Domus Medica Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Domus Medica Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Domus Medica Universitetet i Oslo Sognsvannsveien 9, Oslo Nybygg og ombygging Nr 708/2013

2 Ferdigmelding nr. 708/2013 Prosjektnr INNHOLD Statsbygg... 3 Historikk / Byggesakens gang... 4 Bygningsmessig beskrivelse... 8 Landskap Kunstprosjektet Byggeteknikk VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Prosjektadministrasjon fakta om prosjektet Areal nybygg: m 2 Areal ombygging: 715 m 2 Kostnadsramme: kr (krone verdi juli 2012) SHA og Ytre miljø Prosjektet ble gjennomført med høy fokus på SHA og ytre miljø. Spesielle satsningsområder har vært innmelding av avvik, håndtering av avfall, sikkerhet generelt og Rent Tørt Bygg. Høsten 2011 ble byggeprosjektet tildelt diplom som ett av Statsbyggs tre beste prosjekter innen SHA. Juryens begrunnelse: Byggeplassen fremstår som særlig ryddig og ren. God fremdriftsplanlegging gir positive effekter innen SHA. Energikilde: Fjernvarme Måltall energiforbruk: 340 kwh/kvm Miljøklasse: 2 02 Ferdigmelding nr. 708/2013

3 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk / BYGGESAKENS GANG Stortingets vedtak om å flytte Rikshospitalet til Gaustad resulterte i at det sommeren 2000 sto et splitter nytt hospital reist på nabotomten til anlegget for preklinisk utdanning av medisinere. Året før hadde den prekliniske utdanningen av tannleger flyttet til Gaustad. Dette resulterte i en nærhet mellom klinikk og preklinikk som snart viste seg å gi synergier som for alvor skulle sette flere av miljøene på kartet som ledende forskningsenheter så vel i et nasjonalt som internasjonalt perspektiv. I 2002 vant en forskningsgruppe på Gaustad konkurransen om tildeling av et Senter for fremragende forskning innen området Medisin og Helsegrupper. Senteret, som fikk navnet Center for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN), var et samarbeide mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Rikshospitalet. På nordisk nivå ble det høsten 2003 utlyst en konkurranse om Nordic Center of Excelence in Molekular Medicine. Tre sentre ble utpekt og ett av dem ble lagt til Gaustad. De biomedisinske miljøene på Gaustad har også vist seg konkurransedyktige på europeisk nivå. Et stort antall forskningsprosjekter innen EUs rammeprogrammer er koordinert fra Gaustad og fra CMBN spesielt. Gaustad-miljøenes suksess i konkurransen om Nordic Center of Excellence var avgjørende for at UiO fikk i oppdrag å etablere en EMBL-node. EMBL (European Molecular Biology Laboratory) er en av Europas ledende forskningsinstitusjoner. En tilknytning til denne har fremmet internasjonal rekruttering til UiO så vel som å ha høynet kvaliteten på den biomedisinske forskningen. For å kunne ta ut hele potensialet til dette samarbeidet mellom universitetet og Rikshospitalet ble det raskt et sterkt ønske om å kunne samlokalisere virksomheten. Dette ville ikke kunne realiseres uten tilgang til nye areal. Sentralt i moderne biomedisinsk forskning er tilgang på en velfungerende dyrestall, med etablerte fasiliteter for transgen museproduksjon, som tilfredsstiller internasjonale krav. Det hadde i lang tid vært arbeidet med en oppgradering av den eksisterende dyrestallen i Domus Medica uten at det hadde blitt realisert. Dette berodde delvis på manglende finansiering. Bygging av dyrestall er særdeles kostnadskrevende og utfordrende å gjennomføre i allerede eksisterende lokaler der det er full drift. Det ble derfor klart at skulle man kunne få etablert en moderne dyrestall, som tilfredsstiller internasjonale krav og regler til oppstalling av forsøksdyr, ville veien måtte gå om et nybygg. I 1999 besluttet Stortinget å gjøre Sentralsykehuset i Akershus til universitetssykehus. Som følge av dette ble det besluttet å øke opptaket av medisinerstudenter, noe som medførte et økt behov for antall ansatte samt en utvidelse av undervisningslokaler ved Institutt for medisinske basalfag. I denne sammenheng fikk UiO en egen statlig bevilgning øremerket ombygging og utvidelse av arealet på Gaustad. Samlet bevilgning var på 54 millioner kroner. De bygningsmessige tiltak løste imidlertid ikke alle romutfordringene. I 2003 presenterte Det medisinske fakultet for UiO et behov for økte arealer i tilknytning til Domus Medica på Gaustad. Behovet var begrunnet med: - et pålegg om å øke opptak av medisinerstudenter - opprettelse av en forskerlinje for studenter der hensikten var å bidra til en bedret forskerrekruttering - behov for økt dyrestallskapasitet - behov for kjernefasiliteter for biomedisinsk forskning - samlokalisering av enheter innen CMBN Disse behovene kan sammenfattes på følgende måte: Tilbygg til Domus Medica er nødvendig for at UiO skal kunne høste avkastningen av den store kompetanseoppbyggingen som er skjedd på Gaustad i løpet av de siste år. 04 Ferdigmelding nr. 708/2013

5 Det ble raskt forståelse for at et nybygg på Gaustad kunne løse flere akutte problemer for UiO. Det ble bestemt at det ville være hensiktsmessig å gå videre med et prosjekt med henblikk på å utnytte hele restarealet, som var disponibelt etter gjeldende regulering, til nybygg. Dermed åpnet det seg muligheten for å overføre deler av tannlegeundervisningen fra Geitmyrsveien, til Gaustad. Virksomheten ved Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien foregikk med alvorlige plassproblemer, dårlig teknisk standard og manglende funksjonalitet. Dette ble vurdert til å kunne gå ut over helse og sikkerhet. I romprogrammet for byggeprosjektet ble det derfor lagt inn et areal som skulle gi plass til propedeutisk avdeling fra Geitmyrsveien 69. Desember 2003 fikk Statsbygg i oppdrag av Universitetet i Oslo å iverksette en begrenset plan- og designkonkurranse blant fem grupper av arkitekter og landskapsarkitekter. Basert på et utarbeidet rom- og funksjonsprogram ble det gjennomført en prosjektkonkurranse som HRTB Arkitekter AS vant i samarbeid med Link Landskap (tidligere Landskapsarkitektene 13.3/Multikonsult). I mai 2004 besluttet universitetet å gå videre med prosjektet basert på en avtale med Rikshospitalet om leie av arealer i nybygget med særlig tanke på bruk for sykehusets del av CMBN. Bygget skulle finansieres som et leieprosjekt under Statsbyggs kurantprosjektordning der årlig leie fastsettes, ved ferdig bygg, basert på reelle prosjektkostnader. Våren 2005 vedtok UiO å starte prosjektering av bygget. De mange komplekse funksjoner som det skulle legges til rette for i bygget, førte til at det ble utpekt en brukerkoordinator som skulle være et bindeledd mellom brukerne og prosjekteringsgruppen. Basert på de hovedfunksjonene som det skulle legges til rette for i huset, ble det nedsatt tre faggrupper under brukerkoordinatoren. Disse tre gruppene skulle respektivt ha ansvar for å bidra med nødvendige fagkunnskaper om dyrestall, laboratorier og undervisning slik at prosjekteringsgruppen kunne få tilført nødvendige kvalifiserte kunnskaper til sitt arbeide. Mai 2005 fikk Statsbygg i oppdrag av UiO å iverksette prosjekteringen av bygget. Prosjekteringsledelse og tekniske rådgivere ble etter anbudskonkurranse kontrahert i august-september I løpet av forprosjektet, som ble levert i mai 2006, ble også en ombygging på 715 kvadratmeter i deler av eksisterende dyreavdeling innlemmet i prosjektet. Byggeledelsen ved Sweco ble kontrahert februar August 2007 ga Plan- og Bygningsetaten i Oslo Kommune rammetillatelse for gjennomføringen av bygget. Bygget følger derfor TEK-07. I 2007 ble detaljprosjektet, som nå fikk navnet Domus Medica tilbygg, lagt ut på anbud. I 2008 ble detaljprosjektet stoppet av Finansdepartementet som ønsket gjennomført en konsekvensanalyse (KS2) med henblikk på å vurdere økonomien og styringen av prosjektet. Denne ble gjennomført av Dovre Group AS som i sin anbefaling til departementet av 10. juli 2009 hevder at styringsdokumentene nå er tilfredsstillende for den videre styringen av prosjektet. Prosjektet kunne gå i gang med byggefasen.

6 I desember 2009 ble det på ny foretatt anbudsutsendelse med krav til tilbyderne om at bygget skulle gjennomføres som et generalentrepriseprosjekt. April 2010 ble HENT AS valgt som generalentreprenør. I juni 2010 kom det offisielle oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet om å starte opp byggearbeidene, og kort tid etter startet tilriggingen og utgravingene på byggeplassen. Drøyt to år senere, sommeren 2012, kunne undervisningen i odontologisk propedeutikk, som de første, flytte inn i nytt ferdighetssenter i byggets underetasje. Den resterende innflyttingen fant sted utover høsten 2012 etter hvert som lokalene ble ferdigstilt. For prosjektet ble det også vedtatt opprettet, og i løpet av byggeperioden gjennomført, et prosjektråd med representanter fra Kunnskapsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Statsbygg, Teknisk avdeling ved UiO samt brukerrepresentant. Prosjektrådet fungerte på et overordnet nivå i relasjon til framdrift, mer omfattende endringer av prosjektet samt økonomi og budsjetter. Under hele byggeperioden har det videre vært et nesten daglig behov for uformelle kontakter mellom byggeledelse og brukere. I tillegg har det hver tredje uke blitt avviklet såkalte leietakermøter hvor større og mindre elementer av betydning for framdriften har blitt avklart. I løpet av byggefasens varighet på to år har man på byggeplassen, så langt det er mulig, forsøkt å benytte seg av Lean Construction som metodikk. Blant de første prosjektene i Norge, har man benyttet seg av arbeidsflyt basert på takt-prinsippet. Det vil si at alle fagene arbeider med like lang varighet i forhåndsdefinerte likartede arbeidssoner. Dette arbeidet har vært til dels meget vellykket, især i perioden hvor man jobbet med innredningen i de store bygningsdelene. Hva har UiO fått? I areal dreier det seg om totalt brutto kvadratmeter som fordeler seg slik: - laboratoriebygg inkludert en etasje til undervisning kvadratmeter - undervisningsfløy inkludert nytt auditorium kvadratmeter - dyreavdeling kvadratmeter - ombygging av gammel dyrestall 700 kvadratmeter - parkering kvadratmeter 06 Ferdigmelding nr. 708/2013

7 Med disse arealene vil nybygget bidra til etableringen av avanserte fasiliteter for billeddannende teknikker ( imaging ), proteinanalyser (proteomikk) og automatisert prosessering og analyse av vevssnitt. Disse fasilitetene vil uten tvil bidra til å heve kvaliteten og gjennomslagskraften på den biomedisinske forskningen som skal foregå hos miljøene som flytter inn. I tillegg vil den nye dyrestallen, med sin store kapasitet og overlegne teknologi, gi Universitetet i Oslo tidsmessige lokaler for oppstalling av transgene mus. I tilknytning til dyrestallen vil det også bli etablert en egen radiofarmasi avdeling, et PET-senter, samt fasilitet for dyre-mr. Dyrestallen vil imøtekomme de internasjonale regler som gjelder for forsøksdyr og vil derfor være et nødvendig element for å få vitenskapelige artikler godkjent for publisering i de mest anerkjente tidsskrifter. Bygget utgjør første skritt av UiOs omfattende planer for utbygging av et Life Science Center i Gaustadbekkdalen. Kjernefasilitetene som bygges opp, vil være komplementære til det som planlegges lagt til Life Science Centeret. Gjennom prosjekt Domus Medica tilbygg har det blitt bygget opp moderne forsknings- og oppstallingsfasiliteter ved UiO som ganske sikkert kommer til å gi seg utslag i en bedret internasjonal rekruttering av forskere på et høyt nivå og samtidig en bedre evne til å konkurrere om bevilgninger fra EU og andre internasjonale kilder. Tilbakemelding fra brukerne er entydig positiv både når det gjelder utforming og valg av materialer. Bygget føles godt å oppholde seg i. Arealene og teknologien som er tilgjengelig for ferdighetstrening av tannlegestudentene vil bidra til å legge denne undervisningen på et meget høyt internasjonalt nivå. I tillegg finnes det flere grupperom, seminarrom samt et auditorium som vil lette trykket på undervisningsarealet og dertil kunne være en ressurs i relasjon til avvikling av seminarer og mindre kongresser.

8 Bygningsmessig beskrivelse Den eksisterende bygningsmassen til Domus Medica på Gaustad har vært en inspirasjon og referanse i forhold til videreføring av formspråk, volumer og materialbruk i det nye tilbygget, som er siste byggetrinn i bygningskomplekset Domus Medica. Intensjon og hovedgrep Ved utforming av nybygget er det lagt vekt på følgende: - nybygget skal avslutte bygningsmassen for Domus Medica på en naturlig og verdig måte, men samtidig framstå som anleggets moderne og raffinerte front mot landskapet og Ring 3 - nybyggets indre logistikk og romsammensetning skal være entydig og lesbar for brukere og besøkende - nybygget skal i samvirke med uteområdene og etablere en komplett campus hvor landskap, eldre og ny bebyggelse harmonisk danner en helhet Nybygget har i form og innhold fire hovedelementer: - laboratoriebygget: rasjonelt og fleksibelt laboratorium- og kontorbygg - mellombygget: samlende for eksisterende bygg og ny bygningsmasse - rotunden: undervisningsbygg med egen identitet - dyrestallen: forskningssenter, i hovedsak under terreng Adkomst Inngang til nybygget skjer enten direkte fra hovedkorridoren i den opprinnelige bygningsmassen eller gjennom inngangspartiet ved det nyetablerte adkomsttorget mot nordøst. Det har vært universitetets hovedmål å beholde hovedinngang til Domus Medica i nord-vestre del av hovedanlegget, da dette ligger nær trikkeholdeplass og gangbro med forbindelse til Blindern. Hovedinngang til laboratoriebygget, og øvrig ny bygningsmasse, ligger godt eksponert mot Gaustadalleèn og Rikshospitalets parkeringsanlegg og er lett tilgjengelig for gående og kjørende. Ved adkomsttorg og hovedinngang er det innkjøring til nybyggets parkeringskjeller. Bygningsutforming Den rektangulære bygningskroppen til laboratoriebygget er dimensjonert i forhold til opprinnelig bygningsmasse, og framstår som en avslutning av denne. Rotunden har sin form for å bryte med det rektangulære, og signaliserer sitt innhold som preges av undervisning, gruppeaktiviteter og studentliv. Plankonsept Det overordnede elementet i planløsningens struktur er de entydige og lesbare fellesområdene. Disse binder eldre og ny bygningsmasse sammen, samt åpner for lett kommunikasjon mellom de ulike innvendige avdelingene. Hovedstrøket i laboratoriebygget 08 Ferdigmelding nr. 708/2013

9 FV1 k 109,4 F1 B4 B3 k 118,0 k 118,0 B2 k 109,0 k 126,0 B1 k 123,5 byggegrense k 126,0 Situasjonsplan preges av en sentralhall med gallerier i endene, dagslys fra høytsittende vindu og åpenhet mot landskapet i øst via en åpen undervisningssal på gulvplan. Laboratoriebygget har en entydig planløsning med sonedelinger. Laboratoriene er lokalisert på hver side av sentralhallen for å være synlige, samt for å skape kontakt mellom de ulike laboratoriene. Interne hovedkorridorer ligger som bindeledd mellom laboratoriene og kontorene, som ligger ut mot fasaden. Dette letter kommunikasjon mellom virksomhet på kontor og i laboratorier, og bidrar samtidig til ensartet orientering i bygningen. Rotunden består av et lett tilgjengelig vrimleareal og en kaffebar med tilhørende møblering for pauser og studier. Området ligger i direkte forbindelse med hovedkommunikasjonsåren og har i tillegg god utsikt mot byen og fjorden. Det halvsirkelformede auditoriet ligger i direkte tilknytning til dette området. Øverste etasje i rotunden består av grupperom direkte tilknyttet det samme vrimlearealet via åpen trapp og galleri på mellomnivå. synlig ved bruk av platekledning i mørke farger, men i andre formater enn i eksisterende. Innvendig materialbruk er preget av fire hovedelementer: - trappekjerner og rotundevegg i naturbetong - lyse metallkledninger på innvendige fasader og vertikalsjakter - auditorium i treverk, innvendig og utvendig - lyse malte vegger i alle vanlige bruksrom Gulvmaterialene er valgt ut fra brukskrav og ønske om et kodet hierarki: - skifergulv i store fellesområder og åpne hovedtrapper - banebelegg i korridorer, kontor, møterom og laboratorier - parkett i auditorium - epoxy i dyrestall og rom med spesielle krav til hygiene og renhold Det er lagt vekt på en materialbruk som danner et samspill mellom robuste naturmaterialer og raffinerte, findetaljerte elementer. Materialer og overflater Nybygget skal ta opp materialer og farger som finnes i den eksisterende bygningsmassen ved Domus Medica. Utvendig er dette

10 Tegninger: HRTB Arkitekter AS Målestokk: 20 meter 1 Inngang 2 Vrimleareal 3 Propedautisk kurssal 4 Propedautisk resepsjon 5 Gipsrom 6 Støperom 7 Microskopirom 8 Lab.propedauten 9 Tannlegekontor 10 Møterom 11 Studiesal 12 Grupperom 13 Kontor 14 Garderobe 15 Wc 16 Kommunikasjonsrom 17 Tekniskrom 18 Hotcelle 19 Renrom 20 Adferdsrom 21 Oppstallingsrom for dyr 22 Ren korridor 23 Skitten korridor 24 Laboratorium 25 Pet-ct 26 Mr-rom 27 Mottak dyr 28 Mottak for 29 Lager 30 Vaskerom 31 Åpent ned 32 Auditorium 33 Café 34 Print 35 Parkeringsplasser 36 Eksisterende bygg 37 Dyrestall 38 Ventilasjonssjakt Plan kjeller 10 Ferdigmelding nr. 708/2013

11 Plan underetasje

12 1 Inngang 2 Vrimleareal 3 Propedautisk kurssal 4 Propedautisk resepsjon 5 Gipsrom 6 Støperom 7 Microskopirom 8 Lab.propedauten 9 Tannlegekontor 10 Møterom 11 Studiesal 12 Grupperom 13 Kontor 14 Garderobe 15 Wc 16 Kommunikasjonsrom 17 Teknisk rom 18 Hotcelle 19 Renrom 20. Adferdsrom 21 Oppstallingsrom for dyr 22 Ren korridor 23 Skitten korridor 24 Laboratorium 25 Pet-ct 26 Mr-rom 27 Mottak dyr 28 Mottak for 29 Lager 30 Vaskerom 31 Åpent ned 32 Auditorium 33 Café 34 Print 35 Parkeringsplasser 36 Eksisterende bygg 37 Dyrestall 38 Ventilasjonssjakt Plan 1. etasje 12 Ferdigmelding nr. 708/2013

13 Snitt labbygg syd-øst Plan 2. etasje

14

15

16 LANDSKAP Domus Medica har en markant plassering i landskapet på Gaustadplatået, høyt hevet over Ytre Ringvei. Nybygget ligger på det svakt skrånende platået sydøst for tidligere Preklinisk institutt, i hjørnet mot Ringveien og Gaustadalléen. Terreng og vegetasjon I programmet for arkitektkonkurransen ble det uttrykt ønske om å ta vare på dagens balanse mellom vegetasjon og bygningsmasse rundt Gaustad gård og Rikshospitalet. Dette ønske ble imidlertid delvis fraveket i det de store trærne innenfor vollen mot Ringveien ble fjernet grunnet funksjonelle og arkitektoniske prioriteringer. Skråningen mot Gaustadalléen og Ringveien er bevart som viktig landskapsdrag og er stort sett ikke berørt av prosjektet. En betongmur måtte imidlertid til for å bevare et stort kastanjetre på det trange området mellom Ringveien og rotunden. Vegetasjonen i skråningen mot Ring 3 ble delvis skadet som følge av graving for nye kabeltraseer og fjernvarmeledninger til Gaustad. Dagens voll og vegetasjon mot Ringveien er viktige romlige landskapelementer, som også reduserer støy- og støvplager fra Ringveien. Vegetasjonen består av furu, alm, ask, bjørk, selje og annen naturlik vegetasjon. Den bør være så tett som mulig som skjerm mot Ringveien. I prosjektet er terreng og vegetasjon bevart, men ikke oppgradert, i det prosjektet er begrenset til platået. Det samme gjelder Gaustadalléen, regulert som kulturminne, og planmyndighetenes ønske om reetablering av allébeplantningen har derfor måttet vente. Gressletten langs sørsiden av ny og gammel bebyggelse, er reetablert etter byggearbeidene. Det samme gjelder platåkanten mot øst, men her betydelig redusert. I forlengelsen av driftsveien øst og sør for nybygget skal universitetet legge til rette en gangvei langs gressletten som turvei for allmenheten. Ferdsel og opphold Adkomsten til anlegget skjer fra Gaustadalléen. Kjøretøy ledes ned i parkeringskjelleren. Biladkomst for bevegelseshemmede ledes opp til forplassen foran nybygget hvor det er anlagt tre parkeringsplasser. Nødvendig kjøring for henting og levering av containere i anlegget går via forplassen, langs bygningen mot sør og videre opp til område i vest. Gående og syklende fra fortau langs Gaustadalléen, via nyanlagt gangvei, leder hen til egen gangsone opp til hovedinngang. Denne gangsonen er anlagt med ledelinjer og oppmerksomhetsindikatorer i støpejern. På samme måte er det anlagt gangsone fra ny hovedinngang og videre til eksisterende inngang og til trapp i nordvest. Rullende adkomst til bygningen er sikret via ramper. Sykkelparkering er etablert på forplassen. 16 Ferdigmelding nr. 708/2013

17 I området mellom eksisterende og ny bygning, smuget, er det lagt til rette for adkomst/fluktveier og opphold. På arealet foran rotunden og kantinen er det anlagt en uteplass. Denne er skjermet for bilkjøring opp på dekket ved hjelp av oppstikkende elementer satt inn i et mønster som harmonerer med belegget. Underliggende kjellertak her er ikke dimensjonert for bilkjøring. Materialbruk og utstyr Kjøresoner er belagt med asfalt og kantet med to rekker storgatestein satt i betong. Dette er et konsept som er videreført fra anlegg ellers på Universitetet i Oslo. Gangsoner er belagt med plasstøpt betong med brettskurt overflate og kantet med ubehandlede stålvinkler. Murer langs plass og nedkjøring til parkeringskjeller er støpt i betong og med en avdekning på toppen med håndlist av eik. Sitteflater av impregnert furu er benyttet på benker i smuget. Som sittekanter i smuget og langs eksisterende bygning, er benyttet grå granitt fra Kina med flammet overflate. Denne granitten er også på samme måte benyttet som elementer ved kantineplass og som belegg på plassen. Belegget har en tykkelse på 70 mm og er limt direkte på underliggende betongdekke. Belysning er på master langs kjøreveier, som uplights under trær ved sykkelparkering og for tre i smuget. Eksisterende mastebelysning mot eksisterende bygning er beholdt. Beplantning Som trebeplantning er benyttet sorter av lønn, og ved sykkelparkeringen er det plantet hjertetre. Ellers er det benyttet varierte plantesorter som både buskbeplantning og bunndekke: lønn, eføy, hortensia, svartsurbær, rognspirea og stauder. Langs utkraget fasade mot sør er det montert Blindern-blokker på terrengnivå. Disse fungerer som påkjøringshinder mot bygning, et konsept som er videreført fra andre anlegg på universitetet. På arealene for sykkelparkeringen er det anlagt smågatestein. Det er totalt 63 sykkelstativer.

18 Kunstprosjektet Kunstutvalget har vært opptatt av at kunsten på Domus Medica skal ha klare berøringspunkter til virksomheten på stedet, og på en åpen måte forholde seg til byggets innhold. Kjernevirksomheten er å utdanne fremtidige aktører i ulike helseprofesjoner og å foreta grunnleggende forskning med sikte på å bedre folkehelsen. Brukerne er alt fra eliten av forskere til studenter på grunnplan. Den overordnete ideen for kunsten relaterer seg til menneskeorganismen. I det forstås alt fra kroppens minste bestanddel cellen - til det komplekse mennesket satt inn i en større sosial sammenheng, der menneskelige erfaringer, betraktninger og undersøkelser med både psykiske og fysiske sider inkluderes. Med mennesket i sentrum har utvalget ønsket kunst som på ulike måter forholder seg til dette uten å bli for direkte og opplagt. Ønsket har vært at kunsten kan åpne opp for nye innfallsvinkler og skape rom for ettertanke i en travel hverdag i et miljø der resultater og prestasjoner står i sentrum. Kunstprosjektet består av tre verk: STUDIUM. Charlotte Gyllenhammar har utført 7 skulpturer i bronse som er plassert utendørs. Hennes kunst kan betraktes både fra et psykologisk og et symbolsk perspektiv der verkene leses som beskrivelser av menneskelige tilstander av både kroppslig og sjelelig art. Kunstverkene fremstår som gåtefulle og tvetydige og kan oppleves som vare og nære, men også ubehagelige med en truende undertone. De er kjente og ukjente på samme tid. En gruppe på fem vinterkledde barnefigurer danner en sirkel på terrassen utenfor rotunden. De sitter på huk og retter oppmerksomt sine ansikter mot samme punkt mellom seg. Gruppen utstråler konsentrasjon og fellesskap men også stillhet og innadventhet. Gruppens ro er samtidig ladet med bevegelse. Figurene forteller om forundring og en, uavhengig av alder, menneskelig trang til konsentrasjon og analyse. Utenfor inngangen til laboratoriebygget sitter to påkledde og forlatte figurer på en benk. De er satelitter fra gruppen utenfor rotunden, men er samtidig en selvstendig gruppe. Figurene ser ut som om de venter, men slik de sitter med bygningen i ryggen kan de også oppfattes som voktere over inngangen. TVERRSNITT er utført av Marit Justine Haugen og Dan Zohar. Verket er en romlig installasjon som er 6,8 meter lang. Den er opphengt fra taket i sentralhallen i laboratoriebygget og spenner over to etasjer. Installasjonen består av lag etter lag med 40 snittflater i polykarbonat som er bundet sammen av en ryggsøyle av treskiver. Arbeidet viser en tredimensjonal kokonglignende konstruksjon bygget opp av uthullede flater. Uthullingene danner tre varierte hulrom som til sammen fremstår som mindre beskyttelsesrom innenfor den store skulpturen. Lysbånd er festet til tresøylen på hver av platene slik at platenes snittflater belyses. Tverrsnitt relaterer seg til D-Medica som en vitenskapelig institusjon og fremhever organismens indre og ytre topografi. Verkets transparente egenskaper, grad av refleksjon og valg av materialitet medfører refleksjoner og lysbrytinger. Skiftende lysforhold gjennom døgnet gir rommet forskjellig karakter, som sammen med verkets skiftende romvirkninger er med på å gi ulike opplevelser av arbeidet. 18 Ferdigmelding nr. 708/2013

19 Kunstverk: Studium Kunstner: Charlotte Gyllenhammar PARAMETER av Else Marie Hagen befinner seg på to vegger i mellombyggets glasskorridor. Hagen har lagt vekt på å finne fellesnevnere for situasjonen studenter og forskere befinner seg i og gitt denne situasjonen et abstrahert uttrykk. Fellesnevnerne er åpenhet og nysgjerrighet, disiplin og struktur. Det presenteres et rom hvor mennesket har en undersøkende rolle. Rommet vises fragmentarisk og omstokket og er satt sammen av tre ulike komponenter: Stykker av parkett, fargede, monokrome perspexplater og fotografi. Fotografiene viser skikkelser som håndterer plater der man ser speilbilder av dem selv eller andre personer samt gjenskinn av interiører. Skikkelsene befinner seg i delvis malte rom, der forsøk med ulike fargenyanser også viser til en pågående undersøkelse. De reflekterende platene er et redskap for undersøkelse av rom, kropp og persepsjon, der mennesket har en funksjon som en slags målestokk. Forholdet mellom person og refleksjon i fotografiene kan også omhandle relasjoner eller møter, noe som er fundamentalt i enhver pasient/behandlersituasjon. Alle elementene er montert bak glass, slik at de ulike materialene har samme reflekterende overflate. Refleksen fra vinduet ligger som en bevegelig filmstripe over billedelementene. Prosjektadministrasjon KUNSTprosjektet Kunst i offentlige rom (KORO) Prosjektansvarlig Mette Kvandal ( ) bo Krister Wallstrøm ( ) Dag Wiersholm ( ) Ruth Hege Halstensen ( ) Dag Wiersholm (2012) Kunstutvalget Kunstkonsulenter Solveig Aalberg (utvalgets leder) Line B Løkken Arkitekt bjørner Bolle Bruker Eric Rinvik Ulla Uberg Byggherre Hans Thomas Holm Kunstverk STUDIUM Charlotte Gyllenhammar to skulpturgrupper TVERRSNITT Marit Justine Haugen og Dan Zohar Hengende installasjon PARAMETER Else Marie Hagen billedelementer

20 Byggeteknikk Tomten ligger mellom eksisterende bygningsmasse på Domus Medica, Ringveien og Gaustadalléen. Terrenget er forholdsvis flatt med bratte skråninger i byggegrensen ned mot Gaustadalléen og Ringveien. I skråningen mot Ringveien står et fredet kastanjetre som ble bevart gjennom hele byggeperioden. Løsmassetykkelsen var 0,5-1,5 meter under laboratoriebygget og mesteparten av rotunden. Det måtte dermed sprenges ut for parkeringskjeller under laboratoriebygget og kjeller for teknisk rom under rotunden. Under vestre del av rotunden gikk det en dyprenne med dybde til fjell på mellom 3 og 10 meter. De naturlige løsmassene bestod av silt/leire og tørrskorpeleire. Over dette laget var det tilbakefylt masse fra opparbeidelse av tidligere parkeringsplass, støyvoll og beplantning. Berggrunnen består i hovedsak av lagdelt og foliert leirstein og leirskifer, og kollekalk og kalkskifer med innslag av eruptivganger. Naboforhold Det nye tilbygget ble delvis bygget helt inntil eksisterende bygg som er direktefundamentert til fjell. Her var det behov for forsiktig sprengning og stort fokus på vibrasjoner. SINTEF MiNaLab satte også strenge krav til dette på grunn av vibrasjonsømfintlig utstyr. I tillegg går det to VA-fjelltunneler under byggetomta. Disse ble sikret mot eventuelle nedfall av stein. Vibrasjonsmålere ble plassert ut på nabobyggene og i vanntunnelene og viste at sprengningsarbeidene ble utført innenfor kravene. I sør-øst ved hjørnet av den nye parkeringskjelleren måtte det utøves stor forsiktighet ved masseuttak av hensyn til høyspentkabel. Spunt, peler og fundamentering Spuntvegg ble etablert i sør mot kastanjetre for utgraving og utsprengning av rotundens underetasje og kjeller. Vestre del av rotunden ble fundamentert på stålkjernepeler til fjell. For å unngå setninger på gulvet i kjelleren ble det laget et frittbærende betongdekke/toveisplate spent mellom pelene. Resten av bygningsmassen er støpt direkte på fjell. Utvendige støttemurer er støpt på komprimerte grusmasser. 20 Ferdigmelding nr. 708/2013

Kunsten til. Domus Medica

Kunsten til. Domus Medica Kunsten til Domus Medica 1 Charlotte Gyllenhammar Studium Haugen / Zohar Arkitekter Tverrsnitt Else Marie Hagen Parameter Kunstutvalget Solveig Aalberg (kunstkonsulent, utvalgets leder) Line Bøhmer Løkken

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Høgskolen i Bergen Bergen Næringsråd 20. januar 2010. Fung. prosjektsjef Morten Danielsen

Høgskolen i Bergen Bergen Næringsråd 20. januar 2010. Fung. prosjektsjef Morten Danielsen Høgskolen i Bergen Bergen Næringsråd 20. januar 2010 Fung. prosjektsjef Morten Danielsen Agenda Kort om Statsbygg Prosjektets målsetting, omfang og innhold Organisering Hovedmilepæler / - hovedfremdrift

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

Levetid og kostnadsbetraktninger

Levetid og kostnadsbetraktninger Levetid og kostnadsbetraktninger Bygg: 30-50 år Føringsveier (Oppdateres ved hovedrenovasjon), typisk 20 år Kabling 10 år Utstyr 3 år Konklusjon: Prioriter og sørg for gode føringsveier! Viktigste feilkilder

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SANDEFJORD FAGHANDEL Innhold Sandefjord Faghandel blir en del av en større kjede av sentre, med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. februar 2011 Saksbehandler: Direktør for medisin og helsefag Utrykt vedlegg: UiOs tilbud om framleie av forskningslokaler i tilbygg til Domus Medica,

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Finnmark 2003/Vadsø Kommandoplass

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst Hovedinngang og sett fra øst 1/6 Vitenvågen med omgivelser sett fra høyden i sydøst asaden mot nord og sjøen oajeen med akvariet - og heis til venstre, og adkomst til konferansesenteret til høyre. Kafé

Detaljer

Vedlegg 3 Deluttalelse Mulighetsstudie

Vedlegg 3 Deluttalelse Mulighetsstudie Vedlegg 3 Deluttalelse Mulighetsstudie Høringsuttalelse til RAPPORT AV 26. MARS 2012 NESØYA SKOLE OG IDRETTSHALL SKOLEDRIFT I ANLEGGSPERIODEN Ressursgruppen, herunder FAU (heretter omtalt som Ressursgruppen)

Detaljer

Plan- og leilighetsoversikt

Plan- og leilighetsoversikt Plan- og leilighetsoversikt MELDING: H0604 og i 7. etasje er nytegnet. Bygget er plassert og utformet for å gi optimale sol- og utsiktskvaliteter. Bygningskroppen er på 4-7 etasjer, hvor det underliggende

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann Entrepriseformer - historikk Forprosjekt av 08.06.2012 Byggherrestyrte

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS FIRE PROSJEKTER Plansilo CAMPUS ÅS PROSJEKTET Samfunnsmål: Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for

Detaljer

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG SKOLER FOR FRAMTIDA Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG Renovering kantine og klasserom i underetasje Totalt areal: 350 m 2 Prosjektkostnad:

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjektorganisasjon Prosjekt Nytt Østfoldsykehus PNØ Ansvarsområde Teknikk U4 Teknikk U4 Per Nes Prosjektleder Jan Drabløs

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

1. Tilbudsskjema med sammendrag

1. Tilbudsskjema med sammendrag 1. Tilbudsskjema med sammendrag 1.0 Generelt Undervisningsbygg presiserer at det skal leveres et komplett utfylt tilbud med svar på alle forhold som er krevd i konkurransegrunnlaget. Forhold beskrevet

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Østensjøveien 32. Bilder fra bygget og andre lokaler i samme bygg

Østensjøveien 32. Bilder fra bygget og andre lokaler i samme bygg Østensjøveien 32 Et meget moderne kontorbygg oppført i år 2000. Bygget fremstår som representativt og har pent beplantet uteområde. Innvendige fellesarealer har høy standard med stor lysgård i adkomstarealet,

Detaljer

Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge

Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge Svenskeveien 1343, Umbukta Nybygg Ferdigmelding nr. 675/2008 Prosjektnr. 11447 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

ARKITEKTER MNAL NPA LJØTERUD ØDEGÅRD KONGSBERG AS OLAVSGATE 39B, 3612 KONGSBERG

ARKITEKTER MNAL NPA LJØTERUD ØDEGÅRD KONGSBERG AS OLAVSGATE 39B, 3612 KONGSBERG Kongsberg kommune Plan- og næringstjenesten Kongsberg 18.11.2015. Raumyr Transittsenter. Tiltakshaver: Statsbygg. PLANLØSNING, BRUKBARHET, UTOMHUSBRUK. Vi er engasjert av Statsbygg til å prosjektere en

Detaljer

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SKIEN FAGHANDEL Innhold Skien Faghandel blir en del av en større kjede av sentre med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare Møbler Bredt

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 IRAS HUS, TØNSBERG Kommune: 704/Tønsberg Gnr/bnr: 58/45 AskeladdenID: 170134 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE 01 OM EIENDOMMEN NILS HANSENS VEI 3 TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm NILS HANSENS VEI 3 KONTAKT Jan W. Roll Direktør Utleie / Partner Mobil: 905 33 369 jr@newsec.no Vibecke Falster Næringsmegler Mobil:

Detaljer

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com VILLA PÅ LAGÅSEN Bærum FILTER ARKITEKTER AS Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com 20 Boligen ligger på en flott naturtomt like nedenfor Nansens Polhøgda, omkranset av høye furutrær og med utsikt

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/SYKEPL Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 30/984 AskeladdenID: 175090 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1 GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE f a r g e r i k t f e l l e s s k a p Vår hovedintensjon på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne,

Detaljer

OPPLYSNINGER ULLERN PANORAMA. UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS. Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom.

OPPLYSNINGER ULLERN PANORAMA. UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS. Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom. LLERN ANORAMA OPPLYSNINGER UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom.no Akershus Eiendom er landets ledende aktør innen rådgivning, utleie og

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 BREDTVETVEIEN 4/6/8/10, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/141 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste!

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste! Premium kontorer Haakon VIIs gate 5 3 - et av Pecunias prestisjeprosjekter i Vika. Det er lenge siden det ble bygget nytt i Vika. Bygningen er derved unik, fordi den i 2009 ble strippet inn til råbetongen

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5 2013.11.07 Side 1 av 5 ROM GULV VEGG HIMLING ELEKTRO SANITÆR INNREDNING GANG Ringeklokke Hus A, leiligheter som ikke ligger på bakkeplan: 1 stk. porttelefon Kikkehull i ytterdør STUE/KJØKKEN Lokale nedforinger

Detaljer

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen Rockheim det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Trondheim pir II Tekst: Håvard Skarstein Foto: Synlig design og foto

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer