for mange oppgaver Rektorene: side > synger høyere enn fabrikktuten > i løvefjellenes land > sangen for livet >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for mange oppgaver Rektorene: side 12 17 > synger høyere enn fabrikktuten > i løvefjellenes land > sangen for livet >"

Transkript

1 9 6. mai Rektorene: for mange oppgaver side > synger høyere enn fabrikktuten > i løvefjellenes land > sangen for livet >

2 leder. Økning som ikke holder > Årets tall fra Samordna opptak viser at det er 4459 søkere til den nye grunnskolelærerutdanningen. Det er 112 flere søkere enn i fjor og over 2000 flere søkere enn i 2008 da GNIST-samarbeidet for å øke rekrutteringen til lærerutdanningen startet. Tar man også med søkerne til femårig integrert lærerutdanning og faglærerutdanningen, er det totalt 370 flere søkere enn det var for et år siden. Det blir opprettet 375 nye studieplasser på grunnskolelærerutdanningen inneværende år. Stadig flere ser for seg en yrkeskarriere som lærer. Gode lærere er det viktigste for elevenes læring, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (SV). Som flere ganger tidligere forsøker hun å tegne et mest mulig positivt bilde av situasjonen, og vi skulle så gjerne delt hennes ukuelige optimisme. Det er ingen tvil om at læreryrket er et av samfunnets aller viktigste yrker, og vi trenger mange nye lærere i årene som kommer. Derfor er det selvsagt gledelig at det kommer flere søkere, selv om årets økning er mer beskjeden enn i de to foregående årene. I tillegg vet vi at flere av søkerne ikke fyller opptakskravene, og at det reelle søkertallet derfor er lavere. Hovedoppslaget vi hadde i Utdanning like før påske viste at over 260 av de studentene som begynte på lærerutdanningen i fjor høst, allerede har sluttet. Det bør vekke bekymring, selv om frafallet i denne studentgruppen tradisjonelt er høyt. Skal vi klare å erstatte de lærerne som kommer til å gå ut av yrket i løpet av de kommende årene, er det nødvendig med en langt sterkere satsing enn det vi hittil har sett. Selv om vi ser en klar økning i søkertallet fra bunnåret 2008, er vi foreløpig bare tilbake til det nivået vi hadde for ti år siden. Da var bekymringen for rekrutteringen til læreryrket så sterk at vi fikk de såkalte «skolepakkene» med høyere lønn til både lærere og skoleledere. Effekten av de pakkene har for lengst fordunstet, og det må komme nye, friske midler på bordet. Både årets og neste års lønnsoppgjør er gode anledninger til å vise at man virkelig ønsker å gjøre læreryrket mer attraktivt. Det samme gjelder for førskolelæreryrket. Til denne utdanningen er det litt over 3000 søkere til drøyt 2500 studieplasser. Det er på noenlunde samme nivå som i fjor og på langt nær nok til å dekke behovet i årene som kommer. Statsråd Aasland sier hun vil følge utviklingen tett i tiden som kommer, og det er det all grunn til. Den rødgrønne regjeringen har kommet med klare signaler om økt pedagogtetthet i både skoler og barnehager, og det er en politikk som mange støtter. Men det er resultatene som teller, ikke nivået på valgkampløftene. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Tida til pedagogisk lederarbeid blir for knapp, mener rektor Iren Rambraut. Ifølge kommunerevisjonen i Trondheim går mesteparten av tida til dokumentasjon og rapportering. Foto: Thor Nielsen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 TEST ILPASS REN BEGYNNEROPPLÆRING Les mer på: ARBEID MED ORD LESEOPPLÆRING TRINN Jeg vil lære å lese 1-4 Leseboka mi 1 og 2 Kr 40,- pr. bok. Kr 90,- pr. bok. Tim og Tom 1 og 2 Kr 95,- pr. bok. Store bokstaver Nyhet!! Små bokstaver Systematisk trening gir resultater. Bokmål og Nynorsk. BEGYNNEROPPLÆRINGEN I MATEMATIKK Nyhet! Jeg vil lære å regne 1-5. A5 format. Engangsbøker. 1. klassetrinn. Tallene oppgavesider i hver bok. Bokmål og nynorsk. Jeg vil lære å regne 1: Tallene 1-5 Jeg vil lære å regne 2: Tallene 0-7 Jeg vil lære å regne 3: Tallene 0-9 Jeg vil lære å regne 4: Tallene 0-10 Tieroverg. Jeg vil lære å regne 5: Tallene Kr 50,- pr. bok. Diverse: * Mange oppgaver * Systematisk oppsett * Tallforståelse * Addisjon/subtraksjon * Addisjon og subtraksjonstabellene * Mange øvelser i å skrive tall * Egen lærerveiledning Bøkene er under utarbeiding. Første bok er ferdig. Eksempler er lagt ut på våre nettsider. Ny serie med bøker! Matematikk 1. trinn. Følg med på: Levering: Bøkene 1-3 leveres til skolestart. Bok 4 og 5 i september. Arbeid med ord læremidler A/S P.b Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: Faks: E-post: Internett:

4 innhold. Utdanning > nr 9/6. mai 2011 Tema: Rektorer og tid Ikke tid til pedagogisk lederskap Rektorer i tidsnød Økt støtte til rektorene Rapporteringsrutiner skal bli enklere SIDE Aktuelt: 5... Kritiske til razziaer 6... Ville unngå mekling 7... Lærere ønsker kompetanse kommunene sier nei 8... Melding med få svar 9... Færre tilbod for døvblinde Virke og viten: Gleder seg over kunnskapstørste lærere SIDE 22 SIDE 26 SIDE 34 SIDE 46 Rett fram: Aktuell profil: Elisabeth Aspaker Innspill: Tenk på de sultne barna i Afrika Innspill: Førskolelærerne fortjener bedre! Innspill: Kampen om tiden Debatt Rett på sak: Stine C. Holtet Kronikk: Stortingsrepresentant Saba mot skoledirektør Thomassen Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Vett og uvett i blogging Portrettet: Synger høyere enn fabrikktuten Fotoreportasje: I løvefjellenes land Aktuelle bøker Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 55 59

5 > Juss kritiske til razziaer Narkotikaaksjoner med bruk av hund ser ut til å være på frammarsj i de videregående skolene. Tidligere er en slik aksjon blitt kjent ulovlig av Riksadvokaten. TeksT: Jørgen Jelstad og Sonja Holterman foto: Erik M. Sundt > En ringerunde Utdanning har gjennomført til 15 av landets 27 politidistrikter, viser at halvparten av dem har tatt i bruk eller planlegger å ta i bruk politiaksjoner med narkotikahund i de videregående skolene. Skolene har et større søkelys på narkotika nå enn før. De ber gjerne om slike tiltak, sier politistasjonssjef på Manglerud, Gro Smedsrud. Den økte pågangen fra skoler som ønsker å organisere uanmeldte besøk av politi med narkotikahund, bekreftes fra flere av politidistriktene Utdanning har vært i kontakt med. Politidistriktene som gjennomfører aksjoner, sier disse først og fremst er ment forebyggende, og at de elevene som ønsker det, kan forlate klasserommet under undersøkelsen. Disse blir imidlertid møtt av en politibetjent på gangen. Slike razziaer kan ikke gjennomføres som forebyggende virksomhet etter politiloven. Virkemidlet går utover de fullmakter politiet har her, sier Jon Thorvald Johnsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Klagde til Riksadvokaten I Tidsskrift for strafferett fra 2001 har Riksadvokaten en gjennomgang av en klage på en narkotikaaksjon ved Vestby videregående skole i Rektor på skolen hadde tatt initiativ til aksjonen, og politiet stilte med åtte tjenestemenn og to hunder. En lærer og tjue elever i rettslære klaget på aksjonen til Riksadvokaten. Riksadvokaten skrev i klagebehandlingen at en viktig del av aksjonen var at det skulle virke forebyggende, men at det «er på det rene at det ikke foreligger noen lovhjemmel som tillater utvendig undersøkelse av elevenes sekker ved hjelp av hund i forebyggende virksomhet». Riksadvokaten konkluderte med «at politiet ikke Ingen hjemmel for ransaking en politiaksjon med narkotikahunder ble i 1998 kjent ulovlig av Riksadvokaten, men halvparten av politidistriktene utdanning har vært i kontakt med gjennomfører fortsatt uanmeldte aksjoner med hund etter forespørsel fra skolene. hadde hjemmel til å gjennomføre aksjonen på den måten som ble valgt». Konstituert statsadvokat Tone Aase ved Riksadvokatembetet sier til Utdanning at de ikke har behandlet denne type saker siden klagesaken fra 1998, men at konklusjonene fra den gang står ved lag. Må være konkret mistanke Jussprofessor Jon Thorvald Johnsen sier at politiet må ha skjellig grunn til mistanke for å gjennomføre narkotikaaksjoner. Det vil si at det skal være overveiende sannsynlig at det er gjort noe kriminelt. Hvis en konkret mistanke ikke foreligger, er det ikke adgang til å foreta narkotikarazzia mot elevene, sier Johnsen. Han sier at det finnes hjemler for ransaking ved klar mistanke om narkotikabruk eller oppbevaring i klasserom, men at undersøkelsene da må begrenses til de eller det mistanken gjelder. Reglene om ransaking i straffeprosessloven må følges, sier Johnsen. For å gjennomføre slike aksjoner har flere skoler et lokalt tillegg i reglementet om at narkotikaaksjoner kan gjennomføres i skoletiden. Det må elevene og de foresatte skrive under på før skolestart. Politiet kan undersøke arealene utendørs, og kanskje innendørs, dersom skolen gir tillatelse. Men ikke elevene selv, deres eiendeler eller oppbevaringssteder som de har fått tildelt av skolen. Reglene som begrenser politiets ransakingsadgang av elever så vel som oss andre, kan ikke tilsidesettes gjennom skolens reglement, samtykke fra skolen eller et generelt forhåndssamtykke fra elevene eller deres verger, sier Johnsen. Politidirektoratet henviser til Riksadvokaten for en vurdering av aksjonene. Vi har ikke gått ut med noen retningslinjer om bruk av politiaksjoner med narkotikahund som forebyggende tiltak i skolene, sier politiinspektør Harald Holmsen i Politidirektoratet. Det er viktig å holde fast på at det ikke er anledning til å foreta mer kontroller i skolesammenheng enn i samfunnet for øvrig. Elevene skal ha samme rettssikkerhet og vern som andre, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Utdanning. > Etter at Riksadvokaten kritiserte praksisen med narkotikaaksjoner i skolene i 1998, presiserte departementet i et brev til landets fylkeskommuner at opplæringsloven ikke gir hjemmel til å ta inn bestemmelser om tvungen ransaking av elever og deres eiendeler. I brevet, som ble utformet i samarbeid med Riksadvokaten, står det at det ved eventuelle framtidige aksjoner vil være politiets selvstendige ansvar «å sørge for tilstrekkelig hjemmel». Departementet skriver til Utdanning at de mener det er viktig med klare regler mot bruk av rusmidler, og at brudd på reglene bør få konsekvenser, men de understreker at konklusjonen fra brevet i 1998 står fast. Narkotikaaksjoner i skolene var hovedsaken i Utdanning 08/

6 aktuelt. > TariffoppgjøreT 2011 Ville unngå mekling Den sterke viljen til å unngå mekling vil ikke gå ut over summen som ender i lommeboka, sier Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder for Unio. Da Utdanning gikk i trykken 29. april, var resultatet av forhandlingene ennå ikke klare. TeksT og foto: Paal M. Svendsen > På Ingeniørenes Hus i Oslo 27. april ble de første kravene framsatt fra YS, LO, Akademikerne og Unio til KS. Unio krever et generelt prosentvis tillegg på 2,3 prosent per 1. mai til alle arbeidstakere og tilsvarende minstelønnshevinger. De krever også 1,5 prosent i tillegg for enkeltgrupper med universitets- eller høyskoleutdanning og som har 20 års ansiennitet eller mer. Reell og redelig jobb Forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, sier til Utdanning at viljen til å unngå mekling og en eventuell konflikt er sterk. Men det er jo avhengig av hvordan oppgjøret i staten går, og ikke minst den politiske viljen til å anerkjenne de utfordringene kommunal sektor står overfor, sier Bjerkestrand. Også KS-sjef Sigrun Vågeng sier at de håper å få en løsning i forhandlingene, slik at de unngår mekling. Kan en sterk vilje til å finne en løsning gå ut over summen som ender i lommeboka til medlemmene? Nei, det tror jeg ikke. Det handler om en troverdighet til forhandlingssystemet. Våre medlemmer må forvente at vi gjør en reell og redelig jobb, sier Bjerkestrand. Fakta. Lønnsvekst Leder med erfaring Unio krever også at den økonomiske rammen for oppgjøret må ta opp i seg den forventede lønnsutviklingen for industrien, både arbeidere og funksjonærer i NHO-området, samt kompensere for etterslep. Hvordan ser du på mulighetene for å kunne matche eller få et bedre oppgjør enn privat sektor, som endte på 3,65 prosent? Vi vet at 3,65 prosent i privat sektor er et utgangspunkt, så vet vi at det skal foregå lokale forhandlinger og forhandlinger for funksjonærene. I fjor endte privat sektor på gjennomsnittlig 4,1 prosent. Vi må vente samme lønnsvekst i privat sektor i år som i fjor. Det er utgangspunktet for vårt krav, svarer Bjerkestrand. Unio krever også sentrale tiltak for lønnsutviklingen for stillinger med krav om høyskole- eller universitetsgrad. Har kommunene råd til de kravene dere stiller? Ja, det har de. Vi kommer til å komme fram til et ansvarlig resultat. Det er ansvarlig fordi det skal bidra til lønnsutviklingen for kommunalt ansatte i tråd med resten av arbeidslivet. Vi krever ikke mer enn andre, > Tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien (det utvidete frontfaget) ble 4,1 prosent i for funksjonærene alene var veksten på 4,3 prosent. Lønnsveksten ble derfor betydelig høyere enn det som ble antydet av partene i fjor, og hadde avgjørende betydning for rammene for oppgjørene i offentlig sektor. TBU viser at tariffområdet ks hadde en lønnsvekst på 3,7 prosent i fjor. (kilde: TBU) men en lønnsutvikling på lik linje med resten av arbeidslivet, sier hun. I fjor var du fersk forhandlingsleder. Føler du deg tryggere i år? Det er alltid godt å ha erfaring i krevende og vanskelige situasjoner og oppgaver som skal løses. Det er et annet utgangspunkt i år enn i fjor, sier Bjerkestrand. Langt fra hverandre 28. april overleverte KS sitt tilbud til Unio, og Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand sa da at partene står langt fra hverandre. KS sitt første tilbud var på 1 prosent, eller minst 4000 kroner, i generelt tillegg. forhandlingslederne, f.v: jan Davidsen (Lo), Mimi Bjerkestrand (Unio), ole jacob knutsen (akademikerne), gunn olander (Ys) og per kristian sundnes (ks). > På dette tidspunkt står vi langt fra hverandre, og det er jo naturlig i denne fasen av forhandlingene. Vi har tatt imot tilbudet og vurderer det ut fra situasjonen akkurat nå, og så forhandler vi videre, sa Bjerkestrand til Utdanning. Under overleveringen av tilbudet sa KS forhandlingssjef Per Kristian Sundnes at tilbudet de kommer med, ligger på om lag 3,7 prosent, ifølge Bjerkestrand. Det er et nøytralt signal, men vi er langt fra der vi skal ende til slutt. Alle parter arbeider for å få til en løsning, sa Bjerkestrand. alt om tariffoppgjøret: 6

