Arkivkode Arkivsaksnr./Løpenr. Dato 143 Q80 12/ /

Transkript

1 Arkivkode Arkivsaksnr./Løpenr. Dato 143 Q80 12/ /

2 INNHOLDSREGISTER Bakgrunn 4 1. VISJON OG MÅLSETTING ULYKKESUTVIKLING Ulykker trafikkbelastning og fartsgrenser.7 3. TILTAK Atferdsendrende tiltak Bakgrunn Opplæring av barn og unge.8 Informasjon og trafikkopplæring...8 Holdninger og atferd i trafikken...9 Hvordan skape endret atferd..9 utarbeiding av plan for trafikkopplæring Opplæring i barnehagene...10 Daglig arbeid med barn.10 Foreldresamarbeid..11 Fysisk miljø...11 Transport av barn...11 Samarbeidsutvalg Opplæring i skolen.11 Trafikk og skoleveg 11 Skolevegen som arena for fysisk aktivitet og sosialt samspill 12 Dagens situasjon i trafikkopplæringen...13 Plan for opplæring.13 Kontaktperson i trafikk...13 Ts-utvalg.14 Skolen sin trafikksikkerhetsplan.14 Kommunenivået...14 Grunnopplæring for småskoletrinnet (1-4. klasse) 14 Grunnopplæring for mellomtrinnet (5-7. klasse)..15 Grunnopplæring for ungdomstrinnet (8-10.klasse)..16 Materiell for alle trinn...17 Regler som gjelder sykling til skolen og bruk av rulleskøyter, rollerblades og rullebrett...17 Rammeplan Trafikkopplæring i Karmøy Helsestasjonene

3 3.2 Fysiske tiltak Skoleskyss / klassifisering av trafikkfarlig skoleveg HANDLINGSPLAN Handlingsplan stamvegnett (E 134) Handlingsplan fylkesvegen og kommunale tiltak på fylkesvegnettet Handlingsplan kommuneveger og kommunale tiltak på fylkesvegnettet.. 27 Veglys..28 Kollektiv og sykkel 29 Skoleområder..30 Mindre tiltak / vedlikehold...31 Sykkel - og aktivitetsgård FINANSIERINGSKILDER 33 Nasjonal Transportplan.33 Handlingsplan Haugalandspakken 34 Transportplan for Haugalandet Fylkeskommunale Ts-midler (aksjon skoleveg),...34 Kommunale midler...35 Budsjettmessige konsekvenser OPPFØLGING OG EVALUERING.35 Vedlegg: Sonevis oversikt over skolenes prioriteringer 3

4 BAKGRUNN Trafikksikkerhet er et tema som berører alle og som mange er opptatt av, spesielt når det gjelder barnas skoleveg. Planen tar for seg både trafikkopplæring i skolen og fysiske tiltak. Et av målene med kommunens trafikksikkerhetsarbeid er å stimulere til at barn går eller sykler til skolen. Dette forutsetter at forholdene ligger til rette for en følt sikker fremkommelighet til /fra skole. I følge Nasjonal sykkelstrategi er det et mål at 80 % av skolebarn skal gå/sykle til skolen. Trafikksikkerhetsplanen vil med sine tiltak stimulere til aktive barn. For å nå målene som er fastsatt i overordna strategier og i denne planen forutsettes et godt samarbeid på tvers av etatene i kommunen. Videre er bedrifter, idretten, andre organisasjoner, politi, Trygg Trafikk mv viktige samarbeidspartnere. Denne planen er ment brukt som et aktivt redskap til å få gjennomført viktige trafikksikkerhetstiltak, både gjennom opplæring og holdning, samt gjennomføring av fysiske tiltak i form av gang - og sykkelveger, m.m. Regjeringa har i Nasjonal transportplan (NTP) fremlagt 4 hovedsatsingsområder. Dette er fremkommelighet og regional utvikling, trafikksikkerhet (nullvisjonen), miljø og universell utforming. Det vises videre til Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Karmøy kommune sin trafikksikkerhetsplan har lagt de nevnte satsingsområder til grunn for sitt arbeid med handlingsplanene, samt Handlingsplan for trafikksikkerhet i Rogaland I tillegg vil kommuneplanens arealdel og vedtatt klimaplan være retningsgivende for de tiltak og prioriteringer som er foreslått. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe bestått av representanter fra oppvekst og kulturetaten og teknisk etat. Ellers er viktige innspill til planen mottatt fra, Statens vegvesen, Trygg trafikk og politiet. Kommunale trafikksikkerhetsplaner er en forutsetning for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger. Trafikksikkerhetsplanen vil være et redskap for å gjennomføre ulike virkemidler for å skape trygge og aktive innbyggere i Karmøy kommune. 4

5 1 VISJON OG MÅLSETTING TRYGT HJEM NULLVISJONEN Nullvisjonen er et bilde av en ønsket framtid hvor ingen blir drept eller hardt skadd i trafikken Trygt hjem var et demonstrasjonsprosjekt innen trafikksikkerhet med hovedfokus på nullvisjonen. Trygt hjem ble avsluttet som prosjekt i 2007, mens visjonen fortsatt danner grunnlag for kommunens trafikksikkerhetsarbeid videre. MÅLSETTING I en trafikksikkerhetsplan er det naturlig å knytte visjonen opp mot innbyggernes helse og trivsel. For kommunen er tiltak for fotgjengere og syklister viktig i utformingen av et trygt lokalmiljø. Hovedmål: 1. Redusere risiko for, og antallet trafikkulykker 2. Styrke trafikkopplæringen i skolen 3. Skape trygge skoleområder 4. Sikre skolevegen fra hjem til skole. Stimulere barn til å gå/sykle til og fra skolen. (nasjonalt mål at 80 % av skolebarn skal gå eller sykle til skole) 5. Øke sykkelandelen på reiser inntil 5 km ved å etablere sammenhengende gang - og sykkelvegnett. 6. Tilrettelegge for sykkelparkeringer ved kollektivknutepunkt, i sentrum og ved offentlige Bygg. 7. Universell utforming 5

6 2 ULYKKESUTVIKLING 2. 1 Ulykker Det er foretatt analyser på E134 fra Haugesund grense til flyplasskrysset, Fv 47 fra flyplasskrysset til Skudenes fergekai, hele fv 511 Austre Karmøyveg, fv 852 Austre Veaveg og Fv 854 Vestre Veaveg. Ulykkesfrekvensene på Karmøyvegene er lavere enn trafikkmengden skulle tilsi på strekningene som er beregnet. Ingen av strekningene hadde urovekkende tall. Samtlige hadde lavere ulykkesfrekvens enn vegstandard og trafikkmengde skulle tilsi. Påkjøring bakfra er en gjennomgående ulykkesårsak i vår kommune. Den økte trafikktettheten, skaper mere kø og derav mindre skadegrad. Utforkjøring/møting og kryssulykker ligger også høyt på statistikken. På fv 511 dominerer kryssulykkene med utforkjøring/møting som en god nr 2. Antall skadde og drepte varierer fra år til år, der ant skadde/drepte ligger på gjennomsnittlig 50 pr år, de siste 10 år. Antall drepte varierer med 0 drepte i 2004, 2005, 2007 og 2010, mens det var 3 drepte i 2006 og 2008 og 1 i 2009 og 1 hittil i Fra politiet sin side rapporteres det om en positiv ulykkesutvikling siste år sammenlignet med året før. Dessverre har vi i år hatt en dødsulykke. Årsaken til en nedgang i ulykkesfrekvensen generelt skyldes nok flere sammenfallende forhold. Politiets synlighet og reaksjoner på rett sted og tid, samt satsingen gjennom Trygt hjem, er en medvirkende årsak. Ulykkesstrekning: En strekning på inntil 1 km hvor det har skjedd minst 10 personskadeulykker i løpet av 5 år. - Karmsund bru (9 innenfor 1000m) Ulykkespunkt: En strekning på inntil 100 meter med minst 4 personskadeulykker i løpet av 5 år. - Tjøsvoldkrysset (4 innenfor 100m) På dagtid vil hastigheten på E134 og fv 47 være trafikkstyrt. Med en årsdøgntrafikk på vil det være jevn flyt i trafikken. Det vil på dagtid derfor ikke være uvøren kjøring som skaper de fleste ulykkene. Ulykkene dagtid skyldes tilfeldigheter og feilhandlinger. Bruk av bilbelte vil redusere skadegraden. Vedlagt vises oversikt over antall ulykker fordelt på årstall, skadegrad, måned, skadegrad og trafikantgruppe i Karmøy kommune

7 2.2 Trafikkbelastning og fartsgrenser ÅDT betyr årsdøgntrafikk, det vil si antall biler i døgnet. Det er stor variasjon på trafikkbelastningen langs E134 og Fv 47 gjennom Karmøy. Trafikkveksten har vært størst langs aksen Åkrehamn Kopervik- Haugesund. På E 134 og nordre del av Fv 47 gjennom Karmøy er teoretisk kapasitet overskredet både når det gjelder årsdøgntrafikk og maksimal timetrafikk. Karmsund bru vurderes til å være det mest kritiske punktet mht trafikkbelastning. Etableringen av T-forbindelsen vil skape en avlastning på eksisterende bru. Hvor stor den reelle avlastningen blir vil en først erfare når T-forbindelsen er åpnet i Trafikktall langs Europa - og fylkesveger er vist på nedenstående kart. Likeledes er fartsgrensene langs vegnettet vist på oversiktskart. Fart og skadegrad har klare sammenhenger. Jo lavere fart, desto mindre er sjansene for alvorlig skade. Som en ser av figuren under er sannsynligheten for dødelig skade liten når farten er mindre enn 30 km/t. Et fartsnivå på 40 km/t har en dødsrisiko på under halvparten av hva man har funnet for 50 km/t. Videre viser adferdsstudier at et fartsnivå på 40 km/t gir langt høyere overholdelse av vikeplikten enn ved fartsnivå på 50 km/t. (kilde: Gangfeltkriterier, håndbok 270 Statens vegvesen) 7

8 8

9 9

10 3 TILTAK Dette kapitlet inneholder tiltak organisert etter følgende tema: Atferdsendrende tiltak Fysiske tiltak Skoleskyss 3.1 ATFERDSENDRENDE TILTAK Avsnittet er gitt følgende inndeling: Bakgrunn Opplæring av barn og unge Opplæring i barnehagene Opplæring i skolen Plan for opplæring Grunnopplæring for småskoletrinnet( klasse) Grunnopplæring for mellomtrinnet (5.-7. klasse) Grunnopplæring for ungdomstrinnet ( klasse) Rammeplan for trafikkopplæring Karmøy kommune Helsestasjonene Bakgrunn Kommunen var fra en del av Nullvisjonsprosjektet "Trygt hjem". I dette prosjektet samarbeidet vi med Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune. En viktig del i arbeidet var informasjon og opplæringsretta tiltak. Et av resultatene av prosjektet var en samordna og systematisert plan over trafikkopplæringa på alle trinn, fra fødsel til og med videregående skole. En ville gjennom dette sikre seg at alle barn i Karmøy får et felles grunnlag for å tenke trafikksikkerhet, uavhengig av hvor i kommunen de vokser opp, om de går i barnehage, og hvilken skole de går på. Denne planen er evaluert, og er grunnlaget for de tiltakene som er tatt med i den reviderte kommunedelplanen Opplæring av barn og unge Informasjon og trafikkopplæring Målet med informasjon og opplæring er å endre folk sine holdninger og gjennom det atferden deres, slik at trafikken blir sikrere og ulykkestallene går ned. En slik holdningsendring vil også skape en forståelse for tiltak og kontrollvirksomhet. Gjennom nullvisjonsprosjektet "Trygt hjem" ( ) satte kommunen også et spesielt fokus på opplæring. En ønsket gjennom denne satsingen å sikre seg en mest mulig lik opplæring i alle deler av kommunen. På bakgrunn av dette 10

11 foreligger det en anbefalt oversikt over de ulike elementene trafikkopplæringen i skole og barnehage bør inneholde. Holdninger og atferd i trafikken Historisk sett har hovedproblemene i trafikken i kommunen vært: Høy fart Kjøring i ruspåvirket tilstand Lav bruk av bilbelte blant ungdom Dette var i sin tid et viktig element i vurderingen av å tildele Karmøy kommune et nullvisjonsprosjekt. Gjennom årene med Trygt hjem oppnådde en gode resultater på disse områdene, noe som kommer fram i statistikker over kontroller foretatt av politi og Vegvesen. Det er likevel fortsatt noe vei å gå. I ekstrem grad gjelder dette kanskje en relativt liten del av innbyggerne våre, mennesker som bevisst søker spenning og risiko, men også folk som selv mener at de er trygge sjåfører, innlater seg på lignende atferd. Innimellom tar en sjanser, fordi "ulykker skjer ikke meg". Å endre atferd er en lang prosess. Holdningene som skaper atferden er blitt formet gjennom mange år til et mønster og et sett av vanehandlinger. Til slutt tenker en ikke på at måten en oppfører seg på i trafikken, kan ramme både en selv og andre på måter en knapt kan forestille seg. I Karmøy bygger en gang- og sykkelstier, fortau, underganger osv. som en del av flere trafikksikringstiltak for at ungene våre skal kunne komme seg trygt til og fra skolen. Likevel er det viktig å være klar over at det er vanlige folk sine holdninger og atferd som gjør denne fysiske skjermingen nødvendig. Hvordan skape endret atferd Informasjon er et nøkkelelement i arbeidet med å påvirke og evt. endre atferd. En trenger en viss mengde opplysning for å bli overbevist om hvor stor gevinsten er ved å gjøre trafikken tryggere. Informasjonen må likevel bli satt inn i en sammenheng som blir meningsfull. For mye "mas" kan virke mot sin hensikt. Til daglig blir vi alle bombardert med informasjon fra alle mulige kanter. Det kan være vanskelig å sortere det viktige fra det uvesentlige og til og med skadelige, og unger i vår tid har i større grad enn tidligere måttet lære seg til å stenge ute informasjon de ikke ønsker eller orker å forholde seg til. Derfor er det nødvendig å samle seg om få, men virkningsfulle holdningsendrende tiltak. Informasjon må oftere kombineres med en aktivitet som treffer dem, f. eks. gjennom aktiv deltakelse i drama og verdivalg. De første trafikkholdningene barn kommer i kontakt med, er foreldrene sine. Derfor la en gjennom "Trygt hjem" opp til et mer systematisk arbeid i forhold til dem. Dette ønsker kommunen å bygge videre på. Fra mai 04 skulle helsesøster dele ut en konvolutt som inneholdt en hilsen på et kort 11

