Vi skal gjøre tjenesten uansett hvilken plattform det blir.

Transkript

1 REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv oktober 2005 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King flåte. Sikorsky er med sin nye modell S 92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea King. Dette er den 31. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Tidligere utgivelser finnes på februar JD/FD har utarbeidet et felles deltakravdokument som nå er på vei inn til JD og FD for underskrifter. NHI må da bevise at NH90 oppfyller kravene; hvis ikke må man finne annen løsning. Frøysland uttalte videre at Vi skal gjøre tjenesten uansett hvilken plattform som det blir., hvilket står i sterk kontrast til forsvarsministerens trussellignende uttalelser i Stortinget som antydet at Forsvaret ikke ville drive redningstjenesten om ikke NH90 ble valgt som plattform. Overordnet konsept for norsk redningshelikoptertjeneste Det ovennevnte konsept, som for kort tid siden er blitt utarbeidet av Justisdepartementet i samråd med Forsvarsdepartementet, finnes på vår nettside i engelsk versjon, En del av bestemmelsene gir grunnlag for å stille noen spørsmål om hva maskinene skal brukes til, hvem som skal disponere dem, hva slags utstyr de skal ha om bord og hvilke krav som skal legges til grunn for vurderingen av NH90 opsjonen for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Vi antar både den nye regjeringen og stortingsrepresentantene bør stille noen spørsmål før dette dokumentet uten videre blir akseptert som grunnlag for anskaffelse av nye redningshelikoptre og styring av tjenesten. Det kan virke som om det legges opp til at den ansvarlige myndighet, Justisdepartementet, skal gis meget frie tøyler i den vurdering som skal foretas. Videre virker det som Forsvaret gis meget vide fullmakter til å benytte disse maskinene for egne militære behov. Vi skal se nærmere på dette i de etterfølgende artikler. Uttalelser under Solakonferansen 2005 Oberst Nils Frøysland, nå sjef Sola Flystasjon, tidligere sjef 330 skvadronen, holdt foredrag om status redningstjenesten. Han erkjente at det er JD som styrer prosessen mens 330 skvadronen kun er operatør og at samarbeidet fungerer godt. Han bekreftet at opsjonen på NH90 til redningstjenesten løper til Vi skal gjøre tjenesten uansett hvilken plattform det blir. Militære oppdrag og kontraterror I punkt 2.1 i det overordnede konseptet står det blant annet: Sekundæroppgaver for redningshelikoptertjenesten er militære oppdrag, kontraterror, spesiell brannbekjempelse, katastrofeinnsats, forurensningsvern og andre samfunnsnyttige oppdrag for å verne materielle verdier og miljø. Det er selvfølgelig fornuftig å legge forholdene til rette for at disse helikoptrene kan ta seg av samfunnsnyttige oppgaver ut over redning av mennesker i nød. Slik får man utnyttet en kostbar ressurs best mulig når det oppstår reelle behov for akuttinnsats på forskjellige områder. Som påpekt på vår Oberst Nils Frøysland Sjef Sola Flystasjon Tidl. Sjef 330 skvadronen Uttalelse under Solakonferansen 2005 debattside av den erfarne redningsflygeren Egil Weiseth kan anskaffelse av helikoptre med lasterampe bak være til hjelp i denne forbindelse. Slik som bestemmelsen er utformet, gir den imidlertid hjemmel for å benytte Justisdepartementets nye redningshelikoptre til alle typer militære oppdrag og innsats i antiterrorsammenheng nærmest uten noen form for begrensninger. Hvis det er meningen at dette bare skal omfatte ren transport av personell og utstyr i en slik sammenhang, er dette forholdsvis uproblematisk. Men da bør det klart sies. I punkt 2.6 står det blant annet: 1 av 6

