Samlerapport for data rapportert til NKR

Transkript

1 Samlerapport for data rapportert til NKR NKR, SKDE 21. oktober 2013 Innhold Innledning 5 Oppsummeringstall for NKR 6 Rapport for UNN nevrokirugiske avd. 8 Bakgrunnsdata 8 Aldersfordeling Sivilstatus Morsmål / etnisitet Utdanning Røyking Arbeidsstatus Har pasienten søkt om uføretrygd? Har pasienten søkt om erstatning? Tidligere ryggoperert Kroppsmasseindex (Body Mass Index, BMI) Varighet av rygg-/hoftesmerter på operasjonstidspunktet Varighet av utstrålende smerter på operasjonstidspunktet ASA-grad Radiologisk utredning Radiologisk vurdering Radiologiske funn/diagnoser Virksomhetsdata 17 Antall registrerte operasjoner per måned Type operasjon Fordeling av hovedinngrep Oversikt over inngrepstyper Operasjonskategori, hastegrad Liggetid Bruk av antibiotikaprofylakse Prescore

2 Resultatmål 23 Effekt av operasjon kontra prescore Oswestry Disability Index (ODI) EQ-5D Ryggsmerter Beinsmerter Opplevd nytte av operasjon Pasienttilfredshet Arbeidsstatus før og etter operasjon Informasjonsgrunnlag og ansvarsforhold 30 2

3 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Figurer 1 ALDERSFORDELING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden Tidligere operert?, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Pasientenes BMI (Body Mass Index), Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden Pasientenes ASA-grad før operasjonen, Alle typer inngrep, Hele registreringsperioden, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Antall operasjoner per måned for hhv UNN nevrokirugiske avd. og hele landet Fordeling av hovedinngrep for hhv UNN nevrokirugiske avd. og hele landet Hastegrad av operasjon, Alle typer inngrep, Hele registreringsperioden, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Liggedøgn ved operasjon, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden Andel pasienter som har fått antibiotikaprofylakse, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Prescore for hhv. EQ-5D, ODI, bein- og ryggsmerter Endring vs prescore for hhv EQ-5D, ODI, smerter i bein og rygg 12 mnd. etter operasjon Figuren til venstre viser fordeling av Oswestry før og 12 mnd. etter operasjon, mens figuren til høyre viser gjennomsnittlig endring i Oswestry, 12 mnd. etter operasjon Endring i Oswestry, 12 mnd. etter operasjon. Søylediagrammet til venstre viser andel pasienter med minst 30 prosent forbedring i ODI for hele landet, egen avdeling og de tre avdelingene med best resultat. Figuren til høyre viser gjannomsnittlig differanse mellom ODI hhv. før og etter operasjonen for tilsvarende grupper Endring i EQ-5D, 12 mnd.etter operasjon Endring i ryggsmerter, 12 mnd.etter operasjon Endring i beinsmerter, 12 mnd.etter operasjon Hvilken nytte mener du at du har hatt av operasjonen?, 12 mnd etter operasjon, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Hvor fornøyd er du med behandlinga du har fått på sykehuset?, 12 mnd etter, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Andel sykemeldte pasienter som er tilbake i jobb hhv 3 og 12 mnd etter operasjon

4 Tabeller 1 Antall registreringer per år og avdeling ALDERSFORDELING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden Sivilstatus for opererte pasienter Pasientenes morsmål Røykestatus Arbeidsstatus Spm: Har du søkt om uføretrygd? Spm: Har du søkt om erstatning fra forsikringsselskap eller folketrygden, eventuelt yrkesskadeerstatning? Varighet av rygg-/hoftesmerter på operasjonstidspunktet Varighet av nåværende utstrålende smerter Radiologisk vurdering Radiologiske diagnoser Andel av pasientene som har svart på spørreskjema Antall operasjoner per måned, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden, Hele landet Antall operasjoner av hver type hovedinngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden, UNN nevrokirugiske avd Fordeling av type inngrep innen hver hovedinngrepstype Andel pasienter som har fått antibiotikaprofylakse, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd

5 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Innledning Dette dokumentet gir resultater fra databasen til Norsk Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR). Resultatene er basert på de data som ved rapportdato er registrerte i databasen. Rapporten bør brukes til internt kvalitetssikringsarbeid og for å motivere til forbedringer av klinisk praksis og registrering til NKR. Kvaliteten på alle resultater som kommer ut av registeret, inkludert denne samlerapporten, er avhengig av at hvert enkelt sykehus registrerer data konsekvent og nøyaktig på så mange pasienter som mulig, og at pasientene besvarer spørreskjema som sendes ut hhv. 3 og 12 måndeder etter operasjonen. Om og i hvor stor grad sykehusene rapporterer til NKR, vil bli lagt ut offentlig på vår hjemmeside og/eller på frittsykehusvalg.no Kvaliteten på den informasjonen som kommer ut av registeret er avhengig av dekningsgraden til registeret, komplettheten av de innsamlede data, om opplysningene er korrekte og hvor mange pasienter som svarer på etterkontroll, dvs. responsraten. Dekningsgraden er avhengig av to faktorer: ˆ Hvor mange av de avdelinger som opererer ryggpasienter som leverer data til NKR ˆ Hvor stor andel av de som blir operert ved de enkelte sykehusavdelinger som blir registrert. Registeret vil alltid inneholde flere preoperative enn postoperative opplysninger. Dette skyldes at mange pasienter ikke vil ha rukket å svare på spørreskjema etter 3 og 12 måneder. Som eksempel nevnes at de som blir operert i 2011 ikke vil få 12 måneders oppfølgning før i I tillegg er det en del pasienter som ikke returnerer/besvarer spørreskjema. De får en purring per brev som inneholder et nytt spørreskjema. Komplettheten avhenger av mengden manglende informasjon i spørreskjemaene, dvs. ubesvarte, åpne felter ( missing values ). Nærmere beskrivelse av registerets formål, utforming, innhold, tekniske løsning og bruksområde, samt årsrapporter, finnes og kan lastes ned fra (Se Registerbeskrivelse, Praktisk veileder og Brukerhåndbok ) med linker. Det registreres ca 350 ulike variabler i databasen til NKR. Disse kan deles i 3 hovedkategorier: 1. Bakgrunnsdata: Demografiske og sosioøkonomiske data, samt andre kjente risikofaktorer som kan ha betydning for operasjonsresultatet. 2. Virksomhetsdata: Diagnose, behandling, liggetid, operasjonstid, antibiotikaprofylakse m.m. 3. Resultatmål Kliniske endepunkter blir brukt som kvalitetsindikatorer. Til dette brukes et sett validerte måleinstrumenter som er anbefalt i internasjonal litteratur. Følgende resultatmål brukes: ˆ Endring av ryggspesifikk funksjon i dagliglivets aktiviteter og sykdomsspesifikk livskvalitet (Oswestry Disability Index, ODI). 5

6 ˆ EQ-5D. Dette er et generelt livskvalitetsmål som gir mulighet til å beregne utkomme etter kirurgi i såkalte kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Dette målet kan også brukes til å sammenligne utkomme på tvers av behandlinger for ulike sykdommer. ˆ Pasientvurdert nytte av operasjon. ˆ Yrkesstatus, andel av de som var sykemeldte før operasjon som er tilbake i jobb etter 3 og 12 måneder. ˆ Pasientens tilfredshet med behandlingen. ˆ Endring av smerte i rygg og bein (numerisk smerteskala). ˆ Endring av selvevaluert helsetilstand (VAS-skala). ˆ Komplikasjoner. Både bakgrunnsvariabler og virksomhetsdata er faktorer som kan være med å påvirke utkomme etter kirurgi. Disse kan være forskjellige ved de ulike kirurgiske enhetene. Siden resultatene ikke er justert for mulige forskjeller, egner de seg ikke til direkte sammenlikning av sykehus/avdelinger. Figurene og tabellene i dette dokumentet representerer et utvalg av det som er tilgjengelig on-line fra NKRs registerportal på helseregister.no. Etter pålogging kan man hente ulike typer informasjon fra NKR, hovedsakelig i form av figurer, som kan lastes ned til ulike filformat, for eksempel PowerPoint. I rapporteringssystemet kan du få mer detaljert informasjon ved å gjøre utvalg av dataene, for eksempel for kjønn, hovedinngrep og år. Du kan eksempelvis få fram bakgrunnsopplysninger om pasientene (f.eks. alder, kjønn, røyking, BMI) innenfor hvert hovedinngrep. Når du logger deg inn har kun tilgang til egne data som kan være sammenstilt med tall for hele landet. Videre er det mulig å laste ned rådatasett i ulike filformat, slik at du kan gjøre egne analyser av de data som tilhører ditt sykehus. På grunn av krav fra datatilsynet, er det nødvendig med tofaktorautentisering av brukerene. Dette medfører at passord må sendes per SMS. Rapportene er kun tilgjengelig for registrerte brukere. For å logge deg inn, bør du ha mobiltelefonen klar og følge denne linken: helseregister.no (Dersom du ikke er registrert bruker, finner du også skjema for å bestille brukerkonto her.) Det vises for øvrig til tidligere distribuert informasjon på: Rapportsystemet er under kontinuerlig revisjon og utvikling. Tilbakemelding fra de kliniske miljøene er derfor helt nødvendig for at det skal fungere etter hensikten og oppfylle brukernes behov. Har du spørsmål, kommentarer eller andre tilbakemeldinger, kontakt: Mai.Lisbet.Berglund@unn.no Oppsummeringstall for NKR Registrering av operasjoner i NKR startet i september Siden det i 2006 var få registreringer, har vi valgt å vise resultater fra og med Tabell 1 viser antall registreringer gjort ved de respektive avdelinger hvert år. Vi ser at det per dags dato er 41 avdelinger som registrerer og at det totalt er registrert operasjoner. Av disse er 53.7% utført på menn og 46.3% på kvinner. Siste inngrep registrert i databasen ble utført , mens siste registrerte inngrep ved UNN nevrokirugiske avd. ble utført