7 > VidereuTdanning Lærere ønsker kompetanse kommunene sier nei Nesten 4000 lærere søkte om videreutdanning i år, men kommunene gir bare tilbud til Det er tusen færre enn Kunnskapsdepartementet hadde håpet. TeksT: Jørgen Jelstad > Regjeringen har ønsket et storstilt kompetanseløft for lærere, og i år søkte rundt 4000 lærere på tilbudet om videreutdanning etter en stor informasjonskampanje. Kunnskapsdepartementet satte av 300 millioner kroner til satsingen, noe som skulle gi inntil 2500 lærere videreutdanning. Nå ser det ut til at det kun er rundt 1500 som faktisk får et tilbud ute i kommunene, ifølge ferske tall fra Utdanningsdirektoratet. Vi hadde gjerne sett at en større del av plassene hadde blitt brukt, det er det ingen tvil om, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør for innhold og utvikling i Utdanningsdirektoratet. Direktoratet er nå i gang med å ringe rundt til kommuner og skoleeiere som ikke har meldt fra om hvordan de vil prioritere sine søkere, i håp om å få en liten økning i antallet lærere som får et tilbud. I fjor var det bare 1575 av de 2500 videreutdanningsplassene som ble fylt opp, og den gang uttrykte kunnskapsminister Kristin Halvorsen misnøye med at det ikke var flere lærere som søkte. Nå er interessen der, men ikke tilbudet. Kommunene svikter Ragnhild Lied, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, er skuffet over kommunenes manglende vilje til å prioritere videreutdanning for sine lærere. Det avslører at det er stor differanse mellom det behovet skolen og lærerne signaliserer, og det kommunene er villige til å gå med på. Det er ikke lenger grunn til å si at lærerne ikke er interesserte i å ta videreutdanning. Disse tallene slår fast at det er kommunene som ikke er villige til å gi dem muligheten, sier Lied. Hun viser til at KS på vegne av kommunene har gått inn i samarbeidet «Kompetanse for kvalitet» som ville ha 2500 lærere ut i videreutdanning, og at det ikke burde stå på økonomi, ettersom det er et spleiselag. Både staten og lærerne er med og betaler regningen for denne satsingen, sier Lied. Ingen forpliktelse Jorun Sandsmark, rådgiver i KS, antall lærere som har søkt videreutdanning, har økt kraftig det siste året. Men mange av dem får avslag fra kommunen eller fylkeskommune. Ill.foto: John Roald Pettersen skriver i en e-post til Utdanning at det er arbeidsgivernes faglige og økonomiske prioriteringer som styrer hvilke og hvor mange lærere som kan få videreutdanning. Noen kommuner og fylkeskommuner velger å bruke ordningen fordi den samsvarer med deres prioriteringer, mens andre av ulike grunner ikke ønsker å benytte tilbudet. Kommunene og fylkeskommunene er ikke forpliktet til å benytte seg av det, framholder Sandsmark. Hun påpeker at det ikke finnes noen oversikt over antall søkere i fjor, og at det derfor er vanskelig å kommentere tallet på 4000 søkere. Tidligere år har alle søknadene gått tjenesteveien til fylkesmennene, og vi vet derfor ikke hvor mange søknader fra lærere som ikke ble prioritert av arbeidsgiver i fjor, skriver Sandsmark. I år søker lærerne direkte til Utdanningsdirektoratet, som sender søknadene til kommuner og fylkeskommuner for godkjenning. Lavere søkervekst enn andre utdanninger Siden i fjor har antallet søkere til høyere utdanning økt med 5 prosent, men til grunnskolelærerutdanningen har økningen bare vært rundt halvparten så stor. TeksT: Jørgen Jelstad > 2008 var et bunnår for søkertallene til lærerutdanningen. Det er nå 50 prosent flere søkere til lærerutdanningen sammenlignet med i 2008, men nesten hele denne økningen skjedde i Jeg vil ikke legge så stor vekt på hvilket år økningen har skjedd. Det viktigste for meg var at det også var en økning i år, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, til Utdanning. Den samlede veksten i søkere til høyere utdanning er på over fem prosent. På den gamle allmennlærerutdanningen, som nå heter grunnskolelærerutdanningen, har økningen imidlertid kun vært på rundt 2,5 prosent. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet opereres det med en økning på 5,8 prosent for lærerutdanningen. Mer enn to tredjedeler av det økte søkertallet til lærerutdanningen har imidlertid vært søkere til femårig integrert lærerutdanning og faglærerutdanning. For grunnskolelærerutdanningen er veksten i søkertall nå langt lavere enn for mange andre utdanninger. Det er kun 112 flere søkere til grunnskolelærerutdanningen i år sammenlignet med i fjor. Nestleder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet sier at det er bra at den negative trenden for lærerutdanningen har snudd, men at dette langt ifra er nok. For tredje år på rad går søkertallene til førskolelærerutdanningen ned. Dette er en svært bekymringsfull utvikling, sier Lied. Tallene fra Samordna opptak viser en tilbakegang på 0,7 prosent i antall søkere til førskolelærerutdanningen sammenlignet med

8 aktuelt. > stortingsmelding om ungdomstrinnet en mer praktisk skolehverdag For første gang siden ungdomsskolen ble innført, er det lagt fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet. Ill.foto: Erik M. Sundt utdanningsnytt.no Må jobbe to år lenger Hver person må jobbe to år lenger, sa statssekretær Ralf Brauksiepe i det tyske arbeidsdepartementet under åpningen av World Café i Berlin for medlemmer av Das Demographie Netzwerk (DDN), ifølge seniorpolitikk.no. Årsaken er at Tyskland mangler fagfolk, en mangel som vil øke i årene som kommer, melder DNN. [29.04.] Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten I tillegg skal undervisningen bli mer variert og praktisk, blant annet gjennom bedre arbeidsmåter i viktige fag som matematikk og lesing. TeksT: Marianne Ruud > Dette er sentrale punkter i regjeringens melding til Stortinget om ungdomstrinnet «Motivasjon Mestring Muligheter». Meldingen er den alle første på området siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er klar på at ungdomstrinnet trenger en fornyelse: Jeg har under arbeidet med meldingen mottatt innspill fra rundt 3000 elever, lærere og foreldre, og budskapet som framføres, er nesten enstemmig: De ønsker flere valgmuligheter og en mer praktisk ungdomsskole, og det får de nå innfridd. Regjeringens mål er å utvikle nasjonale læreplaner i ulike valgfag, Opplæringen i disse fagene skal både være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Alle valgfagene skal hente innhold fra minst to av dagens fag, og samlet sett skal valgfagene dekke alle dagens ordinære fag. For elever som trenger ekstra utfordringer, vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregående nivå. Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timer med valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvis økes til 4,5 timer i En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer. En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet, og kostnaden er beregnet til 470 millioner kroner. Lite substans Stortingsmeldingen beskriver situasjonen godt, men leverer overhodet ikke på tiltak. Her er det mye gammelt nytt og god vilje og lite substans. Slik oppsummerer nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet lærernes syn på stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Innvendingene mot denne lenge bebudede stortingsmeldingen er mange og alvorlige, ifølge Utdanningsforbundet: Det hjelper ikke å gjøre de to siste timene på fredag mer spennende for elevene, hvis undervisningen i de 28 resterende timene svekkes. Og det er nettopp det som skjer. Når man kutter i den ordinære undervisningen for å innføre et nytt, dyrt valgfag, får lærerne mindre valgmuligheter i sine undervisningsopplegg, påpeker Holst. Tynt Dette var tynne greier, sier Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne til Utdanning som en kommentar til den nye stortingsmeldingen om ungdomstrinnet. Det snakkes veldig mye om de to ekstra timene, men altfor lite om hva som skal gjøres i de 28 andre. Og det er bra med satsingen på økt lærertetthet, men det står jo ikke hundrevis av lærere i kø klare til å begynne i skolen. Da må det settes av plasser til å utdanne flere. Jeg kan heller ikke se noen økt satsing på etter- og videreutdanning for de lærerne som allerede er i skolen, sier Aspaker. Utfordringen med å holde på guttenes skoleinteresse kan jeg heller ikke se klare løsninger på, legger hun til. Det forskerne har sagt det må satses på, er flere lærere med økt fordypning i fag. Stortingsmeldingen svarer ikke på hvordan den utfordringen skal løses, mener Aspaker. > Les mer på Vil ikke ha åpne skoler i Trondheim Et politisk flertall vil ha nye skoler med klasserom ikke åpne arealer i Trondheim. Flertallet av politikerne i Trondheim ber nå om at nye skoler blir bygd med klasserom og ikke med åpne areal, ifølge NRK. [29.04.] Pris for Internasjonal uke Verdal videregående skole er best i landet til å arrangere internasjonal uke. 27. april fikk skolen diplom og kroner i premie fra juryen. [28.04.] Sørlandet er best på lærlinger Ifølge tall fra SSB har Sørlandet flest lærlinger i forhold til folketallet (968 lærlinger pr innbyggere). Deretter kommer Vestlandet (902), Nord-Norge (894), Trøndelag (856) og Østlandet (526). Når det gjelder det enkelte fylke, topper Sogn og Fjordane (1021), Nord-Trøndelag (1010), Aust-Agder (974), Rogaland (970), Vest-Agder (964) og Nordland (959), ifølge en pressemelding fra NHO Agder. [28.04.] Fordypningsfag ble forenklingsfag Mange skoleledere oppfatter fordypningsfagene i samisk, norsk og engelsk som forenklet sammenliknet med intensjonen i læreplanen. Stort sett skolesvake og lite motiverte elever velger fordypningsfag i samisk, norsk og engelsk, skriver forskning.no. I en ny rapport fra NOVA sier skoleledere at de oppfatter disse fordypningsfagene som forenklingsfag. [26.04.] 8

