Tannteknikk gjennom 100 år (fra ca år )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tannteknikk gjennom 100 år (fra ca år 1900-2000)"

Transkript

1 Tannteknikk gjennom 100 år (fra ca år ) Tekst og bilder: tanntekniker og lektor Trude Myhrer Fremstillingsprosesser og tannerstatninger I denne presentasjonen ses forskjellige tannerstatninger gjennom bilder og tekst. Serien forsøker å vise gamle og nye fremstillingsmetoder og materialer brukt innen tannteknikk, fra ca år 1900 og frem til i dag. Bildene blir brukt for å gi et innblikk i hvordan utviklingene har vært. Til bildene følger en forklarende historisk tekst. Presentasjonen viser kun hovedstrømmen gjennom 100 år av tannteknikkens historie og viser i grove trekk hvordan produktene som tannteknikeren har fremstilt, og det utstyret han/hun har hatt til rådighet, har forandret seg gjennom de ca 100 årene profesjonen har eksistert. Avtakbar protetikk fra ca 1900 til ca 1950 Det var forholdsvis trange kår i Norge fra før 1900 og til etter 2. verdenskrig. Tannbehandling var ikke det som ble prioritert høyest i befolkningen. Uttrekk av tenner var den vanligste formen for tannbehandling av den voksne befolkningen helt frem til årene, og avtakbare proteser var helt alminnelig og akseptert. Det har til alle tider vært relativt dyrt å gå til tannlege, men de som hadde råd til å skaffe seg en protese trakk gjerne ut alle tennene, både friske og syke for å få protese. På den måten ble de kvitt tannverk og slapp flere utgifter til tannlegebesøk. Proteser fremstilt i kautsjuk, eller en kombinasjon av et stanset eller presset metallskjelett med kautsjuk og porselenstenner var det som fantes på det norske markedet på den tiden. Pressede aluminiumsproteser kom på moten mot slutten av 1800-tallet. De var lette, og gode å holde rene. Til gullskjeletter ble det gjerne benyttet porselensfasetter til noen av fronttennene med modellerte og støpte backinger til som ble loddet på gullskjelettet. Over: Kautsjukprotese med porselenstenner Under: Kautsjukprotese med en kombinasjon av metall og porselenstenner. 3 fronttenner har porselensfasett med modellert og støpt backing. (Begge bilder av proteser tilhørende NTTFs samling på Fagernes)

2 Porselenstenner og kautsjuk Porselenstenner var enerådende til bruk i tannproteser fra siste halvdel av 1800-tallet og fram mot 1950, da akryltennene kom på markedet. Porselenstennene var slitasjesterke og holdbare. Problemet kunne være at de løsnet fra protesebasis (kautsjuken) på grunn av at de to materialene kun var mekanisk bundet til hverandre. Metallstifter festet til porselenstennene ble omsluttet av den vulkaniserte kautsjuken under vulkaniseringsprosessen. Bildet viser en porselenstann med metallstifter for mekanisk feste til kautsjuken i protesebasis. (Bildet er fra egen samling, HiO) Bildene viser en protese med porselenstenner og to ulike farger av kautsjuk på samme protese. (bilder av protese tilhørende NTTFs samling på Fagernes) Det var rundt år 1860 at kautsjuk kom i bruk som tannprotesemateriale. Kautsjuk fantes i flere farger, også sort. Det var vanlig å bruke en lysere rødlig kautsjuk langs tennene og der det var synlig tannkjøtt, og en mørkere i områder som ikke var så synlige, gjerne i ganen og lingualt/palatinalt på protesene. Problemet med kautsjuk var at materialet kunne bli forholdsvis porøst etter hvert, samt at protesene etter lang tids bruk i munnen gjerne fikk både dårlig lukt og redusert fargekvalitet. Det var også mulig å fremstille partielle proteser både med og uten klammere. Tennene var av porselen og kautsjuk ble brukt som basis. Utviklingen av støpeslynger til større metallstøp gjorde det etter hvert mulig å støpe deler av de partielle protesene slik at de ble mer formbestandige. Gull var et dyrt materiale, så da vitallium kom på markedet ca 1940 ble det ganske fort en etterspurt løsning for partielle proteser. Metallet ble brukt i ganen, mens kautsjuk ble brukt rundt tennene. Partiell protese i kautsjuk og porselenstenner (Bilde fra NTTFs samling på Fagernes) Partiell protese med støpt skjelett og klammere i metall, kautsjuk og porselenstenner. (Bilde fra samlingen ved Sverresborg folkemuseum) Framstillingsprosessen ved fremstilling av kautsjukproteser

3 Når man skulle fremstille en protese i kautsjuk måtte man stille opp porselenstennene i forhold til kjevekammen ved hjelp av en gipsmodell som viste de to kjevehalvdelenes form og beskaffenhet, og en artikulator som gipsmodellene kunne settes inn for å vise korrekt forhold mellom over- og underkjeve. Voks ble brukt for å feste tennene til gipsmodellen slik at de harmonerte med den motstående kjevehalvdel og resten av munnen. Denne teknikken brukes fremdeles ved tannoppstilling, men i dag bruks gjerne noe mer moderne og mer nøyaktige artikulatorer. Ved hjelp av gass eller sprit fikk man et varmebluss. En oppvarmet vokskniv ble benyttet for å forme protesebasis og feste tennene der de skulle stå i forhold til kjevekammen. Her ser vi en tannoppstilling i voks, et gassbluss, en vokskniv, rosa voksplate og et sett med porselenstenner. (Bildet er fra UiOs historiske utstilling ved det odontologiske fakultet i Oslo) Artikulatoren og gipsmodellene Bildet viser en kautsjukprotese som er montert i en artikulator ved hjelp av gipsmodeller. Artikulatoren gjengir forholdet mellom over- og underkjeve. Ved år 1900 var artikulatoren svært enkel og kunne i liten grad vise kjevens bevegelser. Stort sett kunne man kun foretat åpne og lukkebevegelser med disse. Etter hvert ble de mer avanserte og kunne gjengi kjevens sidebevegelser og kjeveleddets kondylebanevinkel. Gips har til alle tider vært et vesentlig hjelpemateriale ved fremstilling av tannerstatninger. Den nøyaktige gjengivelsen av avtrykkets form og den finkkornete konsistensen gjorde materialet meget anvendbart. Gipsen har også som andre dentale materialer blitt mer spesialisert og tilrettelagt for forskjellig bruk i årenes løp. I dag får vi blant annet gipstyper som er svært harde og med minimal ekspansjon, slik at fullstendig nøyaktig etterligning av forholdene i munnen er mulig. (Bilde fra UiOs samlinger ved det odontologiske fakultet) Kyvettering og forberedelse til vulkanisering Når protesene var ferdig oppstilt og modellert med voks ble hele gipsmodellen med tannoppstillingen i voks satt ned i en todelt kyvette og hele kyvetten ble fylt med gips etter visse prinsipper.

