Likeså med hver den som hviler i ham. Det utgår mange og sterke virkninger fra slike personer.

Transkript

1 Innledning Gud er alltid i hvile. Den som er i Gud, er derfor i hvile. Til tross for at Gud er i hvile, utgår det dog vedvarende kraftige virkninger fra ham. Ja han er den som virker i oss både å ville og å utrette. Likeså med hver den som hviler i ham. Det utgår mange og sterke virkninger fra slike personer. Syndens makt i menneskene har gjort at følgende munnhell i all alminnelighet er sant: «Mye skrik men lite ull». Men fra stillheten i Gud, som kommer av at synden har tapt sin makt i hjertene, utgår det evighetsvirkninger, så det endog av og til med sannhet kan sies om en slik person: «Han utretter mere med sin taushet, enn andre med sine ord». Vår større eller mindre hvile i Gud, eller mangel på hvile i Gud, viser og beviser bedre enn noe annet vårt forhold til synden, vår vekst, eller mangel på vekst, i Kristus Jesus. Vi kan si: Dette røper oss. Vårt høyhellige kalls mål er: guddommelig natur, som er det samme som: FULLKOMMEN HVILE I GUD Bare tenk en stund på: I. en alminnelig synder. II. en alminnelig religiøs synder. Begge deler representerer: en skrikende motsetning til å hvile i Gud!!!! 1. For vi går inn til hvilen «For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen». Hebr. 4, 3. Det står ikke at vi burde eller skulle gjøre dette, men just det kontante og positive, atdet gjør vi. Dermed er det med all ønskelig tydelighet sagt, at dersom denne hvile ikke er der og jevnlig tiltar, så er vi ikke kommet til den tro som det her er tale om, hva vi enn måtte påstå å tro. At det er høyst tvilsomt at man har del i denne levende og levendegjørende tro fremgår særdeles tydelig av dette enestående kapitel. Se 1. og 2. vers og følg. vers. 1 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

2 Ved levende tro smelter Ordet sammen med oss. Vi blir altså til ett med Ordet, til ett med Gud! Og just dette er i sannhet hvile. All uroen i hjerte og sinn kommer automatisk av dette at man er på kant med, uenig med, i opprør mot Guds ord, om ikke alltid med munnen så dog i livet, i praksis. Etter hvert som man da smelter sammen med de forskjellige Ord, Livets ånds lover, inntreder også automatisk hvile i Gud. Just derfor betyr, og er, et alltid seirende liv: en usigelig stor, herlig og vidunderlig hvile i Gud, som nettopp på motgangens dager avspeiler Guds eget vesen, så man endog kan ha vanskelig for å tro sine egne øyne om man får den store nåde og lykke og hjelp å bli vitne til slike kjennsgjerninger. 2. Hebr. 4, 3 «Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile». Hebr. 4, 3. «Og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile», vers 5. «Sannelig, I skal ikke komme inn (I som har knurret mot meg) i det land (et seirende liv!) som jeg med oppløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, unntagen Kaleb... og Josva...» 4. Mos. 14, 29 og 30. «Og de som først fikk det glade budskap (et herlig liv i et herlig rike!), ikke kom inn for vantros skyld», NOEN skal komme inn til DEN». Vers 6 i Hebr. 4. «La oss derfor ( fordi det er så vanskelig ) gjøre oss umak for å komme inn til Den hvile...» Hebr. 4, 11. For et dødsens alvor, tydelig avmalt for våre øyne, og dog skjult, som forseglet med syv segl, for de fleste som tror på Jesu Kristi dyrebare forsoning! Den største feil vi kan få gjort er å henskyte denne herlige frelse til det hinsidige liv i stedet for å tro Guds ord og så få del i denne herlige hvilen i Gud mens vi ennå er tilstede i dette dødens legeme som vi nå bærer. 2 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

