Høringsutkast: Strategiplan kultur

Transkript

1 Høringsutkast: Strategiplan kultur

2 Innholdsfortegnelse Formål og visjon... 3 Visjon: Kultur for alle... 3 Bakgrunn... 3 Organisering og arbeidsprosess... 4 Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer... 5 Idrett og folkehelse... 6 Kommuneplan for Rana , Strategisk del... 6 Kulturloven... 6 Historikk for kulturavdelingen... 7 Strategisk kulturplan 2007 Vurderinger fra forrige planperiode... 8 Del 1. Kultur i Rana kommune... 9 Kommunale avdelinger... 9 Kino/Mo samfunnshus Mo samfunnshus Kinoen Bibliotek Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Bokbussen Digitale tjenester Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Kulturskolen KammeRana Fritidsavdelingen Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Aktivitetssenter Ungdommens hus Kulturtiltak funksjonshemmede Fritidsavdelingens felles visjon Profesjonelle aktører Statlige og fylkeskommunale virksomheter Private aktører Festivaler Nordland Teater

3 Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Vinterlysfestivalen Teaterets visjon er: Rana Museum Museumsgården Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård Samlinger og magasiner Frivillige Samisk kultur Språk, en kulturindikator Kultur Samiske kulturminner Vennskapskommuner Kultur i by og mark Det offentlige rom en kulturell møteplass Kulturminnevern Kulturarenaer i Rana Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Hybelhus Kulturtilbud i sentrum Del 2. Kultur i hele samfunnet Kultur og næringsliv Kultur og folkehelse Kultur og nærmiljøet Nærmiljøutvalgene Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg Veien videre Kultur for alle Et flerkulturelt samfunn Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede Kultur for eldre Kultur for barn og unge Kildeliste:

4 Formål og visjon Innhold i livet, hele livet, kultur er for alle. Slik lyder Rana kommunes visjon på hva kultur skal være i vår kommune. Dette var visjonen for den forrige strategiplanen, og videreføres i denne. Visjonen skal fremme målsetninger hvor kommunen arbeider for at alle innbyggerne skal kunne utøve, delta på, tilegne seg kunnskap om og oppleve kultur. For å oppnå dette er planen delt inn i avsnitt som forteller noe om de kommunale, private, profesjonelle og frivillige aktørene på kultur, hvilke virksomheter dette er og hvilke målsetninger kommunen har for at tilbudene skal være tilgjengelige og nå ut til befolkningen. I tillegg belyser planen kulturbegrepet i sammenheng med andre samfunnsfunksjoner, som folkehelse og næring. Planen viser hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle skal kunne få et godt kulturtilbud, gjennom å sette fokus på forskjellige grupper og deres behov. I denne sammenheng er det satt fokus på barn og unge, eldre, flerspråklige og funksjonshemmede. Det er også satt fokus på nærmiljøene i denne planen, fordi kultur må finnes der folk bor og ikke bare i bykjernen. Arbeidet nærmiljøutvalgene, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør, er viktig for å sikre et godt og bredt tilbud for kommunen. Visjon: Kultur for alle Kulturavdelingen skal i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven, arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud. Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og foreninger, også kalt tredje sektor. Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse. Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen. Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om lokal og regional kulturarv. Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig ansvar for å støtte samisk kultur. Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere som slår seg ned her. Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private og tredje sektor for å nå sine mål. Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling. Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak. Bakgrunn I 2007 ble det vedtatt en strategisk kulturplan for Rana kommune. Denne planen gjaldt for årene og inneholdt strategiske målsettinger for arbeidet med kultur i kommunen. 3

5 Det daværende Kulturutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet et utkast til planen, deretter ferdigstilte kultursjefen kulturplanen med bakgrunn i utkastet. Planens utforming var korte fremstillinger av de utvalgte kultursatsningsområdene i kommunen. Målet var å nå ut bredt, med en samlet visjon: «innhold i livet hele livet, kultur er for alle» (Kulturplanen, 2007). I november 2011 vedtok Formannskapet å sette i gang arbeidet med en ny strategisk kulturplan. Vedtaket er forankret i det overordnede kommunale planstrategidokumentet. Kulturplanen skulle sluttbehandles i 2012, men arbeidet ble forsinket av kapasitetsgrunner. Det ble derfor vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget 24. april 2013 at arbeidet med en ny strategisk kulturplan samordnes med sluttføring av planarbeid med Rana kommunes nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. Det ble opprettet en prosjektstilling knyttet til arbeidet med den nye planen, med oppstart 14. oktober Organisering og arbeidsprosess Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med prosjektet fra oktober 2013 til april Følgende grupper og personer har deltatt i denne planprosessen: Prosjektleder: Kristin Michalsen Prosjekteier: Vigleik Haga Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur For kino/samfunnshus: Kristin Kildal For bibliotek: Hilde Rokkan For kulturskolen: Øyvind Lunde For fritidsavdelingen: Bente Bogen Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen har hatt omvisning med prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis. Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om kulturplanen. Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen, Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole. I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert for å komme med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner 4

