Rusmiddelmisbrukere og psykiske lidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelmisbrukere og psykiske lidelser"

Transkript

1 Rusmiddelmisbrukere og psykiske lidelser Nordisk ekspertkonferanse Lillehammer

2 RUSMIDDELMISBRUKERE OG PSYKISKE LIDELSER Nordisk ekspertkonferanse Lillehammer Bestillingsnummer: IS-1515 Utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet November 2007 Helse- og omsorgsdepartementet Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Besøksadresse: Einar Gerhardsens plass 3 (S-blokken) e-post: Telefon: Sosial- og helsedirektoratet Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling oppgi bestillingsnummer: IS-1515

3 Forord Med støtte fra Nordisk Ministerråd ble det avholdt en nordisk ekspertkonferanse om «Rus og psykiske lidelser» på Lillehammer. Konferansen ble arrangert for ca 100 eksperter på området rus og psykisk lidelse fra Island, Finland, Danmark Sverige og Norge. Hovedformålet med konferansen var for det første å få presentert de nordiske landenes arbeid med mennesker som både har rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. For det andre var formålet for konferansen å legge opp til diskusjoner om mulige veier videre i arbeidet overfor mennesker med disse sammensatte lidelsene. I tillegg var det et viktig formål at de nordiske fagmiljøene kunne samles for å knytte kontakter for fremtidig arbeid på feltet. Det var i forberedelsene lagt vekt på at deltakerne fra hvert land skulle gjenspeile ulike fagfelt som var relevant for konferansetemaet. Sosial- og helsedirektoratet ved Gabrielle Welle-Strand og Helse- og omsorgsdepartementet ved Christian Sohlberg har hatt ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av konferansen. I forberedelsene hadde Sosial- og helsedirektoratet og 4

4 Helse- og omsorgsdepartementet god faglig hjelp fra en nordisk referansegruppe bestående av prosjektleder Helle Pettersen fra Sundhedsstyrelsen i Danmark, sekretær Åsa Magnusson fra Socialdeprtementet i Sverige, overlege Antti Holopainen fra Finland, Rafn M. Jónsson fra Rus i Folkehelseinstituttet på Island og professor Helge Waal fra Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo. Konferansen var lagt opp slik at hvert av de nordiske landene hadde innledningsvis en plenums presentasjon Status og utfordringer, faglige så vel som organisatoriske Etter dette ble det arrangert miniseminarer med vekt på brukerperspektivet, kompetanseutvikling, ambulante team, ADHD, samhandling/samordning, institusjoner med spesialtilbud til rus/psykiatripasienter, forskning, pasientrettigheter og barn og unge. I tillegg var det to bolker med innsendte foredrag. Konferansen ble avsluttet med en plenumsdebatt med tittelen: «Hva har vi lært og hvordan går vi videre?» Denne rapporten innholder de fleste innlegg og foredrag som ble presentert på konferansen, i tillegg til abstract på av noen foredrag. Vi vil takke samtlige forelesere og deltakere for at dere bidro til denne nyttige og flotte konferansen. I tillegg vil vi takke Arild Schillinger, Gitte Huus og Anne Grete Kvanvig for meget god hjelp i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Sosial- og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet 5

5 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rusmiddelmisbrukere og psykiske lidelser av statssekretær Wegard Harsvik Nasjonale presentasjoner med vekt på status og utfordringer faglig og organisatorisk (inkl.lovverk) Midt i et vadested Danmark før kommunalreformen Fra ansvarsfraskrivning til samarbeid og ansvarsdeling? Du har to valg: Enten å angripe angsten eller rømme fra den Parallelle miniseminarer med inviterte foredrag Brukerperspektivet Vi kan, vi vil, vi får det til! Finland: «10 år med skadereduserende tiltak i Finland, hva har vi nådd?» Kompetanseutvikling Finland: «Ekspertutdanning innen rusmiddelmedisin for leger i Finland» Kompetenceudvikling ved tværfaglig og tværsektoriel uddannelse Sverige: «Ökad kunskap behövs för både experter och allmänhet» Norge: «Kompetanseøkning når, hvor og hvorledes?» ADHD ADHD, risikofaktorer for misbrug (sammenhængen med) og Ritalin-behandling AD/HD hos rusmiddelavhengige. Kliniske erfaringer fra en ruspoliklinikk Behandling av ADHD hos patienter med alkohol- eller narkotikaberoende Filmen om ROP. Erfaringer fra arbeidet til Seksjon rus og psykisk lidelse ved Tøyen DPS Parallelle miniseminarer med innsendte bidrag/inviterte foredrag Personlighetsforstyrrelser Hvor intet andet fungerer triplediagnoseteamet og behandling af komplekse kommunikationsforstyrrelser Personlighedsforstyrrelser hos stof- og alkoholmisbrugere: Diagnose, prognose behandling Personlighetsforstyrrelser og fullføring av behandling Behandling Dobbeltdiagnosens mulige patofysiologi Behandlingsproces set fra brugerperspektiv ved dobbelt diagnose hvad motiverer og hvad gør ikke? Case management som behandlingsstrategi i forhold til psykisk syge misbrugere muligheder og problemer