12 ("Du er ditt barns første trafikklærer"), refleks til barnevognen og en brosjyre om sikring av barn i bil til foreldrene til alle nyfødte i Karmøy kommune. Dette skulle bl.a. sikre at alle fikk brosjyren uten å måtte ta initiativ til det selv. Restopplaget av kort o.a. ble levert til barnehagene da prosjektet formelt opphørte. Kommunen forutsetter at Helsestasjonene fortsetter denne utdelingen så lenge lageret rekker. Utarbeidelse av plan for trafikkopplæring Som nevnt over laget kommunen i Trygt hjem -perioden en felles oversiktsplan for å samordne trafikkopplæringen i Karmøy kommune. Den reviderte oversikten foreligger på til slutt i dette kapitlet, og skal regnes som en anbefalt rammeplan for de ulike kommunale aktørene. På bakgrunn av denne skal den enkelte barnehage og skole utarbeide sin lokale handlingsplan for trafikkoppdragelse/-opplæring. Den skal inneholde en konkret plan for pedagogisk arbeid med tiltak og inkludere hvordan en vil arbeide på foreldrenivå. Politiet driver også med holdningsskapende arbeid blant barn og unge. Det kan være viktig at skoler og barnehager utnytter denne ressursen i et fruktbart samarbeid Opplæring i barnehagene Trafikksikringsarbeidet i Karmøybarnehagene handler om å bygge inn tidlige holdninger og gode vaner hos barna. Via det daglige arbeid i barnehagen, skal personalet gi barn forståelse for hva trafikk er, hva den kan innebære og hvordan opptre i trafikken. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, tar ikke for seg trafikk spesielt, men i kapittel 3.6 Nærmiljø og samfunn står det at Personalet må bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet. Vider står det at Personalet må være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter. Personalet og foreldrene må sammen med instanser det er naturlig å samarbeide med, ta ansvar for å skape en god basiskompetanse hos barna i forhold til forståelse av og oppførsel i trafikken. På finnes god informasjon og materiell for både barnehage og foreldre. Daglig arbeid med barn Trygg Trafikk har utarbeidet et trafikkmateriale for barn; Sammen i trafikken. Dette materialet er delt ut til samtlige barnehager i Karmøy kommune. Alle barnehager skal jobbe med trafikk i naturlige sammenhenger i sitt daglige arbeid. Det er tradisjon for å bruke naturområder utenfor barnehageområdet og det innebærer for mange barnehager at en må ferdes langs trafikkerte veger. Barnehagen går også tur og gjør seg kjent i barnas nærmiljø. På denne måten innarbeides holdninger og praktisk forståelse hos det enkelte barn over tid så langt det er mulig for et barn å forstå trafikk Når barnehagen er på tur, må de voksne i stor grad kunne stole på enkeltbarnet og at de følger anvisninger og regler sammen og samtidig. Allerede fra toårsalder må barna øve på å være 12

13 oppmerksomme i trafikken ved å bruke sansene bevisst, og lære ord og uttrykk som har med trafikksikkerhet å gjøre. God trafikkopplæring må ha en kombinasjon av at barna får komme ut og se, høre og oppleve trafikken, sammen med trafikksanger, trafikkspill, lek og høytlesning. Dette vil føre til at barna bedre husker trafikkreglene og gradvis utvikler seg til selvstendige og ansvarsfulle trafikanter. På finnes tips til praktisk trening i forhold til alder. Foreldresamarbeid Barnehagebarn kommer til barnehagen i følge med foreldre/foresatte, gående, syklende eller i bil. Det vil være naturlig å fokusere på trafikk på ett av foreldremøtene og ellers ved behov. Det er viktig å gjøre de voksne bevisste på eget handlingsmønster i trafikken som for eksempel hvordan en kjører, respekt for trafikkregler, hvordan en kommenterer trafikksituasjoner og hvordan sikre barn og voksne i bilen, på sykkelen eller som gående. Naturlige samarbeidspartnere her vil være det lokale politiet og Trygg Trafikk. Statens vegvesen har også et program der de på et foreldremøte tar opp problematikken rundt sikring av barn i bil. De viser og demonstrerer godkjente ordninger. Fysisk miljø De fleste barnehager har parkeringsplasser for personale, foreldre og besøkende. Disse ligger ofte i nær tilknytning til barnehagebygget. Ved bringing og henting, kan trafikkbildet bli kaotisk og uoversiktlig og dermed farlig. Mye skyldes at bilene må rygge for å kunne kjøre videre. Ved å tilrettelegge parkeringsplassen fysisk slik at en slipper å rygge, vil forholdene bli tryggere. Barnehageporten er også en utfordring. De fleste har riktignok barnesikring, men ikke alle foreldre er flinke nok til å lukke porten etter seg. Dermed kan vegen være åpen for små med utferdstrang. Noen barnehager løser dette ved at personalet er portvakt morgen og ettermiddag, men en mer praktisk og effektiv løsning ville være en selvlukkende port. Transport av barn Noen barnehagebarn har rett på transport til og fra barnehagen via det offentlige. Drosjer skal ha godkjente barneseter og benytte disse. Barn og voksne må alltid ha godkjent sikring når de fraktes i bil eller buss. Samarbeidsutvalg Ved behov, bør barnehagens samarbeidsutvalg være pådriver og støttespiller i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gjelder både det pedagogiske arbeidet og tilrettelegging av det fysiske miljøet. 13

