Behandling av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)
|
|
- Ann Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behandling av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) KURS I SMERTEBEHANDLING B BERGEN 3. NOVEMBER 2015 SARA MARIA ALLEN SPESIALFYSIOTERAPEUT, MSC AVDELING FOR SMERTEBEHANDLING OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
2 nnhold 2 Diagnostisering, Budapestkriterier Beskrivelse, symptomatologi. type I og II Epidemiologi Spredning av symptomer Psykologiske faktorer, risikofaktorer Beh. Tidl? Sympaticus blokader, bev i anestesi Immobilisering (Butler 2000, Terkelsen 2008) Beh nå: Aktivitet, SCS, med for NP Speil, GMI (neglect) PEPT (van de Meent, Pain 2011)
3 anligste symptomene på CRPS 3 Smerte Sensoriske forstyrrelser Motoriske symptomer Forstyrrelse av autonom kontroll i affisert ekstremitet Trofiske forandringer Starter distalt og sprer seg utover nevroanatomisk område Symptomene endres under veis ved CRPS
4 kutt fase 4 Inflammatoriske symptomer
5 ronisk fase 5 Symptomer relatert til mer sentrale nevroplastiske forandringer Hyperalgesi Redusert sensorikk Typiske CRPS bevegelseshemninger Endret kroppsoppfattelse Symptomer på autonom forstyrrelse (Birklein&Schlereth Pain, 2015)
6 6
7 7
8 8
9 9
10 10
11 pidemiologi 11 Mange har CRPS lignende symptomer etter frakturer men symptomene går spontant tilbake Ca 3-5% av radiusfrakturer utvikler CRPS (Moseley J Pain 2014) Insidens: 5,5-26,2 av / år (de Mos, Pain 2007). Kvinner > menn (2-4:1) Overekstremitet > underekstremitet (2:1) (Sandroni, Pain 2003) Gjennomsnittsalder år Ingen korrelasjon mellom alvorlighetsgrad av skade og utvikling av CRPS (Stanton-Hicks, 1995)
12 ekanismer Perifer sensitisering Na-kanal akkumulering og endret ekspresjon, fenotype-switch Sentral sensitisering Sympatikus aktivering Redusert inhibisjon /Øket eksitasjon Cortikale mekanismer
13 Bedside sensorisk testing Perifert drevet smerte??
14 Diagnostisering av CRPS (Birklein AA Neurology 2014) isstanke om CRPS: Symptomutvikling etter uma/skade (ca i løpet av 4-6 uker) Symptomer kan ikke lengre forklares skade Symptomer affiserer: ) distal ekstremitet ) utover skadeområde ) utover nerve/nerverot innervert råde Andre sykdommer og tilstander er elukket Diagnose, ulike typer: CRPS type I: erstatter begrepet refleksdystrofi (RSDreflex sympathetic dystrophy) CRPS type II: erstatter begrepet causalgia * Type 2 har en påvist nerveskade, men øvrige symptomer er like og behandlingen den samme. Er gjeldende kriterier for CRPS diagnosen oppfylldt? Budapestkriterier (akseptert av IASP) Symptomkategorier: 1 Hyperalgesi, allodyni 2 Asymmetri av hudtemperatur og farge 3 Asymmetri av svette og ødem 4 Redusert bevegelsesutslag utover skadeområde dystoni, tremor, muskelsvakhet, endret hår- og neglevekst Krav: Smerte Beskrivelse av minst 1 symptom fra 3 av symptomkategoriene over i historien. 14 Minst 1 tegn fra 2 av symptomkriteriene over
15 RPS II 15
16 16 Økt svette Avgrenset område med allodyni
17 kt svette og beskyttelse av 17 roppsdel
18 nnen differentiering 18 Primært varm 70% (inflammatorisk type) Primært kald 30%(mulig dårligere prognose, (Vaneker Eur J Pain 2006) (Eberle, Neurology 2007)
19 sykologiske faktorer 19 Ingen psykologiske faktorer eller personlighetstrekk predisponerer for CRPS (Geertzen, Clin J Pain 1998). Men større førekomst av personligheter med unnvikelses adferd og angstlidelse (Harden, Pain 2003) CRPS er ingen psykisk eller psykiatrisk tilstand og man skal derfor ikke kun behandle de psykiske aspektene alene (Harden, Pain 2003) Men psykiske reaksjoner på smerte og funksjonstap er nesten alltid er tilstede og må tas med i vurderingen og behandling av pasienten for å få en forståelse av hele pasientens smerteproblem (Harden, Pain 2003)
20 ew psychological differences between CRPS and other hronic pain patients Forekomst av angst og depresjon hos CRPS pasienter 24-65% Langvarige CRPS pasienter scorer lavere på health related quality of life tester sammenlignet med andre kroniske lidelser Scorer høyt på somatisering, katastrofetanker og bevegelsefrykt. (Bruehl et al. 1996, 2001) Sara Maria Allen 20
21 arn og unge 21 Bedre prognose CRPS oppstår oftere spontant en hos voksne Biopsykososial og tverrfaglig tilnærming (Rajapakse, Arch Dis Child 2014) Aktiv mobilisering med desensitisering, styrketrening og normalisering av funksjon. (Kathholi, PM&R 2014) Psykologiske intervensjoner for å påvirke kognitive, affektive, atferdsmessige, sosiale og familiære faktorer og for å gjennomrette utviklingsmessige, for alderen riktige aktiviteter. (Liossi, BMJ 2015)
22 ehandling og smertelindring ved 22 RPS Lite evidens
23 ehandling av CRPS 23 Symptomlindring (Inflammasjon i akutt fase) Smertelindring Normalisering av funksjon og funksjonsforbedring Psykologisk tilnærming for å bedre mestring og behandle ev komorbiditet
24 ehandlingsutfordringer 24 Store multisenterstudier savnes Primære effektmål for smerte, funksjon og livskvalitet er ikke sammenligningsbare Varierende patofysiologi, krever individuell tilnærming (problem med metaanalyser og veiledere, guidlines)
25 25
26 26 Systematiske oversikter - 6 Cochrane og 13 andre. Effekt på smerte og/eller funksjon
27 27 Intravenøs Ketamine, daglig, kan gi effektiv smertelindring men ofte uakseptable bivirkninger Lav grad av evidens Bisphosphonater, Calcitonin, og Graded Motor Imagery (GMI) kan ha effekt på CRPS og at annen speilbehandling kan ha effekt på CRPS etter hjerneslag Lav kvalitet på evidens
28 28 Lav evidens på at Fysio- eller ergoterapi har klinisk nyttig effekt etter ett år. Sympatiske nerveblokader med lokal anestesi har ingen effekt Moderat kvalitet på evidens at intravenøse regionale blokader (guanethidine) ikke har effekt og at det kan medføre komplikasjoner.
29 29 Det finnes ingen egen behandling for CRPS Medikamenter mot nevropatisk smerte kan ha effekt Dworkin m fl Pain 2007, Mayo Clin Proc 2010
30 Smertelindrende medikamenter ved nevropatisk smerte Antiepileptika gabapentin (Neurontin ) 1.valg i denne gruppen av prishensyn (unntatt ved trigeminusnevralgi der karbamazepin er 1.valg av effekthensyn) pregabalin (Lyrica ) karbamazepin (Tegretol ) ved trigeminusnevralgi Tricycliske antidepressiva (TCA) amytriptylin (Sarotex ) Serotonin og noradrenalin reopptakshemmere (SSNRI) duloxetin (Cymbalta ) venlafaxin (Efexor ) Opiater og tramadol bare aktuelt som 1.valg ved intense smerter mens de andre trappes opp, akutt nevropatisk smerte, nevropatisk cancer smerte Capsaicin krem og plaster og lidokain salve aktuelt ved lokaliserte nevropatier 30
