Virksomhetsplan Kirkelund skole

Transkript

1 Virksomhetsplan Kirkelund skole

2 REKTORS SIDE Side 2 Velkommen til et nytt skoleår! Skiptvet kommune gjennomførte høsten 2014 en omfattende omorganisering hvor alle kommunens virksomheter var involvert. Som et resultat av dette er nå hele oppvekstområdet samlet under en oppvekstleder, Johan Søfteland, som har ansvar for Familiens hus, barnehager og skoler. Oppvekstområdet skal jobbe for å samordne, styrke og stimulere innsatsen for å bedre barn og unges oppvekstmiljø. Denne satsingen på oppvekst er spennende og etterlengtet. Et hovedprinsipp for å samle barn og unge i en virksomhet er at vi alle arbeider med de samme familiene og at vi sammen kan komme i gang med tiltak så tidlig som mulig. Vi har allerede svært god erfaring med tverrfaglighet og tenker at ny organisering vil ta oss et skritt videre i dette arbeidet. Fokusområdene på Kirkelund skole er elevenes læringsmiljø og den videre leseopplæringen. Disse fokusområdene blir den røde tråden i arbeidet i den nye virksomheten også. Språkopplæring og sosial kompetansetrening er avgjørende for at elever skal lykkes bedre i skolen. Jeg mener det er riktig at det satses på disse områdene i hele oppvekstsektoren. Samarbeid mellom hjem og skole blir sett på som en forutsetning for å ivareta grunnleggende rettigheter for både foreldre og barn. Det er også en tendens til at barn av foreldre som samarbeider godt med skolen og viser god foreldrestøtte, har et godt forhold til lærerne, trives i skolen og er mindre utsatt for mobbing og annen krenkelse enn andre elever. Et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar altså til at skolen lykkes med å nå sine mål både når det gjelder faglig læring og sosial utvikling hos elevene. Skolen har ansvar for å etablere gode samarbeidsrutiner. Skolen og lærerne skal bistå foreldrene i barnas utvikling til barns beste. Elever blir motiverte av å mestre. Det må være tydelige, positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling. Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem. Vi må forvente at elevene gjør sitt beste og har god arbeidsinnsats. Dersom elever opplever frykt for nederlag, kan de utvikle negativ adferd gjennom for eksempel bråk og uro som en form for å unngå vanskelige eller utfordrende læringssituasjoner. Et godt mestringsmiljø i klassen gir mer konsentrasjon om arbeidet og mindre sosiale og emosjonelle vansker. Jeg ønsker personalet et riktig godt arbeidsår med fokus på et trygt og godt læringsmiljø til elevenes beste. Hilsen Anne-Jorid Th. Næss rektor Virksomhetsplan Kirkelund skole

3 INNHOLD Side 3 REKTORS SIDE... 2 INNHOLD... 3 OM SKOLEN:... 5 PEDAGOGISK PLATTFORM... 6 SKOLENS MÅL... 6 Hovedmål:... 6 KLART VI KAN!... 6 SATSNINGSOMRÅDER... 7 Ungdomstrinn i utvikling... 7 Satsningsområde 1 leseopplæringen... 7 Satsningsområde 2 læringsmiljø/klasseledelse... 8 VURDERING - FAST TILTAK... 9 Lærerne skal:... 9 Vurdering i orden og oppførsel:... 9 Samtaleskjema Rutiner for utviklingssamtalen Plan for vurderingsarbeidet i Skiptvet kommune KARTLEGGING AV LESEFERDIGHET OG RETTSKRIVING Lesestimuleringstiltak KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHET KLASSEROMSREGLER FAG- OG TIMEFORDELING PEDAGOGISK FORSVARLIGE GRUPPER: % RAMMEN: SKOLEDAGEN VALGFAG Fremmedspråk / språklig fordypning eller arbeidslivsfag: UTDANNINGSVALG - UTV HANDLINGSPLAN MOT MOBBING (KVALITETSPLAN) Olweusprogrammet Antimobberegler/Olweusregler Prosedyre ved mistanke om mobbing Prosedyre ved mobbing Trivselsleder ARBEIDSMILJØ ART Virksomhetsplan Kirkelund skole

4 Side 4 EKSKURSJONSPLAN Retningslinjer for skoletur i 10.klasse Faste aktivitetsdager: UKE KURS OG PLANLEGGINGSDAGER SAMARBEID MELLOM KIRKELUND SKOLE OG VESTGÅRD SKOLE SAMARBEID HJEM/SKOLE Foreldremøte: Årsplan skoleåret for samarbeidet hjem/skole FORVENTNINGER Skolens forventninger til foresatte Foresattes forventninger til skolen Skolens forventninger til elevene SKOLEBASERT VURDERING: FAGSEKSJONER OG KOMITEER Fagseksjonsleders oppgave: KOMITEER TEAMENE: FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR KIRKELUND SKOLE Mobilfri skole Instruks for inspeksjonshavende Regler angående balløkka KANTINA PRØVEDATOER Eksamen Nasjonale prøver Halvårsprøve høst Halvårsprøve vår Rutiner ved tentamen (lærere) Reglement ved tentamen (elever) Skolerute Skiptvet Virksomhetsplan Kirkelund skole

5 Side 5 OM SKOLEN: Kirkelund er en 2 parallellers skole (3 paralleller på 8. og 10. trinn) med ca. 315 elever. Skolen har 42 tilsatte hvorav 7 assistenter og 1 merkantil ansatt. Ledelsen ved skolen består av rektor og 2 inspektører. Skolen har egen rådgiver. Sosiallærerfunksjonen er delt mellom rådgiver og inspektør. Skolen har inneværende år 14 kontaktlærere. Gjennomsnittlig elevtall i ordinære klasser er 22. Alle basisgruppene har egne undervisningsrom. Skolen har følgende spesialrom: Gymnastikksal og svømmehall, naturfagrom, tegnesal, tekstilrom og sløydsal, 2 skolekjøkken, musikkrom og datarom. Skolen er organisert i klassetrinnsteam. Hvert team har eget teamrom som også er arbeidsrom for lærerne. Teamene har faste møter hver onsdag før skoletid. Lærere som arbeider på flere trinn må tidvis også delta på møter med andre team. Foruten egen undervisningstid har lærerne tilstedeværelsesplikt til følgende tider: Tirsdager: kl og kl Onsdager: kl og kl Veilederstillinger: Spes.ped. og nyutdannede Teamledermøter. Samtlige teamledere + sosiallærer/rådgiver og skolens administrasjon har faste teamledermøter. Skolens ressursteam. Skolen har spes.ped.team bestående av spes.ped.koordinator (Aud Helen Rosenberg) spes.ped.veileder (Azra Süslü) og skolens PPT rådgiver. Faste møter en gang pr.måned. Tverrfaglig team bestående av spes.ped.koordinator, rep.fra helsestasjonen, barnevern og PPT. Faste møter en gang pr. måned. Elevrådet: 1 representant fra hver kontaktlærergruppe og elevrådets kontaktlærer (Aud Helen Rosenberg) Skolemiljøutvalget: Rektor 4 foreldrerepresentanter 1 politiker 2 repr. fra lærerne 1 repr. fra andre tilsatte 2 repr. fra elevrådet Foreldrerådet: Samtlige foreldre Foreldrerådets arbeidsutvalg: 1 valgt representant fra hver klasse Virksomhetsplan Kirkelund skole

6 PEDAGOGISK PLATTFORM Praktisk og variert undervisning er: Legge til rette for bruk av ulike arbeidsmetoder og læringsstrategier Gjøre bruk av digitale hjelpemidler, konkretiseringsmateriell og praktiske oppgaver Involvere elevene i læringsarbeidet Side 6 Læringssyn: Elever skal oppleve mestring og tilpasset opplæring Elever som er motiverte lærer best og vi må se på elevene som en ressurs Det skal være tydelige og realistiske forventninger til elevene Elever lærer i samspill med omgivelsene Elevsyn: Alle elever er likeverdige, ukrenkelige og unike Alle elever har rom for utvikling og har noe positivt i seg Alle elever skal bli møtt med respekt, omsorg og toleranse SKOLENS MÅL Hovedmål: Vår viktigste pedagogiske oppgave er å fremme en positiv utvikling blant barn og ungdom som gir dem tillit til egne evner. KLART VI KAN! Kvalitet, engasjement og samspill KVALITET ved Kirkelund skole skal kjennetegnes ved: Et personale som har et positivt menneskesyn En tilpasset opplæring som gir faglige utfordringer og mestringsopplevelser til hver enkelt elev Et godt læringsmiljø hvor helse, trivsel og læring står i fokus ENGASJEMENT ved Kirkelund skole skal kjennetegnes ved: Et personale som lar seg begeistre og evner å by på seg selv En skole som tar hensyn til elevenes helhetlige utvikling Et personale som er gode rollemodeller og ledere Et personale som er motiverte og har god faglig kompetanse SAMSPILL ved Kirkelund skole kjennetegnes ved: Et personale som er rause og deler med hverandre Et personale som tar vare på hverandre Et personale som er lojale overfor planer /retningslinjer Et personale som har en god, åpen og positiv dialog med foresatte og elever Et personale som gjør hverandre gode Virksomhetsplan Kirkelund skole

7 Tiltak ved skolen Målet er at elevene skal Side 7 SATSNINGSOMRÅDER Kirkelund skole har valgt ut to satsningsområder for skoleutviklingsarbeidet i Det er den videre leseopplæring og læringsmiljø/klasseledelse. Begge områdene er videreført fra i fjor. Ungdomstrinn i utvikling Kirkelund skole har vært med i første pulje i den nye ungdomsskolesatsingen ungdomstrinn i utvikling. Vi er inne i en god prosess med skolebasert kompetanseutvikling som innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Vi vil videreføre arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling selv om den statlige støtten til tre semestre er over. Vi ønsker å bruke metoden på satsingsområdene våre også kommende skoleår. Satsningsområde 1 leseopplæringen Den videre leseopplæringen Det foreligger en plan for Den videre leseopplæringen for trinn. Planen skal være «et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn. Planen er obligatorisk og omfatter følgende hovedområder: Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig bevissthet Avkoding, leseflyt Leseforståelse Studieteknikk / læringsstrategier oppleve leseglede og leselyst. gjenkjenne ulike språklige elementer. få en funksjonell lesehastighet med god leseflyt og naturlig leserytme. styrke leseforståelsen sin. lære noen strategier som etter hvert kan benyttes i selvstendig læringsarbeid. Hyllebok Høytlesingsbok Leseprosjekt Skolebibliotek Forfatterbesøk Rettskrivingskurs Grunnleggende opplæring i grammatikk Arbeid med setningsoppbygging Stavelsesdeling i innlæring av vanskelige ord Repetert lesing Lesekurs Tempolex Fokus på bakgrunnskunnskap Fokus på ord og ordforråd GAN`s Leseforståelse A, B og C Leseråd (Helgevold og Refsahl) 5.tr: Hovedfokus på Veiledet lesing 6.tr: Hovedfokus på lesefasene: (før, under, etter) 7.tr:Ulike strategier som finnes i Lære å lære og Les og lær Kartlegging av elevenes leseferdighet gjennomføres i september og februar. Det er viktig med informasjon til foreldre om den enkeltes leseferdighet, om leseutvikling generelt og om planen. I den første leseopplæringen er hovedfokuset på å lære å lese. I den videre leseopplæringen skal elevene i større grad lese for å lære. Det vil si at lesing av fagtekster er sentralt. Leseopplæringen er dermed ikke bare norsklærernes ansvar, alle lærere er leselærere. Planen er forpliktende for alle faglærere på trinn når det gjelder arbeidsmål og obligatoriske tiltak. Den videre leseopplæringen opphører ikke etter 7. trinn. Planen må også prege undervisningen på ungdomstrinnet. Også her har alle faglærere et ansvar for å være leselærere. På vår skole vil derfor hovedfokuset på ungdomsskolen være på følgende to områder: Virksomhetsplan Kirkelund skole

8 Leseforståelse Elevene skal kunne tilegne seg innholdet i fagtekster (lese, forstå og huske). Sentralt her er: Styrking av ordforråd Aktivisering av bakgrunnskunnskap Opplæring i bruk av ulike læringsstrategier Gan`s leseforståelse Les og forstå for 8.og 9.klasse 9.klasse før jul s klasse etter jul s Side 8 Leseferdighet; avkoding og leseflyt Gjennom kartlegging og observasjon må det avdekkes hvilke elever(evt. klasser) som fortsatt trenger trening her. Veiledning og øvelser kan gjennomføres med enkeltelever, grupper av elever og i hele klasser. Satsningsområde 2 læringsmiljø/klasseledelse I Opplæringsloven 9a står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososial miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Hvis elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller foreldrene deres be skolen rette opp mulig brudd på loven. Henvendelsen skal behandles som et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Det er elevenes psykososiale miljø vi skal fokusere på dette skoleåret; Opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Alle har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme og utestenging. Vi vil at alle elevene skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer elevenes helse, trivsel og læring. Vi har flg. tiltak: Fokus på klasseledelse Olweus-programmet mot mobbing og antisosial adferd og Olweus standarden med kvalitetssikringssystemet ART for trening og utvikling av sosial kompetanse Psykisk helse; Alle har en psykisk helse : perm med ulike temaer som selvopplevelse og identitet, annerledeshet og frykt for det ukjente Elevundersøkelsene med fokus på trivsel, motivasjon, læring, vurdering og veiledning, arbeidsmiljø og elevmedvirkning (7. og 10.trinn) og oppfølging av denne Elevrådsarbeid Krisepermen, Omsorg i skolen, med system for krisehåndtering Samarbeid hjem-skole Skoleeier har det øverste ansvar for at skolens virksomhet er i tråd med lovverket, også på det psykososiale området. Det er skoleleders ansvar å sørge for at kravene i Opplæringsloven 9a blir ivaretatt i det daglige arbeidet. Krisepermen, Omsorg i skolen, er et slikt system. Virksomhetsplan Kirkelund skole

9 VURDERING - FAST TILTAK Side 9 Lærerne skal: Gi elevene jevnlig underveisvurdering med veiledning og tilbakemeldinger om måloppnåelse. Klargjøre mål i starten på hver periode slik at elevene vet hva som skal læres. Fortelle elevene hva som forventes av dem slik at det blir tydeligere for elevene hvordan prestasjoner blir vurdert. Gi elevene anledning til å delta i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Ha kontakt med foreldre / foresatte om hvordan eleven arbeider til daglig og hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene. Ha minst to planlagte elevsamtaler i året hvor vurdering og utvikling er en viktig del av innholdet. Teamlederen har ansvar for å ha vurdering på dagsorden hver høst og hver vår. Alle team skal øke kompetansen om vurdering. Kontaktlæreren har ansvar for å se til at rutiner følges i alle fag m.h.t. karakterer og informasjon til foreldre / foresatte og elever. 10.klasseteamet må sette seg inn i rutiner og regler angående karakterer og informasjon til foreldre / foresatte. Dette må gjøres før høstferien. Vurdering i orden og oppførsel: Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven møter forberedt til opplæringen, og hvordan arbeidsvanene og arbeidsinnsatsen til eleven er. For eksempel om eleven er punktlig, følger opp arbeid, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i oppførsel skal knyttes til om eleven oppfører seg mot andre i skolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. At eleven tar hensyn til andre elever og viser dem respekt. Dette innebærer at mobbing, trakassering, sjenerende oppførsel, bråk i opplæringen, det å ikke rette seg etter lærerens henstillinger eller det å opptre i strid med god folkeskikk vil kunne få betydning for karakteren i oppførsel. Vurderingen av orden og oppførsel skal holdes adskilt fra vurderingen av eleven sin kompetanse i fag. Kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens utvikling i orden og oppførsel, skal være grunnlaget for å fastsette standpunktkarakter. En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. Grunnlaget for vurdering er likt for alle elever, men ved fastsettingen av karakterene i orden og oppførsel skal også elevens forutsetninger trekkes inn. Virksomhetsplan Kirkelund skole

10 Side 10 Trivsel - medelever - lærer - friminutt - skolevei - mobbing Faglig - de ulike fagene Samtaleskjema Lekser og arbeidsprogram - arbeidsinnsats - lekser - arbeidsprogram - orden Klassemiljø - arbeidsro - samarbeid Annet - skoleturer - overnattingsturer - leirskole - diverse MÅL hva bør eleven jobbe med (faglig eller sosialt) DOKUMENTERING AV ELEVSAMTALE OG UTVIKLINGSSAMTALE (jfr.forskrift til opplæringsloven) Klasse HØSTEN 2014 VÅREN 2015 Elevsamtale Utviklingssamtale Elevsamtale Utviklingssamtale Elev Dato Signatur Dato Signatur Dato Signatur Dato Signatur Virksomhetsplan Kirkelund skole

11 Side 11 Rutiner for utviklingssamtalen Utviklingssamtalen skal være en planlagt og strukturert samtale minst to ganger i året. Det skal være en samtale om hvordan elevene arbeider til daglig, elevens kompetanse i faget og om elevens utvikling i lys av oppl.loven 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06. Utviklingssamtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling. Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta. I høstsemesteret skal utviklingssamtalen gjennomføres i uke 45 og 46. Alle uttalelser skal være ferdig skrevet på elevenes navn på lærerserveren innen 23.oktober. I vårsemesteret skal utviklingssamtalene gjennomføres i uke 14 og 15. Alle uttalelser skal være ferdig skrevet på elevenes navn på lærerserveren innen 18.mars Uttalelsene fra faglærerne skal inneholde følgende områder: Hvordan elevene arbeider til daglig Elevens kompetanse i faget (måloppnåelse, resultater og karakterer) Elevens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1 og generelle delen av lærerplanen og prinsipper for opplæringen elevens sosiale kompetanse Råd / tilbakemeldinger om hva eleven kan gjøre for å bli bedre I utviklingssamtalen er det viktig at kontaktlæreren legger vekt på følgende områder: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, dvs. tydelige mål og kjennetegn på måloppnåelse Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevens sosiale og personlige utvikling(empati, samarbeid, respekt, ansvarlighet, selvhevdelse og selvkontroll) Formålet med vurdering i orden og atferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og atferd. Noen stikkord som er viktig å ha med seg i vurderingsarbeidet i forhold til utviklingssamtalen: Send invitasjon til utviklingssamtalen i god tid sammen med et forberedelsesark med relevante punkter Gi konstruktive tilbakemeldinger Vær anerkjennende Vær positiv og utviklingsorientert Vær konkret og ærlig La foreldrene slippe til først med det de synes er viktig å ta opp Lesing, leseferdighet og leseforståelse skal tas opp som eget punkt på hver samtale Resultater fra kartleggingsprøver, andre prøver, innleveringer og arbeid skal legges fram Utviklingssamtalen skal ha preg av dialog Avtaler/tiltak fra forrige samtale evalueres Samtalene skal munne ut i en oppsummering og avtale om tiltak Det skal dokumenteres at vurdering er gitt. Skjema som følger eleven fylles ut og legges i elevmappen i arkivet Skriftlig melding når foreldre/foresatte ikke møter Utviklingssamtalen skal foregå på et ryddig og hyggelig rom! Virksomhetsplan Kirkelund skole

