Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

Transkript

1 Informasjon fra driftsgruppen Lokal guide til PDF Dag Langmyhr 7. mai 1999 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

2 Innhold 1 Litt om PDF «Huskelapper» Innholdsfortegnelse «Småbilder» Hyperlinker Søking PDF kontra POSTSCRIPT og HTML Hva er galt med POSTSCRIPT? Kjente feil Hvordan lage og bruke PDF Hvordan lage PDF Programmet ps2pdf Programmene pdft E X og pdfl A T E X PDF-kode fra FrameMaker PDF-kode fra Windows-programmer Hvordan vise PDF-dokumenter på skjermen Visning med gs og ghostview Utskrift av PDF-dokumenter Utskrift fra Acrobat Reader Redigering av PDF-dokumenter Innsetting og fjerning av sider Skjæremerker Hvordan lage huskelapper Generering av småbilder Konvertering til POSTSCRIPT Andre nyttige ting man kan gjøre Skjøting av filer Plukke ut sider av en fil Feilretting i POSTSCRIPT-filer PDF og LATEX Pakken hyperref Hyperlinker Innholdsfortegnelsen Side ii

3 Lokal guide til PDF Dag Langmyhr har etter hvert etablert seg som den dominerende standarden for styring av middelstore og store laserskrivere. Én følge av dette er at POSTSCRIPT også i stor grad brukes til utveksling av dokumenter, både når det er snakk om å sende dokumenter til andre med e-post og å gjøre dokumenter tilgjengelige på VVV. Det har imidlertid vist seg at POSTSCRIPT ikke er fullt så velegnet for dette; se avsnitt 1.7 for en nærmere oversikt over problemene. Derfor har Adobe (som i sin tid laget POSTSCRIPT) utviklet et nytt format for utveksling av dokumenter: PDF («Portable Document Format»). POSTSCRIPT PDF kan beskrives som en «fetter av POSTSCRIPT». Som POSTSCRIPT er det et sluttformat, så det er ikke mulig å arbeide videre på et PDF-dokument. 1 Det er et mål med formatet at utseendet skal bevares fullstendig uendret, og dette gjelder illustrasjoner, farger, bruk av typesnitt, samt ord-, linje- og sidedeling; se for eksempel [Car96]. Målet med dette heftet er at studenter og ansatte ved Ifi skal bli oppmerksom på PDF og benytte det når dokumenter skal gjøre tilgjengelig for allmenheten. 1 Det er dog mulig å bytte ut sider i en PDF-fil; se avsnitt 2.4. Side 1

4 Side 2 Lokal guide til PDF

5 1 Litt om PDF Som nevnt er PDF et format for lagring av dokumenter; den fulle definisjonen finnes i [Ado99]. PDF minner mye om POSTSCRIPT men har altså en del egenskaper som POSTSCRIPT mangler. Noen av disse ser vi først når vi leser et PDF-dokument på en dataskjerm med programmet Acrobat Reader; sefigur «Huskelapper» Det er mulig å feste små gule huskelapper på et PDF-dokument, og dette kan gjøres både av forfatteren og en som senere leser det. Vanligvis er slike lapper ganske små (se for eksempel den gule lappen oppe til venstre for Universitetets segl i figur 1) men når man klikker på dem, kan man lese det som står der (se figur 2). I avsnitt står det beskrevet hvorledes man lager slike lapper. 1.2 Innholdsfortegnelse I tillegg til den vanlige innholdsfortegnelsen i dokumentet, kan man i PDF ha en ekstra oversikt i en egen spalte til venstre for dokumentet, slik det er vist i figur 1. Her kan man gjøre følgende: Man kan åpne innholdsfortegnelsen for et kapittel ved klikke på merket til venstre for teksten; da får man se hvilke avsnitt det inneholder. (Man kan også lukke et kapittel ved å klikke på merket.) Ved å klikke på tittelen til et avsnitt, hopper man øyeblikkelig dit. Det er mulig at innholdsfortegnelsen ikke vises når PDF-leseren starter. Da kan få dem frem ved å klikke på trykknapp nr. 2 fra venstre (rett under «e» i File) eller ved å velge «Bookmarks and Page» i View-menyen. Ofte er spalten med innholdsfortegnelsen for smal. Man kan selvfølgelig rulle teksten frem og tilbake med rullefeltet nederst, men ofte er det bedre å gjøre spalten bredere ved å peke med musen på den lille firkanten nederst (rett til venstre for «Page 1 of 15»), klikke og dra mot høyre. Dette er for eksempel gjort i figur 1. Innholdsfortegnelsen lages vanligvis automatisk av det verktøyet man benytter til fremstilling av dokumentet; i avsnitt 3 på side 17 fortelles det hvorledes dette gjøres i L A T E X. Side 3

