lære av hverandre. Strukturreform fordi dagens kriminalitet krever bedre kompetansemiljøer og mer tilgjengelig politi enn vår struktur gir rom for. Kvalitet og struktur henger sammen. Dagens struktur er et hinder i arbeidet for et bedre og mer effektivt politi. Jeg har jobbet på mange plan i politiet, fra jeg startet som konstabel på gaten i Porsgrunn. Jeg vet hvor mye godt politiarbeid som gjøres hver dag i norsk politi. Vårt samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Politianalysen stiller spørsmål om vi er organisert for å møte fremtidens behov. Den stiller også spørsmål om hvordan vi kan bli bedre til å løse kjerneoppgavene. Jeg tror vi må konsentrere oss mer om kjerneoppgavene. Det er disse vi må måles på. Vi må ha et godt nærpoliti som kommer raskt og gjør en god jobb når det trengs. Et viktig funn i politianalysen, er hvor forskjellig vi jobber i de ulike politidistriktene. Det er for store forskjeller i hvordan tjenesten og bemanningen planlegges. Alle er gode på noe, ingen er gode på alt. Jeg mener at vi har mye å lære av hverandre internt i politiet. Blir vi flinkere på erfaringslæring vil kvaliteten på polititjenesten også bedres. Og vi trenger et sterkere Politidirektorat som følger opp kvalitet og setter krav til hvert distrikt. I analysen er det foreslått grunnleggende grep som gjør det mulig å skape et mer handlekraftig og effektivt politi, et politi som kan sikre befolkningens trygghet også i fremtiden. Vi har ikke sittet stille og ventet på politianalysens konklusjoner. Selv om vi ikke er i mål, er vi godt i gang med mange endringer. Beredskapsområdet er styrket, og vi vil gi mer trening av flere mannskap, og på IKT-området styrker vi den helhetlige og strategiske ledelsen. Noe av det mest grunnleggende vi gjør er å omorganisere POD. Det er avgjørende for å sikre at vi er i stand til å lede utviklingsarbeidet i politiet. Vi skal sikre en bedre og mer helhetlig styring av politiet for fremtiden. Ved å samle ressursene på færre driftsenheter vil omfanget av de administrative oppgavene reduseres og mer politi kan prioritetenes til politiets kjerneoppgaver. Politiet må være ute i nærmiljøene når kriminaliteten skjer, og når ungdommen vår er ute på gatene. For meg er det ikke avgjørende hvor grensene mellom distriktene og lensmannskontor går eller hvor hovedkontorene ligger, men at vi får betydelig færre enheter. Analysen vil fortsette å skape stor oppmerksomhet også i tiden fremover, og det vil ta noe tid før vi ser konturene av ny struktur. Det er krevende for oss alle å leve med denne usikkerheten over tid. Derfor både håper og forventer jeg en åpen dialog, engasjement og involvering i de prosessene som kommer. Jeg vil selv ut og lytte til argumenter for og mot, og skal i løpet av de neste ukene besøke 18 politidistrikt for å komme i dialog med ledere og medarbeidere om politianalysen og politiets videre utvikling. Det ser jeg frem til. n Alle er gode på noe, ingen er gode på alt. Jeg mener vi har mye å lære av de distrikt som er best på hvert punkt. odd reidar humlegård politidirektør

3 Målet er ett politi Antall politidistrikter kan bli redusert fra 27 til 6. Bakgrunnen for forslaget er blant annet behovet for å bygge sterkere fagmiljøer for å gi publikum et bedre og mer enhetlig politi. Politianalysen påpeker store variasjoner mellom dagens 27 politidistrikter når det gjelder kvalitet og effektivitet, hva som prioriteres og hvordan oppgavene løses. Forebygging er ett eksempel. To politidistrikter har ingen egne stillinger for forebygging, fire distrikter har ett årsverk, mens Manglerud politistasjon i Oslo har hele 18 årsverk. Dette til tross for at forebygging har vært et politisk prioritert område over lang tid. Operasjonssentralene er et annet eksempel. Få av dagens 27 distrikter har operasjonssentraler som er rustet, øvet og organisert til å håndtere større hendelser. Den daglige aktiviteten er dessuten for lav til at man kan øke bemanningen. Med dagens inndeling i 27 distrikter klarer ikke politiet å levere gode nok tjenester over hele landet, konkluderer analysen. Mange av distriktene er ikke store nok til å utvikle gode fagmiljøer innenfor sentrale funksjoner som åstedsgranskere, sedelighetsetterforskere og operatører på operasjonssentralene. Dagens modell bygger på mange små distrikter og særorgan som bistår distriktene. Dette fører til at veksten av ressurser kommer til særorgane, og dermed en sentralisering av ressurser. Ved å dele Politi-Norge inn i seks store politidistrikter, vil