2 Forsvaret kan benytte ledig kapasitet på redningshelikoptre til egen redningsberedskap og militære oppdrag etter oppdrag fra FOHK (Fellesoperativt hovedkvarter, utenfor Stavanger vår anm.). Heller ikke her finner vi noen begrensninger for hvilke type militære oppdrag det dreier seg om. FOHK gis, i alle fall på papiret, en ubegrenset styring carte blanche til å benytte Justisdepartementets redningshelikoptre til alle typer militære oppgaver hvis hovedkvarteret antar at det er ledig kapasitet. Hva skal redningshelikoptrene brukes til? Både Regjering og Storting bør stille spørsmål om hvilke oppgaver Justisdepartementets nye helikoptre for den sivile redningstjeneste egentlig er tiltenkt. Skal justisministeren anskaffe kombinerte militær og redningshelikoptre? I 1970 fikk Justisdepartementet en bevilgning og bestillingsfullmakt av Stortinget til å anskaffe 10 helikoptre til bruk for redningstjenesten St. prp. 33 ( ). På grunn av mangel på andre realistiske alternativer ble Forsvaret valgt som teknisk operatør av helikoptrene. Men skal det nå legges opp til et annet system? Når justisministeren ber Stortinget bevilge penger til anskaffelse av helikoptre til den sivile redningstjenesten, må statsråden selvfølgelig redegjøre nøye for hvilke oppgaver maskinene skal ha. Stortinget må få korrekt og fullstendig informasjon. Det overordnede konseptet som er utarbeidet av Justisdepartementet må derfor legges frem for Stortinget. Men den kommende regjering må først vurdere om den ønsker å akseptere dette som grunnlag for valg av nye redningshelikoptre og styring av tjenesten. Hvis anskaffelsen er ment å dekke både oppgaver for den sivile redningstjeneste og ren forsvarsinnsats uten begrensninger må det spørres om det er fornuftig og vanlig praksis at Justisdepartementet skal kjøpe inn materiell til forsvarsinnsats. Dette er et spørsmål av prinsipiell art som Stortinget bør ta stilling til. Spørsmålet er selvfølgelig også interessant fordi det konsept som er lagt frem på sett og vis støtter norske myndigheters påstand om at Justisdepartementets anskaffelse av nye redningshelikoptre til det sivile samfunn dreier seg om kjøp av militærmateriell. Dette er en forutsetning for å benytte en foreliggende opsjon på en tidligere versjon av NH90 som nytt norsk redningshelikopter. Aircontactgruppen har overfor EFTAs overvåkingsorgan, ESA, hevdet det syn at Justisdepartementets kjøp av nye redningshelikoptre er et sivilt kjøp som i henhold til EØS avtalen og regelverket og offentlige anskaffelser skal settes ut på åpent anbud. Slik dette konseptet nå er utformet, gir det en slags bekreftelse på at dette i alle fall til dels dreier seg om kjøp av forsvarsmateriell. Men ønsker Stortinget at våre nye helikoptre for den sivile redningstjeneste skal anses som en militær ressurs? Dette bør stortingsrepresentantene nøye vurdere. Her har vi å gjøre med et politisk spørsmål som vår nasjonalforsamling må ta stilling til. Fiskere, oljearbeidere, sjøfolk, andre sjøfarende og de store grupper som vil trenge hjelp av redningstjenesten på land vil sikkert følge nøye med i dette. Militær bruk av redningshelikoptre kan også føre til et press for å få lagt inn mest mulig rent militært utstyr slik at maskinene kan gjøre best mulig nytt for Forsvaret. I den forbindelse vil det kanskje bli lagt inn kabler og kontakter for innplugging av forskjellige militære systemer ved behov. Dette vil kunne gi økt vekt og kostnader, muligens til fortrengsel for redningseffektivitet. I punkt 2.9 er det riktig nok tatt noen forbehold med hensyn til militært utstyr og oppgaver, men dette dreier seg om ekstreme kampoppgaver. Det heter: Det er ikke et styrende kriterium at helikoptrene skal kunne operere og løse sine primæroppgaver i en høyintensitet konflikt hvor angriperen benytter seg av høyteknologiske våpensystemer. Her snakkes det om en krigssituasjon med en fremmed militærmakt ( Combat SAR eller kampredningstjeneste). Skal Justisdepartementets nye redningshelikoptre utstyres for en slik oppgave, vil det i uakseptabel grad redusere helikoptrene effektivitet i sivil redningstjeneste. Det ovenstående prinsippet er derfor helt innlysende. Interoperabilitet Det overordnede konseptet taler om interoperabilitet i punkt 4. Det heter blant annet: I den grad tilpasning for økt interoperabilitet med Forsvarets andre ressurser medfører en vektøkning for redningshelikoptrene, kan dette kunne medføre redusert rekkevidde og lasteevne. Samtidig kan slik økt interoperabilitet øke redningshelikoptrene evne til å gjennomføre primæroppdrag og dermed kompensere for redusert rekkevidde og lasteevne. 2 av 6