6 til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. Alle møtene ble holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten: Møte 1: 7. januar 2014 Humanitære organisasjoner Møte 2: 14. januar 2014 Musikk, kor, korps, dans og teater Møte 3: 21. januar 2014 Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og speideren Møte 4: 28. januar 2014 Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag, samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus, ungdomsrådet og studentforeningen. Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig å arrangere slike møter og innspillene har vært verdifulle for å få en innsikt i behov og aktivitet i foreningene. Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer Det er mange føringer som ligger bak arbeidet med en kulturplan, både statlige, fylkeskommunale og kommunale føringer, som alle gir retninger for innholdet i denne strategiske kulturplanen. De kommunale føringene er nedfelt i Kommunal planstrategi , Kommuneplan for Rana , Strategisk del, budsjetter og økonomiplaner. I tillegg er det fylkeskommunale og statlige føringer, som Kulturloven og Nordland fylkeskommune sine kulturdokumenter: Regional kulturstrategi for Nordland og Museumsplan for Nordland , Strategi for visuell kunst i Nord-Norge Nordnorsk kunstliv mot På det kommunale nivå er det delplaner som også er førende i forbindelse med en kulturplan, og det er; Kommunedelplanen folkehelsearbeid , Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , Verneplan for Rana Kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg 2002, Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana og Strategisk næringsplan Mo i Rana Dette er planer som alle har betydning for hvilke målsettinger det skal være på kulturområdet i Rana, og noen av disse planene vil være en direkte del av denne planen, det gjelder Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana og Verneplan for Rana Kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg Disse planene vil bli omtalt nærmere i avsnittene som omhandler museum og kulturvern. 5

7 Idrett og folkehelse Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen av kulturområdet. Fra og med 2009 er det kommunale idrettsarbeidet i Rana ikke lenger organisert i kulturavdelingen, slik det var da den forrige planen ble skrevet. Derfor vil idrett og friluftsliv ikke inngå i denne planen. Det er imidlertid viktig å understreke at idrett er en del av det offentlige kulturbegrepet i Norge. Idrettsarbeidet er organisert under kultur på statlig og fylkeskommunalt nivå, og kommunens utgifter til idrettsarbeid rapporteres som kulturkostnader i KOSTRA. Folkehelseplanen er en plan som tar for seg de overordnede strategiene for hvordan kommunen skal tilrettelegge folkehelse i alle kommunale planer og se folkehelse i et perspektiv som omhandler alle deler av samfunnet, inkludert kultur. I likhet med folkehelseplanen vil den strategiske næringsplanen være et overordnet plandokument som ser på visjoner og fremtidsperspektiver for Rana kommune og byen Mo i Rana. Kommuneplan for Rana , Strategisk del Den gjeldende kommuneplanen, Kommuneplan for Rana , Strategisk del, var også gjeldende for Strategiplan kultur 2007, det vil derfor være naturlig å bygge videre på de samme målene fra kommuneplanen i denne kulturplanen. Kultur er ikke nevnt som et eget fokusområde, men blir nevnt flere steder og er gjennomgående i hele planen. Fokusområdene i kommuneplanen er i hovedsak: en vekstvisjon for kommunen på opp til innbyggere, Mo i Rana som landsdelens tredje største by og Mo i Rana som industrielt sentrum nord for Dovre. I kommuneplanen er det satt målsetninger for kultur i forholdt til vekst i kommunen, Mo i Rana som regionssenter, næring, folkehelse, barn og unge, eldre, funksjonshemmede, minoritetsspråklige, utdanning og samisk kultur. I kulturplanen blir hovedfokuset å se hvordan kommunen kan sikre et bredt kulturtilbud, dette innebærer også tilrettelegging for enkelte samfunnsgrupper og områder, slik at det finnes et tilbud for alle og at alle kan ta del i og oppleve kultur i Rana kommune. Kulturloven I 2007 vedtok Stortinget Kulturloven. I denne slås det fast at staten, fylkeskommunen og kommunen har plikt til å ivareta kulturens plass og tilgjengelighet i samfunnet. Kulturlovens helhet er grunnlaget for denne planens visjon, og loven gjør det klart at kommunalt ansvar for kultur er viktig og lovpålagt. Lovens paragraf 1, 2, 4 og 5 beskriver lovens formål, definisjoner og hvilke oppgaver kommunen har for å kunne innfri lovens krav: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, 6