4 Når gipsen var herdet, delte man kyvetten og spylte bort voksen med varmt vann. En kautsjukplate ble oppvarmet, gjerne på en rist over gassbluss. Materialet ble deretter delt opp, formet og tilpasset i kyvetten. Kyvetten ble lukket og satt i press. Nå er protesen klar til vulkanisering. Her ser vi en delt kyvette klar til å fylle i kautsjuk, en kautsjukplate, et hjelpeinstrument og to kyvetter plassert i en presse. (bildet er tatt ved UiOs odontologiske utstilling) Bildet viser en kyvette plassert i en presse, klar til vulkanisering. (bildet er hentet fra Sverresborg folkemuseums odontologiske utstilling) Vulkaniseringsprosessen Charles Goodyear lyktes i 1839 å herde kautsjuk ved hjelp av svovel og varme. Vulkanisert kautsjuk består av en rå naturgummi som utvinnes fra tropiske eller subtropiske planter og blandes med enkelte stoffer for å gjøre selve vulkaniseringen enklere. Etter vulkaniseringen ble materialet forholdsvis hardt, men likevel noe elastisk. Kautsjuk er i dag hovedingrediensen i en rekke gummibaserte materialer som for eksempel latekshansker, og en rekke typer plastemballeringsprodukter. Til høyre vises en tidlig utgave av en vulkanisator som ble oppvarmet ved hjelp av gass. (Bildet er tatt ved UiO, historiske samling ved odontologisk fakultet) En vulkanisator ble brukt til herding av protesen. Selve prosessen foregikk ved at kyvettene med kautsjuken

5 som var satt i press og påsatt en bøyle, ble satt ned i vulkanisatoren. Denne ble så fylt med litt vann og lokket ble låst omtrent som på en trykkoker. Deretter ble vulkanisatoren varmet opp ved hjelp av gassbluss eller elektrisitet. Trykket skulle være på 5¼ atm som tilsvarer 155 O C og protesene ble stimet under trykk i 1,5-2,5 time til de var herdet og fått sin endelige form. Etter denne prosessen måtte vulkanisatoren avkjøles før den ble åpnet. Reparasjoner var mulig med samme metode, men det ble ingen kjemisk binding mellom gammelt og nytt materiale. Av den grunn var det vanskelig å få et fullverdig resultat ved en reparasjon. Her vises en annen type vulkanisator. (Bildet er tatt ved Sverresborg Folkemuseum i Trondheim) Avtrykksmaterialer Det første avtrykksmaterialet til proteser vi kjenner til var bivoks. Så fulgte gipsavtrykk på 1900-tallet. Gipsen som ble brukt til disse avtrykkene var finkornet og formet seg fint inn i alle detaljer. Ulempen var at for å få avtrykket ut måtte skjeen først fjernes forsiktig, deretter måtte gipsavtrykket splittes opp i munnen for å få det ut. Grunnen til dette var at gipsen herdet til en fullstendig stiv masse som ikke var elastisk. For å få et nøyaktig avtrykk ut, måtte det seksjoneres i opptil 8 deler. Det var en kunst å få til et nøyaktig avtrykk og dyktigheten varierte blant tannlegene. Det kunne bli ganske nøyaktig hvis man fikk satt delene riktig sammen igjen. Et godt gipsavtrykk var respektabelt. Atskillig senere kom alginat og forskjellige typer gummielastiske avtrykksmaterialer som gjorde nøyaktigheten vesentlig forbedret. Et stykke bivoks. (Bilde fra samling HiO) Moderne tokomponent gummielastisk avtrykksmateriale (Bilde fra samling HiO) Pussing og ferdiggjøring Manuell, pedaldrevet bordmaskin var alminnelig på laboratoriene ved århundreskiftet (1900). Samme prinsippet ble bukt for tannlegenes bormaskiner. Fordi strømtilførselen var variabel i mange år, - til etter krigen mange steder i Norge, hadde flere tannlegekontorer og laboratorier slike maskiner i

6 reserve til utpå 50-tallet. Prinsippet er at ved å trå på pussemaskinens pedal drives et hjul med en drivrem maskineriet med børstene rundt. De elektriske slipe- og pussemaskinene ble etter hvert leddet og mer hendige å bruke. Bildet under viser en leddet elektrisk slipemaskin fra ca (Bilde fra privat samling, Oslo) Tannteknisk arbeidsbenk med manuell pedaldrevet tråmaskin for bordpussemaskinen. (Bildet er fra Sverresborg Folkemuseums odontologiske utstilling) Bildet viser pedalen med drivhjulet og rem på en tråmaskin. (Bildet er tatt ved UiOs historiske utstilling på odontologisk fakultet) Avtakbar protetikk etter 1950 På 1950-tallet ble akryl nærmest enerådende som protesemateriale. De første akrylatene som kom på markedet rundt 1940 besto av pulver som ble helt i de oppvarmede kyvettene, som deretter ble kokt i vannbad, men rundt 1950 kom de to-komponente materialene med pulver og væske som vi kjenner i dag. De to elementene blandes sammen og tilføres kyvetten som en deig som former seg enkelt mellom tennene. Etter pressing settes også disse i vannbad (Bildene er tatt av proteser tilhørende NTTFs samling på

