Lunner kommune. Reform i Lunner. Arkiv: 10/2138

Transkript

1 Lunner kommune Reform i Lunner Arkiv: 0/8

2 Reform i Lunner.... Et alternativ til gjennomføring av samhandlingsreformen.... Bakgrunn for samhandlingsreformen.... Den enkle modellen....4 Hva bør vi gjøre om reformen løses av Lunner kommune i egen regi?... 4 Status innenfor helse og omsorgstjeneste i Lunner pr Dimensjonering av tjenester Statistikk og styringsdata Reform i Lunner slik kan vi løse det Tiltak Forsterke og utvide Lunner omsorgsenter (Los) Tiltak Samordning og styrking av psykisk helsetjeneste Tiltak Samle Frivilligsentral og Frisklivssentral i samarbeid med andre aktører Status dagens kapasitet og forventet befolkningsfremskrivning Kommentarer til den enkelte kolonne Generelle kommentarer til områdene... 6 Tempo og aktivitetsplaner Vedlegg... 8

3 Reform i Lunner. Et alternativ til gjennomføring av samhandlingsreformen Med bakgrunn i prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland, som i februar 0 la frem sin rapport fra forprosjektet, vil det i dette notatet skisseres et alternativ der Lunner kommune løser utfordringene knyttet til reformen i egen regi.. Bakgrunn for samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innebærer at kommunene overtar et større ansvar for helse og omsorgstjenestene, dette gjelder innenfor forebyggende helsearbeid, utjevning av sosiale ulikheter i helse, behandling før, i stedet for og etter sykehus samt øyeblikkelig-hjelp.. Den enkle modellen Isolert sett for å løse reformen kan Lunner velge en svært enkel modell, en modell som ivaretar deler av intensjonen i reformen, men som på lang sikt ikke vil ivareta redusert press på helsetjenestene gjennom satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid. Denne modellen kan i enkle overskrifter løses ved å: Dimensjonere tjenester i tråd med befolkningsutviklingen som om reformen aldri hadde kommet. Betale 0 % medfinansiering som i dag da vi er av de kommuner som kommer gunstig ut av dette. Betale kr pr døgn for utskrivingsklare pasienter i den grad vi ikke klarer ta i mot da dette uansett ikke vil bli vesentlige beløp. Løse øyeblikkelig-hjelp på en geografisk fornuftig måte med hensyn til vår nærhet til sykehuset på Gjøvik. Det er i reformen vedr øyeblikkelig-hjelp beskrevet at kommuner og sykehus sammen skal avtale hvordan dette skal løses, men det er ikke satt noen begrensninger for hvor mye av øyeblikkelig hjelp funksjonen som skal fortsette i sykehus, eller hvor mye kommunene skal overta. Velger norske kommuner å løse reformen på denne måten vil ikke nasjonen samlet lykkes i å nå hovedintensjonene med reformen. Vi forholder oss passive, fordi vi ikke håndterer eller dreier midler til forebygging, og vi vil dermed heller ikke kunne møte endringer i demografi og sykdomsbildet. I tillegg vil det bli vanskelig å nå kravene gitt i nytt lovverk (helse og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven)

