Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres.

Transkript

1 Evaluering av forvaltningsmodellen for tobis. Bergen 8. november Sammendrag I reguleringsmøtet 8. til 9. november 2012, ble det bestemt, etter ønske fra Fiskeri- og kystdepartementet, at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i samråd med næringen, skulle evaluere tobisfisket etter sesongavslutningen Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet hadde innledende møter i september. Den 21. oktober 2013 ble det holdt et møte med representanter fra Sør Norges Trålerlag/Fiskebåt og Pelagisk forening, der gjeldende forvaltningsmodell og erfaringer som en har fra den ble diskutert, samt mulige forbedringer. Liste over deltakere er i Vedlegg 3. På bakgrunn av diskusjoner på disse møtene anbefaler Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at forvaltningsmodellen bør videreføres med noen endringer. 1.1 Anbefalinger Det anbefales at den områdebaserte forvaltningen videreføres. Samtidig er det nødvendig å studere de eksisterende områdene med sikte på å omdefinere dem i lys av ny kunnskap. Det foreslås overfor Fiskeri- og kystdepartementet at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet gis i oppdrag å utarbeide, i samråd med næringen, et forslag til ny områdeinndeling. Spørsmål angående behovet for å sette kriterier for å åpne områder for fiske, og hvor rigid ordningen trenger å være med hensyn på rotering av områder bør også vurderes. Forslagene bør foreligge før 1. februar Det anbefales at at nåværende fiskeriperiode 31. april 23. juni videreføres. Det bør likevel åpnes for at sesongen kan under særlige omstendigheter forlenges med en uke utover 23. juni. Det anbefales at gjeldende minstemålsbestemmelser videreføres. Stengninger skal ikke gjelde hele forvaltningsområder, kun de områder hvor innblandingen antas å være for høy. Samtidig bør stengninger av områder kunngjøres med klare geografiske koordinater. Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres. Det anbefales at forvaltningsmodellen, særlig områdeinndelingen, evalueres hvert tredje år. 2. Historisk utvikling Tobiskvoten i NØS for 2008 var satt til tonn, basert på råd fra ICES, som gjaldt for hele Nordsjøen. Der ble det imidlertid pekt på tegn på dårlig rekruttering i nordlig deler i 1

2 Nordsjøen, dvs. i norsk sone. Videre at forvaltningen bør ta hensyn til muligheten for lokal nedfisking. Da fisket ble åpnet var tre områder stengte etter råd fra Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet publiserte en rapport 20. mai 2008 hvor de anbefaler stopp i fisket i NØS. Bakgrunnen er alarmerende resultater fra et tokt i perioden 23. april til 19. mai. Tobisfisket ble stoppet 2. juni Norske fartøy hadde da fisket nærmere tonn i NØS, og totalfangsten ble ca tonn. Etter dette ba Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om å foreta en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden, inkludert hvorvidt tobis er å betrakte som en fellesbestand mellom Norge og EU. Dette arbeidet skulle skje i dialog med næringen. Under dette arbeidet hadde Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet et godt samarbeid med Sør-Norges Trålerlag, som på den tiden hadde de fleste tobisfiskerne som medlemmer. Den 10. september 2009 leverte Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet en rapport (se vedlegg 1) til Fiskeri- og kystdepartementet med anbefalinger om en rekke tiltak for å bygge opp tobisbestanden i NØS og legge grunnlag for et bærekraftig fiske i fremtiden. Fiskeri- og kystdepartementet tok anbefalingene til etterretning og besluttet å innføre den anbefalte modellen. Hovedtrekkene i modellen er som følger: Fisket bør foregå i perioden 23. april til 23. juni. Det settes minstemål for tobis på 10 cm, og områder kan stenges dersom mer enn 10 % av fangsten, i antall, per hal er under 10 cm. Det foreslås innføring av såkalt områdebasert forvaltning. Det går ut på at tobisfeltene deles inn i områder, hvert av disse områdene deles i to delområder. I et gitt år vil det ene delområdet bli stengt for fiske, mens det andre vil være åpent. Hvilke områder som skal være stengt eller åpne bestemmes etter at HI har hatt et tobistokt om våren. TAC settes for hele NØS, etter råd fra HI. Denne modellen ble delvis innført i 2010, og har vært fulgt fullt ut siden Utforming av reguleringer og tiltak som er blitt gjort for å sørge for at kvoten blir tatt er blitt gjort i et nært samarbeid med næringen. Kortfattet beskrivelse av fisket og reguleringene fra og med 2010 til 2013 er i vedlegg 2. 2