9 > kompetansesenter kort fra kloden forslaget frå Helsedirektoratet er nok eit døme på at ansvar for svake grupper blir tatt ut av statens hender og gitt til private, seier ada freng frå Utdanningsforbundet Hordaland (t.v.), i samtale med Bergljot rieber-mohn, spesialpedagogisk rådgjevar i statped vest. færre tilbod for døvblinde I sommar skal Helse- og omsorgsdepartementet ta stilling til forslaget om å leggje ned fem av seks kompetansesenter for døvblinde. TeksT og foto: Ingebjørg Jensen > Avsendar er Helsedirektoratet og arbeidsgruppa bak rapporten «Samorganisering av nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger». Brukarrepresentantane i gruppa reserverte seg mot konklusjonane, men Helsedirektoratet går inn for prinsippet om eitt nasjonalt kompetansesenter for kvar sjeldan diagnose. Privateigde Eikholt ressurssenter i Drammen er foreslått som nasjonalt kompetansesenter for døvblinde. Valet av Eikholt møter krass kritikk, av fleire grunnar: Av seks kompetansesenter i landet var berre Eikholt representert i arbeidsgruppa, og Eikholt manglar i dag kompetanse på døvblindfødde. Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen har no forsikra om at senteret i Nord-Norge skal få leve vidare. Derimot skal ikkje lenger dei regionale sentra Statped Vest i Bergen, Skådalen i Oslo eller Signo Døvesenter i Andebu i Vestfold ta seg av døvblinde over skulealder. Tidlegare i år førte protestar til at forslaget om å leggje ned Skådalen skole for døvblindfødde i Oslo blei trekt tilbake. Det gode kompetansesystemet som er utvikla for døvblinde i Noreg, er ei unik støtte i opplæringa og i kvardagslivet. Statped skal no berre bidra på systemnivå, til dømes gi opplæring til PP-tenesta, men utan eit regionsenter forsvinn støtte på individnivå for vaksne. Difor hadde det vore viktig å få tiltaka for dei døvblinde inn i diskusjonen om Stortingsmelding 18 «Læring og fellesskap», seier styremedlem Ada Freng i Utdanningsforbundet Hordaland. Fagkunnskapen kan forsvinne Bergljot Rieber-Mohn er spesialpedagogisk rådgjevar i Statped Vest og medlem av klubbstyret i Utdanningsforbundet på arbeidsplassen i Bergen. Ho fryktar at vaksne døvblindfødde, som framleis treng opplæring i eit livsløpsperspektiv, ikkje lenger vil få det: Vi kjem til å halde fram med å gi råd i barnehagar og skule, fordi Statped har ansvar for alle funksjonshemma ifølgje opplæringslova. Men kva skjer dersom Helse- og omsorgsdepartementet ikkje skal betale lenger for dei som treng opplæring heile livet? seier Rieber-Mohn. Ho meiner at ein ikkje kan vente at kommunane skal ha spesialkompetanse innan kommunikasjon og språk som døvblinde treng. I forslaget skal Nord-Norge og Statped Vest i ein overgangsperiode på tre år gjere jobben gjennom prosjektstillingar medan Eikholt byggjer opp ekspertise. Korkje Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet ønsker å kommentere saka no. > Usa Lækjarar risikerer straff > Universitetet i Wisconsin vurderer disiplinære tiltak mot lækjarar ved det medisinske fakultetet for å ha skrive ut falske sjukmeldingar, slik at dei kunne vere med i protestane mot ei ny lov 19. februar utan å risikere sanksjonar for ulovleg fråvær. Det skriv The Chicago Tribune. Den nye loven opphevar fagforeiningar for offentleg tilsette sin rett til kollektive forhandlingar. > russland førsteklassing ringte inn bombetrugsmål > 27. april fekk skule nr. 438 i den sørlege delen av Moskva ein telefon om at skulen skulle sprengjast. Politiet fann ut at det var ein førsteklassing ved skulen som hadde ringt inn trugsmålet frå mora sin mobiltelefon. Mora risikerer no ei bot, opplyser nyhendebyrået Interfaks. Den siste tida har fleire russiske born ringt inn bombetrugsmål mot skulane sine. > sverige Lønstillegg etter elevprestasjonar > Stockholm kommune har peika ut fire skular der lærarane skal få ekstra lønstillegg fordi elevane har skåra høgt i prestasjonsvurderingar og nasjonale prøver. Dei faglege prestasjonane vert vegd opp mot elevane sin sosiale bakgrunn og kor lenge dei har budd i Sverige. Skulane får ikkje ekstra løyvingar til lønstillegg, og rektorane er ikkje forplikta til å følge oppmodinga frå skuleadministrasjonen. Ein lokal representant for Lärarförbundet seier til Lärarnas Tidning at det er positivt at løna vert kopla til resultata. 9