4 .4 Hva bør vi gjøre om reformen løses av Lunner kommune i egen regi? Lunner kommune kommer økonomisk gunstig ut av reformen i 0. Dette gir en indikasjon på at vi drifter vår helse og omsorgstjeneste på en effektiv måte. Men sammenholdes reformen med Lunner kommunes nåværende tilbud, med tilhørende mangler i omsorgstrappa og med til dels sterkt voksende behov og etterspørsel etter tjenester, så vil det eneste fornuftige være å se reformtiltak og utvikling av kommunens fremtidige helse og omsorgstjenester i sammenheng. På denne måten vil vi kunne utnytte de samlede ressurser best mulig, og tjenestene vil bli gitt på beste effektive omsorgsnivå. I den sammenheng må kompetansebehov fremover vektlegges i den videre planlegging. Status innenfor helse og omsorgstjeneste i Lunner pr. 0 Nøyaktig status fremkommer i hovedsak gjennom årsmelding og kommunedelplan Omsorg. I det følgende kapitel redegjøres det kort for mangler i Lunners omsorgstrapp, tjenester som må styrkes sett i forhold til dagens situasjon samt mangelpersonell innenfor helse og omsorgstjenestene. Lunner omsorgssenter institusjon og hjemmetjenester For få plasser til langtidsopphold og avlastnings- og korttidsopphold. Egen rehabiliteringsavdeling. Rehabiliteringsteam Bemannede heldøgns omsorgsboliger til personer med demens og innenfor somatikk. Kompetanse i forhold til demensutredning. Nåværende aktivitetssenter har ikke stor nok kapasitet både med hensyn til personal og lokaliteter. Pr i dag trenger vi mer kompetanse og lokaler for å løse fremtidig krav om øyeblikkelig-hjelp i egen kommune. Legedekning ved Los ligger under nasjonale anbefalinger i forhold til antall timer pr beboer pr uke. Tildelingskontor Koordinerende enhet (foreløpig plassert under tildelingskontor). Psykisk helsetjeneste For få boliger med døgnkontinuerlig bemanning. Akutt og trygghetsplasser. Kontor for psykisk helse er ikke døgnbemannet. Ambulant fagteam. Nåværende dagtilbud er ikke egnet for brukergruppen. Vi har mangelfull kompetanse i boligene i forhold til psykiatri og innenfor vernepleie. Tilrettelagte tjenester Habiliteringsteam. Habiliteringsplasser i institusjon for barn og ungdom. 4

5 Tilbud om boveiledning til gråsonebrukere (brukere med lettere psykisk utviklingshemming) Institusjonsplasser for eldre brukere med psykisk utviklingshemming. Forebyggende helsearbeid Lokaler til Frivilligsentral (ligger i forslag til vedtak i Frøystadsaken) Frisklivssentral. Kommunal fysioterapeut og styrking av kommunale ergoterapiressurser. Dimensjonering av tjenester Når fremtidige tjenester, både eksisterende og nye, skal dimensjoneres må det hensyntas følgende: Dagens kapasitet sett opp mot behov og etterspørsel av tjenester; dette gjelder hjemmebasert omsorg, institusjonsplasser, omsorgsboliger med heldøgns bemanning samt personalressurser. Lunners PLO modell som dokumentasjonsverktøy vil være viktig i forhold til dette arbeidet. Folkevekst og endring i demografi. Folkevekst i tråd med LK`s mål i kommuneplanen om 5000 nye innbyggere i 04. I arbeidet må folkeveksten analyseres og betraktes nærmere. Videre må arbeidet ses i årsperioden mht hva som dimensjoneres for planperioden Oppgaver som etter lovverk og forskrift er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. (Samhandlingsreformen) Samhandlingsreformen er under opptrapping, og områder som psykisk helse og øyeblikkelig- hjelp skal gradvis fases inn. Kompetanse, fleksible bygg og boliger og oppskalering av bemanning i tråd med nye brukere og områder må hensyntas. At nye og utvidede tjenester er fleksible og ses i sammenheng med hverandre på tvers av tjenestesteder og områder.. Statistikk og styringsdata Det er tilgjengelig ny statistikk og styringsdata fra folkehelseinstituttet og helsedirektoratet. Disse er lagt inn i rullert kommunedelplan omsorg. Folkehelseinstituttet lager statistikk over livsstilsykdommer med tilhørende legemiddelbruk og behandling i og utenfor sykehus. Det lages også statistikk over forventet levealder, befolkning over 80 år i prosent samt over arbeidsledighet og uføretrygdede i prosent. Statistikken kalles Folkehelseprofil og vil være statistikk som fornyes årlig. Helsedirektoratet lager styringsdata over somatisk sykehusaktivitet. Her kan kommunene hente ut statistikker over antall pasienter pr 000 innbyggere som behandles i sykehus. Datagrunnlaget for indikatorene og resultatene er all somatisk aktivitet ved sykehusene, og ikke kun det som inngår i kommunal medfinansiering. Det lages statistikk over behandling av kols, brystsmerter, diabetes, bruddskader. Videre utarbeides det statistikk over alle opphold i sykehus, medisinske akuttinnleggelser, reinnleggelser innen 0 dager og polikliniske kontroller. Statistikkene skal oppdateres hvert ial mht avregning av a-konto for kommunal medfinansiering. Hva kan og bør kommunene bruke statistikkene til? 5