8 d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5.Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Historikk for kulturavdelingen Kulturavdelingen i Rana kommune har endret seg siden den forrige kulturplanen ble skrevet i Da bestod kulturavdelingen av kultursjefen, kulturkontoret, kino/samfunnshus, bibliotek, kulturskolen, barne- og ungdomsavdelingen og Moheia fritidspark. I 2008 ble fritidsparken og idrettskonsulenten overført til teknisk avdeling, og fra og med da ble idretten helt tatt ut av kulturavdelingen. I løpet av planperioden er det gjort betydelige reduksjoner i kulturbudsjettet. Bare siden 2009 utgjør kuttene i kulturbudsjettet tilsammen 21,2 prosent av nettoen. Til tross for dette har avdelingen oppnådd mange av målene i planen. I stor grad har dette skjedd ved omorganiseringer og effektivisering av driften, ikke minst innenfor fritidsavdelingen. Kulturkontoret ble nedlagt i 2011 og oppgavene er delvis fordelt mellom driftsavdelingene og kultursjefen. Andre oppgaver er lagt ned eller lagt på is. Manglende engasjement innenfor kulturvern og museumsutvikling er eksempler på oppgaver som burde vært arbeidet med, men som det ikke har vært kapasitet til å ta tak i. Driften av Ungdommens hus ble flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen i I budsjettet for 2014 ble det vedtatt at driften av ungdommens hus skulle utredes med sikte på nedleggelse. Dette blir utredet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene og aktivitetssentrene, Ungdommens hus og utekontaktarbeidet er en del av Fritidsavdelingen. I budsjett og økonomiplanen for 2014 ble det også vedtatt at «Utekontakten» skulle flyttes over til Helse og sosialavdelingen. Vedtaket byr på en spesiell utfordring ettersom fritidsavdelingen i januar 2012 reorganiserte og samlet fritidsklubbdriften og utekontaktarbeidet i et felles team der de samme ansatte arbeider på begge områdene. Dette var en nødvendig omlegging for å gjøre det mulig å fortsette med oppsøkende virksomhet, etter store budsjettkutt der to årsverk måtte tas bort. 7

9 Hele administrasjonene til fritidsavdelingen er samlokalisert i Seff-gården, hvor en også finner aktivitetslokalene til kultur for funksjonshemmede, Ungdommens hus, Svang kafe og utekontaktarbeidets «Åpent hus». Andre endringer siden 2007 er at Kulturskolen har fått nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8, der skolen disponerer gode undervisningsrom og en felles sal for musikk og teater. I 2013 flyttet Biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland (tidligere Stakobygget), hvor det nå er samlokalisert både med fylkesbiblioteket og Nordland universitetsbibliotek. Strategisk kulturplan 2007 Vurderinger fra forrige planperiode Den forrige kulturplanens utforming er kort og presis, hvor hver virksomhet er beskrevet med formål, utfordringer og strategiske mål. Styrken i en slik plan er at den har blitt aktivt brukt i de årlige virksomhetsplanene til kulturavdelingen. Gjennom virksomhetsplanene har kulturavdelingens underavdelinger: kino, bibliotek, fritidsavdelingen og kulturskolen, gått gjennom hva avdelingene har fått gjennomført og hva de har oppnådd av målsetningene fra kulturplanen. Mange av målene har blitt realisert og mange av målene er kontinuerlige mål som hele tiden må prioriteres for å oppnå visjonen om kultur for alle. Strategiplanen fra 2007 har med andre ord ikke vært en «skrivebordsplan», men et aktivt arbeidsdokument fundert på et enstemmig kommunestyrevedtak. Mål som har blitt oppnådd og som ikke lengre blir videreført i denne kulturplanen er: Ungdommens hus: Etablering av gode prosesser for ungdommens selvstyre i huset. Innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden. I perioden fra 2007 ble driften av Ungdommens hus flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen og det ble etablert gode prosesser for ungdommens selvstyre og innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden. Barne- og ungdomsavdelingen (byttet navn til Fritidsavdelingen) [ ] (tilbud til funksjonshemmede), og skaffe virksomheten egne lokaler Kulturtilbud for funksjonshemmede har fått egne lokaler i seff-gården, samlokalisert med hele fritidsavdelingen. Biblioteket: Forberede den kommende bibliotekreformen, og sørge for at den blir til beste for innbyggeren i Rana. Reformen har blitt implementert i bibliotekarbeidet som nå må foreta endringer i henhold til den reviderte bibliotekloven som trådte i kraft 1. januar Kulturskolen: Få hele virksomheten inn i lokaler tilpasset driften. 8