3 Det er særlig interoperabilitet med Forsvarets helikopterbærende fartøyer samt faste og flytende installasjoner i petroleumsvirksomheten som er vesentlig i denne sammenhengen. Den positive effekt av interoperabilitet i hvert enkelt tilfelle vil avhenge av om helikopterbærende fartøyer og/eller petroleumsinstallasjoner befinner seg i aktuelt område. Det er noe vanskelig å si hva dette egentlig betyr. Avsnittet trenger mer konkrete definisjoner. Men leses teksten etter ordlyden, betyr den at Justisdepartementet ved vurdering av nye redningshelikoptre nærmest gis en fullstendig skjønnsmessig myndighet til å fravike de krav Helikopterfaglig Forum (HF) har satt under en generell henvisning til interoperabilitet. Det er neppe meningen, men hvor langt kan man gå? Her bør Regjeringen og Stortinget be om å få en nærmere forklaring. Det kan spørres om det her åpnes opp for valg av den sist presenterte modell av NH90 som redningshelikopter uten hensyn til dokumenterte ytelser og kapasitet. For øvrig peker vi på at det ikke bare er spørsmålet om hvor fartøyer og installasjoner befinner som spiller inn. Operasjoner fra fartøyer og installasjoner er i stor grad avhengig av vindforhold, turbulens og sikt. I mange tilfeller er helikopteroperasjoner fra slike dekk og plattformer ikke mulig. Evne til å operere i samvirke med andre enheter under en redningsaksjon er et viktig moment for ethvert redningshelikopter, men det er selvfølgelig fullt mulig å legge inn en slik evne hos alle aktuelle helikoptre for norsk redningstjeneste. På den annen side bør ikke et slikt poeng brukes som begrunnelse for å fravike de grunnleggende krav HF har satt til fremtidens redningsmaskiner. Vi skal huske på at den alt overveiende del av de aksjoner som redningshelikoptrene utfører, skjer uten nevneverdig samvirke med andre enheter. Helikoptrene må ha lang rekkevidde og stor utholdenhet med evne til å ta opp et stort antall nødstedte langt til havs og returnere til sin base på land uavhengig av støtte. Kan det få støtte fra andre enheter, er det selvfølgelig utmerket med tanke på sikkerhet og effektivitet, men alle helikoptre kan tilpasses for slikt samvirke eller interoperabilitet. Til slutt viser vi til at det i et avsnitt i punkt 5 heter: Investeringer i luft og sjøressurser med personell tilknyttet Forsvaret har lagt til rette for synergieffekter som gir muligheter for optimalisering av redningstjenesten. Det er bl a investert store midler i sensorutrustning standardiserte kommunikasjonsløsninger og helikopterbærende fartøyer som også redningshelikoptrene må kunne bruke for å sikre effektiv ressursutnyttelse under krevende oppdrag. Her har vi på nytt å gjøre med meget løse og generelle utsagn som trenger en nærmere definisjon og presisering. Rent umiddelbart oppstår det en mistanke om at dette er ment som et argument for å godta NH90 som redningshelikopter. Men ethvert aktuelt helikopter for norsk redningstjeneste kan selvfølgelig tilpasses disse ønskemål, bortsett fra at de kanskje ikke går inn i hangarene på kystvaktskip. Der har de imidlertid lite å gjøre, og det er uavklart om den siste versjonen av NH90 som redningshelikopter kan få plass i disse hangarene. Hvis de skal klare dette, må de ha en rotor som skal foldes. Men vil de få det? For øvrig er det et faktum at det ofte er med atskillige sivile fartøyer, fly og helikoptre i redningsaksjoner. Derfor kan det være lite heldige å benytte eksklusive militære samband i slike situasjoner. Den type samband