hvert distrikt kunne utvikle sterke fagmiljøer, som gjør distriktet i stand til å klare flere oppgaver selv. Kvaliteten på politiproduktet vil også bli høyere. Dyktige åstedsgranskere er en forutsetning for en god etterforsking, enten man velger å be Kripos om assistanse eller gjør etterforskningen selv. Dårlig åstedsgransking kan sterkt begrense påtalejuristens mulighet for tiltale. Ved å slå sammen og å ruste opp politidistriktene, letter man samtidig trykket mot særorganene, som kan spisse sin fokus ytterligere og bli enda dyktigere. Ifølge analysen må antall distrikter reduseres kraftig for at hvert distrikt skal ha en størrelse, befolkning og kriminalitetsmengde som gir grunnlag for å utvikle bærekraftige miljøer innen de ulike fagfeltene. I analysen anbefales seks distrikter. n Bærekraftige spesialistmiljøer i dagens distriktsstruktur (27) Operasjonssentral Innsatsledere Utfordrende ledelse Kunnskapsdeling Analyse Forebygging Det store antallet politidistrikter medfører en stor ledelsesutfordring. POD styrer i dag 35 underlagte enheter. Man har da to valg: Bygge opp et enormt styringsapparat, eller redusere oppfølgingen til et absolutt minimum. POD har med rette fått kritikk for manglende styring av distriktene. Utvalget bak analysen legger vekt på at hele befolkningen har krav på de samme polititjenestene, og av samme kvalitet. Mange og ulike politidistrikter gjør at det utvikles egne lokale måter å gjøre ting på. Dette fører til at kvaliteten på polititjenestene blir ulik. Utvalget mener at færre distrikter, med gode og sterke fagmiljøer, vil gi bedre polititjenester. Landets minste politidistrikt teller 130 ansatte, mens det største er på 2600 ansatte. Distriktene er i tillegg helt forskjellig organisert, noe som vanskeliggjør muligheten for å lære av hverandre. Politianalysen konkluderer med at Norge trenger færre distrikter og som har større likhetstrekk når det gjelder oppbygging og utfordringer. Utvalget poengterer at det finnes svært dyktige tjenestemenn i de små distriktene, men fordi fagmiljøene er så små, er de sårbare den dagen noen blir syk eller slutter. Med sterke fagmiljøer i alle seks foreslåtte politidistrikter, blir det enklere å finne faglige utfordringer uansett hvor i landet man jobber. Alvorlig og organisert kriminalitet Økonomisk kriminalitet Vold og sedlighet Påtalejurister Kriminaltekniker (tradisjonell) Kriminaltekniker (IKT) Over grense Under grense 4 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 NORSK POLITI POLITIANALYSEN

4 Mer fokus på kjerneoppgavene Mange av de sivile tilleggsoppgavene politiet i dag utfører bør flyttes til andre etater, anbefaler politianalysen. Politiets fokus bør være politiarbeid. Politiets oppgaveportefølje i Norge, Sverige, danmark og finland Polisiære oppgaver Straffeforfølgning Forvaltningsoppgaver Forebyggende virksomhet Tilstedeværelse, ro, orden og sikkerhet Redningstjeneste Bistandsfunksjoner Teknisk og taktisk etterforskning Påtaleavgjøre Utlendingsforvaltning Utstede og tilbakekalle pass Øvrige forvaltningsoppgaver Norsk politi har en rekke sivile oppgaver som politiet i våre naboland ikke har ansvar for. Blant annet utlendingsforvaltning, gjeldsordninger, lensmannsskjønn og sekretæriat i forliksrådet. Dette legger beslag på ressurser, og binder bemanning til kontortid. Utvalget bak analysen anbefaler at politiets oppgavesett avgrenses, slik at politiet kan fokusere på sine kjerneoppgaver: Forebygge og bekjempe kriminalitet, og ivareta borgernes trygghet og sikkerhet. Politiet er trent, utdannet og kvalifisert for å utføre kjerneoppgavene. Overføring av tilleggsoppgaver, som for eksempel passutstedelse, gjeldsordninger, brønninspeksjon og naturskadeskjønn, vil kunne gi flere fortrinn. Andre etater og virksomheter kan ha bedre kompetanse og forutsetninger enn politiet til å utføre oppgavene. Og politiet vil få større muligheter til å spisse sin fokus. De sivile oppgavene har vokst kraftig i omfang. Skranken hos lensmannen eller luken på politistasjonen er blitt sammenliknet med et kommunalt service-torg. Noen av oppgavene kunne andre etater ha utført. Andre oppgaver er det lov å stille spørsmål om politiet har de nødvendige forutsetninger for å utføre. Det er for eksempel relevant å stille seg spørsmålet om namsfunksjonen bør være politiets ansvar. Utleggsforretning og tilbakeleveringsforretning er i dag politioppgaver. Tilleggsoppgavenes natur er slik at de ofte prioriteres foran kjerneoppgavene. Politiet kan ikke slutte å utstede pass. Derimot