Ofotens Postekspedisjon. Del 2. Av. Odd Arve Kvinnesland

Transkript

1 Ofotens Postekspedisjon. Del 2. Av. Odd Arve Kvinnesland I 1936 var som skrevet i nr 1/2014 Ofoten D/S blitt det dominerende selskapet i rutene på Ofotfjorden. Med diverse følger for postekspedisjonen, som overflytting av personale fra Salten til Ofoten, og nye stempler. Det ble også styrmannspost på noen av skipene som fikk tildelt stempel av typen Kronet Posthorn. M/S Fykan fikk tildelt stempel fra 1936, og et kronet posthornstempel med tekst Indre Ofotfjord ble tildelt fra Hvilke skip dette har vært i bruk på er ikke kjent av meg, men trolig har det vært brukt dagrutene på Indre Ofotfjord på ulike skip. Da krigen kom til Norge i april 1940 fikk det svært store konsekvenser for Ofoten D/S. D/S Narvik, som gikk i hurtigruten 8. april rekvirert av okkupantene, og gikk med tysk mannskap og med tyske tropper om bord fra Trondheim 8. mai. Troppene skulle gå i land i Hemnesberg og ta opp kampen mot norske og allierte styrker i Vefsenområdet. Men etter landgangen ble D/S Narvik oppdaget av engelske krigsskip og senket. Flere av lokalbåtene til Ofotens D/S lå i Narvik 9. april, dette var D/S Skogøy, M/S Fykan og M/K Haldis. Disse ble brukt til å evakuere folk fra Narvik, og kom ikke tilbake til byen igjen før i juni. Fra sommeren 1940 kom lokalrutene gradvis i gang igjen. M/S Fykan og M/K Haldis gikk i sine faste ruter på Ofotfjorden, D/S Skogøy ble satt inn i ruten på Svolvær med noen anløp i Tysfjord. - stempelet med litra A hadde fått så store skader på grunn av krigshandlingene, at det var behov for et nytt stempel. Dette ble meldt inn i brev den 9. august Et nytt stempel kom fort på plass, det var av typen TA og med litra A. Det ble sendt fra Oslo 31. august og tatt bruk litt ut i september. Brevkort til Sverige avstemplet med litra A, på ruten Svolvær-Narvik. Den 26. februar 1941 ble det siste stempelet til Ofoten Postekspedisjon sendt fra Oslo. Dette var også av typen TA, men med litra D. Dette var naturlig siden det ved postekspedisjonen nå var i bruk fire stempler med litra fra A til C. Stempelet med litra D også i bruk fram til nedleggingen i Trass i en brukstid på over 20 år, er dette stemplet ikke det vanligste å finne. Trolig på grunn av at postmengden generelt og den som ble avstemplet av postekspeditøren ombord gikk nedover fra 1945 og utover. 5

2 6 Litra D på H7 kort avstemplet Ofoten D/S måtte skaffe et skip som erstatning for D/S Narvik i hurtigruten, og selskapet leide det gamle hurtigrute skipet D/S Erling Jarl. Det fikk navnet D/S Bodø, og ble satt inn i en rute fra Trondheim til Tromsø via Narvik. Men allerede på våren i 1943 forliste skipet ved Brønnøysund. D/S Barøy mistet selskapet i 1941 etter å ha blitt truffet av en torpedo sluppet fra fly i Vestfjorden. Dette forliset kostet 77 mennesker livet, 18 av mannskapet og 59 passasjerer. Som erstatning for D/S Barøy ble et skip kjøpt inn fra Finland. Det fikk navnet Nordnorge, og etter en omfattende opprusting gikk det nordover med last i mars Men ved Stadt ble skipet torpedert og sank. 11 av mannskapet omkom. For lokalruten på ytre Ofoten kjøpte selskapet i 1942 inn et mindre skip som fikk navnet M/S Skjomtind. Skipet hadde plass til 100 passasjerer. Om M/S Skjomtind hadde postekspedisjon om bord er usikkert, men lite trolig. M/K Fykan var blitt kraftig nedslitt, og på slutten av krigen gikk skipet til Svolvær for reparasjon. Mangel