14 3.1.4 Opplæring i skolen Prinsippet for den planen som er laget for trafikkopplæringen ved skolene i kommunen, er at effekten vil øke når elevene jobber med emnet jevnlig. Derfor legger en vekt på at de skal møte emnet hvert år, fra ulike vinklinger. En bør i trafikkopplæringen konsentrere seg om utvalgte ting som en har tro på. Dette framkommer i oversikten som er nevnt over, og som er å finne til slutt i kapitlet. I denne sammenhengen skal en også involvere og jobbe i forhold til foreldre, for å gjøre dem bevisste på sin rolle som forbilder for de som vokser opp. Når en vet at holdningene våre blir formet gjennom hele livet, blir skolen en hovedarena for dannelsen av trygge trafikkholdninger for framtidas voksne bilister. Trafikk og skoleveg Hver dag går eller sykler mange av elevene i Karmøy langs trafikkerte veger for å komme til og fra skolen. De må gjerne krysse veger også for å komme fram. En del må ferdes langs veger uten sykkel- og gangsti. Kommunen har gjort en innsats for å kartlegge farlige skolevegstrekninger, og har laget en handlingsplan for utbedring av disse. Det har i flere år vært en trend i tiden at foreldre kjører ungene til skole og fritidsaktiviteter. I utgangspunktet handler det kanskje om dårlig vær, men etter hvert kan det virke som det utvikler seg til en vane uansett vær, vind og føreforhold. Dette kan gi flere uheldige konsekvenser. Trafikkmengden øker betydelig i tidsrommet rundt skolestart og slutt. Det gjør trafikkbildet inne på og i nærheten av skolen sitt område mer uoversiktlig, noe som igjen øker faren for trafikkuhell. På de fleste skolene har forholdene blitt lagt til rette for en rimelig godt organisert trafikkavvikling med f.eks. anviste plasser for av- og påstiging. Det er også noen steder laget til rundkjøringer for busser og biler. Likevel viser det seg at disse trafikkarealene ikke alltid fungerer slik en har tenkt pga. trafikantene sin atferd. Her har den enkelte skole, i samarbeid med teknisk etat, fortsatt en jobb å gjøre. Fartsmålinger har vist at en del foreldre har det travelt i denne hente-/bringeprosessen. Det skaper fare for de ungene som går til skolen. Det er heller ikke selvsagt at bilbeltet er i bruk. Økt politikontroll av både sykler, gå/syklemønster, fart, bruk av sikkerhetsutstyr og kjøreatferd ved skolestart/skoleslutt kan være et nyttig middel. Likevel tyder alt på at det parallelt er svært viktig å jobbe målrettet for å endre både de voksne og barna sine holdninger. Det trafikale fellesskapet må bli viktigere enn enkeltindividet sine kortsiktige behov. Dette er den enkelte skole, i samarbeid med relevante kommunale aktører, sitt ansvar. Skolevegen som arena for fysisk aktivitet og sosialt samspill En annen konsekvens av at foreldre kjører barn til skolen for ofte, er at norske barn er i for lite fysisk aktivitet. Det er allment kjent at barn og unge i dag sitter for mye i ro, bl.a. pga. tidlig skolestart, TV og data. I tillegg til at skolevegen er en arena for fysisk aktivitet, vil det kunne være et sted der sosialt samspill kommer i fokus. Det er derfor viktig at skolene stimulerer barna til å 14

15 gå/sykle til skolen, i all slags vær. Skolen skal ha en plan for dette. En må ha forståelse for at foreldre i større grad finner det nødvendig å kjøre 6-åringene noen steder. Sosial- og helsedirektoratet har satt fokus på hvor viktig det er at barn bruker skolevegen til fysisk aktivitet og bygging av sosiale relasjoner. I samarbeid med Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politidirektoratet er det utarbeidet et opplegg som heter "Aktive skolebarn". Hovedmålet er å få flere barn og unge til å bruke skolevegen aktivt og se gleden ved å røre på seg. Skolene oppfordres til å gjøre seg nytte av dette opplegget. På nettsidene til Trygg Trafikk finner man prosjektet under lenken Skolevei i venstremenyen. Her er det undervisningsopplegg, informasjon og tips til foreldre samt idébank og konkurranser for barn. Når elever går eller sykler til skolen er gevinsten at de tidlig må få et bevisst forhold til trafikkatferd. Et viktig poeng er dessuten at dersom færre kjører til skolen, blir skolevegen tryggere. Dagens situasjon i trafikkopplæringen Trafikkopplæringen i Karmøyskolen skal gi elevene praktiske ferdigheter og en teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer. De skal lære regler og symboler, men også utvikle evnen til å vurdere, tolke og forstå ulike situasjoner som oppstår i trafikken. Kommunen ønsker at elevene skal få reflektere over sine egne erfaringer og sette dette i sammenheng med forhold som de ønsker å forandre. Kartlegging av i hvilken grad skolenes trafikkopplæring er i samsvar med utarbeidet oversiktsplan, viser at det foregår mye godt arbeid rundt om i kommunen. Flere skoler har fulgt opp planene må mange områder. Variasjonene er likevel store, og initiativet og interessen til den enkelte lærer avgjør fortsatt både kvantitet og kvalitet. Aktuelle innslag har vært gå-prøver og refleksdemonstrasjoner for de minste, sykkelprøven til Trygg Trafikk for de litt eldre, dramaopplegget På veg og "Ikke tøft å være død" for ungdomsskoleelevene. Det kan virke som lærerne og ledelsen i barneskolen tar mer ansvar i forhold til trafikkopplæring enn en gjør på ungdomsskolen. Fra høsten 2005 ble mopedopplæringen ved skolene i kommunen lagt ned pga. nye førerkortregler og innføringen av LK06. Denne læreplanen tok vekk timene til valgfag. Dette gjør det enda viktigere å satse på alternative former for trafikkopplæring på ungdomstrinnet. Her må skolene i kommunen bli bedre. Holdningsskapende arbeid blant foreldrene er i gang ved de fleste barneskolene, med vekslende erfaringer og utfall. Utfordringen her blir å sette dette også i system og utarbeide interessante og motiverende opplegg som kan være felles for skolene. Dette bør selvfølgelig også gjelde ungdomstrinnet. 15

16 PLAN FOR OPPLÆRING Overordnet mål: Null drepte eller varig skadde i trafikken Mål: Styrking av trafikkoppdragelse og trafikkopplæring på alle nivå i barnehager og skoler. Oppfølging gjennom livslang læring, holdnings- og atferdspåvirkning. Kontaktperson i trafikk: Ved hver skole skal det være en lærer som koordinerer arbeidet med trafikkopplæring og trafikksikkerhet ved skolen, mottar all post/informasjon som omhandler trafikk og gir dette videre til de aktuelle klasselærerne, følger opp tidsfrister og motiverer. Trafikkansvarlig lærer er kontaktperson i forhold til nødvendige samarbeidspartnere som kommunenivået, Trygg Trafikk, politi, Statens vegvesen og nærmiljøet. TS-utvalg: Det bør være et trafikksikkerhetsutvalg som planlegger fellesprosjekt, ved hver skole. I dette er det naturlig å finne trafikkansvarlig lærer og representanter for ledelsen, foreldrene og elevene. En kan også velge å la FAU fungere som et slikt utvalg. TS-arbeidet bør gå inn som en del av HMSarbeidet. Skolen sin trafikksikringsplan: Hver skole utarbeider sin TS-plan som tar utgangspunkt i den kommunale TS-planen. Denne blir tilpasset lokale forhold og knyttet opp mot nærmiljø og undervisning. Planen skal inneholde: 1. Tiltak på hvert klassetrinn 2. Undervisningsopplegg på hvert klassetrinn 3. Planer for det holdningsskapende arbeidet på foreldrenivå 4. Planer for maksimal funksjon på skolen sitt trafikkområde Kommunenivået: Gjennom "Trygt hjem" ble det som nevnt tidligere laget en plan for å samordne og systematisere arbeidet med trafikk i skolene bedre. Gjennom en slik samordning er det lagt til rette for at noe skal være felles for alle. Oversikten viser hvilke områder kommunen ønsker en skal satse på. Alle skolene har fått materiell (Trafikkperm) som skal være til hjelp ved f.eks. arrangering av trafikkdager eller dramaopplegg. En har ofte valgt å satse på hele årskull i forhold til informasjon og materiell. Grunnopplæring for småskoletrinnet (1. 4. klasse) 16