6 Folkehelseprofil Folkehelseprofilene er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Ny folkehelselov setter krav til kommuner om å iverksette analyse og tiltak der en ser at resultatene er dårlige. Folkehelseprofilene er i så måte et godt virkemiddel. Videre er denne type statistikk viktig mht dimensjonering av kommunalt forebyggende arbeid på alle nivå. Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet Disse styringsdataene gir verdifull informasjon om hvordan kommunene bør dimensjonere intermediære sentre og øyeblikkelig hjelp tilbudet. Ved siden av geografisk beliggenhet i forhold til sykehus er disse styringsdataene viktige for dimensjonering av, og om det i det hele tatt bør etableres intermediære sentre. Sammenholder man styringsdata og kommunens erfaring med egne pasienter så kan det fortelle mye om hvordan en bør planlegge. 4 Reform i Lunner slik kan vi løse det Videre i dette notatet vil det skisseres mulige løsninger for å imøtekomme samhandlingreformens krav og intensjoner i egen regi i Lunner. Det presiseres at mange av tiltakene som foreslås må være gjenstand for videre arbeid og utredning. Imidlertid er nivået på forslagene av slik karakter at de er robuste nok til at Lunner kommune kan fatte et fremtidig veivalg. I dette notatet er hvert av de hovedtiltakene foreslått fysisk plassert ved henholdsvis Lunner omsorgsenter, i Lunner sentrum og ved Frøystadanlegget. Det er selvsagt mulig å legge disse tiltakene til annen geografisk beliggenhet i kommunen. Sett i forhold til forslag til tiltak i kommunedelplan omsorg vil tiltakene i dette notat ha en annen oppbygging og struktur. Tiltakene vil først bli beskrevet og dernest fremstilt i tabellform. 4. Tiltak Forsterke og utvide Lunner omsorgsenter (Los) Lunner omsorgs- og rehabiliteringssenter (Lor) Å forsterke og utvide Los, for å ivareta både økning i folketall og demografi samt krav satt i nye lover og forskrifter i forhold til samhandlingsreformen, vil kreve en økning i antall institusjonsplasser innenfor områdene habilitering/rehabilitering, korttids- og avlastning og evt langtidsplasser, øyeblikkelig hjelp og demens/bemannede omsorgsboliger samt en generell styrking av hjemmebasert omsorg. I tillegg er det et behov for å øke kapasiteten ved dagsenteret i form av nye lokaler. Alle de skisserte områdene vil kreve både utbygginger og mer kompetanse. Dette i form av økte personalressurser og formell utdanning/ videreutdanninger. Det foreligger en utredning i forhold til behov for bofellesskap og dagtilbud for personer med demens og behov for omsorgsboliger/trygghetsboliger. Denne utredningen vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Prosessen rundt dimensjonering av plasser, bemanning og bygg vil fremkomme i tempoplan. (forprosjektet i samhandlingsreformen beskriver noe i forhold til dimensjonering av plasser, kompetanse- og personellbehov) I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel er det spilt inn å avsette nok areal i tilknytning til Los for nødvendige utvidelser. Hva som bygges nytt og hva eksisterende bygg skal rehabiliteres til, må være gjenstand for en nøye vurdering ut fra både kostnader og hensiktsmessighet. 6

