Høringsdokument til søknad om toårig prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste

Transkript

1 Høringsdokument til søknad om toårig prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste INNHOLD: Innledning s. 2 Kvensk som nasjonalt minoritetsspråk s. 2 Bibliotekenes ansvar for nasjonale minoriteter s. 2 Forprosjekt Kvensk bibliotektjeneste s. 3 Aktører s. 3 Aktiviteter i forprosjektet s. 3 Konklusjon av forprosjekt s. 4 Toårig hovedprosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste s Målsetting s Bibliotektjenestens innhold (5 fokusområder) s Prosjektorganisering s Om samarbeidspartnerne. Ansvarsfordeling i prosjektet s Oversikt over noen aktiviteter og arenaer i prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste s. 10 1

2 Innledning Kvensk som nasjonalt minoritetsspråk Den etniske minoriteten kvener/norskfinner er etterkommere av innvandrere fra nordlige deler av Finland og Sverige som flytta til Nord-Norge særlig fra 1700-tallet og utover. Det er anslått at minoriteten i dag omfatter personer. Den representeres av tre interesseorganisasjoner, Ruijan Kveeniliitto/Norske kveners forbund, Norsk-Finsk forbund/norjalais- Suomalainen Liitto og Kvenlandsforbundet, med innbyrdes ulikt syn på hva minoriteten skal kalles (kvensk, norsk-finsk) og hvilket språk som er minoritetens språk (kvensk, finsk). Kvensk språk ble anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Norge i Stortinget har vedtatt at minoriteten skal omtales som «kvener/norskfinner» (2011). ELDIA-rapporten (European Language Diversity for All) beskriver status for språklig vedlikehold av minoritetsspråk i Europa på individnivå og på ulike samfunnsområder. Rapporten konkluderer med at kvensk er et alvorlig truet språk, og at det kreves umiddelbare og effektive tiltak for å støtte og fremme vedlikehold og revitalisering av kvensk språk. Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or Minority Languages) er ratifisert av Norge (1998). Paktens nivå 2 fastsetter prinsipper for statens plikt til å sikre vern av minoritetsspråk, mens nivå 3 pålegger myndighetene konkrete forpliktelser. I Norge er nordsamisk plassert på nivå 3, kvensk på nivå 2. Kvensk har altså et mer uforpliktende vern. Politiske miljøer og interesseorganisasjoner arbeider for at kvensk løftes fra nivå 2 til nivå 3. Fylkestinget i Finnmark og Troms har vedtatt resolusjoner om at kvensk språk bør løftes til nivå 3, det samme har flere kommuner. Til sammenligning er meänkieli, et søsterspråk av kvensk, på nivå 3 i Sverige. Bibliotekenes ansvar for nasjonale minoriteter Bibliotektjeneste for nasjonale minoriteter er forankra i internasjonale retningslinjer og anbefalinger (IFLA: Flerkulturelt bibliotekmanifest. IFLA: Multicultural Communities: Guidelines for Library Services, 3rd. ed., 2009) og i norske statlige bibliotekmeldinger og planer (St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek, kap Bibliotektenester til nasjonale minoritetar. Inntil kvensk fikk status som minoritetsspråk ble litteratur i kvensk språkform utgitt spredt og tilfeldig. I dag er det utarbeidet grammatikk og lærebøker for kvensk språk, og det kommer flere litterære utgivelser. Det er også verdt å merke seg at Deweys klassifikasjonssystem i 2015 tildelte et eget klassifikasjonsnummer for kvensk språk og kvenske/norsk-finske forhold. Behovet for en nasjonal kvensk bibliotektjeneste er altså aktualisert, og det er grunn til å tro at en slik tjeneste kan spille en viktig rolle for språklig revitalisering og medvirke til økt kunnskap om den kvenske/norskfinske minoritetens historie og kultur. 2