12 Side 12 Plan for vurderingsarbeidet i Skiptvet kommune Det er utarbeidet en kommunal plan for vurdering for skolene i Skiptvet. Skolens plan er i samsvar med den kommunale planen. MÅL: Økt læringsutbytte hos elevene. Hvordan gjør vi det? Hvem har ansvaret? Hvem må involveres? Når skal det gjøres? Tiltak mot elevene: Kartlegging av ferdigheter (nasjonale prøver, eksamen, lesetester; Carlsten, Arbeid med ord, Kartlegging av leseferdighet,kåre Johnsen orddiktat, Ordkjedetest, M- prøver, Multi-halvårsprøver, Alle teller og Nasjonal kartlegging 1-10) Kartlegging av trivsel (elevundersøkelsen, Olweusundersøkelsen, smilefjesundersøkelsen, handlingsplan mot mobbing og trivselsundersøkelse kl.) Spes.ped.lærer, veileder i spes.ped. og spes.ped.koordinator Ledelsen Kontaktlærer og faglærer Kontaktlærer, faglærer og sosial lærer Eget oppsett i Virksomhetsplanen Elevsamtale eget skjema Kontaktlærer Høst og vår Tiltak mot lærerne: Ståstedsanalyse Ledelsen Alle lærerne Vår Medarbeiderundersøkelse Ledelsen Alle ansatte Februar/mars Medarbeidersamtale Rektor Alle ansatte Vår Skolevandring Rektor Alle lærerne Hele året Elevundersøkelsen høst Olweusundersøkelsen uke 46 og 47???? Smilefjesundersøkelsen september Handlingsplan mot mobbing august/ september Drøfting av arbeidstidsavtalen Rektor og tillitsvalgt Alle ansatte Høst Virksomhetsplanen vurdering som Ledelsen Alle lærerne Hele året fast tiltak Tilbakemelding fra eksamen Rektor Aktuelle faglærere og Etter eksamen oppmannsrapporter seksjonsledere Styringsdialog i etterkant av Ledelsen Alle ansatte Desember/Januar nasjonale prøver og Elevundersøkelsen Styringsdialog i forhold til minoritetsspråklige elever Ledelsen Kontaktlærer og særskilt norsk lærer Hele året Styringsdialog i forhold til elever med spes.ped.ressurs Ledelsen Spes.ped.teamet og spes.ped.lærere Hele året Diverse kartlegginger Ledelsen Alle ansatte Hele året Tiltak mot foreldrene: Foreldresamtale (utviklingssamtale) Kontaktlærer Kontaktlærer og faglærere Høst og vår Brukerundersøkelse skole og SFO Ledelsen Ledelsen November Tiltak mot ledelsen: Skolebasert vurdering Ledelsen Alle ansatte Hele året Kommunebarometer Rådmann Ledelsen Hele året Tiltak mot skoleeier: Årsmelding Rektor Ledelsen Vår Tilstandsrapport Rektor Ledelsen Høst Månedsrapport Rektor Ledelsen Hver måned Virksomhetsplan Kirkelund skole

13 Side 13 KARTLEGGING AV LESEFERDIGHET OG RETTSKRIVING Tid Trinn Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak August/sept 5 Nasjonale prøver Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 6 Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 7 Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 8 Nasjonale prøver Carlsten Ordkjedetesten Diktat Carlsten 9 Nasjonale prøver Carlsten Ordkjedetesten Diktat Carlsten 10 Carlsten Ordkjedetesten Diktat Carlsten Januar/februar 5 Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 6 Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 7 Arbeid med ord Ordkjedetesten Diktat Kåre Johnsen 8 Ordkjedetesten Diktat Carlsten 9 Ordkjedetesten Diktat Carlsten Ansvar for testing: Kontaktlærere, spes.ped.lærere, 2-lærere, spes.ped.veileder og leselærer. Leselærer er Catrine Nilsen. Leselærer trykker opp og klargjør testmaterialet og legger resultatene i elevmappene. Leselærer er ansvarlig for lesekurs. Nærmere testing (i samarbeid med PPT) kan være aktuelt for elever som får laveste testresultater. Spes.ped.teamet ved skolen skal ha melding om aktuelle elever før henvisning til PPT. Skjema finner du på intranett: lærer/dokumentmaler/melding til spes.ped.team. Lesestimuleringstiltak Uke Type tiltak Trinn 3 uker høst og 3 uker vår Leselyst 5 3 uker høst og 3 uker vår Bokglede 6 3 uker høst og 3 uker vår Grip boka 7 Avtales på trinnet Arbeid med leseforståelse A 5 Avtales på trinnet Arbeid med leseforståelse B 6 Avtales på trinnet Arbeid med leseforståelse C 7 Etter jul Rettskrivningskurs 6 Avtales på trinnet txt-aksjonen 8 Avtales på trinnet txt-aksjonen 9 Etter jul Les og forstå leseforståelse (s. 4-31) 8 Før jul Les og forstå leseforståelse (s.32-63) 9 Oversikt over resultatene leveres inspektør/spes.ped.koordiantor Lesekurs tilbys de elever som skårer lavest på testene og som ikke har rett til spesialundervisning. Dette gjelder elever på alle trinn. Plan for den videre leseopplæringen skal følges. Fagseksjonsleder i norsk bestiller materiell for txt-aksjonen. Virksomhetsplan Kirkelund skole

14 KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHET Side 14 Trinn Alle teller M-prøve 5 Høst Vår 6 Høst Vår 7 Høst Vår 8 Høst Vår 9 Høst Vår 10 Høst Alle teller -prøvene tas om høsten, og brukes som utgangspunkt for inneværende skoleår. Faglæreren har ansvar for å rette og legge resultatene inn i VOKAL og 9. trinn har i tillegg nasjonale prøver, men disse danner ikke et godt nok utgangspunkt for kartlegging. Som en del av den lokale fagplan i matematikk har vi valgt å legge et prosjekt til hvert trinn. Disse prosjektene skal knytte matematikken til praktisk aktivitet. Skolen tilbyr 10. trinns elever en forberedelseskveld i matematikk før tentamen/eksamen. KLASSEROMSREGLER Alle klasser skal i løpet av september ha laget egne klasseromsregler. Klassene skal i felleskap utarbeide regler innenfor fire hovedområder: Arbeidsro Arbeidsinnsats Orden Adferd Klassene lager regler på bakgrunn av grunnlaget til klasseromsregler som er utarbeidet og ut fra hva klassene mener er viktig innenfor de ulike punktene. Reglene skal godkjennes og underskrives av rektor før de henges opp i klasserommet. De voksne på skolen må være tydelige voksne. Voksne er rollemodeller for elevene. Vi må ha forventninger til elevene våre, og vi må hjelpe elevene til å mestre forventningene. Med felles praksis blir det lettere for elevene å ta de gode valgene. Virksomhetsplan Kirkelund skole

15 FAG- OG TIMEFORDELING Fag RLE 2,0 1,5 2,0 1,5 1,0 1,5 Norsk 4,0 4,0 4,0 3,5 3,5 3,5 Matematikk 3,0 2,5 3,0 3,0 2,5 3,0 Naturfag 1,5 1,5 2,0 2,5 2,0 2,0 Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Fremmedspråk 2,0 2,0 2,0 Samfunnsfag 1,5 1,5 2,5 2,5 2,0 2,0 KoH 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Musikk 2,0 1,5 1,0 1,0 1,0 MoH 2,5 2,5 Kroppsøving 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Utdanningsvalg 0,5 1,0 0,5 Valgfag 1,5 1,5 1,5 Fysisk aktivitet 0,5 0,5 1,0 Side 15 PEDAGOGISK FORSVARLIGE GRUPPER: Opl. 8-2 gir føringer for sammensetningen av elever i klasser eller basisgrupper. Det framgår at elevene til vanlig ikke skal deles inn etter etnisitet, kjønn eller faglig nivå. Disse bestemmelser følges mht. den ordinære klasseinndelingen som også skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Ved ytterligere inndeling i enkelte fag og i et begrenset antall timer/uke, vil motivet for gruppesammensetningen være å skape et best mulig læringsmiljø og at elevene skal få et tilfredstillende utbytte av undervisningen. Følgende forhold kan tas hensyn til ved gruppesammensetningen: atferdsmessige forhold som betinger en skjevdeling av gruppene homogene grupper mht. faglig nivå for å øke elevenes mestring tilfeldig inndeling og for å redusere gruppestørrelse/øke lærertetthet 25 % RAMMEN: Iht. bestemmelsene pkt.1.2 Udir Kunnskapsløftet om fag og timefordeling i grunnopplæringen, kan skoleeier omdisponere inntil 25 % av timene fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse. Omdisponeringen er ikke en rettighet og forutsetter en administrativ beslutning. Kirkelund skole har valgt å tilrettelegge innenfor denne ramme i flg. tilfelle: når enkeltelever av ulike årsaker trenger andre opplæringsarenaer når enkeltelever har behov for tett lærerdekning / oppfølging og en opplæring som i større grad er rettet inn mot elevens behov når enkeltelever gis et tilbud om økt timetall i fag som virker ekstra motiverende på eleven Tiltak kan iverksettes etter forutgående drøfting med elev og foresatte, kontaktlærer og ressursgruppe (spes.ped.veileder/sosiallærer og inspektør). Rektor skal godkjenne undervisningsopplegget i hvert enkelt tilfelle. Virksomhetsplan Kirkelund skole

16 Avspasering SKOLEDAGEN Start Slutt 1 08:55 09:55 10 min fri 2 10:05 11:05 10 min fri (9. og 10.trinn) 4 11:45 12:15 (5.-8.trinn) 10 min fri 5 12:25 13:25 10 min fri 6 13:35 14: :35 15:05 (bare mandag) Mellomtrinnet slutter etter 4. time mandag. 5. trinn slutter etter 4. time fredag. Side 16 VALGFAG Kirkelund hadde tilbud om 9 fag hvor vi har lærer som kan undervise. De sju fagene som har nok elever er: Design og redesign, produksjon av varer og tjenester, fysisk aktivitet og helse, innstas for andre, natur, miljø og friluftsliv, Produksjon for sal og scene og reiseliv. Eleven kan ha det samme valgfaget i tre år, bytte for hvert år eller ha det samme i to år. I valgfagene er det elever fra alle trinn på ungdomsskolen i samme gruppe. Faget foregår på mandager - 1,5 timer. Inneværende år er fordelingen mellom fagene slik: Design og redesign Antall elever Fysisk aktivitet og helse Innsats for andre Natur, miljø og friluftsliv Prod. Av varer og tjenester Prod. for sal og scene Eleven jobber i timene på skolen. Elevene kan ha langdager ved spesielle aktiviteter og avspaserer da for denne tiden. Elevene får avspasering om aktiviteten de velger må gjennomføres etter skoletid. Elevene kan ha langdager ved spesielle aktiviteter og avspaserer da for denne tiden. En overnattingstur gir 3 mandager avspasering. Elevene avspaserer hver 4. gang for jobbing i kantina i storefri. Eleven kan avspasere hvis de har forestilling etter skoletid. Virksomhetsplan Kirkelund skole

17 Side 17 Fremmedspråk / språklig fordypning eller arbeidslivsfag: Ungdomsskoleelevene skal velge et av fremmedspråkene tysk eller spansk, fordypning i henholdsvis norsk eller engelsk eller arbeidslivsfag. Arbeidslivsfaget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Fagene er likestilte og skal derfor være like krevende for elevene. Elevene skal ha standpunktkarakter i faget og kan komme opp i muntlig eksamen på slutten av 10. trinn. Karakteren i faget teller ved inntak til videregående opplæring. Faget har 2 timer på hvert trinn. Elevene skal normalt ha det samme faget i alle tre år på ungdomsskolen. Dersom elever bytter skole i perioden kan en ikke regne med å få fortsette påbegynt fremmedspråk dersom ny skole ikke har dette. Ved skolestart ser fordelingen slik ut: Fag/klasse Spansk Tysk Eng. ford Norsk ford Arbeidslivsfag Virksomhetsplan Kirkelund skole

18 Side 18 UTDANNINGSVALG - UTV Utdanningsvalg skal forberede elevene på videre skolegang og deres yrkesliv. Elevene skal få erfaring med de utdanningsprogrammene de er interessert i på videregående skole. Målet er at eleven blir bevisstgjort egne evner og muligheter innen utdanning og yrkesvalg, slik at de kan gjøre et mer kvalifisert valg når de søker seg til vgs. Det er totalt 110 t til faget i ungdomsskolen. Logg- og rapport-skriving kan inngå i norskfaget. Det er kontaktlærer i klassene som har faget. Rådgiver bistår med råd og veiledning og gjennomfører elevsamtaler på 9. g 10. trinn. UTV på vgs og UTV i arbeidslivet Elever på 9. trinn deltar på Åpen skole, som er én info-dag med besøk på to eller tre utd.program.. Elever på 10. trinn har to dager på BROBYGGING på ett utdannings-program. De får dermed anledning til å gjøre seg kjent med inntil fire Utdanningsprogram enten på Mysen, Askim eller Kalnes videregående skoler. All logistikk for påmelding og plassering av elevene skjer digitalt via Kommunikasjonsverktøyet Elevene på 9. trinn deltar på utplassering fem dager i bedrift, på arbeidsplass eller i utdanningsinstitusjon. Kommunikasjons-verktøyet skal kan også benyttes til dette, når databasen over lokale bedrifter er bygd opp. 8. trinn har to dager med prosjektet «Bli kjent i egen kommune» Utdanningsvalg på nett 9. og 10. trinn benytter de nettbaserte programmene YOU-portalen fra Skoledata og Vi vil skoleåret også prøve ut FAGFILM. Periodeundervisning i UTDANNINGSVALG 8. trinn 9. trinn 10. trinn 1 time per uke i 1 time per uke fra sept til 1 time per uke fram til Periode vårhalvåret påske februar Tema Om videregående Utprøving av Om arbeidslivet og opplæring og yrker. utdanningsprogram yrkesmuligheter i Utplassering på Egenutvikling tester Skiptvet arbeidsplass. og om egne valg Sum timeplanfestede timer 19 t 38 t 19 t Ikke timeplanlagte timer: UTV- Åpen skole på vgs 5,5 t UTV på videregående skole 10 t Foreldremøte 10. trinn kveld 2 t Yrkes og Utdanningsmesse 5,5 t Kommunal dag/ Læring i arbeidslivet 10 t 27,5 t Virksomhetsplan Kirkelund skole

19 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING (KVALITETSPLAN) Hva Når Ansvar Redskap Gode inspeksjonsrutiner Skolestart Inspektørene Info/oppfølging Gjennomgang av August Kontaktlærerne Klassemøte ordensreglene Lage klasseromsregler som skal godkjennes av rektor August/september Kontaktlærere og lærere på spesialrom grunnlag Trivselsundersøkelse (smilefjes) Mobbing / Klassemiljø tema på foreldremøter Side 19 Klassemøte med utgangspunkt i felles Før foreldremøte høst Kontaktlærere Undersøkelse September Kontaktlærere Olweus standarden Antimobbereglene Presentasjon av trivselsundersøkelsen (smilefjes) Digital undersøkelse på Elevundersøkelsen Høsten i 7.kl. og 10.kl. Kontaktlærer, Jon og Anne-Jorid Udir Olweusundersøkelsen Uke Kontaktlærer, Jon og Digital undersøkelse på Anne-Jorid alle trinn Trivselsfremmede tiltak Høst Kontaktlærer/elevråd Spørreskjema til elevene Kartlegging av Hele året Alle Tilbakemeldinger fra mobbeområder elever, foreldre og Kartlegging av elever som trenger ekstra oppfølging i friminuttene Fokuselever Art- sosialpedagogisk trening Gjennomgang av Opplæringsloven 9a Elevenes psykososiale miljø Gjennomgang av Olweusstandarden og prosedyrer i arbeid med mobbesaker Innføringskurs for nytilsatte som omhandler Olweus-programmet Steg for Steg (brukes i Olweus-møtene hvis behov) ansatte ved skole Hele året Kontaktlærer Info, fokuselever og tilbakemelding fra lærere September og fortløpende Kontaktlærer og Anne-Jorid Presentasjon for ansatte Etter høstferien Hans Petter og Tone 24 timers kurs for Ungdomstrinnet høst utvalgte elever mellomtrinnet vår Høsten Rektor Personalmøte Høst og vår Inspektør/rektor Personalmøte / teammøte / skolemiljøutvalget Før høstferien Inspektør/rektor Nytilsatte Hele året Kontaktlærere på mellomtrinnet Klassemøte Virksomhetsplan Kirkelund skole

20 Side 20 Olweusprogrammet Olweusprogrammet er et program mot mobbing og antisosial adferd. Vi skal jobbe etter Olweus standarden og systemene som er utarbeidet av Olweus. Olweus standarden er som følgende: To ganger i året skal det arrangeres egne personalmøter for alle ansatte ved skolen hvor hovedelementene i det tidligere og fremtidige antimobbearbeidet blir gjennomgått og diskutert. Det blir gjennomført minimum fem møter utover skoleåret i form av pedagogiske samtalegrupper for personalet inndelt i grupper/team. Det blir holdt minst et en - dags innføringskurs som omhandler Olweus - programmet for nytilsatte. Det blir gjennomført undersøkelse med Olweus sitt spørreskjema om mobbing blant elevene en gang i året. Inspeksjonsplanen blir gjennomgått, kritisk vurdert og eventuelt revidert minst en gang i året. Lærerne og øvrig personale gjør aktiv bruk av de fire skolereglene mot mobbing og håndhever dem så konsekvent som mulig. Kontaktlærerne holder minimum to Olweus møter i elevgruppene pr. måned om mobbing og beslektede tema. Mobbing tas opp som tema på minst to møter i elevråd pr. år. Mobbing skal være fast tema i de faste elevsamtalene. De foresatte holdes godt orientert om skolens forebyggende og problemløsende antimobbearbeid, minst på et foreldremøte pr. år og i de faste utviklingssamtalene. Skolen skal kjenne og kunne bruke de prosedyrer som er beskrevet i Olweus-programmet og som skal brukes i arbeidet med mobbesaker. Skolen skal utarbeide en kvalitetsplan som viser hvordan skolen vil arbeide for å sikre kvaliteten for tiltakene i denne standarden. Antimobberegler/Olweusregler Vi skal ikke mobbe andre. Vi skal forsøke å hjelpe andre elever som blir mobbet. Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene. Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlæreren (eller en annen lærer) og de hjemme. To nettsider med mange tips og materiell som kan brukes til klassemøter og foreldremøter: Virksomhetsplan Kirkelund skole

21 Prosedyre ved mistanke om mobbing Side 21 Kontakt fra hjemmet eller noen andre voksne Kontaktlærer setter i gang tiltak Rektor blir informert Observasjon inne og ute Sender eventuelt et foreløpig svar Forhøre seg med andre voksne Bruk av avviksskjema Rektor i samråd med kontaktlærer, gir en skriftlig tilbakemelding til foresatte innen en måned om resultatet og videre saksgang i saken Elevsamtaler Samtale med foresatte Enkeltvedtak Virksomhetsplan Kirkelund skole

22 Prosedyre ved mobbing Side 22 Mobbing blir oppdaget på skolen eller på skoleveien STOPP mobbingen umiddelbart Vær tydelig og vurder situasjonene Rektor har ansvaret Sender et foreløpig svar Gjennomfør samtaler med de involverte i mobbingen Trygge den utsatte Alvorlig konfronterende samtale med mobber(-e) Dokumentasjon 2 voksne til stede Samtale med foresatte Følg opp saken Flere samtaler med mobber(-e) Flere samtaler med den utsatte Informere kolleger Samtaler med foresatte Dokumentasjon Enkeltvedtak Virksomhetsplan Kirkelund skole