6 Side 4 Lokal guide til PDF Figur 1: En PDF-fil med innholdsfortegnelse 1.3 «Småbilder» Noen dokumenter er ganske visuelle, og da kan det være lettere å finne frem i dem hvis man kan se små bilder av sidene; slike bilder kalles «thumbnails» og er vist i figur 2. Hvis man peker med musmarkøren på et slikt bilde og klikker, kommer man øyeblikkelig til den aktuelle siden. Det er ikke sikkert at småbildene vises når PDF-leseren starter. I så fall får man se dem ved å klikke på trykknapp nr. 3 fra venstre (rett under «E» i

7 1. Litt om PDF Side 5 Figur 2: En PDF-fil med småbilder Edit) eller ved å velge «Thumbnails and Page» i View-menyen. I avsnitt står det hvorledes man kan lage slike småbilder. 1.4 Hyperlinker Et PDF-dokument kan inneholde såkalte hyperlinker som er forbindelser til andre steder i dokumentet eller til dokumenter ute i den store verden. I dette dokumentet forekommer følgende former for hyperlinker:

8 Side 6 Lokal guide til PDF Figur 3: Automatisk oppstart av NetScape Interne referanser er røde. De finnes for eksempel i innholdsfortegnelsen (se side ii) og der man eksplisitt refererer til andre steder i dokumentet; se for eksempel på side 1. Referanser til bibliografien er grønne (slik det er beskrevet i dokumentasjonen til hyperref-pakken[rah98]). Referanser til filer i det lokale filsystemet er lyseblå; se referanselisten på side 19 for eksempler. Referanser ut i verden er magenta, og i dette skrivet gjelder det alle referanser til Adobe. (Hvis dette dokumentet er skrevet ut på en sort-hvitt-skriver, vil alle de nevnte hyperlinkene være i ulike sjatteringer av grått.) Hvis man peker med musmarkøren på en intern hyperlink og klikker med venstre mustast, kommer man øyeblikkelig til den aktuelle siden. Hvis det er en hyperlink som peker ut i verden, vil PDF-leseren sørge for at en nettleser viser den aktuelle siden. Hvis nettleseren ikke allerede kjører, vil vinduet i figur 3 dukke frem; klikker man her på Launch vil nettleseren bli startet. Første gang man klikker på en ekstern hyperlink, dukker vinduet i figur 4 opp. Her må man så angi Yes og da kommer vinduet i figur 5 opp slik at man kan velge hvilken nettleser man foretrekker. Her ved Ifi er det naturlig å bruke NetScape som nettleser, som vist i figur 5. Hyperlinker lages vanligvis av det verktøyet man bruker til å produsere dokumentet; avsnitt 3 på side 17 forteller hvorledes dette gjøres når det gjelder L A T E X.

9 1. Litt om PDF Side 7 Figur 4: Varsel om at nettleser ikke er definert Figur 5: Konfigurering av oppstart av nettleser 1.5 Søking IenPDF-fil kan man enkelt søke etter tekst. Ved å velge Find... i Toolsmenyen, kommer det frem et vindu der man kan angi hva man leter etter; se figur PDF kontra POSTSCRIPT og HTML Selv om det er mange likhetspunkter både mellom PDF og POSTSCRIPT og mellom PDF og HTML, er det likevel markante forskjeller. PDF vil neppe erstatte POSTSCRIPT Selv om det er mange likhetspunkter mellom PDF og POSTSCRIPT, vil POSTSCRIPT neppe forsvinne. POSTSCRIPT har mange muligheter som PDF ikke har. For eksempel er POSTSCRIPT et programmeringsspråk mens