6 4.3. Ambulante team Erfaringer fra ambulante team I Norge Ambulant behandling af patienter med dobbelt diagnose. Præsentation af KASA (Københavns Amts Special Ambulatorium for psykisk syge stofbrugere) Pasientrettigheter Missbrukarens rättigheter för vård i Finland Passer pasientrettigheter på rusmiddelmisbrukere? Juridiske problemer knyttet til behandlingen av rusmiddelmisbrukere Parallelle miniseminarer med inviterte bidrag Samhandling/samordning Flere kokker og mye søl? Når det er behov for bistand fra flere instanser for å få livet på skinner Konsulentmodel eller integrert behandling Dual diagnosis project in Helsinki Capital area Samverkan från tanke til handling. Organisatoriska förutsättningar för ett gemensamt resultat Institusjoner med spesialtilbud til rus/psykiatri Erfarenheter vid uppbyggnad av en socialpsykiatrisk missbruksvård i samverkan med socialtjänsten i Stockholmsområdet Institutional rehabilitation program for dual diagnosis patients Norske institusjoner med tilbud til mennesker med rus- og psykiatriproblematikk, et eksempel fra Nord-Norge Kognitiv miljøterapi (KMT): et integreret behandlingstilbud for indlagte dobbeltdiagnose patienter: implementering og foreløbige resultater af to års undersøgelse Forskning Forekomst og behandling av personer med rus og psykiske lidelser i psykiatriske poliklinikker og rustiltak i Norge Dobbeltdiagnosebehandling i Europa; ISADORA; en beskrivende undersøgelse Social and Mental Needs of Icelandic Dual Diagnosis Patients Morgondagens behandling av missbruksproblem och psykisk ohälsa vågar vi se verkligheten och törs vi lämna kliniken? Barn og unge (tidlig identifikasjon/intervensjon) Who gets drunk? Findings from the Finnish «From a Boy to a Man»-Study Forsøk på tidlig intervensjon hos ungdom under 16 med enten begynnende rusbruk eller med alvorlig familiær belastning De akutt forgiftede barna under 16 år Unga med «trippeldiagnos» psykisk ohälsa, beteendestöringar och missbruk

7 Innledning Rusmiddelmisbrukere og psykiske lidelser Takker for invitasjonen statsråden ønsket å komme på konferansen, men det viste seg at konferansen falt sammen med et annet møte hun måtte delta på. Bakgrunnen for denne konferansen er at Norge i 2006 har formannskapet i Nordisk ministerråd. I et nordisk møte i 2005 fore slo Norge at de i sin formannskapsperiode i 2006 skulle ta ansvaret for å arrangere en nordisk ekspertkonferanse under tema: «Rusmiddelproblemer og psykiske lidelser». Det er derfor en glede å konstatere at konferansen nå finner sted og at interessen og oppslutningen om konfe ransen har vært meget stor. Av statssekretær Wegard Harsvik Alle deltakerlandene er representert med den ypperste kompetanse og kunnskap på området. Jeg stiller derfor med store forhåpninger til hva som blir presentert og diskutert i disse to dagene. Hvorfor er dette temaet så viktig? Denne konferansen har samlet fagfolk, ledere og eksperter fra alle de nordiske landene for å dele erfaringer, kunnskap og kompetanse på dette vanskelige og sammensatte området. I mitt innlegg vil jeg derfor ikke gå inn på de faglige spørsmålene, men si noe om bakgrunnen for at vi i Norge nå ønsker å sette større fokus på de pasienter som både har en rusmiddelavhengighet og samtidig også har tildels omfattende psykiske lidelser. 8

8 Som kanskje mange av våre nordiske kollegaer vet, gjennomførte Norge i 2004 en rusreform. Denne reformen innebar at spesialisthelsetjenesten (sykehusene) overtok ansvaret for all behandling av rusmiddelavhengige. Ved dette fikk rusmiddelavhengige også status som pasienter og fikk pasientrettigheter på lik linje med øvrige pasienter innen spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for rus middelavhengige var frem til 2004 hos fylkeskommunene (länene/amtene) og underlagt lov om sosiale tjenester. Rusreformen hadde som ett av sine hovedformål å knytte behandling av rusmiddelavhengige nærmere til de øvrige tjenestene innen spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for dette var at man over tid hadde registrert at mange rusmiddelavhengige også hadde omfattende psykiske lidelser/ plager og somatiske lidelser ble også registrert hos en betydelig andel rusmiddelavhengige. Det var derfor nødvendig at ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige ble lagt til spesialisthelsetjenesten som hadde ansvaret for psykisk helsevern og somatikk. Denne konferansen handler imidlertid bare om de pasienter som har en rusmiddelavhengighet og samtidig en psykisk lidelse. Sammenhengen mellom rusmiddelavhengighet og somatiske lidelser er som sagt også sterk, men det vil altså ikke bli et tema her. Da vi utarbeidet innholdet av denne konferansen var det viktig at det ble utarbeidet et program som inkluderte flest mulig av de pasientgrupper som har lidelser sammensatt av rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. I Norge i dag blir pasienter med disse sammensatte lidelsene ofte omtalt i to grupper. Den ene gruppen er pasienter med en dobbeldiagnose. Dette er pasienter som ved siden av sin rusmiddelavhengighet også har en alvorlig psykisk lidelse, som schizofreni eller schizofreniliknende tilstander, affektive psykoser eller enkelte alvorlige personlighetsforstyrrelser. Den andre gruppen er pasienter med en dobbelindikasjon. Dette er pasienter som ved siden av sin rusmiddelavhengighet også har psykiske lidelser, men der lidelsene ikke er så alvorlige at de faller innenfor definisjonen av dobbeldiagnoser. I Norge viser anslag at det kan være oppimot 4000 personer som tilfredsstiller de finisjonen dobbeldiagnose. I tillegg kan beregninger tyde på at ca personer kan ha det som her er definert som en dobbelindikasjon. Dette kan tyde på at det forholdsvis er ca. 5 ganger flere som har en dobbelindikasjon enn en dobbeldiagnose. Ansvaret for pasienter med en dobbeldiagnose er klart definert innen det psykiske helsevern. Ansvaret for pasienter med en dobbelindikasjon er ikke klart definert. Det kan være tilfeldig hvor disse pasientene blir henvist til enten til psykisk helsevern eller til rusbehandling. Situasjonen i Norge har i for stor grad vært at pasienter med en dobbelindikasjon ikke har fått et helhetlig behandlingstilbud for sine sammensatte lidelser. Satt litt på spissen, har disse pasientene enten fått tilbud om behandling for sine psykiske lidelser innenfor det psykiske helsevern, eller så har de fått tilbud om behandling for sin rusmiddelavhengighet innen tiltaksapparatet for rusmiddelavhengige. Felles for begge disse to situasjonene er at disse pasientene ikke har fått et tilfredsstillende og helhetlig behandlingstilbud for sine sammensatte lidelser. I Norge har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helse for perioden Denne planen inneholder årlige øremerkede midler både til kommunene og til spesialisthelsetjenesten for å styrke og bygge opp tjenestene for mennesker med