10 Kulturskolen har i løpet av den forrige planperioden flyttet inn i nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8. Alle lærerne har egne rom hvor elevene får sin undervisning. Teaterundervisningen foregår i dramasalen på Mjølan videregående skole, mens Billedkunst har sin egen base i fritidsklubbens gamle lokaler på Samfunnshuset. Kulturskolen har også egen Kammersal hvor det er plass til opptil 100 publikummere, og som brukes til elevkonserter, teater og mye annet. Kino og samfunnshus: Foreta opprustning av sittekomforten i kinosalene Gjøre nødvendige forberedelser til digitalisering av kinodriften Nå er kinodriften digitalisert og begge kinosalene har fått nye stoler. Områdene som omhandler Moheia fritidspark og idrett er tatt vekk fra planen i sin helhet siden dette er områder som ikke lenger ligger under kulturavdelingen. Det samme gjelder alle mål knyttet spesifikk opp mot idrett og friluftsliv. I tillegg til de målene som videreføres fordi de er av kontinuerlig karakter, er det i planperioden flere mål som videreføres fordi målene ikke er realisert men fremdeles markerer et behov i kulturlivet. Dette er: Etablere fritidsklubber i de unges nærmiljøer, innen alle skolekretser og større boområder. Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og unge Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene (fritidsavdelingen) Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Avvikle de lange venteliste på undervisning (kulturskolen) Planlegge bedre salskapasitet på kinoen Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana I denne planen vil behovet for disse strategiske satsningsområdene bli begrunnet i avsnittene som omhandler dem. Det er viktig å presisere at dette ikke er de eneste satsningsområdene og at alle de strategiske målene i planen blir vurdert som viktige for å gi et godt og bredt kulturtilbud. Del 1. Kultur i Rana kommune Kommunale avdelinger Rana kommunes kulturavdeling omfatter: Kultursjefen Kinoen og Mo samfunnshus Rana bibliotek 9

11 Kulturskolen Fritidsavdelingen som inneholder fritidsklubber med utekontaktarbeid, Ungdommens hus, Rockens Hus og Kultur for funksjonshemmede. Kulturkontoret, med ansvar for allmenn saksbehandling, kultur- og kontaktarbeid, er lagt ned av budsjettmessige grunner siden forrige plan. Kino/Mo samfunnshus Kinodriften er samorganisert med driften av Mo samfunnshus og har tilholdssted i sentrum av Mo i Rana. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede. Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til begge salene. Mo samfunnshus Begge samfunnssalene er viktige arenaer for kulturtilbudet i sentrum av Mo i Rana og er mye brukt av foreninger og til arrangementer. Det er viktig å ha en flerbruksarena som dette i sentrum som kan brukes til øving, dans, fest, konserter og andre arrangement og at utleieprisene er lave for foreninger som ønsker å bruke lokalene. En endring i organiseringen av kinoen vil berøre frivillige organisasjoner sin tilgang på lokaler, fordi driften av kinoen henger sammen med driften av Mo samfunnshus, og med utleie av kinosalen til kulturarrangement. Kinoen Siden forrige kulturplan ble skrevet i 2007 har kinoen fått betydelige oppgraderinger som nye stoler i begge salene og en omfattende teknisk endring med digitalt fremvisningsutstyr. Dette har fått betydning for kinoens organisering som stadig er i utvikling. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2014 at kinoen skal evaluere driften med spesiell fokus på ressursbruk og organisering. Derfor blir det i denne planperioden naturlig å ta stilling til hvordan kinoen skal drives og organiseres i fremtiden. Det er store svingninger i kinomarkedet fra år til år og derfor er kinodriften avhengig av å kunne planlegge investeringer på lang sikt og ha mulighet til å ta raske avgjørelser med tanke på uforutsette kostnader. I tillegg har Norges eneste spesialiserte kinokioskselskap, Location, signalisert at de ønsker å trekke seg ut av kioskdriften. Kinoen må nå vurdere om den skal gå inn i en ny rolle som driver av kinokiosken, eller søke andre samarbeidspartnere. Dette er både et økonomisk spørsmål, og et spørsmål om hvordan en ønsker at kiosktilbudet ved kinoen skal fungere. Endringer av kinoens lokaliteter og organisering har flere ganger blitt drøftet i Rana kommune. Det har flere ganger blitt gjort utredninger om kinodriften, og i noen av disse er kinodriften vurdert i sammenheng med kulturhusdrift. Utredningene viser at det vil være gunstig å drive kino og kulturhus i felles organisasjon. Slik vil man kunne ha rasjonell samdrift av administrasjon, bemanning og andre tjenester, som billettsalg, kioskdrift m.m. 10