3 3. For Guds ord er levende og kraftig, «For Guds ord er levende og kraftig, og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd». Hebr. 4, 12. Her får vi da endelig, i dette vidunderlige hvilens kapitel, en nøyere forklaring og et innblikk i hva det koster, og hvorledes det foregår, at så utpregede urolige vesener som vi alle er etter kjødet, den ene verre enn den andre, i sannhet kan komme inn til fullkommen hvile i Gud, midt i denne urettferdige, onde og trettekjære verden!!! Ordet som vi skal tro og smelte sammen med, det ene etter det annet, kløver sjel og ånd, d. v. s. det dreper oss etter kjødet. Således blir det tyst og stille, blikk stille, i vårt indre: Ingen knurr og klage, ingen protest og innvending, ingen vrede, avind, misunnelse, intet hat, ingen bekymring, ingen begjæring, ingen tomme forhåpninger og derfor heller ingen skuffelse o.s.v. Vi går inn til hvilen i Gud, vi som eier slik levende tro, unna for unna. 4. Jeg er korsfestet med Kristus «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv...» Gal. 2, 20. Dette er det sentrale ord for oppnåelse av hvile i Gud. Hvis vi tror dette ord, hvilket jo dessverre er høyst ualminnelig, sier dette seg selv ifølge selve ordlyden. Men det er nettopp denne man i alminnelighet ikke tror. Man bortforklarer den istedenfor å tro den, og derved bortforklarer man sin egen herlige frelse fra all elendigheten, og utelukker seg selv fra hvilen i Gud, den som noen skal komme inn til! Måtte du som leser disse linjer, bli en av disse «noen»! Hvorfor ikke heller gå inn til hvilen, enn å vedbli å være i all denne onde og fortredelige uro, i all denne unødige, selvforskyldte (p. gr. a. vantro) pine og plage? Sannheten er enfoldig og liketil og krystall-klar: All uroen ligger i det gamle menneske. Når dette ved levende tro på Ordet, Rom. 6, 6, virkelig blir korsfestet med Kristus, og avlagt, Efes. 4, 22, så opphører derved natturnødvendig all uroen, og den motsvarende hvile inntreder. Intet er i så måte mere betegnende enn å bruke som forbilde på denne dype hemmelighet det kjente uttrykk ved dødsannonser: «N. N. er gått inn til hvilen». Nemlig ved å avgå ved døden! Se nå ovenanførte Gal Og Rom. 6, 7. Det, p. gr. a. vantro, så hemmelighetsfulle og så ukjente, er nemlig at det ved levende tro på Ordet går an å dø mens man ennå lever i dette legeme, dø fra synden, og dermed fra all denne mangfoldige uro i hjerte og sinn, mens kroppen arbeider under forkrenkelighetens trelldom. Disse 2 ting hører nemlig ikke med rette sammen. Ordet kløver og skiller ad. Den ene delen utskilles nå! Den andre delen er det også vårt håp snart å bli kvitt for evig! Halleluja! 3 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