9 psykiske lidelser. I denne planen omhandles også personer med dobbeldiagnoser. Ansvaret for personer med dobbelindikasjoner faller imidlertid ikke inn under denne opptrappingsplanen. Slik det er i dag er det derfor ikke klart om det er det psykisk helsevern eller rusbehandlingstjenestene som har ansvar for å tilby pasienter med dobbelindikasjoner et sammensatt og helhetlig behandlingstilbud tilpasset disse pasientenes sammensatte lidelser. Jeg har ikke oversikt over ansvarsforhold og behandlingstilbudene for personene med disse sammensatte lidelsene i de øvrige nordiske landene. For Norges del står vi etter min oppfatning overfor store utfordringer for fremtiden. Jeg vil avslutningsvis kort nevne noen av disse: Tilbudene innen spesialisthelsetjenesten for pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet må ikke fremstå som vanntette skott mellom hverandre, men som samarbeidende og koordinerende. Styrket samarbeid mellom kommunale tiltak og tiltak innen spesialisthelsetjenesten unngå at pasientene blir kasteballer! Bruk av individuell plan må stå helt sentralt! Mer oppsøkende tjenester der det er behov for dette. Mer kunnskap, kompetanse og forskning både om kartlegging, behandlingsteorier og -metoder og oppfølging og omsorg. Bedre systematisk kartlegging av rusmiddelmisbruket og de psykiske lidelsene av pasienter innen henholdsvis det psykiske helsevern og tiltakene innen rusbehandling. Bygge ned barrierene mellom behandlings- og omsorgstilbudene for pasienter med psykiske lidelser og pasienter med rusmiddelavhengighet. Sørge for mer individuelt tilpassede, helhetlige, sammensatte og samtidige behandlingstilbud for pasienter med disse sammensatte lidelsene. Jeg vet ikke om disse utfordringene er representative for alle de nordiske landene, men håper ved dette at konferansen blir akkurat så spennende, utbytterikt og givende som programmet tilsier. Samtidig håper jeg også på at denne konferansen skal bidra til et enda tettere samarbeid på mange plan på dette området mellom de nordiske landene. 10

10 Nasjonale 2 presentasjoner med vekt på status og utfordringer faglig og organisatorisk (inkl.lovverk) 2.1. Midt i et vadested Danmark før kommunalreformen Organisering af indsatsen overfor rusmiddelmisbrugere med psykiske lidelser i København. Et eksempel. Av Socialoverlæge Peter Ege Københavns Kommune F Læge 1966, speciallæge i samfundsmedicin, socialoverlæge i Københavns Kommune, sagkyndig rådgiver for Sundhedsstyrelsen i spørgsmål om stofmisbrug. Arbjedet som behandler, forsker og administrator i stofmisbrugsfeltet siden Adskillige publikationer om misbrug og beslægtede emner, bl. a.: Peter Ege: Stofmisbrug + afhængighed hos unge og voksne. Hans Reitzels Forlag; København D. 1. januar 2007 vil der ske store ændringer af det danske landkort, og dermed af den organisatoriske struktur. De 14 amter nedlægges og erstattes af 5 regioner, og de nuværende 275 kommuner smeltes sammen til 98. Indenrigsministeriet har om formålet med reformen skrevet, at «Kort sagt er målet med kommunalreformen at skabe et nyt Danmark, hvor en stærk og fremtidssikret offentlig sektor løser opgaverne med høj kvalitet og så tæt på borgerne som muligt. Borgerne i Danmark skal opleve en endnu bedre og mere sammenhængende offentlig service.» 11