17 Kompetansemål fra læreplanen LK06: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: o Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsøving etter 4.trinn) Andre kompetansemål som kan nås gjennom trafikkopplæringen: o Gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever telling og regning og presentere resultatene av undersøkelsene (Samfunnsfag etter 4.trinn). o Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og konsekvenser ved å bryte normene (Samfunnsfag etter 4.trinn). Grunnopplæringen for småtrinnet må inneholde gå-trening, der en trener på å gå skolevegen til elevene og gjøre oppmerksom på eventuelle farer og hensyn en må ta. Refleksbruk er et svært sentralt emne blant de minste barna, og for de som er avhengige av skoleskyss er det viktig å peke på farene når en skal av/på en buss. Etter hvert må en i samarbeid med foreldrene starte forberedelser til å sykle. Sikring av barn i bil er også et tema en må komme nærmere inn på. Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen: 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2. trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gå-løype og gå-prøve 3. trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4. trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser. Konkrete tiltak: o Fadderordning for de yngste barna på skolevegen o Gåtrening med avsluttende gåprøve/gåknapp (materiell på og i Trafikkpermen sendt ut under Trygt hjem ) o "Postkassemappe" fra "Trygg Trafikk" med ulikt trafikkmateriell til alle 1. klassinger (så lenge TT opprettholder denne ordningen) o Arbeid med refleksbruk, gjennom f.eks. refleksdemonstrasjon og -konkurransar o Buss-atferd for de skolene som har skysselever o Fadderordning for de yngste elevene på skolebussen o Starte arbeidet med trafikkskilt o Arbeide med temaet sikring av barn i bil (òg i forhold til foreldre) o Prosjekt "Aktive skolebarn" 17

18 Grunnopplæring for mellomtrinnet (5. 7. klasse) Kompetansemål fra læreplanen LK06: o Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Grunnopplæringen for mellomtrinnet består derfor for det meste av sykkeltrening, både når det gjelder ferdighet på sykkel og teoretiske kunnskaper om trafikkregler og trafikkatferd. En sentral periode når det gjelder fortsatt bruk av sikkerhetsutstyr som f.eks. refleks og sykkelhjelm. Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen: 5. trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne. 6. trinn: Teori og trening på sykkel i krevende trafikk 7. trinn: Selvstendig sykling i trafikken Konkrete tiltak: Sykling: Teorikunnskap trafikkregler for syklister og påfølgende praksis i skolegården (i samarbeid med Trygg Trafikk og materiell i Trafikkpermen sendt ut under Trygt hjem ) Gjennomføre sykkelprøven om våren i 6. klasse (Uttak til fylkesfinalen i 7. klasse) Fortsette holdningsarbeidet i forhold til refleksbruk Delta i sykkelhjelmkonkurranse Gjennomføre et temaarbeid om trafikk og trafikksikkerhet Prosjekt "Aktive skolebarn" 18

19 Grunnopplæring for ungdomstrinnet ( klasse) Kompetansemål fra læreplanen: o o o Eleven skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Eleven skal kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelser med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene o Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene I tillegg til kunnskaps- og ferdighetsmål må etiske og moralske perspektiver stå i sentrum. Alle disse målene ligger etter 10. trinn i naturfag. Grunnopplæringen på ungdomstrinnet i Karmøy skal inneholde forebyggende og holdningsskapende arbeid som sikrer at ungdom kommer ut i trafikken med en sikker og gjennomtenkt atferd. Da må det arbeides jevnt gjennom hele ungdomsskolen, med et hovedprosjekt på hvert trinn. "Trygt hjem" har utarbeidet dramaopplegget På veg for 8. trinn. På 9. trinn anbefales det å arbeide tverrfaglig med Trygg Trafikk sitt opplegg som ligger på nettsida og i 10. klasse satser vi på "Ikke tøft å være død" (i samarbeid med Trygg Trafikk). På alle trinn er det viktig å sette av tid til arbeidet med trafikksikkerhet. Konkrete tiltak: o 8. klasse: Dramaprosjekt med tema trafikkholdninger. Materiellet På veg finnes på alle skoler. Alle ungdomsskolene har lærere som har blitt kurset i å bruke materiellet o 9. klasse: Tverrfaglig temaarbeid om fysiske lover i trafikken, statistikk m.m. o 10. klasse: "Ikke tøft å være død" MATERIELL FOR ALLE TRINN: - Trafikkperm til alle skolene fra PPS. Denne inneholder oversikt over ulikt materiell som kan kopieres, lånes på PPS eller bestilles (f.eks. fra Trygg Trafikk) - Base av film og lignende på PPS - Nettsidene til Trygg Trafikk har gjennomgått en gjennomgripende revidering de siste årene. På og finner en nå en rekke nyttige og spennende ressurser som kan anbefales å bruke i trafikkopplæringen 19

20 Regler som gjelder sykling til skolen og bruk av rulleskøyter, rollerblades og rullebrett Skolene bør ha normer for når det er fornuftig at ungene skal sykle til skolen, og en må oppfordre foreldrene til å følge disse med tanke på at ungene skal være trygge. Når det gjelder rulleskøyter og lignende, må skolene oppfordre foreldrene til å være forsiktige med å la barna bruke disse på skolevegen. Skolene skal ha klare retningslinjer for bruk av slikt utstyr inne på skolen sitt område. En oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med skolen for å avklare hvordan en ønsker at dette skal være. Kommentar til oversikten på de neste sidene Oversikten som følger skal være en hjelp til barnehage og skole. Aktivitetene som er satt opp er ment å danne et grunnlag for den lokale TS-planen som den enkelte skolen og barnehagen skal utarbeide. 20

21 Trinn Rammeplan for TRAFIKKOPPLÆRING Karmøy kommune År / kl.trinn Tiltak Ansvarleg Merknader HELSESTASJON + BARNE-HAGE 0 år 0-5 år 0-5 år Personleg brev m. brosjyre om trafikksikring av barn i bil + kort m. tekst: "Du er ditt barns første trafikklærer" til alle som får barn (via Helsestasjonen) Tarkus - materiell brukast i alle barnehagane som etter ønske har fått materiell. (Pakke m. hånddokke, samtaleplakatar (flipover), CD ar, rettleiingsperm). Oppfordre dei andre til å melde seg på nye kurs. Årlege temakveldar for foreldre i barnehagane om barn og trafikk (ulike tema). Barnehagane i ein sone kan evt. samarbeide med kvarandre og 1. klasse i grunnskolen om sonevise samlingar med jamne mellomrom. Helsestasjonane Den enkelte barnehagen Den enkelte barnehagen Restlager levert ut til ansvarlig helsesøster Trygg Trafikk arr. frå tid til annan nye begynnarkurs og vidaregåande kurs Evt. søknader om tilskot 0-5 år Bruk av veiledningsheftet (Sammen i trafikken) + brosjyre (Ut i trafikken) frå Trygg Trafikk i alle barnehagane Den enkelte barnehagen Alle barnehagane har fått SMÅSKOLETRINNET Postmappe 1. klasse Tryggare skoleskyss. Opplegg med bussselskap. Av-/påstiging+Beltebruk Sjå skodespelet Sirkus Zalto spelt av 3. klasse (sjå under) 2. klasse Refleksdemonstrasjon. Anten ved hjelp av materiell som står i Trafikkpermen, eller i regi av Trygg Trafikk/NAF/Lensmannen. Hovudfokus på å gå: Trafikkreglar Gåløype Gåprøve Trygg Trafikk FTU Den enkelte skolen Den enkelte skolen Trygg Trafikk Den enkelte skolen Val av busselskap bør henge saman med kva dei kan tilby når det gjeld trafikktryggleik. Matr i Trafikkpermen klasse Øve inn og spele skodespelet Sirkus Zalto for 1. klassingane (skolane har fått manus, CD m. songar og CD m. trafikkskilt i stort format) Den enkelte skolen Muleg å søkje Kulturskrinet om midlar til ekstern rettleiing. Manus osv. i Trafikkpermen 21