12 I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private skal drive kinoen er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler (RU, 2012). På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety billigere eller bedre kinodrift. KOSTRA-tallene har i en årrekke vist at selve kinodriften i kommunen har gått med reelt overskudd. En av utfordringene for kinoen er for lav salskapasitet. To kinosaler er for lite, spesielt etter at digitaliseringen har gjort det enklere å vise filmer over lengre perioder og med en mer spredt visningsstruktur. I tillegg blir Kinoteatret benyttet til mange andre typer arrangement. For å kunne imøtekomme behovet og ytterligere styrke kinoens lønnsomhet må kommunen i denne planperioden se på mulighetene til utbygging av flere kinosaler og få til sammen tre eller fire kinosaler. Etablering av kulturhus er i tillegg viktig for kinodriften, slik at denne kan drive kontinuerlig og uten utleiebelastning. Etablering av kinoen som en selvstendig økonomisk enhet, f.eks. i form av et KS, kan være et hensiktsmessig trekk. Et spennende forbilde her kan være Lyngdal kommune, der hele den tradisjonelle kultursektoren er organisert som et felles KF med kino og kulturhus som «nav». Formål med virksomheten: Kinoen skal være en inkluderende møteplass for fellesskapelige opplevelser der folk i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt Tilby et allsidig kinoprogram, med kvalitetstilbud til barn og unge, familier og innbyggere generelt Gi tilpassede tilbud til skoler, barnehager, pensjonister, småbarnsforeldre og andre grupper Være medspiller til den kulturelle skolesekken Ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus Stille til rådighet samfunnshuslokaler Strategiske mål: Opprettholde bredde og kvalitet i kinoprogrammet Planlegge økt salskapasitet Utrede mulighetene for å gjøre om kinodriften til en selvstendig økonomisk enhet Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra større evenementer Vedlikeholde samfunnshuset og kinobygget som attraktive opplevelsesarenaer Finne den mest hensiktsmessige framtidige formen for kinokioskdrift Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus 11

13 Bibliotek Rana bibliotek flyttet i november 2013 inn i nye lokaler i Campus Helgeland, samlokalisert med fylkesbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Nordland avdeling Helgeland. Rana bibliotek er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek og har felles boksamling med dem. Nordland fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån til alle bibliotek i Nordland og har samlingen i Rana som basis for dette, og går derfor inn med midler til bokkjøp. Nordland fylkesbiblioteks oppgaver er plan-, utviklings- og prosjektarbeid på fylkesnivå. Fylkesbibliotekets ansatte inngår ikke i driften av Rana bibliotek, men er med på enkelte arrangementer som Havmannprisen og Bokdagen. Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) ble våren 2013 revidert, og loven med endringer trådte i kraft fra 1. januar Folkebibliotekloven sier i sin 1. Målsetting: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Lovens endringer innebærer et større fokus på bibliotekenes rolle som samfunnsaktør og aktiv arena og møteplass. Det legges føringer i retning av å være en tydeligere arena for offentlig debatt og ivareta litteraturhusfunksjonen lokalt på det enkelte sted. Samtidig skal bibliotekenes tradisjonelle rolle og funksjon ivaretas og videreføres. Lovens nye føringer må prege den videre utvikling av biblioteket i Rana. Biblioteket skal være en arena som kan brukes av lag og foreninger, profesjonelle kulturaktører, politisk diskusjon, utstillinger, foredrag og annen kunnskapsformidling. Biblioteksjefens rolle i forvaltningen av bibliotekets nye rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt må ha stor grad av frihet, innenfor rammen av et oppdrag om åpenhet og ansvarlighet. Biblioteket har lenge tilbudt voksne og barn forskjellige arrangement i biblioteket, som Havmannprisen, Bokdagen, eventyrstund, leksehjelp for flerspråklige innbyggere, Eldres dag og Slektsforskerdagen etc. Biblioteket skal også fremme lokal historie og litteratur gjennom å til enhver tid ha en bred, aktuell og oppdatert lokalsamling. Bokbussen Rana kommune har siden 1981 eid og drevet egen bokbuss, som er organisert som en del av bibliotekdrifta i Rana kommune. Bokbussen besøker skoler og barnehager, institusjoner og andre som ikke like lett kan komme seg til biblioteket. Som en særdeles kostnadseffektiv og 12