på materiell gjorde at dette tok lang tid, og skipet kom ikke i fart igjen før etter krigen var slutt i D/S Skogøy var også blitt kraftig nedslitt og måtte på verksted i Harstad i For å kunne opprettholde rutene leide selskapet inn D/S Hadsel, og senere D/S Torgtind.Slik at da krigen sluttet hadde Ofoten D/S tre skip igjen, D/S Skogøy, M/S Fykan og M/S Skjomtind. Alle var eldre skip, og trass i verkstedbesøk var de umoderne og nedslitte. I årene etter krigen var det på grunn av stor mangel på det meste, nesten umulig å få bygget nye skip. Ofoten D/S leide D/S Bogøy. D/S Bogøy ble satt inn i ruten Narvik-Mosjøen. Denne ruten korresponderte med dagtoget på Nordlandsbanen. Senere i 1945 kjøpte selskapet både D/S Bogøy og D/S Bolga. Disse to var også gamle og delvis umoderne skip, og var kun en mellomløsning til tidene for nybygg ble bedre. Et forsøk på å få statsbidrag til fart med D/S Bolga førte heller ikke fram. D/S Bolga ble satt inn i ruten til Svolvær, sammen med D/S Skogøy. På denne ruten ble det nå fire turer pr uke, som korresponderte med hurtigruten. I 1946 ble det inngått kontrakt med Trondhjems Mek Verksted om bygging av et nytt skip til lokalrutene. Men bygging kom sent i gang slik at det skulle gå nesten 5 år før dette skipet ble levert. Mer om dette skipet senere. I mellomtiden gikk rutene med det materiellet som selskapet hadde, og det gikk god. Det var mange passasjerer og mye last, slik at det økonomiske resultatet ble svært så godt.

3 Kronet Posthorn stempelet til D/S Skogøy sidestemplet Ofoten A i Filatelistisk bestillingsbrev og skipet har trolig hatt postekspeditør ombord som har avstemplet med både sitt stempel og D/S Skogøy sitt stempel. Om bord på D/S Skogøy ble det opprette styrmannspost på noen av rutene hvor det ikke fulgte med postekspeditør. Og et stempel av typen kronet posthorn ble tildelt skipet fra Dette var i bruk fram til Men krigssporende kunne fortsatt merkes. D/S Bolga ble utlånt til Finnmark og ruter der fra slutten av 1947 til mars Skipet ble da tatt ut av ruten Narvik-Svolvær. Dette førte også til endringer for personalet på postekspedisjonen. I et notat fra Postmesteren i Narvik fra november 1947 går det fram at tre ekspeditører ble overført til ruten Narvik-Mosjøen. Slik at det da var postekspedisjon med en manns betjening på ruten Narvik-Svolvær (D/S Skogøy) og to mann på postekspedisjonen på ruten Narvik-Mosjøen-Narvik. (D/S Bogøy) (En person som bakvakt/forsterkning) I 1948 ble det en diskusjon omkring postekspedisjonene på rutene til Ofoten. Det var også knapphet på midler til reisetjenesten i posten også, og framføringen av Nordlandsbanen gjorde at grunnlaget for postekspedisjon på ruten Narvik- Mosjøen ble diskutert. Postmestrene i både Bodø og Narvik gikk begge inn for at postekspedisjonen om bord på D/S Bogøy sin rute til Mosjøen burde opprettholdes. Det ble ingen forandringer i 1948 men på slutten av året ble saken tatt opp på nytt. Det ble da stilt spørsmål fra Poststyret ved om ruten Narvik-Mosjøen var postalt viktig for Narvik og Ofotfjorden, og om ikke rutene på Nord-Helgeland og Salten med sammenfallende anløpssteder var viktigere. Det ble bedt om en uttalelse i oktober 1948 fra Postmestrene i Narvik og Bodø om det var nødvendig med postekspedisjon på ruten til Mosjøen, eller om denne kunne erstattes med styrmannspost. Totalt var det nå ved postekspedisjonen ansatt fire mann (Inkl en som bakvakt/forsterkning) Hvilket