3 3. Evaluering Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er av den oppfatning at modellen og erfaringen med denne form for regulering av tobisfisket har vært vellykket. Forvaltningsmodellen har gjort det mulig at det årlig kan utøves et tobisfiske i NØS. Dette på tross av ICES sin rådgivning, som baseres på store områder og tidvis har vært at det ikke skulle fiskes tobis i NØS. Havforskningsinstituttet har brukt store ressurser til å utvikle akustiske metoder som gir gode estimater av situasjonen på de enkelte feltene. Samtidig har de hatt et godt samarbeid med flåten og fått mye nyttig informasjon fra denne. Datagrunnlaget og den generelle kunnskapen om det praktiske tobisfisket er blitt vesentlig forbedret i dette samarbeidet. Blant annet er det registrert at tobisen kan flytte på seg, og ikke alltid er helt stasjonær. Tilnærmingen med områdebasert forvaltning gjør det mulig å anbefale TAC på noe høyere nivå enn hvis hele NØS hadde vært åpnet for fiske. Det er fordi de stengte områdene fungerer som bufferområder som sikrer at hele bestanden ikke blir fisket på. Hovedkritikken fra næringen er at områdeinndelingen ikke er optimal og bør revideres for å legge til rette for mer praktisk gjennomføring av fisket. Dette arbeidet og den erfaring som er blitt opparbeidet gir gode muligheter for å utvikle modellen videre. Det erkjennes at forvaltningsmodellen bør evalueres hvert tredje år, i lys av ytterligere kunnskap om tobis og erfaringer som vil bli gjort i årene som kommer. 2.1 Modellens hovedelementer Periode: Forvaltningsplanen forutsetter at fisket åpnes 23. april og varer til 23. juni. Det ble fremmet argumenter for å forlenge perioden i begge ender. Spesielt kunne det være behov for dette i de årene kvotene er store. Da kan flåten oppleve begrensninger i mottakskapasiteten på land. Det påpekes at 23. april ble foreslått fordi den individuelle tilveksten hos tobis er meget stor om våren, og for å utnytte dette potensialet burde fisket ikke starte for tidlig. Samtidig er det ikke mulig å kjøre tobistoktene tidligere enn nå (månedsskiftet april/mai). Samtidig vises det til at det nå er innført minstemål på tobis som burde redusere faren for et yngelfiske sent i sesongen. Spesielle forhold, som store kvoter eller hvis fisket har startet sent, bør kunne føre til utvidelse av sesongen etter 23. juni med en uke. Det under forutsetning av at Kystvakten blir bedt om å følge fisket godt, med hensyn på innblanding av yngel. 3

4 Det anbefales at at nåværende periode videreføres. Det bør likevel åpnes for at sesongen kan, under særlige omstendigheter, bli forlenget utover 23. juni med en uke. Minstemål: De gjeldende minstemålsbestemmelsene i modellen tilsier at dersom innblanding av tobisyngel under 10 cm er mer enn 10 % i antall bør området stenges i 7 dager, for å bli åpnet automatisk etter det. Det må presiseres at stengningen ikke nødvendigvis gjelder for et helt forvaltningsområde, kun et område hvor denne innblandingen antas å være for høy. De foreslåtte stengte områdene må være basert på Kystvaktens observasjoner og bli innført og kunngjort med klare geografiske koordinater. Det anbefales at gjeldende minstemålsbestemmelser videreføres. Stengninger skal ikke gjelde hele forvaltningsområder, kun de områder hvor innblandingen antas å være for høy. Samtidig bør stengninger av områder kunngjøres med klare geografiske koordinater. Områdeinndeling: Gjeldende områdeinndeling ble gjort på basis av foreliggende kunnskap i Trålstreker fra flåten var viktige input i det arbeidet. Antakelsen om at tobis var svært stasjonær etter at den bunnslår seg var også betydningsfull. Når inndelingen ble foreslått var en innforstått med at økt kunnskap om bestandsutbredelse og rekrutteringssammenhenger ville kunne gi grunnlag for å endre områdeinndelingen. I rapporten fra 2009 skrives at Det er grunn til å understreke at økt innsikt i bestandsutbredelse og rekrutteringssammenhenger kan gi grunnlag for å endre områdeinndelingen. Områdeinndelt forvaltning har gjort det mulig for Norge å opprettholde et årlig fiske etter tobis i NØS og samtidig kunne forklare hvorfor denne reguleringsmodellen er bærekraftig, selv om dette ikke alltid samsvarer med ICES rådgivningen. Som tidligere er nevnt gir nyervervet kunnskap og erfaring et grunnlag for å se på endringer av områdeinndelingen. Det legges vekt på at områdeinndelingen er et grunnlag for hele modellen som man ikke kan gå vekk fra. Selv om tobisen viser seg å være mindre stasjonær enn tidligere antatt, så er vandringene likevel ikke over store områder. Derfor er ideen om at fredning av noen områder for å bygge opp bestanden der og forhindre nedfisking fortsatt valid. Dagens modell har også den fordelen at Havforskningsinstituttet kan være mindre restriktiv når TAC anbefales, enn de måtte være hvis det ikke var områdebegrensinger f.eks. hvis hele NØS ble betraktet som ett område. Fra næringshold fremholdes at det er behov for justeringer av områdeinndelingen for å gjøre denne mer praktisk og relevant i forhold til fisket og at det må være klart at modellen skal 4

5 gjøre det mulig å åpne samme områder to eller flere år på rad dersom den biologiske situasjonen tilsier at dette er tilrådelig. Behovet for å sette kriterier for å åpne områder ble diskutert. Det påpekes at strenge kriterier for åpning vil kunne motarbeide fleksibiliteten i systemet og gjøre rådgivningen fra Havforskningsinstituttet unødvendig rigid. Dette kan diskuteres i det videre arbeidet med områdeinndelingen. Det anbefales at områdebasert forvaltning videreføres. Samtidig er det nødvendig å studere de eksisterende områdene med sikte på å omdefinere dem i lys av ny kunnskap. Det foreslås overfor Fiskeri- og kystdepartementet at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet gis i oppdrag å utarbeide, i samråd med næringen, et forslag til ny områdeinndeling. Spørsmål angående behovet for å sette kriterier for å åpne områder for fiske, og hvor rigid ordningen med rotering av områder bør også vurderes. Forslagene bør foreligge før 1. februar Fastsetting av TAC: Havforskningsintitutet gir råd om TAC for hele NØS. Grunnlaget for dette rådet er tobistoktet i månedsskiftet april/mai hvert år. Foreløpig råd kommer i februar og blir oppdatert etter påfølgende tobistokt. Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres. 5

6 VEDLEGG 1 Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Snorri Palmason Boks 8118 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 09/17049 Att: Ann Kristin Westberg Deres referanse: Vår dato: Deres dato: RAPPORT - FREMTIDIG REGULERING AV TOBIS I NØS Fiskeridirektoratet viser til brev av 1. juli 2008 fra Fiskeri- og kystdepartementet hvor Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ble bedt om å foreta en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden, inkludert hvorvidt tobis er å betrakte som en fellesbestand mellom Norge og EU. Dette arbeidet skulle skje i dialog med næringen. Vedlagt (./.) følger en felles rapport som Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har utarbeidet for å svare på departementets bestilling. I rapporten foreslås det en rekke tiltak som Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mener vil kunne bygge opp tobisbestandens i NØS og legge grunnlaget for et bærekraftig fiske i fremtiden. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har i forbindelse med rapporten samarbeidet tett med Sør-Norges Trålerlag, hvor de fleste tobisfiskerne er organisert. Blant annet ble det holdt tre møter med representanter fra Trålerlaget. Dette samarbeidet har vært godt og konstruktivt og ført til at nye ideer ble diskutert og andre endret og modifisert. Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Snorri Palmason rådgiver 6

7 RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS 1. Innledning Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 1. juli 2008 bedt Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om å foreta en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden, herunder om tobis er å betrakte som en fellesbestand mellom Norge og EU. Det blir vist til at ICES har uttrykt bekymring for nedfisking av lokale bestander. Dette arbeidet skal skje i dialog med næringen. Utfordringene i forhold til en fremtidig regulering av fisket etter tobis er på kort sikt å få opp gytebestanden slik at det kan utøves et bærekraftig kommersielt fiske i årene fremover. En bærekraftig tobisbestand er også viktig i et økosystem perspektiv. Videre er det en utfordring å hindre lokal nedfisking av tobis fordi dette kan føre til langvarig svikt i den lokale rekrutteringen. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet gir i denne rapporten en oversikt over tobisbestandens status og utvikling, forslag til fremtidig regulering i NØS og en kort beskrivelse av forholdet mellom EU og Norge når det gjelder tobis. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vurderte mulige løsninger og fremgangsmåter høsten 2008, og ble da enige om at den dårlige situasjonen for tobisbestanden, samt ny kunnskap gjorde det nødvendig å utforske nye metoder for å forvalte bestanden bærekraftig i Norges økonomiske sone (NØS). Bestandsberegningene i regi av ICES er basert på fangst pr. enhet innsats (CPUE) i det kommersielle tobisfisket. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om grunnleggende forutsetninger bak metoden er oppfylt. For eksempel antas det at det en lineær sammenheng mellom fangstrater og bestandsstørrelse, noe man lenge har vært klar over sjelden er oppfylt for stimfisk. Det er også vist seg å være et problem å justere for økt fangsteffektivitet i flåten. I tillegg vil fangstratene kunne forbli høye ved en reell bestandsreduksjon dersom den gjenværende bestanden fordeler seg på et mindre geografisk område. Disse metodiske svakhetene har hatt store negative konsekvenser for tobis i NØS. På et tidspunkt da ICES vurderte bestanden i Nordsjøen til å være innenfor sikre biologiske grenser ble et flertall av tobisfeltene i norsk sone fisket så langt ned at de har vært ute av fiskeriet i en årrekke. ICES har påpekt svakhetene med CPUE metoden, men har valgt å bruke den i mangel av noe bedre. 7

8 Arbeidet med å utvikle en alternativ forvaltningsmodell for tobis i NØS vil bli gjennomført i nært samarbeid med ICES. I løpet av 2009 har Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet hatt 3 møter med representanter fra Sør-Norges Trålerlag for å diskutere de ideer som har vært fremsatt om fremtidig forvaltning av tobis i NØS. Det samarbeidet har vært konstruktivt og gitt mulighet til å ta inn nye idéer, og endre og modifisere opprinnelige forslag. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om følgende punkter: tidsbegrensing av fisket innføring av minstemål innføring av områdebasert forvaltning fra og med 2011 fastsettelse av TAC for NØS særlig regulering av fisket i På denne bakgrunn foreslår Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet en områdebasert forvaltning av tobis i NØS. Siktemålet med denne type forvaltning er å sikre at det er tilstekkelig med gytefisk i alle historisk viktige tobisområder for å sikre rekrutteringen i hele utbredelsesområdet. I tillegg foreslås innføring av minstemålbestemmelser og tidsbegrensning i fiskeperioden. Forslaget innebærer at NØS deles inn i bestemte områder. Disse områdene åpnes og lukkes for tobisfiske i henhold til et fastlagt system. Fartøy med rettigheter til å delta kan fiske sin kvote på de områder som til enhver tid er åpne. Det foreslås at det fastsettes en totalkvote for NØS. I tillegg foreslås en tidsbegrenset fiskeperiode, og innføring av minstemål som medfører stengning av områder når innblanding av yngel i fangstene blir for høy. Det foreslås også at utenlandske fartøy med adgang til å fiske tobis i NØS blir underlagt samme regler. Videre foreslås det et begrenset prøvefiske i Det foreslås at forvaltningssystemet evalueres årlig. 2. Tobis i Norges økonomiske sone 2.1 Utbredelse og bestandsutvikling Tobis er en betegnelse på flere arter i silfamilien. I fisket i Nordsjøen er havsil helt dominerende. Tobisen tilbringer det meste av tida nedgravd i sand. Fisket foregår hovedsakelig i perioden april til juni når tobisen er opp av sanden og beiter i tette stimer på dagtid. Om kvelden vender tobisen tilbake til sitt skjulested i sanden. Tobisen beiter i samme område som den ligger nedgravd og er derfor meget stedbunnen. 8

9 Fig. 1. De viktigste tobisfeltene i Nordsjøen. Fisken foretrekker forholdsvis grov sand som er lett å trenge ned i og hvor oksygenforholdene er gode. På grunn av avhengigheten av egnet habitat ligger tobisfeltene spredt som et usammenhengende lappeteppe i Nordsjøen (Fig. 1). I den norske del av Nordsjøen finner vi tobisfelt fra det sørvestre hjørnet av NØS og nord til Vikingbanken, i dyp fra 40 til100 m. Vi regner med at alle kommersielt interessante tobisfelt i NØS er identifisert (Fig. 2a-d). 9

10 3 Æ 4 Æ 5 Æ 57 N Inner Shoal ,5 N Fig. 2a. Posisjon for tobisfeltene Inner Shoal i NØS. 10

11 Fig. 2b. Posisjon for feltene Outer Shoal, Falittene og Vestbanken med tilhørende småfelt. Svart indikerer områder som kan tråles, mens grått indikerer områder der det finnes spredte forekomster av tobis på bunn som ikke tillater tråling. 11

12 Fig. 2c. Posisjon av tobisfeltene Engelsk Klondyke, Østbanken, Albjørn, Lingbanken og Nordgyden i NØS Fig. 2d. Posisjon for tobisfeltet Vikingbanken i NØS. 12

13 Siden 1995 har området i NØS der det beskattes tobis krympet kraftig (Fig. 3). I 2006 økte utbredelsen igjen på de sørlige feltene i NØS som følge av nyrekruttering (2006-årgangen). Dette førte til at flere felt som hadde vært ute av fisket i en årrekke, på nytt ble beskattet i 2007 og Imidlertid var det meget svak rekruttering i NØS i 2007, samtidig som det var et betydelig fisketrykk på 2006-årgangen både i 2007 og Fig. 3. Landinger per ICES-rute i perioden Størrelsen på sirklene er proporsjonal med fangstmengde. Figuren er modifisert fra ICES WGNSSK

14 Dette har ført til en lav gytebestand i NØS i 2009 (tobis blir gytemoden som toåring), slik at situasjonen er som før 2006 der det meste av tobis befinner seg i Vestbankområdet. I perioden foregikk praktisk talt hele tobisfisket i NØS i dette området, noe som etter alt å dømme skyldes at det finnes naturlige verneområder på grunn av mye stein som hindrer tobistråling. Dette har sikret en restpopulasjon av gytefisk som har gitt opphav til lokal rekruttering. De fleste andre tobisfeltene i NØS har ikke tilsvarende naturlige verneområder og er derfor sårbare for nedfisking og rekrutteringssvikt. Uten en gytebestand av en viss størrelse er det liten sannsynlighet for en god lokal rekruttering. På de nordligste feltene har det for eksempel ikke vært fiske på de siste 8-12 år. Siktemålet med områdebasert forvalting av tobis er å hindre lokal nedfisking og dermed sikre grunnlaget for en god rekruttering. Jevn og god lokal rekruttering synes altså å være avhengis av størrelsen på den lokale gytebestanden. Det er imidlertid grunn til å presisere at tobis har pelagiske larver. Det kan ikke utelukkes at det enkelte år kan være betydelig utveksling av larver mellom områder. 2.1 Mengdemåling av tobis Tradisjonelt har bestandsberegningen (assessment) av tobis og rådgivningen kun brukt landingsdata og fangst per enhet innsats (CPUE) i det kommersielle fisket, og forutsatt at tobis i Nordsjøen er én bestand. Metodikken har vist seg å ha meget store svakheter som blant annet har kommet til uttrykk ved gjentatte overvurderinger av bestandsstørrelse i prognoser og assessment. I tillegg har rådgivning ikke kunnet forhindre lokal nedfisking av tobisfelt, noe som er alvorlig for utbredelsen av tobis i NØS. Havforskningsinstituttet har derfor satt i gang et prosjekt for å mengdemåle tobis vha. akustikk når tobisen er ute av sanden og beiter om dagen. Arbeidet har kommet godt i gang og resultatene er oppløftende. Prosjektet vil ferdigføres i utgangen av Akustikk er en velprøvd metode for mengdemåling av fisk, men det er en utfordring å måle andelen av tobis som forblir i sanden på dagtid. Det brukes derfor skrape for å fange nedgravet tobis, og ettersom all tobis (havsil) ligger nedgravd i sanden om natten vil forskjellen i dag- og nattfangstene av tobis i skrapen gi et mål på andelen av nedgravet tobis ved dagtid. 3. Regulering av fisket etter tobis i framtiden 14

15 Arbeidet med regulering av tobisfisket i framtida har tatt utgangspunkt i to faktorer. For det første er tobis en viktig art i økosystemet og må fortsatt få anledning til å spille denne rollen i dens naturlige utbredelsesområde. For det andre er det sterke holdepunkter for at kun områder med lokalt bærekraftige gytebestander har jevn god rekruttering. For å redusere sannsynligheten for alvorlig lokal rekrutteringssvikt anbefaler Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet at fisket etter tobis i NØS reguleres med basis i områdebasert forvaltning og fastsettelse av TAC, samt med et sett av tekniske tiltak, herunder periodestenging og minstemål. 3.1 Periodestenging Etter å ha ligget i dvale hele vinteren er tobis svært mager når den begynner å beite om våren. Fisken legger imidlertid raskt på seg noe som gir en betydelig vektøkning i bestanden i løpet av få uker. For å utnytte denne vektøkningen bør ikke fisket starte for tidlig om våren. Vi er av den oppfatning at fisket etter tobis i utgangspunktet bør foregå i perioden 23. april til og med 23. juni. Det vises til at faren for innblanding av tobisyngel er økende på alle tobisfelt i NØS etter 23. juni. Sør-Norges Trålerlag er enig i at sesongen kan begrenses til to måneder, men ønsker å forskyve startdatoen til 15. april. 3.2 Minstemål Det er et bærende prinsipp i norsk fiskeriforvaltning at man skal unngå å fiske på yngel og småfisk. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet anbefaler derfor at det fastsettes et minstemål for å beskytte yngel. Det foreslås at det settes et minstemål for tobis på 10 cm og at det ikke tillates mer enn 10 % innblanding av tobis under minstemål i antall per hal. Overskrides dette må resultatet være at det aktuelle tobisfeltet stenges. Feltet bør være stengt i 7 dager, hvoretter det åpnes automatisk. Ettersom bestanden er stedbunden bør det ikke være begrensninger på hvor mange perioder feltet kan stenges. 3.3 Bifangst Fiske etter tobis er kjent for å være et rent fiske, det vil si at innblandingen av andre arter er liten. I utøvelsesforskriften 37 (3) er den tillatte innblanding av andre arter i tobisfisket 10 % i vekt av totalfangsten i de enkelte fangster og ved landing. Det foreslås ikke forandringer på regler om bifangst. 15

16 3.4 Områdebasert forvaltning Det langsiktige målet for forvaltning av tobisbestanden er å sikre bærekraftig gytebestander i hele utbredelsesområdet. Dette danner utgangspunktet for rapportens forslag om å innføre områdebasert forvaltning, det vil si at gytebestanden i hvert område skal være tilstrekkelig stor til å sikre stabil lokal rekruttering. Havforskningsinstituttet er av den oppfatning at lokal nedfisking av tobis kan hindres ved at deler av de enkelte fangstfeltene stenges for fiske. Fiskeridirektoratet deler oppfatningen om at dette vil verne bestanden på en god måte ettersom hvert felt vil være i stand til å rekruttere til sitt eget felt, men påpeker at hvis NØS deles i for mange små områder kan regulering og kontroll bli svært vanskelig. Det foreslås at områdebasert forvaltning blir innført i tobisfisket i NØS i Nordsjøen ved at tobisfeltene deles inn i områder. Hvert av disse områdene deles i to delområder. I et gitt år vil det ene delområdet bli stengt for fiske, mens det andre vil være åpent. Havforskningsinstituttet vil gjennomføre tokt i perioden april til mai hvert år, og basert på resultatene fra disse toktene bestemmes hvilke områder som blir åpnet for fiske etterfølgende år. Hvis toktresultatene tilsier det, kan begge delområdene i et område stenges. En foreløpig inndeling av Nordsjøen i områder vises i figur 1 i Anneks I. Det er grunn til å understreke at økt innsikt i bestandsutbredelse og rekrutteringssammenhenger kan gi grunnlag for å endre områdeinndelingen. Det må utarbeides kriterier for åpning og stenging av områder. 3.5 TAC Fastsetting av tillatt fangst (TAC) er en del av forvaltningen av de fleste større bestander som norske fiskere beskatter. Dette bidrar til stabilitet og gir rederiene mulighet for å planlegge fisket, særlig når kvotene fordeles på et gitt antall fartøy. I tillegg vil oppbygging av fangstkapasitet ikke skje på samme måte som når det ikke er kvantumsbegrensninger. Ved overgang til områdebasert forvalting av tobis vil det være viktig å få presise mål på mengden av ett år og eldre tobis i de ulike delområdene. Dersom resultater fra forskningstoktet skulle indikere at gytebestanden i et område vil falle under et bestemt nivå, vil det ikke være grunnlag for å åpne området året etter. Forskningstoktet vil således danne grunnlag for å beslutte hvilke områder som vil være åpne for fiske i god tid før fisket settes i gang. Det vil også være mulig å framsette prognoser for mengden av 2 år og eldre tobis i fangstene og derved sette en foreløpig felles TAC for alle åpne områder i NØS før fiskesesongen. På grunnlag av toktmålinger av ett år gammel tobis i fiskesesongen, vil kvoten 16

17 eventuelt kunne heves, og områder som er stengt kan vurderes gjenåpnet. Det kan også tenkes at man kan få en prognose for årsklassestyrken av ett år gammel tobis fra skrapetokt om høsten. Det er grunn til å understreke at selv om det settes en total TAC for NØS, er det stengning av delområder eller hele områder som skal sikre oppbyggingen av en bærekraftig gytebestand i hele utbredelsesområdet for tobis i NØS. En eventuell fastsettelse av en for høy TAC vil derfor ikke være noen stor trussel for bestanden, men kan føre til at flåten ikke klarer å ta hele kvoten. 3.6 Særlige tiltak i 2010 Foreliggende informasjon om bestandssituasjonen tilsier at de fleste kjente tobisfeltene i NØS bør stenges i 2010 for å gi mulighet for oppbygging av bestanden. For å videreutvikle mengdemålingsmetodene trenger Havforskningsinstituttet å følge med i utviklingen på felt hvor kommersielt fiske foregår, og effekten av å frede deler av det. Målinger i 2009 indikerer relativt høye konsentrasjoner på Vestbanken, og derfor vil det bli mulig å drive et begrenset fiske i dette området i 2010 uten at dette vil vesentlig redusere rekrutteringskapasiteten for den lokale bestanden. For å kunne innhente nødvendig og verdifull informasjon foreslås det derfor at det blir åpnet for prøvefiske i 2010 i et begrenset område på Vestbanken jamfør figur 2 i Annex I, innefor en kvote på tonn. Det vil bli satt som betingelse for deltakelse at fartøyene følger de planer som Havforskningsinstitutter legger for dette fisket. Detaljert plan for prøvefisket vil bli utviklet av Havforskningsinstituttet. Hvis toktet våren 2010 skulle tilsi det, kan andre områder bli åpnet for kommersielt fiske. 4. Fellesbestand mellom Norge og EU? 17

18 Norge og EU innledet forhandlinger om fordeling av fire bestander (øyepål, breiflabb, hestmakrell og tobis) på grunnlag av Charlottenlundrapporten fra På dette tidspunktet var det en omforent oppfatning mellom Norge og EU om at tobisbestanden var en fellesbestand og at den derfor burde forvaltes i fellesskap av partene. Norge og EU har med dette målet for øyet gjennomført felles prøvefiske på bestanden i årene etter 2005 og fastsatt felles TAC i 2007 og Hvorvidt tobis vurderes som en fellesbestand mellom Norge og EU er avgjørende for spørsmålet om partene skal arbeide for felles forvaltning av bestanden. Det er mye som tyder på at tobis er en svært stedbunden bestand, noe som gjenspeiles i at jevn og god lokal rekruttering synes å være avhengis av størrelsen på den lokale gytebestanden. Det er imidlertid grunn til å presisere at tobis har pelagiske larver, slik at det ikke kan utelukkes at det enkelte år kan være betydelig utveksling mellom nærliggende områder. Selv om det på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å fastslå hvor stor utveksling det er mellom områder, bør bestandens stedbundne karakter tillegges vesentlig vekt når forvaltningen skal fastsettes. For tiden er ICES av den oppfatning at det finnes 5 til 6 bestandsenheter. ICES er imidlertid ikke i stand til å fastsette grenser for geografisk tilhørighet av hver enkelt bestandsenhet. Det er derfor fullt ut mulig at selv om en har med å gjøre lokale bestandskomponenter, så kan noen av dem være fellesbestander mellom Norge og EU. Dersom det viser seg at bestanden er lokal vil det være enklere å ensidig fastsette en forvaltning som hindrer nedfisking av bestanden, men felles forvaltning er ikke til hinder for at Norge fastsetter egne reguleringstiltak for fiske etter tobis i NØS. Dersom vi betrakter bestandens rolle som en nøkkelart i økosystemet er det klart at Norge vil være tjent med at forvaltningen på både norsk og EUs side har som mål å sikre at bestanden er på et høyt nivå i hele Nordsjøen. Dette taler for at vi fremdeles bør arbeide for felles forvaltningsregler for bestanden med fokus på tekniske tiltak som nevnt ovenfor, fremfor fordeling av bestanden. Norge vil på nåværende tidspunkt ikke være tjent med å diskutere allokering, sett hen til bestandens dårlige forfatning. 18

19 ANNEX I A - Foreløpig forslag til områdeinndeling i NØS Fig. 1. Foreløpig forslag til områdeinndeling i NØS, områdene 1 5. Røde streker viser områdeinndeling. 19

20 B - Forslag til stengte og åpne områder på Vestbanken i 2010 område 4175 og Det er tatt utgangpunkt i tidligere foreslått inndeling. Området som foreslå åpent er deler av område 2 b og 3b (Fig 1), den delen som ligger i område Området er markert med rødfarging i Figur 2 Grenser for område 2 og 3 er som følger: Område 2a: Outer Shoal sør-snurreplassen-triangel - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø4 32 i vest og Ø5 18 i øst. Område 2b: Outer Shoal nord-karusellen- Vestbanken nord området mellom N N57 27, og Ø5 55 Ø3 25. Område 3a: Vestbanken øst - området øst for Ø5 55 og sør for N58 30, avgrenset av norsk sektorlinje i sør og øst. Område 3b: Diana-Korridoren-Vestbanken midtre-falittene - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø5 18 i vest og Ø5 55 i øst. Det er tatt utgangpunkt i tidligere foreslått inndeling. Området som foreslå åpent er deler av område 2 b og 3b (Fig 1), den delen som ligger i område Området er markert med rødfarging i Figur 2 Grenser for område 2 og 3 er som følger: Område 2a: Outer Shoal sør-snurreplassen-triangel - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø4 32 i vest og Ø5 18 i øst. Område 2b: Outer Shoal nord-karusellen- Vestbanken nord området mellom N N57 27, og Ø5 55 Ø3 25. Område 3a: Vestbanken øst - området øst for Ø5 55 og sør for N58 30, avgrenset av norsk sektorlinje i sør og øst. Område 3b: Diana-Korridoren-Vestbanken midtre-falittene - området avgrenset av N57 14 i nord og norsk sektorlinje i sør, og av Ø5 18 i vest og Ø5 55 i øst. 20

21 Fig. 2. Område som foreslås åpnet på Vestbanken (4175 og 4176) i 2010 er markert med rødtoning. 21

22 VEDLEGG 2 Tobissesongen 2010 Tobisfisket i NØS a) Forsøksfiske Som en del av innkjøringen av det nye forvaltningssystemet for tobis ble det i 2009 bestemt at det ville bli åpnet for et begrenset forsøksfiske på avgrenset område på Vestbanken. Formålet var å bidra til HIs utvikling av bruk av akustiske metoder. Enkelt sagt skulle HI måle fiskemengder i området, siden skulle flåten ta sin kvote og HI gjenta målingene for å se om forskjellen tilsvarte fangstene. Videre ville HI undersøke andre områder og hvis det resulterte i gode funn kunne enkelte områder bli gjenåpnet, i henhold til forvaltningssystemet. Forsøkskvoten ble satt til tonn. Fisket kunne starte 23. april og vare til 5. mai. Det ble besluttet å gi fartøy som var interessert i å delta frist til 6. april for å melde deltakelse. 34 påmeldinger ble mottatt. Tilgjengelig kvote ble delt på påmeldte fartøy i henhold til basiskvoter. Videre ble fartøyene delt i to grupper, den ene skulle fiske 23. til 30. april, og den andre 28. til 5. mai. Noen fartøy fikk lov å flytte mellom grupper hvis de hadde hatt tekniske problemer. Det ble stilt krav om daglig rapportering til HI. Fisket gikk bra og ingen store problemer ble registrert. b) Kommersielt fiske i NØS HIs tobistokt våren 2010 viste en betydelig økning i mengde og utbredelse i 2010, men at bestanden fortsatt er under gjenoppbygging. Det ble foreslått å åpne for et fiske innenfor en kvote på tonn. HI foreslo at fisket skulle ta plass på 3 områder som er definert i den nye forvaltningsmetoden. HIs råd ble etterfulgt. Norsk tobisfiske i EU sonen I de årlige forhandlingene mellom Norge og EU ble partene enige om at Norge skulle kunne fiske tonn i EU sonen, med mulighet for økt kvote i mai når ICES sine råd om tobisfisket forelå. Norges kvote ble siden økt med tonn i mai, slik at totalt kunne norske fartøy fiske tonn i EU sonen. Fangster Norske fartøy hadde i alt en kvote tonn tobis i Ifølge NSSL ble totalfangsten i NØS tonn, og tonn i EU sonen. Til sammen tonn. Svenske fartøy fisket 645 tonn i NØS. NSSL opplyser også at utenlandske fartøy har levert tonn i norske havner. 22

23 Ifølge Dansk statistikk ble det landet tonn i Danmark, som følger: Danmark Tyskland Færøyene Lithauen Sverige t t t 592 t t Danske fartøy landet tonn på Færøyene og tonn i Norge. Total fisket danske fartøy tonn. Totalfangsten av tobis i 2010 i Nordsjøen var dermed minst tonn. 23

24 Tobissesongen 2011 Tobisfisket i NØS Fisket ble gjennomført i henhold til forvaltningsplanen. Råd fra Havforskningsinstituttet om kvote i NØS og områder som kunne åpnes forelå allerede 19. oktober Rådene skulle oppdateres senest 5. mai, basert på data fra tokt i april/mai. Reguleringen for fisket i 2010 ble publisert 15. desember 2010 og tok utgangspunkt i HIs anbefalinger. Der fastsettes en kvote på tonn, fisket åpnes 23. april til 23. juni 2011, og kan foregå på tre områder dvs. områder 1a, 2a og 3a. Havforskningsinstituttet gjennomførte et tokt på alle historisk viktige tobisfelt i NØS, 23. april til 9. mai. Det var blitt sagt at revidert råd skulle foreligge den 5. mai, men for å gi tid for grundig gjennomgang av dataene ble dette utsatt til 12. mai. Da foreslo HI å øke kvoten fra tonn til tonn. Ingen endring ble foreslått i åpning av områder. Fisket ble regulert med faktor, opprinnelig 2,1 men etter kvoteøkningen ble den satt til 3,25. Fisket gikk krimelig bra og de siste fangstene ble tatt 17. juni. Totalfangsten i NØS ble ifølge NSSL tonn. Norsk tobisfiske i EU sonen I de bilaterale forhandlingene mellom EU og Norge for 2011 ble partene enige om at Norge kunne fiske tonn tobis i EU sonen. Partene ble ikke enige om videre kvotebytte slik det ble lagt opp med. I EU sonen ble faktoren satt til 0,7. Det norske fisket gikk rimelig bra og de siste fangstene ble tatt 9. juni. Totalfangsten i EU sonen ble ifølge NSSL tonn. Kvoter og fangster EU ga ut kvoter på tonn til EU fartøy og til norske fartøy i EU sonen. Norge ga ut en kvote på tonn til norske fartøy i NØS. Totalkvoten i Nordsjøen er dermed tonn. Danske fartøy har totalt levert tonn tobis i Danmark, tonn på Færøyene og i Norge, totalt tonn. Det ble landet 323 tusen tonn i Danmark, 6 tusen på Færøyene og 113 tusen i Norge, totalt 441 tusen tonn. Norge Ifølge sluttseddelstatistikken fisket norske fartøy totalt tonn. 40 norske fartøy hadde rett til å delta i fisket, av disse deltok 34 i fisket i NØS, og 33 i EU sonen. 24

25 Ett svensk fartøy rapporterte inn 570 tonn fra NØS, tatt i henhold til nabostatsavtalen med Sverige. Totalfangsten i NØS ble dermed tonn. I tillegg landet utenlandske fartøy tonn i Norge. EU Statistikk fra det Danske Fiskeridirektoratet vises i tabellen nedenfor. Opprinnelig var dansk kvote tonn, men etter bytte med andre EU land har danske fiskere kunnet fiske ca 303 tusen tonn. Fartøjsnation / Landingspladsnation 2011 Levende vægt (kg) Danmark Danmark Færøerne Norge Litauen Danmark Norge Danmark Storbritannien Danmark Sverige Danmark Tyskland Danmark Danmark I alt Færøerne Norge snpal/31. august

26 Tobissesongen Tobisfisket i NØS HI ga et foreløpig råd om TAC og områder i begynnelsen av februar. Det ble foreslått at områder skulle åpnes i henhold til planen, dvs. områder 1b, 2b, og 3b siden områder 1a, 2a og 3a var åpne i TAC ble foreslått til å bli satt til tonn i disse områdene, og fisket kunne foregå fra 23. april til 23. juni. I tillegg foreslo HI at område 5a skulle åpnes for et kontrollert prøvefiske på maksimum tonn. Det ble gjennomført et akustisk tokt på alle kjente tobisområder 23. april til 13. mai. Etter det valgt HI å ikke anbefale å øke kvoten. Disse forslagene ble lagt til grunn når forskrift for fisket i 2012 ble fastsatt 23. februar Fisket på de tonnene i områder 1b, 2b og 3b ble regulert ved å sette faktor på 1,4 som betyr tilnærmet flat fordeling. Den 11. juni ble det klart at et fartøy ikke ville ta sin tobiskvote. Den ble, ved loddtrekning, delt mellom 5 fartøy som fikk ta 200 tonn hver. Fartøy som ble trukke for å fiske i område 5a fikk ikke tildelt kvote i EU sonen. Prøvefisket i område 5a var regulert ved loddtrekning slik at 10 fartøy ble trukket for å delta. Hvert kunne fiske maksimalt 200 tonn. Det vistes seg at det var lite fangstbar tobis i dette området slik at det ble bare tatt 336 tonn. Norsk tobisfiske i EU sonen I den bilaterale avtalen mellom Norge og EU for 2012 var partene enige om å overføre tonn tobis fra EU til Norge. Når imidlertid rådet fra ICES om tobisfiske i EU sonen ga en TAC på tonn i kontrast til minst tonn som ble forutsatt av EU, ble partene enige om å redusere den norske kvoten i EU sonen fra tonn til tonn. Med en kvote på denne størrelsen ble det bestemt å ty til loddtrekning for å fordele den. I og med at kvoten i EU sonen skulle revurderes i midten av mai ble det bestemt å utsette fordeling av denne kvoten i håp om økning av den. Kvoten ble ikke økt. Derfor ble den ble fordelt på 13 fartøy med en faktor på 0,26. Kvoter i 2012 Norge ga ut kvote på total tonn, hvor av tonn skulle tas i et prøvefiske i område 5a. 26

27 EU ga ut kvote på tonn hvor av tonn ble allokert til Norge. I tillegg kom overføringer fra 2011 på tonn. Av dette hadde Danmark tonn. Den totale EU kvoten ble dermed tonn. Danmarks del av kvoten var tonn. Totalt ble det gitt en kvote på tonn. Fangster i 2012 I Norge landet norske fartøy tonn og danske fartøy tonn, til sammen tonn. I Danmark ble det landet tonn av danske fartøy og tonn av andre EU fartøy, til sammen tonn. Totalt ble det landet tonn i Norge og Danmark. EU (Sverige) er registrert med fangst på 745 tonn i NØS, og Norge tok tonn i EU sonen. snpal/

28 Tobissesongen Reguleringene var i tråd med forvaltningsplanen og rådene fra HI. Rådet fra HI kom i februar, og som vanlig var det et tobistokt i månedesskiftet mars/april, men det resulterte ikke i endringer i rådene fra HI. I NØS ble TAC satt til tonn, og kunne fiskes fom 23. april tom 23. juni, som den 13. juni ble forlenget til 30. juni. I 2013 ble to områder åpnet for direkte fiske. Det var områdene 2a og 3a. Maksimalkvote ble fastsatt på grunnlag av en faktor på 0,7. Et tredje område, 4a ble ikke åpnet for direkte fiske. HI hadde i utgangspunktet ikke anbefalt å åpne dette området, men i lys av at dette var et område som skulle vært åpnet i henhold til normal gjennomføring av forvaltningsplanen, ønsket HI mer informasjon. Det ble bestemt å åpne fiske for fem fartøy i dette området. De fisket på egen kvote, og måtte sende fryseprøver til HI. Fisket i NØS var heller dårlig og den 13. juni ble faktor øket til 1,05 for å prøve å øke interessen for deltakelse. Samtidig ble fisket i område 4a stoppet, dette for å unngå økt fiskepress i dette området der det kun skulle fiskes et begrenset kvantum. I 2013 ble det av en kvote på tonn kun tatt tonn. I EU sonen kunne norske fartøy fiske inntil tonn i område 1, i EU sonen. Fiskeridirektoratet satte en faktor for fiske i EU sonen på 0,75. Den 21. juni ble fisket i EUsonen stoppet da de fleste fartøyene kun hadde små kvanta igjen. For å forsøke å få opp det resterende kvantum ble 4 fartøy trukket ut til å fortsette fisket i EU sonen på faktor 0,28. Fisket i EU sonen var bra og totalt ble tonn tatt iflg. NSSL. EU satte tobiskvoten i EU sonen til tonn, av denne fikk Danmark tonn og Norge tonn. Etter kvotebytte med andre EU land var den danske kvoten tonn. Danske fartøy landet tonn. Andre nasjoners fartøy landet tonn i Danmark. 28

29 VEDLEGG 3 Deltakere i møte om evaluering av forvaltningsmodellen for tobis 21. oktober fra HI - Espen Johnsen fra Fiskeridirektoratet - Robert Misund, Snorri Palmason (møteleder), Andreas Haugstvedt, fra Fiskebåt/Sør Norges Trålerlag Finn Magnus Alvestad, Helge Olav Vikshåland, Valter Rasmussen, Harald Østensjø, fra Pelagisk Forening Karsten Stølen, Torstein Solem. 29