3 Forprosjekt Kvensk bibliotektjeneste På denne bakgrunn tok Finnmark fylkesbibliotek og Troms fylkesbibliotek initiativ til Forprosjekt Kvensk bibliotektjeneste, som er gjennomført i perioden 1. januar-1. oktober 2015 i samarbeid med Nordreisa bibliotek og Universitetsbiblioteket UiT Norges arktiske universitet, med prosjektstøtte fra Nasjonalbiblioteket. Finnmark fylkesbibliotek har vært prosjekteier og hatt prosjektledelsen for forprosjekt Kvensk bibliotektjeneste. Prosjektets mål har vært å undersøke behovet for en kvensk bibliotektjeneste, hvilket innhold og omfang den skal ha, hvem som kan levere bidrag til og samarbeide om tjenesten, hvilke kostnader som må påregnes, og om det skal søkes midler til å gjennomføre et hovedprosjekt. Deltakere i prosjektgruppa: Philipp Conzett (Universitetsbiblioteket UiT Norges arktiske universitet), Margrethe Haslund (Nordreisa bibliotek), Stine Qvigstad Jenvin (Finnmark fylkesbibliotek), Birgit Larsen (Troms fylkesbibliotek), Minna Lindroos (Finnmark fylkesbibliotek, prosjektleder til ), Rønnaug Ryssdal (Finnmark fylkesbibliotek, prosjektleder fra ) De fire samarbeidende bibliotekene Finnmark fylkesbibliotek har mottatt statsstøtte til Finsk bibliotektjeneste siden Biblioteket har samlinger og kompetanse på kvensk litteratur, kultur og historie og har fylkesansvar for fotobevaring og privatarkiv. Finnmark fylkesbibliotek er lokalisert i kvenhovedstaden Vadsø, hvor også Ruija museum holder til. Finnmark fylkesbibliotek kan påta seg hovedansvar for nasjonal kvensk bibliotektjeneste (jf. Regionale kulturstrategier for Finnmark , og Finnmark fylkeskommunes høringssvar til utredningen Bibliotekreform 2014). Troms fylkesbibliotek har nedfelt behovet for en kvensk bibliotektjeneste i Bibliotekplan for Troms (jf. «Utrede mulighet for kvensk bibliotektjeneste i Troms», og «I planperioden er det ønskelig å utvikle samarbeidet med Finnmark fylkesbibliotek om en kvensk bibliotektjeneste»). Nordreisa bibliotek i Troms er en aktiv formidler av kvenkultur, og samarbeider med Halti kvenkultursenter, Bokbussen i Nord-Troms og andre aktører om dette. Universitetsbiblioteket Norges arktiske universitet har samlinger, tjenester og kompetanse på kvensk og finsk språk og kultur, til støtte for studier og forskning på UiT Norges arktiske universitet. UB UiT har stått for utarbeiding og presentasjon av tjenesten Kvensk bibliografi siden I Strategisk plan for UB UiT er digitalisering av egne samlinger, inkludert kvenskrelatert materiale, pekt ut som et av satsingsområdene. Aktiviteter i forprosjektet Prosjektgruppa har hatt fem egne møter. Det er oppretta kontakt med interesseorganisasjoner, fagmiljøer og bibliotek for å få fram synspunkter og forslag og klarlegge hvem som kan være framtidige samarbeidspartnere i en kvensk bibliotektjeneste. Følgende eksterne møter er holdt: Innspillmøte med kvenske og norsk-finske interesseorganisasjoner, institusjoner og miljøer 3

4 26.3. Møte med representanter for Ruija museum og UiT Norges arktiske universitet Møte med Kvensk institutt og Halti kvenkultursenter Møte med Nasjonalbiblioteket Prosjektgruppa besøkte Tornedalen og Luleå mai med formål å se på samlinger og formidlingstjenester for minoritetsspråket meänkieli i Haparanda stadsbibliotek, Nordkalottens kultur- och forskningscentrum/nordkalottbiblioteket (Övertorneå) og Luleå stadsbibliotek. Informasjonstiltak: Nettside for prosjektet er etablert. Konklusjon av forprosjekt Det er behov for en nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Gjennom