10 Side 8 Lokal guide til PDF Figur 6: Vindu for å starte søking all informasjon i PDF er statisk. Det er derfor mulig å implementere ting som «print -multi4» eller «print -booklet» ipostscript men ikke i PDF. 2 Målet er at PDF brukes til lagring og utveksling av dokumenter, mens POSTSCRIPT brukes til å styre skriverne. PDF er noe annet enn HTML HTML er i dag et format som har løpt løpsk; det inneholder et sant sammensurium av visuelle og strukturkommandoer. Leseren kan til en viss grad tilpasse utseendet etter egne ønsker, for eksempel når det gjelder valg av typesnitt, farger og linjelengde. Samme HTML-dokument kan derfor se ganske forskjellig ut for to lesere. I PDF er man derimot garantert at dokumentet ser helt likt ut for alle som ser på det. 1.7 Hva er galt med POSTSCRIPT? Det er flere grunner til at POSTSCRIPT er lite egnet til lagring og overføring av dokumenter. Dette avsnittet tar for seg de viktigste. (Det er imidlertid ikke nødvendig å lese disse punktene for å kunne bruke PDF.) POSTSCRIPT-filer kan ofte bli unødvendig store. PDF er mer kompakt, og PDF-filer er ofte bare 10 25% av tilsvarende POST- SCRIPT-filer. Ikke alle har tilgang til en POSTSCRIPT-skriver. Det finnes gratis POSTSCRIPT-tolkere, men disse er ikke alltid lette å installere. Hos 2 Imidlertid må all PDF-kode oversetttes til POSTSCRIPT i forbindelse med utskriften, og da kan man oppnå det man ønsker. Det er derfor ingen problemer å be om «print -booklet» av en PDF-fil når vi har en POSTSCRIPT-skriver. Hadde vi derimot hatt en PDF-skriver, ville dette ikke vært mulig.

11 1. Litt om PDF Side 9 Adobe kan man hente Adobe Acrobat som er en gratis PDF-leser (med mulighet for utskrift på de fleste typer skrivere); programmet finnes for alle de vanligste maskintyper og operativsystemer. POSTSCRIPT-filer kan inneholde tegn utover standard 7-bits ASCII, og dette kan skape vanskeligheter ved overføring med e-post. Når man lager PDF-filer, kan man angi at det kun skal benyttes tegn fra ASCII-tegnsettet (og dette er standard her ved Ifi). Siden POSTSCRIPT er et komplett programmeringsspråk, er det umulig å tippe hvor lang tid prosesseringen i skriveren vil ta. PDF inneholder derimot kun statiske data og vil normalt kunne tolkes mye raskere. POSTSCRIPT-filer kan ofte inneholde kommandoer for styring av en spesiell skriver, og dette kan ha uheldige følger når dokumentet skrives ut på en annen skriver. Ett eksempel på dette er angivelse av hvilken arkskuff papiret skal hentes fra. Slike spesifikasjoner finnes ikke i PDF. Det er umulig å lete etter en gitt tekst i en POSTSCRIPT-fil, fordi teksten vil være iblandet ligaturer 3 og kommandoer for utligningen. 4 Acrobat Reader har imidlertid en spesiell søkemekanisme som klarer å håndtere dette. Det er vanskelig ofte umulig å skjøte to POSTSCRIPT-filer. I PDF er dette imidlertid intet problem; se avsnitt Det er lett å hente komplette POSTSCRIPT-typesnitt ut av en POST- SCRIPT-fil, så flere produsenter av typesnitt tillater ikke at POST- SCRIPT-dokumenter med deres fonter legges ut på Internettet. PDF er mye sikrere, så produsentene godtar vanligvis at PDF-dokumenter legges åpent ut. 3 Ligaturer er dobbelttegn som er satt sammen fordi de da ser penere ut. Se for eksempel på fine og fine I ordet til venstre er de to bokstavene f og i erstattet av ligaturen fi for å unngå den stygge kollisjonen mellom f-en og prikken over i-en. 4 Utligning er den nødvendige justeringen som skjer i et ord når spesielle bokstavpar forekommer. Se for eksempel på WAVERLY og WAVERLY I ordet til venstre er parene «WA», «AV» og «LY» trukket sammen, og resultatet er at ordet ikke lenger har distraherende mellomrom.