svar de to postmestrene har gitt kjenner jeg ikke til, men trolig har de begrunnet hvorfor det var nødvendig med fortsatt postekspedisjon på ruten til Mosjøen, som de også gjorde i I oktober 1948 endret også Ofoten D/S ruteplanen for ruten Narvik-Svolvær-Narvik med fire turer pr uke. En av disse var en søndagsrute. Postmesteren i Narvik ønsket nå tre ekspeditører på denne ruten. Og to ekspeditører på enkelte av rutene. Dette ble det fra Poststyret stilt store spørsmål ved om var nødvendig pga postmengden, og at også andre skip med postekspedisjon ombord hadde anløp av enkelte av stedene i ruten. I et PM blir det listet opp både Salten og Troms Fylkes D/S sine ruter og hurtigruten som i tillegg til Ofotens D/S sine skip også hadde postekspedisjon om bord. Konklusjonen i PM er at det pga dette var for mange postekspedisjoner til Svolvær (!?) Det blir også anført at ruten Narvik-Svolvær ikke var mer travel enn at det skulle være nok med en postekspeditør, og det blir vist til andre 7

4 ruter med postekspedisjon, som Sør-Helgeland på ruten til Bindal, og Salten sin rute Bodø- Narvik. Poststyret kunne ikke samtykke til to ekspeditører på ruten Narvik-Svolvær før alle forhold vedrørende arbeidsmengde på rutene til Ofotens Postekspedisjon var undersøkt nærmere. Hva denne undersøkelsen ført til, kjenner jeg ikke til men det er grunn til å tro at bemanningen ble som Postmesteren i Narvik hadde foreslått. Men på ruten Mosjøen-Narvik ombord i D/S Bogøy var det fra oktober postekspeditører på ruten. Men dette varte ikke lenge for fra april 1950 ble postekspedisjonen på denne ruten nedlagt, og bemanningen på Ofoten Postekspedisjon ble 2 postekspeditører og en pakkmester. (Meldt ) Nå var også Salten Dampskibsselskab igjen kommet inn i ruteområdet til Ofoten D/S. Ofoten D/S hadde mangel på skip, slik at ruten til Svolvær fortsatt bare hadde fire turer pr uke. Denne ble betjent av to postekspeditører. En femte tur ble utført av Salten Dampskibsselskab som også hadde samme rute ( Vestbygdruten ) og denne hadde postekspedisjon ombord (Saltens Postekspedisjon som var underlagt Bodø Postkontor) Men i 1952 fikk endelig Ofoten D/S et nytt skip, M/S Barøy som var bestilt i 1946 ble levert. Skipet gikk først i rutene på Mosjøen og Svolvær, før det gikk et par turer i hurtigruten som erstatning for et av Det Bergenske Dampskibsselskab sine skip. Så ble det satt inn i ruten Mosjøen-Hammerfest via Narvik. Men fra 1953 og til 1964 gikk M/S Barøy mer eller mindre fast i hurtigruten. Ellers ble det nå ble utført 6 til 7 turer pr uke med hhv D/S Bogøy og gamle D/S Skogøy på ruten Narvik-Svolvær. Her var det tre mann som betjente postekspedisjonen. 8 M/S Skogøy. (etter Ofotens Dampskibsselskap av Carl Øiseth) I 1953 fikk selskapet en ny sjøbuss levert. Den fikk navnet M/S Skogøy, og var bygd med tanke på fart i ruten Narvik-Svolvær. Som da skipet ble levert også gikk via Vesterålen, noe som var økonomiske svært vellykket for Ofoten D/S. Den gamle D/S Skogøy fikk nytt navn D/S Tjeldøy og ble solgt i Det var fortsatt strid mellom Saltens D/S og Ofotens D/S om lokalrutefarten på Ofotfjorden. Da Saltens D/S sine vinterruter for kom viste det seg at selskapet hadde hele 4 ruterturer på Ofoten og Narvik og 5 for Ofotens D/S Dette førte til mye parallellkjøring mellom de to selskapene sine skip, spesielt øst for Lødingen. Ofotens D/S gjorde en henvendelse til Departementet om dette, og henstilte om