Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Transkript

1 Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

2 Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de grunnleggende ferdighetene Stor framgang Suksesskriterier: Tydelige mål og krav Variasjon og motivasjon Lesestrategier i arbeidet med fagtekster Skjønnlitterær lesing 2x20 min hver dag Samarbeid med foresatte

3

4 Kortsiktig mål: Mål Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Variert undervisning for å ivareta elevenes sterke sider Motiverte elever

5 VAKT Visuell Auditiv Kinestetisk Taktil Variasjon er viktig!

6 Lese- og skriveopplæring Lære å lese og skrive Lese og skrive for å lære Er vi mer opptatt av å komme oss gjennom stoffet enn å sikre elevenes forståelse?

7 Praktiske aktiviteter lese og skrivestrategier Lesing og skriving er prosesser som går «hand i hand» Lese- og skrivestrategier kan/skal brukes i alle fag grunnleggende ferdigheter Øvelsene skal settes inn i en sammenheng og skal ha et klart mål, men kan også bidra til variasjon

8 Tips til gjennomføring Vær en tydelig leder med tydelige signal Lærer må introdusere og modellere, elevene må bli veiledet i arbeidet før de går over til selvstendig arbeid La elevene lage sitt eget materiell La foreldrene se hva dere gjør, og hensikten med det dere gjør

9 Prinsipper for god leseopplæring Klare mål Bakgrunnskunnskap Forfatterens håndverk Aktive elever (Re)organisere stoffet Metakognisjon

10 FØR UNDER ETTER

11 FØR lesing er det lurt å tenke over det du skal lære å se på bilder og overskrifter å finne ut /gjette på hva teksten handler om å tenke over hva du kan fra før å se etter ord du ikke kjenner

12 Quiz Musikk-sjangeren rap Symfoniorkester EMINEM Dimmu Borgir A B C

13 Hvem skal ut?

14 Førlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwichobservatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: betyr at 1 cm på kartet er cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

15 Etterlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwichobservatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: betyr at 1 cm på kartet er cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

16 Fleip eller fakta / Ta sjansen!

17 Å skape et dikt fra et dikt

18 Å skape et dikt fra et dikt lenge etter at vi var glad i hverandre og lenge etter at vi ikke var glad i hverandre skrev jeg navnet ditt med blyant på et hvitt lite viskelær ikke større enn et bringebærsukkertøy Jan Erik Vold

19 UNDER lesing er det lurt å ta en liten pause etter hvert avsnitt og tenke på det du har lest og det du skal lære å vurdere om teksten handler om det du tenkte/trodde før du leste å stoppe opp ved ord og uttrykk du ikke forstår å lese med blyant i hånda (notere/tegne)

20 Les med fokus: Spørreord Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Hvordan?

21 Les og si noe Startere: Det handler om Jeg har lært/hørt at Det står i boka at Jeg tenker/tror at Jeg lurer på hvorfor Jeg tror hovedideen er Det var rart at Det var spennende at

22 ETTER lesing er det lurt å vurdere hva du har lært ( nå har jeg lært nå kan jeg ) å snakke med noen om det du har lest å skrive logg eller jeg har lest setninger å lage spørsmål til teksten å tegne, skrive, organisere og reorganisere kunnskapen fra teksten å oppsummere ( krympe ) teksten (skrive 2-3 setninger om innholdet)

23 Friformkart

24 Rødt kort / Straffekort

25 Snorkort

26 Boksskjema

27 Veggspill

28 Løp

29 Stafett Snurr rundt ti ganger før du løper Løp med høye kneløft og klapp hendene over hodet Løp baklengs Hink på ett bein Hopp med samlede bein Gå med museskritt 1. Når ble den norske grunnloven underskrevet? a) 17.mai 1814 b) 7. juni 1905 c) 15.mars Hvem ble valgt til norsk konge i 1814? a) Prins Christian Fredrik av Danmark b) Kong Fredrik 6. av Danmark c) Karl 13. av Sverige

30 Alias Begrep om celler som dere bør kunne: Dyrecelle Plantecelle Mitokondrie Grønnkorn Cellemembran Kjernemembran Cellekjerne Fotosyntese Celleånding DNA Absorbere Reflektere Ribosom Encellet organisme Vev

31 Øvebok

32 Venndiagram

33 Finn noen som.. Tema: Napoleon Inn i ringen Finn noen som kan Bevis/forklaring Signatur.. si tre ting om Napoleons oppvekst.. forklare hva Code Napoleon var, og hvorfor det var en bra lovsamling Hva? Hvorfor?.. fortelle om Napoleons felttog mot Russland og forklare hvorfor dette ble en katastrofe... fortelle om skolereformene Napoleon innførte og forklare hva som var nye tanker i disse.

34 Skjønnlitterær lesing Lesing for underholdningens/kosens skyld Velg bøker som er spennende og på riktig nivå Snakk om bøker i klasserommet, ha boksamtaler på skolen og hjemme og få elevene til å gi hverandre bokanbefalinger Les 20 min hver dag på skolen og 20 min hver dag hjemme Øker lesehastighet og leseforståelse, og er veien til faglesing

35 Arbeid med skjønnlitteratur: Bokgløtt

36 Oppsummering og min konklusjon Elevene trenger kompetanse i de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i samfunnet Elevene i Ny GIV trenger strategier/verktøy/stillaser for å utvikle disse ferdighetene Å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene i et fag er å arbeide systematisk med faget Bruk praktiske øvelser som oppstart, avbrekk, belønning, variasjon i alle deler av undervisningen. Del og bruk gode ideer La Ny GIV- elevene få noe nytt!!

37 Referanser Bøker: Blichfeldt, Heggem og Larsen (2006): Kontekst 8-10 Basisbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Bunting og Lund (2006): Mill Mange Intelligenser - Læringsstiler - Læringsstrategier. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Dahle og Wold (2007): Velkommen til språket. Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne. Oslo: J.W.Cappelens Akademisk Forlag Lillesvangstu, Seip Tønnesen og Dahll-Larssøn (red.) (2007): Inn i teksten ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget, LNUs skriftserie (bok nr.169) Skjønsberg ( 2006): Underveis. Historie 8. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Wold (2010): Idébok for skapende skriving. Norsk kulturskoleråd. Artikler: Andreassen og Strømsø (2009): Lesestrategier i undervisningen i Bedre skole Fagpressen. Skjelbred og Aamotsbakken (2008): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene i Bedre skole Fagpressen Teigen (2009): Leseopplæring på ungdomstrinnet alle faglæreres ansvar! i Bedre skole Fagpressen Nettsteder: Bisonblikk på ( ) Observert Leseopplæring på ( ) Observert Kontakt: tonje.smedbraten@malvik.kommune.no