kan politiet la være å utføre en trafikkontroll, eller droppe å etterforske et innbrudd fordi det ikke fins tilgjengelige ressurser. Det er ved de små stasjonene at de sivile forvaltningsoppgavene trekker mest ressurser. Det er også de små stasjonene som sliter mest med å ha tilgjengelig personell når publikum trenger politi. I de store byene har politiet ofte egne avdelinger som har spesialisert seg på sivile oppgaver og har effektivisert prosessene. n Norge Sverige () Danmark () Finland () Utvalgets holdning til et allsidig politi Bidrar et bredt oppgavesett til å skape økt tillit til politiet i befolkningen? Politiet i de øvrige nordiske land, som har en vesentlig smalere oppgaveportefølje enn norsk politi, scorer minst like bra på tillitsmålinger. Er det viktig for publikum å møte politiet i andre situasjoner enn når de har vært utsatt for kriminalitet og fare? Svært mange av de sivile oppgavene utføres i dag av sivilt ansatte. Publikum møter sjelden en polititjenestemann når det søkes om pass eller våpentillatelse. Gir de sivile oppgavene politiet innsikt og nyttig informasjon i kriminalitetsbekjempelsen. Å utstede pass er viktig i forhold til personkontroll. Men godt samarbeid med etater og virksomheter som eventuelt måtte overta disse oppgavene gir politiet den samme informasjonen. KILDE: NOU 2013:9 Sivil rettspleie Utleggsforretninger Tvangssalg Ulike tvangsdekningsforretninger Lensmannsskjønn Sekretæriatsfunksjon i forliksråde G jeldsordning Utvalget bak politianalysen anbefaler at politiet kan fokusere på sine kjerneoppgaver: Forebygge og bekjempe kriminalitet, og ivareta borgernes trygghet og sikkerhet. 6 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 NORSK POLITI POLITIANALYSEN

5 Fordeling av tidsbruk ved politistasjoner og lensmannskontorer Kjerneoppgaver Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie Øvrige oppgaver 64% 26% 10% Politistasjoner 49% 25% 26% Lensmannskontor KILDE: Tidsbruksundersøkelse 2010 fra POD kontoret flytter ut i bilen Mindre penger bør brukes på administrasjon, og mer på patruljering og tilstedeværelse når folk trenger det. Politianalysen går inn for en reduksjon i antall driftsenheter. Utvalget mener at færre og større enheter vil gi mer politikraft for pengene, og anbefaler at antall tjenestesteder reduseres fra 354 til ca Av dagens tjenestesteder har 40 prosent fem eller færre ansatte. Kun 23 prosent har 20 ansatte eller flere. Politiet beregner at det er nødvendig med om lag 18 tjenestemenn for å opprettholde en tomannspatrulje. Det betyr at bare en femtedel av dagens tjenestesteder teoretisk er i stand til å sette opp en døgnkontinuerlig patrulje. Utvalgets analyser viser også at de små enhetene er mindre effektive per årsverk og leverer lavere kvalitet enn større enheter. De små behandler færre forbrytelser per hode, bruker lengre tid per forbrytelse og har lavere oppklaringsprosent. Samme dag som politianalysen ble lagt frem, trakk VG frem et lensmannskontor som kun hadde 28 straffesaker i 2012, hvorav 11 gjaldt ulovlig fiske. Man er da pliktig til å spørre hva samfunnet får igjen for de to årsverkene ved lensmannskontoret. Utvalget anbefaler sammenslåinger for å få et mer tilgjengelig politi med kortere responstid. Dagens struktur med mange små tjenestesteder binder tjenestemennene til kontoret og gir få politifolk og patruljer tilgjengelig til å løse kjerneoppgavene. Det er blitt sett på som trygt å ha et lensmannskontor i kommunen. Men hvor trygt er det å ha en lensmann som bruker dagen på kontoret og ikke kan være ute natt og helg når det er størst risiko for at hendelser kan skje? Å konsentrere politiressursene og bruke tilgjengelig kunnskap om hvor og når forbrytelser skjer, vil gi bedre kriminalitetsbekjempelse og mer trygghet for publikum. «Jeg er mer opptatt av politifolk enn politibygninger. En bygning er ikke det samme som at politiet er til stede og gir trygghet,» sa politidirektør Odd Reidar Humlegård til VG 13. august. «Politiet stenger dørene når ungdommen, både de lovlydige og de kriminelle, går ut. Det er en illusjon å tro at vi har et tilstedeværende politi, slik vi nå er organisert. Vi bruker 1,2 milliarder kroner bare til husleie. Det er mye politikraft å hente i disse pengene.» Humlegård mener politiet bør være ute og rulle med bærbare datamaskiner som gjør at politiet kan ta imot anmeldelser og forklaringer på stedet, istedenfor for at publikum møter et stengt kontor. Vestoppland er i politianalysen brukt som et eksempel på at sammenslåing