14 faglig god ordning fungerer i praksis bokbussen som det eneste reelle skolebibliotektilbudet på mange av skolene i kommunen. Rana kommune selger i tillegg bokbusstjenester til Hemnes, Rødøy og Lurøy kommuner. Det blir også arrangert eventyrstund, bokprat og andre små arrangementer for barn og unge som besøker bussen. Bokbussen fungerer derfor også som en sosial og kulturell møteplass. Bibliotekets tidligere filialer er nedlagt, og kommunen har valgt å satse på bokbussdekning av ytterdistriktene i stedet for å opprettholde disse. Digitale tjenester Bibliotekreform 2014 setter fokus på digitale tjenester og kompetanseheving i bibliotekene. Dette må være et fokusområde for Rana bibliotek. Gjennom digitale tjenester som e-bøker og nye bibliotektjenester på nett, som skal utvikles på nasjonalt nivå, vil tilgjengeligheten på skjønn- og faglitteratur bli større og bedre. Dette krever at de ansatte i biblioteket må øke sin kompetanse på dette området for å kunne bistå med opplæring og informasjon om systemene til brukerne. Biblioteket skal også investere i selvbetjente utlåns- og innleveringsstasjoner som et supplement til betjeningen. Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Nordland avd. Helgeland er nå samlokalisert med folkebiblioteket i Campus Helgeland. Målet er å tilby en sømløs bibliotektjeneste for alle typer brukere samtidig som de to institusjonenes egenart og funksjoner ivaretas. Dette betyr at hele biblioteket vil bli en arbeidsplass og arena for kunnskapsøking for studentene. Biblioteket må tilrettelegge gruppearbeidsplasser, lesesalsplasser, og være en aktuell og attraktiv møteplass. Arrangement som er spesielt rettet mot studenter vil etablere biblioteket som en naturlig samlingsplass for denne gruppen bibliotekbrukere. Formål med virksomheten Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele befolkningen. Skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og engasjement Utvikle bibliotektjenester i takt med brukernes behov, og være det naturlige senter for innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser. Være et naturlig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas befolkning. Fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av befolkningen. Bokbussen er et tilbud til institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til biblioteket, og et ambulerende skole- og barnehagebibliotek. Strategiske mål Prioritere å opprettholde gode åpningstider Videreutvikle tjenestene til flerspråklige 13

15 Jobbe for å øke bruken av biblioteket som en sosial møteplass og som arena for litteratur, kultur, opplevelser og debatt Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement Styrke og videreføre bokbussens funksjon Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek Formalisere og driftsmessig få på plass samarbeid med universitetsbiblioteket, for å sikre brukerne best mulig bibliotektjenester Legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de ansatte Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e-bøker Investere i selvbetjeningsmaskiner for utlån og innlevering for å bedre effektiviseringen av bibliotektjenestene Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot barn og unge i biblioteket Kulturskolen Rana kulturskole tilbyr undervisning til barn og unge i Rana innen musikk, billedkunst/visuelle fag og teater. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange konserter, forestillinger og utstillinger. Rana kulturskole har som mål å ta vare på alle elever, uavhengig av talent, fordi alle skal kunne ha glede av dette tilbudet. Samtidig har kulturskolen et ansvar for å ta vare på og tilby videreutvikling av elever som har særlige evner innen musikk og andre kunstfag. Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Rana kulturskole har siden forrige planperiode bygget om og oppgradert lokalene i «Vikengården», samt de tidligere lokalene til Nordland Teater under kinosalen. Skolen har i underkant av 400 elevplasser, og ventelistene er fortsatt lange. Kammersalen er kulturskolens egen lille storstue. Salen brukes flittig som konsert- og øvingslokale og yrer av aktivitet. Den er også gjenstand for utleie til andre aktører. Kulturskolevirksomheten er en lovpålagt virksomhet for alle kommuner. I opplæringsloven 13-6 Kulturskoletilbud står det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» I tillegg er kommunen forpliktet til å følge kulturloven hvor det står i 1 og 2 at styresmaktene har ansvar for å fremme og legge til rette for å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse (LOV, 2007). Formål for virksomheten Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen Kulturskolen skal være et offentlig undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle interesserte 14

16 Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske uttrykksformer Dirigent- og instruktørtjenesten skal sørge for støtte- og veiledningstjenester til kulturlivet i kommunen Rana kulturskole skal med sin virksomhet bidra til å styrke de estetiske fagenes egenverdi Samarbeide med Den kulturelle skolesekken Fremme samarbeid med andre kulturaktører Ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner Strategiske mål Bli en kulturskole for alle Ivareta og videreutvikle et variert undervisningstilbud innen flere uttrykksformer ved kulturskolen Øke antall elevplasser og redusere ventelistene Bidra til å styrke korps- og orkestermiljøet i Rana Samarbeid med grunnskolene KammeRana Rana kommune er en av flere vertskommuner i Nordland for distriktsmusikerordningen. KammeRana er Rana kulturskoles egen distriktsmusikergruppe, og de leverer musikkopplevelser av høy kvalitet til folk i alle aldre, både lokalt og regionalt. Konsertproduksjonene spenner fra forestillinger for barn til kveldskonserter for et voksent publikum, institusjonskonserter for eldre og samarbeidsprosjekter med lag/foreninger eller andre profesjonelle aktører. KammeRana ønsker også å sørge for regional aktivitet slik at ordningen kommer flere til gode enn bare innbyggerne i vertskommunene. Distriktsmusikerne er en uvurderlig støttespiller for musikk- og kulturlivet i regionen ved å sørge for profesjonell tilleggskompetanse. KammeRana har et nært samarbeid med DKS - den kulturelle skolesekken og DKSS den kulturelle spaserstokken. Distriktsmusikerne i KammeRana har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Den utøvende delen varierer fra 30 % til 50 %. Distriktsmusikerordningen er et spleiselag med Nordland fylkeskommune, og bidrar til at kulturskolen kan ha et mangfoldig kulturskoletilbud av høy kvalitet innen musikk. Formål med virksomheten Gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet lokalt og regionalt Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens musikk- og kulturliv. Gjelder både frivillig og annen profesjonell virksomhet Strategiske mål Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og fornyelse Styrke samarbeidet med amatører og profesjonelle aktører inne musikk- og kulturlivet både lokalt og regionalt 15