som nevnes må imidlertid enkelt kunne monteres i ethvert aktuelt fremtidig norsk redningshelikopter operert av Forsvaret. NH90 oppfyller ikke danske krav til redningshelikopter Stavanger Aftenblad skriver den 21. september 2005 at både norske og danske myndigheter sliter med levering av nye redningshelikoptre. De nye redningshelikoptrene som Danmark har valgt, av typen AgustaWestland EH101, sliter med en del tekniske problemer og leveransen er blitt utsatt, opplyser Aftenbladet. Danskene mente at NH90 ikke oppfylte deres krav til redningshelikopter, fortsetter avisen. Tidligere kom den kanadiske marinen til en tilsvarende slutning. Sikorsky S 92 ble valgt til nytt marinehelikopter. Disse helikoptrene skal blant annet ta seg av redningstjeneste. NH90 falt ut allerede under prekvalifiseringen. Aftenbladet skriver også at opsjonen på ti norske NH90 helikoptre til redningstjenesten løper ut 1. februar neste år. Det betyr at Justisdepartementet bare har noen få måneder til å bestemme seg for et eventuelt kjøp etter at en ny rød grønn regjering er kommet på plass. På bakgrunn av at stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) har uttalt at 3 av 6

4 hun tror at helikoptersaken både vil bli behandlet av justiskomiteen og forsvarskomiteen, vil saksbehandlingen i Stortinget kunne bli komplisert. Saken, som angår en anskaffelse på rundt 2 milliarder kroner over Justisdepartementets budsjett, begynner derfor å haste, påpeker Aftenbladet. Vi regner imidlertid med at regjering og Storting tar seg den tid som er nødvendig for å avgjøre en sak som angår en helt sentral ressurs i vår redningstjeneste, kanskje år inn i fremtiden og meget betydelige bevilgninger. Det bør ikke tas hastverksavgjørelser i denne saken, spesielt når det gjelder å ta stilling til kjøp av et redningshelikopter som danske og kanadiske myndighetskrav fant utilfredsstillende som redningsmaskin. En åpen anbudsrunde kan trolig gjennomføres på et år, og tilfredsstille planen om å skifte ut Sea King i perioden Leveringen av NH90 er dessuten betydelig forsinket. Ingen vet når eventuell levering til norsk redningstjeneste kan finne sted. Offentlig høring om redningshelikoptertjenesten? På bakgrunn av at det har oppstått svært mange uklare spørsmål med hensyn til myndighets og ansvarsforhold mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, anskaffelsesprosedyre, krav til nye redningshelikoptre, hva slags oppgaver de skal ha, økonomiske betingelser, leveringstidspunkt, gjenkjøp, tungt vedlikehold med videre, er det meget som taler for at det bør gjennomføres en offentlig høring om denne saken i Stortinget før de endelige beslutninger tas, vedtak fattes og bevilgninger gis. Det dreier seg om en dyr og omfattende anskaffelse som vil legge opp denne viktige samfunnsmessige tjeneste for år fremover. Saken bør derfor gis en meget grundig behandling. På bakgrunn av at stortingsrepresentant Marit Nybakk nå har antydet at saken bør behandles både i justiskomiteen og forsvarskomiteen, taler meget for at både justisministeren og forsvarsministeren bør innkalles til en åpen høring i Stortinget for å få saken best mulig opplyst. Vi minner i den forbindelse om at spørsmålet om plassering av en ny sivilt operert redningshelikopterbase på Vestlandet for noen få år siden først ble avgjort etter gjennomføring av en slik høring. Nyttig og positivt møte om S 92 Ketil Karlsen NOPEF har pekt på en del forhold som bør forbedres ved de nye Sikorsky S 92 helikoptrene som er satt i trafikk i Nordsjøen. Saken ble nylig diskutert på et møte mellom NOPEF og Norsk Helikopter, skriver NOPEF på sin nettside. Det er særlig et noe høyt vibrasjonsnivå som er blitt trukket frem som noe Sikorsky bør se nærmere på. Steve Estill, Vice President World Sales Steve Estill, Vice President World Sales i Sikorsky, har tatt direkte kontakt med NOPEF, opplyser Ketil Karlsen, leder av LOs helikopterutvalg og spesialrådgiver i