kan gi betydelig mer politikraft. Distriktet har 13 små lensmannskontorer som ligger forholdsvis tett. Gjennomsnittlig kjøretid for publikum til nærmeste tjenestested er 14 minutter. Om man tillater at den gjennomsnittlige kjøretiden til nærmeste lensmannskontor øker med seks minutter, så kan antall kontorer reduseres til seks. Dette frigjør politibemanning som ikke lenger blir bundet til å være på kontoret på dagtid. Mer folk på samme tjenestested gjør dessuten at man kan bygge større fagmiljøer, som til en viss grad kan spesialisere seg. Reduksjon i administrative kostnader vil det også gi. Anslaget i analysen viser at Vestoppland, uten at distriktet tilføres ekstra ressurser, vil kunne doble antall ansatte ved teamene som jobber med økokrim, org-krim og forebygging. I tillegg kan patruljekapasiteten på kveld og natt økes med 40 prosent. n 8 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 NORSK POLITI POLITIANALYSEN

6 Politiet trenger sterkere ledelse Justis- og beredskapsminister Grete Faremo og leder i politianalyseutvalget Arne Røksund under pressekonferansen 19. juni 2013, der justisministeren ble overrakt Politianalysen. Utvalget ble nedsatt av Regjeringen i november 2012 for å analysere utfordringene i norsk politi. Politianalysen er kritisk til måten etaten har vært styrt på. Utvalget ønsker en betydelig sterkere nasjonal ledelse av etatens ansatte. Norge har hatt et fragmentert politi, ifølge utvalget bak politianalysen. For eksempel har politidistriktene i stor grad kunnet investere i datautstyr på egen hånd. I etaten fins det i dag et stort antall ulike lokale applikasjoner. IKT-situasjonen i etaten er ett av flere eksempel på at politiet over tid har manglet langsiktig og helhetlig styring. Analysen peker på at Politidirektoratet (POD) må ta tydeligere ansvar for å lede og utvikle norsk politi. Det har også distriktene etterlyst. At de 27 politidistriktene har hatt stor grad av selvstyre, har ført til at tjenestene til publikum, og kvaliteten på politiproduktet, har variert svært fra distrikt til distrikt. Utvalget ønsker seg en sterk og tydelig nasjonal politiledelse som lager gode strategier og styrer på et tydelig vis. POD må også kontrollere at vedtatte målsettinger føles opp, og sørge for at etaten måles på det som er viktig. Oppsiktsvekkende nok er norsk politi ganske alene om ikke å måle responstid. Politiet i de fleste land blir målt på hvor raskt de kommer til stedet når publikum har behov for hjelp. Responstiden er et uttrykk for om man leverer et godt politiprodukt. En sterk sentral styring er nødvendig også for å kunne gjennomføre tiltak som politikerne har bestemt. Forebygging har vært satsingsområde i mange år, men fortsatt er det politidistrikter som ikke har egne ressurser til formålet. Ifølge analysen har ikke POD vært tydelig nok på å stille krav til politidistriktene. Manglende måloppnåelse har fått lov til å fortsette over tid uten at det har fått konsekvenser. Ifølge utvalget er POD dyktig til å kartlegge problemer, men har manglet evne til å lage gode strategier og følge dem opp. POD etablerer nå en ny ledergruppe som består av fem avdelingsledere som får ansvaret for virksomhetsstyring og faglig ledelse av politiet. Dette blir startpunktet for å utvikle et direktorat som er i stand til å ta sin lederrolle. Styringsutfordringene har også noen eksterne forklaringer: Politiet har hatt kraftig budsjettvekst de siste årene, men pengene har i stor grad vært låst av politikere og departement. Politiet, altså fagekspertisen, har hatt for liten innflytelse på hvordan pengene skal brukes. Ifølge utvalget har budsjettveksten i for stor grad vært hendelsesdrevet. Satsinger fra år til år synes å reflektere hva media har tatt opp, heller enn å være strategiske redskap for å skape fremtidens politi. Uavklart rollefordeling med Justisdepartementet har også gjort det vanskelig for POD å fylle rollen som leder. Ifølge utvalget er Justis- og beredskapsdepartementet for opptatt og involvert i enkeltsaker og temaer der ansvaret og kompetansen primært ligger i etaten. Samtidig legger Justisog beredskapsdepartementet for liten vekt på å forvalte og utvikle de strategiske rammene for politiet. Utvalget mener også at politidirektøren har svært få fullmakter sammenlignet med andre etatsjefer. Politidirektøren har eksempel ikke myndighet til å slå sammen to lensmannskontor. Nøkkeltall for sammenliknbare land Norge Sverige Danmark Finland Nederland England Befolkning Millioner innbyggere; 2012E 5,0 9,6 5,6 5,4 16,8 53,0 KILDE: Besøk i de nordiske landene, Etatenes nettsider, Home Office Landområde Tusen kvadratkilometer Planlagt antall distrikt Politiorganisering Antall distrikter/områder Planlagt reduksjon fra i dag Omorganisering utenlands Tiltakene som utvalget foreslår (1. Færre og større distrikter. 2. Mer politi ute. 3. Spissere oppgavesett. 4. Sterkere nasjonal styring) er tiltak som de fleste land nå gjennomfører i sine politiorganisasjoner. For eksempel har Skottland kuttet antall politidistrikter fra åtte til ett. Bakgrunn for endringene er samfunnsutviklingen, med mer grenseoverskridende og organisert krim, sentralisering i bosettingsmønsteret og økte krav til oppgaveløsning og kvalitet innen offentlige tjenester. Politiet i mange land opplever dessuten reduserte budsjetter, som gjør det nødvendig å omorganisere for å få mer få mer politikraft for pengene. 10 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 NORSK POLITI POLITIANALYSEN

7 «Utfordringen blir i fremtiden å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. I tillegg må man sikre at det lokale politiet og spesialistmiljøer virker effektivt sammen som én organisasjon. Et kompetent lokalt politi er en forutsetning for at spesialistmiljøene skal fungere godt.» (NOU 2013:9: Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer) Dette er utvalgets hovedanbefalinger for morgendagens politi Strukturreform Endring av politiets oppgavesett. Utvalget anbefaler at: n Politiets oppgavesett bør avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse. Dette bør være det prinsipielle utgangspunktet for utvikling av politiets oppgavesett. n Det bør igangsettes nødvendig utredningsarbeid med sikte på å overføre oppgaver innen sivil rettspleie og en hoveddel av forvaltningsoppgavene til andre etater og virksomheter. Endret struktur og organisering i etaten. Utvalget anbefaler at: n Politiet bør organiseres geografisk i seks robuste politidistrikter. n Det lokale politiet styrkes gjennom økt politibemanning og sammenslåing av små tjenestesteder. Antall tjenestesteder bør reduseres fra dagens 354 til om lag 210. Dette skal sikre mer politikraft lokalt og gi kortere responstid. n Beslutningsfullmakt knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter legges til Politidirektoratet. Fullmakten bør reguleres innenfor et sett med kriterier og prosessuelle krav, under dette krav til responstid, publikumstilgjengelighet, konsekvensanalyse og lokal uttalerett. n Det bør utredes endringer og reorganisering av særorganstrukturen og nasjonale bistandsfunksjoner. Dette arbeidet bør starte opp når ny distriktstruktur er etablert. n Nødvendigheten og hensiktsmessigheten av et eget styre for Politihøgskolen bør vurderes. Det bør vurderes en løsning som gir en nærere og mer direkte styring av Politihøgskolen fra Politidirektoratet. n Det bør opprettes en egen enhet for administrative støttefunksjoner i politiet. Den bør omfatte blant annet lønn, regnskap, anskaffelser og materiellforvaltning. n Politiets data- og materielltjeneste bør nedlegges og funksjonene overflyttes til Politidirektoratet, politiets nye felles støttetjenester og i en egen enhet for IKT drift og -leveranse underlagt Politidirektoratet. n Politidistriktene bør ha en lik intern organisering. Det bør legges en funksjonsrettet organisasjonsmodell til grunn. n Politidirektoratet bør utvikles og organiseres med sikte på å ta et helhetlig ansvar for strategisk utvikling og ledelse av etaten. Direktoratets ressurser og oppmerksomhet bør rettes mot følgende fem områder: virksomhetsutvikling og etatsledelse, beredskap, IKT, HR og politifag. n Det etableres en strategisk ledergruppe for politiet bestående av politidirektøren, lederne for direktoratets hovedområder, politimesterne og eventuelt leder(e) for særorgan(ene). Kvalitetsreform Bedre styring og styrket ledelse. Utvalget anbefaler at det startes opp et bredt anlagt arbeid med formål om å: n tydeliggjøre rolle-, ansvars- og kompetansedeling mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, politidistrikter og særorganer n utvide politidirektørens fullmakter, myndighet og ansvar n utvikle en tydelig strategisk ledergruppe for etaten n få en ledelsesutøvelse med tydelige krav og forventinger til politiets ledere n standardisere lederutvelgelse og -utvikling n reformere styringsprosessene og utviklingsarbeidet i og av etaten Reformeringen av styringsprosessene og utviklingsarbeidet skal blant annet gi: n et klarere skille mellom politiske rammer og