7 4. Tiltak Samordning og styrking av psykisk helsetjeneste Lunner psykiatritjeneste (Lp) I perioden desember 00 til mars 0 har det vært arbeidet med en utredning for å se på en samordning av tilbudet innen psykisk helse. Utredningen konkluderer med at det er behov for en ny organisering og samordning av psykisk helsetjeneste. Dette vil kunne gi en bedre utnyttelse av dagens ressurser og lette rekruttering av fagpersoner, men vil ikke fjerne ressursutfordringen man har innenfor psykisk helsetjeneste. I utredningens tempo - og aktivitetsplan vises innfasing og fremdrift av tiltakene. Samordning og styrking av psykisk helsetjeneste er også en del av Ideskisse Frøystad. En samordning vil gi: 6 nye bemannede boliger til brukere innen psykiatri. Økt døgntilbud Differensierte dagtilbud I forslaget skisseres det å omgjøre Kalvsjøstua til et permanent bo tilbud innen psykiatri (satellitt). Videre forslås det å kjøpe eksisterende lokaler i Lunner sentrum som skal inneholde dagtilbud, kontorer og møterom etc. Økonomi I budsjettforslaget for 0 og i handlingsprogrammet for 0 05, er det beregnet kostnader for drift og investeringer med hensyn til et samordnet tilbud innen psykisk helsetjeneste i Lunner. Kostnadsberegningene er gjort med utgangspunkt i en gradvis opptrapping av tjenestene i handlingsplanperioden. Det ble imidlertid ikke priori inn tiltak fra dette området under kommunestyrets økonomidager den 9. og 0. september. Perspektiv Psykiatri er et stadig voksende felt, og i Lunner ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Da Kalvsjøstua ble etablert som psykiatribolig for år siden var det som følge av at vi hadde innbyggere med rettigheter og behov for et slikt tilbud. Vi ser nå konturene av at flere innbyggere har behov for og krav på ulike tjenester, slik som oppfølging i hjemmet, bemannede boliger m m. Når pasienter har disse rettighetene må kommunen gi tilbud, uavhengig om dette er en planlagt aktivitet eller ikke. Planlagt aktivitet, vil imidlertid nesten alltid utløse færre ressurser enn det som ikke er planlagt og tilfeldi 4. Tiltak Samle Frivilligsentral og Frisklivssentral i samarbeid med andre aktører Lunner Frisklivs- og Frivilligsentral (LFF) Ny folkehelselov skjerper kravene til kommunens arbeid med tanke på forebygging og tidlig innsats. Forebygging er det sterkeste virkemiddelet for å forebygge livsstilsykdommer som kols, hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme. For å sikre samfunnets bærekraft må det i fremtiden være langt sterkere fokus på innbyggernes helsetilstand. Forebyggende tiltak er viktig rettet mot alle aldersgrupper. Rapport fra Helsedirektoratet viser at det har vært en signifikant økning blant klassinger med overvekt og fedme i perioden Helsestasjonen i Lunner bekrefter denne utviklingen også lokalt. 7

8 Forebyggende innsats er også viktig for å opprettholde livskvalitet og selvhjulpenhet i alderdommen. For å løse dette på en bra måte i Lunner foreslås det at Frivilligsentral og Frisklivssentral samlokaliseres på Frøystadanlegget. I tillegg foreslås det et samarbeid med andre kommunale og private aktører, dette for å dra nytte både av fagpersoner, utstyr og fasiliteter. Med kommunale aktører menes blant annet fysioterapi, ergoterapi, kreftkoordinator, psykisk helsetjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste og eventuelt spesialsykepleier innen eldreomsorg. Frisklivssentralen foreslås ledet av en Folkehelsekoordinator som i tillegg til daglig drift vil ha ansvar for at folkehelseperspektivet er ivaretatt innenfor alt kommunalt planverk. Med private aktører menes treningssenter som vil være et viktig bidrag i forhold til både frisklivs - og frivilligsentralen. I tillegg vil et nært samarbeid med frivillige, slik som lag og foreninger, være viktige bidrag i det forebyggende helsearbeidet. 5 Status dagens kapasitet og forventet befolkningsfremskrivning I det følgende kapitlet vil status dagens kapasitet og status dagens situasjon fremstilles i tabellform. Deretter er det foretatt en matematisk beregning der befolkningen er fremskrevet fra til 700 innbyggere. I siste kolonne er det foretatt en omregning der det er korrigert for diagnose samt at det er beregnet effekt av forebyggende tiltak. Alle kolonnene blir nærmere kommen i kapittel 5.. I kapittel 5. følger en generell kommentar. 8