11 Det lyder jo smukt, men kun fremtiden kan vise om vi så også får et bedre og mere sammenhængende sundheds- og socialvæsen. Set i forhold til behandlingen af psykisk syge, stofmisbrugere og personer med begge lidelser får reformen følgende konsekvenser: De fleste kommuner hjemtager opgaven med behandlingen af stofmisbrugere. I enkelte tilfælde fortsætter det tidligere amtslige behandlingscenter som et regionalt center, der betjener et antal kommuner i regionen. Uanset organiseringsform er det kommunen der fremover bliver ansvarlig for behandlingen af stofmisbrugere. Det indebærer den fordel at det er den samme forvaltning, som kommer til at varetage både behandling og den socialfaglige indsats (beskæftigelse, revalidering, pensionsforhold og bolig). Dette er i sig selv en klar fordel i forhold til tidligere, hvor amterne havde ansvaret for behandlingen, og kommunerne for den socialfaglige indsats med store koordinations- og kommunikationsproblemer til følge. Ulempen er selvfølgelig, at den ekspertise og erfaring der var opbygget i de amtslige behandlingscentre risikerer at gå tabt, og at de ny kommuner, hvor mange stadig har en begrænset størrelse, og dermed også begrænsede ressourcer (6 kommuner > indbyggere, 35 > ) bliver for små til at løfte opgaven lige så kvalificeret som de tidligere behandlingsinstitutioner i amterne. De mangeartede ydelser som et behandlingssystem bør kunne tilbyde, vil fremover formentlig ikke kunne tilbydes i flere kommuner, det kommer specielt til at gælde de sundhedsfaglige ydelser. Kommunerne må derfor købe ydelserne enten i regionerne (hvis de har noget at byde på), eller hos private, og det kan medføre nye koordinations- og samarbejdsproblemer, og problemer med kvaliteten af indsatsen, hvis kommunerne ikke kan/vil stille de relevante krav til kvaliteten. Og det er heller ikke alt man kan købe, noget skal kommunerne, uanset hvor små de er, kunne varetage selv, jf. nedenstående figur. KRAV VED KØB OG HVAD SKAL KOMMUNEN SELV KUNNE! KRAV Dokumenteret kvalitet Evne til samarbejde Hyppige skriftlige tilbagemeldinger EVNER Det sekundære opsøgende arbejde Utredning og motivation Koordinerede sociale foranstaltninger Case management Opfølgning Fastsættelse af resultatmål og kvalitetsstandarder i forhold til egne og andres ydelser Den sundhedsfaglige behandling af psykisk syge bliver nu som hidtil placeret i hospitalsvæsenet (hospitals- og distriktspsykiatrien), og socialpsykiatrien er ligeledes uændret placeret i kommunerne. Udfordringen og problemerne ved at skabe sammenhæng i indsatsen er således uændret. Når det gælder dobbeltdiagnosepatienter så betyder den ny reform, at ansvaret for behandlingen fortsat bliver placeret på to niveauer (region og kommune) mod tidligere (amt og kommune). Der er således ingen grund til at forvente at samarbejdsog koordinationsproblemer bliver mindre end hidtil, men det er bekymrende, specielt i forhold til denne sårbare gruppe, at det sundhedsfaglige element i behandlingsindsatsen overfor misbruget med stor 12

12 sandsynlighed bliver mindre fremtrædende grænsende til det usynlige. Behandlingen af dobbeltdiagnosepatienter har altid frembudt store vanskeligheder, og der er tale om en patientgruppe som har været, og er, udsat for store svigt. Det betyder ikke, at der ikke er sket fremskridt på området de senere år. I nogle amter er det lykkedes at koordinere behandlingen af denne patientgruppe, og der er sket en udbygning af bosteder, som kan rumme denne gruppe. Der er ligeledes sket nogle erkendelsesmæssige fremskridt. Således er der enighed om at behandlingen af den psykiske lidelse og misbruget som hovedprincip skal varetages af en instans og skal ske samtidigt. Man taler om integreret behandling, og alle er enige om at det er godt og rigtigt. Der er ligeledes fastslået, at behandlingen af psykotiske misbrugere primært er psykiatriens ansvar. Ikke desto mindre har psykiatrien, specielt distriktspsykiatrien, afvist at tage de mest belastede misbrugere i behandling, med den begrundelse at de ikke ser sig i stand til at varetage substitutionsbehandlingen med metadon. Det betyder, at der fortsat er mange psykisk syge stofmisbrugere, som falder mellem de berømte to stole, og ikke får et adækvat og integreret behandlingstilbud, hvis de overhovedet får behandling. Behandlingen af psykisk syge (psykotiske) stofmisbrugere i Københavns Kommune For at gøre fremstillingen lidt mere konkret, og måske også lidt mere opløftende, skal jeg kort gennemgå hvordan vi i Københavns Kommune har forsøgt både at etablere et behandlingstilbud til dobbeltdiagnose patienterne, og samtidigt forsøgt at løse de mange samarbejds- og koordinationsproblemer der har været mellem psykiatrien og behandlingssystemet for stofmisbrugere. For ikke-danske læsere er det nok nødvendigt kort at beskrive Københavns Kommunes særlige position i det danske landskab. København har haft status af både et amt og en kommune, og er derfor ikke, i modsætning til resten af landet, voldsomt berørt af den kommende kommunalreform. Indsatsen overfor stofmisbrugerne vil ikke ændre sig som følge af reformen, og mulighederne for at samarbejde med psykiatrien bliver formentlig de samme, selvom psykiatrien flyttes fra Hovedstadens Sygehusfællesskab (H:S) til Region Hovedstaden. Problemerne i København Problemerne i København adskiller sig ikke fra problemerne i det øvrige land, men de har været mere synlige pga. den store koncentration af både stofmisbrugere og psykisk syge i hovedstaden. Problemerne er bestemt heller ikke af nyere dato, men har eksisteret i årtier. I 1999 publicerede den daværende regerings Narkotikaråd en rapport om «Indsatsen for svært integrerbare psykisk syge stofmisbrugere», hvor man beskrev den helt mangelfulde indsats overfor gruppen, og anbefalede en forstærket og inte g- reret indsats med etablering af flere behandlingspladser i samtlige landets amter. Rapporten satte imidlertid ikke umiddelbart mange spor. I Københavns kommune nedsatte man år 2000 en arbejdsgruppe under H:S med deltagelse af repræsentanter fra socialpsykiatrien, institutions- og distriktspsykiatrien og socialforvaltningen, som publicerede en rapport i I rapporten var der et esti- 13