7 og herdes ved oppvarming. Fagernes) Etter hvert ble også prefabrikkerte porselenstenner byttet ut med akryltenner. Slik fikk protesene samme materiale i protesetennene som protesebasis og en bedre binding mellom tenner og basis ble mulig gjennom både mekanisk og kjemisk forankring. Bruk av innfarging og gullinnlegg i protesene ble etter hvert mer vanlig for å få et naturlig preg på protesene. Det var ikke lenger ønskelig at folk kunne se at man hadde en protese. Nyere teknikker for avtakbar protetikk Imidiatproteser har blitt laget i mange år, men det forutsetter at det tas avtrykk av kjeven før man trekker tennene til pasienten. Avtrykket viser hvordan tennene skal stå og tannteknikeren stiller tennene opp slik. Når protesen er ferdig trekkes tennene og protesen settes direkte inn. Kombinasjonsproteser er (som navnet indikerer) en kombinasjon av fast og avtakbar protetikk. En partiell protese lages over, eller settes delvis fast med spesielle fester, til sementerte konuser, kroner eller broer. Ved hjelp av kirurgi og implantater finnes det i dag mange muligheter for gode protetiske løsninger til helt tannløse pasienter. Avtakbar protetikk, og teknikker og materialer hentet fra fremstilling av slike proteser er helt vesentlig å ta i bruk ved implantatbehandling til helt tannløse personer. Implantatbehandling er en langvarig prosess og underveis fremstilles en rekke ulike hjelpemidler som stent eller guide til bruk ved selve kirurgien, og midlertidige proteser som pasienten kan bruke til implantatene er klare til belastning. De ferdige protesene som vanligvis skrus fast er også basert på teknikken som brukes ved fremstilling av avtakbare akrylproteser. Her ser vi et kombinasjonsarbeid med teleskopkroner og proteseoverbygning (Bildet er tatt av en protese i NTTFs utstilling på Fagernes) Her ser vi en stent til hjelp for tannlegen under implantatkirurgi for å sette fixturene på riktig plass i kjeven protesevariant til helt tannløs pasient. (Bildet er fra eget arkiv, HiO) Fast protetikk før 1930 Den første egentlige kroneerstatningen som ble fremstilt her i landet var nok en båndkrone. Det ble brukt et stanset gullbånd som ble langt rundt den preparerte tannen og tilpasset der. Båndet ble så kuttet til riktig lenge og loddet sammen. En prefabrikkert, eller stanset oklusalflate i gull ble så tilpasset og det hele loddet sammen og formet til den preparerte tannen og sementert. Kontrollerte støp var ikke så enkelt, men håndslynge gjorde det mulig å støpe små støp til en enkelt krone. Stifttenner med løs porselensfasett var ganske utbredt rundt Avtrykk av tannen med preparert rotkanal var utgangspunktet. En prefabrikkert platinastift som Porselensfasett med gullbacking og stift. (Bilde tatt ved Folkemuseet på Bygdøy)

8 kunne fås i mange størrelser ble tilpasset i rotkanalen, og en porselensfasett var utgangspunktet for selve den synlige kronen. Til denne ble det modellert og støpt en gullbacking som igjen ble loddet til stiften. Porselensfasettene var ikke så livaktige og translusente som naturlige tenner og med gullbacking ble disse kronene forholdsvis døde og triste i farge. Porselensfasetter tilrettelagt for gullbacking. (Bildet er tatt ved Folkemuseet på Bygdøy i Oslo, odontologisk utstilling) Avtrykk og modeller til fast protetikk Gipsavtrykk eller en kombinasjon av kobberring og voksbitt ble brukt til fast protetikk, men det ble ikke så alt for gode resultater. Det var vaskelig å ta avtrykk som viste nøyaktig hvordan den enkelte preparerte tannen så ut i forhold til resttannsettet. Voks eller gipsavtrykk kunne brukes sammen med kobberringer. Alginat overtok for gipsavtrykk utover på tallet. Deretter fulgte de gummielastiske avtrykksmaterialene som gjorde kobberringer og seksjonsavtrykk i voks eller gips overflødig. Over venstre: Kobberringer med kerr avtrykksmateriale ble brukt til avtrykkstagning av enkelttenner og broledd. Over høyre: Kjede med prøveringer i ulike størrelser for å måle omkretsen på den preparerte tannen. (Begge bildene er fra den odontologiske samlingen ved Folkemuseet i Oslo) Amalgam ble brukt til modellene for å få gode og nøyaktige arbeidsmodeller til fast protetikk, da kobberringene var i bruk før Helsefaren ved arbeid med amalgam var ikke allment kjent, men selv da dette ble mer kjent i etterkrigstiden var det mange tannleger som sverget til amalgammodeller til tross for helsefaren. Etter hvert fikk man bedre gipstyper med gode egenskaper og gipsmodeller overtok fullstendig som modellmateriale. Jacketkronen Jacketkroner kom nok på markedet i Europa tidlig rundt 1900, men i Norge ble den tallets helkeramisk kroneløsning. Den ble fremstilt ved hjelp av en folie i metall (gjerne platina) som ble lagt utenpå modellen til den preparerte tannen. Porselenet ble bygget opp utenpå folien og deretter brent i en liten ovn. Folien ble fjernet og kronen kunne settes inn i pasientens munn. Porselenssortimentet med pulver og væske var meget begrenset og mulighetene til å ta et godt og nøyaktig nok avtrykk var små. Ofte krakelerte kronene enten underveis i fremstillingsprosessen, eller ved innsetting på pasient, enten som følge av dårlig avtrykk eller materialets begrensede egenskaper. Venstre: Amalgam og gipsmodell til bruk ved kronefremstilling. Avtrykk med kobberring og voks. (Bildet under er hentet fra jubileumsnr av Tenner i fokus 1994) Høyre: Moderne to-komponent gummielastisk avtrykksmasse i avtrykksskje.(bildet er fra eget arkiv, HiO) Elektrisk oppvarmet ovn med omformer, uten vakuum. Fra tidlig (Bildet er fra UiOs odontologiske samling) Porselensovnen til jacketkronefremstilling var den samme, eller samme type ovn som ble brukt til

9 utbrenning av voks i vanlige støp. De første ovnene hadde ikke termostat og heller ikke vakuum. Kvaliteten på kronene kunne derfor variere sterkt etter hvor heldig tannteknikeren hadde vært med prosessene. Elektrisk ovn med termostat og vakuum fra ca (Bilde fra UiOs odontologiske samling) Fast protetikk fra ca Fullkroner og innlegg i gull ble mer vanlig etter hvert som avtrykk, modeller og støpemetodene ble mer nøyaktige fra 1940 og utover. Da akrylmaterialet kom til landet etter krigen ble det også mer vanlig å benytte akryl som fasademateriale til kroner og loddete broer. Da ble skjelettet modellert i voks med retensjonstråder og perler plassert der akrylfasaden skulle tilpasses, så ble skjelettet støpt, deretter kunne flere ledd bli loddet sammen til en bro og til slutt ble akrylen tilpasset til skjelettet. Gullinnlegg. (Bilde fra eget arkiv, HiO) Etter støping ble skjelettet først pusset ferdig, deretter ble akrylen blandet sammen (syre og væske/deig) og fasaden ble manuelt tilpasset, hele krona med fasaden ble satt inn i en kyvette og polymerisert i kokende vann under trykk. Akryl og gull i disse tannerstatningene hadde kun mekanisk retensjon. Denne kronetypen gikk gjerne under navnet KK som sto for kombinasjonskrone (gull/akryl). Støpeutstyr Håndslynge ble benyttet til støping i tannteknikk fra rundt Etter hvert ble håndslynga byttet ut med manuell horisontalslynge. Etter hvert kom det også elektriske manuelle horisontalslynger på markedet. Med horisontalslyngene ble det mulig å støpe større støp, og etter hvert som materialene ble bedre og mer nøyaktige ble det mulig å støpe hele broer på inntil ledd. Moderne støpeapparater med hjelp av trykk-vakuum, eller induksjonsapparat medførte betydelige investeringer for laboratoriene da de kom, men støpe-prosessen ble mer forutsigbar og det sikret optimale støp. Datastyrte støpeapparater som gjør prosessen enda mer nøyaktig er i dag svært vanlig ved norske laboratorier. Liten kyvette til bruk ved fremstilling av fasader til KK ca (bilde fra samling HiO) Gassoppvarmet utbrenningsovn. Kan være fra tidlig (Bildet tatt ved Folkemuseet i Oslo)