faglig ledelse av etaten n en klarere styringsrelasjon mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet n sterkere sentral styring og standardisering n styrket systematisk analyse og kunnskapsutvikling, samt økt læring og kunnskapsdeling på tvers av etaten Utvalgets anbefalte distrikter Nord (Finnmark, Troms, Nordland) Midt (Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal) Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) Sør (Agder-fylkene, Telemark, Buskerud, Vestfold) Øst (Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold) Stor-Oslo (Oslo, Asker og Bærum) Bedre kvalitet og prestasjoner. Utvalget anbefaler at det startes opp et bredt anlagt arbeid med formål å gi: n strategisk styring av teknologiområdet som sikrer effektiv ressursutnyttelse og akselerert implementering av kritiske systemer innen det politioperative området n prestasjonsledelse med tydelige målsetninger og krav, måling og oppfølging av resultater og tiltak for å håndtere manglende måloppnåelse over tid n kunnskapsbasert løsing av politiets oppgaver gjennom systematisk bruk av analyse og utvikling av beste praksis-metoder n standardiserte arbeidsmetoder og prosesser basert på beste praksis, kombinert med prosesser for kontinuerlig forbedring og læring på tvers av etaten n strategisk kompetanse- og lederutvikling gjennom kompetanse- og karriereplaner som grunnlag for styring av etterutdanning og økt vekt på ekstern rekruttering av spisskompetanse til etaten n en kostnadseffektiv organisasjon med riktig nivå på administrativt personell og styrking av felles administrative funksjoner på tvers av organisasjonen 12 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 NORSK POLITI POLITIANALYSEN

8 reformer i andre land Norge er ikke det eneste landet som endrer sitt politi. Det pågår nå politireformer i de fleste nordeuropeiske landene. En rekke av de utfordringer norsk politi står overfor finner man igjen i en rekke andre lang. Politidirektør Odd Reidar Humlegård og avdelingsdirektør Frede Hermansen i Politidirektoratet (til høyre ved bordet) er i gang med en rundreise til landets politidistrikter for å snakke om Politianalysen og høre på synspunkter. Foto: Kåre M. Hansen Norge rundt for å lytte Politidirektør Odd Reidar Humlegård drar i høst rundt i landet for å høre hva politiansatte mener om Politianalysen. 14 NORSK POLITI POLITIANALYSEN 2013 Humlegård startet sin reise i Østfold i midten av august. Siden har også Politiets Data-og Materielltjeneste og Rogaland politidistrikt fått besøk. Han ønsker dialog med ledere og medarbeidere i etaten om politianalysen og politiets fremtid. Politianalysen gir oss et godt grunnlag for å utvikle og forbedre politiet. Jeg har selv sittet i utvalget som laget analysen, men vi er helt avhengig av å få innspill, kommentarer og synspunkter for at den videre prosessen, og løsningene som velges, skal bli bra, sier Humlegård. 15. august kjørte han til Sarpsborg for å høre Østfold politidistrikts tanker om Politianalysen. Her møtte han politimester Beate Gangås og hennes ledergruppe. Humlegård innledet møtet med å invitere til en fri og åpen meningsutveksling om politianalysen og de anbefalinger som er presentert. Det har aldri tidligere vært så store forventninger til politiet som nå. Samtidig har vi aldri tidligere hatt så store muligheter som nå, og vi har aldri tidligere hatt et så stort faktagrunnlag når vi skal ta våre beslutninger. Det grunnleggende spørsmålet er: Hva slags politi skal vi ha i fremtiden? Hva mener dere, spurte Humlegård. Og så var debatten i gang. Politidirektøren fikk mange synspunkter fra en engasjert ledergruppe i Østfold politidistrikt. Etter møtet var han svært fornøyd med innspillene og reaksjonene han hadde fått. Nyttig Politianalysen er for tiden ute på høring. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt høringsinstansene frist til 1. oktober med å uttale seg. Alle skal få si sin mening om hvorledes politiet skal utvikles fremover, og hvordan politikartet skal se ut. Som kjent anbefaler Poli- Hyggelig møte på kaikanten i Egersund. Fra venstre: Anne Lise Kvamsø (PF), politidirektør Odd Reidar Humlegård, lensmann i Sirdal, Egil Netland og Brit Karin Sandve (HVO). Det ble et engasjert møte da politidirektøren inviterte ledergruppen i Østfold politidistrikt til diskusjon om Politianalysen. F.v.: Politistasjonssjef i Fredrikstad, Trond M. Torp, politistasjonssjef i Moss, John Kasper Hermansen og Hvaler-lensmann Erik Hulleberg. tianalysen grunnleggende endringer i