13 mat over antallet af personer med dobbeltdiagnoser bosiddende i Københavns Kommune, som man inddelte i nedenstående kategorier: 1. Misbrugere med psykiske lidelser, primært affektive lidelser og personlighedsforstyrrelser, i alt ca Psykotiske patienter med et misbrug, primært alkohol- og hashmisbrug, i alt ca Personer med psykose og opioid- og andet misbrug, og ofte også med personlighedsforstyrrelser, i alt ca Personer tilhørende gruppe 1 og 2 kunne rummes og behandles i hhv. behandlingssystemet for misbrugere og i psykiatrien (med større eller mindre succes), og der har aldrig hersket rigtig tvivl om arbejdsog ansvarsfordelingen i forhold til disse to grupper. Det er personer fra gruppe 3, der både i og udenfor København giver problemer, og som afvises af behandlingssystemet fordi man mangler de faglige forudsætninger for at behandle psykotiske personer, og af psykiatrien, specielt distriktspsykiatrien, som afviser denne gruppe fordi de er «besværlige» patienter, og med den formelle begrundelse at man ikke ser sig i stand til at varetage substitutionsbehandling med metadon eller buprenorphin. Der blev i 1990 erne etableret et integreret behandlingstilbud til denne gruppe (dobbeltdiagnoseambulatoriet), men det var voldsomt underdimensioneret med en kapacitet på pladser. En større del tilhørende gruppen (ca. 100) har modtaget behandling i behandlingssystemet for stofmisbrugere, men behandlingen der har ikke været optimal. Men størsteparten har kun modtaget sporadisk og akut behandling, og har i realiteten været henvist til gaden, til hjemløseinstitutioner og til fængselsvæsenet. Deres tilstand har været elendig, præget ikke kun af ubehandlet misbrug og psykisk lidelse, men også af en stor somatisk sygelighed og overdødelighed. For at afhjælpe elendigheden anbefalede arbejdsgruppen, i tråd med Narkotikarådet, en forøgelse af behandlingskapaciteten, og en indsats hvor behandlingen af misbruget og af den psykiske lidelse var integreret, og det blev fastslået at det primært var psykiatriens ansvar at tilbyde denne behandling. Løsningen Efter nogle års stilstand nedsattes i 2005 en ny arbejdsgruppe med deltagelse af Socialforvaltningen og psykiatrien i H:S. Formålet var at implementere de løsningsforslag der var fremsat af den gamle arbejdsgruppe. Der var for første gang politisk vilje til at afsætte de nødvendige økonomiske midler, og med dem i ryggen blev der fremsat nedenstående forslag til en indsats overfor de svært integrerbare psykisk syge stofmisbrugere, forslag som efterfølgende er blevet politisk vedtaget, og som er under implementering i efteråret 2006 (i skrivende stund om man vil). Øget behandlingskapacitet. - Der etableres et opsøgende psykose team med en kapacitet på 80 pladser - Distriktspsykiatrien tildeles flere økonomiske midler, og forpligtiges til at varetage behandlingen, inklusive substitutionsbehandlingen af ca. 100 psykisk syge opioidmisbrugere. Det forudsættes, at den gruppe patienter som distriktspsykiatrien skal tage sig af, er så tilpas stabile, at metadonbehandlingen kan administreres fra apotek. - Der vil ske en udbygning af socialpsykiatrien med etablering af flere bopladser. Der etableres et fælles visitationsteam 14

14 med deltagelse af repræsentanter fra socialforvaltningen (behandlingssystemet for misbrugere), psykiatrien (distriktspsykiatrien og det førnævnte specialambulatorium) og socialpsykiatrien. Det fælles visitationsteam skal træffe afgørelser i sager hvor det ikke umiddelbart lykkes at tilbyde en patient et relevant behandlingstilbud, og har fået tildelt kompetencen til at gøre det. Der etableres et Videnscenter i tilknytning til Specialambulatoriet. Afslutning Vi har i dag en viden (og det er en viden vi har haft i årevis) om hvordan de svært integrerbare psykotiske stofmisbrugere behandles mest optimalt, og at det er muligt, selv om det ikke altid er ukompliceret, at give dem et relevant behandlingstilbud. Det er ligeledes en kendt sag, at den dårligt behandlede, eller ubehand lede, stofmisbruger er lige så omkostningstung, som den relevant behandlede. Modviljen mod at etablere relevante behandling stilbud til gruppen kan således ikke begrundes rationelt, men udspringer snarere af en generel modvilje i gruppen, specielt i psykiatrien, fordi de opleves som vanskelige og utaknemmelige patienter. Det er de måske også, men det har også karakter af en selvopfyldende profeti, som man producerer netop fordi de ikke tilbydes relevant behandling. De store forkromede behandlingssuccesser når måske ikke i forhold til denne gruppe, men med en relevant behandling mindsker man megen menneskelig lidelse, og gør det muligt at nå denne gruppe også med relevante sociale tilbud. 15

15 2.2. Fra ansvarsfraskrivning til samarbeid og ansvarsdeling? Rus og psykiatri slik det var og slik vi håper det vil bli Professor Helge Waal, Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Universitetet i Oslo I mange land så også i Norge har rusmiddelproblemer sortert under en sosial lovgivning og behandlingstiltakene har i stor grad vært uten tilknytting til helsevesenet. Dette har medført utvikling av to parallelle systemer med særskilt profesjonsutvikling, kompetanse og tradi sjoner. Parallelle sosiale systemer krever sterk styring og tydelig oppgavedeling. Utvikling av negative spill sees ikke sjelden. Systemene vil lett konkurrere om ressurser og forskyve utakknemmelige oppgaver til hverandre. I forhold til rusmiddelproblemer vil i tillegg moraliserende reaksjoner og mistenkeliggjøring lett oppstå. Tiltaksapparatet i Norge har i stor grad vært preget og plaget av slike vansker. Rusreformene er en måte å møte vanskelighetene på. Foredraget vil understreke forhåpningene til reformene men også peke på en del vanskeligheter. 16 Av Professor Helge Waal Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer Universitetet i Oslo