prosjektet er det identifisert fem fokusområder for tjenesten: Informasjon. Bibliografi. Samling (inkl. digitalisering). Formidling. Litteraturproduksjon. Det er behov for kompetanseheving og mer kunnskap om kvensk/norsk-finsk historie og kultur, både i bibliotekene og ellers i samfunnet. Det søkes om støtte fra Nasjonalbiblioteket til et toårig hovedprosjekt. I prosjektperioden skal ansvars- og oppgavefordeling mellom bibliotek og faginstitusjoner som ble skissert i forprosjektet avtalefestes og prøves ut. En modell for en permanent tjeneste skal utvikles, noen tiltak innenfor hvert fokusområde skal prøves ut og kostnadene ved en permanent tjeneste skal utredes. Søknadsfrist: 1. februar Toårig hovedprosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste 1. MÅLSETTING Utvikle en modell for en nasjonal kvensk bibliotektjeneste som er internt og eksternt forankra, som bygger på samarbeid mellom ulike bibliotektyper og faginstitusjoner og har en hensiktsmessig oppgavefordeling. Tjenesten skal ha et kunnskaps-, revitaliserings- og kulturperspektiv. Noen tiltak innenfor ulike fokusområder skal prøves ut. Varig finansiering av en permanent tjeneste skal avklares. 2. BIBLIOTEKTJENESTENS INNHOLD Nasjonal kvensk bibliotektjeneste har fem fokusområder: Informasjon. Bibliografi. Samling (inkl. digitalisering). Formidling. Litteraturproduksjon. I det følgende skisseres mål, tiltak og ansvar for de enkelte fokusområdene. a. Fokusområde INFORMASJON Todelt mål: 1. Gjøre prosjektet Nasjonal kvensk bibliotektjeneste kjent for bibliotek, samarbeidspartnere, relevante institusjoner og organisasjoner, allmennheten. Presentere prosjektet i bibliotekfaglige og -politiske forum og på arenaer for formidling av kvensk/norsk-finsk historie og kultur. Informere gjennom tradisjonelle og sosiale media. Produsere og spre ulike typer informasjonsmateriell. 4

5 Ansvar: Prosjektledelse. 2. Utvikle en spesifikt bibliotekrelevant informasjonstjeneste som kan ivareta ulike behov: Informasjon om kvenskspråklig litteratur og om nye kvenskspråklige utgivelser Informasjon om litteratur om kvenske/norsk-finske forhold Informasjon om kvensk bibliografi og digitale ressurser (tekst, lyd, bilder) Informasjon om forfattere, fagpersoner og fagmiljøer Informasjon om aktuelle hendelser og arenaer som formidler kvensk/norsk-finsk litteratur og kultur Grenseoppgang og koordinering med kvenske institusjoner om ansvarsområder for ulike typer informasjon (hvem informerer om hva) Skaffe fram og formidle relevant informasjon og fagstoff fra kvenske institusjoner Utarbeiding av kompetansekatalog (hvem kan hva om kvensk språk og litteratur og kvenske/norskfinske forhold) Ansvar: Prosjektledelse, i samarbeid med kvenske institusjoner og UB UiT Norges arktiske universitet Utvikle prosjektets hjemmeside, med lenke til egne og andres ressurser Utvikling av informasjonsmateriell, f.eks. nyhetsbrev Synlig, aktiv tilstedeværelse på aktuelle arenaer (f.eks. bibliotekmøter, festivaler) Ansvar: Prosjektledelse Oppdatere og videreføre Kvensk bibliografi (se fokusområde BIBLIOGRAFI) Ansvar: UB UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket b. Fokusområde BIBLIOGRAFI Mål: Oppdatere og videreføre Kvensk bibliografi og etablere den som en nasjonal tjeneste IT-teknisk og innholdsmessig oppgradering, oppdatering og videreutvikling av den eksisterende tjenesten Kvensk bibliografi ved UB UiT Norges arktiske universitet Utforming av egen portal for Kvensk bibliografi, trolig innenfor Oria Ansvar: Nasjonalbiblioteket leverer råmateriale til bibliografien i form av