Det er dette vi skal samles om både på årets innledende FAM, og når vi skal møtes til og sammen med vårt ekstraordinære synodemøtet.

Transkript

1 Åpningspreken FAM Juni MISJONAL LIVSSTIL Bønn om at mennesker må bli frelst. VÅR GUD OG FRELSER ELSKER MENNESKENE. For 30 år siden, var Synoden samlet synodemøte på Haugetun. Motto eller tema for møtet var følgende. GJØR ALT TIL GUDS ÆRE, AT DE MÅ BLI FRELST. Hentet fra Paulus 1. Kor 10, Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! 32 La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! 33 Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst. GJØR ALT TIL GUDS ÆRE, AT DE MÅ BLI FRELST. Det er dette vi skal samles om både på årets innledende FAM, og når vi skal møtes til og sammen med vårt ekstraordinære synodemøtet. Det var i bibelleseplanen for kort siden jeg forsto det. Med en gang visste jeg, at dette var bibelordene jeg skulle dele med dere ved innledningen av FAM Titus 3. 4 Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5 Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6 som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, VÅR GUD OG FRELSER ELSKER MENNESKENE.

2 JOH 3,16. For så høyt har Gud elsket VERDEN. Individuelt, personalt, nasjonalt, globalt. Innbefatter hele KOSMOS. Derfor er alt i denne verden, alt det skapte gjenstand for Guds omsorg og kjærlighet. Gud elsker verden. Gud elsker kosmos. Gud elsker menneskene. Jeg har måttet stille meg et alvorlig og grunnleggende spørsmål. Har menighetene blitt for opptatte av ekklesiologien, på bekostning av å være dypt overgitt og engasjert i å være inkarnerte mennesker som er opptatt av nå ut og elske verden fremfor noen annet. Lukas gjennom evangeliet og Acta har en utrolig sterk drive og et tydelig fokus. Ut med evangeliet, koste hva det koste vil. Gå ut, bryt grenser, brenn broer, våg nye ting. Alt for evangeliets skyld. ALT FORDI GUD OG VÅR FRELSER ELSKER MENNESKER. Jeg er ganske overbevist om at det er et kp som vil bli sterkt fokusert i Frikirken fremover, det er Luk 10. Dette kapittelet håper jeg vil stå som en mal, eller som en overordnet visjon for Frikirkens videre arbeid. Luk 10. Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. 2 Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. 3 Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. 4 Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk. 5 Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: Fred være med dette hjemmet! 6 Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. 7 Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus! 8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! 9 Helbred de syke der og si: Guds rike er kommet nær til dere! 10 Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si: 11 Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær. 12 Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen. Den barmhjertige samaritanen 25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av

3 hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» Jesus hos Marta og Maria 38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Etter å ha lest disse versene noen ganger og hatt FAM og det ekstraordinære synodemøtet i tankene, kom disse ordene tydelig for meg. Jeg er redd for at vi elsker oss i hjel innenfor kirkeveggene våre. Jeg lurer på om Gud undrer seg og sier, jeg er utenfor, jeg er ute hos de fattige, misbrukerne, i fengslene, hos de ordentlige naboene, jeg er der og venter på dere. Det er der ute, hos naboene jeg ønsker å bli inkarnert. Utenfor kirkeveggene, midt i livet! Men dere har ikke tid, dere er så opptatt med å elske hverandre. Det var noe som slo meg når jeg las Lukas 10 igjen. Det var at disiplene fikk streng beskjed om ikke å ta med seg bagasje. Tilfeldig? Eller? Har vi

4 for mye bagasje med oss i møte med dagens mennesker? Kulturell bagasje, dogmatisk bagasje? Har vi for mange svar med i bagasjen vår? Det så ut til at Jesus ville sende disse 72 ut i et risikofylt oppdrag. Uten bagasje. De måtte ta sjansen på å bli avvist. Vise svakhet. Ta imot. Spise sammen med. Dele liv. Møt deres behov. Er vi inne på noe her, eller? Når jeg skrur ned tempoet begynner noe av dette å fungere i mitt liv. Til vanlig så stresser jeg med mange viktige saker og ting. Å leve misjonalt handler ikke om en ny aktivitet. Det handler om selve livet. Mens du går, gjør disipler. Lev klokt sammen med de som er på utenfor. La deres tale være krydret med salt. Vær forberedt på å forsvare håpet. Jonathan Dodson pastor i City Life Church i Austin har gitt oss noen innspill i forhold til det å leve misjonalt der vi bo. 1. Spis måltid med ikke-kristne. 2. Gå, ikke kjør i nabolaget ditt. Smil. Si hei. Ta tid til en enkel prat. Be i nabolaget der du bor. 3. Bruk nærmiljøet. Bli kjent med de som bor der, butikker, frisør. 4. Aktiviteter med ikke-kristne. 5. Tjene i byen og bygda 6. Delta i lokale nærmiljøtiltak. Vær stolt over byen og bygda. Ikke legg til noe nytt i kalenderen. Gjør heller kalenderen misjonal. Jeg har en fersk erfaring akkurat på dette. Jeg trengte teknisk assistanse for kort tid siden. Vedkommende som skulle hjelpe meg, var lett å prate med, og etter en stund begynte han å dele noe fra livet sitt. Et brutt ekteskap, vanskelig relasjon til den tidligere ektefellen og store problemer om å bli enige om samvær osv. Da han skulle gå, sa jeg. Jeg ber til Gud, jeg, synes du det er greit at jeg ber litt for deg også? Ja, gjerne, svarer han. Da jeg treffer han igjen en stund etter, sier jeg at jeg har bedt for han og tenkt mye på han. Jeg har merket det, svarte han. Vi pratet litt om løst og fast og da jeg skal gå, lette jeg etter noe i sekken min, og plutselig stod jeg med et hefte i hånda, et lite hefte jeg hadde kjøpt på PAM Med ett forsto jeg at det ikke var tilfeldig. Tidligere hadde jeg så vidt nevnt Alphakursene som flotte kurs for litt nysgjerrige og søkende mennesker. Heftet var skrevet av Nicky Gumbel, som på mange måter er Alphakursenes far. Jeg gav han heftet; Hvorfor akkurat Jesus? I helga som

5 fulgte fikk han lest litt i heftet, og vi er enige om å ta en prat om ikke så lenge for å snakke litt om heftet. Spennende, utfordrende og litt skummelt. Opplever at slike møtepunkter gir meg en smak av misjonal livsstil. Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva illustrerer best våre menigheter? Dette bildet Eller dette bildet?

6 Jeg har lenge sett på et motiv som jeg ville bruke i en preken. Det sier noe om Guds misjonale vesen. Endelig her i forrige uke tok jeg meg tid til å kjøre nærme nok til å få tatt et bilde. Tenk om det kunne være vitnesbyrdet om Frikirken? Misjonal livsstil. Misjonale menigheter. Da Edvard Hoem skulle oversette den verdenskjente sangen Amazing Grace, skrev han en nynorsk tekst som passer til bildet. Forunderleg, eit vrak som meg kan nådens kalling få! Eg var fortapt, men fann ein veg. Eg som var blind, kan sjå. Det handler om oss, det handler om meg, det handler om livet vi lever. Så får vi leve i Guds nåde og godhet. Så får vi leve i fellesskap med Gud vår Far som elsker menneskene. Han som elsker oss med sin himmelske AGAPE. Nåde at han fant. Nåde at han vant meg. Nåde at han bar meg til sin fold. Nåde at han bar meg til sin fold. Å hvor vi ønsker at mange skal bli med å synge slike sanger. Arnfinn Løyning

7