7 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Tabell 1: Antall registreringer per år og avdeling Alle år Aker ortopediske avd Akershus ortopediske avd Aleris Sykehus Bergen Aleris Sykehus Oslo Arendal ortopediska avd Asker og Bærum ortopediske avd Bergen Kirurgiske Sykehus-Klinikk Bergen Bodø ortopediske avd Buskerud ortopediske avd Colosseumklinikken, avd. Oslo Colosseumklinikken, avd. Stavanger Drammen ortopediske avd Elverum ortopediske avd Flekkefjord ortopediske avd Gjøvik ortopediske avd Haukeland nevrokirurgiske avd Haukeland ortopediske avd Kristiansand ortopediske avd Kysthospitalet Hagevik Levanger ortopediske avd Lillehammer ortopediske avd Martina Hansens ortopediske avd Molde ortopediske avd Namsos ortopediske avd NIMI Sykehus Oslofjord klinikken Rana ortopediske avd Rikshospitalet nevrokirurgiske avd Rikshospitalet ortopediske avd St. Olavs nevorkirurgiske avd St. Olavs ortopediske avd Stavanger nevrokirurgiske avd Stavanger ortopediske avd Ullevål nevrokirurgiske avd Ullevål, ortopediske avd Ulriksdal sykehus UNN nevrokirugiske avd Vestfold ortopediske avd Volda ortopediske avd Volvat, Kirurgisk avd Ålesund ortopediske avd TOTALT, alle avdelinger:

8 Rapport for UNN nevrokirugiske avd. Denne rapporten kan genereres for utvalg av de registrerte dataene. Datautvalget i denne rapporten er følgende: Pasienter operert i perioden til Alle typer inngrep UNN nevrokirugiske avd. startet å rapportere inngrep til NKR i januar Antall operasjoner som er innrapportert fra UNN nevrokirugiske avd. til NKR fram til nå, er Bakgrunnsdata Aldersfordeling Figur 1 viser aldersfordeling for alle pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenlignet med tall fra resten av landet. De nøyaktige tallene for aldersfordelinga framgår av Tabell UNN nevrokirugiske avd. (N=1914) Landet forøvrig (N=16272) Andel pasienter(%) [0,20) [20,30) [30,40) [40,50) [50,60) [60,70) [70,80) [80,90) 90+ Aldersgruppe Figur 1: ALDERSFORDELING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden. Gjennomsnittlig alder (standardavvik) for pasientene ved UNN nevrokirugiske avd. var 49.8 (0.4) mot 53.9 (0.1) for resten av landet. Andel pasienter over 65 år ved UNN nevrokirugiske avd. var 17% mot 25.3% for resten av landet. 8

9 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi [0,20) [20,30) [30,40) [40,50) [50,60) [60,70) [70,80) [80,90) 90+ Egen avd Resten av landet Tabell 2: ALDERSFORDELING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden. Sivilstatus Tabell 3 viser sivilstatus for alle som ble operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med resten av landet. Egen avdeling Landet for øvrig Gift 51.3% 57.9% Samboer 22.6% 16.7% Enslig 25.3% 24.7% Ikke svart 0.8% 0.7% Tot. ant Tabell 3: Sivilstatus for opererte pasienter Morsmål / etnisitet Tabell 4 viser fordeling av norske, samiske og andre fremmedsåpråklige pasienter for alle som ble operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med landet for øvrig. Andel fremmedspråklige pasienter (inkl. samisk) var 4.6% for UNN nevrokirugiske avd., mens den var 4.6% for landet for øvrig. Utdanning Egen avdeling Landet for øvrig Norsk 95.2% 95% Samisk 0.8% 0.1% Annet 3.8% 4.5% Ikke svart 0.2% 0.4% Tabell 4: Pasientenes morsmål Figur 2 viser nivå av utdanning for alle pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenlignet med pasienter fra resten av landet. Opplysningene om utdanning er rapportert fra pasientene selv. Total andel med høyere utdanning (fra høyskole eller universitet) av pasientene operert ved UNN nevrokirugiske avd. var 31.9 % mot 31.9 % for resten av landet. Røyking Tabell 5 viser andel av røykere fordelt på kvinner og menn. Andel røykere av pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. var 32.8% mot 28.9% for landet for øvrig (p-verdi: ). Arbeidsstatus Tabell 6 viser arbeidsstatus for alle pasienter operert UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med landet for øvrig. 9

10 UNN nevrokirugiske avd. (N=1893) Landet forøvrig (N=16049) Høyskole/universitet, 4år+ Høyskole/universitet, <4 år Allmennfaglig vg skole Real, yrkes el vg skole Grunnskole++, 7 10år Andel pasienter (%) Figur 2: HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden. Egen avdeling Landet for øvrig Menn 30% 28% Kvinner 36% 29% Tabell 5: Røykestatus Andelen pasienter ved UNN nevrokirugiske avd. som mottok sykepenger (sykemeldte, uføretrygdede eller personer på attføring) og av den grunn var helt eller delvis ute av jobb før operasjonen (preop) var 61 %, mens den for resten av landet var 52.6 %. Median varighet av sykemelding/attføring/rehabilitering før operasjon for pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. var 12 uker mot 17 uker for landet for øvrig. Har pasienten søkt om uføretrygd? Tabell 7 viser pasientenes svar på spørsmålet: Har du søkt om uføretrygd? for alle pasienter operert UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med landet for øvrig. Har pasienten søkt om erstatning? Tabell 8 viser pasientenes svar på spørsmålet: Har du søkt om erstatning? for alle pasienter operert UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med landet for øvrig. 10

11 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Egen avdeling Landet for øvrig I arbeid 15.3% 17.8% Hjemmeværende 1.1% 1.4% Student/skoleelev 1.8% 1.5% Pensjonist 15.2% 21.5% Arbeidsledig 0.8% 0.8% Sykemeldt 35.9% 26.1% Aktiv sykemeldt 1.9% 1.1% Delvis Sykemeldt 6.2% 6.5% Attføring/rehabiliteirng 5.6% 6.2% Uføretrygdet 11.4% 12.7% Ikke svart 4.8% 4.4% Tabell 6: Arbeidsstatus Egen avdeling Landet for øvrig Ja 2.5% 2.8% Nei 76.2% 75% Planlegger å søke 2.2% 2% Er innvilget 13.1% 13.5% Ikke besvart 6.1% 6.8% Tot. ant Tabell 7: Spm: Har du søkt om uføretrygd? Egen avdeling Landet for øvrig Ja 1.6% 2.4% Nei 90.9% 88% Planlegger å søke 2.1% 2.1% Er innvilget 1.1% 1.8% Ikke besvart 4.4% 5.7% Tot. ant Tabell 8: Spm: Har du søkt om erstatning fra forsikringsselskap eller folketrygden, eventuelt yrkesskadeerstatning? 11

12 Tidligere ryggoperert Informasjonen er hentet fra legeskjema. Figur 3 viser en prosentvis fordelig mellom primæroperasjon, det vil si første gangs operasjon, og operasjoner hos pasienter som har vært operert tidligere. Søylene representerer hvert år frem til i dag. Tallet på toppen av søylen viser antall operasjoner utført det aktuelle året, mens det hvite merket angir andel pasienter som har første gangs operasjon i resten av landet. Annet og sm. nivå Annet nivå Samme nivå Primæroperasjon Andel (%) Operasjonsår Tall over søylene angir antall operasjoner Hvitt merke: Andel pasienter "Primæroperasjon", resten av landet Figur 3: Tidligere operert?, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd.. Av de pasientene som hadde vært operert tidligere var 63.9% (67.8%) operert i samme nivå, 32.7% (27.9%) operert i annet nivå og 3.3% (4.4%) operert i både samme og annet nivå. Tall i parantes viser fordeling for landet for øvrig. Kroppsmasseindex (Body Mass Index, BMI) Opplysninger om høyde og vekt er rapportert fra pasientene selv. BMI er gitt ved: BMI = Vekt(kg) Høyde 2 (m 2 ) Figur 4 viser fordeling av BMI for alle pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenlignet med pasienter fra resten av landet. Total andel pasienter med fedme eller kraftig overvekt (BMI > 30) for pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. er 21% mot 21% for resten av landet. Varighet av rygg-/hoftesmerter på operasjonstidspunktet Spørsmålet er besvart av pasienten. Tabell 9 viser fordeling av hvor lenge pasientene har hatt rygg-/hoftesmerter. 12

13 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi 50 UNN nevrokirugiske avd. (N=1798) Landet forøvrig (N=14473) 40 Andel pasienter(%) <18,5 [18.5,25) [25,30) [30,35) [35,40) 40+ Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme Fedme kl II Fedme kl III "Body Mass Index" Figur 4: Pasientenes BMI (Body Mass Index), Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden. Ved UNN nevrokirugiske avd. har 43.4% hatt rygg- eller hoftesmerter i mer enn ett år, sammenlignet med 54.4% i resten av landet. Varighet av utstrålende smerter på operasjonstidspunktet Spørsmålet er besvart av pasienten. Tabell 10 viser fordeling av hvor lenge pasientene har hatt utstrålende smerter. Ved UNN nevrokirugiske avd. har 33.6% hatt utstrålende smerter i mer enn ett år, sammenlignet med 43.7% i resten av landet. 13

14 Egen avdeling Landet for øvrig Ingen rygg-/hoftesmerter 4.9% 3.2% < 3 mnd 16.8% 7.4% 3-12 mnd 29.3% 28.2% 1-2 år 13.4% 16.6% > 2 år 30% 37.8% Ikke besvart 5.6% 6.7% Tot. ant Tabell 9: Varighet av rygg-/hoftesmerter på operasjonstidspunktet Egen avdeling Landet for øvrig Ingen utstrålende smerter 2.1% 2.9% < 3 mnd 25% 11% 3-12 mnd 33% 34.8% 1-2 år 14% 17.9% > 2 år 19.6% 25.8% Ikke besvart 6.2% 7.6% Tot. ant Tabell 10: Varighet av nåværende utstrålende smerter 14

15 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi ASA-grad ASA angir pasientens sårbarhet i forhold til å få anestesi og operasjon på en skala fra 1 til 5. Opplysningene skal hentes fra anestesiskjema som fylles ut av anestesilege/sykepleier før operasjon. Figur 5 viser fordeling av ASA-grad hos alle pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med resten av landet. 100 N=1810 N=16007 Andel (%) Sykdom IV: Livstruende III: Alvorlig II: Moderat I: Ingen 40 Egen Andre IV 0.1% 0.2% 20 III II 7% 51% 10.6% 50.5% I 41.9% 38.7% 0 Egen avdeling Landet forøvrig Figur 5: Pasientenes ASA-grad før operasjonen, Alle typer inngrep, Hele registreringsperioden, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd.. Andelen pasienter med ASA-grad I-II var 92.9 % ved UNN nevrokirugiske avd. mens den var 89.2% for landet for øvrig. Radiologisk utredning Radiologisk vurdering Tabell 11 viser hvor stor andel av pasientene som har vært til ulike typer radiologisk undersøkelse. Spørsmålene er besvart av leger. En pasient kan ha vært til flere undersøkelser. Radiologiske funn/diagnoser Tabell 12 viser diagnoser basert på radiologiske funn hos alle pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med landet for øvrig. Spørsmålene er besvart av leger. En pasient kan ha flere diagnoser/radiologiske funn. Ved UNN nevrokirugiske avd. er Normalt registrert som eneste billedfunn hos 1 av pasientene og hos 7 av pasientene i resten av landet. Normal kan ikke være eneste billedfunn, så eventuelle registreringer skyldes sannsynligvis feil/unøyaktig registrering. 15

16 Egen avdeling Landet for øvrig CT 8.5% 9.5% MR 98.3% 96.1% Radikulografi 0.3% 1.1% Diskografi 0.1% 0.1% Diagnostisk blokade 0.3% 0.4% Røntgen LS-columna 3.5% 21.2% Med fleksjon/ekstensjon 2.6% 2.7% Tot. ant Tabell 11: Radiologisk vurdering Egen avdeling Landet for øvrig Normal 0.1% 0.1% Skiveprolaps 68.3% 50.9% Sentral spinalstenose 15.7% 26.8% Lateral spinalstenose 15.5% 21.7% Foraminal stenose 4.8% 7% Degenerativ rygg/skivedegenerasjon 4% 12.5% Istmisk spondylolistese 1.8% 2.9% Degenerativ spondylolistese 4.4% 6.8% Degenerativ skoliose 1.3% 2.2% Synovial syste 1.2% 1.2% Pseudomeningocele 0.1% 0% Annet 0% 0% Tot.ant Tabell 12: Radiologiske diagnoser 16

17 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Virksomhetsdata Svarandelen fra pasientene for det gitte datautvalget i denne rapporten er gitt i tabell 13. Når svarandelene for 3 og 12 måneder beregnet, er det kun tatt med operasjoner utført minst hhv. 120 og 400 dager før dagens dato for å ta høyde for at pasientene skal ha hatt mulighet til å svare. 3 mnd 12 mnd Egen avdeling 76% 75% Resten av landet 72% 75% Tabell 13: Andel av pasientene som har svart på spørreskjema Antall registrerte operasjoner per måned Figur 6 viser hhv. antall innrapporterte operasjoner per måned ved UNN nevrokirugiske avd. og for landet totalt for den valgte tidsperioden. De nøyaktige tallene for antall registrerte operasjoner per måned, framgår av Tabell 14. Antall operasjoner Antall operasjoner jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 6: Antall operasjoner per måned for hhv UNN nevrokirugiske avd. og hele landet. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Egen avd Hele landet Tabell 14: Antall operasjoner per måned, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden, Hele landet. 17

18 Type operasjon Det er flere variabler i spørreskjema 2A som definerer hvilken type operasjon som er gjort. I databasen til NKR genereres det i alt 8 hovedkategorier av operasjoner ( Hovedinngrep ) og disse underkategoriseres i 19 underkategorier (type Hovedinngrep, Inngrep ), basert på hva kirurgene har fylt ut i spørreskjema 2A. Noen inngrep ved UNN nevrokirugiske avd. kan være registrert på en slik måte at de ikke lar seg definere inn i noen av gruppene. Dette skyldes i hovedsak legens utfylling av skjema 2A er mangelfull og/eller unøyaktig. Målsetningen er at antall udefinerbare inngrep skal bli så lavt som mulig. Ved UNN nevrokirugiske avd. er 3.5 % av inngrepene udefinerbare, mot 3.2 % for hele landet. Fordeling av hovedinngrep Figur 7 viser antall innrapporterte operasjoner for ulike hovedinngrep ved hhv. UNN nevrokirugiske avd. og for landet totalt. De nøyaktige tallene for antall registrerte operasjoner for hvert hovedinngrep framgår av Tabell 15. Fjerning/revisjon Fjerning/revisjon Skiveprotese Skiveprotese Fusjon Fusjon Eksp. intraspin. impl. Eksp. intraspin. impl. Laminektomi Laminektomi Foramenotomi Foramenotomi Prolaps Prolaps Annet Annet Antall operasjoner Antall operasjoner Figur 7: Fordeling av hovedinngrep for hhv UNN nevrokirugiske avd. og hele landet. Egen avd. Hele landet Annet 67 (3.5%) 575 (3.2%) Prolaps 1225 (64%) 8963 (49.3%) Foramenotomi 402 (21%) 4485 (24.7%) Laminektomi 131 (6.8%) 1517 (8.3%) Eksp. intraspin. impl. 6 (0.3%) 88 (0.5%) Fusjon 82 (4.3%) 2284 (12.6%) Skiveprotese 0 (0%) 207 (1.1%) Fjerning/revisjon 1 (0.1%) 67 (0.4%) Tabell 15: Antall operasjoner av hver type hovedinngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden, UNN nevrokirugiske avd.. 18

19 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Oversikt over inngrepstyper Tabell 16 viser fordeling av type operasjon for UNN nevrokirugiske avd. for de hovedinngrepene som har underkategorier. Mikro henspeiler her på at operatøren har brukt synsfremmende midler (mikroskop eller lupebriller), mens makro betyr at det har blitt utført åpen kirurgi. Type inngrep Egen avd. Landet for øvrig Prolapskirurgi Mikro 98.4% 83.8% Makro 0.4% 15% Tubekirurgi 0% 0.5% Udefinert 1.2% 0.6% Foramenotomi Mikro 96.8% 77.1% Makro 2% 21.7% Tubekirurgi 0% 0.5% Udefinert 1.2% 0.6% Fusjonskirurgi PLF 91.5% 51.5% PLIF 1.2% 3.2% TLIF 7.3% 32.5% ALIF 0% 7.9% Udefinert fusjon 0% 4.9% Fjerning/rev. av implantat Fjern interspinøst impl. 0% 0% Fjerne ostemat. 100% 89.4% Revisjon ostemat. 0% 10.6% Tabell 16: Fordeling av type inngrep innen hver hovedinngrepstype Operasjonskategori, hastegrad Hastegrad er angitt på legeskjema. Figur 8 viser fordeling mellom hasteoperasjoner og elektiv kirurgi. Med 1 2-øyeblikkelig hjelp menes operasjoner som er gjort utenom vanlig ventetid, for eksempel ved at pasienten har fått rett til nødvendig helsehjelp. Tall på toppen av søylene viser antall operasjoner. Andelen pasienter operert som øyeblikkelig hjelp var 12.9% ved UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med 4.6% for hele landet (p-verdi: 2.5e-49). Liggetid Informasjonen er hentet fra legeskjema. Figur 9 viser gjennomsnittlig antall liggedøgn per år og fordeling av liggedøgn for pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. og landet for øvrig. Bruk av antibiotikaprofylakse Figur 10 viser andelen pasienter som har fått antibiotikaprofylakse de respektive år, både ved egen avdeling og totalt for hele landet. De nøyaktige tallene for hvor stor andel av pasientene som har fått antibiotikaprofylakse framgår av Tabell 17. Samlet svarprosent på om det er gitt Antibiotikaprofylakse er 61.3% for UNN nevrokirugiske avd. mot 97.9% for resten av landet Det anbefales å gi alle pasienter antibiotikaprofylakse. 19

20 100 N=1891 N=16162 Andel (%) Hastegrad Øyeblikkelig 1/2 Øyeblikkelig Elektiv 40 Egen Andre Ø 12.9% 4.6% 20 1/2Ø El 16.6% 70.6% 3.1% 92.3% 0 Egen avdeling Landet forøvrig Figur 8: Hastegrad av operasjon, Alle typer inngrep, Hele registreringsperioden, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd Landet forøvrig Eget sykehus Tabell 17: Andel pasienter som har fått antibiotikaprofylakse, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd. Prescore Pasientene som i utgangspunktet har mye plager, vil kunne forvente størst gevinst av en operasjon, mens de som har lite plager vil ha mindre potensial for forbedring og større risiko for forverring ( tak- og gulveffekter ). Det vil si at en stor del av variasjonen når det gjelder utkomme etter kirurgi, henger sammen med hvor streng indikasjonsstillingen har vært. Figur 11 viser score av EQ-5D, Oswestry Disability Index(ODI), smerter i bein og rygg før operasjon (hvor dårlig fysisk funksjon og sykdomsspesifikk livskvalitet var) for UNN nevrokirugiske avd. sammenliknet med 95% konfidensintervall for resten av landet. Prescore gir en pekepinn på hvor streng operasjonsindikasjonen har vært. 20

21 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Andel pasienter(%) UNN nevrokirugiske avd. (N=1801) Landet forøvrig (N=13038) Gjennomsnittlig liggetid med 95% konfidensintervall angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N= Antall liggedøgn Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Figur 9: Liggedøgn ved operasjon, Alle typer inngrep, Begge kjønn, Hele registreringsperioden. Andel (%) Egen avdeling (N=1877) Landet forøvrig (N=15927) Operasjonsår Figur 10: Andel pasienter som har fått antibiotikaprofylakse, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd. 21

22 angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=15352 angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=16209 Gjennomsnittlig prescore av EQ5D med 95% konfidensintervall Gjennomsnittlig prescore av Oswestry med 95% konfidensintervall Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=15486 angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=15597 Gjennomsnittlig prescore av Smerter i bein med 95% konfidensintervall Gjennomsnittlig prescore av Smerter i rygg med 95% konfidensintervall Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Figur 11: Prescore for hhv. EQ-5D, ODI, bein- og ryggsmerter. 22

23 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Resultatmål All informasjon i dette kapitlet er hentet fra pasientskjema. Effekt av operasjon kontra prescore Dette avsnittet oppsummerer hvor stor betydning prescore av Oswestry, EQ5D og smerte har for effekten av en operasjon. Er man i utgangspunktet nesten frisk, er sjansen for at man blir verre betydelig, mens er man så dålig at man ikke kan bli verre, kan man forvente ei betydelig forbedring (tak- og gulveffekter). Figur 12 viser sammenhengen mellom prescore og endring i de ulike effektmålene ved UNN nevrokirugiske avd., sammenlignet med landet for øvrig. Det er verd å merke seg at hvis pasienten har svak indikasjon i utgangspunktet, er det stor sjanse for at han/hun faktisk blir verre. Oswestry Disability Index (ODI) ODI er en score for fysisk funksjon og et sykdomsspesifikt livskvalitetsmål. Skalaen går fra 0 til 100, hvor 0 angir ingen funksjonshemming og følgelig beste livskvalitet. Figur 13 viser hhv. fordeling av ODI før og 12 mnd. etter operasjon ved UNN nevrokirugiske avd. og gjennomsnittlig endring i ODI for hvert år hos pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. sammenlignet med landet for øvrig. Figur 14 viser andel pasienter med klinisk signifikant forbedring av ODI (dvs. minst 30%) 12 mnd. etter operasjon. Høyre del av figuren viser gjennomsnittlig endring hos pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. 12 måneder etter operasjon sammenliknet med landet for øvrig og de tre avdelingene/sykehusene som har med størst forbedring i ODI. Merk at resultatene er ikke justert for forskjeller i pasientpopulasjonene. EQ-5D EQ-5D er et generelt livskvalitetsmål, tradisjonelt benyttet av helseøkonomer, men det har også vist seg å fungere som livskvalitetsmål i ryggkirurgi. Skalaen går fra -0.6 til 1, hvor lav verdi angir lav livskvalitet. Figur 15 viser endring i EQ-5D score 3 og 12 mnd. etter operasjon hos pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. og i landet for øvrig for hvert år. Ryggsmerter Skala for ryggsmerter går fra 0 til 10, hvor 0 betegner ingen smerte. Figur 16 viser hhv fordeling av ryggsmerter før og etter operasjon, samt endring i ryggsmerter 12 mnd. etter operasjon hos pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. og i landet for øvrig for hvert år. Beinsmerter Skala for beinsmerter går fra 0 til 10, hvor 0 betegner ingen smerte. Figur 17 viser hhv fordeling av ryggsmerter før og etter operasjon, samt endring i ryggsmerter 12 mnd. etter operasjon hos pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. og i landet for øvrig for hvert år. 23

24 angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=8361 angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=9617 Gjennomsnittlig endring av EQ5D med 95% konfidensintervall Gjennomsnittlig endring av Oswestry med 95% konfidensintervall [ 0.6, 0.4) [ 0.4, 0.2) [ 0.2,0) [0,0.2) Prescore, EQ5D (Tall i boksene angir antall pasienter som har svart) [0.2,0.4) [0.4,0.6) [0.6,0.8) 0.8+ [0,10) [10,20) [20,30) [30,40) [40,50) [50,60) [60,70) [70,80) Prescore, Oswestry (Tall i boksene angir antall pasienter som har svart) [80,90) [90,100] Gjennomsnittlig endring av beinsmerter med 95% konfidensintervall angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N= Gjennomsnittlig endring av ryggsmerter med 95% konfidensintervall angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N= Prescore, beinsmerter (Tall i boksene angir antall pasienter som har svart) Prescore, ryggsmerter (Tall i boksene angir antall pasienter som har svart) Figur 12: Endring vs prescore for hhv EQ-5D, ODI, smerter i bein og rygg 12 mnd. etter operasjon 24

25 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi 40 Før operasjon Etter operasjon angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=9617 Andel (%) Gjennomsnittlig endring av Oswestry med 95% konfidensintervall [0,10) [10,20) [20,30) [30,40) [40,50) [50,60) [60,70) [70,80) [80,90) [90,100) Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Figur 13: Figuren til venstre viser fordeling av Oswestry før og 12 mnd. etter operasjon, mens figuren til høyre viser gjennomsnittlig endring i Oswestry, 12 mnd. etter operasjon. 100 (Resultatene er ikke justert for evt. ulikheter i pasientmassen) Avdeling Avdeling 2 40 Andel pasienter (%) Avdeling 1 Egen avdeling Hele landet Egen avdeling Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling Hele landet Tall under søyla angir antall pasienter som har svart Gjennomsnittlig differanse (m/konfidensintervall) NB: Resultatene er IKKE justert for evt. ulikheter i pasientmassen! Figur 14: Endring i Oswestry, 12 mnd. etter operasjon. Søylediagrammet til venstre viser andel pasienter med minst 30 prosent forbedring i ODI for hele landet, egen avdeling og de tre avdelingene med best resultat. Figuren til høyre viser gjannomsnittlig differanse mellom ODI hhv. før og etter operasjonen for tilsvarende grupper. 25

26 Gjennomsnittlig endring av EQ5D med 95% konfidensintervall angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N= Avdeling 3 Avdeling 2 Avdeling 1 Egen avdeling Hele landet Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Gjennomsnittlig differanse (m/konfidensintervall) NB: Resultatene er IKKE justert for evt. ulikheter i pasientmassen! Figur 15: Endring i EQ-5D, 12 mnd.etter operasjon Før operasjon Etter operasjon angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=9205 Andel (%) Gjennomsnittlig endring av ryggsmerter med 95% konfidensintervall Smertegrad Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Figur 16: Endring i ryggsmerter, 12 mnd.etter operasjon 26

27 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Før operasjon Etter operasjon angir 95% konfidensintervall for landet forøvrig, N=9073 Andel (%) Gjennomsnittlig endring av beinsmerter med 95% konfidensintervall Smertegrad Operasjonsår (Tall i boksene angir antall pasienter) Figur 17: Endring i beinsmerter, 12 mnd.etter operasjon 27

28 Opplevd nytte av operasjon Figur 18 viser hvor stor nytte pasientene opplever å ha hatt av behandlingen 12 mnd. etter operasjon ved UNN nevrokirugiske avd. fordelt på år. Det hvite merket på søylene angir andel pasienter som angir at de har blitt Frisk eller Mye bedre i landet for øvrig. Tallet øverst på søyla angir antall pasienter som har svart. I figuren er det gjort følgende aggregering av svaralternativene i spørreskjemaet: ˆ Frisk mye/bedre omfatter helt bra og mye bedre ˆ Omtrent uendret omfatter litt bedre, ingen endring og litt verre ˆ Klart verre omfatter mye verre og verre enn noen gang før Klart verre Omtrent uendret Frisk/mye bedre Andel (%) Operasjonsår Tall over søylene angir antall operasjoner Hvitt merke: Andel pasienter "Frisk/mye bedre", resten av landet Figur 18: Hvilken nytte mener du at du har hatt av operasjonen?, 12 mnd etter operasjon, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd.. Pasienttilfredshet Figur 19 viser hvor fornøyde pasientene er 12 mnd. etter operasjon ved UNN nevrokirugiske avd. fordelt på år. Det hvite merket på søylene angir andel fornøyde pasienter i landet for øvrig. Tallet øverst på søyla angir antall pasienter som har svart. Arbeidsstatus før og etter operasjon Hvor mange sykemeldte kommer ut i arbeid etter operasjonen? Figure 20 viser andel av de som ble operert ved UNN nevrokirugiske avd. som var helt eller delvis sykemeldt før operasjonen og som er 100% friskmeldt etter operasjonen, hhv. 3 og 12 måneder etter operasjonen. Figuren viser både pasienter operert ved UNN nevrokirugiske avd. og i resten av landet. 28

29 Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Andel (%) Misfornøyd Litt misfornøyd Verken eller Litt fornøyd Fornøyd Operasjonsår Tall over søylene angir antall operasjoner Hvitt merke: Andel pasienter "Fornøyd", resten av landet Figur 19: Hvor fornøyd er du med behandlinga du har fått på sykehuset?, 12 mnd etter, Alle typer inngrep, Begge kjønn, UNN nevrokirugiske avd.. Egen avdeling (N=607) Landet forøvrig (N=3616) (Tall ved kurvene angir antall tilfeller av Friskmelding) Egen avdeling (N=525) Landet forøvrig (N=3103) (Tall ved kurvene angir antall tilfeller av Friskmelding) Andel (%) Andel (%) Operasjonsår Operasjonsår Figur 20: Andel sykemeldte pasienter som er tilbake i jobb hhv 3 og 12 mnd etter operasjon. 29

30 Informasjonsgrunnlag og ansvarsforhold Dette dokumentet er framstilt automatisk på grunnlag av en mal laget av Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) på oppdrag fra registeret. Alle resultater er basert på tall fra registeret og er gyldige per rapportdato. Tilsvarende rapport fra en annen dato kan derfor gi andre resultater siden datagrunnlaget er basert på hva som til enhver tid er registrert i databasen. Alle vurderinger og tolkninger av data, såvel som eventuelle feil i datagrunnlaget, er styringsgruppa for registeret ansvarlige for, ikke SKDE. Denne rapporten presenterer data på aggregert nivå og inneholder derfor ingen data om enkeltpersoner. I tilfeller der utvalget inneholder få registreringer og er kombinert med for eksempel demografisk informasjon, kan det ikke utelukkes at rapporterte data kan tilbakeføres til enkeltpersoner. Det er registeret sitt ansvar å vurdere hvorvidt rapporten skal vurderes som sensitiv eller ikke. SKDE ønsker å bruke fri og åpen programvare der det er mulig og formålstjenelig. Denne rapporten er laget ved bruk av statistikkverktøyet R, dokumentverktøyet L A TEX og rapporteringsløsningen JasperServer, som alle er programvare basert på åpen kildekode. 30