12 Side 10 Lokal guide til PDF 1.8 Kjente feil IetsånyttsystemsomAcrobat må man regne med noen feil. I våre versjoner finnes i hvert fall følgende feil: Typesnittet LucidaNewMath-Arrows som benyttes til ulike piler hvis man skriver dokumentet i Lucida Bright (ved å bruke pakken lucbr), blir ikke godtatt av Acrobat Distiller. Løsning Foreløbig er det dessverre ingen løsning på dette problemet annet enn å droppe pakken lucbr om man har problemer.

13 2 Hvordan lage og bruke PDF 2.1 Hvordan lage PDF Den enkleste måten å lage PDF på er å brukes programmet Acrobat Distiller som Ifi har kjøpt ti flytende lisenser til. 5 Dette programmet omformer en vilkårlig POSTSCRIPT-fil til PDF: distill minfil.ps Resultatet av dette kallet er at PDF-filen minfil.pdf blir laget Programmet ps2pdf Dette programmet følger med ghostscript og er altså et gratis alternativ til Acrobat Distiller. Programmet finnes hos oss, men det produserer betydelig dårligere PDF-kode enn Distiller Programmene pdft E X og pdfl A T E X Det arbeides med å tilpasse T E X (og dermed også L A T E X som er en påbygning på T E X) slik at den produserer PDF-kode direkte i stedet for DVI-kode. Dette arbeidet organiseres av Hán Th ê Thánh i Tsjekkia og har fortidenβ-status; det kommer nye versjoner omtrent hver måned. Følgelig har jeg ennå ikke lagt opp pdft E X ved Ifi, særlig siden vi har Acrobat Distiller som fungerer så godt PDF-kode fra FrameMaker Versjon er den aller nyeste versjonen av FrameMaker, og den er i stand til å generere PDF-kode. Noen ansatte ved Ifi har denne versjonen på sine PC-er. UNIX-boksene ved instituttet kjører versjon og denne versjonen kan ikke lage PDF-kode; man er henvist til å lage POSTSCRIPT-kode og så bruke Acrobat Distiller (se avsnitt 2.1). Imidlertid kan man legge inn hypertekstinformasjon i dokumentet, og denne blir håndtert riktig av Distiller PDF-kode fra Windows-programmer Fra Adobe kan man kjøpe pdfwriter som er en PDF-driver for Windows. Med denne kan man lage PDF-kode fra alle programmer. 5 Acrobat Distiller finnes dessverre ikke for Silicon Graphics-maskiner. Logg inn på en Sun-maskin i stedet. Side 11

14 Side 12 Lokal guide til PDF Figur 7: Raden med trykknapper i Acrobat Reader Visning { }} {{ Diverse Flytting }} {{ }} {{ Linker }} {{ Størrelse }} { Søke {}}{ 2.2 Hvordan vise PDF-dokumenter på skjermen Programmet preview kan vise filer i de fleste formater på skjermen, også PDF: preview fil.pdf I dette tilfellet er det Acrobat Reader som brukes til å vise frem dokumentet. I avsnitt 1 står det litt om de mulighetene som finnes i dette programmet. Raden av trykknapper øverst (se figur 7) styrer følgende: Visning Disse knappene angir om innholdsfortegnelsen skal vises (den midtre knappen) eller småbildene (den høyre) eller ingen av delene (den venstre). Diverse Disse tre knappene har følgende funksjoner: Hånden (til venstre) er den som vanligvis benyttes under visning. Man kan da flytte på innholdet i vinduet ved å trykke på venstre mustast og holde den nede mens man flytter musen. Legg forøvrig merke til at hånden endrer utseende når den flyttes over en hyperlink. Forstørrelsesglasset (i midten) er for å zoome inn på teksten. Når forstørrelsesglasset er valgt, kan man markere et område med musen som forteller hvor man vil zoome inn. Teksten (til høyre) er for å markere tekst i dokumentet; hold mustasten nede og dra musen over den delen av teksten som skal markeres. Den markerte teksten kan da limes inn i andre vinduer (for eksempel Emacs) ved å bruke midtre mustast. Flytting er for å lese andre sider av dokumentet; de fire tastene flytter til henholdsvis første, forrige, neste og siste side. Alternativt kan man bruke tastene i tabell 1 for raskt å bla seg frem og tilbake. Linker benyttes for å gå frem og tilbake via de hyperlinkene man har fulgt.

15 2. Hvordan lage og bruke PDF Side 13 Tabell 1: Taster man kan bruke i Acrobat Reader,, Page Up Flytt til forrige side,, Page Down Enter Flytt til neste side F1 Vis brukerdokumentasjonen Størrelse angir hvor stort dokumentet skal være i vinduet. De tre muligheten angir henholdsvis normal størrelse, så høyt som mulig, og så bredt og høyt som mulig. Søke brukes når man vil lete etter en gitt tekst i dokumentet. Ytterligere informasjon om Acrobat Reader får man ved å klikke på Help i øvre høyre hjørne av vinduet Visning med gs og ghostview Programmet ghostscript (som startes med kommandoen gs) kan også vise PDF-filer, men man går da glipp av alle de ekstra mulighetene som finnes i PDF som hyperlinker, gule lapper, ekstra innholdsfortegnelse etc. Programmet ghostview kan ikke håndtere PDF-filer. 2.3 Utskrift av PDF-dokumenter Ved utskrift kan man bruke programmet print. Alle de vanlige opsjonene som -p, -multi og -booklet fungerer også for PDF-filer Utskrift fra Acrobat Reader Man kan også skrive ut PDF-filer direkte fra leseren Acrobat Reader; velg Print i File-menyen. Vær imidlertid oppmerksom på at Acrobat Reader tror at skriveren bruker amerikansk «letter»-papir hvis man ikke forteller den noe annet. 6 Resultatet er i så fall at man mister omtrent 1 cm nederst på hver side. Velg derfor først Print Setup i File-menyen, velg A4 i Paper-menyen og klikk i OK. 6 Det burde vært mulig å spesifisere A4-papir med en parameter eller en konfigurasjonsfil, men det er det dessverre ikke.

16 Side 14 Lokal guide til PDF 2.4 Redigering av PDF-dokumenter Adobe leverer et eget program som kan redigere PDF-filer. Det heter Acrobat Exchange 7 og startes med kommandoen acroexch minfil.pdf Ifi har kjøpt inn ti flytende lisenser til Acrobat Exchange. Dette betyr at tilgangen til dette programmet er en begrenset ressurs, så brukerne anmodes om å avslutte det så snart de er ferdig med den redigeringen de skal gjøre Innsetting og fjerning av sider Det er enkelt å bytte ut sider i en PDF-fil; velg blant de selvforklarende alternative Insert Pages, Extract Pages, Replace Pages og Delete Pages i Document-menyen Skjæremerker Man kan legge på skjæremerker («crop marks» på engelsk) ved å velge Crop Pages i Document-menyen Hvordan lage huskelapper De små gule huskelappene lager man ved å velge Notes i Tools-menyen. Så kan man klikke der man vil ha en lapp, og da er det bare å skrive teksten i lappen. Når man klikker i øvre venstre hjørne av rammen, «lukkes» lappen. Hvis man vil fjerne en lapp, er det bare å klikke på en «lukket» lapp og så bruke Del -tasten Generering av småbilder For å lage småbildene (de såkalte «thumbnails») velger man Create All Thumbnails i Document-menyen. 2.5 Konvertering til POSTSCRIPT Den enkleste måten å konvertere en PDF-fil til POSTSCRIPT er å åpne dokumentet for lesing (med preview-kommandoen) og så velge Print i Filemenyen og der klikke på File i Print To-boksen. 7 Acrobat Exchange finnes dessverre heller ikke for Silicon Graphics-maskiner. 8 Siden print bruker Acrobat Exchange til å omforme PDF-filer til POSTSCRIPT, betyr det at ingen kan skrive ut PDF-filer om alle lisensene er opptatt.

17 2. Hvordan lage og bruke PDF Side Andre nyttige ting man kan gjøre PDF tilbyr som nevnt en del finesser som ikke finnes i POSTSCRIPT, og dette gir nye muligheter Skjøting av filer Det finnes ingen sikker måte å skjøte to POSTSCRIPT-filer på. Hvis man derimot konverterer filene til PDF, kan man bruke Acrobat Exchange til å skjøte filene; se avsnitt Plukke ut sider av en fil Ofte er det mulig plukke ut noen sider fra en POSTSCRIPT-fil, for eksempel med programmet psselect. Imidlertid er det et par ulemper med slike programmer: Filene blir ofte unødvendig store fordi programmene tar med fontdefinisjoner som ikke brukes på de aktuelle sidene. Hvis POSTSCRIPT-filen mangler sidenumre, 9 er det umulig å plukke ut sidene. Disse problemene eksisterer ikke for PDF-filer Feilretting i POSTSCRIPT-filer POSTSCRIPT-tolkeren i Acrobat Distiller er ganske robust, og den vil ofte klare å tolke POSTSCRIPT-kode som inneholder mindre feil. Så kan man etterpå få Acrobat Reader til å lage ny POSTSCRIPT-kode (se avsnitt 2.5) som da skulle være feilfri. 9 IPOSTSCRIPT-filer brukes spesifikasjonen %%Page til å angi hvor hver side starter.