22 4. klasse Praktisk sykkeltrening og trafikkreglar i skolegård/lukka område. Den enkelte skolen Sjå Trå til lærarrettl. s. 8 (i trafikkpermen) for øvingar el. finn på sjølv klasse Refleksvestar til dei skolane som vil delta i konkurranse Refleksvestkonkurranse Praktisk sykkeltrening i skolegård forts. Den enkelte skolen bl.a. gj. FAU/SU Karmøy kommune MELLOMTRINNET 6. klasse 7. klasse Opplegget Hjelm en venn - verdivaløvingar og rollespel ++. Film: Bare en liten tur Sykkelknappen Sykkelkonkurranse (kvalifisering til fylkesfinalen i 7. klasse) Vere hjelpearbeidarar (sminkørar, scenearb., instruktørar/repetitørar.) for 3. klasse med Sirkus Zalto Opplegget Hjelm en venn forts.: Mick Harte har vært her (høgtlesing) m. eiga lærarrettleiing. Fylkesfinalen, sykkel (Trygg trafikk) Den enkelte skolen Den enkelte skolen I Trafikkpermen Råd o.l.. frå Trygg Trafikk I Trafikkpermen Råd o.l.. frå Trygg Trafikk klasse Sykkelhjelmdepot på barneskolane (etter tidl. ønske) Gjennomført på dei skolane som ønska det under prosjektet Trygt hjem Temaveke om TRAFIKK minst annakvart år, inkl. temakveld for foreldre Den enkelte skolen Karmøy kommune Den enkelte skolen Trafikkpermen UNGDOMSTRINNET 8. klasse 9. klasse (evt og 10. kl.) 10. klasse DRAMA-prosjektet På veg. Alle skolane har nokre eksemplar av heftet. Gjennomføring på den enkelte skole Arbeid med opplegg innan Naturfag og andre fag, frå Trygg Trafikk sin nettstad "Ikke tøft å være død" Forarbeid Forestilling Etterarbeid Den enkelte skolen Den enkelte skolen Trygg Trafikk Den enkelte skolen (lærarane i 10. kl) Under prosjektet har lærarar på alle tre trinn v. alle skolane fått kurs i gj.føring av opplegget. Fleire hefte kan trykkast opp på PPS. Forslag til arbeid på

23 3.1.5 Helsestasjonene: Helsestasjons - og skolehelsetjenestens formål, jf. Forskrift om kommunens helsefremmende arbeid i helsestasjon - og skolehelsetjenesten, 1-1, er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Helsestasjonene har et godt utgangspunkt for veiledning av barn og foreldre, da alle barn/foreldre i kommunen nås gjennom rutinemessige helsestasjonskontakter. Hjemmebesøk til foreldre med nyfødte barn: Informasjon og råd om sikring av barn i bil. Barns miljø og sikkerhet 0-6 mnd. Deles ut. 6-mnd. konsultasjon: Informasjon om sikring av større barn i bil og anbefalinger om utstyr. Det informeres også om det å ha barnet sittende bakpå sykkelen og bruk av hjelm. Utdeling av brosjyren Barns miljø og sikkerhet 6 mnd. 2 år. 2-års-konsultasjon: Samtale om ulykkesforebygging, der trafikksikkerhet er et tema. Barns miljø og sikkerhet 2-4 år. Deles ut. 4-års-konsultasjon: Utdeling av brosjyren Barns miljø og sikkerhet 4-7 år. Det legges spesiell vekt på at foreldrene er viktige for å gi barnet gode trafikkvaner. 5-års/skolestart konsultasjon: Samtale om barnets fremtidige skoleveg og sikkerhet på skoleveg. Oppfordres til å gå til skolen der dette er mulig for å stimulere til fysisk aktivitet. Foreldre henstilles om å ta gå turer med barnet til skolen, friområder, etc. for å lære barnet trafikkatferd. Oppfordres til å la barna gå/sykle til skolen. Sykle til skolen bør ikke skje før 4/5.klasse. Barns miljø og sikkerhet skolestart. Deles ut. 7-8-års alder: Informeres om sykling, gode trafikkvaner og viktigheten av å bruke sykkelhjelm. Foreldre henstilles også om å bruke sykkelhjelm. Samtale om skolevegen. Om høsten blir barn og foreldre informert om viktigheten med bruk av refleksvester og refleks. Gruppesamtaler i 6/7 klasse: Påminning om viktigheten av å bruke hjelm når de sykler. 23

24 Barn er avhengig av lek og fysisk aktivitet for å utvikle motorikken. At kroppen blir lettere og smidigere gjør bl.a. at barnet kommer seg lettere ut av uønskede situasjoner. For helsestasjonene er dette med å stimulere til fysisk aktivitet i tidlig alder et viktig mål i det forebyggende helsearbeid i kommunen. Barna opplever mye sosialt i det å gå/sykle med venner/venninner til/fra skolen. Litt fysisk aktivitet om morgenen gjør barna opplagte og våkne til 1.time. Barna får trening i trafikkatferd og gir opplevelser av natur og skiftninger i vær/klima. 24

25 3.2 FYSISKE TILTAK Arealplanlegging Arealplanlegging er et av de viktigste virkemidlene i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom kommuneplanen og reguleringsplaner styres lokalisering og bruk av arealene i kommunen. I kraft av plan og bygningsloven kan det stilles krav til infrastrukturen (gang og sykkelveger, m.m.) før utbygging av et området, jf rekkefølgebestemmelser. Universell utforming Tilrettelegging av transportsystemet for alle brukergrupper skal være en forutsetning for alle tiltakene som gjennomføres i kommunens handlingsplan. Fysiske tilretteleggingstiltak Det finnes mange ulike virkemidler som gir trafikksikkerhetsmessig effekt. Bygging av gang - og sykkelveger gir utvilsomt en positiv helsegevinst da disse også brukes til trening, tur, og rekreasjon. En skal ikke gå nærmere inn på de ulike virkemidlene, men vil spesielt bemerke dette med fartsgrense og gangfelt. Lavere kjørefart vil bidra til redusert ulykkesrisiko og bedre fremkommelighet for gående og syklende. Det forutsettes mer bruk av fartsgrense 30 km/t og 40 km/t fremfor fartsgrense 50 km/t i byer og tettsteder. Dette vil være et viktig trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter. Ulykkesstatistikken på nasjonalt hold viser at en betydelig andel av ulykker med myke trafikanter skjer ved kryssing av veg. Sikring av kryssingspunkter vil derfor være et viktig tiltak for å forebygge ulykker. Etablering av gangfelt kan virke mot sin hensikt dersom de ikke plasseres på rett sted. Det er utarbeidet egne kriterier for bruk av gangfelt. Drift og vedlikehold For at trafikken skal ha ønsket fremkommelighet, og avvikles på en sikker og miljøvennlig måte, er brøyting, strøing, rydding av frisikt, utskifting av vegdekke, rekkverk med mer viktige tiltak. 25