17 Utnytte og styrke samarbeidsmuligheter med aktører utenfor regionen der det er naturlig, blant annet med vennskapsbyer Utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til ulike publikumsgrupper Være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidens publikum Fritidsavdelingen Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv. Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser. I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av familiebakgrunn. Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og har brukermedvirkning som viktig prinsipp i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei. Disse er åpne for aldersgruppa junior, og ungdom, og er et lavterskel fritids- og aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har Ungdommens hus vært en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange hybelelever som Rana er vertskapskommune for. 16

18 Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, i Utskarpen og Åga er lagt ned av budsjettmessige årsaker. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp. Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt «Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Resultatene viser at dette har vært en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate underavdelinger. Aktivitetssenter Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial. Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV. Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris. Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og vedlikehold utføres av brukerne på dugnad. Ungdommens hus Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe år, der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten. Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø. Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og fritidsbehov, lokaliteter mm. Kulturtiltak funksjonshemmede Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys fritidsaktiviteter hele året. Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen, foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til 17

19 daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor. Fritidsavdelingens felles visjon Rana kommune skal fremstå som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har hatt mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent. Formål med virksomheten: Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Strategiske mål: Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk og administrativt nivå Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og studenter Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og unge Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Profesjonelle aktører Det profesjonelle kulturlivet er en viktig del av forutsetningene for å kunne oppfylle visjonen om kultur for alle innbyggerne i Rana. De kommunalt drevne kulturvirksomhetene er bare en del av tilbudene lokalsamfunnet har å tilby. Av profesjonelle kulturaktører kan man skille mellom individuelle kunstnere og utøvere og større kulturinstitusjoner. Bredden går fra kontinuerlige tilbud om kulturopplæring, kulturformidling og kulturopplevelse, til større tidsavgrensede arrangement. Statlige og fylkeskommunale virksomheter Nasjonalbiblioteket og Nordland fylkesbiblioteket har begge avdelinger i Rana og tilfører kommunen mange arbeidsplasser og et større fagmiljø på disse områdene. Ved Polarsirkelen videregående skole er det opplæring i kulturfagene media, design, kunst og teater og det tilbys utdanning innen kulturfag ved Campus Helgeland. 18

20 Private aktører Tip Toe ballettstudio er en godt etablert og en populær danseskole med årlige oppvisninger. Det har i nyere tid dukket opp flere danseskoler, som Streetjazz, som tilbyr hiphop, Cheerleading og mye mer. Prima musikkskole er en nyetablert musikkskole i sentrum av Mo i Rana, som også arrangerer konserter og seminarer. Slike skoler gir Rana flere muligheter til opplæring innen musikk og dans, og er med på å styrke kulturlivet. Det er flere kunstnere, dansere og musikere som holder til i Rana som tilfører kommunen bredde i kulturuttrykkene. Rana har mye kompetanse innen kulturbasert næring og det er mediebedrifter, designfirmaer, fotostudioer og lydstudioer i kommunen. Lokalavisa Rana Blad er den sterkeste formidleren av lokale nyheter, men det er andre aktører på dette området også, som lokalradioen Radio Rana. Festivaler Det er mange festivaler i kommunen og de er med på å sette Rana på kartet. Noen av festivalene har greid å utvikle seg til å bli faste kulturarrangement som mange engasjerer seg i og som mange gleder seg til å delta på. Dette er happenings som skaper liv og rører i bybildet. I 2014 har Smeltedigelen 10 års jubileum og har blitt en musikkfestival i sentrum av byen med kvalitetsfylte musikkinnslag fra lokale og internasjonale artister. Verket en er av de nye musikkfestivalene og spiller på Ranas industrihistorie med festivalområde rett under industriparken. I tillegg har Rana musikkfestivalene Smelteverket, Sjonafestivalen, Svartisfestivalen og Lavorock. I 2014 får Rana for første gang vinterfestivalen Rød Snø som arrangeres midt i sentrum. Det er ikke bare musikkfestivaler som arrangeres. Byen har blant annet en av landets største teaterfestivaler, Vinterlysfestivalen, som har blitt avholdt hvert år siden Havmanndagene var tidligere en kommunalt drevet kulturfestival, men har i takt med budsjettkuttene på kultursektoren blitt minimert til en dag med kunstutstilling i regi av Kunstforeningen og bokprisutdeling på biblioteket. Formål med virksomhet Rana skal ha et allsidig kulturtilbud for barn og voksne i alle aldre Strategiske mål Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger Støtte opp om festivalutvikling i kommunene og byen Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere Rana kommune skal stimulere til samarbeid med profesjonelle aktører om arrangement og prosjekter som øker innbyggernes kulturtilgang Nordland Teater Nordland Teater er regionteater i Nordland, og har tilholdssted i Mo i Rana. Teatret ble opprettet i 1979 og er et aksjeselskap. Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene, Rana kommune eier 40 %. Det offentlige driftstilskuddet fordeles i henhold til avtale med 70 % fra staten, 18 % fra fylkeskommunen og 12 % fra Rana kommune. Avtalen er en standardavtale for regionale kulturinstitusjoner med statstilskudd. Tilskuddets størrelse fastsettes i praksis av staten, som største bidragsyter. Kommunens tilskudd er i 2014 fastsatt til kroner, og utgjør 12,2 % av det samlede kulturbudsjettet i Rana. 19