23 Trivselsleder Som et ledd i arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø er Kirkelund skole med på Trivselsleder-programmet. Trivselsleder (TL) er et program for økt aktivitet og økt trivsel i friminuttene. Det er ikke et antimobbeprogram. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Les mer om programmet på: Side 23 ARBEIDSMILJØ Spilleregler for kommunikasjon: Vi ønsker en god og åpen kommunikasjon på Kirkelund skole preget av trygghet og tillit. Vi skal lytte aktivt til hverandre, og vi skal være tolerante. Er man uenig med noen, skal man ta det opp uten negative kommentarer eller negativt kroppsspråk. Vi ønsker en skole hvor vi gjør hverandre gode. God kommunikasjon er avgjørende for gode prestasjoner. Vi ønsker en skole hvor elevene og deres beste står i sentrum. ART Aggression Replacement Training (ART) er et multimodalt program for trening av sosial kompetanse som består av 3 komponenter; sosial ferdighetstrening sinnekontroll moralsk resonnering Programmet består av 21 treninger; 7 treninger i hver komponent. Hver komponent skal trenes hver uke. Treningen foregår i grupper på mellom 6-8 deltakere. Hver trening består av en ytre struktur og en spesifikk indre struktur for komponenten. Elever som skal delta på ART kurs er nominert av teamene. Eleven må selv ønske å delta på ART kurs, og foreldre / foresatte må være enig i at eleven skal være deltaker på ART kurs. Kontaktlærer har ansvaret for å klargjøre dette i en samtale med forelder/foresatt. Treningsoppdrag: Elevene vil få noe hjemmearbeid i forbindelse med treningene. Kontaktlæreren til en ART elev blir enig med eleven og faglærerne om eventuelt redusert leksemengde. Virksomhetsplan Kirkelund skole

24 EKSKURSJONSPLAN Klasse 5.trinn Oslotur: Velg mellom: Nasjonalgalleriet Akershus festning Museene på Tøyen Historisk museum 6.trinn Nes lense (høsten) Overnattingstur i nærmiljøet Inspiria Science senter april 7.trinn Lensespill 28.august Forfatterbesøk (våren) Leirskole uke 24 8.trinn Lensespill 28.august Overnattingstur i nærmiljøet/kanotur 9.trinn Lensespill 28.august Inspira Science senter april Forfatterbesøk (våren) Side 24 Velg mellom: Eidsvoldsbygningen og Wergelandshuset Stortinget Hjemmefrontmuseet Fossumbrua Byretten-følge en sak Moske og Synagoge Katolsk kirke Buddist tempel Nasjonalgalleriet Holocaustsenteret Oslo bymuseum-industrialiseringen langs Akerselva 10.trinn Lensespill 28.august 10.klassetur (se egne retningslinjer) Retningslinjer for skoletur i 10.klasse Kontaktlærere har avslutningstur i 10.klasse som tema på foreldremøte i 8.klasse Rektor skal informeres om hva som blir avtalt med foresatte Hver klasse bør ha en turkomite med fire foresatte Opplevelsestur med 2-3 overnattinger i Norge Det er kr i støtte til turen Turen skal arrangeres etter muntlig eksamen Skal være en tur for alle elevene i klassen Gratisprinsippet gjelder for skoleturer Virksomhetsplan Kirkelund skole

25 Side 25 Tillegg: Kontoret bestiller busser. Meld fra om tidspunkt, antall elever og reisemål i god tid. Inspiria-senteret i Sarpsborg sørger for elevskyss i egne busser. Andre ekskursjoner i forbindelse med prosjekter etter avtale med rektor i god tid før turer bestilles. Sykkelturer og andre turer i nærmiljøet avtales på teamet. NB: Elever og lærere skal bruke hjelm på sykkelturer og på skøytebaner. Faste aktivitetsdager: Dato 39. UKE KURS OG PLANLEGGINGSDAGER og 14. august: Planleggingsdager 11. november: kollegalæring 4. januar: Ikke fastsatt program 6. mai: Evaluering av skoleåret Ansvarlig Turdag - høst august/september Team Aksjonsdag 16.oktober Komite Regnskogfondet Juleverksted Fagseksjon desember mellomtrinnet komite Aktivitetsdag i hallen Komite + 21.desember ungdomstrinnet elevrådet Turdag - vinter januar/februar Team Trivselsuke på mellomtrinnet Uke 11 Tverrfaglig team Tine stafetten/aktivitetsdag medio mai Komite + elevrådet Utstilling på bygdedagen 5. juni Fagseksjon Fotballturnering 9. juni Komite + elevrådet Virksomhetsplan Kirkelund skole

26 SAMARBEID MELLOM KIRKELUND SKOLE OG VESTGÅRD SKOLE De ulike nivåene har et felles ansvar for iverksetting av følgende tiltak: Side 26 ELEVER: Elevene på 7. trinn er faddere for 4. trinn. Ikke personlig fadderskap. I forbindelse med årets TV-innsamling besøker 7. trinn Vestgård skole og hjelper til med innsamlingsaksjonen. Elevene på 4. trinn besøker Kirkelund skole og 7. trinn i slutten av vårsemesteret. Elevene på 4. trinn får tilsendt velkomstskriv fra Kirkelund skole i juni måned. FORELDRE: Foreldre med elever på 4. trinn inviteres til Kirkelund skole i løpet av vårhalvåret med omvisning og skoleorientering. Tema: lekseplaner, årsplaner, inndeling av skole dagen, sosial kompetanse etc. Foreldrene inviteres til Kirkelund skole første skoledag. FAU ved Kirkelund skole og Vestgård skole arrangerer et felles styremøte pr. år der viktige samarbeidsområder drøftes. LÆRERE: Kontaktlærerne på 4. og 7. trinn har ansvar for å iverksette fadderordningen. Kontaktlærerne for det nye 5. trinn besøker Vestgård skole i løpet av vårhalvåret for å bli kjent med elevene og samtale med lærerne på 4. trinn. SKOLE: Kartleggingsprøver utført på Vestgård skole følger elevene i VOKAL. Lærerne ved Vestgård skole og barnetrinnet på Kirkelund skole har samarbeid om elevene, skolens pedagogikk, lærebøker, årsplaner og lignende. SAMARBEID HJEM/SKOLE Skolen er bevisst verdien av et godt og åpent forhold til elevenes foresatte. I det daglige er det kontaktlærer som i hovedsak står for denne kontakten. Kontakten med foresatte er formalisert som fremgår av oppsettet under. På barneskolen har det i tillegg vært vanlig å invitere foresatte til en felles avslutning med elevene. FORELDRERÅDETS ARBEIDSUTVALG (FAU): FAU skal aktivt bli brukt av skolens administrasjon for eksempel som høringsinstans når det blir endringer i skolesituasjonen, barn og unges oppvekstvilkår, plan for fysisk aktivitet, trafikksikkerhetsplan etc. FORELDREKONTAKTENE: skal inviteres til å være delaktige i større endringer som fysisk/psykisk berører det enkelte trinn. UTVIKLINGSSAMTALENE Kontaktlærer skal ha minst 2 samtaler med foresatte i løpet av året. Eleven bør være med på disse samtalene. Faglærerne deltar i den grad det er nødvendig eller ønskelig. Det avholdes en samtale om høsten og en om våren. Samtalen er informasjon fra lærer til elev/foresatte og fra foresatte/elev til lære. Det kreves en viss forberedelse hos alle parter. Elev/foresatte får en liste over momenter de skal samtale om. Samtaleskjemaet sendes ut sammen med innkallingen til samtalen. Det er viktig at både foresatte og lærer er raske til å ta kontakt med hverandre når plutselige forandringer/enkeltepisoder oppstår, jfr.olweus. Virksomhetsplan Kirkelund skole

27 Side 27 På ungdomstrinnet tas vurdering om søknad om fritak fra vurdering med karakter opp på høstmøtet. Foreldremøte: Kontaktlærerne skal avholde minst 2 foreldremøter i året, hhv.høst og vår. Det er viktig at det skapes en god atmosfære for kontakt mellom skolen og foresatte. Høstmøtet: Innholdet bør bla. være: Orientering om arbeidsmåter og metodikk. Legge fram årsplaner/handlingsplan mot mobbing og legg opp til at foresatte kan få kopi av årsplanene Alt spesielt som skal skje i løpet av året bør det orienteres om. Ekskursjoner og leirskole (Solbukta) Gratisprinsippet: dvs. foresatte skal ikke bære noen kostnader ved ekskursjoner og lignende i skolens regi Avslutningstur i 10.trinn: se retningslinjer for Polentur side 32. Dersom det velges alternativ tur skal den være på inntil 2 overnattinger med både opplevelse og pedagogisk innhold. Den bør legges så sent som mulig i skoleåret, - uten å virke forstyrrende på muntlig eksamen. Det bør orienteres om regler og rutiner ved skolen; ordensreglene, Ikt-regler, klasseromsreglene osv Sms-varsling Besøk av politiet på 8.klassemøtet. Det orienteres om at det trenges foresatte eller andre voksenpersoner fra hver klasse til å hjelpe til med juleverksted, juleball og mellomtrinnsfest. Det vil også bli behov for voksenhjelp til aksjonsdagen. Vårmøtet: Det bør legges opp til en evaluering av arbeidet med elevene som gruppe gjennom året og foresatte bør trekkes inn i denne diskusjon. Denne evaluering bør bla. Inneholde arbeidsmåter/metodikk, rutiner, miljøtiltak, motivasjonstiltak, evt. Tiltak mot mobbing, disiplinære tiltak osv. Man diskuterer omfang og innhold når det gjelder ekskursjoner og skoleturer. Foreldrekontakter velges (+ vararepr.) Andre aktuelle saker for trinnet ved rådgiver eller evt.andre Aktuelle saker foresatte ønsker å ta opp. FAU representanter velges for 2 år ad gangen på vårmøtet i 4., 6. og 8. trinn Virksomhetsplan Kirkelund skole

28 Side 28 Årsplan skoleåret for samarbeidet hjem/skole Trinn Hva Når Innhold Ansvar Foreldremøte Vår Foreldre med elever på 4. trinn inviteres til Kirkelund skole i løpet av vårhalvåret med omvisning og skoleorientering. Tema: lekseplaner, årsplaner, inndeling av skole dagen, sosial kompetanse etc. Valg av foreldrekontakter og repr. til arbeidsutvalget FAU Foreldremøte September Arbeidsmåter, årsplaner, leirskole, elevmiljø/mobbing, lekser og forventninger til skolearbeidet. Informere om at hver klasse må stille med minst 1 voksen på juleverkstedet og 1 voksen på mellomtrinnsfesten. Det vil også komme brev om hjelp til aksjonsdagen. Foreldremøte Vår Oppsummering/evaluering. Valg av foreldrekontakter Foreldremøte September Arb.måter, årsplaner o.l. elevmiljø/mobbing, lekser og forventninger til skolearbeidet Velge 3 foreldre fra hver klasse til 17.mai komite Informere om at hver klasse må stille med minst 1 voksen på juleverkstedet og 1 voksen på mellomtrinnsfesten. Det vil også komme brev om hjelp til aksjonsdagen. Foreldremøte Vår Oppsummering/evaluering m.m. + valg av foreldrekontakter og repr. til FAU Foreldremøte September Arbeidsmåter, årsplaner leirskole elevmiljø/mobbing og forventninger til skolearbeidet. Informere om at hver klasse må stille med minst 1 voksen på juleverkstedet og 1 voksen på mellomtrinnsfesten. Det vil også komme brev om hjelp til aksjonsdagen. Foreldremøte / Trinnmøte Vår Virksomhetsplan Kirkelund skole Overgang til u.skole, utdanningsvalg, info karakterer,fag o.l.gj.gang av elevundersøkelsen Valg foreldrekontakter Foreldremøte September Orientering om u.skole, arb.måter,, årsplaner, fag, karaktergiving, elevmiljø/mobbing og forventninger til skolearbeidet Avslutningstur i 10.kl. Informere om at hver klasse må stille med 1 voksen på juleballet. Kirkelund skole Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer/ rådgiver Kontaktlærer, faglærere ungdomskontakt Sosiallærer Helsesøster

29 Foreldremøte Vår Oppsummering/evaluering m.m. + valg av foreldrekontakter Representant fra politiet inviteres repr. til FAU Foreldremøte September Årsplaner m.m. elevmiljø/mobbing og forventninger til skolearbeidet Informere om at hver klasse må stille med 1 voksen på juleballet. Foreldremøte Vår Om videregående opplæring ved rådgivere fra Askim/ Mysen vgs Oppsummering/evaluering m.m. + valg av foreldrekontakter Foreldremøte September Fag, orden/oppførsel m.m. elevmiljø/mobbing og forventninger til skolearbeidet Elevundersøkelsen Eksamen Informere om at hver klasse må stille med 1 voksen på juleballet. Foreldremøte / Trinnmøte Januar/februar Orientering om søkeprosess mm. for elever og foresatte v/rådgiver Eksamen Side 29 Kontaktlærer/ rådgiver Kontaktlærer Kontaktlærer/ rådgiver Helsesøster Kontaktlærer Kontaktlærer/ rådgiver+ rådgiver vgo Virksomhetsplan Kirkelund skole

30 FORVENTNINGER Skolens forventninger til foresatte Side 30 Foresatte har oppdrageransvaret Foresatte har ansvaret for daglig omsorg Foresatte har ansvar for at eleven møter uthvilt, mett og med riktig utstyr til skoledagen Foresatte følger opp leksearbeid Foresatte holder seg informert om sitt barns skolesituasjon og deltar på foreldremøter og i utviklingssamtaler Foresatte gir skolen relevant informasjon slik at skolen kan tilrettelegge og ivareta barnets behov Foresatte er kjent med skolens regelverk og bidrar til at barnet respekterer dette Foresatte snakker positivt til barna om skolen, og tar opp saker av annen karakter direkte med kontaktlærer eller ledelsen Foresatte informerer skolen om forandringer på adresse, telefonnummer og ved endringer i livssituasjonen Foresattes forventninger til skolen Skolen har det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen Skolen bidrar til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skaper et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Skolens personale framstår som positive rollemodeller for elevene Skolen publiserer arbeidsplaner/lekseplaner på Fronter Skolen opplyser foresatte om hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene Skolen dokumenterer og informerer de foresatte om elevens læring og utvikling Skolens forventninger til elevene Du er her for å lære Du er her for å hjelpe de andre til å lære Du skal bidra til at alle har det bra på skolen Du skal følge skolens ordensreglement SKOLEBASERT VURDERING: I direkte forlengelse av gjennomføring av kulepunktene skal administrasjonen ta ansvar for at det utarbeides en kort rapport/konklusjon med evaluering/vurdering av hvert strekpunkt. Samtlige tilsatte skal involveres i drøftingene. (Viser også til kommunebarometeret). Skolens trivselsundersøkelse Kommunens brukerundersøkelse Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Eksamensresultater Virksomhetsplan Kirkelund skole

31 FAGSEKSJONER OG KOMITEER Fagseksjon: Matematikk forberede tentamen holde orden i matteskapene drøfte og revidere lokale lærerplaner lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk kollegaveiledning arrangere mattekurs for elever før tentamen/eksamen Norsk forberede tentamen drøfte og revidere lokale lærerplaner gjøre seg kjent med planen for den videre leseopplæring holde orden i hyllene i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning være pådriver for lesing i alle fag- veiledning av kollegiet ansvarlig for TXT Engelsk forberede tentamen drøfte og revidere lokale lærerplaner holde orden i hyllene i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning arrangere engelskkurs for elever før tentamen / eksamen Nam drøfte og revidere lokale lærerplaner kollegaveiledning holde orden i lærerbiblioteket, og materialrom til naturfagsal holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget Spes.ped sette seg inn i digitale hjelpemidler i spes.ped gjøre seg kjent med diverse kartleggingsmateriell kurse aktuelle kollegaer i tempolex sette seg inn i ny veileder for spes.ped.undervisning sette seg inn i hvordan man skriver IOP / årsrapport holde orden i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning Side 31 Virksomhetsplan Kirkelund skole

32 Side 32 Koh forberede aktiviteter til juleverksted som skal arrangeres sammen med komiteen ansvarlig for utstilling på bygdedagen utsmykking av ganger og korridorer drøfte og revidere lokale lærerplaner holde orden i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning Gym forberede og arrangere turnering i hallen ( ) forberede og arrangerer Tine stafetten / aktivitetsdag (mai) arrangere fotballturnering på kunstgresset (09.06.) drøfte og revidere lokale lærerplaner holde orden i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning Tverrfaglig fagseksjon for mellomtrinnet ansvarlig for temauka (uke 11) samarbeid om tverrfaglige temaer drøfte og revidere lokale lærerplaner holde orden i lærerbiblioteket holde seg à jour med nye emner, metoder, læreverk lage, samle og arkivere undervisningsopplegg i faget kollegaveiledning Fagseksjonsleders oppgave: Lede arbeidet i fagseksjonen, ansvarlig for oppfølging av vedtak Lede arbeidet med kartleggingsprøver og tentamener Lage møteplan med saksliste Forberede møtene Skrive referat på lærerserver Samarbeide med ledelsen Delegere arbeidet hvis fravær Virksomhetsplan Kirkelund skole

33 KOMITEER Komite TV-aksjon Juleball Mellomtrinnsfest Miljøgruppa Juleverksted Dato 16.oktober 21.desember Etter ønske fra elevene Gjennom hele året 21. desember Side 33 TEAMENE: Teamet skal bla. arbeide med følgende: Lokale læreplaner skal drøftes og revideres hvert år Strukturen med periodeplanen - aktiviteter og informasjon Undervisningsopplegg - fordele oppgaver Drøfte enkeltelever og fokuselever Vurdering - hver høst og hver vår Tidfeste prøver Ekskursjoner Fem Olweus - møter Øvrige saker initiert av administrasjonen Sosiallærer inviteres minst to ganger i året (u-skolen) Veilede og hjelpe nytilsatte Leders oppgave: Lage saksliste Forberede møtene Lede møtet Ansvar for gjennomføring av vedtak/tiltak Skrive referat på lærerserver Delta i teamledersamlingene Lede arbeidet med vurdering Lede Olweus-møtene Legge til rette for at nytilsatte blir ivaretatt Virksomhetsplan Kirkelund skole

34 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR KIRKELUND SKOLE Side 34 Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Rektor er delegert myndighet til å fastsette ordensreglement av Kommunestyret i Skiptvet kommune Ordensreglementet er laget med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) 2-9. Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god oppførsel i ordensreglementet. Dette er viktig både av hensyn til daglige enkelthendelser, og fordi grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er i hvilken grad eleven følger skolens ordensreglement, jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er ikke adgang til å sette ned karakteren i orden eller oppførsel dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. 1 Formål Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Elevene skal selv ta del i å skape en god skole. Kapittel 9a i opplæringsloven viser både til elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, og til at elevene skal engasjeres i arbeidet for helse, miljø og trygghet på skolen. Ordensreglementet skal være med på å skape et godt forhold både mellom elever, og mellom elever, lærere og andre ansatte. Det viser primært til atferd knyttet opp mot sikkerhet, miljø, undervisning og sanksjoner. 2 Virkeområde Ordensreglementet gjelder i skoletiden, det vil si i den tiden barna/ungdommene er elever. Det vil innebære både timer og friminutt, og aktiviteter som skoleturer. Om forhold skjer i skolens faktiske eller digitale rom har ikke betydning. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, undervisningssystemer, ved SMS e.l. vil kunne omfattes av ordensreglementet. 3 Elevens rettigheter Rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring 4 Elevens plikter Elevene har plikt til å følge skolens ordensreglement 5 Orden. På skolen skal du: Møte presis på skolen og til undervisningen Ha skolesakene i orden Ha med nødvendig læremidler og utstyr til timene Vise gode arbeidsvaner Ha god arbeidsinnsats Overholde oppsatte frister Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne Følge de beskjeder som blir gitt Følge klasseromsreglene som klassen har blitt enige om Følge trafikkreglene på veien til og fra skolen og på skoleturer Følge skolens IKT-reglementet Bruke hjelm på sykkelturer, skatebanen, skøytebanen og i akebakken Virksomhetsplan Kirkelund skole