16 2.3. Du har to valg: Enten å angripe angsten eller rømme fra den Takk for invitasjonen til dere som arrangerer disse to dagene. Hvem er jeg? Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon med forkortelse RIO og hvem representerer vi. Før jeg går løs på tema eller tittelen på dette foredraget som er: Du har to valg. Enten å angripe angsten eller å rømme fra den, må jeg si litt om meg selv. Jeg er en offentlig tidligere rusmisbruker som er så heldig å være leder av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Alle bortsett fra en person som ikke representerer oss men holder orden på oss er tidligere rusmisbrukere. Lei av å si det, men vi er en gjeng som har rust oss på absolutt alt. Vi er en gjeng som har klart å kjempe oss tilbake til samfunnet på helt ulike måter, men med mange likheter likevel. Når jeg begynte i RIO og senere alle andre begynte i RIO hadde vi stort sett egne erfaringer å bygge på. En unik kunnskap i seg selv. I RIO er vi opptatt av at folk får lov til å utvikle seg. Av leder Jon Storaas RiO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) Jon Storaas er leder i RIO, som taler rusmisbrukernes sak uansett ståsted ut fra de som til en hver tid er en del av RIO sine erfaringer. Han er også leder for Brukerrådet i Helse øst RHF, hvor man gir råd til styre, ledelse og administrasjon. Er tidligere rusmisbruker, jobbet aktivt som brukermedvirker i 8 år etter avsluttet ruskarriere. Har bygget på egne og andres erfaringer med hjelpeapparatet og satt dette inn i et faglig, byråkratisk og politisk perspektiv. Er utdannet sosionom etter avsluttet ruskarriere. Har i tilegg sosialpedagogikk og ledelse og administrasjonsfag på universitetsnivå.. Til daglig jobber han i forhold til alle tenkelige systemer som angår psykisk syke, rusmisbrukere og folk som er i rehabilitering av ulike årsaker. Har også erfaring med barnevern, skole og ungdomsaktiviteter. Jobbet tidligere på en barnevernsinstitusjon som et ledd i utdannelsen og i etterkant av den. Vi setter egne erfaringer på godt og vondt inn i et bredere og bredere perspektiv. Selv er jeg så heldig og være leder av brukerutvalget i Helse øst som omhandler langt mer enn rus. Det omhandler alle typer pasienter i utgangspunktet. Det har vært en lang vei og nye spennende perspektiver før jeg nå har kompetanse nok til å ta på meg dette vervet. Jeg har vært enormt heldig som har fått lov til å utvikle meg og sette egen kunnskap inn i et bredere og bredere perspektiv. Tidligere rømte jeg fra alt som het utfordringer bortsett fra idrett. I dag er jeg hele tiden på jakt etter nye utfordringer. Jeg liker angsten. Viktig å nevne at RIO representerer seg selv og ingen andre, selv om vi selvfølgelig hevder at vi taler rusmisbrukernes sak ut fra hva vi mener er deres beste, og ut fra egne erfaringer satt i system gjennom å organisere oss. 17

17 Vi ønsker heller ikke å være en medlemsorganisasjon som organiserer en død medlemsmasse. Over til Tema: Du har to valg enten å angripe angsten eller å rømme fra den. Som barn, som voksen, som funksjonshemmet, som vanlig menneske og som rusmisbruker eller psykisk syk eller begge deler eller alt sammen på likt er vi alle avhengig av å angripe den angsten vi alle har i mer eller mindre grad, for å få til en endring eller for å få mer kunnskap for å utvikle oss. Alle endrer seg hele tiden gjennom mer kunnskap ellers stagnerer vi. Alle vet at normal angst er sunt. Noen har mer angst enn andre, så mye at det kan være hemmende. Det som kjennetegner alle rusmisbrukere er at de har mye angst og et dårlig selvbilde. Her er det selvfølgelig også store variasjoner. En rusmisbruker som gradvis motiverer seg selv og blir motivert av andre må angripe angsten for å komme videre. Du må tørre å gjøre det som skal til for å nå det målet du har satt deg. Angst har med selvbilde å gjøre. Mestring har med selvbilde å gjøre. Mestrer man for man bedre selvbilde. Den største sammenhengen mellom rus og psykiatri er dårlig selvbilde, angst, konsentrasjonsproblemer, motoriske problemer og et enormt oppmerksomhetsbehov grunnet mye negativ oppmerksomhet i oppveksten. For meg er dette det viktigste fokuset og bør også være det for hele feltet. Noen med disse årsakene i sekken blir også såkalte dobbeltdiagnosepasienter. Det hele starter i barndommen, ikke nødvendigvis med dårlige foreldre. Barn som er urolige, og som har konsentrasjonsproblemer og eller motoriske problemer har et oppmerksomhetsbehov som alle andre barn. De får ofte mye negativ oppmerksomhet fordi de ikke klarer å innpasse seg på samme måte som andre. Med mye negative tilbakemeldinger gjennom hele oppveksten blir selvbilde redusert i verste fall veldig dårlig. Man søker andre med en ofte utmerket fasade men med dårlig selvbilde i mer ekstreme miljøer. Rusmiljøet kan være et slikt ekstremt miljø. Det går ofte via helt normale miljøer der man eksprimiterer med ulike rusmidler. Gjennom et, så langt, kort liv med mye negativ oppmerksomhet er man blitt den sårbare personen som mange mener kun er medfødt. Alle vet at de sårbare er taperne blant alle de som eksprimiterer med rusmidler. Dette er mennesker som har de samme svake sidene som alle andre mennesker. De har et behov for å heve seg over andre. Derfor søker man andre som har kommet lenger ut i ulykka enn seg selv. Dermed drar de seg lengre og lengre ned i søla gjennom å heve seg over andre. Noen fagfolk bør kjenne seg igjen i dette. Veien via en profesjon til rusmisbruk er en mulighet for de som tar den. Vi snakker i dag om folk som er dobbeltdiagnosepasienter eller folk som har dratt rusmisbruket lengre enn de fleste. I takt med at rusmidlene tar mer og mer overhånd og faktisk i de verste tilfellende er bortimot hele innholdet i livet ryker hele selvbilde og angsten for å mestre en snev av det vi kaller normalitet. 18