31 31 Pain is typically the leading symptom of CRPS and is often associated with limb dysfunction and psychological distre For those in whom pain persists, psychological symptoms (anxiety, depression), and loss of sleep are likely to develo even if they are not prominent at the outset. Interdisciplinary treatment approach is recommended, tailored to the individual patient. The primary aims are to reduce pain, preserve or restore function, and enable pat to manage their condition and improve their quality of life Royal College of Physician
32 Medikamentell behandling 32 Ingen medikamenter i UK er godkjente for behandling av CRPS Medikamenter mot nevropatisk smerte kan brukes Begrenset bruk av Intravenøs regional sympatikusblokade, ca 4 kontrollerte studier (RCT) har ikke klart å vise til noen positive effekter Royal College of Physicians 2011
33 Annen behandling 33 Pasientinformasjon Enighet mellom pasient og lege om behandlingsplan Ved mangel på progresjon skal planen revalueres SCS kan ha effekt men effekten kan reduseres over tid Royal College of Physicians 2011
34 Ulike tilnærminger ved ehandling 34
35 35 Medical treatment with anti-inflammatory agents (steroids) or bisphosphonates is most effective in the early stages and DMSO cream might also be beneficial. Administration of i.v. ketamine has been proven effective against CRPS pain. Physical therapy with behavioral components, such as pain exposure helps to overcome central reorganization and functional impairment. Psychotherapy should be offered if there are significant comorbidities. All other forms of treatment are more or less empirical. Invasive treatment should be restricted to selected cases and should only be offered in specialized centers. (Birklein & Schlereth 2013)
36 Cortical reorganisation 36 36
37 UMC St Radboud 37
38
39 glektlignende symptomer (Galer,1998), Reinersmann 2010) 39 t laterality, Recognise program, neglect re) ) ret kroppsoppfattelse (Lewis 2012, Peltz o-point-discrimination-thresholds. Ask the ient to draw the affected limb)
40 Fear and catastrophizing 40 (de Jong 2005, 2010) (TAMPA Scale for Kinesiophobia, Pain Catastrophizing Scale, PCS, Fear avoidance Belief FABQ)
41 mmobilisering 41 Friske forsøkspersoner: 28 dagers immobilisering i gips gav signifikant økning av: Leddsmerte ved bevegelse Kuldehyperalgesi Asymetrisk hudtemperatur Redusert lokal smerteterskel Alle symptomer foruten smerte hadde gått tilbake 28 dager etter at gipset var fjernet. Terskelsen m fl 2008
42 4 ukers immobilisering av uskadet håndledd hos 21 frivillige 42 Butler SH (2000): Immobility in volunteers transiently produces signs and symtoms of CRPS Alle 21 hadde temperatur-forskjell sml. med ikke-mobilisert håndledd (0,5-2,7 ). Hos tre varte forskjellen mer enn 2 uker Øket generell leddstivhet: 18 (Tommel spesielt: 14) Neglectlignende tilstand: 14 Endret sensorikk : 12 Smerter: 12 Unormal svetting: 6 Trofiske forandringer: 7 (hud, negl og/eller hår)
43 43 «Physical therapy is the cornerstone and first line treatment for CRPS» CRPS guidelines, Pain Medicine Harden m fl 2013
44 44 verrfagelig tilnærming Medikamentell behandling (Kortikosteroider i akutt fase. Antiepileptika) Nevromodulerende behandling: - Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) - Nevrokirurgisk behandling med ryggmargssstimulering (SCS) Kognitiv behandling Normalisering av funksjon Eksponering til aktivitet Speilbehandling (Harden, N m fl 2013)
45 Selv tanken om en bevegelse eller handling, kan øke smerteopplevelsen
46 peilbehandling Bruk av visuell feedback som hjelp i opptreningen av pasienter med unilateral smerte og redusert funksjon.
47 Speilbehandling Mc Cabe, C. S., Haigh, R. C., (2003). A controlled pilot study of the utility of mirror visual feedback in the treatment of complex regional pain syndrome (type 1). Moseley, G.L., (2004). Graded motor imagery is effective for long-standing complex regional pain syndrome: a randomised controlled trial. Rosen, B., & Lundborg, G. (2005). Training with a mirror in rehabilitation of the hand. Moseley, G.L.,(2006). Graded motor imagery for pathologic pain. A Randomised ed Trial. Behandling med et speil gir en illusjon/ oppfattelse av funksjon i en manglende eller ikke-fungerende hånd/ fot. Smertereduserende: Øker samsvaret mellom proprioceptiv input og motorisk output, koblet mot den sensoriske oppfattelsen (hva man ser)
48 peilbehandling Indikasjon Fantomsmerter (Ramachandran 1996, Hunter 2003, Chan 2007,Mercier 2009, Foell 2014) Smerter etter stroke (Altschuler 1999, Yavuzer 2008, Sutbeyaz 2007, Dohle 2009) CRPS (McCabe 2003, Selles 2008, Altschule 2008, Moseley 2004, 2005, 2006)
49 protokoller for behandling av RPS Bath (McCabe -11) Direkte med speil St Gallen (Grünhert-Plüss -08) Først en lengre periode med tenkte bevegelser GMI (Moseley -06) Begynner med å se forskjell på høyre og venstre
50 ath «Little and often» Fjern smykker Pasienten må tro at det er den affiserte kroppsdelen han ser i speilet. Mange og korte økter for å trene opp konsentrasjonen Minst 5 ggr per dag max 5 min hver gang 30 min en gang om dagen eller i uken har ikke vist å ha effekt. Pasienten bør føle noen positive tegn de første ukene (Bath protocol, McCabe 2011l)
51 t Gallen Strukturert Kun se på affisert kroppsdel i speilet først Langsom progresjon, dager, uker Passer best for de som ikke kan bevege affisert kroppsdel Pasienten bør føle noen positive tegn de første ukene
52 raded motor imagery 1. Gjenkjenne lateralitet se forskjell på høyre og venstre ekstremitet? (Recognise ) 2. Forestille seg bevegelse av affisert kroppsdel. 3. Trening med speil (mirror visual feedback)
53 ekkefølgen i GMI er ikke vilkårlig Gradvis aktivering av først pre-motor cortex og det motoriske nettverk av nevroner, før selve bevegelsen skal skje. Deretter forene motorisk output med sensorisk feedback ved hjelp av speilbevegelser. 1. GJENKJENNE OG IDENTIFISERE 2. FORESTILLE 3. BEVEGE
54 en så lett er det ikke (GMI) 10 min en gang i timen i studier. Compliance? Hvor mye og hvor lite kan man øve for å nå effekt? Min 5 ggr/dag rekomnderes i klinikken. Hva om de får mer vondt? Hva om de ikke klarer neste trinn etter 2 uker? Når i forløpet passer GMI?
55 osering Uenighet bland forskere om Hvor lenge Hvor ofte Hvordan Anbefales å individualisere bl a etter hvor lenge pasienten klarar å bruke speil per gang.
56 Konsentrasjon avgjørende Små doser men hyppig Pasienten må øve hjemme Motivasjon- Må føle at det er hans kroppsdel han ser
57 rolig lokale med optimal mulighet for konsentrasjon
58 tort nok speil for kroppsdelen som behandles
59 Pain exposure physical therapy may be a safe and effective treatment for longstanding complex regional pain syndrome type 1: a case series Jan-Willem Ek, Jan C van Gijn, Han Samwel, Jan van Egmond, Frank Klomp and Robert TM van Dongen Clinical Rehabilitation 2009;23:
60 Safety of pain exposure physical therapy in patients with complex regional pain syndrome type 1 Henk van de Meent, Margreet Oerlemans, Almar Bruggeman, Frank Klomp, Robert van Dongen, Rob Oostendorp, Jan Paul Frölke Pain 2011 (52);6:
61 Pain Avoidance Behaviour (Kinesiophobia/catastrophizing) Pain Disuse Central sensitisation Cortical re-organisation Trofic changes Limited/ changed movement PAO CRPS bijscholing maart 2013
62 Pain avoidance (Kinesiophobia/catastrophizng) Pain PEPT Disuse Central sensitisation Cortical reorganisation Trofic changes Limited/ altered movement PAO CRPS bijscholing maart 2013
63 PEPT PROTOCOL 1. Explain pain 2. Reduction and cessation of analgesics and CRPS related medication 3. Progressive excercise and stress-loading; treatment of kinesiofobia: Improve function and activity; no pain treatment. PAO CRPS bijscholing maart 2013
64
65 65
66 66
67 67
68 68
69 Ge ikke opp Syklet Birkebeinerrittet 9,2 mil 69
70 mertelindring med transkutan elektrisk ervestimulering (TENS) 70 Nevromodulerende teknikk for å stimulere kroppens egne smertehemmende mekanismer Elektrisk stimulering av nervefiber via overflate elektroder
71 skutan elektrisk estimulering) 71 requency TENS -120Hz) may be better n placebo (level C) ough worse than ctroacupuncture el B) EFNS guidelines, Crucco m
72 dialis Sara Maria Allen 72
73 edianus /n. ulnaris Sara Maria Allen 73
74 ved nevropatiske smerter - elektrodene legges alt for smerten, langs nervens forløp. peroneus N. tibialis Sara Maria Allen 74
75 yggmargsstimulering, SCS 75 Spinal cord stimulation (SCS) is efficacious complex regional pain syndrome (CRPS) type I (level B recommendation). Kemler m fl 2000 og 2006, EFNS guidelines on neurostimulation therapy for neuropathic pain 2007
76 CS 76
77 CS 77 ulering i epiduralrummet bakstreger i ryggmargen.
CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper
CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper Anne Grethe Paulsberg Tone Høivik Seksjon smertebehandling og palliasjon KSK November 2013 CRPS: Complex Regional Pain Syndrome RSD: Reflex sympathetic dystrophy
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerNEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerSara Maria Allen. Masteroppgave ved seksjon for Helsefag Det Medisinske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Smerte, funksjon og livskvalitet før og etter Transkutan Elektrisk Nervestimulering (TENS) for pasienter med Komplekst Regionalt Smertesyndrom (CRPS): En pilotstudie. Sara Maria Allen Masteroppgave ved
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerMålsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain
Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,
DetaljerTENS VED POSTOPERATIVE SMERTER
BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Dikt om smerte Rekk meg din hånd Gi meg din smerte La meg ta det verste La oss dele på det Du har jo så vondt
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerRefusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne
Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for duloksetin (Cymbalta) etter forskrift av 28.
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerFødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists
Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerTverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter
Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerAllergen Immunterapi. Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS
Allergen Immunterapi Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS Allergen immunterapi Allergenspesifikk immunterapi, hyposensibilisering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerDisposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet
Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerSmertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com
Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerAvspenning hypnose. Borrik Schjødt
Avspenning hypnose Borrik Schjødt 1 Avspenning - Teknikker Autogen trening Forestillingsbilder Progressiv muskelavspenning Dyp pust Meditasjon Mindfulness Hypnose... 2 pust inn Dyp pust pust ut 3 Kropp
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerLangvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS
Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Prevalens av kronisk smerte i Norge Kilde Definisjon Prevalens Kommentarer Rustøen et al., Eur J Pain
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene
ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene NKB - Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Stavanger universitetssjukehus Kontaktpersoner: Michaela D. Gjerstad, overlege/prosjektkoordinator
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerMedikamentell behandling ved langvarige smerter
Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerIkke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS
Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
Detaljer"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"
"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerNår hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom
Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerFysisk aktivitet hos eldre er det nyttig for behandling av depresjon og angst? Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD
Fysisk aktivitet hos eldre er det nyttig for behandling av depresjon og angst? Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD Oversikt Eldre og fysisk aktivitet alle sier at det er viktig å mosjonere, men få gjør
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerPer O. Lundmark. Hva er glaukom?
Hva er glaukom? Glaukom er et samlingsnavn for sykdommer som skader synsnerven slik at synet gradvis går tapt. Sykdommen oppstår og utvikles i overgangen mellom synsnerven og øyet (synsnervehodet). Case
DetaljerVurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerOsteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling
Osteoporotiske brudd i ryggsøylen Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporose Fra ca 30 års alder reduseres beintettheten Reduksjon av antall, tykkelse og sammenbinding mellom trabeklene Bone density
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerRandomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk
Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk Holgeir Skjeie, Fastlege, Bystranda Legesenter, Kristiansand PhD-stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, UiO. Bakgrunn og mål. Spedbarnskolikk
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerDepresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
DetaljerDiffuse nevrologiske lidelser
Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk
Detaljer