18 Side 16 Lokal guide til PDF

19 3 PDF og L A T E X Selv om L A T E X produserer DVI-kode, har meget god støtte for å lage PDFkode. Et dokument går altså gjennom følgende faser på veien frem til PDF: L A T E X-kode latex DVI-kode dvips PS-kode distill PDF-kode (For å gjøre det enklere for brukerne har jeg laget programmet ltx2pdf som kaller på latex, dvips og distill etter tur med riktige parametre.) Selv uten å gjøre noe med L A T E X-koden, går dette helt fint, men man utnytter da ikke noen av de ekstra mulighetene PDF tilbyr. Til dette trengs pakken hyperref. 3.1 Pakken hyperref Denne pakken er skrevet av Sebastian Rahtz fra England og åpner mange muligheter for å ta i bruk PDF fra L A T E X. Bare det å bruke pakken \usepackage{hyperref} vil ganske automatisk sørge for følgende: Det blir laget en egen innholdsfortegnelse (som vist i den venstre spalten i figur 1). I den vanlige innholdsfortegnelsen (laget med \tableofcontents) blir hver linje en hyperlink. Kryssreferanser (laget med \label, \ref og \pageref) blir hyperlinker. 10 Det samme gjelder for referanser (laget med \cite) samt fotnoter. I tillegg til dette kan man oppnå enda mer ved å angi noen opsjoner til pakken: bookmarksnumbered gjør at PDF-innholdsfortegnelsen (til venstre for dokumentet i figur 1) utstyres med nummer. colorlinks gjør at hyperlinkene får en egen farge (slik de har det i dette dokumentet); hvis man ikke bruker denne opsjonen, får de en farget firkant rundt seg i stedet. Den fulle dokumentasjonen av hyperref-pakken finnes i [Rah98]. 10 Pakken varioref passer dessverre ikke sammen med hyperref-pakken ennå. Side 17

20 Side 18 Lokal guide til PDF Hyperlinker Det finnes flere kommandoer man kan bruke til å legge inn hyperlinker i et L A T E X-dokument. Den vanligste heter \href og har to parametre: Første parameter angir URL-en det skal linkes til, og den andre hvorledes linken skal se ut i dokumentet. Linken til Adobe som brukes så ofte i dette skrivet, er for eksempel skrevet slik: \href{ Vær oppmerksom på at hyperlinker ikke kan deles på to linjer, så bruk korte linker Innholdsfortegnelsen Den ekstra innholdsfortegnelsen (se venstre spalte i figur 1) kan bare inneholde vanlig tekst, så L A T E X-kommandoer for fontskifte eller matematiske formler kan ikke brukes der. Til hjelp for dette inneholder pakken hyperref kommandoen \texorpdfstring. Den har to parametre: Slik den skal se ut i selve dokumentet, og slik teksten være i PDFinnholdsfortegnelsen. Hvis man for eksempel ønsker et avsnitt med tittelen Formelen πr 2 kan man skrive \subsection{formelen \texorpdfstring{$\pi r^{2}$}{pi r²}} 11 Det er den linken man ser i dokumentet som må være ganske kort; URL-en kan være så lang den bare vil.

21 Referanser [Ado99] Adobe. Portable document format reference manual. Kan hentes fra Adobe; finnes ved Ifi på filen /local/doc/pdf/pdf-spec.pdf, [Car96] Lewis Carroll. Through the looking-glass. Finnes ved Ifi på filen /local/doc/pdf/alice-tlg.pdf, [Rah98] Sebastian Rahtz. Hypertext marks in L A T E X: the hyperref package. Finnes på CTAN; dessuten ved Ifi på filen /local/doc/latex/hyperref.pdf, juni Side 19