4 Det største som kan hende et menneske her i utlendigheten, er om det i sannhet kan sies om det, mens det ennå bærer dette dødens legeme, at det er gått inn til hvilen. 5. Herren skaper... fred... «Herren skaper... fred... Men de ugudelige er som det opprørte hav, det kan ikke være stille, og dets bølger skyller opp skarn og dynd. Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud». Esaias 57, Dette er et av de mest betegnende vers i hele Bibelen! Slik er det med de ugudelige. Men hva verre er: Slik er det også med de aller fleste ja nesten alle medlemmene i de forskjellige kirkesamfunn, de som bekjenner sin tro på Jesus Kristus!!! Ordet har i dette stykke, som det står i Hebr. 4, vært dem til ingen nytte, f. eks. Rom. 6, 6 og Gal. 2, 20 med mange, mange andre Ord, som om man hadde trodd dem, forlengst hadde ført en til uavbrutt hvile i Gud, slik at det i ens indre hadde vært havblikk midt under all verdens uro og fortredeligheter. Kan ikke være stille! Så slående sant! Hvorfor ikke? P. gr. a. all den synd og ugudelighet som er i ens indre! Der gjærer det som i en heksegryte. Hva er det i veien? Det var bedre å spørre om hva som ikke er i veien. Alt mulig er i veien, og alle mulige er i veien, synes man p. gr. a. sin ugudelighet. Men egentlig er det bare en eneste hindring for ens lykke og hvile, og det er en selv. Det er det gamle menneske som ikke kan være stille, som ikke kan holde fred, som ikke kan bøye seg, som ikke kan være, eller noen gang bli, helt tilfreds. Herlige utgang fra all denne bærmen, fra alt dette spetakkel: Kristi kors, Kristi død!!!! Ikke bare ham korsfestet og død for mine synder, men jeg (mitt gamle menneske) korsfestet med ham! Herlige inngang til uomskiftelig fred!!! 6. Det er ikke noe anstøt for dem «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» Salme 119, 165. Tenk det eksisterer ikke anstøt for slike personer!? Det er ingen ting, ingen personer, å støte seg på! Men den ugudelige som elsker seg selv istedenfor å elske Livets ånds lover (som Paulus uttrykker seg i Rom. 8) han støter seg stadig vekk, nemlig på alt det, og alle dem, som kommer på tverke med hans egen kjødelige vilje og smak. Og slikt noe, og slike personer, er det aldri noen nevneverdig mangel på i denne onde og ufullkomne verden. Og ikke er det meningen at det skal være noen mangel på det heller. Det skal være der til vår utdannelse og til vår prøve. Så kan det da tilslutt bli anledning til for de himmelske hærskarer å juble over vår prøvede tro, som Peter uttrykker seg. 4 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

5 F.eks.: Når den ugudelige blir utsatt for urettferdig behandling, så tar han selvfølgelig anstøt. Han kjenner det slik: «Det er da forferdelig også! Meningsløst! Han, han, han...» Den ugudelige elsker de penger og den ære han blir snytt for. Den gudelige, derimot, bryr seg ikke om disse timelige bagateller, men elsker til gjengjeld Kristi ord, Livets ånds lover, Guds vilje. Og hva sier så disse dessangående? Ordet som den gudelige ved tro smelter sammen med, og av hele hjertet elsker, lyder f. eks.: «Hvorfor lider I ikke heller urett?» Og: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, forat I skal følge etter i hans fotspor». Og just dette å elske hans lover, å holde dem, å lyde Ordet, det bringer hvile og fred og glede i hjerte og sinn. Og dette igjen, er det stikk motsatte av å ta anstøt. Ære være Gud! 7. Jeg er bare fred «Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig». Salme 120, 7. For et bemerkelsesverdig vitnesbyrd!!! Fred og hvile får vi ved å bli til ett med Guds lover, Livets ånds lover, ved å elske og lyde dem. Og hva hjertet er fullt av, det taler man. Bare se Salme 119, 13: «Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.» Det burde alle predikanter kunne si med sannhet, og hele menigheten kunne bekrefte. Når det er hva man forkynner, hvem er så «de» som da er ferdige til krig? Det er jo helt opplagt. Det er alle de som elsker sine lyster høyere enn Gud, alle de som heller vil leve seg selv, enn fornekte seg selv og gjøre Guds vilje. Det er nettopp Livets ånds lover man gjør opprør imot, de som apostlene dro ut i verden for å lære alle Jesu Kristi disipler å holde. Matt. 28, Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille «Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor, som det avvente barn er min sjel hos meg». Salme 131, 2. Hva er det han sier? Det høres utrolig ut! Men vi bør tro denne mann som Gud har gitt så usedvanlig godt skussmål, en mann etter Guds hjerte. Kunne han i den gamle pakts tid, før Kristi verk var fullbrakt, og før den nye og levende vei var banet gjennom Kristi kjød, og før den Hellige Ånd var sendt for å være en iboende, himmelsk kraft, få sin sjel til å være stille som et avvent barn, som for evig har oppgitt all sin støyende, desperate vilje til å bli lagt til brystet igjen, det som var det beste og kjæreste barnet visste hva må vi da ikke i sannhet kunne makte i den retning ved all den nåde og overnaturlige kraft som nå i den nye pakts tid står til rådighet for oss??? 5 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