bibliografiske poster for pliktavlevert materiale og analytter i artikkelbasen NORART. UB UiT Norges arktiske universitet kan berike postene med annoteringer, komplettere med poster for utenlandsk kvenrelatert materiale og ordne postene for presentasjon i en egen portal for Kvensk bibliografi. Samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og UB UiT sikrer best mulig utnytting av eksisterende ressurser og kunnskap i et kompetent fag- og forskningsmiljø for kvensk historie, språk og kultur. Prosjektleders ansvar: Sikre framdrift Kostnad: Utgifter til teknisk infrastruktur. Profesjonell utforming av portal/digital presentasjon. Drift. Ekstern rådgiving. Ressurser til utvikling og oppdatering (nye innførsler etter 2013). Finansiering: Oppgraderings- og oppdateringsarbeid tas inn i budsjett for prosjektet. 5

6 c. Fokusområde SAMLING (inkludert DIGITALISERING) Todelt mål: 1. Etablere en plan for samlingsutvikling for Nasjonal kvensk bibliotektjeneste 2. Etablere ei fysisk og digital samling av kvenskspråklig litteratur og litteratur om kvenske/norskfinske forhold som er tilstrekkelig til å dekke etterspørsel på nasjonalt nivå. Kontakt med brukergrupper (f.eks. folkebibliotek, fagmiljøer, skoler, privatpersoner) for avklaring av samlingsprofil, lånebehov og foretrukne formater (fysiske bøker, e-bøker, digitalisert litteratur) Ansvar: Prosjektledelse Fysisk samling: Nasjonal kvensk bibliotektjeneste etableres med ei basissamling av kvenskspråklig litteratur og litteratur om kvenske/norsk-finske forhold på Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø. Samlinga skal inneholde bøker, lydbøker, film og musikk og ha innslag av materiale på meänkieli og karelsk. Samlinga stilles opp og eksponeres i et areal med hensiktsmessig innredning og fasiliteter for presentasjon av tilbudene i Nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Ansvar: Prosjektledelse. Finnmark fylkesbibliotek E-bøker: Være en pådriver for at kvenskspråklige e-bøker publiseres for salg og lån. Ansvar: Prosjektledelse Fjernlån: Fjernlån av pliktavlevert materiale kanaliseres til Nasjonalbibliotekets depotsamling. Fjernlån av litteratur som ikke er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket, bestilles fra Finnmark fylkesbibliotek eller UB UiT. Ansvar: Depotbiblioteket, Nasjonalbiblioteket. UB UiT. Finnmark fylkesbibliotek Digital samling: Nasjonalbiblioteket og UB UiT Norges arktiske universitet har digitaliserte samlinger av kvenskspråklig litteratur og litteratur om kvenske/norsk-finske forhold. Nasjonalbiblioteket har nasjonalt hovedansvar for digitalisering. I prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste kan UB UiT bearbeide, ordne, presentere og formidle det digitaliserte materialet som har kvensk/norsk-finsk relevans, eventuelt i portal for Kvensk bibliografi, og initiere til digitalisering i en prioritert rekkefølge ut fra behov i målgruppene. UB UiT fortsetter samtidig digitalisering av egne forskningssamlinger. Ansvar: Nasjonalbiblioteket. UB UiT Norges arktiske universitet Kontakt med institusjoner og museer med relevant digitalisert materiale, f.eks. arkivmateriale, foto, film, intervjuopptak, med tanke på å formidle tilgang gjennom portal for Kvensk bibliografi og bibliotektjenestens hjemmeside. Publikumstilgang til digitalisert materiale forutsetter opphavsrettslige avklaringer. Ansvar: Prosjektledelse i samarbeid med UB UiT Norges arktiske universitet. d. Fokusområde FORMIDLING Todelt mål: 1. Finne svar på spørsmålet: Hvordan kan kvensk litteratur og litteratur om kvenske/norsk-finske forhold formidles i bibliotekene? Utvikle bestanddeler til en plan for kvensk litteraturformidling i bibliotekene, bl.a. basert på ønsker og behov i målgrupper og bibliotekmiljøer 6

7 Skaffe oversikt over miljøer som kan levere bidrag og produksjoner til formidling i Nasjonal kvensk bibliotektjeneste, gjennom kontakt med kvenske institusjoner og fagmiljøer, kulturinstitusjoner omfatta av Nordnorsk kulturavtale, Den kulturelle skolesekken, miljøer og aktører i utlandet Utrede formidlingstiltak for ungdom i samarbeid med målgruppa Utrede behov for kompetansehevingstiltak for dyktiggjøring av bibliotekpersonale i formidling av kvenlitteratur og kultur Ansvar: Prosjektledelse 2. Prøve ut noen tiltak innenfor kvensk litteratur-, kultur- og kunnskapsformidling. Etablere en utviklings- og utprøvingsarena for formidlingstiltak på kommunenivå Ansvar: Nordreisa bibliotek i samhandling med prosjektledelse Nettformidling av forfatterskap og temaer i kvensk litteratur Synlig tilstedeværelse med bidrag på regionale og nasjonale arenaer for litteraturformidling Initiere til at det kjøpes inn og prøves ut en DKS-produksjon med kvenperspektiv i litteraturdelen av Den kulturelle skolesekken Formidle foredragstilbud med basis i Kvensk/norsk-finsk kompetansekatalog (jf. tiltak under Informasjon) Ansvar: Prosjektledelse Arrangere litteraturseminar/konferanse med tema kvensk litteratur/litteratur om kvenske/norskfinske forhold Ansvar: Prosjektledelse i samarbeid med relevante faginstitusjoner og miljøer e. Fokusområde LITTERATURPRODUKSJON Det er en grunnleggende forutsetning for å etablere og opprettholde en minoritetsspråklig bibliotektjeneste at ny og aktuell litteratur produseres og at brukergruppa har språklig kompetanse til å lese. I et revitaliseringsperspektiv er økt litteraturproduksjon svært viktig for å øke status og bruk av kvensk språk, både i form av originallitteratur og oversettelser. Mål: Prosjektet Nasjonal kvensk bibliotektjeneste skal ikke selv arbeide med litteraturproduksjon, men være en pådriver for litteraturproduksjon gjennom å etterspørre, informere og synliggjøre behovet for tiltak til støtte for kvensk litteraturproduksjon. Peke på behov for en spesifikt utforma innkjøpsordning eller tilskuddsordning til produksjon av kvensk litteratur Peke på behov for oversettelser av litteratur for barn og ungdom Peke på behov for forfatterutdanning og skrivekurs Peke på behov for e-bøker, digitalisert litteratur og nett-tekster Peke på behov for oppdatert norskspråklig litteratur om kvensk/norsk-finsk historie og kultur, også til undervisningsbruk Etterspørre publisering av studentarbeid og antologier Etterspørre et eget kvenkorpus ved UiT Norges arktiske universitet Initiere/etterspørre en kvensk litteraturpris 7

8 3 PROSJEKTORGANISERING Prosjektledelse Prosjektet skal gjennomføres som et samarbeid mellom Finnmark fylkesbibliotek, Troms fylkesbibliotek, Nordreisa bibliotek og Universitetsbiblioteket Norges arktiske universitet, dvs. en distribuert prosjektorganisasjon som utnytter kompetansen i de respektive bibliotekmiljøene. Prosjekteier: Finnmark fylkesbibliotek Prosjektledelse: Finnmark fylkesbibliotek. Prosjektlederstilling 100 % i to år. Styringsgruppe: Prosjekteier v/fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Bibliotekdirektøren ved Universitetsbiblioteket Norges arktiske universitet, Fylkeskultursjefen i Finnmark, Fylkeskultursjefen i Troms, rådmannen i Nordreisa. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. Arbeidsgruppe: Finnmark fylkesbibliotek. Troms fylkesbibliotek. Nordreisa bibliotek. Universitetsbiblioteket Norges arktiske universitet Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere med funksjon som leverandører av bidrag til tjenesten (informasjons-, kunnskaps- og innholdsressurser): Kvensk institutt, Ruija museum, Halti kvenkultursenter. Det inngås forpliktende avtaler med hver av institusjonene. Bidrag i form av informasjon regnes som egenandel i prosjektet. Samarbeidspartner med funksjon som leverandør av bidrag/infrastruktur til bibliografi, digitalisering og fjernlån: Nasjonalbiblioteket Samarbeidspartnere, formidling: Den kulturelle skolesekken. Bibliotek og andre mottakere av tilbud i Nasjonal kvensk bibliotektjeneste Konsultativ rolle Biblioteksektoren: Folke-, fylkes- og fagbibliotek. Norsk bibliotekforening. Det flerspråklige bibliotek Interesseorganisasjoner: Norske kveners forbund, Kveeninuoret-Kvensk ungdomsnettverk, Kvenlandsforbundet, Norsk-Finsk forbund Andre: Norsk Skogfinsk museum Bibliotek, fagmiljø og interesseorganisasjoner som arbeider for bibliotektjenester for meänkieli i Sverige Referansefunksjon: Språkrådet. Arkivverket. Nasjonalbiblioteket 4 OM SAMARBEIDSPARTNERNE. ANSVARSFORDELING I PROSJEKTET Finnmark fylkesbibliotek Ansvar: Prosjektledelse. Sikring av framdrift. Oppfølging av samarbeidspartnere. Informasjon. Formidling. Etablering og utvikling av en basissamling for Nasjonal finsk bibliotektjeneste. Stillingsressurs: Prosjektleder, 100 % stilling. Nordreisa bibliotek Ansvar: Delta i utvikling av formidlingstiltak i samhandling med prosjektledelse. Være arena for 8

9 utprøving av formidlingstiltak på kommunenivå, med overføringsverdi til andre kommuner. Stillingsressurs: Prosjektmedarbeider, 10 % stilling. UB UiT Norges arktiske universitet Ansvar: Videreutvikling av Kvensk bibliografi med basis i Nasjonalbibliotekets bibliografiske poster, dessuten komplettering med utenlandsk materiale. Bearbeiding av digitalisert kvenskrelatert materiale, med basis i Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger og egne samlinger. Utvikling av portal for formidling av bibliografi og digitalisert materiale. Stillingsressurs: Inngår som egenandel i prosjektet. Andre avdelinger ved UiT Norges arktiske universitet (Faggruppe for finsk og kvensk språk og litteratur, Institutt for historie): Tilby faglige bidrag, f.eks. i form av foredrag om kvensk/norsk-finsk språk, kultur, litteratur og historie, til konferanser og seminarer. (Jf. møte 26. mars 2015) Nasjonalbiblioteket Ansvar: Produksjon av bibliografiske poster som basis for Kvensk bibliografi. Digitalisering av kvenrelatert materiale til formidling i Nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Fjernlånsfunksjon for pliktavlevert kvenskspråklig materiale. Kvensk institutt Kvensk institutt i Børselv, Porsanger i Finnmark, er nasjonalt senter for formidling og dokumentasjon av kvensk kultur. Instituttet arrangerer kurs, seminarer og konferanser, arbeider med språkprosjekter og tilbyr oversettelsestjenester. Av tiltak kan nevnes musikkprosjektet «Uuet Laulut» for ungdom og kvensk språkleir for barnehagebarn. Kvensk institutt utgir egne publikasjoner og samarbeider med UiT Norges arktiske universitet om elektronisk ordbok Ansvar i prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste: Levere informasjon om egen virksomhet. Tilby faglige bidrag, f.eks. i form av foredrag om kvensk kultur, språk og historie, til konferanser og seminarer. Tilby oversettelse, språkkurs og materiell til støtte for språklæring. (Jf. møte 22. juni 2015) Halti kvenkultursenter Halti kvenkultursenter i Nordreisa i Troms er et senter for formidling, vitalisering og revitalisering av kvensk språk og kultur, særlig med formål å øke den kvenske befolkningens kunnskap om egen historie. Av tiltak kan nevnes den årlige festivalen Paaskiviikko, kvensk familieleir (for Tornedalen, Kiruna, Troms) og ungdomsleir og samarbeid med Bokbussen i Nord-Troms om turnéer med kvenkulturformidling. Halti er samlokalisert med Nordreisa bibliotek og Nord-Troms museum i eget nybygg. Ansvar i prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste: Levere informasjon om egen virksomhet. Tilby faglige bidrag til konferanser og seminarer. Delta i utvikling av kulturproduksjoner til formidling f.eks. i bibliotek og skoler. Bidra til tilrettelegging for kunnskapsspredning i aktuelle kanaler og på aktuelle arenaer (f.eks. under festivalen Paaskiviikko). (Jf. møte 22. juni 2015) Ruija museum Ruija museum i Vadsø, Finnmark, er ansvarsmuseum for kvensk/norsk-finsk historie og kultur, og har også spesialkompetanse på kvensk/norsk-finsk litteratur. Museet har et bredt spekter av formidlingstiltak for barn og voksne og har internasjonalt forskningssamarbeid med Russland, Nord- Finland og Nord-Sverige, som bl.a. resulterer i publikasjoner og vandreutstillinger. Ansvar i prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste: Levere informasjon om egen virksomhet. Tilby faglige bidrag, f.eks. i form av foredrag om kvensk/norsk-finsk kultur, litteratur og historie, til konferanser og seminarer. (Jf. møte 26. mars 2015) 9

10 5. OVERSIKT OVER NOEN AKTIVITETER OG ARENAER I PROSJEKT NASJONAL KVENSK BIBLIOTEKTJENESTE Aktiviteter Ansette prosjektleder i 100 % stilling, Finnmark fylkesbibliotek Ansette medarbeider i 10 % stilling, Nordreisa bibliotek Innlede formelt avtalefesta samarbeid med Kvensk institutt, Halti Kvenkultursenter, Ruija museum Opprette kontakt med Den kulturelle skolesekken. Initiere til en turneproduksjon for barn i DKS høsten 2017/våren Kvensk bibliografi, digitalisering og portal Plan for informasjonsarbeid Iverksette noen informasjonstiltak (hjemmeside, nyhetsbrev) Plan for formidlingsarbeid Ta i bruk Nordreisa bibliotek som arena for utprøving av formidlingstiltak Utstyre og ta i bruk det fysiske bibliotekrommet for Nasjonal kvensk bibliotektjeneste ved Finnmark fylkesbibliotek, Vadsø Utrede ungdomssatsing i dialog med bl.a. Kveeninuoret-Kvensk ungdomsnettverk Utarbeide kompetansekatalog for bibliotek og allmennheten, med oversikt over ressurspersoner og - miljøer: Hvem kan hva om kvensk språk og kvensk/norsk-finsk historie, kultur og litteratur Avklare varig finansiering av en permanent nasjonal kvensk bibliotektjeneste Arenaer Bibliotek og bibliotekfaglige møtesteder i hele landet mars 2016: Norsk Bibliotekforenings landsmøte, Tromsø. Seminar med foredrag om kvensk/norsk-finsk litteratur og presentasjon av prosjektet Nasjonal kvensk bibliotektjeneste Litteraturfestivaler: Ord i spor, Narvik (mars). Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival (september-oktober). Finnmark internasjonale litteraturfestival (november annethvert år, Alta og Kirkenes). Andre nasjonale og regionale litteraturfestivaler Litteraturhus og andre litterære møtesteder i hele landet Møtesteder for kvenske og norsk-finske miljøer 16. mars: Kvenfolkets dag Kulturfestivaler: Baaskifestivalen, Nordreisa i Troms (juni). Kipparifestivalen, Børselv i Porsanger, Finnmark (juli) 2017: Konferanse/seminar om kvensk/norsk-finsk litteratur. Inkludere Tornedals-, nordfinske, karelske og skogfinske miljø. Målgrupper: Bibliotek, forfattere, allmennheten 10