norsk politi, både når det gjelder politiets oppgaver, distriktsstruktur, driftsenhetsstruktur og hvordan politiet gjennomfører den daglige virksomheten. Høringsrunden er viktig. Derfor prioriterer jeg å reise rundt for å komme i dialog med ledere og medarbeider i Politi-Norge. Etaten består av tusenvis av kloke, erfarne og kompetente politifolk og sivilt ansatte. For meg som toppleder er det særdeles nyttig å høre hva de mener om de valg som skal gjøres, sier Humlegård. Onsdag 28. august var politidirektøren på besøk i Rogaland politidistrikt for å lytte til innspill og synspunkter. Humlegård besøkte først politihuset i Stavanger, deretter Eigersund politistasjon der han også blant annet møtte lensmennene i Sirdal, Sokndal og Lund. n «Turnélisten» Østfold pd. 15. aug. PDMT 27. aug. Rogaland pd. 28. aug. Salten pd. 3. sept. Helgeland pd. 4. sept. Sør-Trøndelag pd. 5. sept. Nord-Trøndelag pd. 5. sept. Nordre Buskerud pd. 13. sept. Søndre Buskerud pd. 13. sept. Gudbrandsdalen pd. 17. sept. Vestoppland pd. 17. sept. Hedmark pd. 18. sept. Vestfold pd. 19. sept. Sunnmøre pd. 25. sept. Nordmøre og Romsdal pd. 26. sept. Haugaland og Sunnh. pd. 1. okt. Romerike pd. 2. okt. Midtre Hålogaland pd. 3. okt. Asker og Bærum pd. 9. okt. Utvalget bak Politianalysen har blant annet besøkt flere av våre naboland for å studere for å forskjellige problemstillinger politiet står ovenfor, og å kunne lære hvordan disse utfordringene kan møtes. Utvalget har besøkt og hatt møter med politiorganisasjoner og ansvarlige departementer i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia. Mange av de samme utfordringene norsk politi i dag står overfor, er tydelig også i disse landene. Tiltakene I de fleste nordeuropeiske land har politiet historisk sett hatt sterk lokal forankring. Mekanismer og strukturer med sterk lokal autonomi klarer ikke å møte krav til spesialiserte fagmiljøer eller teknologianvendelse som kriminalitetsutviklingen og samfunnsutviklingen nå driver frem. Selv om det er store forskjeller mellom disse landene, både når det gjelder forvaltningstradisjon, konstitusjonelle forhold og ressurser, er tiltakene som våre naboland nå kommer frem med for å møte disse utfordringene i stor grad like, heter det i Politianalysen. Blant de tiltakene som går igjen hos våre naboland er: Økt vektlegging av politiets kjerneoppgaver. En tydeligere nasjonal ledelse av politiet. Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse. Færre politidistrikter for å gi større tjenestesteder og muliggjøre større grad av spesialisering. Færre og større tjenestesteder for å frigjøre ressurser til beredskap og innsats. Sentral styring av teknologiporteføljen når det gjelder anskaffelser, utvikling og drift. Sentralisering av fellesfunksjoner. Fortsatt god service Både Sverige, Danmark og Finland har endret, eller er i ferd med å endre, organiseringen i retning av færre tjenestesteder og klarere styrings- og ansvarslinjer. Etableringen av større og mer bærekraftige politidistrikter har vært et viktig element i forbindelse med nylig gjennomførte og planlagte endringer i våre naboland. Begrunnelsen har til dels vært knyttet til behovet for en mer helhetlig ledelse og styring, dels til målsettinger om effektivisering og kostnadsbesparelser. Det har samtidig i alle landene vært lagt stor vekt på at politiets lokale tilstedeværelse og service skal kunne opprettholdes. n NORSK POLITI POLITIANALYSEN

9 Avsender: Politidirektoratet Pb Dep Oslo 10 kjappe om Politianalysen Hva er hensikten med 1 Politi analysen? Hensikten med Politianalysen var å danne grunnlaget for en langsiktig plan for videreutvikling av Politi- og lensmannsetaten. Utvalget bak analysen fikk i oppdrag å vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering, i den hensikt å peke på forbedringspunkter og endringer som kunne gi bedre oppgavløsning og mer effektiv ressursbruk. Hva er forskjellen på Politianalysen, 2 Sønderland- og Gjørv-rapporten? De to sistnevnte rapportene konsentrerte seg om politiets håndtering av hendelsene 22. juni Politianalysen er en mer helhetlig gjennomgang av politiets virksomhet. I analysen foreslås det to reformer i 3 politiet. Hva betyr det? Strukturreformen handler om å gi politiet bedre rammebetingelser for å møte fremtidens behov, i hovedsak gjennom ny struktur og å øke vektlegging av kjerneoppgavene. Kvalitetsreformen handler om å forbedre evnen til å skape resultater innenfor rammene. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et mer kunnskapsbasert og effektivt politi som evner å utvikle seg. Hvorfor er det klokt å slå sammen 4 politidistrikter? Politianalysen slår fast at for få av dagens organisering i 27 politidistrikter er store nok til å utvikle og opprettholde beredskaps- og spesialistfunksjoner som er rustet til å håndtere større hendelser og mer alvorlige saker. Mange og veldig forskjellige distrikter gjør det også vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. I analysen anbefales seks politidistrikter. Er det lurt å legge ned lensmannskontorer? 5 Politianalysen peker på at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. I følge analysen er dagens struktur med mange små tjenestesteder ofte til hinder for politiets mulighet til å sikre lov og orden og gode publikumtjenester lokalt. Analysen foreslår derfor å styrke politibemanningen lokalt med utgangpunkt i færre men større driftsenheter enn i dag. Effektiv løsing av politiets kjerneoppgaver lokalt er først og fremst et spørsmål om arbeidsmetoder, kompetanse, systemunderstøttelse, men kanskje enda viktigere: At politiet er på plass der og da, når publikum har behov for hjelp. Mange små tjenestesteder med få ansatte binder en for stor andel av personellet til kontortiden. Dette gir verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse. Større driftsenheter gir bedre muligheter for å styre politikraften dit og når kriminalitet skjer og publikum har behov for politiet tjenester Hva er galt med politiets 6 måte å jobbe på? Politianalysens kritikk går først og fremt på de store interne forskjellene i hvordan, og med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene løses. I følge utvalget synes det i for stor grad å være opp til det enkelte distrikt og særorgan å avgjøre hvordan man skal prioritere, organisere og gjennomføre tjenesten. Politiet kritiseres også for å legge for lite vekt på læring og forbedring på tvers av distrikter og enheter. Har etaten vært for dårlig styrt? 7 Politianalysen peker på at politiet ikke er godt nok organisert og ledet i forhold til hva samfunnet må kunne kreve av god polititjeneste. Utvalget peker på to hovedårsaker: På den ene siden har ikke politiet fått gode nok rammevilkår for å styre, lede og utvikle seg på en måte som svarer best mulig til oppgavene.. På den annen side har ikke etaten selv evnet å utnytte de muligheter som faktisk har ligget der. Hvordan skal politiet ledes? 8 I Politianalysen blir det foreslått seks politidistrikter og at særorganstrukturen vurderes. En slik modell åpner for at Politidirektoratet får vesentlig færre enn dagens 35 underenheter å styre. Dette vil legge forholdene til rette for bedre styring, samt gi en mer strategisk og samlende ledergruppe for etaten. Hva skjer med Politianalysen nå? 9 Etter overlevering til Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni ble utredningen sendt på en bred høring, både i politiet og til andre interessenter. Høringsfristen er 1. oktober. Distrikter og særorgan arbeider nå med å gå igjennom Politianalysen og utarbeide sine innspill til politiets høringsinnspill. 9. september skal politidistriktene og særorganene levere sine innspill til Politidirektoratet, som vil sammenfatte Politiog lensmannsetatens samlede høringssvar. Høringen er en viktig del av prosessen, spesielt med hensyn til forankring og kvalitetssikring av analysen og dens anbefalinger. Høringssvaret fra Politi- og lensmannsetaten vil sammen med høringssvar fra andre offentlige instanser og berørte være viktige innspill til Justis- og beredskapsdepartementet, særlig i oppfølgingen av anbefalingene i strukturreformen. Det er til syvende og sist politikerne som skal avgjøre hva slags politi Norge skal ha. Så i praksis skjer det lite før 10 lenge etter valget? Det er feil. Mange av Politianalysens anbefalinger kan politiet starte opp med omgående, og mye er allerede i gang. Enkelte av Politianalysens anbefalinger, blant annet de som handler om endringer i distriktsstruktur, og driftsenheter, samt endrede oppgaver fordrer politisk behandling. Avklaring på disse spørsmålene er viktig for fremtidens politi, men ikke nødvendig for å kunne starte opp et forbedringsarbeid på en rekke områder. Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Odd Reidar Humlegård Redaktør: Kåre M. Hansen produksjon: Teft Design Tekst: Jan P. Solberg foto: Erik Thallaug, Kåre M. Hansen, Christina Ek Reindal og Scanpix Forsidefoto: Erik Thallaug Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: All gjengivelse skal krediteres Norsk Politi. ISSN