MAKRTLLEN E KOMEN (TlL ISLAND OG qeroyene)

Transkript

1 Færøudvlget (Omtryk - 23/01/ Ny udgve f henvendelsen) FÆU lm. del Bilg 23 Offentligt FISKERI KAN DI DATEN 2011 MAKRTLLEN E KOMEN (TlL ISLAND OG qeroyene) Av: f4rstemonuensis, Norges FiskerihAgskole, Fokultet for Biovitenskp, Fiskeri Akonomi, UiT. I denne rtikkel skl jeg fremstille hvrettsreglene vedrprende forvltningen v vndrende bestnder slik de fremgir v hvrettskonvensjonen rtikkel 56-53, jf. Delte-bestndsvtlen (Strddling Stocks Agreement 1995). Jeg skl serlig se pi forhold som ber@rer mkrellen i med t denne hr brutt ut v sitt vnlige vndringsmonster sd forltt sitt forvltningsregime, dvs. smrbeidet innen rmmen v Det nord-dst tlntiske fiskerismrbeid (North-Est Atlntic Fisheries Convention NEAFC). Kort om situsjonen I det dnske FiskerBldet den 29. den smlede fngst som EU, Norge, Feroyene, lslnd Russlnd vilt snekt>. Det er ikke gitt t dette er et godt utgngspunkt for forhndlinger. ugust 2011 uttler dministrerende inneverende 6r - iht. unilterle Selv om det hr vert forsokt forhndlinger b6de i 201,0 2OI1., hr disse direktor Audun Mrik i Fiskebitredernes kvoter - er tonn. Forbund t hn er (svert ikke fort til noe resultt. tilfreds> med den felles uttlelse om lslnd Fer6yenes fiske etter mkrellsom EU Norge kom med. I Det er pr i dg ikke utsikter til noen vtle, se for eksempel diskusjonsm0tet i Fosnv6g 2. september 2011, Mulige fordelingskriterier Rentnkemessig kn fisken llokeres folge EUs fi skerikommisjoner Dlmnki Norges fiskeristtsrid Berg- brket smmen - uten t en kom v ulike beregningsmdter. Det er her der fergyiske norske fiskere p5 forskjellige m6ter pi grunnlg Hnsen er disse <dypt bekymret over den unsvrlige fremgngsmiten som Feroyene lslnd viser ved 6 sette urimelig h@ye unilterle kvoter for sitt mkrellfiske i 201J,. Vi er s6 dypt bekymret over t FrOyene henter inn utenlndske frtoy for 6 fi fisket opp den kvoten de hr gitt seg selv. Dette er et klrt steg vekk fr en nsvrlig moderne fiskeriforvltning. Disse unilterle kvotene gir lngt ut over den kvotendelen lslnd Feroyene trdisjonelt hr htt, overstiger totl kvoten som forskerne hr nbeflt med nesten 50 %. Et slikt overfisker en trussel mot mkrellbestnden det er et brudd p5 vdrt felles nsvr for 6 sikre et berekrftig fiske>. Bortsett fr den dype bekymring som de to sttsr6der her gir uttrykk for; er det neppe mye som forener de stridende prter. lslnd sin mkrellkvote fr tonn i 2007, til i 2008, i tonn i Fer@yene hr fisket tonn i 2010 stt en kvote for 201.'J. pi tonn. Dette vil gi et overfiske v mkrell i sett i forhold til hvforskernes nbefling p6 c. 50 %i med t nbeflingen vr p tonn mens nermere en forst6else. Den norske forhndlingsleder mener t det er <mbisjonsniv6et til Feroyene lslnd som er problemet>. EUs Norges fi skeristtsrsder legger seg imidlertid pd en linje som ikke sd lett vil fore til t Feroyene lslnd modererer seg: <Vi ber lslnd Feryene om 5 komme tilbke til forhndlingsbordet med en mer konstruktiv tilnerming, slik t vi kn bli enige om en felles mkrellforvltning 2012 som er b6de nsvrlig berekrftig>. Den konstruktive tilnerming ser nnerledes ut fr lslnd Feryene. Og ikke minst, virkeligheten ser nnerledes ut: Mkrellen er fngstbr svommer fktisk i fer@ysk islndsk sone. Ingen v lndene hr problemer med 6 t de fststte kv nt. Som mottrekk mot lslnd Fe,rgyene hr Norge nedlgt noe som betegnes som <lndingsnekt> v mkrell for islndske feroyske frtoyer i Norge. lslnd svrer med t dette er et slg i luft fordi islndske frty lnder ll sin mkrell i lslnd. Feryene lnder mye mkrell i Storbritnni. Den norske nekten blir derfor kun <en politisk mrkering. Vivil vise til t vi llerede hr vedttt lnding- uenigheten oppstsr. For det forste, fisken kn fordeles p6 grunnlg v historisk fiske, et system som EU benytter seg v internt, gjennom den s.k. reltive stbilitet, for det nnet etter gytebestndens fordel i ng, for det tredje p6 grunnlg v gerfisk distribusjon det vil si der den oppholder seg /eller beiter, for det fierde som et resultt v hvforskernes eggtellinger eller vi pr6vetrilinger i de ulike gerfisk soner for det femte; som et resultt v fktisk tilgng til fiskeri; fisken fordeles pi de lnd der den fktisk er fisket. Mens EU synes kun 6 bygge pd eggtellinger som grunnlg for llokeringen v TAC, d kun tellinger som foregdr om vinteren, vil Norge kombiner eggtellinger tll fr fktisk fiske. Feroyene mener t det m5 vere mkrellens distribusjon i sommerhlvaret eggtellinger d som er vgjorende. lslnd slutter seg til fiskens gerfiske distribusjon: Den beiter ned pa ndre bestnder i lslnd vi md derfor h rett til 5 hpste v bestnden, er gjennomgngsronen. Hvordn dette skl h6ndteres er som lle ndre internsjonle forhndlin- L2

2 FISKERIKANDIDATEN2011 ger,et sporsmelom e gi t. Her der (TheStrddling StocksAgreement skljeg imidlertidfremstillehvordn 1995).Herfremg6rdet t sttene regleneer 5 forsts. som hosterv en smmebestnd sklbli <enigeom deltkerrettigheteq Hv sier hvrettsreglene? sliksom fordelingv tillttfngsteller Utgngspunktet (Artikkel10 litr er t kyststtenhr fiskeinnstsnivder> eneretttil hostingi sin Okonomiske b). Hvfordelingsprinsippene skl96 sone.se UNCLOS rtikkel56.1.; ut pd gisdet imidlertidingenner(suvereneretligheterfor det form6l merenvisning p6. Detteer derved 6...utnytte...levende...nturfore- overltttil den enkelteregionle komsterivnnmssene over hvbun- Fiskeriorg nissjon(rfo)6 treffe nen...med siktepd 6konomiskutnyt- bestemmelser om. I med t mtelse>.detvil si fisksom befinnerseg krellenhdndteresinnenrmmenv i sonener kyststtensegenfisk,s6 The North-Est Fisheries Convention lengeden befinnersegi sonen.i den- (NEAFC) mi det undersokes hvilke ne sone periodekn kyststten fordelingsmeknismer som denne suverentbestemmeover bestnden RFOleggeropp til. ved 6 tillte fiske,forby det, regulere det, fstsettedeltkerbegrensninger Hellerikkeher kommervi imidlertid kvotetketc.;(suverenerettigi m5l: for det forstefordi NEAFC i heterfor det form6l5...forvlte... utgngspunktet kun hr kompetnse levendenturforekomster)). i om16detutenfornsjonleksklusiv gkonomisksone(seneafc Artikkel Etterdette systemvil hver en v 8.1).Foromridet innenforeezer de sttersom soknertil en smme kompetnsenbetingetv t kyststbestndensidig(unilterlt) fstsette ten ksepterer t NEAFC regulerer sineegnetotl tillte fngster(tacfisket. totl llowblectch).lmidlertidm6 denneregelenlesesi smmenheng Somen vil se hr NEAFC ikkekodimed regeleni rtikkel63.2:<dersom fisertbestemteprinsipper. Deter smmebestndellerbestnderv r- som vistslikt det ikkefinnesnoen ter som er forbundetmed hverndre, eksktekriterierfor hvordnneafc finnesbddeinnenforden eksklusive sklllokererettighetertil fiske sone i et tilstgtende kvntumfisktil de enkeltemedlemsokonomiske omrddeutenforsonen,sklkystst- stter.f@lgen v dette er t det er ten de sttersom fiskeretter slike opp til prtenesforhndlingsstyrke bestnderi det tilstotende omrdde, hvilkefiskemengder som hvert enkelt gjennom entendirekteeller egnede l n db l i rt i l d e l t. subregionle ellerregionleorgnissjoner, soke5 bli enigeom de Fordelingskjer iht. tiltksom er nodvendige for bevring forhndlingsprinsippet v dissebestnderi det tilstotende I fortsettelsen diskuteres llokeringsom16de>. prinsipper for fiskeved to situsjo. ner: Fordet forsteved en multilterl Her er som en vil se,ikkemegetom losning.fordet nnetved t forde kriteriersom sklleggestil grunn hndlingene strnder som f6lge i llokeringen, intet om historiskfiske v dette,t kyststtenfstsettersin - ei hellerom fordelingsklskjeetter egen kvote,unilterlt. gerfi sk distribusjon ellerndre forhold knyttettil bestnden. 1. Det som nd skjerp5 politikkfronten er t <Norge EUvil h et tett smunclos rtikkel56 63 utfyllesv rbeidfor 6 forhindret lslnds FN-vtlen om de vndrendebestn- Feroyeneshndlingersklf6re til yt-

3 FISKERIKANDIDATEN2011. (1995), ville i o m r 6 d e ru n d e r d e r e s terligereskdep5 mkrellbestnden i Delte-bestndsvtlen i N o r d t l n t e r eind.e n n es m m e n - detteikkegitt noenstrengplikttil 6 j u r i s d i k s j o> n. noe vi llemuligheter s6rgefor enforhndlingslosning, hengundersoker for 5 stoppedet overfisketsom lslnd Norge Russlnd-forhndlingene gjelderdetteforholdene Riktignok viste;selvner 40 6r om delelinjen Fer@yene st6r for. Vi vil koordived vurderingen v innpssing v nye vrikketilstrek- stterinn i et lleredeetblertrfo mot lslnd medforhndlinger nerevire reksjoner keligtil 6 kommep5 kntmedkrvet ellerfiskerismrbeid. Feroyene>.Detteer et sver dirlig Det er ikketiltid>.menunsett: Noen felleher i med t bide Ferdyene for forhndlinger. Utom <rimelig utgngspunkt finnesikkeved tlelsenvisert Norge EUnekter slikbestemmelse o g l s l n de r m e d l e m m er v N E A F C. vressurser mellomlnd. M e n d e t e r s n k ko m i n n p s n i ngv llokering 6 godtlivetsreliteter:mkrellen mn Islndi et fiskesom de for fd 6r siden Mngdrtil forhndlingsbordet, sv6mmerfritt den beiterder det strekker soneer pr6ver- feiler.lenger er mt. Fisksom er i islndsk ikkedeltoki. Jegoppftterdisseprinislndskfisk.Feroyiskfisker den som pliktensegikke. sippervurderesslikt det s6fir befinnerseg i feroysk soneosv.jf, p6 tilfellerder kyststten nvendelse prtenemterielt (1982)rti khvorvidt settskl l t e r m e d l e m m hvrettskonvensjonen, e n m e d l e m m eft6 r eller kel 56. Her hr kyststteneeneretttil soke6 oppn6visselosningel <i nyefiskeslg fnget>som det ikke vissehensyn ellerprinsip- hr beskttettidligere.vi ser v rtikfngsting. 56 lengedet ikkeer inng6tt vektlegge for i noenvtleom mksimlfngstkn pe; finnesdet holdepunkter kel 1-Lt prtenesklvektleggede (1995) rtikkel deltkendesi nteresser, hver en stt fstsettefngskvn- Delte-bestndsvtlen fi skemonstre 11:herfremgirdett deltkerretfig- fiskeprksis, tum selv hostei egensone.det behovetfor fiskeheterfor nyemedlemmer ellerdelt- ver som deltri fisketfor dennesin hr EUgjort,det hr Norgegjort - skl deltkelse kere- bddertenomfnget lts6sslslnd Fer@yene. i det ktuellefisket(litr hensyn: vurderes ut ifr f6lgende d) dessutenkyststtensbehovfor Hvpliktersttene6 gjgrei denne h6stingen(litre). Det sklssvurde plikter6 smrbeide. <) situsjonen situsjon? for deresde enkeltesttersbidrgtil 6 Det foldetteer utgngspunktet: bevre,forvlte forskep5 bestnvndrendefiskebestnder ger v UNCLOS (1982)rtikkel61.2; lngtmigrerende fiskebestnder dene.dettesisteelementkommer kyststterplikter5 smrbeidefor nok imidlertidgnskejevnt ut for de ktuelleniv6; fiskeinnstsens pd hindret bestndene truesv s tridende o r t e ri t i l f e l l e v m k r e l l e n b ) n y eo g g m l em e d l e m m e r s viderev rtikkel63, overbesktning, i o g m e d t l l el n de r m e d l e m v interesse; ellerdeltkeres jf. Uttrykket<sOke6 bli enigeom de r6d NEAFC si det Internsjonle fiskem6nstre prksisifiske! Deltetiltksom er nodvendiged for hvforskning. c ) n y eo g g m l em e d l e m m e r s (1995)rtikkel8.1 bestndsvtlen ellerdeltkeresrespektive <skl...smrbeide...for 5 sikreen Jegnevnert serlig Feroyenehr bidrgtil rbeidetmed 6 bevre vektlgtsintotlevhengighet effektivbevring forvltningv v med 5 S. m r b e i d s p l i k t e n forvltebestndene, s l i k eb e s t n d e r > fisket den storeungdomsrbeidsmed siktep6 5 bli enigeer ikkedet innhente spren@yktige dt losheteni lndet.detsmmegjelder smmesom en plikttil 5 kommei klrti lslndsomjo ble sterktrmmet med 5 utforevitenskpelig m 6 l m e df o r h n d l i n g e n e. finnskrisen i 2008,bnkkonkursev forskningom bestndene; Mens Norge d ) b e h o v e n e i f i s k e r i s m f u n n ne byggestoppen. I med t det fstsettes6rlige E U h r l n g t n d r e b e i n5 s t i p 6 e n n ved kystensom i hovedsk storstetillttefngsterpr. bestnd fiske,er Fer6yene lslndstort sett er vhengigv 6 fiskeetter (TAC)betyr dette t det ikkefinnes ensidigvhengigv fiske.mkrellfisbestndene; llverdenm s e dt i d f o r 5 k o m m ei ket er et viktigsupplementikkebre hvis e) behovenei kyststter Detteer hvnmed forhndlingene. for fiskerismfunnene rundt lslnd grder i nnerledes her enn f.eks.ved delefer6yene,men for hele kyststtens vhengigv utnyttelsenv de linjeforhndlinger der det hetert vel.dettemomentmd telle med nir i hvet; forhndlingene sklvsluttesinnen- levenderessurser llokeringen sklskjei regiv NEAFC. periodof time> for en <resonble f ) i n t e r e s s e nt iel u t v i k l i n g s l n d Detteknmuligensfor Feroyenes (UNCLOS rtikkel74.2).men selvom i s u b r e g i o n eenl l e rr e g i o n e nn, 5 r vedkommende svekkes noe i med det hddeforeliggeten tilsvrende bestndene t storemengderv mkrellenlndes si forekommer rtikkel63 eller formuleringi UNCLOS i Storbritnni det er uklrthvilke I4

4 FISKERIKANDI DATEN2011. summersom fiskebitrederne legger i g j e ni s i n eh j e m l n dd. e te r t r o s s l t stor forskjellp6 fiskerisom drivesv en hel befolkning fiskesom er Oremerketfor de ytterstf5. Gir mkrellen den velstndfor kystsmfunn kyststtsom rtikkel11 forutsetter? melse.kyststten knselvsgt tillte tfrtlv fr fremmedestterfisker innenensegeneez,men detteplikter en ikke.detvil si t fiskeslg som <gerfisk omplsserer seg>gjennom nyevndremonstre kns6ledes h e l te l l e rd e l v i sg d u t v e t n n e t lndsfiskeri.historisk fiske reltiv - derstbiliteter her uten relevns som den nyesttd ikkev hensyntil kulnsenonsker5 vektlegge dette. KDennorske prpgndkrigen... inneholder5a prsent169n g restener svrt l6gn>. ^ FiskebdtrederTms 2. Etterdennegjennomgng v relevntefktorersom m5 telle med.iu stini ssen (Fe r@ye ne) ved llokeringen v fiskeressurser, kommerturen til en vurderingv f o r h o l ds o m e r u t e nb e t y d n i n e g l l e ri Detvr ingenprotestermot t et hvertfll hr liten relevnsi tilfelle Norgehostetden russiske kmsjtk- v de mngefiskeslg som Dessuten v endringeri vndringsmpnster. Ut- krbbend den kom krypendevest m6 ethvertforhndlingsopplegg t gngspunktet ifolkerettenm5 vere for Grense-lkobselv, ble til norsk som utgngspunkt t hverenkelt t stterinter prteser fri til 5 velge kongekrbbe. Detvr ingensom fnt kyststthr folkerettsligkompetnse hvilkelosninger p6 5 si t nei,krbbener det ikke som helsts5 fremt jf. til 6 hostev sineegnebestnder; s6 lngtdisseikkestridermot jus Norgesom sklkunneh6ste.knskje UNCLOS rtikkel56. Det betyrt nye cens.dettebetyrt sttenekn menerde som n5 kritisererlslnd lndkommertil t flereskldele v e k t l e g gel l em u l i g eo g u m u l i g e FerOyenet det vr russiske fiskere kk. fktorersom prtenenserrelevnt. som skullefritt kunnefiskekmsjtjegsluttermegtil RinerLgoninir k-krbben utenforvrdl,vdso, Risetbkspeileter klrt nok t hver <<if hn hevder there is n greement Berlevig,Gmvik,KjOllefjord etc?el- enkeltkyststtkn hostev bestnbetween the sttes there is nothing ler er stndpunktet knskjeslikt det d e n s i l e n g ed e n e r i n n e ns o n e n O. g to sy bout onyfctors which should ikkesklfiskespi krbbenoverhodet, det er fullt helt opp til kyststten be token into ccount.theycn tke slikt den sklfi voksesegsterk 5 vgjoreom fisketsklvere fritt into ccountnyfctor tht they evt. nir funeni norskefrvnn ellerom det sklkvotereguleres like, if they don't encrochupon the er nedbeitet,returneretil Russlnd itilfellehvorstor kvotensklvere. continentlshelf of o third stte>>. p6 neringsspk?detteer i et hvert Kyststten hr eksklusiv lovgivningsriktignok vr denneuttlelserettet fll i stridmed de oppftninger som m y n d i g h ei tn n e ns i ns o n e. mot grensedrgning i sjoen,men Norge Russlnd leggertil grunni den m5 vere et utslgv et generelt s i n eb i l t e r lfeo r h n d l i n g eolg s o m Her m5 en leggeinn <worstcse prinsippsom derform6 - t vedkommende folkerettslig ssledes m6 kvlifisere som folkescenrio> kyststt gjeldesdved llokering v fiskeres- rettsligprksis. Sidenhosten2OO2 ikkevil reguleredeltkelsen i fisket sursem r e l l o ml n d. godtttt Norgedriver t fisketslippesfritt. Om detteer hr Russlnd kommersiell fngstingv kongeunderlgtkyststtens suvereneretforholdether m5 vgjorespi grunn- krbbe(kmsjtkkrbbe) med inntil tighetertil 5 reguleresklbehndles i lgv systemets likkmer enn individer. Antlletsom kn nesteounkt. formuleringer i hvrettsreglene. Det fngstesi Norgehr sidenoktinntil er klrtt ingenordningersom ikke bestnden ikkelengernses5 h bil- Fordelingskjerunilterlt sdinnbeftterbergrtelndkn terlinteresse, noe som ifr med N6r EU Norgeser t fiskensvominngds gjennomfores. Foreksem fgrte til unilterlelosninger. mer inn i islndsk froysksone, pel knverkeneuellernorgeforby j s6 md EU Norget hoydefor islendingene 5 fiskei egensone, 3. Hvilkenforhndlingsstrtegi en bor d e t,p i s m m em S t es o me n i n n e n verkenetter mkrellellerndrefisvelgeer et tem som liggerutenfor regiv NEAFC setterv en visskvote keslg.utgngspunktet er t kystst- dennertikkel.her knkun oekes for fisketpd det 6pnehv.Disselnd tene eksklusivtfstsettersitt uttk pi t det dreiersegom <repetitive kjenner hvrettskonvensjonen v enhverbestndiht. UNCLOS 1982 plyers> t det er flerebestnder vet hvilkerettigheter pliktersom rtikkel56 som finnesinnenlndets som sklvurderes,dvs.t et <grnd hvilerp5 kyststten. Herskljeg f6rst EEZ.Her hr kyststten eksklusiv brginsolution>knh myefor seg. (pkt.1) se pd hvilkebegrensninger utonomi,det vil si full selvbestem- Dettepssergodtfor situsjonen som fplgerv hvrettens reglermed r u n d tm k r e l l e ns,o mj o e r k u ne n hensyntil kyststtens unilterle 15

5 FISKERI KAN DI DATEN kompetnse. Dernest (pkt. 2) utledes stt tiltvinge seg medlemskp i en hvilke fornuftige grep som folger v RFO, men ingen deltkende stt kn reglene rettsriktig fortolket som lukke oynene for nye deltkere de bor styre den strtegi som velges v fcto vil fiske. Det vil si t lnd med de ndre stter som fisker o5 mkrellen, dvs. EU, Norge Russlnd. kunne oppleve t dette fisket svin- lnge trdisjoner i et bestemt fiske vil ner hen, smtidig som ndre overtr 1-. I utgngspunktet er enhver kyststt hegemoniet. Hensynet til de nylig nsvrlig for 6 fstsette en storste nkomne stter er serlig omhndlet tilltte fngstmengde som kn fnges i Delte-bestndsvtlen rtikkel 11; v en bestemt bestnd innenfor sin nye medlemmer eller deltkere skl EEZ, jf. UNCLOS rtikkel 61. Denne innlemmes <ifolden> dersom dette mengde skl ikke stipuleres6 hoyt t er nodvendig for 5 f5 besktningen bestnden trues v overbesktning. under kontroll. Dette nsvr hviler pi hver en stt iser. Det vil si de stter hvis fiskere 2. Dersom disse lnd er engstelige besktter en smme bestnd md for bestnden m6 de t hoyde for det t ndres hpsting i betrktning nir de ved selv 6 skru ned <mbisjonsniv6et>, for 5 bruke et uttrykk fr den selv estimerer sine fngsttll. Dette er en ordning som gjelder <lle veier>, norske forhndlingsleder. Kk er begrenset, som fglge v fiskens nye ltsi ikke kun for nye lnd som kommer til. Det mi gjelde for lnd som distribusjon - ss n5 i islndsk sone llerede i mnge 5r hr hostet v - mi prtene besinne seg, regne inn bestnden. Det vil si historisk fiske, uttket i lslnd ftr de selv fstsetter reltiv stbilitet eller ndre former egen kvote. Rett ut sgt: Norge EU for dokumentsjon v fktisk fiske md redusere sine fngster itr6d med i tidligere 6r er klrt ikke blnt de bestndens mer vestlig nordlig hensyn som skl vektlegges. Vurderingen som skl gj@res skl h frem- j vel, distribusjon. Blir det ikke enighet, tiden - si er det gnske forfeilet 6 ikke fortiden - som ledetrid. pekt ut de nylig nkomne stter som Hvilke grep mi gjores nsjonlt for syndebukker, slik EU Norge gjor. t bestnden som helhet skl trives Ansvret hviler p5 hver en stt ss under et lngsiktig perspektiv. iser. De m6 - ndr den multilterle vtle uteblir - vere forberedt od 5 Om en liker det eller ikke, s5 skl t noen v reduksjonene selv. Slik er nye stter inkluderes i helhetstenkningen. P6 den ene side kn det, fol kerettslig sett. ingen 3. Denne ensidige velvillighet fr de etblerte lnd viltrolig bli mott med tilsvrende velvillighet i senere runder fr de mer nynkomne lnd. Det er tit-for-tt - det vil si den enes ytelse nses den nnens lik. Fordi nsjonene rundt Nord-Ost Atlnteren er i smfunn med hver ndre skl fortsette 6 vere i dette smfunn, synes smhndlingen 5 forutsette en ordning quid pro quo. Det springende punkt er hvordn finne frm til det llokeringsprinsipp som lle prter kn enes om. Trolig vil en fordelingsn6kkel som i storst mulig grd bygger p5 bestndens distribusjon gjennom lle Srstider sykluser h best muligheter for 5 fd lykkes. Denne hr som sin viktigste force t den ikke ser bort ifr hvilket lnd som fktisk bidrr med biolisk mterile som fode for bestnden ikke minst tr hoyde for t lnd som bryter ut v felleslosninger hvis llokering er nret v ndre llokeringsmetoder slik som for eksempel historisk fiske reltiv stbilitet - jo vil kunne tjene p6 dette i betydeligrd dersom bestndens distribusjon pr i dg er forskjellig fr tidligere tider, slik tilfellet er med mkrellen. De kn ved 5 bryte ut derved slippe unn knppe kvoter strte fiske pi fiskeslg som befinner seg i egen EEZ i et storre omfng enn det de nbeflte kvoter ville h representert. FISHY FAC S Svrthi (Etm o pteruspi n xl: vnligvis p6 c lysorgner, lyset sendes er c. 12 cm fsdsel. Fisken lever Urkt er br som kmuflsie. Svrthi hr derimot 6 tiltrekken mke for 6 lokke byttedyr. 1,6