18 Veien tilbake er brutal Du er i en situasjon der du har problemer med å bo, problemer med mangel på nettverk, liten tro på deg selv. Det er mye som skal på plass for å tilnærme seg et normalt liv Du trenger mange profesjonelle aktører som et midlertidig nettverk, for noen et nettverk for alltid. Du er også avhengig av at alle disse profesjonelle samhandler for at du kan ta fatt på en brutalt spennende og utfordrene jobb med mål om mer eller mindre bedre tilværelse. Du skal vekk fra et liv der angsten og det dårlige selvbilde behandles med rusmidler. Du skal i beste fall bytte ut nåværende innhold i livet som er rusmiddelene med annet innhold, i det minste skal du bytte ut noe av rusmidlene med annen aktivitet. Man er ofte i en situasjon der man ser på seg selv som en dritt. Man er livredd for å gå inn i aktiviteter med andre såkalte mer normale. Man er i en situasjon som krever at du angriper angsten og ikke rømmer fra den, som er ensbetydende med å rømme gjennom rusen eller de overdoserte tildelte medikamentene. For å angripe angsten trenger du støttespillere. Alle trenger støttespillere, ikke bare rusmisbrukeren. Støttespillerne dine som rusmisbruker er ofte profesjonelle i mangel på et normalt sosialt nettverk. Jeg er overbevist om at mange trenger støttespillere inn i aktiviteter da det ikke er spesielt morsomt å begynne å spille fotball i en klubb etter å ha vært helt eller delvis borte i en 10 års periode. Hei Jeg heter Jon. Er det greit at jeg får spille fotball med dere. Vanlig høflighet er å respondere og spørre ja og hva driver du med da gutten min. Det er vanskelig og veldig angstbetont å fortelle at man har vært i en annen virkelighet i bortimot ti år. Det nytter ikke at jeg eller andre forteller at dette går helt fint. De det gjelder må oppleve dette selv. De trenger en støttespiller på veien inn for å mestre situasjonen. Når den er mestret vil selvbilde øke. Det handler ikke bare om å komme inn i en eller annen aktivitet. Man har angst for å ikke være med i de ulike samtaleemnene. Redd for å føle seg utenfor. Alle kan vel egentlig kjenne seg igjen i dette. Alle har vi følt på dette. Å komme tilbake er faktisk å rekke opp henda i mange tilfeller og si: Dette vil jeg lære mer om, her har jeg ikke peiling. Er du interessert til å utvikle deg så synliggjør din egen begrensning. Alle har vi begrensninger, ikke bare som individer, men også på systemnivå. Vi utvikler oss i samspill med andre alle sammen. De som skal integreres inn i en aktivitet eller flere har mye menneskelig kunnskap med inn i de ulike aktivitetene gjennom å utvikle seg gjennom egen rehabilitering. Denne kunnskapen er det et stort behov for på alle de arenaene et samfunn består av. Aktivitet er nøkkelen til suksess uansett ståsted. Det er i samspill med andre vi får et frikvarter eller utvikler oss. Vi har hatt en rusreform i Norge som ikke har ført til annet enn at kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste krangler om hvem som har ansvar for hva. Hvem som har rett til nødvendig helsehjelp med mer. 19

19 Mesteparten av en rehabiliterings eller habiliteringsprosess bør handle om å trene på ulike aktiviteter mens man er i behandling og etter at man har vært i behandling. Man bør ideelt sett gjøre dette parallelt. De aller fleste psykisk syke, rusmisbrukere eller dobbeltdiagnosepasienter kan få et langt bedre liv hvis fokuset er aktivitet for den det gjelder. Vi har også et genialt samhandlingsverktøy som heter Individuell plan som fagfolk vegrer seg for å bruke, og som stiller krav til brukeren og alle andre som er en del av et samhandlingsteam der brukeren/pasienten er i sentrum. Kort om hva Individuell plan er: Få kan mye om dette, selv underviser jeg i dette nesten hver uke, tenkte jeg skulle unngå I P i dette foredraget men ser at det er helt nødvendig. Noen kaller meg I. P Jon, et navn jeg gjerne beholder helt til 1 P blir tatt ordentlig på alvor. Individuell plan i et helhetlig menneskelig perspektiv Livskvalitet, mestring og medvirkning er sentrale punkter i Individuell plan. Regner med at alle vet at individuell plan er en del av flere lovverk, og også en del av pasientrettighetsloven For å gå hardt ut: Individuell plan er et genialt verktøy som fagfolk vegrer seg for å bruke. Et genialt verktøy fordi alle inkludert brukeren kan utvikle seg i samhandling med andre. Individuell plan er beskrivelsen av hvordan man bruker et samhandlingsverktøy. Individuell plan er et verktøy der brukeren eller pasienten er likestilt med profesjonsutøvere og andre personer som er en del av en samhandlingsgruppe med bakgrunn i pasientens sammensatte problem, behov og utfordringer. Med enklere ord så samler man en gruppe mennesker med bakgrunn i en person sitt sammensatte problem. Man skal i fellesskap løse disse problemene skråstrek utfordringene. Alle personene som har sin plass i dette midlertidige profesjonsnettverket har en begrenset men viktig kunnskap med inn i gruppen. Alle representerer et eller annet offentlig og eller frivillig system. Brukeren er et system i seg selv. Man er i en situasjon der man skal dele kunnskap og bygge relasjoner. Brukeren eller pasienten er selvfølgelig i sentrum. Det er han eller hun dette dreier seg om. Noen kaller det brukerens plan, enig dette, men kan misforståes. Brukeren/pasienten er likestilt med de andre i gruppen uansett brukers/pasients ståsted. Det er ikke slik at gruppa skal gjøre alt brukeren ønsker at den skal gjøre. Her kommer også koordinatoren inn. Koordinatoren skal lede arbeidet og være bruker ens/pasientens støttespiller gjennom hele behandlingsprosessen eller re habiliterings prosessen. Koordinator må også som utgangspunkt ha en god relasjon til pasienten. Eneste grunn til at mann i det hele tatt har en koordinator er at man ikke kan forvente av pasienten at man skal kunne alt om sine rettigheter, muligheter og hvilke krav som stilles til deg som pasient, eller ha andre begrensninger som krever en nær støttespiller. Vi har hatt mange reformer i helsevesenet 20