6 Ja, vær vennlig å si meg det, du som leser disse linjer! Tenk som et avvent barn, som ligger der og smiler søtt, til tross for at det ikke blir lagt til brystet mere. I den gamle pakts tid! Uten dette ord om at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, uten Hebr. 4. kap., uten så mange av alle de dyrebare ord, og alt det så meget mere dyrebare og kraftige som vi nå har til rådighet! Hvorledes er det med deg, dyrekjøpte sjel, du som leser dette nå? Har du ved Guds nåde og kraft, ved levende tro fått din sjel til å være blikk stille under alle dette livs omskiftende vanskeligheter, både i og utenom ekteskapet, både i og utenom hjemmet, både i og utenom menigheten, både blant troende og blant uomvendte? Det finnes absolutt ingen som helst grunn til noe annet! «Manns vrede virker ikke det som rett er for Gud», sier Jakob. Nei tvert imot! Det gjør bare saken verre, hva så enn saken er! Bare vær stille. Herren selv vil stride for deg, om så skal være. Og han gjør det rettelig. Ære være hans navn! Hele denne vår brusende sjel kan bringes til evig taushet i Kristus Jesus, enten du tror det eller ei! Hvorfor ikke? Den har så ikke gjort annet enn ugagn allikevel. Du kan prøve og prøve igjen, og bygge mange luftkasteller i din egen forfengelige innbilning! Du skal greie opp! Nå skal det bli greier!!! Les for sikkerhets skyld først Salme 131, fra begynnelsen til enden en ganger, så du ikke gjør slike store greier, for det ville helt sikkert bli store greier! Derom ingen tvil! Men det er bare dette ved det, at det nok blir store ugreier, deg selv til skam og tap. Vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen. Gjør du det, min kjære venn? 9. Ord. 21, 30 «Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd MOT Herren». Ord. 21, 30. All protest, alle innvendinger, all grubling, all resonnering, anvendelse av all sin begavelse mot Gud, mot hans lover og bud, mot hans ord, mot hans styrelse o. s. v. er idel galskap, bare til egen skade eller endog ødeleggelse. Hvis vi har noe sann visdom, så har vi fått den av Gud for å leve i harmoni med Gud selvfølgelig! Ikke for å stride mot Gud. Guds rike er ikke splidaktig med seg selv. Derfor finnes det ingen visdom mot Herren, men derimot ubegrensede mengder av og fra ham, for ham. Tro derfor Ordet, og oppgi en gang for alle all din innbilte selvklokskap som kun tjener til hindring, forsinkelse og skade, så går du inn til vidunderlig hvile og lykke i ham. Å, hvor mange unødige sorger, piner og kvaler du da ved denne din klokskap sparer deg selv for! 6 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

7 «En håndfull ro hvor godt!» sier vismannen. Hva da med fullkommen hvile i Gud? Hverken du eller noen annen har mere uro, mere mangel på fullkommen hvile i Gud, enn den som tilsvarer mengden av vantro og opprør i ditt hjerte. Hver synder på jord, enten han er religiøs eller verdslig, likner en avsindig person som er opptatt med å plage seg selv. Det finnes vel ikke, og trenges vel ikke, bedre eksempel på kvaliteten av denne verdens visdom, rettet mot Herren, enn hva de fremste gudsdyrkere på Jesu tid utrettet idet de dømte Herlighetens Herre, deres egen aller beste, sanne venn til korsfestelse utenfor Jerusalem sammen med to røvere og mordere. Etter deres selvkloke visdom og forstand og råd, var dette det mest passende og fullkomne de kunne gjøre. Gjør du aldri så liten innvending mot Gud, min venn, da er dette alltid ifølge en visdom nøyaktig av samme kvalitet som den som ypperstepresten og de skriftlærde og høye rådsherrer utøvet hin minneverdige gang. Lite rosverdig for deg å være deres etterfølger. Vi som tror, oppgir for bestandig slik galskap, og går meget heller inn til hvilen i Gud. Der er det godt å være. 10. Matt. 10, Dette er ett av de enfoldigste, og derfor ett av de beste og sterkeste steder, vi har i Skriften, i høyeste grad vel egnet til å føre oss inn til dyp hvile i Gud. Husker hvor kraftig just disse ord virket i meg fra ungdommen av. Det lønner seg ekstra godt å grunne på disse enfoldige og herlige ord både godt og lenge, forfra og bakfra, om igjen og om igjen, og snakke med seg selv om dem. Har du tenkt alvorlig over dette? Ikke én spurv faller til jorden uten at eders Fader vil. Hva da med ett menneske? Med mange mennesker? Med ditt barn? Med din ektefelle? «Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen». Vet du hvor mange hår du har hatt på ditt hode? Vet du nøyaktig hvor det er blitt av hvert enkelt av alle disse hår? Han vet det. De er nummerert og regnskapsført. Dette er ånden og meningen i disse så mektig trosstyrkende ord. 7 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

8 Hva da med alt annet du hittil har møtt og heretter kommer til å møte på din vei? Ja, vil du svare meg på det? Glosene i all verdens språk strekker ikke til for å uttrykke hvor uendelig stor og fullkommen grunn vi har til å hvile i Gud alltid, i alle ting, og for å gi tilfredsstillende uttrykk for hvor stor vår hvile blir i Gud når slike ord, ved tro, smelter sammen med våre hjerter. Ære være Gud, i det høyeste, og her på jorden! Amen. 11. Salige er de saktmodige «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden». Matt. 5, 6. Dette ord er sikkert et mindre påaktet ord. Men det er særdeles bemerkelsesverdig! Og just nå i våre dager er det mere slående enn noen sinne! Kamp og strid som aldri før, på alle måter, i alle dimensjoner! Et forferdelig maktbegjær! Sinnsvake kriger både mellom personer og mellom nasjoner! Og så er det til syvende og sist ingen av partene som skal vinne noe som helst av alt det de krangler og slåss om... Men de saktmodige og stille, de fredsommelige, de som overlater det hele i Guds gode hånd, de som ikke krangler eller slåss om noe av det de skal arve alt sammen!!! Vidunderlige avgjørelse! Vidunderlige domsavgjørelse! som ikke kan appelleres til noen høyere domstol ettersom det selvsagt ikke finnes noen sådan. Dette minner meg nødvendigvis om en fortelling i en skolebok: To gutter trettet om eiendomsretten til en nøtt som de fant. Den ene så den først; men den andre fikk først fatt på den. En større gutt kom til, og tilbød seg å avgjøre eiendomsretten. Han knekket nøtten, ga så den ene halvpart av skallet til den som så nøtten først og den annen del av skallet til den som først fikk fatt på nøtten, «og denne», sa han, idet han puttet kjernen i sin munn, «er for meg, fordi jeg avgjorde tretten for eder». Dette var så å si en guddommelig rettferdig avgjørelse, i full harmoni med Matt. 5, 6. Fredsstifteren var verd nøtten. De andre var knapt nok verd et halvt nøtteskall. Tenk om kvinnene, ved levende tro på Peters ord, av levende erfaring kunne vitne tungvektig idag om hva man vinner både i eget liv og i andres liv ved å pryde seg med en stille og saktmodig ånd, istedenfor å ville råde og dominere og motsi, og trette med sine menn, og andre, i denne verden om alskens bagateller! Ja tenke seg til!!! Vi går inn til hvilen fra alle disse dumheter, vi som er kommet til troen. Er du en av dem? Hvis ikke, så skynd deg å bli det! Det haster. 8 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