10 Håndslynge og støpetang fra ca (Bildet tatt ved Folkemuseet i Oslo) Loddeutstyr I begynnelsen ble enkle kroner fremstilt ved å lodde sammen oklusalflater med et bånd som gikk rundt tannens resterende flater. Etter hvert da støpeteknikken var blitt noe bedre, ble enkeltkroner støpt og loddet sammen med flere andre til små broer. De første gull-legeringene som ble brukt til tannerstatninger hadde ganske lavt smeltepunkt og lodding av disse legeringene var forholdsvis enkelt ved at man brukte et vanlig gassbluss ved arbeidsbenken. Da utviklingen av porselen til påbrenning til en gulllegering inntok landet ca 1965, ble det nødvendig å bruke gull-legeringer med mer platina, palladium eller lignende i seg for å gjøre metallet hardere og mer formbestandig, og gi legeringen mulighet til å danne et oksidlag som kunne binde metallet og porselenet kjemisk til hverandre ved brenning ved høy temperatur. Lodding av disse legeringene krevde bruk av en loddepistol. Propan og oksygen ble brukt for å oppnå en tilstrekkelig temperatur til loddingen. I de senere årene har sveising med laser inntatt tannteknikerbransjen. Et lasersveisapparat er en svært dyr investering, men den er tidsbesparende i forhold til bruk av konvensjonelle loddemetoder og meget nøyaktig. Lasersveising kan brukes til alle typer metaller og legeringer som vi kjenner til som dentale materialer i dag. Den kan brukes til alle typer gull-legeringer, til titan og til coboltcromlegeringer som har smeltetemperaturer opp mot 1500 o C. Et moderne datastyrt induksjonsstøpeapparat fra ca (Bilde av Støpeapparat tilhørende HiO) En egen investment var nødvendig til lodding, og den ferdige modellen med delene som skulle loddes sammen ble forvarmet i en utbrenningsovn. (Bildet er fra eget arkiv HiO) En elektrisk utbrenningsovn fra ca (UiOs odontologiske samling)

11 Lasersveis (Bilde av lasersveis tilhørende HiO) Metall-keramiske kroner og broer I USA klarte man å fremstille, så tidlig som i 1937, en gulllegering som det var mulig å brenne porselen utenpå. Likevel tok det mange år før denne teknikken ble så forutsigbar at den fikk fotfeste i Norge. På midten av 60-tallet begynte de første laboratoriene her å lære seg teknikken. Gull-legeringene til disse arbeidene må være tilpasset porselenet på en spesiell måte slik at det blir en god kjemisk binding mellom metall og keram. Mye forskning rundt sammensetning av både porselenet og legeringen har gjort konseptet så godt at denne teknikken ble, så godt som enerådende innen behandling med fast protetikk fra rundt 1975 og fram til i dag. Teknikken kan brukes på alt fra enkle kroner, til større broer helt opp til ledd. Disse tannerstatningene har vist seg å ha en svært god stabilitet og holdbarhet i munnhulen. Ulempen er at porselenet har en svært hard og slitesterk overfalte som kan gå ut over de motstående naturlige tennene til pasienten over tid. Her vises 2 helkeramiske kroner til venstre og to MK-kroner til høyre. (arkiv HiO, studentarbeid) Typisk MK-bro (Bilde fra samling ved folkemuseet i Oslo) Nyere teknikker og muligheter innen fast protetikk etter 1980 Samfunnets fokus på estetikk har ført til forskning for å finne mer estetiske materialer, som er munnbestandige og som har tilfredsstille styrke og egenskaper til bruk i tannerstatninger. Keramiske materialer har en naturtro lysbrytning og lystransparens som kan illudere den naturlige tannens. Derfor har det vært et ønske at hele tannerstatningen skulle kunne fremstilles i et keramisk materiale, - altså uten gull-legering som kappemateriale. De siste årene har det kommet flere tilfredsstillende konsepter på markedet. Ved hjelp av datastyrte prosesser har man klart å finne måter å løse tilpasning og styrke i keramene på, slik at de tåler kjevens muskelbruk og tennenes belastning ved tygging. I forhold til behov kan tannteknikeren i dag fremstille helkeramiske kroner og små broer ved hjelp av flere forskjellige fremstillingsteknikker. I helkeramiske tannerstatninger inngår gjerne alumina, leucitt, litium, eller zirkonia. Avhengig av den belastningen tannerstatningen blir utsatt for i munnen kan man bestemme konsept. Zirkonia er et svært stabilt og sterkt materiale som det nå gjøres kliniske forsøk med til store broer. Foreløpig er det ganske stor skepsis til holdbarheten til materialet over tid, og en avventende holdning i bransjen. Keramet oppviser en lystranslucens som illuderer naturlige tenner godt. (arkiv HiO, egne bilder) Helkeramiske kroner til venstre, og MK til høyre. (arkiv HiO, studentarbeid)