10 aktuell profil! Hvem: Elisabeth Aspaker (48) > stortingsrepresentant og medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.! Aktuell med: Utnevnt til saksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisning. Med humor fra nord Blant medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er hun kjent for å være saklig og grundig, men når nordlendingen kommer fram, er humoren ganske rå. TeksT og foto: Marianne Ruud > Høyres utdanningspolitiske talskvinne forfekter litt gammeldagse Høyre-standpunkter, men så har hun da også vært i politikken lenge. Allerede i juni 1984 ble hun valgt inn i Unge Høyres sentralstyre. Samme år hadde hun fullført allmennlærerutdanningen ved Tromsø lærerhøgskole og var allerede engasjert i skolepolitikk. Hun er født og oppvokst i Harstad, byen som gjorde henne til æresambassadør i 1996/97. Hennes spreke foreldre bor fremdeles i byen. Det samme gjør hennes to yngre søstre; en er sykepleier og en jobber med regnskap. Faren (73) var butikksjef i en malebutikk. Moren (70) var hjemmeværende, men jobbet senere i butikk. Aspaker pendler til hjembyen så ofte hun kan. På familiehytta i havgapet like utenfor byen møtes slekta med jevne mellomrom. Her tilbrakte Aspaker deler av påsken. Og hadde hun ikke sittet på Stortinget, ville hun bodd i Harstad og jobbet som lærer ved Seljestad ungdomsskole, for hun stortrivdes i jobben hun for tiden har permisjon fra. Aspaker er ikke redd for å komme med kontroversielle politiske utspill. Da hun lanserte en av Høyres gamle kampsaker, «La elever få sette karakterer på lærerne sine», møtte hun raskt motstand fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen, ja til og med motstand i eget parti. Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, som selv kjempet for elevenes rett til å gi lærerne karakterer på slutten av 1980-tallet, vil nå at elever skal vurdere lærerne og undervisningen i stedet for å sette tallkarakterer på dem, slik Aspaker lanserte i NRKs morgennyheter på P2. Flere utspill har fått kunnskapsministeren til å rykke ut, for Halvorsen vil verken ha karakterer fra 7. trinn eller mer nivådeling i skolen. Da Kristin Halvorsen i april la fram stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» om barn og unge med særskilte behov, hadde Aspaker følgende kommentar til NTB: «Lærerne må få etterutdanning, og de som jobber i pedagogiskpsykologisk tjeneste, må få frigjort mer tid til å arbeide i skolen der elevene og lærerne er.» Hun mener regjeringen bør gjøre mer for å minske byråkratiet i skolen. Aspaker fordømmer dessuten forslaget om å lovfeste bruk av assistenter. I stedet vil hun ha flere pedagoger. Og hun synes regjeringen bør tenke seg bedre om før de legger ned døveskolene. Nå er Aspaker utnevnt til saksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisning sammen med Karin Yrvin (Ap). Høring foregår 9. mai. Og allerede i november 2011 skal Stortingets innstilling foreligge. Aspaker ivrer dessuten for større verdsetting av yrkesfagene. «Norsk arbeidsliv etterspør kompetanse som aldri før. Enten det er elektrofirmaet, sykehjemmet eller oljeselskapet. Dyktige fagarbeidere er like viktig som dyktige ingeniører, leger eller økonomer,» sa hun til Harstad Tidende i Og hun la til: «I dag anser mange unge det som mindre prestisjefylt å velge yrkesfag fremfor studieforberedende fag. Uten en holdningsendring vil store deler av arbeidslivet slite med rekruttering av nye fagfolk når den eldre garde takker for seg». Hennes første periode på Stortinget var som vararepresentant Men for mange av Utdannings lesere er hun mer kjent for det politiske vervet hun hadde i Da var hun politisk rådgiver for tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet. Justispolitikk har også interessert Aspaker. I var hun personlig sekretær for daværende justisminister Else Bugge Fougner (H), og Aspaker var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra 2004 til Fra 2005 til 2009 var hun medlem i justiskomiteen. Lærerpraksis har hun fra Hagebyen barne- og ungdomsskole og Heggen videregående skole, begge i Harstad. Hun har også undervist på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Tromsø, ved Distriktshøgskolen i Volda og ved Høgskolen i Harstad. Lokalpolitisk har Aspaker vært medlem av fylkesutvalget i Troms samt varaordfører til fylkestinget. Snart må hun lade opp som støttespiller for lokale Høyre-politikere foran høstens kommunevalg. For her blir skole et viktig tema. Også under Høyres landsmøte, som holdes mai i Oslo, vil en hel dag handle om skolepolitikk. «Aspaker fordømmer dessuten forslaget om å lovfeste bruk av assistenter. I stedet vil hun ha flere pedagoger.» 10

11 AKTUELT. Stigningen i havnivået vil være ekstra stor i områdene rundt ekvator. Bildet er fra en oversvømmet gate i en landsby i Indonesia i fjor sommer. Foto: Reuters/ Scanpix Ny bok og nytt nettsted Havet vil stige mest rundt ekvator På grunn av jordrotasjonen blir smeltevann fra polarområdene presset mot ekvator. Det bidrar til at stigningen i havnivået blir størst der. TEKST: William Gunnesdal > Glasiologen Jon Ove Hagen ved Universitetet i Oslo la fram disse funnene på avslutningskonferansen for Norges bidrag til Det internasjonale polaråret, som ble holdt ved Universitetet i Tromsø 12. april. Den tok for seg hva som vil skje når jordas breer i sør og nord smelter. Ikke overraskende, etter de erfaringer en har gjort etter siste istid, får vi landheving etter hvert som iskappen over land smelter. På Grønland øker i våre dager istykkelsen i de høyereliggende områdene, mens det smelter desto mer ute ved kysten. Hardt rammet I sum blir det derfor mindre is på Grønland, og landet vil stige og dermed fortrenge vann, som blir presset mot ekvator. Den lokale havstigningen vil bli kompensert av en større landheving, slik at Grønlands landareal faktisk blir større! Datamodellene viser at havnivåøkningen vil bli størst midt på jordkloden. Området rundt Grønland kan faktisk oppleve å få et lavere havnivå enn i dag. Så naustet ditt trenger du ikke å bekymre deg for. Men millioner av mennesker i Bangladesh kan bli tragisk påvirket av dette, sa Jon Ove Hagen ifølge nettsidene til Universitetet i Tromsø. Samme effekten som på Grønland vil en få i Antarktis. Også her vil det fortrengte vannet når landet hever seg etter issmelting, forskyves nordover mot ekvator. Derfor er det landene i ekvatorbeltet som vil bli rammet ved at havnivået her stiger. Lavtliggende områder som Bangladesh vil bli hardt rammet hvis utviklingen fortsetter som den har begynt. Trygge naust I tilknytning til global oppvarming og ledsagende nedsmelting av is har det også i vårt land vært diskutert om man bør forby bygging nær havet fordi havnivået vil stige. Og en lokal bekymring for hva som skjer med naustene i Tromsø når isen i nord og sør smelter, ble derfor møtt med den betryggende konklusjonen at der nord står naustene trygt! VISJON 1 Markedsføring og ledelse vg2 Per E. Nørgaard og Bengt E. Olsen PRAKTISKE EKSEMPLER, praktiske oppgaver, illustrasjoner av teoretiske modeller, klare mål for elevene, strukturert innhold dette er stikkord for det nye læreverket i markedsføring og ledelse. LÆREVERKET ER OPPDATERT med den nye markedsføringsloven og et eget kapittel om nye medier og digital markedsføring. ELEVER LÆRER MYE RASKERE når de løser oppgaver. På nettstedet får elevene hjelp til å løse oppgavene og god trening til eksamen. Nettstedet Visjon 1 er til stor hjelp for elevene. Bestill vurderingseksemplar av nyheter på cdu.no 11

12 Rektor Iren Rambraut ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheim løper som en virvelvind dagen lang. Likevel strekker ikke tida til for at hun kan være den gode pedagogiske lederen hun ønsker å være. Ikke rart det er rekrutteringskrise til jobber som min, sier hun. Skolesekretær Wenche Nilsen til høyre. Foto: Thor Nielsen

13 tema. Trondheimsrektorene bruker bare en fjerdedel av tida til å drive fram en god skole med gode lærere. I stedet brukes mesteparten av tida til dokumentasjon og rapportering, viser en rapport fra kommunerevisjonen i Trondheim. Det samsvarer med andre rapporter om rektorenes arbeidssituasjon. Fjern en del av oppgavene som tynger oss ned, sier rektorene.. Side > Ikke tid til pedagogisk lederskap

