Trenger hasjrøykere i Norge. hjelp?

Transkript

1 Trenger hasjrøykere i Norge hjelp? I mange europeiske land meldes at cannabisbrukere søker om behandling. Slik er det ikke i Norge. r&a har bare funnet ett hjelpetiltak for cannabisbrukere. Betyr dette at det er få tunge hasjrøykere i Norge og at egne hjelpetiltak ikke trengs? Av MARTIN BLINDHEIM Selv om bruk av cannabis for å ruse seg 1 er kjent fra mellomkrigstida i Norge, ble slik bruk først vanlig i 1960 årene. Da en amerikansk student ble arrestert i 1965 for å ha brukt og importert cannabis og for å ha introdusert bruken til norsk ungdom oppsto den første store mediapanikken. Saken førte, slik en stortingsmelding sa, til en «forvirret og noe sensasjonspreget offentlig debatt, som må antas å ha medvirket til at cannabis hurtig fikk fortfeste i Norge» 2. Siden den gang har bruk av cannabis vært det mest brukte illegale rusmiddelet her i landet, hovedsakelig røykt i form av hasj. De siste årene har det blitt gjort beslag av cannabis i alle politidistrikt i landet. Men skremmebildet av de sløve og uberegnelige hasjrøykerne finner vi ikke igjen, i hvert fall ikke i tiltaksapparatet. Omfang blant ungdom * Opp mot en femtedel av norsk ungdom prøver cannabisstoffer minst en gang. * En mindre av del ungdomsgruppa bruker cannabis oftere og en liten gruppe er vanebrukere av cannabis. Spørreskjemaundersøkelser 3 viser at mellom 15 og 19 prosent av ungdom år de siste årene oppgir å ha prø- 1 I Norge går dyrkingen av cannabis sativa flere tusen år tilbake i tid og har fortsatt helt opp til våre dager. Cannabisfrø i Osebergfunnet fra vikingtida indikerer muligens bruk til rusformål i religiøse sammenhenger i forhistorisk tid. Hampfiber til tøyer, hampolje til brensel og muligens medisin har allikevel vært hovedformålet med dyrkingen. Viktigheten som jordbruksplante går blant annet fram av tradisjonen at både nyføde barn og avdøde skulle svøpes i et klede vevet av hamp. 2 St.meld.nr.66 ( ): Om narkotikaproblemene. 3 SIFA/SIRUS, sine spørreskjemaundersøkelser blant ungdom startet i 1968, de første årene bare med spørsmål om cannabis, og har fortsatt så å si årlig fram til i dag. 42

2 CANNABIS vet cannabis, mens mellom åtte og 10 prosent oppgir å ha prøvet de siste seks månedene. Bruken i Oslo har hele tiden vært den høyeste i landet, men resten av landet har gradvis nærmet seg nivået i Oslo prosent av Oslo ungdommen oppgir nå å ha forsøkt cannabis noen gang, mens 7 12 prosent sier at de har brukt cannabis de siste seks månedene. Gutter oppgir å ha prøvd hasj noe oftere enn jenter. Disse kjønnsforskjellene ser ut til å holde seg over tid, og er større når det gjelder bruk siste seks måneder enn bruk noen gang. «Det er grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer enten det dreier seg om cannabis eller sterkere stoffer, vil være underrepresentert i undersøkelsene», kommenterer SIRUS tallene. Med slike forbehold er det likevel bred enighet at de trendene som undersøkelsene viser over tid, er pålitelige. To andre datasett fra senere år, Ung i Norge fra Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, NOVA, og den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen ESPAD blant år gamle skoleelever viser grovt sett den samme utviklingen. I SIRUS spørreskjemaundersøkelser oppgir tre fire prosent at de har brukt cannabis i løpet av siste måned, mens «Det bare er en liten gruppe som oppga at de hadde brukt cannabis mer enn ti ganger i løpet av siste halvår. Det er med andre ord bare et mindretall som kan sies å bruke cannabis mer jevnlig.» 5 Bruk blant voksne For bruk i eldre aldersgrupper finnes ikke like gode data. En spørreskjemaundersøkelse om rusmiddelvaner i et landsrepresentativt utvalg innenfor aldersgruppen år ble gjennomført i 1991 og i 1999 av SIFA/SIRUS. Andelen som noen gang hadde prøvd cannabis økte fra 9,6 prosent til 15,4 prosent, mens andelen som hadde brukt cannabis siste år, økte fra 3 til 4,5 prosent. Andre undersøkelser viser også at alle aldersgrupper har erfaring med cannabisbruk. I en meningsmåling som ble utført for en av hovedstadsavisene i 2003 svarte eksempelvis om lag en tredel av de spurte i aldersgruppen år at de hadde prøvd hasj. De undersøkelsene som finnes, gir imidlertid lite grunnlag for å si noe om problemskapende bruk av cannabis i den voksne befolkningen. Det er også vanskelig å si i hvilken grad den økte forekomsten blant voksne bare avspeiler at de prøvde i sin ungdom eller om de også bruker i dag. Forskere er enige om at cannabisbruk i Norge utover de tunge rusmiljøene i hovedsak er et fenomen blant ungdom og unge voksne. Klientdata * En stor andel av personer innskrevet i rustiltak i Norge bruker cannabisstoffer jevnlig og i stort omfang sammen med en lang rekke andre rusmidler var året narkotikadiskusjonen skjøt fart i Norge, og i 1969 startet utbyggingen av tiltaksapparatet. Tiltakene har fra begynnelsen gjennomgående vært konsentrert om sprøytebrukere, særlig de som bruker opiater. Riktignok har forbruket av cannabis hele tiden vært omfattende, også hos sprøytebrukerne, men fram til de siste 4 Narkotikasituasjonen i den europeiske union og Norge 2003 kan bestilles fra Statens institutt for rusmiddelforskning eller lastes ned fra 5 Ungdom og rusmidler, SIRUS 2000 Cannabisbrukere i Europa ber om hjelp I mange europeiske land er cannabis nå det stoffet som rapporteres oftest i forbindelse med etterspørsel etter behandling, melder det europeiske narkotikaovervåkingsorganet EMCDDA i sin 2003 rapport om narkotikasituasjonen i EU og Norge 4. «Det er en jevn økning i etterspørselen etter cannabisrelatert behandling», heter det. «Cannabis er fortsatt det mest brukte narkotiske stoffet i Europa, og mange land rapporterer om en livstidsprevalens i overkant av 20 prosent for befolkningen generelt. Et forsiktig anslag kan tyde på at minst én av fem voksne i Europa har prøvd dette stoffet», skriver rapporten. Anslagene over utbredelsen av nyere bruk (12-månedersprevalens) er høyest i aldersgruppen år. I den voksne befolkningen ligger den fortsatt under ti prosent i alle land. Når det gjelder unge voksne, stiger bruken betraktelig, og flere land rapporterer at over 20 prosent i denne aldersgruppen har brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene. Anslag over bruk noen gang i løpet av livet er i de fleste land på mellom 20 og 35 prosent blant unge mennesker. Antallet personer som bruker cannabis regelmessig, er allikevel lavere enn en prosent i befolkningen, men forekommer oftere blant unge, særlig blant unge menn. Den økte etterspørselen etter behandling for cannabisbruk er beheftet med mye usikkerhet, påpeker rapporten, og understreker at dataene må brukes med varsomhet. Spørsmålet granskes for tiden av en arbeidsgruppe og vil være tema for en egen rapport i

3 årene finner vi bare sporadisk tiltak målrettet mot mennesker som utelukkende har problemer med bruk av cannabisprodukter. En omfattende registrering av klientdata fra polikliniske og døgnbaserte behandlingsinstitusjoner i Norge er under utvikling 6. Dataene er foreløpig ufullstendige da ikke alle institusjoner leverer data og data ikke innsamles fullstendig for alle klienter. Det er også viktig å merke seg at dataene representerer inntak og ikke personer. Av dataene innsamlet i 2001 og 1999 går det fram at sju åtte prosent av de innskrevne ved rustiltak i Norge disse årene har oppgitt cannabis som mest brukte rusmiddel. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner. Omtrent dobbelt så mange oppgir cannabis som nest mest brukte rusmiddel. I et par store tiltak som både 6 Klientkartleggingen utføres av Stiftelsen Bergensklinikkene på oppdrag fra SIRUS. har døgn- og polikliniske tiltak, finner en omtrent den samme andelen. En begrensning i dataene er imidlertid at de ikke registrerer hva slags rusmiddelproblemer personene har søkt hjelp for, men bare indikerer omfanget av bruk av de forskjellige rusmidlene. Vi kan allikevel gå ut fra at bare et lite mindretall har rusmiddelproblemer primært knyttet til bruk av cannabis. «Ingen har bare brukt cannabis» * Svært få, om noen, brukere av tiltak i rusfeltet har utelukkende problemer knyttet til bruk av cannabisstoffer * Personer med et omfattende forbruk av illegale rusmidler har ofte cannabis som en viktig del av sin rusmiddelbruk. r&a sendte ut et kort spørreskjema til et tilfeldig utvalg av tiltakene i tiltak- Røykeslutt for hasjrøykere i Stavanger Uteseksjonen i Stavanger gjennomførte våren 2003 et pionerprosjekt målrettet på ungdom som ønsket å slutte å bruke cannabis. Utgangspunkt for prosjektet «Røykeavvenningskurs for hasjrøykere» var tall som viser at hver fjerde ungdom i byen hadde prøvd cannabis minst en gang og en antakelse om at en fjerdedel av disse bruker så mye at det «vil påvirke livene deres i negativ retning.» 1 Lederne for prosjektet forteller at «det viste seg vanskelig å finne noen i det hele tatt i Norge som hadde erfaring på rusbehandling i gruppe i forhold til cannabis.» De valgte derfor å utvikle et opplegg de selv hadde tro på og endte med å ta utgangspunkt i et svensk materiale utviklet av Thomas Lundquist i Lund som var oversatt til norsk av Borgestadklinikken. Kuriøst nok forteller de også at de møtte innvendinger mot navnet på kurset fordi det angivelig skulle «redusere alvorligheten av cannabisbruk». Målgruppen for kurset var «Ungdom som hadde et uttrykt ønske om å slutte å røyke hasj, og som selv mente de trengte hjelp til dette». Målsettingen med kurset var rusfrihet «med sikte på å frigjøre ressurser i ungdommene slik at de kan nyttiggjøre seg talenter og ressurser». Metodene som ble brukt av samtalegrupper som fokuserte på deltakernes selvopplevde problemer med 1 Hege Sundby og Zoila Santiago: Røykeavvenningskurs for hasjrøykere. Prosjektrapport. Uteseksjonen i Stavanger Rapporten og kursopplegget kan bestilles derfra og koster 50 kroner. Kursansvarlige kan kontaktes på epost: hilde.hebnes@stavanger.kommune.no 44

4 CANNABIS skatalogen for å finne indikasjoner på omfanget av behandlingstrengende cannabisbruk og for å kartlegge oppfatninger om dette blant ansatte i tiltaksapparatet. I tillegg kontaktet vi oppsøkende virksomheter i noen større byer. De polikliniske tiltakene og de oppsøkende virksomhetene som i hovedsak arbeider med brukere som er yngre enn 30 år, oppgir at de har klienter som trenger hjelp knyttet til bruk av cannabis. Dette gjelder både menn og kvinner. Imidlertid bruker bare et mindretall av disse klientene utelukkende cannabisstoffer; cannabis brukes i tillegg til en rekke andre stoffer. Vanligst er alkohol, amfetamin, ecstasy og beroligende legemidler. En typisk kommentar er den følgende fra et psykiatrisk ungdomsteam: «Brukerne presenterer andre problemer først, «hasjen «avslører de ofte etter en god stund.» I døgninstitusjonene er inntrykket at cannabisbruken er stabil eller noe økende blant brukerne. De ansatte opplever at mange beboere har problemer knyttet til bruk av cannabis, men at denne bruken nesten alltid forekommer sammen med andre rusmidler. Et stort tiltak sier for eksempel: «Vi har blandingsmisbrukere. Alle starter med cannabis så videreutvikler de misbruket sitt.» Spesialtiltak * Erfaringen i Norge med spesialtiltak for personer med problemer i hovedsak knyttet til cannabisbruk er svært begrenset. * Flere tiltak uttrykker at det er et behov for slike tiltak, enten i form av gruppetiltak eller individuelle samtaler. Et par søk på internett med stikkordene «cannabis+ behandling» og «hasj+ behandling» med norske søkemotorer ga nesten utelukkende treff knyttet til medisinsk bruk av cannabis. Bare ett av treffene viste til et hjelpetiltak for cannabisbrukere (se ramme). Blant de som svarte på vårt spørreskjema, oppga tre tiltak at de har prøvd ut egne tilbud for cannabisbrukere. Bare ett av disse er fortsatt aktuelt. Av to som svarer at de har erfaring med et eget tilbud, svarer ett, et psykiatrisk ungdomsteam, at en hadde hatt en samtalegruppe for «cannabissluttere» for noen år siden. Denne er ikke nærmere beskrevet, men ble opplevd som «vellykket». Svært få svarer at de har kjennskap til at andre har satt i verk spesialtilbud for cannabisbrukere. Allikevel svarer, noe overraskende, de aller fleste tiltakene vi spurte, at de ser et økende behov for behandling for cannabisproblemer, uten at cannabisbruken og utvikling a mestringsstrategier i forhold til disse. Samtalene ble kombinert med øreakupunktur, avspenningsøvelser, massasje og andre «velværetilbud». Kurset ble startet med fem ungdommer over 18 år og over varte seks uker med møter tre ganger ukentlig de første ukene, deretter gradvis reduksjon til ett møte ukentlig. Tre av deltakerne gjennomførte hele kurset, og alle fem deltakere oppsummerte ved kursslutt at de hadde trappet cannabisbruken kraftig ned eller sluttet helt. De prosjektansvarlige sier at deltakerne selv påpeker «at en stor del av suksessen med kurset skyldes at de var i gruppe» med samtaler der de kunne «utveksle erfaringer, få støtte og oppbakning på hvor tøft det kunne være.» En av deltakerne formulerte dette slik: «Jeg følte meg dum og svak som ikke hadde sluttet når jeg hørte hvor flinke de andre hadde vært. Jeg bestemte meg da for at jeg ville være like flink og har ikke røyka siden.» Samtlige deltakere uttrykte stor tilfredshet med velværedelen av kurset. Seks måneder etter kursslutt er to helt røykfri av de tre en har kontakt med, mens en røyker en sjelden gang. Prosjektet ble oppsummert som så vellykket at et nytt kurs ble gjennomført over samme modell høsten 2003, men med utvidet velværedel. Nok et kurs er planlagt våren For høstkurset meldte 25 ungdommer sin interesse og åtte ble valgt ut til å delta, sju gutter og en jente. Seks fullførte kurset. Ved kursslutt hadde fem sluttet å røyke hasj, mens to av de andre hadde redusert sin hasjbruk. Hilde Hebnes, en av gruppelederne, sier til r&a at «gruppedeltakerne var veldig ærlige på at velværedelen betyr mye for å gjennomføre kurset». Flere andre tiltak, blant annet i Bergen, Oslo og Nordland, ønsker å kopierer kursopplegget som foreløpig er det eneste hjelpetiltaket for hasjrøykere i Norge. 45

5 svaret er underbygget. Blant de som mener nye tiltak er nødvendige, foreslås individuelle tilbud og samtalegrupper med kognitiv terapi, og det foreslås gruppetilbud etter samme modell som nikotinavvenningkurs. Cannabis i spesielle grupper I legemiddelassistert rehabilitering inngår cannabis sammen med beroligende legemidler svært ofte i et såkalt «sidemisbruk». På regelplanet er en slik bruk av rusmidler uforenlig med deltakelse i legemiddelassistert rehabilitering. Slike regler har imidlertid vist seg å være vanskelig å håndheve. Mange tiltak «ser gjennom fingrene» med en (forsiktig) bruk av andre rusmidler og velger å heller fokusere på økt livskvalitet enn på rusfrihet. Med ujevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om hvorvidt bruk av cannabis henger sammen med utvikling av psykiske lidelser. I denne sammenheng har begrepet cannabispsykoser blitt lansert. Også i Norge synes fagfolk å være enige om at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og bruk av cannabis, men uenigheten er stor rundt eventuelle årsaksammenhenger. Noen tall på eventuelle cannabisutløste psykoser eller andre psykiske problemer foreligger ikke. r&a har ikke klart å finne spesialtiltak rettet mot cannabisbruk verken i tilknytning til metadontiltakene eller i psykiatrien. En stor andel brukere av behandlingstiltak vil etter kortere eller lengre tid falle tilbake til en situasjon der bruk av rusmidler preger livet deres. Inntrykket til mange ansatte er at tilbakefall er en prosess der rusmiddelbruken har startet med en forsiktig bruk av alkohol og/eller hasj som etter hvert har kommet ut av kontroll. Mange etterverntiltak retter derfor søkelyset på bruk av disse rusmidlene i en normalisert livsstil og søker gjennom forskjellige teknikker å bevisstgjøre brukerne om hvilke alvorlige konsekvenser en slik «flørting» med rusmidler kan ha. Udekket behov? Ut fra de opplysningene vi har hentet inn, ser det ikke ut til å være mange «tunge» cannabisbrukere i Norge. I den grad cannabisbruk skaper problemer, ses dette i tiltaksapparatet i overveiende grad som en del av et større rusmiddelproblem der bruk av flere rusmidler inngår. I noen grad ses det også som uttrykk for underliggende psykiske problemer. En hypotese kan være at de som bruker mye cannabis over tid, enten slutter på egen hånd eller går over til andre stoffer etter hvert. Slik kan man tenke seg at cannabis fungerer som en gateway-drug for noen av de som bruker mye. Dokumentasjon for at bruk av cannabisstoffer alene skaper hjelptrengende problemer blant brukerne, har vi ikke vært i stand til å finne. Når tiltakene i feltet allikevel påpeker behov 46 for egne hjelpetiltak for cannabisbrukere, er det derfor mulig at dette kun er et ønske om tiltak overfor noe man antar er et problem. Det er også tenkelig at det finnes en gruppe cannabisbrukere som ønsker hjelp til å slutte, som ikke har blitt sett og som derfor ikke har blitt møtt med relevante tiltak. Interessen for «Røykavvenningskurs for hasjrøykere» som Uteseksjonen i Stavanger har gjort (se ramme) kan tyde på dette. I lys av den rapporterte økte etterspørselen etter hjelp for cannabisproblemer i andre europeiske land (se ramme side 44 45), vil det være viktig å følge opp spørsmålet også i Norge. Artikkelen bygger på en rapport forfatteren laget for den norske delen av EMCDDA rapporten The Drug Situation in Norway Rapporten kan bestilles fra SIRUS eller lastes ned fra Kilder: * Rusmidler i Norge, SIRUS, Oslo * Astrid Skretting: Ungdom og rusmidler; Rusmiddeldirektoratet, Oslo, * Data fra Klientkartleggingen. Personlig kommunikasjon * Dagsavisen 6/ * Egen spørreskjemaundersøkelse.