35 6 Oppførsel. Dette får du ikke lov til å gjøre på skolen: True eller utøve vold mot medelever og ansatte Slåss, plage andre, mobbe eller trakassere Ha grov munnbruk, banne eller snakke nedsettende om andre Ta bilder/film eller lydopptak av medelever og ansatte uten tillatelse Bruke PC til annet enn skolearbeid Bruke mobiltelefon i timene og friminuttene utenom når læreren har gitt tillatelse Skape uro eller forstyrre undervisningen Jukse på prøver eller tentamen Forlate skolens område i skoletiden uten tillatelse av lærer Røyke, bruke snus og el-sigaretter eller andre rusmidler Ha med kniv, våpen eller farlige gjenstander Ha med deg brus, energidrikk eller slikkerier inkl. tyggegummi. Bruke sykkel, rulleskøyter, sparkesykkel eller hoppestylter i skolegården Bruke rullebrett utenfor anvist plass Kaste snøball utenfor anvist plass Være voldsom i lek (Kongen på haugen) Utøve forsøpling, hærverk eller tagging Misbruke brannmelder / panikkåpner (de grønne) Være borte fra skolen uten gyldig grunn Side 35 7 Sanksjoner. Ved brudd på reglementet kan skolen bruke følgende reaksjonsformer: Samtale / irettesettelse Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte Samtale med inspektør / rektor /sosiallærer Gjensitting Ta igjen tid ved for seint komming Miste retten til å bruke PC en periode Nedsatt karakter i orden og / eller oppførsel Beslag av ulovlige gjenstander Midlertidig beslag av mobiltelefoner, rullebrett o.l. Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler Erstatningsansvar etter erstatningsrettslige regler Bortvisning fra klassen for resten av timen eller resten av dagen etter kontaktlærers avgjørelse Rektor kan bortvise elever fra skolen i inntil 3 dager gjelder kun ungdomsskolen Politianmeldelse av straffbare forhold som hærverk, vold, rasisme, trusler eller mobbing Elever kan bli sendt hjem fra skoletur på foresattes bekostning 8 Saksbehandling Før det blir tatt en avgjørelse om sanksjonering, f.eks. om bortvisning, skal eleven ha fått mulighet til å forklare seg muntlig overfor den som skal ta avgjørelsen, jf. opplæringsloven 29. Hvor omstendelig dette skal foregå vil variere med alvorligheten av regelbruddet, men eleven skal uansett få muligheten til å fremme sin side av saken. Sanksjoner for disiplin på skolen kan ikke stride mot barnets menneskeverd, jf. barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 2. Bortvisning er et enkeltvedtak etter Opplæringsloven 2 10 som da følger forvaltningslovens 2 om skriftlighet, begrunnelse og klagerett. Virksomhetsplan Kirkelund skole

36 Side 36 9 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft og gjelder til ny forskrift vedtas. Forskriften tas hvert år opp til evaluering og gjennomgang i personalet, elevrådet, Fau, skolemiljøutvalget og Su. Mobilfri skole I følge ordensreglementet skal ikke elevene bruke mobiltelefon i timer og friminutt utenom når læreren har gitt tillatelse til å bruke mobiltelefonen i undervisningssammenheng. Mobiltelefonen skal ligge avslått i sekken. Hvis eleven ikke overholder ordensregelen om mobilbruk, vil mobiltelefonen bli midlertidig beslaglagt av lærer/assistent til skoledagens slutt. Hvis eleven gjentatte ganger bryter ordensregelen om mobilbruk, vil dette gå utover karakteren i oppførsel. Instruks for inspeksjonshavende Ved Kirkelund skole har vi følgende inspeksjoner: 10 minutter før skoletid I alle friminutt Bussvakt etter 5. time til bussene har kjørt Bussvakt etter 6. time til bussene har kjørt Det inspiseres på følgende områder: B1 Barneskolegården, med hovedfokus på ballbingen B2 Barneskolegården S Smiuåsen/Løkkerud og «skogen». U1 Ungdomsskolen, få elevene ut av ganger og toaletter/inneområder U2 Ungdomsskolen, få elever ut av ganger og toaletter/uteområder U3 Ungdomsskolen, uteområder K - kantina Inspiserende lærer bærer refleksvest. Inspiserende lærer må være klar til å gå ut umiddelbart etter at det ringer ut, og være ute til alle elevene har kommet inn. Inspiserende lærer har ansvar for å være tilgjengelig for elevene på sitt inspeksjonsområde. Det er viktig å involvere seg. Ved mistanke om mobbing tar inspeksjonshavende umiddelbart kontakt med kontaktlærer eller administrasjonen. Ved brudd på skolens ordensregler gis skriftlig beskjed snarest til kontaktlærer for den/de elever det gjelder. Inspiserende lærer stopper farefull lek. Virksomhetsplan Kirkelund skole

37 Regler angående balløkka Side 37 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Barneskolen 5. trinn Barneskolen 6. trinn Barneskolen 7. trinn Ungdomsskolen Ungdomsskolen Barneskoleelever skal ikke henge rundt balløkka når ungdomsskolen har løkka, og ungdomsskoleelever skal ikke henge rundt balløkka når barneskolen har løkka. KANTINA Skolen har en flott kantine. Der selges det ulike bakervarer, Tine-produkter og ulike «rett i koppen». Tirsdager blir det servert en varmrett/ekstrarett. Dette er det valgfaget produksjon av varer og tjenester som lager. Fredager vil det kun bli salg av Tine-produkter og «rett i koppen». 5. trinn vil ha mulighet til å handle i kantina på torsdager fra kl trinn vil ha mulighet til å handle i kantina på tirsdager fra kl Tidspunkter for når kantina er åpen: Storefri med matpause trinn: kl Storefri med matpause 9. og 10. trinn: kl og 6. trinn spiser på klasserommet 7. og 8. trinn spiser i kantina 9. og 10. trinn spiser i kantina Virksomhetsplan Kirkelund skole

38 PRØVEDATOER Eksamen 18. mai Offentliggjøring av trekkfag Forberedelse engelsk Engelsk Matematikk Forberedelse norsk Norsk hovedmål Norsk sidemål Muntlig eksamen Side 38 Nasjonale prøver 15. september Lesing 8. og 9. trinn 18. september Engelsk 8. trinn september Regning 8. trinn 24. september Regning 9. trinn 13. oktober Lesing 5. trinn 19. oktober Engelsk 5. trinn 21. oktober Regning 5. trinn Halvårsprøve høst Uke 50 og 51 bruke aula Karakteroppgjør 15. januar. Halvårsprøve vår Rett etter eksamen bruke aula 10. prøvemuntlig fredag uke 11 samtidig med teamuke og arbeidsuke 10. trinn tentamener uke 15 Virksomhetsplan Kirkelund skole

39 Rutiner ved tentamen (lærere) I god tid før prøvedagen (senest en uke før) Kontaktlærer Klargjøre om fritak, behov for utvidet tid og bruk av PC Faglærer/spes.ped lærer Finne/lage/klargjøre oppgaver. Side 39 Dagen før prøvedagen Kontaktlærer Gjennomgå reglemet for tentamen. Faglærer/spes.ped lærer Kopiere opp prøvene Legge fram skrivepapir/klargjøre lagringssted Prøvedagen Faglærer/spes.ped lærer Snakke med tentamensvaktene om eventuelle spesielle ting (bruk av hjelpemidler, delprøver o.l.) Tentamensvakter Før prøven starter gjentas reglement ved tentamen. Besvarelsene samles inn (evt. på lagringsmedium) og leveres faglærer. Reglement ved tentamen (elever) Ha alt utstyr klart dagen før prøven (skrivesaker, PC, passer, linjal ol). Møt opp i god tid. Prøven begynner Mobiltelefoner legge avslått på anvist plass før prøven begynner. Vis hensyn til hverandre. Ikke forlat plassen uten tillatelse fra lærer. Det er ikke lov å kommunisere med andre under prøven. Dette gjelder både muntlig, skriftlig og elektronisk kommunikasjon. Elevene kan gå en og en og handle i kantina etter Ingen får levere før kl Busselever kan vente i foajeen foran svømmehallen. Eleven følges ut i grupper på 4-5 for nødvendig toalettbesøk/lufting. Eleven får lov til å ha med litt godteri / liten brusflaske på tentamensdagen. Virksomhetsplan Kirkelund skole

40 Skolerute Skiptvet Side 40 Juli August September M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S Oktober November Desember M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S Januar Februar Mars M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S April Mai Juni M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S Ferie Planleggingsdager Søn- og helligdager Første skoledag: Mandag 17. august Fridager i september / oktober: Høstferie uke 40 ( ) Fridag i november: Onsdag 11. november Siste skoledag før jul: Tirsdag 22. desember Første skoledag etter jul: Tirsdag 5. januar Fridager i februar: Vinterferie uke 8 ( februar) Siste skoledag før påske: Fredag 18. mars Første skoledag etter påske: Tirsdag 29. mars Fridager i mai: og Siste skoledag: Fredag 17. juni Virksomhetsplan Kirkelund skole

41 1 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Guide for personalet Vestgård skole Skoleåret 2015/2016 Informasjon og veiledning til ansatte Rutiner og ansvar Mitt navn: Sist oppdatert

42 2 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Vestgård- en skole å glede seg til! Som ansatt er du forpliktet til å følge de styringsdokumenter, rutiner og ordninger som er bestemt på skolen. I dette heftet er det samlet informasjon som alle skal forholde seg til og følge. Alle ansatte har egne eksemplarer av styringsdokumentene. De er lagret på skolens læringsplattform Fronter og på skolens lærerserver under gjeldende skoleår og mappen styringsdokumenter. Alle nyansatte skal fylle ut og levere: Politiattest Taushetserklæring Skjema lån av dataverktøy, legges i personalmappe. Skattekort kommer automatisk til kommunens økonomikontor Vaktmester gir deg nøkkel som du kvitterer for. Arbeidsbeskrivelser Det er utarbeidet arbeidsbeskrivelser for alle stillinger ved skolen, og alle ansatte skal ha barnas læring, mestringsopplevelser og trivsel i fokus for sitt arbeid. Eget hefte som står i lærer-/teamperm. Ved sykdom og fravær fra jobb: Ring skolens kontor, mellom klokken og SMS skal ikke brukes. Får du ikke svar, ringer du til inspektør eller rektor. Teamene har også en rutine om å melde hverandre så fort man vet om eget fravær sånn at alle er forberedt så tidlig som mulig. Tidligvakt på SFO ringer SFO-leder senest eller kvelden før om man vet at man ikke kommer på jobb morgenen etter. Skiptvet kommune er IA-kommune (inkluderende arbeidsliv) og oppfordrer til at egenmeldinger skal brukes i stedet for sykemeldinger i inntil åtte dager. Kommunen følger lovendringen om oppfølging ved sykefravær som ble iverksatt fra1.juli 2011 med de forpliktelser og rettigheter det medfører i forhold til kontakt med arbeidsplassen under sykdom. Oppslag på personalrom. Det skal utarbeides oppfølgingsplaner ved sykefravær. Både ansatte og arbeidsgiver har ansvar ved fravær for raskest mulig tilbakeføring til jobb. Målet vårt er å ha et nærvær på mer enn 95 % gjennom året. Sist oppdatert

43 3 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Egenmeldinger ved sykdom eller barns sykdom legges i hyllen din og leveres uoppfordret til sekretær med en gang du kommer på jobb igjen. Sykemeldinger leveres eller sendes med en gang du har fått den fra lege. Hold arbeidsgiver orientert underveis. Lønn Det utbetales lønn hver 12. i måneden. Du har ansvar for å sjekke om du har fått riktig lønn. Timelister må leveres inn til sekretær før den 5. hver måned. Fristen fra skolen til lønningskontoret er innen den 10. måneden før utbetaling. Ved nyansettelser/ vikararbeid med oppstart i løpet av skoleårets, kan det gå inntil to måneder før første lønn utbetales. SFO-leder/sekretær sjekker timelister før de sendes lønningskontoret. Vi skal over på en digital løsning for timelisteutfylling i løpet av skoleåret 15/16. Permisjon Skjema skal fylles ut om du skal til lege, i begravelse eller har behov for velferdspermisjon hel dag eller deler av dag. Permisjon kan gis med og uten lønn avhengig av hva det gjelder. Skjema finnes på kontoret og i teamperm og leveres rektor/sfo leder. Det er fint om man kan unngå undervisningstiden, men vi har forståelse for at det ikke alltid er mulig. Søknaden skal komme i god tid til rektor, ledelse så raskt du kan etter at behov for permisjon oppstår. Permisjonen tas på teamet/med teamleder for å avklare om kort permisjon kan løses internt. Angi så på skjema om det er behov for vikar eller om trinnet/sfo kan løse oppgavene. Skader/uhell Det skal alltid skrives skademelding om barn eller ansatte skades i skoletiden. Notér faktisk hendelsesforløp med tidspunkter og levér notatene til sekretær som skriver skademeldingen digitalt og sender den. Husk å skrive navnet ditt og dato på notatet så vi vet hvem som melder. Skjema henger ved flipoverblokken i adm. korridor. Medisinsk utstyr finnes på handicaptoalettet i gangen. Sekretær er ansvarlig for innkjøp og orden. Meld fra om mangler om du tar det siste av noe.hvert klasserom har plaster tilgjengelig og hvert team har litt førstehjelpsutstyr som tas med på turer og andre aktuelle aktiviteter. Hold orden og meld fra om mangler i god tid! Sist oppdatert

44 4 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Legemidler til elevene Medisiner oppbevares i låst skap på SFO eller i resepsjonen på skolen. Utdeling av medisiner til elever skal klareres av foresatte på en skriftlig avtale. Om elevene kan ha nytte av en paracet, skal foreldrene forespørres først. Foresatte har ansvar for å levere medisiner til skolens kontor eller SFOleder, og de skal ikke sendes med elever. Skolen kvitterer for antall mottatt. Brann Instruks/plan over rømningsveier henger i alle undervisningsrom. Skolen sørger for brannøvelser med elevene på skolen minst to ganger i året. Det henger en oransje vest i hvert klasserom som lærer bruker ved brannøvelse/brann. Man må øve inn gode rutiner med elevene og alle elever skal vite hvor oppstillingsplassen for trinnet er. SFO har egen brannøvelse på ettermiddagen hver vår. Ansatte får hvert år informasjon og opplæring i skolens rutiner og meldingstjeneste ved brann, samt kunnskap om hvor brannslanger og slukkeutstyr befinner seg. Vaktmester er en sentral person i opplæring, men rektor er skolens brannvernleder. HMS (helse, miljø og sikkerhet) Skiptvet kommune er opptatt av arbeidsmiljø og har fokus på at et godt miljø og faglig god kompetanse på arbeidsplassen betyr bedre tjenester til brukerne. Alle ansatte har ansvar for å vise raushet, gjøre en god jobb, ha faglig fokus, ta hensyn og samarbeide med andre. Det er utarbeidet kommunikasjonsregler på skolen som alle må følge. Disse henger på hvert teamkontor, på personalrommet og på SFO. Disse skal gjennomgås ved skolestart, informeres om til nyansatte og følges opp i løpet av året. Avvik på disse reglene meldes ledelsen som følger opp saken med samtaler og tiltak beskrevet i kommunens HMS-plan. Alvorlige, gjentatte brudd blir regnet som avvik og kan få konsekvenser for arbeidsforhold. Skolen ønsker også at man bidrar sosialt og er positiv til å delta på noe av det som arrangeres av hyggelige tiltak utenom jobb. Alle ansatte i kommunen vår svarer annet hvert år på en anonym medarbeider-kartlegging som scorer engasjement og trivsel og som er et punkt i kommunens målkart. Vestgård hadde gode resultater ved siste undersøkelse. Sist oppdatert

45 5 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Alle nyansatte får en ny på Vestgård -samtale etter oppstart, og det er medarbeidersamtaler hvert år. Det er også viktig at eventuelle vikarer som kommer for en kortere periode får oppfølging av ledelse og team. Alle nyansatte/nyutdannede vil få veiledningssamtale og videre oppfølging om ønskelig og ved behov. Plan for oppfølging av nyansatte ble utarbeidet vinter Skolen utarbeidet skoleåret 2011/2012 forpliktende kjerneverdier når det gjelder kollegasamarbeid og læringssyn og vi har definert hva kvalitet, engasjement og samspill betyr for vår skole. Eget hefte som alle har. Det samme gjelder skolens plan for psykososialt arbeidsmiljø. Bruk av telefon i arbeidstiden Det er viktig at private samtaler tas ute eller på steder som ikke forstyrrer andre som jobber på kontorene i administrasjonsfløyen. Kan være smart å drøfte på teamet når man jobber med teamavklaringer.telefonen skal ikke brukes mens man er sammen med elever på skolen eller i SFO til privat bruk, men kan brukes som en rask måte å sjekke opp faglige spørsmål som kan dukke opp når man er samme med elever. Telefoner som oppbevares på skolen mens man jobber, skal være satt på lydløs innstilling. Man kan ha telefon med inn i klasserommet, men den skal da kun brukes til mottak av meldinger fra foresatte og eventuelle nettsøk som melder seg i forbindelse med undervisningen. Diverse skjema for ansatte Registreringsskjema vold og trusler, skolens kontor, lærer-/ teamperm Permisjonsskjema Skjema for oversikt avspasering for funksjoner Delt dagsverk, ubekvem arbeidstid føres på timelister aktuell måned. Reiseregninger, leveres samme måned som reisen er foretatt. Vil komme som digitale skjema. Avviksskjema, digitalt Skademeldingsskjema, digitalt. Føres av sekretær etter info. fra ansatte Teamavklaringer og forventninger: Frist innlevering: 11. september Arbeidstidsavtale for hver ansatt på skolen Utarbeides hvert år av klubbleder og rektor. Vi ønsker å bli ferdige med dem i løpet av første måned etter skolestart. Sist oppdatert

46 6 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Avspasering Det er lite muligheter for avspasering på en 1-4 skole, men eventuell avspasering skal avtales to uker på forhånd. Om arbeid i funksjonsstillinger faller bort ved vikarbehov, kan man ikke avspasere, men får tid til å ta igjen oppgaver som f. eksempel IOP- arbeid, kartlegginger, rapporter og lignende som har falt bort. Ta opp med ledelsen. Alle skal føre opp årsak og tid til avspasering på et eget skjema for dette som alle får utdelt, finnes på kontoret og i lærer-/teamperm. Det er ledelsen som først skal ha informasjon om eventuell avspasering og godkjenne denne for hver gang. Om man ved fravær på teamet må undervise i kontaktlærertimen, kan denne tas ut igjen senere etter avtale med teamet og helst samme uke. Timene kan ikke samles opp, men skal tas ut hver uke til arbeid for elevene, foresatte. SFO-ansatte avtaler eventuell permisjon med SFO-leder og søker skriftlig i god tid. Ferie Om man har legemeldt fravær på sommeren i de ukene som defineres som ferie for skolens lærere, kan man krav på ferie til et annet tidspunkt. Det skal samarbeides med ledelsen om når ferien skal tas ut. Tverrfaglig team/skolens hjelpetjenester Skole (rektor, SFO-leder og spes.ped.koordinator), PPT, barnevern og helsesøster har felles møtedag annenhver onsdag på skolen etter egen plan som henger på skolens møterom og på tavlen i adm. korridor. I kjernetiden mellom og gjennomgår man saker man har felles, drøfter åpne og anonyme bekymringer, henvisninger, IOP- arbeid, spesielle tiltak rundt enkeltbarn osv. Det er muligheter for både ansatte og foresatte til å komme inn i møtet eller i for- eller etterkant av møtet. Skriv deg på listen som henger i adm. gangen og avklar vikarbehov med team, ledelse. Møt forberedt! Skolens spes.ped. koordinator informerer på tirsdagsinfo. om kommende møter og om ansatte har behov for tid i teamet. Resten av tiden disse onsdagene bruker PPT, barnevern og helsesøster til samtaler med barn, observasjon, kartlegging og møtevirksomhet. Egen rutine finnes for dette samarbeidet og henger på tavlen med faste oppslag og på skolens møterom. Skolens representanter i tverrfaglig team er på kommende 1. klasse sitt foreldremøte hver vår for å presentere sine tjenester. Sist oppdatert

47 7 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Våre kontakter ut november 2015 er Linda Henriksen, helsesøster, Elin Heggdal, PPT og Anne-Sofie Olsen, BVT. Det vil bli ansatt ny helsesøster som skal være hos oss etter at Linda slutter. Henvisning til PPT Har du faglige bekymringer rundt et barn og vurderer om et barn skal henvises til PPT etter resultater fra faglige kartlegging eller atferdsavvik, drøfter du først med spes. ped. koordinator og fyller ut en melding til spes. ped. teamet som består av spes.ped.kooordinator, PPT og rektor. Mal finnes i alle lærerpermer og på skolens kontor. Spes.ped. koordinator har møter med hvert team etter egen plan. Henvisninger til PPT drøftes ofte i tverrfaglig team og videre tiltak bestemmes med informasjon til hjemmene. Elin Heggedal deltar på teammøter med hvert team hver 4. uke. Vår spes. ped. koordinator er sammen med henne på møene. Vestgård skole har få elever med enkeltvedtak, dette skoleåret 2,5 %. Vi har stort fokus på tilpasset opplæring og håper at det skal bidra til å holde antallet enkeltvedtak nokså lavt videre. Henvisning til PPT består av to skjema: 1) Melding til PPT 2) Pedagogisk rapport Finnes på skolens kontor og i lærer-/teamperm. Spes. ped. koordinator hjelper deg om det oppstår spørsmål. Foresatte skal gi skriftlig samtykke til åpne drøftinger og undertegne henvisninger. Barneverntjenesten Alle ansatte har plikt til å melde fra om man er bekymret for et barns hjemmeforhold, har mistanke om omsorgssvikt ( oppfølging skolearbeid, manglende klær, utstyr, mange mystiske vondter, endring av væremåte) eller barnet har sjeldent mye fravær uten at man får forklaring eller forstår årsak. Foresatte skal levere melding om årsak til fravær den dagen barnet kommer tilbake. Følg med på hvert enkelt barn fravær og meld ledelsen tidlig! Ta opp med foresatte på en omsorgsfull måte om du synes fraværet er uvanlig høyt. Bekymringsmelding kan komme fra alle som jobber med barnet, men rektor skal også skrive under på bekymringsmeldingen og er ansvarlig for meldingen. Det er ingen spesiell mal som skal brukes til dette. Sist oppdatert

48 8 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Viktige punkter å huske på ved bekymring Del dine bekymringer med teamet om det ikke er de alvorligste hendelsene. Fortell om din eller teamets bekymring til rektor. Be om tid til anonym drøfting med barnevernet. Barnevernet gir råd om videre saksgang og om du skal informere foresatte om at du sender en bekymring. Det vil avhenge litt av årsaken til bekymringen. Om det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep skal ikke foresatte informeres på forhånd. Om du informerer foresatte på forhånd om at skolen sender bekymringsmelding, er det viktig å legge vekt på at barnevern-tjenesten er skolens hjelpetjeneste. Representant fra skolens ledelse er med på dette informasjonsmøtet. Vi legger vekt på å lytte og vise respekt i dette møtet, men må være godt forberedt på hva vi vil meddele. Skolen vil få en tilbakemelding fra barneverntjenesten som vil be om flere opplysninger fra melder. Husk at det er viktig å ta kontakt, drøfte din bekymring på et tidlig tidspunkt. Alle skolens ansatte har ansvar for dette. Samtykke -Brukes for at skolen skal kunne samarbeide med andre offentlige virksomheter/instanser. -Foresatte skal også ved skolestart på 1. trinn undertegne på eget skjema for bildebruk på skolens hjemmeside. Husk på dette når det kommer nye elever. Skjema i lærerperm og på skolens kontor -Samtykkeskjema ved flytting, mappe/informasjon til ny skole. Foresatte skal få anledning til å se gjennom mappen om det er papirer der fra utredning m.m. Mobbing Alle ansatte har plikt til å melde fra om de får kunnskap om eller har mistanke om at noen elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. (Opplæringsloven 9a) Ta saken opp med rektor som setter i gang videre tiltak sammen med deg, eleven, foresatte og andre involverte. Ved behov utarbeides tiltaksplaner med involverte parter i slike saker. Skjema finnes på skolens kontor og skal fylles ut av ledelsen når det er alvorlige hendelser/mobbing. Alle henvendelser fra barn/foresatte skal tas alvorlig og bringes videre slik at man sammen tidligst mulig kan finne ut av omfang og Sist oppdatert

49 9 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! alvorlighetsgrad. Vi som jobber med barn har et stort ansvar for å se, bli kjent med barna og avdekke vanskelige situasjoner. Kriseperm for grunnskolen Her finnes stoff, rutiner til bruk ved katastrofer, kriser, dødsfall. Permen står i hyllen i resepsjonen. Ankomst for elevene om morgenen Skolen starter klokken 09.00, og elevene er ute til det ringer inn. Barna som er på SFO går ut derfra klokken og er ute til det ringer inn. Elevene som ikke er på SFO kan gå inn og henge fra seg sekken når de kommer om morgenen og gå ut etterpå. Trinnene har litt ulik praksis på dette, avhengig av erfaringer med eget trinn, og det er greit. Skoledagen Skoledagen er fra alle dager for trinn. 4. trinn går til på onsdager. Da går elevene hjem, til buss eller til SFO. Det er bussvakt hver dag. Det er viktig med gode rutiner slik at vi hver dag vet hvor barna skal etter skoletid. Mandag og torsdag er det leksehjelp etter skolen. Friminutt/utetid Elevene er ute i alle storefri fra kl hver dag. I lillefri kl kan teamet bli enige om annen fysisk aktivitet/avveksling enn å være ute. Ved mange minusgrader, eller ved ekstreme værforhold, kan elevene være inne i storefri. Ledelsen gir beskjed på infotavlen under dagens nyheter. Til vanlig låses ikke utgangsdører og klasseromsdører, men enkelte trinn har egne avtaler, og det er greit. Læreren har ansvar for at elevene kommer ut, holder ro og orden i korridoren og minner om nødvendig påkledning. Det skal alltid være en voksen igjen i korridoren til alle elever er ute. Kontaktlærer har ansvaret for de elevene som gis anledning til å være inne om foresatte har meldt om behov for det pga. sykdom. Inspeksjon i friminutt/elevens matpause I friminuttene skal elevene holde seg innenfor skolens område. Trærne oppe i skogen er merket ved grensen, elevene må være innenfor lysløypetraséen og det er ikke lov å gå bak skolen eller være på museumsområdet. Det skal alltid være minst tre voksne ute. Alle skal ha på gul vest og spre Sist oppdatert

50 10 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! seg på skoleplassen for å dekke mest mulig av området. Gjør avklaringer i pausen om hvem som er hvor, hvordan dere rullerer og hvem som låser lekeskuret om det ikke lærer ute fra det trinnet som rydder. Enkelte lærere/fagarbeidere har ansvar for oppfølging av enkeltelever og går utenpå de andre. Det er ikke lov å ha med kaffekopp ut når man har inspeksjon. Ansatte som skal ha utevakt har spisepause fra til 11.25, og man skal være ute presis. Antall utevakter er fordelt så likt som mulig, men ved sykdom eller annet fravær, må man enkelte ganger ta en ekstra spiseøkt, utevakt eller et bussfølge. Ansatt er ansvarlig for å melde fra om man har fravær/permisjon/er på tur med elever mens man har inspeksjon eller har tilsyn/leser i klassen mens barna spiser. Ledelsen ønsker informasjon om dette så snart dere vet om fraværet. Om ikke teamet klarer å løse tilsyn/spise i større grupper under elevenes matpause, skal ledelsen ha beskjed og sette inn vikar om mulig. Skolens ledelse avgjør hver dag i vinterhalvåret om akebakken er tillatt brukt eller ikke avhengig av forholdene. Se informasjon på tavlen under dagens info. Skolens ordensreglement sendes alle foresatte og orienteres om i SU hvert år. Skolen har inspeksjonsreglement til internt bruk. Oppslag og i team/lærerperm/guide. Om lærer slipper elevene ut før , må man selv ha tilsyn med dem til utevaktene kommer ut! Vi har bussfølge hver dag. Vi skal gå inn på bussene og sjekke at barna kommer med, sitter i selene og avklare med sjåførene når de kan kjøre. Svømmeundervisning Vi svømmer på Kirkelund skole. 4. trinn svømmer ukentlig fra skolestart til ca. 1. februar. 3. trinn svømmer resten av året. 4. trinn er prioritert fra august 2015 på grunn av nye og endrede kompetansemål i læreplanen. 1. og 2. trinn svømmer eventuelt noen timer på våren. Det skal alltid være to personer tilstede i begynneropplæringen, og minst en av dem skal være i vannet. Begge må ha utført livredningsprøven siste år. Så mange av skolens voksne som mulig skal ha livrednings-prøven som arrangeres tidlig hver høst. Skolen har en egen plan for organisering over kroppsøving og fysisk aktivitet. Denne er delt ut til alle og står i teamperm/lærerperm. Sist oppdatert

51 11 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Kroppsøving i idrettshallen/ute. Alle elever skal ha kroppsøving hver uke og tid/dag for hvert trinn er beskrevet i planen for fysisk aktivitet. Vi starter med skifting og dusjing på 2. trinn, og vi har god erfaring med at det er to voksne med i hallen. Leksehjelp Alle elever på og 4. trinn får tilbud om leksehjelp som arrangeres etter skoletid mandager og torsdager. Busselevene tar da en senere buss hjem. Elever som går på SFO spiser først og tar leksene etterpå i SFO sine lokaler. Det er både lærere og fagarbeidere som jobber på leksehjelpen, og de kan kontakte lærerne på trinnet vedrørende spørsmål om leksene. Skolen legger stor vekt på at lekser skal være kjent stoff, og leksehjelp-ansatte skal gi informasjon til kontaktlærer om noen elever gjentatte ganger ikke har læringsutbytte av leksene sine. Det kan betyr at leksene er for vanskelige, ikke er gått gjennom skikkelig på skolen eller at elevene ikke har fått med seg stoffet. Leksehjelperne kan lese med elever i tillegg til å hjelpe til med lekser. Oversikt over trinnets lekser skal ligge i teamets hylle på kontoret senest fredag uken før. Teamsamarbeid Skolen er organisert i fire team som samarbeider om opplæringen på trinnet slik at alle er forpliktet til å bidra faglig og sosialt med sin kompetanse og ressurser. Man gjør ved skoleårets start avklaringer som skriftliggjøres og leveres rektor som gjennomgår avtalen på teamsamtaler i oktober/november. Frist for levering er 11. september. Det er et hovedprinsipp at det skal være tre kontaktlærere på hvert trinn med mer enn 40 elever som alle har samme ansvar, plikter og rettigheter i forhold til organisering innhold for trinnet/klassene. Ved unntak skal det i teamavtalen komme tydelig frem hva slags oppgaver og ansvar medlærer har slik at arbeidsbelastningen skal bli så lik som mulig. Medlærer må ta andre oppgaver som skal kompensere arbeidet med full kontaktlærerjobb. Skolen har utarbeidet flere styringsdokumenter som sammen med Kunnskapsløftet og trinnets egne planer er forpliktende å følge. Trinnets elever skal organiseres på best mulig måte gjennom uken for å gi tilpasset opplæring. Alle team skal ha plakaten «Learning keys» som oppheng på kontoret som påminnelse om dette. Vårt læringssyn sier noe om mål, arbeidsmåter, mestring og tilpasset opplæring. Noen trinn kan også ha «faglærere» som har ansvar for enkelte fag eller elevgrupper. De skal ha noe samarbeid med kontaktlærerne og Sist oppdatert

52 12 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! informere muntlig og skriftlig om elevenes utvikling underveis og før utviklingssamtaler. «Faglærere», skal også levere langsiktige planer, årsplan på lik linje med alle kontaktlærere. Plan for uka skal inn på ukeplanen, legges i teamhyllen. Trinnene kan også ha ressurser til særskilt norsk, eventuelt noe tospråklig støtte, Ny start, spes. ped. og eventuelt timer med leselærer. Kontaktlærerne skal ha planer for det enkelte barn for perioder som avtales mellom lærerne og brukes som samarbeidsdokument. IOP skal brytes ned til konkrete mål for kortere perioder. Målark kan brukes her. Når det skrives rapporter for spes. ped. timene er både kontaktlærer og spes. ped. lærere ansvarlig for innholdet. Noen team har også fagarbeidere/assistenter knyttet opp mot enkeltelever med vedtak og individuell opplæringsplan. Det settes opp samarbeidstid med kontaktlærere for veiledning og gjensidig informasjon. PPT kan også ha veiledning med denne ansattgruppen og fagarbeidere/assistenter deltar ofte på møter rundt elevene. Hvert team har en teamleder. Teamleders oppgaver er definert i eget hefte som står i lærerperm og på skolens kontor. Teamlederne utgjør sammen med ledelsen skolens plangruppe. Nye ansatte skal tas godt imot, informeres, få bidra med sin kompetanse og styrke og få veiledning av skolens ledelse og skolens veileder om de er nyutdannede. De nyansatte får også en ekstra medarbeidersamtale før høstferien. Egen rutine for nyansatte utarbeidet vinter Hvert team skal senest fredag hver uke legge frem kopien av felles arbeidsplan, planlagt undervisning for kommende uke samlet for trinnet i teamets hylle. For ledelse, vikarer, leksehjelpere, tospråklige lærere og assistenter. Ledelsen har samtale med alle team i løpet av skoleåret og sammen med PPT om resultatoppfølging minst en gang i året. Vanlig praksis har vært vår etter kartleggingsprøver. I tillegg til trinnteam har skolen ansatte som tar seg av deler av spesialundervisningen, særskilt norsk og lesekurs gjennom året. Disse lærerne har noe teamtid sammen gjennom året for veiledning og faglig samarbeid om like oppgaver. Spes. ped. koordinator fungerer som en teamleder og har ansvar for felles tid på ressursteamet. Teamet skal levere resultater av alle kartleggingsprøver til ledelsen. Fra skoleåret 2015/16 skal resultater føres i VOKAL. Teamleder har ansvar for at jobben blir gjort av teammedlemmene. Sist oppdatert

53 13 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Samarbeid med foresatte, skole-hjem samarbeid. Foresatte og lærere har sammen et stort ansvar for at elevene skal trives og lære i et sosialt inkluderende miljø hjemme og på skolen. Et tett samarbeid er viktig, og relasjonene som oppstår i samarbeidet elev, foresatte og lærer er ofte avgjørende for hvordan læringsarbeidet utvikler seg. Fra skolens side skal vi vise respekt, stille spørsmål og komme med tilbakemeldinger på en måte som viser at vi tror på barna og vil dem vel. Det er ikke alltid at man ser på hendelser som oppstår på lik måte, men vi på skolen er de profesjonelle som skal kunne mestre dette på en måte som ikke gjør videre samarbeid vanskeligere. Erfaringer viser at sms er lite egnet til å drøfte eller diskutere. Det kan være smart å sammen bruke litt tid til å finne klokeste måte å ta opp utfordringer. Husk at foreldrene har sendt de beste barna de har til skolen! Sitat Avis Glaze, canadisk skoleforsker Foreldremøter og utviklingssamtaler er viktige arenaer for å vise hva vi på skolen står for og hvordan vi jobber for og med barna. Møt forberedt til samtaler og møter, vær konkret i det du sier og vis at du bryr deg om det enkelte barnet. Ledelsen skal bistå i skole-hjem samarbeidet, men kontaktlærer er den nærmeste til å følge opp barna faglig og sosialt. Vi ønsker at foresatte skal ha leksetilsyn med barna sine, men vi må være klar over at ikke alle foresatte har like forutsetninger for å følge opp barna sine faglig. Det må vi ha forståelse for, sette inn litt ekstra for dem det gjelder og gi foresatte veiledning ved behov. Taushetsplikt Alle som jobber ved skolen har underskrevet taushetspliktskjema. Det er spesielt viktig at vi ikke snakker om jobben vår, enkeltelever og foresatte på fritiden. Skiptvet er en liten bygd. Også på jobben skal gode holdninger til ulikhet og læringsforskjeller prege vår omtale av dem vi jobber for og med. SMS, Internett og Facebook/Instagram/Snapchat er en del av alles hverdag, og det bør utvises stor forsiktighet i dialog med hverandre og foresatte om man er venner på sosiale medier. Vi anbefaler ikke at man blir venn med foresatte på FB om man kun har et kjennskap til hverandre gjennom elevene på skolen. Kommentér aldri uttalelser på FB som gjelder skolen, men oppfordre folk til å ta direkte kontakt om du oppdager misnøye med skolen gjennom nettet. Vikartimer ved Vestgård skole Vi bruker svært sjelden vikarer utenfra. Teamet må dekke opp timer ved fravær i arbeidsgiverperioden. Ved stort fravær på ett team, må vi låne Sist oppdatert

54 14 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! personale fra andre team. Ved planlagt fravær, avspasering skal fraværende lærer lage en grovplan for vikar. Vikar har ansvar for å spørre om opplegget og forberede detaljer, kvalitetssikre timene når man på forhånd vet hva som er fag, tema. Ved tilfeldig fravær, vikartimer skal grovplanen for dagen ligge i trinnets hylle, og alle må være behjelpelig med å få timene til å bli så bra som mulig. Det er utarbeidet et skjema som vikarierende lærer skal fylle ut etter timen som en rask oppsummering til fraværende lærer. Ligger i hvit hylle mot kopirommet. Vikarer fra egen skole, medlærer eller fra et annet trinn har ansvar for å følge opp det som eventuelt skjer av hendelser i løpet av timen/dagen man er i klassen og informere kontaktlærer etterpå. Samarbeid skole/sfo Vi har de samme elevene gjennom dagen og selv om vi har ulike oppgaver i forhold til elevene er det viktig med et godt samarbeid, like verdier og holdninger. Man skal vise respekt for hverandres arbeid og være gode kolleger. Kontaktlærer skal avtale en planlagt samtale med SFO-leder vedrørende sine elever før hver utviklingssamtale, altså to ganger pr. år. Skolens ledelse og SFO-leder har fast samarbeidstid. Skole og SFO har felles plandager og noe personalmøtetid sammen. Skole og SFO samarbeider om rombruk. SFO-leder deltar på møtetiden i tverrfaglig nettverk om det er SFO-barn som drøftes. Diverse skjema som gjelder elevene Skriv om lus til foreldrene, skolens kontor Registrering av mobbesak, enkeltvedtak, tiltaksplan,skolens kontor, rektor Julegudstjenestedeltagelse, deles ut Permisjon elever, fri utenom skolens ferier. Ligger på hjemmesiden Diverse skjema ved flytting, bøker, kartlegging m.m. (lærer- /teamperm, kontor) Elevopplysninger, kontaktpersoner, skolens kontor, skolestarthefte Samtykkeskjema vedrørende tverrfaglig samarbeid, bilder på hjemmeside og overføring av informasjon ved flytting Utviklingssamtaler/vurdering/forarbeid til samtaler Ukeplanskjema Lesekort Logg enkeltelever Sist oppdatert

55 15 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Felles samarbeidstid for skole: Tirsdagsinformasjon klokken Plan- og utviklingstid (PLUT) tirsdager klokken Egen tids-/temaplan settes opp hvert halvår. Teamtid mandager og torsdager. Arbeidstidsavtalen regulerer dette. Ledermøter skole/sfo Administrasjonsmøte, ledelsen, sekretær og enkelte ganger vaktmester Ledermøter Medbestemmelse MBU Presis oppmøte og tilstedeværelse gjelder alle møter Personalmøte SFO: Hver onsdag klokken Felles ansvar for elever Vestgård skoles elever er alles elever. Vi skal møte dem positivt, gi gode tilbakemeldinger og se hver enkelt man møter gjennom dagen på skole og i SFO. Vestgård- en skole å glede seg til! Om ansatte opplever brudd på ordensreglene, uro i timene, mobbing, løping i korridorer, roping eller konflikter mellom barna på skolen har alle ansvar for å ta tak i det og hjelpe barna med løsninger. Det er ikke avhengig av om det er barn fra eget trinn eller om det er i SFO-tiden. Medlærere har ansvar for oppfølging etter hendelser, men ved alvorligere hendelser som ikke kan løses umiddelbart, skal kontaktlærer alltid informeres og ta saken videre med involverte parter. Felles oppgaver på skolen En skole skal ha representanter fra de ansatte i diverse utvalg, komitéer og funksjoner. Dette må rullere, og alle har likt ansvar for å melde seg til felles oppgaver til det beste for skolen. Vestgård skole har enkelte funksjonsstillinger som krever faglig kompetanse, eksempelvis koordinator for spes.ped, IKT, veiledning og tospråklig opplæring. Teamlederne sitter i skolens plangruppe sammen med ledelsen og SFO leder (enkelte saker) Vi har også samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg, verneombud på skolen, Sist oppdatert

56 16 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! samlingsstyrere og kulturkontakt. Skolens fagforeninger skal også ha tillitsvalgte på arbeidsplassen. MBU, medbestemmelsesutvalg består av verneombud, tillitsvalgt og rektor. Saker vedrørende økonomi, drift og ansettelser skal drøftes og orienteres om her. Skolen har også diverse andre komitéer, oppgaver som noen må ta ansvar for. Eksempelvis sosialkomité, arrangementskomitéer, gavekasse m.m. Til de sistnevnte oppgavene som ikke krever noen spesiell bakgrunn, ønsker vi å bytte ut ansvarlige minst hvert annet år, slik at arbeidet fordeles likt på alle over tid og alle får anledning til å lære. Felles ansvar for orden og ryddighet Alle har ansvar for å holde orden rundt seg, rydde etter seg selv på teamkontor, klasserom, grupperom, lagre og fellesområder. Klasse- og grupperom skal være innbydende, ryddige og gi et inntrykk som er motiverende for læring. Det settes hvert år opp en oversikt over hvem som har ansvar for å rydde hvor på fellesområdene og det er egne stillingsbeskrivelser for samlingsstyrernes oppgaver. Lås klasseromsdørene ved skoledagens slutt og slukk lys. Husk bakdør ved 1. trinn. Pedagogisk praksis ved Vestgård skole Hvert trinn lager årsplaner som skal være klare innen 20. september og fungerer som arbeidsverktøy for trinnet og for videre periodeplanlegging. Kompetansemål, lokale mål, kortsiktige fagmål og sosiale mål skal synliggjøres i planer, på ukebrev, på tavler og være tema på elevsamtaler og utviklingssamtaler. Våre elever er små, og vi er veldig opptatt av at opplæringen vår skal gi mestringsfølelse, gode underveisopplevelser og lyst til videre utvikling. Vi jobber etter TIEY-modellen når det gjelder lese- og skriveopplæringen. Det ivaretar tilpasset opplæring, stiller krav til foresatte og lærersamarbeid. Foresatte på 1. trinn får en grundig innføring i hvordan de kan hjelpe egne barn og de blir innkalt til nytt møte om de ikke har anledning første gang. Skolens felles kartleggingsspråk er SOL som vi starter opp med for fullt skoleåret Det er laget et eget plandokument som heter TIEY Vestgårdmodellen. Resultater føres i VOKAL. Sist oppdatert

57 17 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Kartlegginsprøver for våre trinn våren 2016: Lesing- papirprøve Prøvene er for 1., 2. og 3. trinn. Gjennomføres fra 4. april til 23. april (uke 14,15 og16) Alle leseprøvene er obligatoriske. Regning- papirprøve Prøvene er for 1., 2. og 3. trinn. Gjennomføres fra 4. april til 23. april (uke 14,15 og16) Prøven i regning 2. trinn er obligatorisk. Prøvene for 1. og 3. trinn er frivillige. Engelsk- elektronisk prøve Prøven er for 3. trinn. Gjennomføres fra 29. februar til 18. mars (uke 8, 9 og 10). Prøven i engelsk er frivillig. Digitale ferdigheter- elektronisk prøve Prøven er for 4. trinn. Gjennomføres fra 29. februar til 18. mars (uke 8, 9 og 10). Prøven i digitale ferdigheter er frivillig. Merk datoer, uker allerede nå! Sist oppdatert

58 18 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Skolens planverk Opplæringsloven og Kunnskapsløftet ligger i bunnen for opplæringen ved Vestgård skole. Felles forståelse og godt teamarbeid må ligge i bunnen for et godt håndverk i klasserommet, god opplæring. Vi har derfor utarbeidet mange lokale styringsdokumenter som finnes på server og i teamperm. Noen justeres årlig, andre med ujevne mellomrom. Enkelte dokumenter tar vi en felles gjennomgang avpå høstens plandager, mens teamleder har ansvar for at alle gjennomgås ved skolestart. Ledelsen har ansvar for at nyansatte får ekstra innsikt i disse forpliktende planene. Her er oversikten pr : 1. Guide for personalet 2. TIEY- Vestgårdmodellen 3. «Klart vi kan- lese» (Må justeres noe etter TIEY) 4. Kjerneverdier 5. Psykososialt arbeidsmiljø 6. Organisasjonsstruktur og arbeidsbeskrivelser 7. Nyansatt på Vestgård skole 8. Kroppsøving og fysisk aktivitet 9. «Velkommen til skolestart». Hefte for foresatte. 10. Plan for foreldrekontakter Guiden gjennomgås felles ved skolestart slik at vi har trygghet for at vi har en felles forståelse av innholdet. På de følgende sidene finnes aktuelle skjema og rutiner som kan være greit å ha for hånden. Mye mer finnes i teampermen, på server og på Fronter. Sist oppdatert

59 19 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! SOL- systematisk observasjon av lesing Elevene skal SOLES Sist oppdatert

60 20 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Læringsstrategier Vestgård skole trinn Lotus (mini) 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Aktivere forkunnskaper/ førlesing Begrepskart Gjenfortelling/ sammendrag Tankekart Matematikkskjema for tekststykker Lage spørsmål til tekst (muntlig) Fortellingsstruktur (muntlig) Spørrenøkkel /Spørsmål til tekst (skriftlig) let og finn og tenk selv Nøkkelord Fokuskort Fortellingsstruktur (skriftlig) Skumlesing/ letelese/ søkelese BISON Dybdelesing Gallery walk Eget hefte finnes! Felles skolering/repetisjon PLUT høst 2015 Sist oppdatert

61 21 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Norsk Kartlegging 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår KTI X Ringeriksmaterialet X X* Carlsten X X X X X X Ordkjedetesten X X X Høytlesingsprøven X X X X Obligatorisk kartlegging X X X (Udir)** SOL X X X X X X X X Matematikk Alle teller X (1) X (2) X (2) X (3) X (4) X (5) Multi X X X X X X X X ALP X X Obligatorisk kartlegging (Udir)** Engelsk Obligatorisk kartlegging (Udir)** X Digitale ferdigheter Obligatorisk kartlegging (Udir)** X Sist oppdatert

62 22 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Forventningsdokument hjem-skole: Forventninger til skolen Legge vekt på gode verdier, folkeskikk og hjelpe elever til å tilpasse seg fellesskapet. Skolen skal ha faglig kompetente og engasjerte ansatte. Godt skole-hjem samarbeid De ansatte skal tidlig ta kontakt med hjemmet for å meddele merkbare endringer i utvikling eller spesielle hendelser. Gi et best mulig tilpasset tilbud til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Opplæringen skal være tilpasset elevene, slik at alle får tilstrekkelig hjelp til faglig og sosial utvikling. Lærere og fagarbeidere skal se hver enkelt elev i hverdagen Det skal være nulltoleranse mot mobbing. Tiltak skal settes inn. Legge vekt på det sosiale miljøet i klassen og på alles behov for trygghet og trivsel. Legge til rette for variert fysisk aktivitet i skole og SFO. Forventninger til foresatte Sørge for at eleven er uthvilt, har spist frokost og kommer til skolen med sunn mat og passende klær. Legge vekt på gode verdier, folkeskikk og hjelpe elever til å tilpasse seg fellesskap. Følge opp avtaler og informasjon fra skolen. Daglig kikk i elevens meldemappe. Sørge for at eleven gjør lekser, se over leksene, lese lærers kommentarer og hjelpe til med måloppnåelse. Foresatte skal daglig lese sammen med eleven. Bidra til et godt læringsmiljø ved å omtale skolen, andre foresatte og medelever på en positiv måte. Delta på foreldremøter, utviklingssamtaler og andre arrangement i skolesammenheng. Ta raskt kontakt med skolen om det oppstår hendelser eller episoder som bekymrer. Informere kontaktlærer om forhold som kan påvirke eleven sin skoledag. Sist oppdatert

63 23 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Skiptvet kommune Vestgård skole, 1816 Skiptvet tlf Kommunikasjonsregler for ansatte ved Vestgård skole Vi er positive, hilser og gir hverandre et smil når vi møtes. Vi viser respekt for hverandre ved å lytte og gi hverandre konstruktive innspill på sak. Vi sjekker ut hva som ligger i et budskap, dersom vi er usikre. Vi er åpne for humor og fantasi. Vi er ansvarlige for vår egen kommunikasjon og snakker i jeg setninger. Vi har uttalerett og uttaleplikt i saker som blir drøftet i personalgruppa. Vi er profesjonelle når vi kommuniserer med elever, foreldre og personalet. Vi tar vare på hverandre og viser omsorg i hele kollegiet. Vi snakker positivt om hverandre. Gjennomgås hvert skoleår, felles og på teamet Utarbeidet av kollegiet og sist oppdatert Sist oppdatert

64 24 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Skiptvet kommunes vedtatte kjerneverdier: Kvalitet, engasjement og samspill Personalet ved Vestgård skole har gitt dem dette innholdet knyttet til vår skole: Kvalitet ved Vestgård skole kjennetegnes ved at - Vestgård skole har gode fysiske omgivelser ute og inne som underbygger et godt, levende læringsmiljø og som bærer preg av orden, funksjonalitet og estetikk - Vestgård skole er en lærende organisasjon hvor hele personalet har fokus på skolen og SFO sitt oppdrag, ivaretar barnets helhetlige utvikling og har store ambisjoner på vegne av skolen og elevene våre - Vestgård skole har gode, felles forpliktende styringsdokumenter som skaper helhet og sammenheng og gir grunnlag for høyt læringstrykk og tilpasset opplæring. Sist oppdatert

65 25 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Engasjement ved Vestgård skole kjennetegnes ved at.. - Elevene ved Vestgård skole opplever et læringsmiljø hvor de ansatte er motiverte, kunnskapsrike, lar seg begeistre og glede - Personalet på Vestgård ser hvert enkelt barn, deres helhetlige utvikling og legger opp opplæringen slik at barna opplever mestring og fremgang. - Skolen oppleves som tilgjengelig og åpen med god nærhet til lokalsamfunnet og er engasjert og tar del i de aktiviteter som skjer der Samspill ved Vestgård skole kjennetegnes ved at.. - Vestgård skole fremstår som en vi-skole med felles grunnleggende holdninger, felles pedagogisk plattform, personalet deler med og lærer av hverandre - Skolen legger til rette for gode prosesser for samhandling med elever, foresatte, skolens hjelpetjenester og andre samarbeidspartnere - Samspill og samhandling i opplæringen er en grunnleggende verdi og et pedagogisk virkemiddel for å fremme læring Sist oppdatert

66 26 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Læringsyn Læringssynet ved Vestgård skole bygger på at elevene skal utvikle gode kunnskaper, holdninger og verdier. Vi mener elevene lærer best når: - de i et fellesskap opplever helhetlig mestring og utvikling, lærer og får tilbakemeldinger fra barn og voksne gjennom dagen i skole og SFO - lærerne har god kompetanse og gjør bruk av ulike verktøy og arbeidsformer i sin undervisning - elevene vet hva de skal lære og lærerne setter tydelige krav til elevene - det legges opp til elevaktive arbeidsformer under læreprosessen - når lærerne er gode i klasseledelse, skaper ro og trygge rammer gjennom skoledagen - lærerne er godt forberedt, det er mål for læringsøkta og læringsøkta avsluttes med en oppsummering Sist oppdatert

67 27 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Kollegasamarbeid For å skape et godt samarbeidsklima i kollegiet skal jeg: - Forholde meg til de retningslinjer og regler som gjelder ved Vestgård skole, være lojal mot kolleger og arbeidsplassen, også utad! - Være positiv, samarbeidsvillig og imøtekommende ovenfor alle! - Vise engasjement, være en deltagende og aktiv medarbeider - Være raus og dele kunnskap, undervisningsopplegg, idéer, materiell og utstyr! - Rydde opp etter meg på klasserom og felles areal - Huske at det er elevenes læring som skal stå i fokus og at alle på skolen skal bli sett, hørt og anerkjent Sist oppdatert

68 28 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Personalet NAVN ADRESSE TELEFON FUNKSJON Administrasjonen : Brødholt Hege Øyenveien 37, 1825 Tomter Rektor Ringstad Erik Lundsvn. 3, 1816 Skiptvet Undervisningsinspektør Garsegg Øydis Glimmerveien 10, 1815 Askim SFO leder Olsen May-Lisbeth Storveien 19, 1816 Skiptvet Sekretær Lærere: Lund Kari Kristin Solbergvn. 44, 1816 Skiptvet Kontaktlærer 1 Evju Trude T. Elgvn. 6, 1816 Skiptvet Kontaktlærer 1 Colak Arnes Lyngvn. 15A, 1812 Askim Kontaktlærer 1 Molland Solveig Solbergvn. 90, 1816 Skiptvet Kontaktlærer 2 Solberg Iris Assink Dyrvekkvn. 203, 1816 Skiptvet Kontaktlærer 2 Line Berger Vammaveien 120, 1813 Askim Kontaktlærer 3 Olaisen Angelita Canlas Vålerveien 1830, 1592 Våler Kontaktlærer 3 Akselsen Jan Inge Fiolveien 5, 1890 Rakkestad Kontaktlærer 3 Svartedal Anne Åssiden 51, 1860 Trøgstad Kontaktlærer 4 Sølvberg Trine Jeanett Vidnesveien 617, 1816 Skiptvet Kontaktlærer 4 Volden Hege Vardeveien 121, 1850 Mysen Kontaktlærer 4 Solstad Regina Prest Fønhusv.48, 1825 Tomter Lærer 1.trinn Dahl Liv Ellen Røyskattvn. 17, 1816 Skiptvet Lærer 2.trinn Kiserud Anne Helivn. 951a, 1820 Spydeberg Lærer 3.trinn Aasheim Eva Mûller Solbergfossvn. 76, 1814 Askim Lærer 3-4.trinn Øistad Gunn Trugevn. 1 B, 1734 Hafslundsøy Lærer 4.trinn Bekkemellem, Torill P. Svinndalvn. 60, 1816 Skiptvet Lærer 4.trinn, spes.ped Navikauskaite Egle Høgdveien 2, 1813 Askim Tospråklig lærer litauisk Fagarbeidere/Assistent Fossen Anne Rueneveien 86, 1816 Skiptvet Fagarbeider 1.trinn Løken Camilla Lyngåsvn. 6, 1816 Skiptvet Fagarbeider 2.trinn Gullhaug Ina Langliveien 524, 1816 Skiptvet Fagarbeider 4.trinn/Sfo Derviskadic Feda C.E.Holtersvei 9 A, 1725 S.borg Assistent 3.trinn/Sfo SFO : Majewska-Smyda Dorota Mørkvn. 143, 1816 Skiptvet Fagarbeider/lærer SFO Torgersen Camilla Stuputveien 92, 1816 Skiptet Assistent SFO Nilsen Kine.Wirkola Damvn. 16, 1816 Skiptvet Assistent SFO Midtlyng, Fredrik Koffeldveien 9, 1816 Skiptvet Assistent SFO Vaktmester/Renhold : Kåsen Åge Kastanjevn 2, 1816 Skiptvet Vaktmester Myhrer Ragnhild Furuvn. 13, 1816 Skiptvet Renholder Wold Reidun Karlsrudvn. 30, 1816 Skiptvet Renholder Po Maria Storveien 41,1816 Skiptvet Renholder Hoxha Emine Grøtvedtgt. 28, 1807 Askim Renholder Sist oppdatert

69 29 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! OPPGAVER PÅ VESTGÅRD SKOLE Samlingsstyrere Ansvarlig Bibliotek Solveig IKT Jon teknisk, Trude Fronter Kunst og håndverk Anne S. Kroppsøving/uteleker Regina Musikk/kulturkontakt/bygdedag Trude Ansvar/oppgaver Ansvarlig Plangruppe/teamledere Kari Kristin, Iris, Line, Anne S., Torill, Erik TIEY Line SOL Line, Trude, Erik Samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg Torill, Kari Kristin Juleverksted På trinn FYSAK Gunn, Regina, Liv Ellen, Torill Rydde søppel ute, rydde leker ute hver dag Trinnene etter oppsatt plan Verneombud Anne K. Vara: May Klubbleder Trine, Vara: Torill Brannvernleder Hege, Vara Øydis, Åge teknisk Elevråd Erik R. Tospråklig opplæring, koordinator Eva Spesialundervisning, koordinator Torill Apotekinnkjøp May HMS/sosiale tiltak for trivsel og hygge Ansvarlig Høstsamling personalet, oktober Torill/plangruppa Sommeravslutning fredag 3. juni 2016 Jan Inge, Liv Ellen, Arnes, Hege V. Sosialkomité, egen plan + samordne sosiale tiltak Angie, Iris, Regina Gavekasse May Kaffemaskin, vask, puss og service Åge, ledelsen Kjøkkentjeneste Egen plan for året, oppslag gang Ha-med-dager Egen plan for året, oppslag gang Ryddeområder, gjennom året, avsatt tid des.+juni Ansvarlig Bibliotek Solveig, Musikksamling Trude Kroppsøvingsskap/kasser i hallen, uteleker Regina Kunst- og håndverkskap Anne S., Matteskap Ledelsen+ Elevkjøkken Team 2 Faghyller i korridor ved arbeidsrom Team 2 Spes.ped.samling, lesemateriell Midtrom Torill, Line, Trude Tospråklig samling, skap grupperom Eva Personalrom, kjøleskap, skap Liste settes opp Ny personalgarderobe, toalettgarderober Liste settes opp Gjenglemt tøy i elevareal Hvert team må holde orden Kopirom May, ledelsen+liste settes opp Turhyller, uteskole, naturfag SFO, ledelsen Arkivrom May Stort lager May, Åge+liste settes opp Uteleker Regina Midtrommet Ledelsen Øvrige fellesarealer +påfyll Settes opp des. /juni datoer Sist oppdatert

70 30 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Plan- og utviklingstid høst 2015 Tirsdager plandager, personalmøter Dato Tema Ansvar aug. 15 Sist oppdatert Felles plandager skolen Kurs, forberedelser til skolestart, felles og team Egen innkalling delt ut i juni Ledelsen Teamene Team Teamleder Planer og dokumenter SOL Ressurspersoner TIEY/SOL Ressurspersoner Teamleder SOL-kurs Ressurspersoner Veiledet lesing, grupper på tvers Ressurspersoner Tilsyn/ spesialundervisning Johan Søfteland Høstvandring. Veiledet lesing/sol/ikt på trinn etter lunsj Reflex. Forarbeid på team, hva betyr spørsmålene? Ressurspersoner Teamledere Teamleder Mål for samtalene, underveisvurdering kl Samarbeid om utviklingssamtalene Tilsynsmøte med Fylkes-mannen Ledelsen, kontaktlærere 4. trinn. TIEY ansvarlig; koordinator spes. ped og SNO, ledelsen TV-aksjonen trinn Røde Kors/Regnskogfondet Teamene Samtaler 1. trinn Tilsyn, Ledelsen Gjennomføre REFLEX-undersøkelsen på Team teamet Gjennomføring utviklingssamtaler Kontaktlærere SOL Ressurspersoner Tilsyn Ledelsen Kommunal plandag i Mysen Ledelsen, plangruppe Læringsstrategier, team, kollegalæring Team Læringsstrategier, team, kollegalæring Team SOL Ressurspersoner Oppsummering høst 2015 Veien videre vår 2016 Ledelsen Plangruppa Oppsummering/Rydding av fellesområder Ledelsen, alle Plandag Oppvekstleder/Ledelsen Veiledende plan pr Plandag fredag 6. mai: Møte FUG/foreldrekontakter : 2,5 time, Kveldsmøter vår 16: Teambygging for neste skoleår

71 31 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Aktiviteter, forestillinger og arrangementer for elevene skoleåret 2015/2016 Dato Hva Ansvar Mandag Første skoledag elevene Ledelsen Kl trinn synger for skolestarterne kl Fredag Kl Bli-kjent samling på Midtrommet Hvert trinn presenterer seg med voksne Ledelsen Trinnet Onsdag Snusen-samling kl Ledelsen Torsdag kl Varslet brannøvelse Ledelsen, Åge. Øv med elevene Fredag Kl Høstvandring elevene Ledelse/SFO/Foresatte. Ledelsen/foresatte/SFO Planarbeid personalet Onsdag TV-aksjonsdag for skolen, Røde Kors- Regnskogfondet Morgensamling kl Program kl trinn arrangør Loppemarked 3. trinn Samarbeid 7. trinn Ledelsen morgensamling Onsdag Snusen-samling kl Ledelsen Mandag KL Østfold kulturutvikling Ild og is Fredag Luciamarkering 3. trinn Kl Vandring/samling Torsdag Julegudstjeneste/alternativ samling Kirken/4 trinn Kl Julegrøt på skolen etterpå Desember Eventuelle juleforestillinger som vises til Trinnene skolens elever Mandag Nyttårssamling trinn Kl Onsdag Snusen-samling kl Ledelsen 16/2-18/ FYSAK-dager Oppstart ute 16/2 klokken Skidag før ved snø/ ustabil vinter Ledelsen FYSAK-gruppe Onsdag Påskevandring trinn. Kirken ansvar Tirsdag Inspiria og 4. trinn Fredag mai samling 2. trinn Kl Mandag Østfold Kulturutvikling Besøk av Kirkelund også Kl En reise med Gulliver Onsdag Snusen-samling kl Ledelsen Mandag Østfold Kulturutvikling Utstilling Stille møter. Store rom Torsdag Pinsevandring trinn. Kirken ansvar Torsdag Kirkegårdsvandring trinn. Kirken ansvar Torsdag Sommeraktivitetsdag, stadion/skogen Fotballkamp personalet - 4. trinn FYSAK-gruppe Ledelsen Kunstgresset Juni Avslutningsforestilling 4. trinn for hele skolen Vår 2016 Kulturskolen på og 4. trinn? As Askim kulturskole, team Sist oppdatert

72 32 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! SAMARBEIDSAVTALE OM HELHETLIG OPPLÆRING Elev med enkeltvedtak 5-1 skoleåret 2015/2016 Elev:. Klassetrinn:. Timetall spes. ped: Timetall assistent: Rom: Organisering: KONTAKTLÆRERS ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. SPES.PED. LÆRERS ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. FAGARBEIDER/ASSISTENTS ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. Dato:.. Underskrift: Sist oppdatert Dato:. Underskrift:... Dato:. Underskrift:

73 33 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! AVTALE OM TOSPRÅKLIG OPPLÆRING FOR ELEV MED.. SOM MORSMÅL SKOLEÅRET Vestgård skole Elev:. Klassetrinn:. KONTAKTLÆRERS ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. TOSPRÅKLIG LÆRER/ASSISTENT ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. SÆRSKILT NORSK-LÆRERS ANSVAR OG OPPGAVER Navn:. Dato:.. Underskrift: Dato:. Underskrift:... Dato:. Underskrift: Sist oppdatert

74 34 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Logg hendelser knyttet til enkeltbarn Legges i elevmappe ved skoleårets slutt. Barnets navn: Trinn: Skoleår: Kontaktlærer: Dato Hendelse Involverte Tiltak Hendelser av type gjentatt erting, mobbing, samtaler barn/foresatte, gjentatte telefoner, avtale etter utviklingssamtaler, tiltak av ulik art. Skal ikke brukes etter små enkeltepisoder, men når det blir et mønster, flere gjentagelser og eventuelt alvorlige enkelthendelser, vold/mobbing. Sist oppdatert

75 35 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! MELDING TIL SPES.PED. TEAMET Navn på eleven: Klasse: Gi en kort beskrivelse av elevens utfordringer/vansker: Dato: Underskrift kontaktlærer: Sist oppdatert

76 36 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Skiptvet kommune Vestgård skole, 1816 Skiptvet tlf Ordensreglement for Vestgård skole Alle elever har rett til et godt miljø som gir mulighet for god helse, trivsel og læring ( 9a i opplæringsloven) På skolen skal du: vise hensyn og respekt for andre rette deg etter de voksnes avgjørelser holde arbeidsro i timene og vise respekt for undervisningen møte presis til timer og avtaler gjøre skolearbeidet til avtalt tid holde god orden (alle trinn/grupper skal sørge for å holde orden i klasserommet, i gangen og på området utenfor egen inngang) ta godt vare på alt som tilhører skolen både inne og ute stelle pent med skolebøker og annet undervisningsmateriell ha med nødvendig læremiddel, utstyr, bøker og materiell til timene oppholde deg på skolens område i skoletida når ikke annet er avtalt følge klasseromsreglene som klassen har blitt enige om følge trafikkreglene på veien til og fra skolen bruke hjelm på skøytebanen Foresatte har ansvaret for om de mener barna kan sykle til skolen om de selv har gitt dem forsvarlig opplæring og barna mestrer sykkelen sin og trafikkforhold mellom hjem og skole. Ordensreglene gjelder også på skolebussen, skoleveien og skoleturer Alle skal sitte rolig i setene med belter hele turen Sist oppdatert

77 37 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Dette kan du ikke gjøre på skolen: skape uro eller forstyrre undervisningen slåss, mobbe, plage andre eller trakassere true eller utøve vold mot medelever ha grov munnbruk, banne eller snakke nedsettende om andre ta med på skolen utstyr som kan skade andre være borte fra skolen uten gyldig grunn ha med brus, energidrikke eller godteri inkl. tyggegummi uten avtale med lærer bruke mobiltelefon i skoletiden. Den skal ligge avslått i sekken om den er med på skolen kaste snøball utenfor anvist plass ha med private leker/ utstyr uten avtale med lærer utøve forsøpling eller hærverk ta med eller bruke tobakk og rusmidler Reaksjoner ved regelbrudd: Ved brudd på ordensreglementet kan skolen bruke følgende reaksjonsformer: tiltak ved mobbing er beskrevet i skolens beredskapsplan advarsel fra lærer, skolens ledelse eller andre ansatte kontakt med hjemmet og involvering av foresatte tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor eller utføring av pålagte oppgaver ta igjen tid ved forsentkomming beslag av mobiltelefon. Foresatte skal hente den på kontoret beslag av ulovlige gjenstander erstatning av ødelagte bøker, bøker som ikke blir levert eller annet som skolen eier. 100 kr. for arbeidsbøker/lesehefter og 200 for store bøker Eventuell bortvising fra undervisninga er regulert i lov om grunnskolen og videregående skole. Det er kun rektor som kan bortvise elever fra skolen. Før bortvisning skal eleven ha anledning til å uttale seg, og foresatte skal varsles. utelukkelse fra arrangement i skolens regi. Reglene tas opp med elevene sammen med inspeksjonsreglementet og de skal hvert år gjennomgås i personalet og i skolens elevråd og samarbeidsutvalg. Hvert trinn/klasse utarbeider egne klasse- /trivselsregler som er svært viktige for at alle skal ha en fin skoledag! Sist oppdatert

78 38 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Skiptvet kommune Vestgård skole, 1816 Skiptvet tlf Inspeksjonsreglement for Vestgård skole skoleåret 2015/ Det skal alltid være minst tre voksne ute i storefri. De har sammen ansvar for området ute og avtaler på forhånd hvor man starter og hvordan man rullerer. Det er også viktig å observere om barna har det bra og veilede dem som eventuelt strever. Voksne som har utevakt ordner opp i episoder som oppstår, og i enkelte tilfeller kan det også være behov for å informere kontaktlærer om hendelser som har oppstått. De voksne fordeler seg på Scansisløkka, i skogen og på skoleplassen og søker å dekke mest mulig av skolens område. Alle voksne bruker refleksvest ute, og det er ikke lov å ha med kaffekopp ut når man har inspeksjon. Før skolestart, fra er det to voksne ute, en fra skole og en fra SFO. I lillefri mellom 10 og har teamet tilsyn med elever på eget trinn. Enkelte elever trenger spesiell oppfølging ute og noen voksne kan ha oppgaver knyttet til dette. 2. Barna skal holde seg innenfor skolens område. Trærne oppe i skogen er merket ved grensen, elevene må være innenfor lysløypetraséen og det er ikke lov å gå bak skolen eller være på museumsområdet. 3 Før skolestart skal barna være ute. De kan gå inn når de kommer om morgenen for å henge fra seg klær og sekk. Barn som er på SFO på morgenen har utstyret sitt der før skolestart og tar det med ut kl når alle går fra SFO før skolestart. 4 Barna skal være ute i friminuttene, men kan gjøre nødvendig ærend inn. Klær/toalett. 5 Ved svært dårlig vær eller sterk kulde får barna være inne i friminuttene. Ledelsen informerer om dette på tavlen under nyheter i adm. korridoren. Inspiserende lærere fordeler seg inne på skolen i stedet. 6 Sparking av ball foregår på Gressbanen og Scansisløkka og småspill på gresset hvor de ikke kommer i veien for annen lek. Slåball /kanonball spilles på oppmerket felt i skolegården. 9. Skolens sparkesykler kan brukes i sykkelløypa, på asfalten og i bakken opp mot hallen. Startsted er markert og syklistene må unngå slåballfeltet og ikke komme i veien for annen lek. Elevene kan ikke bruke egne sykler, brett eller lignende i skoletiden. 10. Elevene skal rydde etter seg selv og alle trinn har ansvar en ryddeperiode pr. år for å få lekene inn i skuret. Egen plan for dette. En av de inspiserende lærerne har hovedansvaret for at dette skjer og at skuret blir låst etter storefri. Sist oppdatert

79 39 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Galleri Vestgård Utstillere: September: 2. trinn Oktober: 3. trinn November/desember: 4. trinn Januar: 3. trinn Februar: 4. trinn Mars: 1. trinn April: 2. trinn Mai/juni: SFO Innbyrdes bytte ok, men vi skal alltid ha noe på veggen, så gjør avtaler! Husk bygdedagsutstillingen i juni! Hva vil dere ta med dit? Sist oppdatert

80 40 Klart vi kan! Kvalitet, engasjement og samspill! Egne notater: Sist oppdatert

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 10. november, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei x Organisasjonene Ja x Nei Skoler Ja x Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja x Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei x Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense. vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

83 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Fullført og bestått Vg Fullført og bestått VG Fullført og bestått VG Levekårsfaktorerer Utdanningsnivå System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Lærertetthet Lærertettheten er lav i Skiptvet; både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Vi ligger betraktelig under landet, kommunegruppe 2 og Østfold fylke. Skolene i Skiptvet har et lavt handlingsrom og liten fleksibilitet i forhold til å sette inn ressurser til de barna som trenger det. Det er også interne forskjeller på grunn av organisering i 1-4 og Trivsel Generelt bra resultater i elevundersøkelsen sammenlignet med andre. Elever på 10. trinn er mindre fornøyd enn elever på 7.trinn, og jentene er mer fornøyd enn guttene. Noen av spørsmålene i undersøkelsen viser store forskjeller mellom trinn og mellom kjønn. Dette gjelder for eksempel graden av opplevd støtte fra lærer, der gutter på 10 trinn gir svakest Mobbing Skolene i Skiptvet arbeider med ulike program for å forebygge og motvirke mobbing, og for å rette opp saker der det har foregått mobbing. Det foreligger ikke tall for 10. trinn, men for 7. trinn viser tallene at 10, 7 % av elevene melder at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere.. De fleste av disse er gutter Generelt om vurdering av data om skoleresultater Det er viktig å ha med i betraktning når en vurderer elevenes prestasjoner at det er små grupper det er snakk om, for eksempel en klasse på 22 som er oppe i matematikk, eller at det er ca 60 elever som svarer på elevundersøkelsen hvert år. Det er av og til så små grupper at det ikke vil være valøide data, men kun peke på en stemning eller en retning. Nasjonale prøver Resultatene av nasjonale prøver 2014 for 5.trinn viser at det er bedre resultat enn de vi sammenligner oss med i lesing, mens vi ligger mer på gjennomsnittet i regning og engelsk. Guttene skårer bedre enn jentene. Et generelt bilde i lesing og regning er at Skiptvet har flere på mestringsnivå 3 enn de vi sammenligner oss med, og det betyr at vi har et høyere antall elever som er funksjonelle lesere og regnere enn gjennomsnittet. 8.trinn i Skiptvet kommune ligger på gjennomsnittet med K02, fylket og nasjonalt i lesing og engelsk, og signifikant under i regning. Det er stor spredning i resultatene og store kjønnsforskjeller. I regning er ca 40 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2, og mangler mye på å ha tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. De er ikke på et funksjonelt nivå i regning. Her er kjønnsforskjellene mye mindre, men guttene skårer også her svakere enn jentene. I engelsk er ca 40 % på mestringsnivå 1 og 2, og vil slite med forståelse og ferdigheter i faget. Avgangskarakterer 10 trinn Resultatene i 10 trinn 2015 er signifikant under de vi sammenligner oss med i alle fag. Relativt gode resultater i norsk skriftlig. Skiptvet ligger en hel karakter under landsgjennomsnittet i matematikk, og guttene spesielt svakt. Dette er svært svake resultater, uavhengig av hvem og hva en måler det opp mot. Det må en betydelig innsats til for å snu dette resultatet; og både skoleeier, skoleledelse, lærere og Side 4 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. foreldre må gjøre sin del av jobben med å bedre læringsutbyttet. Elevene må ta større del i eget læringsarbeid og læringsmiljø, og få god underveisvurdering og veiledning for å komme videre. Skolen må arbeide videre med skolemotivasjon, og vi må generelt sett bli bedre på tidlig innsats i barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn. Grunnskolepoeng Skiptvet har ligget på gjennomsnittet i K02, fylket og landet de siste årene, men har hatt en fallende tendens siden 2011, der gjennomsnittskarakteren var 4. Ser vi på kjønnsfordelingen så ligger guttene i gjennomsnitt en hel karakter under jentene i Skiptvet, og 0,6 karakter under gjennomsnitt i K02, Østfold og landet. Når det gjelder oversikten over gjennomføring skårer Skiptvet bedre enn de vi sammenligner oss med, nesten alle starter på videregående. Det har vært en økning siden 2012 på gjennomføringsgrad første skoleår. Når vi ser på statistikken over gjennomføring og bestått, vg1, vg2 ser vi at Skiptvet følger de nasjonale trendene med lav gjennomføringsgrad, men over Østfold fylke. Etter vg3 har vi betydligere lavere skår, der bare 42,3 % har fullført. Utdanningsnivå Det er ca. 11,5 % av innbyggerne i Skiptvet som har høyere utdanning og relativt mange med bare grunnskolen. Disse tallene er viktig å ha med seg som del av et datagrunnlag når en skal planlegge og utvikle lokalsamfunnet, men det sier ingenting om befolkningens evner og muligheter. Det kan peke på en sosial arv der utdanning på høyere nivå ikke har vært viktig, og hvis det er slik må vi som kommune arbeide med dette. Ludvigsenutvalget peker på (NOU- Framtidens skole), at det å lære å lære er den viktigste ferdigheten vi kan gi barn og unge, fordi arbeidslivet vil være i kontinuerlig endring. Svake elevresultater kan ikke ensidig knyttes opp mot foreldrenes utdanningsnivå, fordi lavt utdanningsnivå ikke betyr svake faglige evner eller lav kompetanse. Disse forholdene må skoleeier, skoleledelse, lærere og foreldre ha som utgangspunkt i planlegging av framtidas skole i Skiptvet. Systemer og metoder. En kjent skoleforsker, Michael Fullan sier : "A tool is only as good as the mindset using it." Dette betyr at det ikke er nok å ha gode metoder og gode verktøy, du må også ha det rette tankesettet. En må stille spørsmålene : Hvordan lærer eleven? Hvordan kan jeg tilrettelegge for at eleven skal lære? Når eleven lykkes- hvilke suksesskriterier ligger bak? Hvordan møter jeg elever som har utfordringer med motivasjon og har atferdsproblemer som hindrer læring? Hvilke opprettholdende faktorer ser vi i systemet rundt eleven? Når vi ser de svake resultatene må vi stille disse spørsmålene i organisasjonen, analysere, og sette nye mål og tiltak. Side 5 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

86 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Skiptvet kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 45,5 46,1 47,9 41,1 42,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 91,7 92,7 97,6 97,0 97,8 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Grunnskolene i Skiptvet har hatt en sterk nedgang i antall årsverk i skolen. Rapporten fra Agenda Kaupang viser til at grunnskolene i Skiptvet har lav lærertetthet og bruker relativt mindre til grunnskoleopplæring enn de en sammenligner seg med, og lavest lærertetthet i fylket. Det er ifølge studiene til John Hattie m.fl. ingen direkte sammenheng mellom årsverk i skolen og kvalitet, men nyere studier, bl.a. i langtidsstudier i Sverige viser at elever som har gått på små skoler med høy lærertetthet har høyere lønn, bedre jobber og har lykkes bedre i livet enn andre fra store skoler. Side 6 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

87 Kan inneholde data under publiseringsgrense Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Som på forrige oversikt viser dette diagrammet at lærertettheten er lav i Skiptvet; både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Vi ligger betraktelig undet landet, kommunegruppe 2 og Østfold fylke. Side 7 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