14 tema.rektorer og tid TekST: Lena Opseth, foto: Thor Nielsen Rektorer i tidsnød Rektor Iren Rambraut ved Selsbakk ungdomsskole skulle gjerne brukt mye mer tid på å drive fram en god skole med gode lærere om hun hadde hatt den tida. Mål og virkelighet Dette er idealet: «Skolelederne må evne å bygge opp skoler til lærende organisasjoner ved å være oppdaterte og oppdatere, stimulere og dele på ansvar og oppgaver, være utprøvende og ta sjanser hele tiden med elevenes læring og resultater for øyet.» (Fra «Tid til læring», Stortingsmelding nr ) Dette er fakta: En undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU STEP i 2010 viste at rektorene bruker mye tid på administrativ ledelse og 20 prosent på pedagogisk ledelse. En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet samme år viste en tilsvarende tendens. En undersøkelse fra Utdanningsforbundet høsten 2010 dokumenterte det samme. Det er ingen nasjonal standard for administrativ eller merkantil ledelse i skolen, en minimumssats fra 2005/06 benyttes fortsatt som beregningsgrunnlag i forhandlinger. > Men dagen griper meg! Tida strekker ikke til, skoggerler Rambraut. Adrenalinet er på topp, hun har løpt som en virvelvind hele dagen. Nå slenger hun rumpa så vidt nedpå for å snakke med Utdanning i tre kvarter om problematikken kommunerevisjonen i Trondheim har avdekket: Skoleledelsen har altfor liten tid til pedagogisk ledelse. Både rektorene og lærerne mener rektor i større grad skal være til stede på skolen og observere, veilede og gi tilbakemelding til lærerne. Men rektorene har altfor mange administrative oppgaver å utføre. 74 prosent mener de bruker for mye tid på rapportering. De rapporterer til kommunens interne tjenester, til fagstaben, kommunerevisjonen, til stat, fylkesmann, forskning, til ulike undersøkelser. Jeg har ikke nok tid til det som er min hovedoppgave: Pedagogisk arbeid og pedagogisk ledelse. Rektorene bør få avlastning i det administrative arbeidet slik at vi får tid til å sette oss inn i hvilke undervisningsmetoder som virker, hvordan vi skal utvikle skolen slik at vi får til et entusiastisk kollektiv og et godt læringsmiljø, sier Rambraut. Hun har vært tydelig på at hun kun har tre kvarter til disposisjon for Utdanning. Seks øvrige rektorer har avslått: De har ikke tid. Men Rambraut har tid fra Før det har hun ankommet skolen klokka sju, lest e-post, lest seg opp på kommunerevisjonens 128 sider lange rapport om skoleledelse, lagt om fem seks timeplaner i forbindelse med sykefravær, gjort innkjøp for tillaging av 20 liter tomatsuppe (heimkunnskapslæreren er syk), vært på møte i byen klokka ti, spist lunsj på lærerværelset for å prate med folk, hun prioriterer det, og har gjennomgått stillingsutlysningene for neste skoleår. Nå er hun her, klokka halv to skal hun ha fellesmøte med lærerne og trenger litt forberedelsestid. Hun skal legge fram et refleksjonsverktøy for skoleutvikling som skal prøves ut: Hele lærerstaben har nettopp vært på ei ukes kurs i Stavanger for å lære om skoleutvikling mens 27 lærerstudenter overtok Selsbakk skole. Et kjempeflott kurs! stråler Rambraut. Og jo da, hun får litt tid innimellom til å være pedagogisk leder og drive utviklingsarbeid. Men spør du lærerne mine, savner de nok at jeg er mer til stede for dem! Umulig og uendelig jobb Rambraut er klar over at hun bruker altfor mye tid på jobben. Men jeg liker det! Jeg liker å utøve ledelse, synes det er interessant å legge til rette for Kunnskapsløftet på mitt vis, der jeg tar utgangspunkt i den generelle delen med sitt humanistiske menneskesyn. Men jeg liker også fagkravene i fagplandelen. Rektorjobben er på mange måter umulig og uendelig, smiler Rambraut, og nei, hun er ikke ferdig med jobben klokka fire. Kveldene brukes til samtaler og til å besvare e-post. Rapporten fra kommunerevisjonen gir et godt bilde av rektorenes hverdag, sier hun. Det er en umulig balansegang å finne tid til både pedagogisk, administrativ og personalledelse. På Selsbakk ungdomsskole, med 320 elever, 30 lærere og et budsjett på 19,2 millioner kroner har hun en administrativ ressurs på 160 prosent. Den består i at hun selv er rektor på heltid, i tillegg til to inspektører, hver i 30 prosent stilling. I tillegg har hun en merkantil ressurs, det vil si 14

15 endelig litt tid til pedagogisk lederskap. Rektor Iren Rambraut leder fellesmøtet med lærerkollegiet etter skoletid. en kontoransatt, i full stilling. Samtlige skoler i Trondheim, uavhengig av størrelse, har en kontoransatt i full stilling, mens den administrative ressursen er fordelt etter skolestørrelse. Hva trengs for at du skal få tid til å være pedagogisk leder? Administrasjonsressursen må økes. Til tross for at jeg både har en fantastisk kontoransatt og har delegert GSI-statistikken (Grunnskolens informasjonssystem, journ.anm.) og en del rapporteringsarbeid og undersøkelser til inspektørene, så strekker ikke tida til. Er det mye unødig rapportering? Rapportering for rapporteringens skyld kan nok forekomme, og dessuten kan kommunenivået med fordel overta flere av oppgavene for skolene. Men det er også klart at i en tonivåmodell som vår må skolene ses i korta. En større administrativ ressurs ville løst mye. Du har økonomistyringen ved din skole, hva med å gi deg selv en større ressurs til ledelse? Da måtte jeg tatt av elevressursen, som er knapp nok fra før. Det er dessuten et etisk dilemma: Skolen er til for elevenes skyld. > «Dersom kunnskapsministeren mener alvor med tidsbruksutvalget, bør hun tørre å la en del forhold ved skolen være udokumentert. Hun må stole på at skolen gjør jobben.» Iren Rambraut, rektor ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheim 15

16 tema.rektorer og tid > Rektorer i tidsnød Hva bør kunnskapsministeren gjøre? Dersom kunnskapsministeren mener alvor med Tidsbrukutvalget, bør hun tørre å la en del forhold ved skolen være udokumentert. Hun må stole på at skolen gjør jobben. Mye kontroll lite resultater Rambraut fyker videre for å forberede lærermøtet. Utdanning har på tampen fått avtale med tre andre rektorer i Trondheim for å høre om deres tidsbruk. Jan Tilset Larsen er rektor på Nidarvoll 1 7-skole med 330 elever, 25 lærere, et budsjett på 19 millioner kroner og en administrasjonsressurs på 140 prosent. Michael Johnsen er rektor på Spongdal skole, med 343 elever, 28 lærere, et budsjett på 21,3 millioner kroner og 170 prosent administrasjonsressurs. Per Gavin Winterbottom er rektor på Okstad 1 7-skole, som har 97 elever, sju lærere, et budsjett på 7 millioner kroner og en administrasjonsressurs på 93 prosent. De kan fortelle at så langt har dagen vært mangslungen. Til sammen har de utført et vell av ulike oppgaver: morgenmøte med lærerne, elevmøter, møte med foreldre, funnet fram utstyr som skal brukes på et møte på kveldstid, jobbet med regnskap, møtt en fotograf i forkant av elevfotografering, tatt seg av en skadet elev, arbeidet med en spesialpedagogisk enkeltsak, jobbet med dokumentasjon til fylkesmannen og stått for innkjøp. Oppgavene en rektor skal gjøre, er blitt flere, men tida til å utføre dem har ikke økt tilsvarende. Da jeg begynte som rektor, hadde jeg planer om å være til stede for lærerne, observere undervisningen og gi dem tilbakemeldinger. Jeg må innse at jeg ikke rekker det, sier Johnson. Rekrutteringskrise oppgavene en rektor skal gjøre, er blitt flere, uten at vi har fått mer tid til å gjøre dem, sier rektorene Jan Tilset Larsen, Micael Johnsen og Per Gavin Winterbottom. «Vi kontrollerer mye som aldri blir utbedret.» Per Gavin Winterbottom, rektor ved Okstad skole i Trondheim En administrasjonsressurs på 200 prosent ville ha hjulpet mye, sier Tilset Larsen, som vedgår at han de første årene jobbet 70-timers uke for å få rutinene på plass. Hele skolesystemet er i for stor grad basert på kontroll. Vi kontrollerer mye som aldri blir utbedret, sier Winterbottom. Økt administrasjonsressurs hadde hjulpet meg i å utøve mer pedagogisk ledelse. Tankekorset er at jeg har for lite handlingsrom til å drive en god skole fordi det er knapphet på ressurser generelt, også lærerne er presset på tid, sier Johnson. Han ser likevel lyspunkter: Det har skjedd en dreining i positiv retning i synet på at lærernes og rektorenes innsats er viktig for elevenes læring. Rektorjobb ikke for småbarnsforeldre Rektor ved Hallset skole, Stein Wasmut, har tid til Økt støtte til rektorene en kjapp prat med Utdanning på telefon. Da jeg ble rektor for 13 år siden, hadde jeg mange ambisjoner. Etter noen år opplevde jeg nærmest å drukne i oppgaver og måtte ta et oppgjør med meg selv: Er det rektor jeg vil være? Hva er i så fall en god nok jobb for meg i rektorrollen? Nå lever jeg godt i jobben min, men sier ikke at jeg ikke kan bli bedre. Jeg jobber fortsatt mye, det er et økende press fra foreldre på hva skolen skal stå for, kravmentaliteten er større. Jeg vil ikke råde småbarnsforeldre til å bli rektor! Kan du ikke gjøre noe av arbeidet litt lettvint, svare veldig kjapt på undersøkelser for eksempel? Spør du meg om jeg har gjort det, er svaret ja. Men det er ingen god strategi å sluntre unna. Alt rektorer gjør, blir registrert av rådmannen, og i siste instans blir innsatsen tatt med i vurderingen av lønn. Til to ledige rektorstillinger i Trondheim i vår var det seks søkere. To var kvalifiserte. De fikk jobbene. > Det er svært lav interesse for å bli rektor i Trondheim. Noe må gjøres. Vi har åtte rektorer som blir 60 i år, og flere som er eldre, sier rådgiver Gunnar Wibe i kommuneadministrasjonen i Trondheim. Han tror en krevende jobb med mye ansvar er årsaken til den lave interessen. Det blir også pekt på at en relativt liten lønnsøkning ikke frister inspektører til å søke en krevende rektorstilling. Nå forsøker vi i første omgang å motivere inspektørene våre til å ta videreutdanning og kvalifisere seg for en framtidig rektorstilling. Kommunalråd i Trondheim, John Stene (Arbeiderpartiet), garanterer at kommunerevisjonens rapport vil bli fulgt opp med vedtak. > Vi vil rydde opp i dette, men før det blir gitt mer penger til skoleledelse, må flere forhold avklares, sier han. Kommunerevisjonens rapport ble behandlet i bystyret før påske. Et enstemmig bystyre var enig om at det er viktig at rektorene får tid til pedagogisk ledelse, men det ble ikke lagt ekstra penger på bordet. Stene sier at rådmannen i første omgang har fått i oppdrag å vurdere om enkelte av rektors administrative oppgaver kan overlates til annet administrativt personale ved skolen, eventuelt til kommunalt nivå. Det skal også vurderes om ordningen med å ha en kontoransatt per skole kan omfordeles skolene imellom. Bystyret vedtok en mentorordning, der nye rektorer og rektorer som ønsker det, kan få hjelp av en erfaren rektor. Læringsarbeidet Mer penger til ledelse vil eventuelt komme i neste års budsjett, sier kommunalråd John Stene. og innholdet i skolen blir det viktigste i årene framover, og rektorene må ha tid til pedagogisk ledelse, understreker Stene. Han tilføyer at mer penger til ledelse eventuelt vil bli lagt inn i neste års budsjett. 16

17 Kunnskapsdepartementet: Rapporteringsrutiner skal bli enklere Kunnskapsministeren vil gjerne bidra til at rektorene får mer tid, men vil ikke komme med en mal for arbeidsdagen til lederne eller styre dette konkret, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. > Hun tilføyer at det er opp til kommunene å bevilge rektorene mer tid til ledelse. Det kunnskapsministeren kan bistå med, er å hjelpe rektorene med å bli kvitt unødig rapporteringsarbeid. Hva som er unødig rapportering, vil Rugtvedt ikke gi konkrete eksempler på. Tidsbruksutvalget har pekt på en del forhold som vil bli gjennomgått. Så langt er det utarbeidet et forslag om å fjerne kravet om halvårsrapport når det gjelder individuelle opplæringsplaner. Departementet vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gå igjennom dagens rapporteringskrav og lete etter tiltak som kan forenkle rapporteringsrutiner og dermed lette presset på skolelederne. Vi går systematisk til verks. Det er ikke gjort i en håndvending å fjerne noe av dette, det er gode begrunnelser for de lover, forskrifter og regelverk som fins. Venstres forslag om å fjerne 25 prosent av regelverket er ikke veien å gå, det ville svekket rettssikkerheten i skolen, påpeker Rugtvedt. Hun sier at departementet i løpet av 2011 vil gjennomføre en undersøkelse og kartlegge størrelsen på ledelsesressursen i skolen og sammenligne den med lederressursen i andre kommunale virksomheter. Er det nødvendig med enda mer dokumentasjon av rektorenes arbeidstid? Det er ikke nødvendig at skoleeier venter på undersøkelsen før de gjør noe med rektorenes arbeidstid. Håpet er at undersøkelsen vil hjelpe skolelederne til å få satt saken på dagsorden. Tiltak for å styrke skoleledelsen må skje kommunalt, sier Rugtvedt, som er enig i at skolelederne har urimelig liten tid til oppgavene de skal utføre. Hadde det vært ønskelig med en sterkere statlig styring på skoleledernivå? Jeg tror ingen ønsker seg en nasjonal timeoppsats på hvor mye tid som skal brukes til ledelse på den enkelte skole. Det er heller ikke et ønske om en sterkere nasjonal styring av hvordan kommunene er organisert. Det kommunene imidlertid bør merke seg, er at Stortinget klart har uttalt at det er helt avgjørende at man sikrer en tilfredsstillende merkantil og administrativ støtte til skolelederne slik at disse kan bruke mer tid på pedagogisk ledelse og personalledelse. Kommunene må være varsomme med å pålegge rektorene oppgaver som skoleeier selv kan utføre, for eksempel organisering av skoleskyss. Frykter departementet en rekrutteringskrise for rektorjobber? Mange opplever det som en krevende oppgave, og rektorene selv sier at de har liten tid. Når mange kvier seg for å søke jobben, er det klart det er en sammenheng her. Departementet arbeider mye med å øke statusen på læreryrket og sette en mer positiv dagsorden på norsk skole. Vi ser at det har effekt på lærerrekrutteringen, og håper på effekt også på ønsket om å være skoleleder. Økt kravmentalitet fra elever og foreldre har ført til at rektorene må være parat med skriftlig dokumentasjon i mye større grad enn tidligere. Har kravene til rapportering og innsyn gått for langt her? Dette er et stort spørsmål. Det som kan sies, er at skoler og lærere som har et godt skole hjemsamarbeid, kan unngå mange konflikter med å være åpne og tydelige. På den andre siden: Kravene er knyttet til offentlighetsloven, og skolen må akseptere krav om innsyn for å ivareta rettssikkerheten. Det departementet vil gjøre, er å legge seg mer i selen for å bistå skolene med å tolke regelverket og forstå det riktig. «... skolen må akseptere krav om innsyn for å ivareta rettssikkerheten.» et system basert på kontroll ikke utvikling Når rektorene i Trondheim opplever at de har for liten tid til pedagogisk ledelse, er forklaringen at kravet om dokumentasjon og rapportering har kommet ut av proporsjon, hevder Agneta Amundsson, leder av Utdanningsforbundet Trondheim. > Hun tilføyer at dagens modell å styre skolen etter gjennom kontrollsystemer og rapporteringer, har skapt mistillit til hele lærerprofesjonen. Fokuset på feil og avvik har gjort at oppmerksomheten på danning og utdanning, skolens egentlige oppgave, nærmest er blitt borte. Modellen som er etablert med mål- og resultatstyring, med lederkontrakter og med store oppgaver delegert ned til den enkelte rektor, har gjort at rektorene er fanger i et system ingen ser alternativer til. Rektorene rapporterer i det vide og det brede Mye av dagens skolepolitikk er symbolpolitikk. Det er slutt med å ha tillit til fagfolkene i skolen, sier Agneta Amundsson, leder av Utdanningsforbundet Trondheim. Foto: William Gunnesdal for å dokumentere at de gjør jobben sin, hele systemet er basert på kontroll uten at resultatene nødvendigvis blir brukt som et element til utvikling. Mye av dagens skolepolitikk er symbolpolitikk. Det er slutt med at man har tillit til fagfolkene i skolen, sier Amundsson. Hun peker også på at oppvekstområdet er i ferd med å bli et marked. Elever og foreldre ser i stadig større grad på seg selv som kunder som skolen skal tilfredsstille, og skolen pålegges stadig flere rapporterings- og kontrolloppgaver av frykt for represalier. Det er problematisk at ansvar og oppgaver delegeres uten at det følger med tilstrekkelig penger, sier Amundsson, som ikke er i tvil om at rekrutteringsproblemene kommunen har på rektorsida, skyldes manglende rammevilkår. Økte skoleadministrative ressurser og økt tid til pedagogisk ledelse vil øke rekrutteringen og bedre kvaliteten i trondheimsskolen, tror hun. 17

18 litt av hvert. Gratis friluftskurs for lærere Ny rektor ved HiOA Nå kan lærere ta seg et gratis kurs i friluftsliv, til glede for elevene. Arkiv-/ill.foto: Bo Mathisen > Den Norske Turistforening (DNT) tilbyr et gratis, praktisk kurs i grunnleggende friluftsliv for lærere. Flere tusen lærere har vært på kurs i friluftsliv og uteskole i DNTs regi, til glede for enda flere elever. Nå gjør midler fra prosjektet Den naturlige skolesekken det mulig for DNT å tilby gratis kurs i dette, ifølge DNT i en pressemelding. Kurset gir for eksempel svar på hva man bør ha med seg på tur med en hel skoleklasse. Hvordan kan vi lage enkel, rimelig og god bålmat? Hvordan får man fyr på bålet i regnvær? Hvordan bruke kart og kompass? For mer informasjon kontakt turistforeningen.no, tlf.: > Kari Toverud Jensen (50) er valgt til den første rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun begynner i jobben 1. august. Hun har de siste fire årene vært dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo. Den nye rektoren er førsteamanuensis med doktorgrad i pedagogikk. Hun har arbeidet ved Avdeling for sykepleierutdanning siden Før dette var hun blant annet administrasjonssjef ved Sagenehjemmet i Oslo. Med seg i rektoratet og den øverste faglige ledelsen ved HiOA vil Toverud Jensen ha Olgunn Ransedokken, prorektor for utdanning og regional forankring, og Frode Eika Sandnes, prorektor for forskning og utvikling og internasjonalisering, ifølge en pressemelding fra HiOA. Ferdig framlegg til ny nynorskrettskriving > Både «skole» og «skule«bør kunne skrivast på nynorsk. Det bør også bli høve til å skrive «kjem dokker?» i tillegg til «kjem de?», men i-målet bør gå ut av den offisielle rettskrivinga. Dette er blant forslaga i innstillinga som Språkrådets rettskrivingsnemnd nyleg overrekte til styret i Språkrådet, som tek stilling til framlegga 20. mai. Oppdraget kom frå styret i Språkrådet. På berre vel eit år har nemnda gjennomført over 30 møte med nynorskbrukarar og fått nesten 500 blogginnlegg og bortimot 80 høyringsfråsegner. No skal Språkrådets fagråd for normering gi si tilråding om innstillinga. 20. mai tek så styret i Språkrådet stilling til framlegget og sender saka til Kulturdepartementet for endeleg avgjerd. Den nye rettskrivinga vil gjelde frå 1. august 2012, skriv Språkrådet i ei pressemelding. Kari Toverud Jensen. Foto: Stig Nøra, Høgskolen i Oslo. Samarbeider med Russland Snart kommer russiske studenter for å delta i satellitt-oppskyting på Andøya. Foto: ARS/Narom > Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (Narom) har nylig inngått en samarbeidsavtale med Den russiske romforskningsføderasjonen (FKR), som arbeider for å stimulere interessen for realfag og romfart blant russisk ungdom og lærere. En delegasjon fra Narom er invitert til Russland i april for møter i St. Petersburg og Moskva med relevante institusjoner og miljøer. I mai kommer de første russiske studentene fra St. Petersburg, Moskva og Kazan til Andøya for å delta i den årlige CanSat-konkurransen. Da skal studentenes egenbygde «brusboks-satellitter» skytes opp, melder Narom i et nyhetsbrev. Samarbeidsavtalen ble signert nylig under en markering på Norsk Romsenter av Dmitrij Ivanov fra FKR og daglig leder Arne Hjalmar Hansen i Narom. Sitat fra skolehverdagen: Lærer: Hvorfor feirer vi pinse? Elev: Da fikk fuglene farger! Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 18

19 Fra sentralbad til bokbad i Odda > Norsk kulturråd har bevilget kr til innvendig opprusting av det gamle badet på smelteverkstomta i Odda til bruk for litteratur- og kulturformål. Smelteverket i Odda representerer norsk industrihistorie. Sentralbadet er et jugendinspirert garderobebygg fra I tillegg til å huse Litteratursymposiet skal bygget fylles med ulike brukere og leietakere, bokhandel, minibibliotek, kafé, arbeidsplasser og møte- og konferanserom, melder Kulturrådet i et nyhetsbrev. Vil ha hjelp for unge varslere > Elev- og lærlingombudet i Oslo er bekymret for at lærlinger ikke tør å si fra om problemer på jobben. Det går fram av ombudets årsrapport for 2010, som ble lagt fram i mars. Lærlinger forteller meg om brudd på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, men tør ikke si fra fordi de er redd for jobben, sjefen og ryktet i bransjen, uttaler elev- og lærlingombud Sigve Indregard i en pressemelding. Ombudets statistikk tyder på at det er verst i bransjer som hotell, restaurant og frisør. Lærlinger blir bedt om å jobbe overtid uten lønn, jobbe natt uten kompensasjon, jobbe alene uten opplæring og blir satt til å gjøre rutineoppgaver uten opplæring, for å nevne de vanligste bruddene, sier Indregard. Lærlinger som opplever dette, eller annet de lurer på om er tillatt, kan kontakte elev- og lærlingombudet for hjelp og støtte. Ombudet har taushetsplikt, og det er lov å være anonym. En lærling klagde på at han bare ble satt til å koke kaffe og hente verktøy til de andre arbeiderne og ble gjort narr av daglig. Instruktøren svarte at det måtte han tåle, for han hadde selv hatt det like ille i sin læretid. Ingen skal måtte oppleve en slik hverdag, avslutter ombud Indregard. Statistikk fra Elev- og lærlingombudet i Oslo viser brudd på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven særlig i bransjer som hotell, restaurant og frisør. Foto: SXC Elev- og lærlingombudet er Oslo bystyres ombud for elever og lærlinger i videregående opplæring. Se for mer informasjon. «Hvis A er lik suksess: Da er formelen: A=X+Y+Z, der X er arbeid, Y er atspredelse og Z er å holde munn..» Albert Einstein ( ), tysk/amerikansk vitenskapsmann Bli Solsikkebarnehage! gi barn mulighet til medvirkning i et globalt perspektiv. Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som hjelper andre barn, på tvers av landegrenser. Alle barnehager som gjør en innsats for SOSbarnebyer, stor eller liten, kalles Solsikkebarnehage. Mer enn 600 barnehager er i dag en Solsikkebarnehage. Som Solsikkebarnehage mottar dere gratis og lærerikt materiell som engasjerer både barn og voksne. Les mer og bli Solsikkebarnehage på Å være Solsikkebarnehage betyr at vi gir barna opplevelsen av at de kan bety noe for andre. I tillegg skapes mye glede og begeistring! I et globalt perspektiv er det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Rammeplan for barnehagen, 2006 styrer i Haukeliveien barnehage, Therese Michelet. 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om råd til ungdommer som skriver blogg på internett. 14 år gamle Hanna fra sør-trøndelag blogger ofte. Bloggen hennes følges av mange barn og unge. Foto: privat «Nå har jeg akkurat komme hjem fra fotballtreninga» To av ti jenter blogger, og enda flere leser bloggene. Et nytt undervisningsopplegg gjør det lettere å lære unge nettvett. TeksT: Sonja Holterman > «som sagt; år og dag siden jeg har kjøpt nye klær, så det brenner i lomma for neste helg skjer det nemlig. Can t wait!» Det skriver 14 år gamle Hanna fra Sør-Trøndelag på bloggen sin. Og rundt om i landet sitter jenter og gutter og leser. Og de stiller spørsmål: «Hvor mange kjerester har du hatt?» er det to jenter som lurer på. Hanna er en typisk blogger: En ung jente som skriver personlig om seg selv og hva hun gjør. De siste sju årene har antall jenter som blogger, økt voldsomt. I dag blogger 21 prosent av jentene mellom 9 og 16 år. Teknologirådet har tidligere hatt undervisningsopplegg om bruk av internett, men kommer nå med et eget tilbud til lærere som vil snakke med klassene sine om blogging. Det er viktig å ha noen retningslinjer, både for elever som skriver blogger, og for dem som leser dem, sier Kari Laumann i Teknologirådet. Hun er prosjektleder for det nye undervisningsopplegget om blogging, «Du bestemmer». Prosjektet er et samarbeid mellom Datatilsynet, Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen. 20

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer