Håpsboken en introduksjon

Transkript

1 Håpsboken en introduksjon Den er et dokument/brev som i utgangspunktet henvender seg til 7 kristne menigheter i romerprovinsen Asia (Tyrkia) Men også til alle som har ører (Åp 2, ; 3, ) Inneholder mange og til dels vanskelig symboler og bilder Av mange kristne forkastet som uforståelig Luther så den helst ikke var kommet med i Bibelen Tradisjonelt syn: Johannes, Jesu disippel Særlig støttet av Ireneaus, kirkefader og disippel av Polykarp, som var disippel av Johannes selv. Forskjellig uttrykksform og språk kvalitet fra Johannes evangelium er det samme forfatter? Kan Johannes ha brukt skrivehjelp i evangeliet, men ikke hatt det tilgjengelig ifm Åpenbaringen? 1

2 Boken er skrevet som brev til 7 menigheter i lille-asia Budskapene til menighetene røper at det fantes forfølgelse av kristne i lille-asia på denne tiden Kan det ha vært under keiser Neros regjering? (54-68 e.kr.) Mindretall av forskere tror det, fordi Neros forfølgelse var av mer personlig art Flertallet tror Åpenbaringen ble skrevet under keiser Domitian (81-96 e.kr) av følgende: Menighetene i Asia var ikke etablert før tidlig 60-tallet, og i boken er det tydelig de har vært på banen en stund Johannes forlot ikke Jerusalem før like før byens fall i 70 e.kr. Keisertilbedelsen ble først en alvorlig for tilbedelsesnektere under Domitian. For å utruste og oppmuntre de kristne i lille- Asia til å leve som kristne i en fiendtlig verden Ekterne problemer: Hedensk fiendskap og anklager Forfølgelse av romerne (Åp 2,13; 2,10; 3,10) Utestengelse fra synagogene av jødene (2,9; 3,9) Interne problemer: Frafall (Åp 3,4; 3,8): mat ofret til avguder og seksuell moral Nikolaiitten (2,6), Baalamittene (2,14) og Jesabel (2,20) Preteristisk tilnærming: Boken handler om Johannes tid Futuristisk tilnærming Boken handler om endetiden Literalistisk tilnærming Boken handler ikke om historie, men tidløse prinsipper i kampen mellom godt og ondt Historisk tilnærming Boken handler om historiske ting fra Johannes dager til tidens ende Det finnes styrker/svakheter ved alle og boken i seg selv gir seg ikke utelukkende til noen. 2

3 Åpenbaringen kaller seg selv en profeti (Åp 1,3). Og vi tar med oss følgende analyse av det profetiske fenomenet i hele Bibelen: Det styrende og avgjørende budskapet som profetene ønsket å dele var ikke framtiden, men den Gud som har framtiden i sine hender. Douglas Ezell, Revelations on Revelation (Waco, TX: Word Books 1977), s. 18 Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter. Åpenbaringen 1,19 «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.» Åpenbaringen 4,1 Budskapets redskap er billedsymboler: Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. (Åp 1,1) vise = semaino (å gjøre kjent med tegn/skilt/bilde) Det var meningen Johannes samtidige skulle forstå: Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet (Åp 1,3 sml. vers 4) Hovedkilden til biledsymboler er GT: 278 av de 404 versene i boken siterer eller alluderer direkte/indirekte til GT 3

4 William Milligan uttaler at boken er en fullkommen mosaikk av tekster fra det gamle testamentet fullstendig full av minnene, begivenhetene, tankene og språkbruken til menighetens fortid. I en slik grad er dette tilfellet, at det kan betviles hvor vidt den inneholder et eneste bilde som ikke er tatt fra det gamle testamentet, eller en eneste fullstendig setning som ikke mer eller mindre er bygd opp av materialer tatt fra den samme kilden. Milliam Milligan, Letures on the Apocalypse (London: Macmillan, 1892), s. 76 og 72 Tronscenene (kap 4-5) -> kroningen av konger i Israel (5 Mos 17, 18-20; 2 Kong 11,12) De syv segl -> paktsforbannelsene i GT (3 Mos 26,21-26) som står på glasshavet (Åp 15,1-4) > lovsangen Moses og co. sang etter krysningen av rødehavet (2 Mos 15) Babylons fall (Åp 16,12-18,24) -> den historiske kringsettingen av Babylon av Kyrus av Persia (Jes 44,26-45,7; Jer 50-51) Andre eksempler på bilder fra Israels historie: Trompeter Gresshopper Sodoma og Egypt Sions berg Eufrates Harmageddon (Har Megiddo = Karmel fjellet) Skapelsen Syndfloden Utgangen fra Egypt Guds pakt med David Eksilet i Babylon 4

5 Gud bruker altså gårsdagens språk/bilder for å formidle dagens og framtidens begivenheter Derfor er det uklokt å se umiddelbare sammenhenger mellom ord/bilder fra vår tid og ord/bilder i Åpenbaringen Språket i Åpenbaringen er også farget av Gresk- Romerske uttryksformer og motiver Eksempler: Jesus med nøkkelen til døden og dødsriket vs. Hekate (gudinne) med nøkkel til himmel og Hades Kroningsscenene i Åp 4 og 5 kan også minne om romerske imperiale kultuser og seremonier. Åpenbaringsboken bruker sjargong og fortellerteknikk fra den jødiske apokalyptiske litteraturen (Eks.: 1 og 2 Enoks bok, 4 Ezras bok, 2 Baruchs bok) Denne litteraturen ble skrevet (ca 200 f.kr-100 e.kr.) i krisetider for Guds folk Tema som gikk igjen i denne litteraturen var: kampen mellom godt og ondt, det gode vil seire, vanskelighetene som kommer før Gud gjør ende på det onde Kjennskap til denne litteraturen kan kaste lys over arbeidet med å forstå Åpenbaringsboken Eksempler på apokalyptisk litteratur som ligner på Åp.: Forfatteren av 2 Enoks bok forteller at han stod foran Herrens ansikt, og rundt hans trone utførte kjeruber og serafer hans vilje, seksvinget og med mange øyne, og de dekket hele hans trone og sang med en vakker stemme foran Herrens ansikt: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, himmelen og jorden er full av hans herlighet Sammenlign Åpenbaringen 4,2-10 5

6 Åpenbaringsboken har flere paralleller til NT for øvrig. Som NT framstiller Jesus som den lovede Messias gjør også Åpenbaringsboken det. Særlig mange hentydninger til Jesu tale på Oljeberget: De syv segl er på mange måter en utvidelse av denne talen Jesus holdt på oljeberget Stupebrett tekster Identifikasjon beskrivelse mønster Repetisjons strukturer Helligdomsscenene som innledning på nye avdelinger i boken Jødiske fester Kiasmer (speilinger) Åpenbaringsboken er guddommelig åpenbaring Åpenbaringsboken er for menigheten fra Jesu himmelfart til han kommer igjen. Vi vil først la teksten fortelle sin egen historie, før vi anvender den på vår Jesus er sentrum i Åpenbaringsboken 6

7 Åpenbaringsboken var skrevet til menigheter i krise på mange vis -> kristendommens krise i den vestlige verden i dag har mye å lære seg her fra. Åpenbaringsboken gir oss et unikt innblikk i og forståelse av kreftene som styrer verdens gang. Åpenbaringsbokens hovedanliggende er å åpenbare framtidshåpet: en ny himmel og en ny jord. Vi inviteres til å bli med i dramaet i boken leve historien som fortelles der i vårt eget liv. Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. (Åp 1,3) 7