at Saltens D/S sine ruter på Ofoten- Narvik burde være maks 2 pr uke, en rute til Mosjøen og en rute Bodø-Narvik-Bodø. Selskapet anførte videre at Saltens D/S sitt ruteområde ikke burde strekke seg øst for Lødingen. Var det nødvendig med flere ruter mellom Bodø, Narvik og på Ofotfjorden, kunne Ofotens D/S ta seg av dette. Men dette førte ikke fram, tvert i mot. Da M/S Barøy gikk inn i hurtigruten fra 1953 gjorde dette at ruten til Mosjøen ble nedlagt. Denne ruten hadde hatt en kraftig nedgang av både passasjerer og last, og det var derfor ikke grunnlagt for å opprettholden denne lengre. Senhøstes 1954 fikk Ofoten D/S pålegg fra Departementet om å ta D/S Bogøy ut av ruten og legge den i opplag for vinteren. Til å utføre ruten Narvik-Svolvær hadde selskapet bare M/S Skogøy igjen. M/S Skogøy skulle gå fire turer pr uke, mens den femte turen skulle Salten Dampskibsselskab sitt skip, som eller hadde hatt liggetid i Narvik, i ruten til Mosjøen. Også

5 denne ruten skulle ha postekspeditør med, slik at det måtte legges en ny turnus for postekspeditørene ved Ofotens Postekspedisjon. I brev til distriktsjefen i Bodø den 9. oktober 1954 kommer postmesteren i Narvik med et forslag til hvordan dette kunne løses, gjennom at to av ekspeditørene som var ansatt ved Ofotens Postekspedisjon tok på seg å følge med Saltens D/S sitt skip på ruten til Svolvær. Blant de skipene som Saltens D/S brukt på Ofotrutene var D/S Hammerø og M/S Osa. I sitt tilsvar den 26. oktober skriver distriktssjefen at han har merket seg at det er foretatt en betydelig reduksjon i rutefarten på Ofotfjorden siden forrige vinter. Men ellers gav han sin tilslutning til at de to ekspeditørene fra Ofotens Postekspedisjon kunne følge med Saltens D/S sine skip. Det var i denne tiden to postekspeditører ansatt ved Ofotens Postekspedisjon og avlastningsstilling. Til sammen tre mann. På rutene med postekspedisjon var det bare en postekspeditør med som regel. For vinteren måtte også D/S Bogøy legges i opplag og for postekspedisjonen ble det som forrige vinter. Ofotens D/S hadde kun M/S Skogøy ruten til Svolvær. Saltens D/S utførte 2 turer pr uke i ruten Narvik-Svolvær-Narvik. Den ene av disse turene (mandagsruten) var postekspedisjonen bemannet med personale fra Saltens Postekspedisjon, mens den andre turen med personale fra Ofotens Postekspedisjon. På grunn av korrespondansen med nordgående hurtigruten i Svolvær fredagene, var det også nødvendig med postekspedisjon på ruten rundt Hinnøya og til Svolvær. Her ble personell fra Ofotens Postekspedisjon brukt, og dette gjorde at fra ca midten av november ble ruten Narvik-Svolvær på tirsdager også dekket av Saltens Postekspedisjon. Slik at rutene på Ofotfjorden er en god miks av bruken av stemplene til hhv Ofoten og Saltens Postekspedisjoner. Tar vi også med stempelet Lødingen-Svolvær så er området enda mer interessant for en samler av skipspost fra dette området! Men fra 1956 ble dette forandret og Departementet fordelt ruteområdet mellom de to selskapene, slik at konkurransen mellom de to selskapene opphørte. Ofotens D/S fikk i 1956 et nytt skip, En fjordbuss med plass til 150 passasjerer ble levert i juli og satt i fart i dagruten på Ofotfjorden. Skipet fikk navnet M/S Tjeldøy. Dette gjorde at M/S Skjomtind ble solgt samme høst. D/S Bogøy var som kullfyrt svært dyr i drift, og i 1957 kjøpte selskapet M/S Kvinnherad fra Hardanger-Sunnhordlands Dampskipsselskap. Skipet var