26 3.3 SKOLESKYSS / KLASSIFISERING AV TRAFIKKFARLIG SKOLEVEG I lov om opplæring 7, heter det at fylkeskommunen skal sørge for den daglige transporten mellom bolig og opplæringssted for elever som har avstand på minst 4 km, beregna etter korteste gangveg. For 1.klasse gjelder retten til skyss for elever som har minst 2 km gangavstand mellom bolig og opplæringssted. Kommunen er i tillegg ansvarlig for å gi skoleskyss til elever grunnet særlig trafikkfarlig eller vanskelig skoleveg. Utdanningsdirektoratet (Udir ) presiserer at elever som ferdes i trafikken alltid vil være utsatt for en viss fare og at vilkåret særlig farlig i 7-1 må forstås som en fare utenom det vanlige. Vurderinger må derfor bygge på en konkret beskrivelse av vegen sett opp mot det enkelte barns forutsetninger for å klare disse utfordringene. Det vises ellers til brosjyren Særlig farlig eller vanskelig skoleveg utarbeidet av Trygg trafikk, Forslag til fareklasser og vegstrekninger: I følge Lov om opplæring 7-1, 1.ledd, heter det at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skoleskyss uten hensyn til veglengde. Kommunestyret vedtar følgende klassifisering av skoleveger: Fareklasse I : Fareklasse II: Fareklasse III: Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen ( klasse). Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse IV: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til 4 klasse ved kryssing av veg med trafikkbelastning over ÅDT (årsdøgntrafikk) og skiltet hastighet over 50 km/t uten undergang. Dersom alternativ trygg skoleveg overstiger 2 km (1.kl.) og 4 km (2-4 kl.) utløses fri skoleskyss. Forutsetter at buss kan hente/avsette barn på rett side. Fareklassene gjelder for elever som ikke har sikre alternativ/omveger og som må gå langs den aktuelle klassifiserte vegen. Ved tvilsspørsmål om hva som kan defineres som sikker alternativ/omveg gir kommunestyret rådmannen avgjørelsesmyndighet. Vedtaket gjelder fra kommunestyrets vedtak av trafikksikkerhetsplanen. Skoleskyssen gjelder inntil det er etablert trygg skoleveg. 26

27 Følgende veger inngår i de ulike fareklasser: Fareklasse I: Fareklasse II: Fareklasse III: Eikjevegen Fv 832, Skrevegen: Kolnes skole til Aksnes. Gjelder der det ikke er fortau. Fv 851, Sundsvegen, Sund kryss Øygardsvegen Fv 853 Salvøyvegen Fv 511, Hovdastad - Skudeneshavn Gjelder der skiltet hastighet overstiger 50 km/t. Fv 831 Spannavegen: Myklabust Røyksund Fv 843 Gunnarshaugvegen. Gjelder frem til ny skole er etablert. Fv 511 Austre Karmøyveg: Sør for eks. gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. Fv 847 Visnesvegen: Buvik Visnes Fv 840 Torvastadvegen: Bø Munkaskar. Gjelder der skiltet fartsgrense er over 50 km/t. Fv 840 Storasundsvegen: Vikjå - Hålandsvegen Fv 868 Hilleslandsvegen Fv 47 Risdal kryss gamle Syreveg/Nessagadå Fareklasse IV: Håvik skolekrets. Gjelder elever vest av Fv v/ Fiskå og øst av Fv 47 v/matlandssletta uten alternativer til kryssing av veg. Dersom alternativ veg overskrider 2/4 km innvilges fri skyss. Sevland skolekrets. Gjelder elever øst for Fv 47 på Heia der fartsgrensen er over 50 km/t. Klassifisering av trafikkfarlige skoleveger skal foretas minst hvert 4 år. Trygg skoleveg defineres som veg der det er etablert gang - sykkelveg eller fortau langs veg med skiltet hastighet over 50 km/t. I tillegg må elementer som vegens beskaffenhet, lys, trafikkbelastning og oversiktlighet vurderes. Tiltak som humper i veg, belysning og skiltet hastighet 30 km/t kan vurderes som tilfredsstillende alternativ til gang - og sykkelveg/fortau. For fareklasse IV gjelder fri skyss inntil det er etablert undergang. 27

28 4 HANDLINGSPLAN - fysiske tiltak Handlingsplanen er delt i tre separerte planer, en for stamvegnettet, en for fylkesveger og en for kommuneveger og kommunale tiltak på fylkesveger. Tiltakene bygger på innsendte prioriteringer fra de enkelte skolene, samt tidligere prioriteringer. Kostnadene for tiltakene er stipulerte kostnader. Feilmarginen ligger innenfor %. Det må derfor utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag for det enkelte tiltak etter hvert som en beveger seg nedover på handlingsplanen. Statens Vegvesen må på grunnlag av analyser eller andre faglige dokumenterte opplysninger kunne fravike kravet til prioritering. Det er ønskelig å ha et spesielt fokus på fotgjengerkryssinger og fartsgrenser. 4.1 HANDLINGSPLAN STAMVEGNETTET (E 134) Stamvegnettet over Karmøy strekker seg fra Haugesund grense til flyplassen og Husøy. PRIO- RITET TILTAK KOMMENTAR 1 Gang og sykkelbro Karmsundet. (Karmsund Bro). Sikre kryssing for myke trafikanter Må inn i NTP ved neste rullering, 2013, som eget tiltak!! 2 Husøyvegen, gang-og sykkelveg 3 Strekningen Karmsund bru Flyplasskrysset. 4 Kvalavågskrysset, kanalisering 5 Flyplassvegen, g/s-veg frem til Kvalavågskrysset For å oppnå et bærekraftig transportsystem skal fremtidig vegutbygging på stamvegnettet legge regjeringens vedtatte kollektivstrategi og sykkelstrategi til grunn for valg av løsninger. Videre skal forholdene for gods(vare)transport ivaretas. Ansvaret for stamvegnettet er lagt til Samferdselsdepartementet der Statens vegvesen er tillagt forvaltningsansvaret. Statens vegvesen har gjennomført en strekningsanalyse for strekningen Haugesund grense til Skudeneshavn. Det er strekningsanalysen som ligger til grunn for prioriteringene i Haugalandspakken. Det vil derfor være opp til styret i Haugalandspakken å si noe om prioriteringene. En ny gang - og sykkeltrase over Karmsundet / Karmsund bro er ikke med i strekningsanalysen. Dette tiltaket må derfor inn i NTP. Det er NTP som prioriterer tiltakene som skal gjennomføres på stamvegnettet. 28

29 4.2 HANDLINGSPLAN FYLKESVEGER OG KOMMUNALE TILTAK PÅ FYLKESVEGNETTET PRIO- RITET TILTAK Kommentarer Kostnad (mill) 1 Planfri fotgjengerkryssing Fiskå Opphøyd gangfelt i dag 5 ÅDT: Gang og sykkelveg Sundsvegen (Øygardsv. Skår) 1,3 km 25 Boligbebyggelse og blandet trafikk 3 Gang-og sykkelveg og vegutbedring fv 511 Bygnes 0,9 km.. Viktig for 25 Søylebotn sammenhengende nett 4 Planfri fotgjengerkryssing Klubben Gangfelt i dag 5 ÅDT: Gang-og sykkelveg FV 47 Kyrkjeleite Skudeneshavn 2,8 km. Viktig for 26 sammenhengende nett 6 G/s-veg RV 511 Legene Åsebøen, 0,6 8 kryss Skudenesvegen kirkegården / kapellvegen 7 G/s-veg Fv 840 Storasundsvegen, Vikjå til Hålandsvegen 1,3 km 15 8 Ny Salvøybru /utbedring skyttelsignalanlegg 0,6 9 Gang og sykkelveg Austre Veaveg, Veamyr - sentrum 1,2 km Miljøgate Fv 831 Spannevegen. 0,9 km G/s-veg fv 840 Torvastadvegen: Håland - Bø 3,2 km G/s-veg / andre tiltak Gunnarshaugvegen 2,1 km 20 Undergang Fredheimsvegen G/s-veg fv 832 Skrevegen, Kolnes skole Aksnes G/s-veg fv 847 Buvik Visnes Kryss Kolstøneset og g/s-veg Kolstøvegen Kolstøvågen til eksisterende undergang Vormedalsvegen, gang-og sykkelveg, Røysvegen - Norheim Krysset Rv 511 / Fv 855, Eide Gang - og sykkelveg Kvalavåg Undergang Ådland 1,7 km 1,6 km 1,5 km 0,5 km Denne handlingsplanen omfatter viktige fylkesvegstrekninger der det er Rogaland fylkeskommune som har forvaltningsansvaret. Tiltakene må ses i sammenheng med Transportplanen for Haugalandet, samt en eventuell fremtidig Handlingsplan for Haugalandspakken. Sum: 181,6 mill To av de 5 øverst prioriterte tiltakene gjelder planfri kryssinger på henholdsvis Fiskå og Klubben. Av gang-og sykkelvegtiltak er Sundsvegen prioritert øverst etterfulgt av Bygnes Søylebotn. Hverken Sundsvegen eller Bygnes Søylebotn lå inne i forrige trafikksikkerhetsplan. Dette skyldes at Sundsvegen inngikk i Transportplanen for Haugalandet (Spesifiserte tiltak i denne planen ble holdt utenom), mens Bygnes Søylebotn er en rest etter den opprinnelige Karmøypakken, en tidligere samarbeidsavtale mellom Statens vegvesen og Karmøy kommune. 29

30 Realiseringen nå av ny rundkjøring på Bygnes, understreker ytterligere behov for gang-og sykkelveg på strekningen Bygnes Søylebotn. Gang og sykkelveg Kyrkjeleite Skudeneshavn er den strekningen som mangler langs Fv 47 for å få et sammenhengende gang - og sykkelvegnett fra sør til nord i kommunen. Gang og sykkelveg langs Gunnarshaugvegen har tidligere vært et høyt prioritert tiltak, dog prioritet nr 10 i gjeldende handlingsplanperiode og nr 12 i foreliggende forslag. Årsaken til at den ikke er blant de 10 øverst prioriterte tiltakene, skyldes for det første at andre vegprosjekter vurderes til å ha større behov for gang-sykkelveg, blant annet at ringvegnettet på Torvastad prioriteres før tverrforbindelsene. Fremtidig skolestruktur, samt ny rundkjøring på Bø vil muligens avlaste Gunnarshaugvegen for gjennomkjøring. 30

31 4.3 HANDLINGSPLAN KOMMUNEVEGER OG KOMMUNALE TILTAK PÅ FYLKESVEGER Prioritet Tiltak kategori A Kostnad Kommentar Planlegging (tekniske planer, mv) (4 år) pr år Veglys 2,7 mill (4 år) pr år Skoleområder / snarveger 2,6 mill (4 år) pr år Kollektiv / sykkel 20 mill (4 år) 5 mill. pr år Kategori A: Sum: 6,5 mill pr år. Prioritet Tiltak kategori B Kostnad Kommentar 1 FV 853 Fortau Rekkje Sævik, inkl. vegutbedring 4 2 UU Vea sentrum Kryss Østhusvegen - Kirkevegen 4 3 KV fortau Åkra gml. Kirke skolen, 200 m 1,5 4 Fortau FV 875 Norheimsvegen inkl. busslomme 2 5 Skarvene Torvastad, opprusting av gangveg + lys, 500 m 3 Gruset turveg 6 Salvøyvegen, Fortau / gang-og sykkelveg Rekkje - Brua 4 7 Åkrahallen /idrettsvegen 0.2 Ny oppmerking, etablere rabatt 8 Parkering Skudehallen 1 9 Gang-og sykkelveg langs Sveivamyrvegen, ca 200 m 2 sees i sammenheng med kloakksanering og bekkeåpning (Sakkestadb.) 10 Kv Nessagata, Skudeneshavn: miljøgate, 300 m 6 Salhusvegen sykkeltrase -- Samarbeid med Statens vegvesen Fortau Skulevegen, Åkra 0,2 Fortau Stølsbakkane -- Oppgradering av Mannesvegen jf vedtak i kst, side 1. Kategori B: Sum: ca 28 mill. : 4 = 7 mill pr år. Gang-og sykkelveg Syrevegen er tatt ut av lista da det er utarbeidet reguleringsplan for tiltaket, samt at det foreligger 4 mill fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Denne handlingsplanen omfatter i hovedsak tiltak på kommunens eget vegnett, samt mindre kostnadskrevende tiltak på fylkesvegnettet (i hovedsak under 5 mill). Handlingsplanen er videre inndelt i to kategorier. I kategori A foreslås avsatt 6,2 mill kr pr år til tiltak som går på planlegging, veglys, skoleområder og kollektivtiltak. Av planleggingstiltak kan foruten reguleringsplaner og tekniske planer, være en plan for universell utforming, plan for sykkelvegnett i tettsteder etc. Dersom de årlige bevilgninger ikke følges opp, skal veglys prioriteres først. Belysning er det trafikksikkerhetstiltak som gir best ulykkesreduserende effekt i forhold til investerte midler. Kategorien kollektiv/sykkel er foreslått gitt en økning i årlige kostnader. Dette henger sammen med overordna føringer om økt tilrettelegging for sykkel som et ledd i bedre folkehelse og 31