NOPEF. Karlsen sier at klagene fra passasjerene blir tatt på alvor Ketil Karlsen (foto: NOPEF) av ledelsen i Sikorsky som er fast bestemt på å løse denne saken. Det er nå lagt frem en konkret liste over tiltak som vil bli iverksatt: Forbedring av passiv vibrasjonsdemper i rotorhodet. Forventes ferdig tidlig 2006 Skrogforsterkning og reaktivering #2 aktiv vibrasjonsdemper. Okt/Nov 2005 Ny AVC software med mulighet for tuning til individuelle helikopter. Okt/Nov 2005 Ketil Karlsen, som fant møtet både positivt og nyttig, uttaler: Kritikken som vi har fremført har ført til mye tilbakemelding (fra Nopefs medlemmer, red. anm.) og en av disse mener vi må nevnes spesielt. Kritikken mot barnesykdommene på S 92 må på ingen måte taes til inntekt for støtte til Super Puma. LOs Helikopterutvalg har ikke mistet tilliten verken til Sikorsky eller S 92, sier Karlsen og understreker at han er glad for at reaksjonene på kritikken ble tatt alvorlig og forårsaket en rask reaksjon både fra Sikorsky fabrikken og Norsk Helikopter. Det er en meget vanlig erfaring at det avdekkes en del forhold som krever justeringer og forbedringer når en helt ny helikoptertype settes i daglig operativ drift. Spesielt et helikopter i offshore trafikk i Nordsjøen vil bli vurdert meget nøye av 4 av 6

5 passasjerene. Ting som bør forbedres, blir derfor gjort raskt offentlig kjent. Dette er selvfølgelig en fordel. S 92 i offshoreversjon planlegges å fly opp mot timer i året nærmere 10 ganger den årlige flytid for et redningshelikopter operert av Forsvaret. Denne store utnyttelsesgraden betyr at forhold som bør forbedres, oppdages i løpet av kort tid. Ved drift av militære maskiner i redningstjenesten, vil det dessuten være til stede et behov for hemmelighold av forsvarsmessige grunner hvis svakheter oppdages. Allmennheten vil, av forståelige grunner, ikke få opplysninger i samme grad som ved sivil drift. Norsk Helikopter hadde i perioden 1. mars til 10. september transportert passasjerer til og fra plattformer i Nordsjøen med S 92 helikoptre. Den første maskinen som ble levert til Norsk Helikopter hadde ved inngangen til oktober fløyet 1150 timer for kunde siden den ble satt i operasjon i mars, men maskin nr 2 har fløyet noe mindre som følge av senere driftsstart. CHC Helikopter Service har oppnådd i gjennomsnitt 900 timer med sine maskiner som ble satt i trafikk rundt april. Eastern General Aviation (EGAC) anskaffer ett S 92 helikopter EGAC, en av Chinas tre største offshore helikopteroperatører, meldte den 9. september i år at selskapet har inngått avtale om levering av en Sikorsky S 92. Dette kommer i tillegg til to Sikorsky S 76C++ helikoptre som ble bestilt for en måned siden. Mr. Li Jianmin, direktør for EGAC, uttalte ved offentliggjøringen av kjøpet at Sikorsky helikoptre har bevist at de er de beste offshore maskiner i verden. Sikorsky tildelt kontrakt for design analyse vedrørende X2 teknologi Den 20. september i år ble det opplyst at Sikorsky Aircraft er blitt tildelt en kontrakt av den amerikanske regjering for å gjennomføre en forstudie vedrørende design for to maskiner med X2 teknolgi vedrørende heavy lift coaxial rotorcraft. X2 teknologi betyr en maskin som vil hovre, lande vertikalt, manøvrere i lav hastighet og gå over i vanlig flyging fremover uten å omkonfigurere maskinen. Ved høy hastighet inntil 250 knop benytter helikoptret med X2 teknologi en eller flere integrerte pusher props bak for ekstra fremdrift. Det forventes at denne teknologien kan være ferdig utviklet i 2012 for kommersiell drift. Utviklingskontrakten med regjeringen dreier seg om en heavy lift maskin med marsjhastighet på 165 knop og en high speed super heavy lift maskin med en marsjhastighet på 245 knop. Dette konseptet er åpenbart også meget interessant for en fremtidig sterkt forbedret redningstjeneste. Slike maskiner vil kunne fly ut til nødstedte nesten like raskt som vanlige fly for deretter å gå over i hover og heise opp folk som skal reddes. Av denne grunn vil det være fornuftig å velge fleksible opplegg for de fremtidige norske redningshelikoptre slik at teknologiske sprang som vi her snakker om, raskt kan tas i bruk for å redde mennesker i nød. Vi bør derfor være forsiktige med å velge driftsformer som låser oss fast til å bruke samme maskin i redningstjenesten for år fremover. Størstedelen av vår Sea King flåte vil trolig bli nærmere 40 år før de blir skiftet ut. Fremragende sivil redningstjeneste med Sikorsky S 61 i Storbritannia Siden 1983 har det sivile helikopterselskapet Bristow Helicopters, som eier 49 % av aksjene i Norsk Helikopter, drevet en profesjonell redningstjeneste i henhold til en kontrakt med HM Coast Guard (HMCG). Den 16. september 2005 hadde HMCG en omfattende artikkel om denne tjenesten på bakgrunn av at HMCG og Bristow på denne datoen hadde gjennomført redningsoppdrag med Sikorsky S 61 helikoptre. Sea King helikoptrene som benyttes som redningsmaskiner i Norge er som kjent en lisensutgave av Sikorsky S 61. HMCG opplyser at denne tjenesten startet opp fra Sumburgh på Shetland i Opplegget er senere utvidet med baser på Stornoway in the Westren Isles, Lee on Solent in Hampshire og Portland in Dorset. Det er fløyet timer i denne tjenesten siden Rundt personer er blitt reddet i løpet av 22 år. Innsatsen har foregått både over sjø og land, blant annet i bratte fjellsider. Åtte av Storbritannias redningsbaser med helikoptre opereres av Royal Air Force og Royal Navy, mens altså fire drives av et privat selskap for HMCG. Dette viser at begge driftsformer er fullt mulige og effektive også i Norge. 5 av 6

6 Redningshelikopter på plass Et nytt topp moderne redningshelikopter for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal skal være på plass innen sommeren Det lover avdelingsdirektor Ole Hanfnor fiskerorganisasjonene i området, ifølge NRK Møre og Romsdal den 19. september i år. Det signaliseres fra myndighetenes side at kravspesifikasjonen for basen i Florø vil bli offentliggjort innen de første dagene, mens innbydelse til prekvalifisering vil bli sendt ut innen midten av oktober. innehar nødvendig etterfyllingsutstyr har god plass og store ressurser til å behandle og ivareta nødstedte. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant Sikorsky Aircraft Corporation Avsluttende kommentarer Det dokumentet Frøysland omtalte som Deltadokument på Solakonferansen skal indikere forskjeller mellom kravspesifikasjonen som JD ønsker å legge til grunn for Florø og nasjonal helikopterredningstjeneste og hva Forsvaret har kommet frem til at NH90 kan prestere. Det skal så forhandles med NH Industries over hvilke tilpassninger som kan utføres. Det overordnede dokumentet som JD/FD har presentert åpner for aksept av avvik fra de ønskede krav dersom andre ting veier opp på andre felt. Ord som interoperabilitet er blitt brukt og det synes naturlig å anta at Forsvaret vil anføre at det kun er NH90 som kan spille sammen med Forsvarets andre ressurser. Dette er ikke bare vranginformasjon det er direkte feil og bidrar til å svartmale konkurrentene. HF har konkludert med at alle de vurderte kandidater kan utnytte Forsvarets og andre ressurser i tilfredsstillende grad. Samtidig synes det som Forsvaret forsøker å hause opp betydningen av Forsvarets ressurser som effektiv redningskapasitet. Historien viser at det i mange tilfeller ikke utelukkende er Forsvarets resurser som har spilt en rolle under omfattende redningsaksjoner. Til det er ansvarsområdet for stort til at Forsvarets flåte vil representere en enerådende ressurs, tatt deres stadig endrede posisjon og variable tilgjengelighet for formålet i betraktning. Derimot vil installasjoner i Nordsjøen representere en betydelig mer forutsigbar ressurs ved at de har fast posisjon ofte står på havbunnen og ikke er berørt av bølgehøyder stort sett er mer stabile enn mindre fartøyer 6 av 6