21 I 2005 satte teatret, med betydelig støtte fra Rana kommune, opp sitt eget bygg med tre scener: Hovedscenen med 234 plasser, BlackBox med 120 plasser og Teaterkaféen med 100 plasser. I tillegg inneholder bygget skuespillergarderober, gjestegarderober, sminkerom, kontorer og møterom for administrasjonen og teknisk stab, lys- og lydverksted, systue, rekvisittrom og nærlager. Teatret har stor betydning for Ranas kulturliv, og er et levende eksempel på hva Rana har å by på av gode kulturtilbud. Teatret er blitt mer synlig med eget bygg, og bygget har gitt institusjonen langt bedre muligheter å produsere mange og gode forestillinger enn det hadde tidligere. Teatret har i tillegg eksternt lager, og verksted for snekring, sveising og lakkering. Nordland Teater har en velordnet økonomi, og styrer sin virksomhet innenfor de tilgjengelige økonomiske ressurser. Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Nordland Teater er et regionteater og har forestillinger i hele Nordland fylke. Det er en prioritet for teateret å dra ut på turne og nå så mange av kommunene i fylket som mulig, og over år nå alle. Teateret har mange samarbeidsparter, og leier ut lokalene til eksterne kulturarrangement. Et av satsningsområdene til Nordland Teater er barn og unge. Det har en egen teatergruppe for ungdom, og egen teaterinstruktør som hjelper amatørskuespillere med instruksjon. Teaterinstruktøren har siden 1993 ledet kunstnerisk virksomhet med totalt 6700 mennesker, noe som har resultert i forestillinger som publikummere har sett. Teateret har et godt samarbeid med sørsamisk teater, Åarjelhsaemien Teatere, som leier kontorlokaler i teaterbygget. Vinterlysfestivalen Vinterlysfestivalen er en teaterfestival som varer en hel uke. Publikumsbesøket er på om lag 8000, og det vises teater, dans, kunst og teaterkonserter med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Festivalen foregår i alle scenene i teaterbygget, men også andre arenaer i byen blir tatt i bruk, som samfunnshus, bibliotek, museum, utesteder og kirker. Dette er en av Norges største teaterfestivaler, og viser hvert år om lag 100 forestillinger. Festivalen ønsker å utvikle seg til et naturlig nasjonalt samlingspunkt for scenekunst. Teaterets visjon er: Nordland Teater skal skape magiske øyeblikk du tar med deg resten av livet. Formål med virksomheten: Teatret arbeider for å utvikle fylkets egne talenter, og prioriterer å ta imot dyktige personer som har tilknytning til fylket og landsdelen. Teatret skal bidra til å skape økt bolyst i fylket, og skal være en profesjonell kulturformidler. Kortfattet kan forretningside og formål framstilles slik; Nordland Teater produserer og tilrettelegger scenekunst i hele Nordland, og skaper magiske øyeblikk og opplevelser for hele befolkningen Nordland Teater skal gi et profesjonelt teatertilbud og lage scenekunst av høy kvalitet Nordland Teaters tre kjerneverdier, det som skal skape teatrets profil og identitet, er at teatret skal være verdifullt, glødende og grensesprengende. 20