9 12. Rom. 8, 28 «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud...» Hvorfor, og hvorledes, da all denne misnøye i denne verden? All denne skrikende mangel på hvile på motgangens dag? Man kan da umulig ha noe som helst imot noe av alt det som tjener en til gode? Ordet står der, og Ordet er sant. Det er bare det sørgelige, at enten elsker man ikke Gud, og da bortfaller det hele av seg selv, eller så har man ikke fått en levende tro på dette ord. Og da er dette Ord allikevel ikke til noen nytte for en, just som det står i Hebr. 4. kap. Troen på dette ord, gjør underverker. Den gjør at jeg uavlatelig bare kasserer inn fordeler og inntekter av alt og alle som møter meg på min vei, uansett hva det måtte være Skikkelig kan dette neppe forklares her i forkrenkeligheten; men ære være Gud det kan skikkelig erfares, just her i forkrenkeligheten! Ja, det er her dette ord har sin store betydning. 13. Allslags bitterhet og hissighet «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap». Ef. 4, 31. Se omhyggelig på dette vers, bare som et eksempel. Les det ettertenksomt igjennom noen ganger til sammenlikning med hovedteksten:. Hva finner du? Jo, i disse ord finner du den mest storslagne motsetning til alt som med rette kan kalles hvile i Gud! For en ubeskrivelig vinning og befrielse ved tro å gå inn til «denne hvile», som Hebr. 4. kap. uttrykker det!!! For en uhyggelig rekke av fredsfordervende synder man blir kvitt, ved å gå inn til Guds hvile, ved å få sin hissige og skrikende sjel til å tie og bli stille som det avvente barn hos sin mor! 9 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

10 14. Herren er min hyrde «Herren er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.» Salme 23, 1. og 2. Vær vennlig å betrakte disse Skriftens ord vel og lenge! Når dette er sant for deg, når du har levende tro på dette, hva så med all uroen og bekymringen? Hva blir det så å bråke med? Hvor blir det så av alt det unødvendige og fordervelige spetakkel? Bare legg merke til siste vers i denne salme! Noe så slående! Noe så oppsiktsvekkende!!! Stikk imot all verdens begreper, står det virkelig sort på hvitt at istedenfor at jeg skal jage etter alt det gode jeg trenger, så skal disse goder etterjage meg alle mitt livs dager!!! Man kunne lure på om det var trykkfeil, hvis man virkelig la alvorlig merke til hva det står! Men det er nok helt andre feil enn trykkfeil det dreier seg om. Først dette at de fleste har ikke utlevert seg helt til Kristus, så det er bare usannhet og hykleri å si at han er deres hyrde. Det er nettopp det han ikke er, i praksis. Man er gjerne sin egen hyrde og går sin egen vei, og om man da søker det gode, finner man det ikke. Det gode jager avsted bort fra en! For det annet kan vi med rette si: Dette ord er til ingen nytte for en når det ikke, ved levende tro, smelter sammen med ens hjerte. Men vi går inn til denne overstadig herlige og hvilefulle tilstand og tilværelse, vi som er kommet til troen. Hvorledes går det med deg? min kjære venn. Er du ikke der så hjertelig velkommen etter! 15. Søker du ære av mennesker Søker du ære av mennesker, så utelukker dette hvilen i Gud. Du vil da jevnlig være urolig og engstelig for hvorledes det går med dette, for hva denne og hin mener om deg og har sagt om deg, og for hvorledes du i alt skal bære deg ad for å få mest mulig ære og minst mulig vanære av menneskene. Ja, du får megen unyttig og forfengelig møye, uten noe som helst sant utbytte. For det ene får du ikke all den ære du ønsker. Der vil alltid være nok av dem du ikke kan gjøre tillags allikevel. For det annet: selv om du fikk all den ære du ønsket av mennesker, så ville skuffelsen bli uhyre stor til slutt, når Gud 10 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

11 den sanne dommer skal tildele enhver især både den ære og den vanære hver enkelt med rette tilkommer. Den ære vi med rette tilkommer får vi i alle fall av Gud, og den kan ingen ta ifra oss; og den falske ære vi har fått av mennesker, den blir jo helt sikkert ombyttet med vanære. Hvorfor da all denne unyttige uro med å søke ære av mennesker? Det bare forverrer saken, øker mangelen på hvile, og hindrer deg fra å gå inn til hvilen i Gud. Oppgi dette tåpelige strev, overlat deg selv og det hele til Gud, tro ham, tro Ordet, og gå inn til evig hvile fra å interessere deg for ære av mennesker! Amen. 16. lide som en som blander seg i andres saker «Ingen av eder må lide som en som blander seg i andres saker». 1. Pet. 4, 15. Det er en alminnelig kjent sak at det i ekteskapet pleier å være en mengde unødige lidelser (foruten de ordinære lidelser), og her har vi hovedgrunnen angitt. Gud er en ordens Gud, og også i denne verden er hver enkelt satt til å ta vare på visse ting, en viss funksjon, og ikke alt mulig. Men all den bærme av synd som er i mennesket gjør at man så lett, og så meget, blander seg i andres saker, slik at det blir så kolossalt meget unødig bråk, istedenfor harmoni og hvile. Pass dine egne saker, og vær for øvrig stille, blikk stille, så går alt sammen så meget, meget bedre! Når f. eks. bussen stopper fordi det er noe i veien med den, hva er det du strekker hals for, og stirrer bekymret fremover etter? Hva er det egentlig du vil? Og hvorfor plaprer munnen din i vei? Det er din mangel på hvile i Gud som kommer til syne. Du likner, som Esaias sier det opprørte hav som skyller opp dynn og skarn. Dette dynn og skarn er f. eks.: tomhet, tankeløshet, nysgjerrighet, bekymring, utålmodighet, kritikk og dømmesyke, vrede, misnøye, skravlesyke. Gud styrer det hele, og sjåføren er satt til å greie med det som skal greies for anledningen. Du har hverken noe du skal ha sagt eller gjort! Vær bare stille! Hvil i Gud! Der er det usigelig godt å være. Du har både lov og rett til å være der. Du har frivakt! Og «frivakta går til køys», heter det til sjøs. Og det kan du være glad for De aller fleste «kristne» dessverre gjennomstinger seg selv med mange unødige piner og plager just derved at de blander seg i andres saker, som om det var om å gjøre å få flest mulig plager, og derfor benytte anledningene best mulig. Er du f. eks. en ektemann, så pass din jobb. Vær sterk og stø, så det svakere kar din hustru i sannhet kan støtte seg til deg på trengselens dag, og stole på deg, akte og ære deg, og rette seg etter deg, det som egentlig er det hun aller helst vil. Og vær uendelig langmodig og overbærende, så du alltid er både den sterke og gode, som bærer og tåler, slik at hun blir seg dette bevisst. 11 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

12 Men om du viser deg svak og underdanig, da tar du jo delvis hennes jobb, og det er ikke pent av deg. Sammenblanding, rot og uorden, er ikke bra. Da burde du heller ta jobben helt, om du kan. Men dertil hører også å føde barn, og det greier du vel ikke. Nei min kjære bror bland deg ikke i andres saker, men vær en mann! Dertil er du satt! Og du som er hustru, pass din jobb! Vær stille og saktmodig (den fullkomne motsetning til en skravlekjerring, eller til «et idelig takdrypp», som vismannen uttrykker seg), yndig og god, hengiven og undergiven! Fød barn! Dertil er du kalt! Elsk din mann og dine barn, og når du selv gjør det, så lær og forman de yngre hustruer, som kommer etter deg, å gjøre det samme. Ofre deg trofast og utholdende! Tjen din mann og dine barn. Det er meningen. Og syng for dem! Dertil er du kalt! Vær den yndige og ømme i hjerte og sinn, i ord og handling. Det sømmer seg så godt! Det kler deg så godt! Vet du ikke det? Det virker så godt! Lenge leve orden i sakene!! 17. Vær stille for Hans åsyn! all jorden! Hab. 2, 20. Sak. 2, 17. Ja, bare vær stille, jo før jo bedre! La Herren selv få tale, så det gode kan skje! Alt hva du selv føler og syns og mener, frelser så ingen allikevel! Tvert imot! Det bare skader og forstyrrer, og gjør saken verre. Din kjødelige arm vil aldri kunne hjelpe til å fremme Guds verk! Det blir bare kluss og forsinkelse. Derfor står det at til og med dåren aktes for vis, hvis han bare tier stille! Jo før du tier stille, dess før kan både du selv og andre høre Guds røst. Og det er nettopp det som trenges. Hvor betegnende de ordene av Esaias dog er: «Den ugudelige kan ikke være stille». 18. Savn uro mangel på hvile. Noen savner dette og noen hint, og noen savner denne og noen savner hin. Det er således en uro i deres indre. Det fullkomne er alltid å være i hvilestilling, i Gud. Når savnene ikke blir tilfredsstillet, blir man skuffet. Og dette igjen er ikke annet enn opprør mot Gud, selv om det nok med rette kan sies, mange ganger, at det er et forholdsvis meget mildt opprør. I alle fall står det i strid med hvilen i Gud. Det er også i strid med f. eks. dette dyrebare Ord: «Herren er min hyrde, meg fattes (jeg savner) intet». 12 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

13 For en usigelig mengde sorg og savn, pine og plage og uro vi blir forløst fra ved å bli korsfestet med Kristus, ved å bli gjort like med ham i hans død, ved således ved tro å gå inn til hans hvile!!! For en hvile. 19. Min sjel hvorfor bruser du i meg? Er du utenom Gud, er du ikke i Kristus Jesus, ja da har du all god grunn til å bruse, for å være i gjæring, for å lenges og vansmekte etter ham! Men er du i Ham, hvorfor bruser du da? Vil du ut av ham igjen??? Det reiser seg i deg. Men hva er det som kan reise seg i deg? Intet annet enn den bærme, det dynn, som ennå er igjen der, egenviljen, kjødets vilje. Du blir urolig. Hva kan vel gjøre deg urolig? Intet annet enn just det samme! Hvor godt med hvile i vårt indre, i vårt innerste vesen! Hvor visdomsfullt tross alt å gå korsets og dødens vei, ved levende tro, inn til stadig større hvile i Gud! Vi gjør det, sier Hebr.brevet. Gjør du det, kjære venn? Kor. 10, 13. Dette er også et av hovedversene kjerneversene mektig til å føre hver den som tror det, inn til et alltid seirende liv i Kristus Jesus, inn til en herlig hvile i ham, under alle trengsler, motganger og vanskeligheter av enhver art!!! Tenk det har aldri møtt oss en eneste fristelse som var for stor for oss, og Gud selv Faderen står som garantist for at det heller ikke heretter skal komme til å hende oss én eneste gang!? Hvorledes skulle det så bli noen rimelig grunn for uro, bekymring, frykt, motløshet eller noe som helst annet av dette lange register av syndens mangfoldighet? Nei ved tro på dette kan du hvilefullt gå fremtiden imøte. Som dagen er skal din hvile være! Du behøver aldri komme ut av denne guddommelige hvile. Det eksisterer aldri noen grunn for det. Ære være Gud! 13 COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org

14 Avslutning «Bare idelig tomhet! Alt er tomhet». Pred. 1, 2. «Det er ikke noen vinning å nå under solen». Pred. 2, 11. Dette gjelder alt det jordiske. Det er hverken noe å vinne, eller noe å tape. Det er ikke verd å snu seg rundt for noe av alt det menneskene jager etter, krangler om, og slåss for! Nettopp derfor bortfaller i og ved det all grunn til synd, all grunn til uro, all grunn til manglende hvile. Når hverken verdens goder eller onder formår å bevege deg ut av likevekt lenger da er du kommet i den rette hvilestilling i Gud. Vi går inn til denne himmelske evighets-hvile denne sabbatshvile vi som er kommet til troen. Den blir større og større! Vi får hvile i vårt indre midt i spetaklet her i verden. Og vi kan hvile både fra våre egne gjerninger og fra andres gjerninger. Hebr. 4, 10. Hele Guds arbeide med oss går nettopp ut på å føre oss til hvile i seg selv. Det er en god hjelp for oss, at vi er oss bevisst hva det går ut på. «La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile». Hebr. 4, COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY brunstad.org