12 Implantater ett vell av muligheter. Implantater ble utviklet som et konsept der man skulle hjelpe helt tannløse slik at de kunne få tilnærmet faste tenner i munnen igjen. De første kom på markedet ca Siden den gangen har det skjedd en enorm utvikling på dette området. Det er to forskjellige prinsipper for feste av overbygningen til kirurgisk festede implantater i kjeven. Skrueretinerte løsninger der en eller flere skruer fester protetikken til kjevens implantater (fixtuerer). Sementerbare løsninger der en setter permanent fast protetikken ved hjelp av sement mellom implantatet (fixturen i kjeven) og kronene/broen. Mange forskjellige materialer kan benyttes til implantatarbeider, men de vanligste i dag er ulike gulllegeringer, titan og cobolt-crom-legeringer med overbygninger i porselen eller akryl. Det er viktig at metallkonstruksjonen har god stivhet, fordi implantatene som er festet i kjevebenet ikke har noe fleksibilitet som alminnelige vitale tenner. Nyere materialer, som for eksempel zirkonia som er et hel-keramisk materiale, viser også gode egenskaper til bruk i implantater og prøves ut av flere. Over: Implantat, protesevariant til helt tannløs overkjeve med skrueretinert løsning. Her er det 3 implantater i kjeven. Under: Implantat der pasienten mangler noen tenner, en skrueretinert 4 ledds bro med 3 implantater er løsningen her. (Bilder fra eget arkiv, HiO) Det er også vanlig å dele inn implantatarbeider i Protesevarianter her fremstilles protesen med tannoppstilling og tannkjøtt i akryl som til en alminnelig avtakbar protese, men inni protesen er det en stabil metallkjerne. Denne skrus fast til implantatene i kjeven slik at den sitter fast. Protesen må pusses og stelles på samme måte som egne faste tenner. Krone/brovarianter her fremstilles protetikken omtrent som alminnelige kroner eller broer. Disse kan enten sementeres eller skrus fast til implantatene i kjeven og vil i stor grad oppfattes som egne tenner. Alle skrueretinerte løsninger har den fordelen at de kan skrus ut ved tannlegebesøk hvis det skulle være behov for reparasjoner, ekstra renhold eller utbedringer. Her vises et 1-tannsimplantat som en sementerbar løsning. (Bilder fra eget arkiv, HiO) Her ses en moderne arbeidsplass i et tannteknisk laboratorium anno 2008 Arbeidsbenken har høy standard hva gjelder HMS (Bildet er fra laboratoriet ved tannteknikerutdanningen, HiO) Her ses en arbeidsplass for en tanntekniker slik den kunne sett ut for ca 100 år siden (Bilde fra Sverresborg folkemuseum, Trondheim)

Prisliste ekstern. 1 Fast protetikk 1 Gullarbeid. 5 virkedager (Normalpris) Salgspris

Prisliste ekstern. 1 Fast protetikk 1 Gullarbeid. 5 virkedager (Normalpris) Salgspris 1 Fast protetikk 1 Gullarbeid. 5 virkedager (Normalpris) 001 PG/broled 1 Virkedag 80% + 3 060,00 Edelmetall: AURIUM EURO Innhold:Au 40,00 % Pd 39,40 % Ag 10,00 % In 8,0 % Ga 1,4 %. LOT=3526991 CE0086 www.aurium-alloys.com

Detaljer

Som om det var naturlige tenner

Som om det var naturlige tenner Som om det var naturlige tenner DENTSPLY Implants har en lang tradisjon når det gjelder forskning og produktutvikling. Omfattende dokumentasjon fra kliniske studier bekrefter at med Astra Tech Implantat

Detaljer

A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015

A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015 2015 A. GENERELLE TJENESTER - 000 Takst Tekst Trygdetakst 2015 2015 stk 2015 time 1 Undersøkelse hos almenpraktiserende tannlege og hos tannpleier 545 545 1.640 2 Undersøkelse og diagnostikk hos spesialist

Detaljer

Implantater. noe for deg?

Implantater. noe for deg? Implantater noe for deg? ASTRA TECH IMPLANTS D E N T A L S Y S T E M Denne brosjyren er fremstillt i samarbeid med Explicit, mai 2000. Astra Tech, 2000. 4 Innledning 6 Hvilke erfaringer har andre mennesker

Detaljer

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2015 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling honorar nr. Lav Normal Høy kr./time Honorar Refusjon Egenandel

Detaljer

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Kull 2009-12 Fakultet for helsefag Institutt for radiografi og tannteknikk Vedtatt av Studieutvalget

Detaljer

Lav 515,00 775,00 875,00 1235,00 5410,00. Broledd, Bropilar, Ekstraksjon, Endodonti, Implantat, Krone, Midlertidig krone, Protese, Trai 1 5500,00

Lav 515,00 775,00 875,00 1235,00 5410,00. Broledd, Bropilar, Ekstraksjon, Endodonti, Implantat, Krone, Midlertidig krone, Protese, Trai 1 5500,00 20 Preparering og fylling, fl ate (kl l.lil.v) 55,00 585,00 202 Preparering og fylling, 2 fl 775,00 875,00 980,00 Preparering og fylling, 3 eller fl ere fl Preparering og fylling, eller fl ere fl 875,00

Detaljer

(RPE 150 1 715 1 1050 2 1029 2 2950 2 2590 2 1831 2 1590 2 2640 2 3360 2 248 2 253 2 385 2 424 2 HG

(RPE 150 1 715 1 1050 2 1029 2 2950 2 2590 2 1831 2 1590 2 2640 2 3360 2 248 2 253 2 385 2 424 2 HG PRISLISTE 2014 Grupper Beskrivelse Middels Anestesi Lokal og regional anestesi 120 Anestesi Overflateanestesi 50 Anestesi Mandibular blokk 150 Behandling 1 Undersøkelse hos spesialist 715 Behandling 1

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling 1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. 720 1-c Recall fast pasient: Undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder, rens og puss 690

Detaljer

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk 1 Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Kull 2006-09 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i Lov

Detaljer

1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720

1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720 1-a Første konsultasjon, ny pasient. Grundig undersøkelse hos allmenn-tannlege, 2 røntgenbilder og OPG. kr. 720 1-b Undersøkelse med 2 røntgenbilder kr. 375 1-c Recall fast pasient: Undersøkelse hos allmenn-tannlege,

Detaljer

Standard arbeidsprosedyre Helproteser. Asbjørn Jokstad

Standard arbeidsprosedyre Helproteser. Asbjørn Jokstad Standard arbeidsprosedyre Helproteser Asbjørn Jokstad KLINISK RUTINE HELSETT 1. Forbehandling 2. Primæravtrykk 3. Modellfremstilling 4. Individuell avtrykksskje 5. Sekundæravtrykk 6. Sekundærmodell 7.

Detaljer

Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten.

Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten. DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA Telemark fylkeskommunes takster for behandling av betalende klientell i den offentlige tannhelsetjenesten. 2015 Helse- og Omsorgsdepartementet har bestemt at fra 2001 skal

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013. Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune.

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013. Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune. Tannhelsetjenesten i Vestfold 2013 Takster for den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold Fylkeskommune. Takstene legges til grunn ved vurdering av søknad om sosial støtte til tannbehandling. Helse-

Detaljer

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling nr.

TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling nr. TAKSTER FOR TANNHELSTJENESTEN I FINNMARK GJELDENDE FRA 01.01.2013 Finnmark fylkets takster Trygdens takster Time GR.D Takst Tjeneste/behandling honorar nr. Lav Normal Høy kr./time Honorar Refusjon Egenandel

Detaljer

presisjon for monofase og dobbelblandingsteknikk

presisjon for monofase og dobbelblandingsteknikk Impregum presisjon for monofase og dobbelblandingsteknikk Impregum Penta Soft Impregum Penta DuoSoft Polyeter presisjonsavtrykksmaterialer ny generasjon 3M ESPE Impregum Penta Soft. Impregum presisjon

Detaljer

Glassfiberforsterkning for dentalt bruk

Glassfiberforsterkning for dentalt bruk AB1550 Rev.15/05/03 Skinnelegging (splinting) 1. Preparer, om nødvendig, en tilstrekkelig bred og dyp fure (ca. 2 x 2 mm) okklusalt i mesiodistal retning i de tenner som man vil fiksere til hverandre.

Detaljer

Avtrykk materialer og problemer

Avtrykk materialer og problemer Avtrykk materialer og problemer Asbjørn Jokstad Avdeling for Protetikk og bittfunksjon Avtrykksmaterialer 1. Termoplastisk Avtrykksmaterialer 1. Termoplastisk 2. Agar 3. Alginat 1 Avtrykksmaterialer 1.

Detaljer

Takstar/prisar for vaksne

Takstar/prisar for vaksne http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/tannhelse/takstar--prisar/takstarprisar-for-vaksne/ Skriv ut Takstar/prisar for vaksne Takstar/prisar for vaksne betalande i Tannhelsetenesta i Hordaland

Detaljer

Dental Norge AS Marviksveien 1 4631 Kristiansand www.dentalnorge.no. Åpningstid : 08.30-16.30 Prisliste pr.01.08.2014

Dental Norge AS Marviksveien 1 4631 Kristiansand www.dentalnorge.no. Åpningstid : 08.30-16.30 Prisliste pr.01.08.2014 Dental Norge AS Marviksveien 1 4631 Kristiansand www.dentalnorge.no Åpningstid : 08.30-16.30 Prisliste pr.01.08.2014 1-a Første konsultasjon, ny pasient, inkl 2 BTW og enkel rens 690 Tillegg for OPG i

Detaljer

Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner

Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner Ikke gå glipp av noe fordi du mangler tenner spør etter implantat-løsninger fra BIOMET 3i Skann koden med smarttelefonen din forå lære mer om tannimplantater! Som toppleder i et stor finansieringsselskap

Detaljer

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter bly og blylegeringer og visse varer derav. Bly utvinnes i alminnelighet av naturlig blysulfid (blyglans) som ofte

Detaljer

V.3.0. Moduloversikt. Norsk

V.3.0. Moduloversikt. Norsk V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og

Detaljer

Pentamix 3. Automatisk blandemaskin. Utrolig. rask

Pentamix 3. Automatisk blandemaskin. Utrolig. rask Pentamix 3 Automatisk blandemaskin Utrolig rask 3M ESPE suksessfulle avtrykksløsninger Innovasjon Deg Formelen til suksess Å ta avtrykk er et kritisk trinn når en pasient skal få en krone eller bro, og

Detaljer

Ofte stilte spørsmål (FAQs) - OSSTEM tannimplantater

Ofte stilte spørsmål (FAQs) - OSSTEM tannimplantater Ofte stilte spørsmål (FAQs) - OSSTEM tannimplantater 1. Hvorfor skal jeg velge Osstem som et alternativt implantatsystem? 2. Hva slags materiale består Osstems fiksturer av? 3. Hva slags overflate har

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2015. Takster for Vestfold fylkeskommune, tannhelsesektoren

Tannhelsetjenesten i Vestfold 2015. Takster for Vestfold fylkeskommune, tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten i Vestfold 2015 Takster for Vestfold fylkeskommune, tannhelsesektoren Takstene legges til grunn ved vurdering av søknad om sosial støtte til tannbehandling. Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

www.pro-dent.no brosjyre_cs3.indd 1 10/4/2012 7:28:48 AM

www.pro-dent.no brosjyre_cs3.indd 1 10/4/2012 7:28:48 AM www.pro-dent.no brosjyre_cs3.indd 1 10/4/2012 7:28:48 AM 2 KONTAKTINFORMASJON PRO-DENT TLF. 451 58 266 TLF. 451 58 266 POSTADRESSE: POSTBOKS 36 POSTADRESSE: 0801 OSLO POSTBOKS 36 TÅSEN 0801 OSLO BESØKSADRESSE:

Detaljer

ATLANTIS Garanti for distanser

ATLANTIS Garanti for distanser ATLANTIS Garanti for distanser ATLANTIS original titan gyllent titan zirconia livstid livstid 5 år DENTSPLY Implants tilbyr tannleger pasientspesifikke ATLANTIS -distanser for sementerte og skrueretinerte

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Emalje. En innføring i bruk av emalje som materiale og teknikk. av Tina Tvedt. Brosje, sølv og emalje, Tina Tvedt 2005, foto: Tina Tvedt

Emalje. En innføring i bruk av emalje som materiale og teknikk. av Tina Tvedt. Brosje, sølv og emalje, Tina Tvedt 2005, foto: Tina Tvedt Emalje Brosje, sølv og emalje, Tina Tvedt 2005, foto: Tina Tvedt En innføring i bruk av emalje som materiale og teknikk av Tina Tvedt Emalje Ordet er lånt fra det franske émaille Dette ordet er igjen dannet

Detaljer

TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL

TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL GJELDANDE FRÅ 1. JANUAR 2015 DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA I MØRE OG ROMSDAL TAKSTAR FOR BEHANDLING AV BETALANDE KLIENTELL I DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA

Detaljer

Takstnr. Tjenester. 1 Konsultasjon/undersøkelser samlet 970 enkel 490

Takstnr. Tjenester. 1 Konsultasjon/undersøkelser samlet 970 enkel 490 Takstnr Tjenester 1 Konsultasjon/undersøkelser samlet 970 enkel 490 4 Enkel etterkontrol etter kirurgiske inngrep, 340 periodontal behandling og oralmedisinske undersøkelser 5 Omfattende etterkontrol etter