88 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Dette gjelder også når en holder spesialundervisning utenom, men der er vi på linje med landet og Østfold fylke. Årsaken til dette er at vi ligger godt over landsgjennomsnittet på spesialundervisning. Dette peker på at skolene i Skiptvet har et lavt handlingsrom og lioten fleksibilitet i forhold til å sette inn ressurser til de barna som trenger det. Det er også interne forskjeller på grunn av organisering i 1-4 og Læringsmiljø Vestgård skole: Læringsmiljø: Vestgård skole bygger sin pedagogiske virksomhet på systemet Tidlig Innsats Early Years (TIEY) Vestgårdstandard Skolens ledelse har det overordnede lederansvaret for gjennomføring og utvikling av TIEY på skolen, i tillegg til opplæring av personale og nye tilsatte. Skolen har en pilotlærer som har tilegnet seg kompetanse i TIEY gjennom kurs i programmet i regi av Utdanningsetaten i Oslo. Denne læreren har medansvar for utvikling av TIEY og opplæring av kollegaer. Programmet starter 1. skoledag på høsten. Programmet skal gjennomføres på trinn. Mobbing Vestgård skole gjennomfører trivselsundersøkelser hvert år. De har spørreskjema på hvert trinn før utviklingssamtaler med elever og foresatte, og dette er et av hovedtemaene på samtalene. De gjennomfører også felles trivselsundersøkelser på hele skolen, sist høst Ved mistanke om mistrivsel, mobbing settes det i gang tiltak og foresatte involveres. Skolens oppgave er å kunne avdekke vanskeligheter i elevmiljøet, og de oppfordrer alltid foresatte til å kontakte skolen om barna ikke har det bra. De ønsker å komme på banen så fort vi får kjennskap til at noe er ugreit og sette inn tiltak sammen med barn og foresatte. Undersøkelsene de har hatt viser til nå få tilfeller av mistrivsel og mobbing. Skolen har i disse dager innført en ordning med elever i «Vestgård lekepatrulje» og en vennebenk hvor barna kan sette seg og gi et signal om de har lyst til å leke sammen med flere. Det viktigste forebyggende arbeidet er det som skjer i klasserommet hver dag med bygging av gode læringsmiljø. Kirkelund skole Læringsmiljø: Kirkelund skole har valgt ut to satsningsområder for skoleutviklingsarbeidet i Det er den videre leseopplæring og læringsmiljø/klasseledelse. Begge områdene er videreført fra i fjor. Ungdomstrinn i utvikling Kirkelund skole har vært med i første pulje i den nye ungdomsskolesatsingen ungdomstrinn i utvikling. Vi er inne i en god prosess med skolebasert kompetanseutvikling som innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Vi vil videreføre arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling selv om den statlige støtten til tre semestre er over. Vi ønsker å bruke metoden på satsingsområdene våre også kommende skoleår. Satsningsområde 1 leseopplæringen Den videre leseopplæringen Det foreligger en plan for Den videre leseopplæringen for trinn. Planen skal være «et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn. Planen er obligatorisk og omfatter følgende hovedområder: Satsningsområde 2 læringsmiljø/klasseledelse I Opplæringsloven 9a står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososial miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Hvis elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller foreldrene deres be skolen rette opp mulig brudd på loven. Henvendelsen skal behandles som et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Det er elevenes psykososiale miljø vi skal fokusere på dette skoleåret; Opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Alle har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme og utestenging. Vi vil at alle elevene skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer elevenes helse, trivsel og læring. Vi har flg. tiltak: Fokus på klasseledelse Side 8 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

89 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Olweus-programmet mot mobbing og antisosial adferd og Olweus standarden med kvalitetssikringssystemet ART for trening og utvikling av sosial kompetanse Psykisk helse; Alle har en psykisk helse : perm med ulike temaer som selvopplevelse og identitet, annerledeshet og frykt for det ukjente Elevundersøkelsene med fokus på trivsel, motivasjon, læring, vurdering og veiledning, arbeidsmiljø og elevmedvirkning (7. og 10.trinn) og oppfølging av denne Elevrådsarbeid Krisepermen, Omsorg i skolen, med system for krisehåndtering Samarbeid hjem-skole Skoleeier har det øverste ansvar for at skolens virksomhet er i tråd med lovverket, også på det psykososiale området. Det er skoleleders ansvar å sørge for at kravene i Opplæringsloven 9a blir ivaretatt i det daglige arbeidet. Krisepermen, Omsorg i skolen, er et slikt system Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 9 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

90 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

91 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

92 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

93 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Siden Skiptvet kommune har organisert skolene i 1-4 og 5-10, blir ikke elevundersøkelsen og nasjonale prøver gjennomført på Vestgård skole. Skolen har egne trivselsundersøkelser og jobber systematisk med læringsmiljøet, blant annet med TIEY som både er et faglig opplegg rettet mot de grunnleggende ferdighetene, men også en måte å skape mer selvregulerte elever. Side 13 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

94 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kirkelund skole legger stor vekt på Olweusprogrammet, et anerkjent system for å forebygge og håndtere mobbing og krenkende atferd. I tillegg har de hatt tilbud om ART og NY GIV, men dette ble tatt bort på grunn av nedskjeringer i budsjettet våren Når det gjelder elevundersøkelsen så ligger Skiptvet på nivå med kommunegruppe 2, landet og Østfold fylke, det er ingen signifikante forskjeller. Det er en tendens til at elever på 10. trinn er mindre fornøyd enn på 7.trinn, og en skårer signifikant svakere på dette med støtte fra lærer på 10. trinn. Dette er spørsmål personalet og ledelsen følger opp. Undersøkelsen har fem hovedområder: Støtte fra lærer, Vurdering for læring, Læringskultur, Mestring og Elevdemokrati og medvirkning. Vi har valgt ut området støtte fra lærer og sett på forholdet mellom gutter og jenter på de fem spørsmålene som ligger bak resultatet Hvis en ser på forholdet mellom jenter og gutter er det større forskjeller, jentene er jamtover mer fornøyd en guttene, og spesielt på 10.trinn er det store forskjeller. Guttene på 10 trinn opplever i mye mindre grad støtte fra lærerne enn sammenlignbare kommuner, landet og fylket, og enn jenter og gutter på 7.trinn. Det er en trend også nasjonalt at de elevene som gir lavest tilbakemelding er 10-klassingene. De store kjønnsforskjellene her må det arbeides med Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

95 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

96 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Mobbing er en sak som har et sterkt fokus i skolen og i det offentlige. Skolene i Skiptvet arbeider med ulike program for å forebygge og motvirke mobbing, og for å rette opp saker der det hart foregått mobbing. En elev som blir mobbet er en for mye. Det er grunn til å minne på at Skiptvet har små årskull, fra pr trinn, så det er små data vi behandler her. Det foreligger ikke tall for 10. trinn, men for 7. trinn viser tallene at 10, 7 % av elevene melder at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere. Det tilsvarer 7 elever i Skiptvet. De fleste av disse er gutter, det er betydelig større rapportering fra gutter enn jenter. Generelt melder elevene om godt miljø på skolen, men det er noen som ikke opplever det slik. Skolen har system og apparat for å følge dette opp; Olweusprogrammet har blitt brukt over tid og er innarbeidet. Denne rapporten blir fulgt opp på skolene, slik at en kan nå målet om ingen mobbesaker. På Vestgård skole gjennomføres det trivselsundersøkelser hvert år. Spørreskjema på hvert trinn før utviklingssamtaler med elever og foresatte, og dette er et av hovedtemaene på samtalene. Ffelles trivselsundersøkelser på hele skolen, sist høst Ved mistanke om mistrivsel, mobbing settes det i gang tiltak og foresatte involveres. Skolens oppgave er å kunne avdekke vanskeligheter i elevmiljøet, og vi foresatte oppfordres alltidtil å kontakte skolen om barna ikke har det bra. Vi ønsker å komme på banen så fort vi får kjennskap til at noe er ugreit og sette inn tiltak sammen med barn og foresatte. Undersøkelsene viser få tilfeller av mistrivsel og mobbing. Det viktigste forebyggende arbeidet er det som skjer i klasserommet hver dag med bygging av gode læringsmiljø Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Skolene i Skiptvet arbeider systematisk med det pedagogiske arbeidet. Satsingen på lesing og regning gjennom TIEY på Vestgård skole ser ut til å gi resultater. Kirkelund skole har gjennom satsingen ungdomstrinn i utvikling og den videre leseopplæring satset på noe av det samme, kvalitet i lesing og klasseledelse. Det er et faktum at det er for lite samarbeid mellom skolene på dette området, og dette vil være et viktig arbeid for oppvekst å øke i tida som kommer, slik at lærere og skoleledere kan lære av hverandre. Skreddersydde opplegg retta mot grupper av elever, så som ART og NY GIV må fortsette, og tenkemåten i disse to systemene kan med fordel brukes også på hele klasser Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Side 16 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

97 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

98 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

99 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

100 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Gutter Periode Grunnskole er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen Side 20 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

101 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 18,2 34,4 29,6 25,9 Mestringsnivå 2 36,4 45,4 50,1 49,1 Mestringsnivå 3 45,5 20,3 20,3 25,0 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 19,0 29,9 26,8 23,2 Mestringsnivå 2 42,9 48,2 48,8 47,2 Mestringsnivå 3 38,1 21,9 24,4 29,6 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Regning, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 31,0 30,9 28,3 24,7 Mestringsnivå 2 52,4 50,4 50,1 50,4 Mestringsnivå 3 16,7 18,7 21,7 24,9 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk, Skoleeiers egenvurdering Resultatene av nasjonale prøver 2014 for 5.trinn viser at det er bedre resultat enn de vi sammenligner oss med i lesing, mens vi ligger mer på gjennomsnittet i regning og engelsk. Når en går bak tallene og ser på kjønnsfordeling, er Skiptvet litt spesiell på dette årskullet, i og med at det er guttene som har best resultat. Disse dataene gir et godt grunnlag for skolene å gå inn og evaluere arbeidet, både for Vestgård skole som har hatt ansvaret for elevene fram til de startet i 5. trinn, og for Kirkelund i forhold til videreutvikling. Et generelt bilde i lesing og regning er at Skiptvet har flere på mestringsnivå 3 enn de vi sammenligner oss med, og det betyr at vi har et høyere antall elever som er funksjonelle lesere og "regnere" enn gjennomsnittet. Når det gjelder engelsk er vi helt på gjennomsnittet, både for gutter og jenter. En tredjedel av elevene er på mestringsnivå 1, og det betyr i praksis at de ikke er funksjonelle engelsklesere/brukere. Dette er en stor utfordring for skolene. Dette er et godt grunnlag for videre analyser av hvordan en arbeider i faget/ferdigheten. Side 21 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

102 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor Side 22 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

103 Kan inneholde data under publiseringsgrense. mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 23 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

104 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

105 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

106 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

107 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

108 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 20,8 13,3 13,3 11,1 Mestringsnivå 2 20,8 21,7 21,9 19,9 Mestringsnivå 3 45,8 38,5 40,1 39,7 Mestringsnivå 4 4,2 19,5 16,8 19,5 Mestringsnivå 5 8,3 6,9 7,8 9,7 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 12,0 11,4 11,1 9,5 Mestringsnivå 2 20,0 22,7 21,8 20,5 Mestringsnivå 3 56,0 35,7 39,3 35,8 Mestringsnivå 4 8,0 20,5 17,8 22,1 Mestringsnivå 5 4,0 9,7 9,9 12,1 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Side 28 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

109 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 22,7 14,2 11,3 10,5 Mestringsnivå 2 22,7 24,2 19,9 18,5 Mestringsnivå 3 36,4 37,9 41,1 39,5 Mestringsnivå 4 13,6 16,1 18,8 20,5 Mestringsnivå 5 4,5 7,6 8,9 11,0 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Jenter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 15,0 5,5 6,7 6,5 Mestringsnivå 2 5,0 17,1 16,5 15,7 Mestringsnivå 3 35,0 41,6 43,1 41,7 Mestringsnivå 4 30,0 25,4 23,5 23,7 Mestringsnivå 5 15,0 10,4 10,3 12,4 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Jenter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 15,0 5,5 6,7 6,5 Mestringsnivå 2 5,0 17,1 16,5 15,7 Mestringsnivå 3 35,0 41,6 43,1 41,7 Mestringsnivå 4 30,0 25,4 23,5 23,7 Mestringsnivå 5 15,0 10,4 10,3 12,4 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Skoleeiers egenvurdering 8.trinn i Skiptvet kommune ligger på gjennomsnittet med K02, fylket og nasjonalt i lesing og engelsk, og signifikant under i regning. Det er stor spredning i resultatene og store kjønnsforskjeller. I lesing er ca 30 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2, som tilsier at de ikke er funksjonelle lesere og vil slite med mye av det som foregår på skolen. Blant guttene er 40 % i denne gruppa. Det er også relativt få på nivå 4 og 5 i forhold til gjennomsnittet. Side 29 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

110 Kan inneholde data under publiseringsgrense. I regning er ca 40 % av elevene på mestringsnivå 1 og 2, og mangler mye på å ha tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. De er ikke på et funksjonelt nivå i regning. Her er kjønnsforskjellene mye mindre, men guttene skårer også her svakere enn jentene. I engelsk er ca 40 % på mestringsnivå 1 og 2, og vil slite med forståelse og ferdigheter i faget. Her er det også bedre resultater hos jentene Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og andre prøver gir skolene mye informasjon om hva elevene kan og ikke kan. Verktøyet Vokal som skolene har kjøpt inn gjør det enkelt å lage en profil på hvordan hver enkelt elev eller klasse fungerer faglig, slik at en kan sette inn innsatsen der det trengs mest. Det er gode rutiner for overganger mellom Vestgård og Kirkelund, men en bør også sikre at data fra nasjonale prøver blir speilet tilbake til Vestgård slik at de kan endre kursen på sitt opplegg hvis dete er nødvendig Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 30 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

111 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

112 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

113 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Karakteren 1 44,4 19,8 16,9 17,1 Karakteren 2 55,6 31,4 29,4 28,1 Karakteren 3 0,0 24,2 29,2 26,0 Karakteren 4 0,0 16,6 16,2 18,4 Karakteren 5 0,0 6,3 6,8 Karakteren 6 0,0 1,7 1,5 Side 33 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

114 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Matematikk skriftlig eksamen, Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Delskår Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold fylke Nasjonalt Karakteren 1 0,0 12,1 11,0 11,7 Karakteren 2 85,7 29,1 27,8 26,0 Karakteren 3 0,0 27,9 30,2 28,2 Karakteren 4 0,0 21,6 21,0 21,6 Karakteren 5 14,3 8,1 8,4 Karakteren 6 0,0 1,2 1,6 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Matematikk skriftlig eksamen, Skoleeiers egenvurdering Resultatene i 10 trinn 2015 er signifikant under de vi sammenligner oss med i alle fag. Relativt gode resultater i norsk skriftlig. Eksamen i matematikk var spesielt lavt dette året over hele landet, men Skiptvet ligger en hel karakter under gjennomsnittet. Ser vi på kjønnsfordelingen så ligger guttene spesielt lavt, alle har karakteren 1 eller 2. Ser vi over tid så er det store variasjoner fra det ene året til det andre. I noen fag er det godt samsvar mellom eksamen og standpunkt, mens det i matematikk er stor forskjell på karakterene., fra 3,0 til 1,6. Dette er svært svake resultater, uavhengig av hvem og hva en måler det opp mot. Det må en betydelig innsats til for å snu dette resultatet; og både skoleeier, skoleledelse, lærere og foreldre må gjøre sin del av jobben med å bedre læringsutbyttet. Elevene må ta større del i eget læringsarbeid og læringsmiljø, og få god underveisvurdering og veiledning for å komme videre. Skolen må arbeide videre med skolemotivasjon, og vi må generelt sett bli bedre på tidlig innsats i barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn. Det er viktig å ha med seg når en ser slike elevresultater at det er små grupper det dreier seg om, og det kan være mange forhold som påvirker resultatet. Skolen har satt i verk mange tiltak, og har over tid sett at det er en elevgruppe med svake prestasjoner. Slik elevgruppene blir beskrevet, hadde det vært fornuftig å sette inn ekstraordinære tiltak som NY GIV, som er retta mot elever med svak skolemotivasjon i siste halpart av 10. trinn. Da vil en og kunne sikre en god overgang til videregående skole Grunnskolepoeng Side 34 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

115 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 35 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

116 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Jenter Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

117 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Gutter Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoeng gir et godt bilde av helheten i en elevs presatsjoner, og inneholder både eksamenskarakterer og standpunkt i de ti viktigste fagene. Skiptvet har ligget på gjennomsnittet i K02, fylket og landet de siste årene, men har hatt en fallende tendens siden 2011, der gjennomsnittskarakteren var 4. Det er viktig å merke seg at sammenligningsrunnlaget er svakt, siden det er gjort noen foandringer før eksamen i Men vi kan se en tendens. Ser vi på kjønnsfordelingen så ligger guttene i gjennomsnitt en hel karakter under jentene i Skiptvet, og 0,6 karakter under gjennomsnitt i K02, Østfold og landet. Dette bildet gjør at mange elever fra Skiptvet vil ha problemer med å få førstevalget sitt innfridd i videregående, og lav skår påungdomstrinnet viser seg statistisk å være en av de viktigste frafallsgrunnene i videregående. Side 37 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

118 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGOI gjedende virksomhetsplan er gjennomføringsgraden satt opp som et hovedmål for Skiptvet kommune. I forslag til virksomhetsplan som presenteres for politisk behandling i nov/des, er det beskrevet to mål som skal være realisert innen 2019 Alle elever som går ut av grunnskolen starter på videregående opplæring. Alle elever i aldersgruppen år fra Skiptvet følger et tilbud i videregående eller i arbeidslivet. Forskningen til bla. Eifred Markussen har vist at det er en klar sammenheng mellom karakternivået på ungdomstrinnet og graden av gjennomføring, og foreldrenes ambisjon for barnas utdanning og graden av gjennomføring. Den viktigste faktoren av betydning for ungdommens utdanningsvalg er foreldrene, rådgivningstjenesten er av mindre betydning. Dette betyr for Skiptvet kommune at vi må bedre resultatene betraktelig, og øke foreldrenes involvering i skolen generelt og egne barn spesielt Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Skiptvet kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Østfold Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,2 98,0 98,0 Skiptvet kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Side 38 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

119 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skiptvet kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder oversikten over gjennomføring skårer Skiptvet bedre enn de vi sammenligner oss med, nesten alle starter på videregående.det har vært en økning siden 2012 på gjennomføringsgrad første skoleår som er positiv. Siden vi vet at svake resultater fra grunnskolen har stor påvirkning på gjennomføringa, blir det viktig med gode overgansrutiner og god rådgiving og oppfølging i videregående og i lære. Når vi ser på statistikken over gjennomføring og bestått, vg1, vg2 ser vi at Skiptvet følger de nasjonale trendene med lav gjennomføringsgrad, men over Østfold fylke. Etter vg3 har vi betydligere lavere skår, der bare 42,3 % har fullført. Denne statistikken bør ses i sammenheng med sysselsettingsstatistikk for samme aldersgruppe, men det har vi ikke tilgang til. Side 39 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015

120 Kan inneholde data under publiseringsgrense Fullført og bestått Vg1 Oversikt over gjennomføring vg1, sammenlignet med Østfold og landet og tid Fullført og bestått VG2 Oversikt over andel som har fullført VG2 sammenlignet med fylke og landet og tid Fullført og bestått VG3 Oversikt over andel elever som fullførte og besto VG3 sammenlignet med fylke og landet Side 40 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2015