9 Status dagens kapasitet - Behov sett i fht forventet/ønsket befolkningsfremskriving - Løst som Lunner reform 8700 innbyggere 700 innbyggere i 04 Områder Status dagens kapasitet Status dagens situasjon Differanse mellom dagens situasjon og dagens kapasitet Matematisk fremskriving av dagens situasjon ikke korrigert for diagnose Matematisk fremskriving av dagens situajson korrigert for diagnose Justering for demografi Korrigert for diagnose og forventet effekt av forebyggende tiltak og foreslåtte nye tjenester Institusjon og hjemmtjenester Somatiske langtidsplasser Demensplasser (diagnostiserte) Korttidsplasser Avlastningsplasser 0-5 Lettplasser Dagplasser 4 dgr tilbud, ant pas dag Forslag til nye tjenester i inst 7 Rehabiliteringsplasser Øyeblikkelig hjelpsplasser 0 0 Sum døgnpl i institusjon ekskl dagpl Hjemmetjenester og nye boliger 9 Bemannede omsorgsbol - demens Bemannede omsorgsbol - somatikk Sum bemannende omsorgsboliger 4 Hjemmesykepl, ant pas jan Hjemmesykepl, ant besøk jan

10 5. Kommentarer til den enkelte kolonne Status dagens kapasitet: Denne kolonnen viser den kapasitet og fordeling som er beregnet i dag med hensyn til bemanning. Status dagens situasjon: Kolonnen viser hvordan dagens situasjon er med hensyn til fordeling og overbelegg. Som det fremkommer er det en vesentlig forskjell i forhold til kapasiteten. Kolonnen viser videre at pasienter som har behov for somatisk langtidsplass har fått plass ved en avdeling for "lette"pasienter. Denne avdelingen for "lette" pasienter er ikke bemannet for somatiske langtidsplasser. Differanse mellom dagens situasjon og dagens kapasitet: Denne kolonne er en summeringskolonne for de foregående. Et vesentlig poeng i denne kolonnen er at det er 5 flere somatiske langtidsplasser, og at vi pr i dag ikke har pasienter på de lette plassene, eller pasienter på avlastningsplasser. Et stort behov for kortidsplasser gjør at mulighet for avlastningsplasser i sykehjemmet er svært begrenset. Matematisk fremskriving av dagens situasjon ikke korrigert for diagnose: I denne kolonnen er det foretatt en matematisk beregning der befolkningen er fremskrevet fra til 700 innbyggere. Matematisk fremskriving av dagens situasjon korrigert for diagnose: I denne kolonnen er det foretatt en omregning der forholdet mellom demensplasser og somatiske langtidsplasser er tilpasset. Beregningen er gjort ut fra et anslag på at 80 % av pasienter i sykehjem, som har fått innvilget langtidsplass, har en demenslidelse Justering for demografi: I denne kolonnen er foreløpig tatt inn bemannede omsorgsboliger somatikk. Det er vanskelig å mene noe om demografisk utvikling, men i og med at Lunners befolkning pr 0 er forholdsvis ung, så er det grunn til å tro at den vil bli noe eldre innen 04. Men dette avhenger av fordelingen i alder på de som flytter hit. Korrigert for diagnose og forventet effekt av forebyggende tiltak og foreslåtte nye tjenester: I denne kolonnen er det foretatt en omregning der det både er korrigert for diagnose samt at det er beregnet effekt av forebyggende tiltak. Følgende er beregnet i forhold til kolonnen der det bare er korrigert for diagnose: 8 somatiske langtidsplasser har blitt til 5 plasser etter en forventet effekt av forebygging på 5 %. 70 demensplasser (grønne felt) har blitt til 7 plasser i institusjon og plasser i bemannede omsorgsboliger for demente etter en forventet effekt av forebygging på 0 % (utredning og diagnostisering, behandling av depresjon, reduksjon av kolesterol, senking av høyt BT, økt fysisk aktivitet, variert og sunt kosthold, sosialt deltakende liv). I tillegg er en godt utbygd tiltakskjede for denne pasientgruppen hensyntatt. Tiltakene er foreslått på et lavest mulig omsorgsnivå, noe som innebærer at man kan bo hjemme så lenge som mulig. For å nå dette målet har vi i denne kolonnen forslått nye tjenester samt styrking av våre eksisterende tjenester i dag. Dette er styrking av dagplasser, antall demensplasser i institusjon samt bemannede omsorgsboliger. 0

11 9 kortidsplasser har blitt til 6 plasser som en effekt av at det er lagt inn rehabiliteringsplasser. Det vil i tillegg til rehabiliteringsplasser alltid være behov for enklere gjenopptrening av pasienter. Det er beregnet en økning til avlastningsplasser. 9 dagplasser har blitt til 5 plasser. Dette er et meget godt forebyggende tiltak. dagplass koster ca kr pr år og utsetter i gjennomsnitt behov for fast langtidsplass med 0,5,5 år. Til sammenligning koster en langtidsplass ca kr Dagplasser utsetter behovet for langtidsplass i institusjon. Det er beregnet 9 rehabiliteringsplasser. Dette er et forebyggende og godt dokumen tiltak som gjør at langtidsplass utsettes eller ikke blir nødvendig. Rehabilitering kan hindre at sykdom/skader oppstår, redusere omfang, alvorligheten eller varigheten av sykdom/skade som er oppstått, samt redusere omfanget av sykdom/ skade etter at behandling er ferdigbehandlet. Det er lagt inn øyeblikkelig hjelp plasser. av disse bør etableres tidlig i perioden mht at kommunene fra og med 06 er lovpålagt å ha et slikt tilbud. Hjemmetjenester er fremskrevet for folketallsøkning. En nærmere utredning og kartlegging av pasientgruppen i hjemmetjenesten som pr. i dag mottar tjenester, vil kunne gi svar på hvor mange som kan motta tilbudet fra psykiatritjenesten om denne etableres i foreslått form. 5. Generelle kommentarer til områdene Denne tabellen viser status dagens kapasitet og differanse mellom dagens situasjon og dagens kapasitet i forhold til tjenester, samt behov sett i forhold til forventet /ønsket befolkningsframskrivning. I kolonne i tabellen er det ikke gjort noen beregninger i forhold til differanse mellom dagens situasjon og dagens behov i forhold til dagplasser. Flere hjemmeboende eldre kunne ha profi på å ha et dagtilbud, men det er pr i dag et begrenset antall plasser slik at dagtilbud ikke kan tilbys. Videre viser tabellen et hypotetisk anslag for antall eldre med behov for pleie og omsorgstjenester sett i fht forventet/ønsket befolkningsfremskrivning og foreslåtte nye tjenester i siste kolonne. Samtidig viser denne kolonnen at gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak forventer man en bedret helse og funksjonsevne hos de eldre, slik at behovet for institusjonsplasser utsettes. Fysisk inaktivitet er blant annet en sentral risikofaktor for tidlig død, sykelighet og redusert funksjonsdyktighet i eldre alder. Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for de eldres selvhjulpenhet og livskvalitet. Selv meget gamle oppnår effekt av trening, både når det gjelder utholdenhet og muskelstyrke. Sterkere muskulatur gir seg utslag i økt ganghastighet, bedret balanse og evne til å gå i trapper, samt redusert bruk av hjelpemidler - og dermed økt selvhjulpenhet i hverdagen. Ved å satse på lavere trinn i omsorgstrappa, slik som forebyggende tiltak gitt i en Frisklivssentral (kostholdsveiledning, fysisk aktivitet, tiltak mot diabetes, kols, røykeslutt, høyt blodtrykk, fedme og underernæring, diagnostisering og utredning av demens, depresjon og akutt forvirring ), dagtilbud, rehabiliteringsplasser, korttidsplasser og avlastningsplasser, bemannede omsorgsboliger vil dette på sikt gi en gevinst både økonomisk og menneskelig. I årene framover blir det en vekst i de aller eldste aldersgruppene. Det er disse som trenger mest pleie og omsorg. Dersom vi lykkes med forebyggingstiltak slik at de gamle blir enda eldre før de trenger pleie - og omsorgstjenester, vil behovet for slike tjenester bli mindre. Dette er hensyntatt i foreslåtte nye tjenester i "Reform Lunner i siste kolonne i tabellen.

12 Somatiske langtidsplasser og demensplasser. Disse utgjør i dag 56 plasser i sum. I 04 er dette tallet fremskrevet i forhold til befolkningen på 700 innbyggere og utgjør samlet 88 plasser. Det anslås at ca 80 % av pasienter i sykehjem har demens, men kun halvparten av pasientene er utredet og diagnostisert. Videre er demens hovedårsaken hos om lag halvparten av pasientene som får innvilget langtidsplass i institusjon i dag. Disse 88 plassene er i tabellen omfordelt etter kunnskapen om at 80 % av dagens inneliggende på institusjon har en demenslidelse. Videre er det i siste kolonne gjort betraktninger om at forebyggende tiltak vil redusere behov for antall plasser med 5 % for somatiske langtidsplasser og 0 % for demensplasser. Pr. i dag har ikke Lunner kommune en koordinerende enhet. Det er 0 år siden koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering ble pålagt i forskrift om habilitering og rehabilitering. Fra..0 er det en plikt for kommunen å ha en koordinerende enhet. Tildelingskontoret er midlertidig mottaker av alle henvendelser fra sykehus. En koordinerende enhet har plikt til å veilede og skaffe koordinator fra det tjenestestedet som vil få mest kontakt med bruker. Bakgrunnen for dette er at tjenester til personer med kroniske sykdommer og behov for habilitering og rehabilitering krever høy grad av koordinering. Fra.. trådte Samhandlingsreformen i kraft. En koordinerende enhet skal blant annet ha ansvar for at ordningen med individuell plan fungerer i kommunen. En velfungerende koordinerende enhet vil være sentralt for å nå flere av målene i samhandlingsreformen, blant annet målet om mer helhetlige og koordinerte tjenester for brukere. Det er registrert en økt aktivitet både med hensyn til utskrivningsklare pasienter samt behov og etterspørsel etter tjenester. Opprettelse av et kommunalt habiliteringsteam er et forebyggende tiltak som kan bidra til et redusert behov for omfattende tjenester senere i livet. Et slikt team kan bistå personer i et livsløp, og avdekke behov for hjelp og bistand tidlig, samt følge brukere i skole, arbeid og bolig. Omfanget og det sammensatte kompetansebehovet et slikt team bør ha bør utredes videre. Behov for egne institusjonsplasser for barn og ungdom innenfor habilitering/rehabilitering er ikke lagt inn i tabellen. Dette er en tjeneste som Lunner kommune ikke har pr. i dag, og som må utredes nærmere. I Lunner kommune ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske helseutfordringer og lidelser (Folkehelsebarometeret for Lunner kommune, 0). Dette gjelder både boliger med døgnkontinuerlig bemanning samt tjenester på kveld, natt, helg og høytider. Et godt helsefremmede tiltak rettet mot denne brukergruppa vil være økt satsning på dagaktivitetstilbud samt opprettelse av et ambulerende fagteam på døgnbasis. Kontinuitet og stabile relasjoner er grunnleggende og avgjørende for bedring for mange brukere. Pr. i dag kjøpes det institusjonsplasser for personer innenfor tjenesten med høyt omsorgsbehov, fordi det å bo i egen leilighet ikke fungerer. Det må i en videre utredning vurderes om Lunner kommune i fortsettelsen skal kjøpe institusjonsplasser, eller om det er økonomisk lønnsomt å bygge bokollektiv for denne brukergruppen. Innenfor tilrettelagte tjenester har man pr. 0 kjennskap til 7 unge og voksne over 8 år som får eller vil ha fremtidige behov for tjenester av kommunen. Mange av disse brukerne vil ha behov for bistand og hjelp i mindre omfang enn døgnkontinuerlig hjelp, blant annet innenfor boveiledning og bistand fra et ambulant fagteam, de såkalte gråsonebrukerne (brukere med lett psykisk utviklingshemming). En ser også at nye og unge brukere har behov for andre aktiviteter, arbeid og økt bruk av alternative dagtilbud og oppfølging. Ved å ha et bredt faglig sammensatt ambulerende fagteam kan gråsonebrukerne og mennesker med

13 psykiske lidelser få den bistand og hjelp de har behov for å opprettholde selvhjulpenhet i det daglige. Dette kan forbygge behov for boliger med heldøgnsbemanning.