Detaljer

Takster for tannbehandling

Takster for tannbehandling Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folketrygdloven 5-6 andre ledd og 5-6 a første ledd og tannhelsetjenesteloven 2-2 fjerde ledd. Takstene gjelder fra 1. januar 2015. INNLEDNING Takstene

Detaljer

Variolink Esthetics. din Sementguide. Multilink Automix

Variolink Esthetics. din Sementguide. Multilink Automix Variolink Esthetics din Sementguide Multilink Automix SEMENTVALG Hva sementeres oftest? Når du som tannlege skal velge sement, kan utvalget av de mange forskjellige sementene virke forvirrende hva skal

Detaljer

Eurodent. Prisliste Eurodent 1. jan 2015 1. jan 2016. Protetikk

Eurodent. Prisliste Eurodent 1. jan 2015 1. jan 2016. Protetikk Eurodent Prisliste Eurodent 1. jan 2015 1. jan 2016 1-1 Første konsultasjon, ny pasient, inkludert første OPG kr 770 1-2 Recall fast pasient, årlig sjekk med tannpleier, rens og 2 røntgen kr 770 1-3 Undersøkelse,

Detaljer

KAPITTEL 18 KAKAO OG VARER DERAV

KAPITTEL 18 KAKAO OG VARER DERAV KAPITTEL 18 KAKAO OG VARER DERAV 18 Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter kakao (herunder kakaobønner) i alle former, kakaosmør, -fett og -olje og næringsmidler som inneholder kakao (uansett

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Optiske intraorale avtrykk

Optiske intraorale avtrykk Optiske intraorale avtrykk TOM LASSEM OG STIG KARLSSON Historikk I ca. 300 år har avtrykk av kjever og tenner blitt tatt i forbindelse med indirekte fremstilling av tannerstatninger. Utviklingen av de

Detaljer

Markedsføring av tannimplantater

Markedsføring av tannimplantater Institutt for klinisk odontologi Markedsføring av tannimplantater Et etisk perspektiv Line Kalstad Aronsen og Marianne Lund Masteroppgave i odontologi, juni 2014 Veileder: Prof. Dr. Odont. Asbjørn Jokstad

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA

DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE TANNHELSETENESTA TAKSTAR I DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA FOR BETALANDE PASIENTAR OVER 20 ÅR GJELDANDE FRÅ 1. Januar 2015 VEDTEKE I FYLKESTINGET DESEMBER 2014 Forskrifter

Detaljer

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Heltid Kull 2012-15 Oppdatert 2014 Fakultet for helsefag Institutt for radiografi og tannteknikk Vedtatt

Detaljer

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Heltid Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for naturvitenskapelige helsefag Vedtatt av Studieutvalget

Detaljer

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid.

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Malthus forskaling 1 2 3 Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Slik monterer du Malthus kassettforskaling Start med å legge

Detaljer

Er der en rigtig behandling? Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi Odontologisk Fakultet Universitet i Oslo

Er der en rigtig behandling? Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi Odontologisk Fakultet Universitet i Oslo Er der en rigtig behandling? Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi Odontologisk Fakultet Universitet i Oslo Riktig behandling består i... til riktig tid tilby en effektiv behandling for den

Detaljer

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing Sveising og andre sammenføyningsmetoder Frey Publishing 1 Definisjon Sveising er en sammenføyningsmetode der delene sammenføyes under tilførsel av energi. Når det også tilføres et tilsettingsmateriale,

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol

medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol Hva er en NIGA stolen? NIGA-stolen er en stol for barn opp til ca. fire år, og utformingen bygger på moderne behandlingsmetoder. Den kan brukes til aktiv sitting,

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Bimetallhullsager kobolt

Bimetallhullsager kobolt Bimetallhullsager kobolt Tanndesign Et variabelt tanndesign med 4/6 tann pr 2,5 cm og en positiv tannvinkel på 10º gir følgende fordeler: Raskere og mer aggressiv saging Forbedret varmespredning sørger

Detaljer

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for

Detaljer

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk. Kull 2002-05. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk. Kull 2002-05. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Kull 2002-05 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Studieplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Det beløp som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller der brukeren må betale egenandel.

Det beløp som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller der brukeren må betale egenandel. Takster for behandling hos tannlege med hjemmel i folketrygdloven 5-6 og i forskrift., fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, gjeldende fra 1. januar 2008 UTKAST 15. november 2007 Innledning Takstene

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR PROTEKET ONLINE. Med kinesisk presisjon. www.proteketonline.no PMS 3155 C:100 M:0 Y:24 K:38 R:0 G:120 B:139

BRUKERVEILEDNING FOR PROTEKET ONLINE. Med kinesisk presisjon. www.proteketonline.no PMS 3155 C:100 M:0 Y:24 K:38 R:0 G:120 B:139 PMS 3155 C:100 M:0 Y:24 K:38 R:0 G:120 B:139 PMS warm grey 5 C:0 M:5 Y:10 K:29 R:191 G:182 B:173 BRUKERVEILEDNING FOR PROTEKET ONLINE Med kinesisk presisjon HVIT www.proteketonline.no Innhold Innlogging

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE FOR DET INTEGRERTE MASTERGRADSSTUDIET I ODONTOLOGI HELKERAMISKE KRONER AKTUELLE MATERIALTYPER OG KRITERIER FOR MATERIALVALG

PROSJEKTOPPGAVE FOR DET INTEGRERTE MASTERGRADSSTUDIET I ODONTOLOGI HELKERAMISKE KRONER AKTUELLE MATERIALTYPER OG KRITERIER FOR MATERIALVALG PROSJEKTOPPGAVE FOR DET INTEGRERTE MASTERGRADSSTUDIET I ODONTOLOGI HELKERAMISKE KRONER AKTUELLE MATERIALTYPER OG KRITERIER FOR MATERIALVALG STUDENTER SILJE GJØLME THORVALDSEN KAROLINE STØLEN VEILEDERE

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Kvalitetssikring av fast protetikk levert til Universitetstannklikken i Tromsø

Kvalitetssikring av fast protetikk levert til Universitetstannklikken i Tromsø Institutt for klinisk odontologi Kvalitetssikring av fast protetikk levert til Universitetstannklikken i Tromsø Raymond Larsen og Mats Berg Jenssen Masteroppgave i odontologi, juni 2014 Veileder: Prof.

Detaljer

N ORDISK TEMA: DIGITALE TEKNIKKER Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 108 14

N ORDISK TEMA: DIGITALE TEKNIKKER Nor Tannlegeforen Tid. 2014; 124: 108 14 N ORDISK TEMA: DIGITALE TEKNIKKER Nor Tannlegeen Tid. 2014; 124: 108 14 Bjørn Einar Dahl og Hans Jacob Rønold Digitale avtrykk For å erstatte tapt oralt vev med indirekte fremstilte erstatninger må man

Detaljer

INSTRUKSJONSMANUAL. Great Northern Popcorn Top Star. www.popcornshop.no

INSTRUKSJONSMANUAL. Great Northern Popcorn Top Star. www.popcornshop.no INSTRUKSJONSMANUAL Great Northern Popcorn Top Star www.popcornshop.no Gratulerer! Du har nå kjøpt en av våre største popcornmaskiner, Top Star. Dette er tilsvarende maskin som benyttes på sportsarenaer,

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

God protetik når pengene ikke strekker til

God protetik når pengene ikke strekker til God protetik når pengene ikke strekker til Kostnadsaspekter på kort og lang sikt Asbjørn Jokstad Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Beskrivelse av pasienten Pasientinformasjon: smerter regio

Detaljer

ESSE FIREWALL. Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39. Bruker- og service instruksjoner

ESSE FIREWALL. Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39. Bruker- og service instruksjoner ESSE FIREWALL Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39 Bruker- og service instruksjoner Disse instruksene skal overleveres til sluttkunden 0120 DENNE PEISE MØTER KRAVENE TIL DET EUROPEISKE

Detaljer

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk Mobillommebok Hva trenger du: Stoffrester: : Til utsiden: Kortlomme 22 cm (høyde) x 9,5 cm (1 stk) Veske, frem- og bakstykke: 13 cm x 9,5 cm (2 stk) Lokk: 10 cm x 7 cm (2 stk) For, syns inni 13 cm x 9,5

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

Effektivt og robust kjemisk anker med lang levetid og rask herding, selv under vann

Effektivt og robust kjemisk anker med lang levetid og rask herding, selv under vann PODUKTINFOMASJON side 1 av 5 To-komponent kjemisk anker basert på vinylesterharpiks Kan brukes på våte overflater, også under vann Herder raskt og blir sterkere enn underlaget Herder uten å krympe eller

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter tinn, legeringer av tinn, og visse varer derav. Tinn blir industrielt utvunnet av tinnstein (tinnoksid) som hører

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Copyright c 2012 Sleeping Well, LLC. Alle rettigheter er reservert ZQuiet er et registrert varemerke tilhørende Sleeping Well,

Detaljer

CHARBROIL Europa 2013 Verdens største gassgrill produsent..

CHARBROIL Europa 2013 Verdens største gassgrill produsent.. CHARBROIL Europa 2013 Verdens største gassgrill produsent.. 12601713 Patio Bistro 180 Gass (LP) EGENSKAPER Char-Broil TRU-Infrarød varmer maten direkte, dette sørger for saftigere og mer smaksfull grillmat.

Detaljer

Juicemaskin og blender

Juicemaskin og blender Juicemaskin og blender Bruksanvisning Produktnummer IT014262 Kjære kunde, Frisk fruktjuice smaker ikke bare godt, det inneholder også mange veldig sunne ingredienser uten konserveringsmidler og andre tilsetninger.

Detaljer

Skuremaskin Primaster Top Light

Skuremaskin Primaster Top Light Brukerveiledning Skuremaskin Primaster Top Light www.skovly.no 1 Generell informasjon: Top Light skuremaskin er designet for effektiv rengjøring av små, trange områder, trapper og avsatser. De er tilpasset

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

foreløpige samarbeidspartnere uke 10 februar 2009 Takhi Design - Industriell Design - Høgskolen i Østfold avd. for ingeniørfag

foreløpige samarbeidspartnere uke 10 februar 2009 Takhi Design - Industriell Design - Høgskolen i Østfold avd. for ingeniørfag foreløpige samarbeidspartnere uke 10 februar 2009 Jobber mot Mc-Messa Mc-messen fredag - søndag neste uke nærmer seg og vi jobber for harde livet. På Mc-messa er vi å finne på stand D03-15, sammen med

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 (51)Int.Cl. C 04 b 37/02 (52) Kl 80b-23/30 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. 557/70 (22) Innglt» 17.2.1970 (23) Løpedag 17.2.1970 (41)

Detaljer

Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance

Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance Bruk kun gassregulator og gasslange som følger med denne grillen! Skulle det bli nødvendig å bytte ut, kontakt din leverandør, eller nærmeste forhandler.

Detaljer

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader Meget

Detaljer

Absol. det allsidige saneringsmiddelet

Absol. det allsidige saneringsmiddelet Absol det allsidige saneringsmiddelet Absol helt rett når du håndterer og sanerer miljøfarlige væsker Absol suger opp, sanerer og nøytraliserer miljøfarlige væsker raskt og effektivt. Produktet fungerer

Detaljer

ILDFAST I BIOVARMEANLEGG Materialvalg Vedlikehold - Kontrollrutiner GUNNAR MØLLER

ILDFAST I BIOVARMEANLEGG Materialvalg Vedlikehold - Kontrollrutiner GUNNAR MØLLER ILDFAST I BIOVARMEANLEGG Materialvalg Vedlikehold - Kontrollrutiner GUNNAR MØLLER ILDFAST I BIOVARMEANLEGG Kort presentasjon GL Contracting AS Hva er Ildfast Ulike ildfaste materialer Oppbygging av en

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Generelle regler og takster for offentlig stønad til tannbehandling. Regler

Generelle regler og takster for offentlig stønad til tannbehandling. Regler Generelle regler og takster for offentlig stønad til tannbehandling Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 21. desember 2005 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten 2-2 siste ledd og

Detaljer

Helkeramiske protetiske erstatninger

Helkeramiske protetiske erstatninger kvam vetenskap & karlsson & klinik kvam & karlsson ketil kvam, sivilingeniör, senioringeniör och stig karlsson, professor, odont. dr., institutchef niom, Nordisk Institutt for Odontologisk Materialprøvning,

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen Renhold og innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Rådhus-undersøkelsen Dansk spørreundersøkelse 1984-85 Ved sammenligning av symptomer fra personer som arbeidet i rom med harde golvflater, med personer som arbeidet

Detaljer