nesten nytt, kun 7 år gammelt, og det fikk navntet M/S Tranøy, og ble satt inn i ruten til Svolvær sammen med M/S Skogøy. D/S Bogøy ble solgt, slik at nå hadde selskapet en moderne flåte, med kun et skip som var bygd før krigen, M/S Fykan. I 1958 fikk Ofoten D/S en liten utvidelse av sitt ruteområde, da to anløpssteder i Tysfjord fikk anløp to ganger pr uke. Som da ble betjent av Ofotens Postekspedisjon. Men utover på femtitallet ble det fart i veibyggingen, posten tok veien fatt framfor skip. Det er grunn til å tro, om en ser på brukstiden på stemplene som til nå er registrert at bemanning ved postekspedisjonen har blitt redusert. Da litra C har siste registrering på slutten av Det var da to postpakkemestre ansatt, i tillegg til en avløser for disse. I tillegg til veibygging var også Nordlandsbanen kommet til Bodø. Ofotens D/S så nå at det var nødvendig med en lokalrute mellom Narvik og Bodø, i samseiling med Salten D/S sine rute, og søkte Departementet om dette, men fikk avslag. På slutten av 1962 fikk selskapet pålegg fra Departementet om en rutereduksjon fra høsten 1963 mellom Svolvær og Narvik. Det nye opplegget ville føre til at Ofotens D/S fikk et skip for mye, slik at enten M/S Skogøy eller M/S Tranøy måtte selgest. I tillegg ville også Departementet at rutene på Indre Ofoten og Skjomen måtte reduseres. Dette førte til mange protester hvor også Nordland Fylke protesterte på disse forslagen. Dette gjorde at Departementet utsatte innskrenkingene til 1. januar Men for postekspedisjonen var tiden omme. Det var ikke lengre grunnlag for å ha postekspedisjon på ruten Narvik-Svolvær. I sirkulære nr 16/1963 står det at Ofoten Posteksp nedlagt 1. mai Og med dette var 50 år med postekspedisjon på Ofotfjorden slutt. 9

6 Stempeloversikt. Postekspedisjonen N.B: Stemplene er IKKE i naturlig størrelse! OFOTFJORDENS POSTEKSP. * Utlevert: Innlevert: SL Første: 19 VIII 13 Siste: 6 X 25 OFOTFJORD B. SL Utlevert: Innlevert: Første: 17 XII 22 Siste: 8 IX 27 OFOTFJORD * SL Bestilt: Innlevert: Første: 20 XII 26 Siste: 28 VII 34 OFOTEN * Utlevert: Innlevert: Ikke brukt. Innlevert og omgravert til litra C OFOTEN A Utlevert: Innlevert: * *Meldt skadet p.g.a. krigen 9. august 1940 Første: Siste: OFOTEN B Utlevert: Innlevert: 1963 Første: Siste: OFOTEN C Utlevert: Innlevert: 1963 Første: Siste: OFOTEN A TA Utlevert: Innlevert: 1963 Første: Siste:

7 OFOTEN D TA Utlevert: Innlevert: 1963 Første: Siste: Postekspeditører NB: Lister ikke på langt nær komplett! Navn Fra Til Merknader Hartmark Arthur Heyerdahl Carl Fredrik Johansen Einar Moe Martin B Rørosgard Frithjof Steen Henrik Johs Stople Sverre Gustav Alme Johs Bjercke Gustav A Danielsen Daniel Første ekspeditør Eri Jakob J Ansteensen Oluf Nilsen Kåre ? Reservepostekspeditør Tenggren Rudolf Overflyttet fra Saltens Posteksp Daglid Karsten J ? Postassistent fra Saltens Posteksp Eggen Leif ? Eide Nicolay 1937? Pleym Leif 1935? Kilde Danielsen Per E: Norske Skipspoststempler Langangen Anders: Norske Datostempler diverse bind. Oslo Øisethe Carl A: Ofotens Dampskibsselskab Trondheim 1962 Harnang Harald: Ofotens Dampskibsselskap 75 år, Narvik 1987 Melbøe Gunnar: Diverse kopier med opplysninger fra Narvik Postkontor m.v. Wikan Bjørn: Diverse kopier av brev i forbindelse med ruter og skip Eriksen Finn H: Diverse kopier fra Storingsbudsjetter m.v. Alle filatelistiske illustrasjoner fra egen samling Første etappe til Japan med Ofotfjordens Posteksp i