14 6 Tempo og aktivitetsplaner Tempo og aktivitetsplan Tiltak - Lunner omsorgs- og rehabiliteringssenter (Lor) Utrede og dimensjonere tilbud innenfor områdene habilitering, rehab, korttids og avlastning, langtidsplasser, Ø-hjelp, demens/bemannede omsorgsboliger og dagakt. tilbud, hjemmebasert omsorg samt. koordinerende enhet. Kartlegge og dimensjonere behov for økte personalressurser og økt. kompetanse sett i forhold til pkt.. Skisseprosjekt bygg som følge av prosessen i pkt.. Brukerstyrt prosess Forprosjekt bygg - som grunnlag for budsjett 04 (arkitekt med i denne.4 fase) Innarbeide drift og investeringer som følge av pkt.,., og,4 i.5 omsorgsplanen, teknisk plan og budsjett/handl. program..6 Budsjettvedtak for 04 des.7 Bygging, ombygging, rehabilitering som følge av.,.4 og.6 budsjvedtak.8 Innfasing og iverksetting av tiltak avhengig.,, og,6 budsjvedtak 4

15 . Tempo og aktivitetsplan Tiltak - Lunner psykiatritjeneste (Lp) Vedtak utredning av et samordnet tilbud innen psykisk helse og rus for voksne i Lunner mai 5

16 . Beregning av oppussingskostn Lunner bof. Beregne kjøp/ ombygging av eks bygg i Lunner sentrum evt nybygg Innarbeide drift og inv som følge av pkt.,. og. i omsorgsplanen,.4 teknisk plan og budsjett/handl. program Utrede oversikt over mottakere og omfanget av helsehjelp innen psykisk..5 Utrede behovet for boveiledning i fht psykisk helse og gråsonebrukere..6 Ombygging av eks bygg i Lunner sentrum evt oppføring av nybygg.7 Budsjettvedtak for 04 des.8 Ta i bruk eks bygg i Lunner sentrum evt nytt bygg til dagtilbud, kontorer, etc jan.9 Beboere flytter ut og til Frøystad aug.0 Oppussing Lunner bofellesskap. Ta i bruk nye bemannede boliger jan. Tempo og aktivitetsplan Tiltak - Lunner Frisklivs- og Frivilligsentral (LFF) Utrede og dimensjonere hvilke tilbud som skal legges til Frisklivssentralen. Dette kan være tilbud innen individuell veiledning innenfor kosthold og fysisk aktivitet, ulike gruppeaktiviteter, frisklivstrening samt en utstrakt kursvirksomhet. 6

17 .. Kartlegge og dimensjonere personalressurser og kompetanse sett i forhold pkt. Prosjektering bygnmessig tilpasning Frøystad sett i sammenheng med Frivilligsentralen. Brukerstyrt prosess (investering Frivilligsentral ligger i Frøystadsaken) Innarbeide bygningsmessig investering og drift av bygg i teknisk plan og.4 budsjett 0 og handlingsprogrammet..5 Ombygging/rehabilitering til LFF Innarbeide drift som følge av pkt. og. i omsorgsplanen, evt.6 oppvekstplanen og i budsjett/handlingsprogram..7 Budsjettvedtak 04 des Innfasing og iverksetting av tiltak avnhengig av.,, og.7.8 budsjettvedtak. 7

18 7 Vedlegg Tiltak : Lunner omsorgs og rehabiliteringssenter (Lor) 8

19 Tiltak : Lunner psykiatritjeneste (Lp) 9

20 Tiltak : Lunner Frisklivs- og Frivilligsentral (LFF) 0