20 og i andre deler av offentlig sektor de siste årene. Det beste ved reformene er at de belyser problemene eller utfordringene vi står ovenfor. Samhandling eller mangel på samhandling er på alles lepper. Ikke noe nytt for de fleste, men reformene gjør at vi blir enda flinkere til å snakke om de samme utfordringene gang på gang. I praksis skjer dessverre lite. Derfor har jeg laget en case, der jeg har en pasient ved navn Ole. Han er en psykisk syk, funksjonshemmet noe eldre rusmisbruker, dårlig rygg og nylig utsatt for en bilulykke. Han ligger på Diakonhjemmet sykehus med hodeskader, men med gode utsikter i forhold til hodeskaden. Han blir etter noen dager tilbudt en individuell plan av en av 10 sosionomer på sykehuset. Ole har fortalt mye om seg selv. De skjønner at Ole trenger mye hjelp. Sosionomen setter her i gang en prosess. Hun innkaller aktuelle profesjonelle fra kommunehelsetjenesten og sosialkontoret. Hun trekker inn folk som har jobbet sammen med Ole og hans problematikk. Hun trekker inn en tidligere støttekontakt og hun innkaller et nært familiemedlem. Alt dette i samhandling med Ole. Sosionomen på sykehuset som ligger under spesialhelsetjenesten helse øst er en midlertidig koordinator. Ole vil bli frisk av hodeskaden med litt oppfølging av fysioterapeut. Med andre ord er Sosionomen på dette sykehuset eller denne avdelingen overflødig i den kommende individuelle planen. Vi må allerede nå ha en ny koordinator. Ole vil ha behandling for sine psykiske problemer og sine påfølgende rusproblemer. Han regner også med å få bedre hjelp til å mestre sin funksjonshemming. Ole lider av MS. Ole må søkes inn i behandling av Sosialtjenesten eller fastlegen sin som han ikke helt vet om han har. Da Ole har sin inntekt gjennom grunnstønad fra trygdeeaten pluss sosialtjenesten er det naturlig at sosialtjenesten er innsøkende instans og tar på seg koordinatorrollen. Ole har god relasjon til dama på sosialkontoret. Hun har alltid tilrettelagt for at Ole kan få utløp for noen av sine interesser. Ole er ekstremt fotointeressert. Oles tidligere støttekontakt har fremdeles også de samme interessene. Ole fikk plass på en døgnbasert behandlingsinstitusjon på tross av at han har mislykkes før og med det ikke var rettighetspasient. Et felles påtrykk fra I P gruppa gjorde dette mulig da de rakk opp henda og sa: At forrige gang Ole var i behandling hadde samhandlingen vært dårlig. Ole trengte og fortjente en ny sjanse Gjennom å jobbe seg frem til et felles minimum verdisystem i gruppa der Ole var meget sentral, og der Ole viste at han var et menneske bak ulike diagnoser og et rusmisbruk fikk han plass etter en ventetid på seks måneder. Tiden imellom ble brukt godt i kommunen Ole bodde i. Det ble ordnet med en helt normal bolig med oppfølging i venteperioden, Ambulerende Team kalte dem det. Den lokale DPS hadde fått egen ruspoliklinikk for de som også hadde psykiske lidelser. Ole slapp å dra hele veien opp til poliklinikken. Poliklinikkmenneskene dro hjem til Ole sammen med støttekontakt og andre viktige I P aktører, blant dem A etat og en dame fra trygdeetaten som hadde med grunnstønader å gjøre. I P møtene var faktisk flere ganger hos Ole. Som likestilt i et system kunne han ikke forvente at alle møtene var hjemme hos han. 21

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

EKSPERTKONFERANSE OM RUSMIDDELMISBRUKERE OG PSYKISKE LIDELSER PÅ LILLEHAMMER 25.-26.9.2006

EKSPERTKONFERANSE OM RUSMIDDELMISBRUKERE OG PSYKISKE LIDELSER PÅ LILLEHAMMER 25.-26.9.2006 EKSPERTKONFERANSE OM RUSMIDDELMISBRUKERE OG PSYKISKE LIDELSER PÅ LILLEHAMMER 25.-26.9.2006 Ansvarlige: Christian Sohlberg, HOD og Gabrielle Welle-Strand, Shdir Arbeidsgruppe Shdir: Anne-Grete Kvanvig,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Rusreformen og rusfeltets utvikling

Rusreformen og rusfeltets utvikling Rusreformen og rusfeltets utvikling Sverre Nesvåg Forskningsleder Den nasjonale evalueringen Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid. Vurdere hvorvidt rusreformen

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet. Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no

Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet. Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no Spesialområder - Rusmisbruk og psykiske lidelser - Spilleavhengighet Spesialområde -Rusmisbruk og psykiske lidelser

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Rusmisbruk er ikke lenger et tegn på lavere sosial status.

Rusmisbruk er ikke lenger et tegn på lavere sosial status. No Limitation As Rusmisbruk er ikke lenger et tegn på lavere sosial status. Avrusning Sørum Gård Rehabiliteringssenter ULTIMATUM Rehabilitering eller gata? Metadon eller subutex? Du bør uføretrygde deg

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Familien mulighetenes vindu

Familien mulighetenes vindu Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer