Fra kapellanens stol "Tanker i tiden"

Transkript

1

2 Betraktninger Paraden foran Buckingham Palace, --- og pinnekjøtt til julaften er gode tradisjoner. Noe som de berørte synes er fint, og noe som gir klangbunn i deres sjel og sinn, og de styres til å huske noe forgjengerne lærte dem og som gir dem en følelse av en forpliktelse Vårt Loge - og Ordensliv er fullt av tradisjonen som vi berørte tar til oss og som har klangbunn i vår sjel, og som styrer oss til å huske hva våre forgjengere lærer oss, og som gir oss en forpliktelse. I vår Orden er Ordensarbeidet basert på en lære som bæres år etter år av tradisjoner, men også tradisjoner som er gjennomtenkt, som er finpusset, som er endret i beste mening og i tidens ånd. Det ligger et hav av livserfaring i våre "oppdaterte" tradisjoner. Når vi i Logearbeidet bruker tradisjonene, Iytt til hva de sier til ditt indre. Bruk det som sies i ditt hverdagsliv. Tradisjoner skal være noe forutsigbart, og noe som vi vet vi bør bruke i vårt øvrige logeliv -- og logearbeide. Men vi skal også være oppmerksom på at når en tradisjon mister sin aktualitet eller sin klangbunn i våre sinn og våre liv, da mister den etter hvert sin hensikt. Vi har også " tradisjonelt" viet noe av vårt logeliv til komiteer som gir oss plikter og gleder, - eller kanskje plikter som gleder andre. Når vi ser alt arbeide som er lagt ned og som legges ned i disse komiteer i like mange år som vår loge har eksistert, så gir det respekt. Vår tid setter så mange krav til oss, gir oss så mange muligheter til " - å bruke opp vår tid", at vi glemmer noe av det som er tradisjon og som våre forgjengere har grunnlagt som " omtanketradisjoner ". Burde vi ha et lite sidesyn til det å ta vare på og bruke også disse våre tradisjoner, --- eller kanskje stryke dem som ikke brukes og har mistet sin klangbunn.. Ligger det i ikke også i naturen at det er de eldste som holder på tradisjonene, og noen kanskje ser med erfaringens blikk at noe bør tilpasses - endres, og så er det de yngre som er utålmodige og fort vil endre ting som ikke er i tiden. Begge har rett og kunsten er balansen.

3 Vi går mot Iysere tider! Denne vår vandring fra mørke til Iys tydeliggjøres i våre årstider og gir egentlig optimisme i en vintertung kropp. Og det kan vi saktens trenge når verdensfreden trues, og mennesker søker å løse konflikter med bomber. I dette perspektivet blir strømregninger og andre trivialiteter mer som småstein i skoen. I vår lille, mer private verden er det første barnebarnet en velsignet opplevelse! Den lille som griper om fingeren din, er en ustanselig kilde til undring over livets gang og sirkel. Fullstendig avhengig av sine nærmeste undres vi: hva vil han utvikle seg til? Hvilke drømmer og foråpninger vil han bære med seg, og hva er det vi legger grunnlaget for gjennom vår væremåte og våre verdier? Slik er det vel med våre logeliv også. Vi er fullstendig avhengige av hverandre gjennom vår trofasthet, vårt vennskap og vårt fellesskap. Vi kan stimulere hverandre til utvikling og vekst ved å møte -.og å si ja til verv og utfordringer som en hver loge er avhengig av blir løst for å Februar kunne fungere godt. Når nominasjonsnevnden gjør sine henvendelser, gjør de det på vegne av oss alle. Ved å si "ja" bidrar du til logens nødvendige, felles innsats, og sannelig tror vi at du selv vil bli rikere gjennom det. Kollegiet har avsluttet sitt regnskap for foregående år på en svært positiv måte! All medlemskontingent var kommet inn, og vi er et lite skritt nærmere målet om en betydelig gave ved loge Færders 50-års jubileum i All honnør for nøktern og god drift. Våre gradspasseringer er vesentlige begivenheter i våre logeliv. Våre vakre ritualer og seremonier gir så mangt til ettertanke og refleksjon og setter hverdagslivet vårt i perspektiv. Bare av den grunn er det viktig å møte, også som støtte til embedsmennene i det viktige arbeidet de utfører. Og ikke minst for våre nye brødre av ulike grader - en gradspassering blir noe helt spesielt med mange brødre til stede. Møt så ofte du kan! Husk: Informasjonsaftenen onsdag 5. mars! DV

4 Fra kapellanens stol "Tanker i tiden" Kari Gåsvatn skriver -" om kloden går tom." Foruroligende overskrifter forteller at jordkloden går tom i Verdens Naturfond har regnet ut at det om 50 år er slutt på energi, skog, jord, vann, fisk og andre resurser i naturen. Forbruket går fortere enn fornyelsen. Ikke alle bruker like mye som nordmenn, i så fall ville det være bruk for fire kloder alt i dag. Et eksempel: Det går med 12,2 hektar jord for å fø en amerikaner, 6,8 hektar for å fø en vesteuropeer, 2 hektar for en fra Etiopia og 1 hektar for å fø en fra Burundi. Noen av oss har altså for lengst brukt opp kvoten. Hvorfor blir slike dramatiske meldinger glemt allerede neste dag? Vi kjenner jo allerede de som vil være i sine beste år i 2050, -- våre barnebarn. Hvorfor er det ikke et folkekrav at den rike verden legger om kosthold, livsstil og forbruksmønster? Eller stoler vi rett og slett ikke på de beregninger som er foretatt. Dommedagsprofetier har vært spådd før. Selv vitenskapen kan ta feil. For mange er kloden allerede tom. Vi som har penger merker ikke at resursene folk skulle leve av andre steder alt er borte. Halvparten av økosystemene i ferskvannene, og halvparten av artsmangfoldet i havet er borte siden Vår grådighet synes ikke å ha noen grenser. Ole Paus sier " Vi har alt - og det er også alt vi har" Svaret på hvordan vi kan forhindre at vår klode går tom har vi ikke. Det kreves modige menn og kvinner, som fremmer andre verdier enn økt privatforbruk. Var livsgleden så mye dårligere, da vi var fattigere?. Kravet om forandringer må komme. Kanskje bør vi begynne med oss selv. Odd Ekanger Kap.

5 ET DIKT - TIL ETTERTANKE Av og til hender det at vi snubler over et og annet ord, uttrykk, dikt eller annen tekst som fester seg bak i hodet, eller til og med bak hjertet. Så ligger det der og gir oss en slags bekreftelse på noe vi har ant eller følt, men kanskje ikke helt har kunnet sette ord på. For oss er et godt dikt en tekst som på sitt sære vis gjenskaper en følelse, en sinnstilstand kanskje, som kan knyttes til noe vi vet, men egentlig ikke har vært bevisst. Forleden mens vi var på jakt etter ett dikt av Andre Bjerke, åpnet boka seg på disse få linjene: Da vi lette etter hunden Da vi lette etter hunden fant vi den ikke verken ute eller inne Da vi lette etter Iykken fant vi hunden under trappen (Annie Riis) Tilsynelatende en enkel og grei hverdagsobservasjon. Samtidig er det en dypere livserfaring som uttrykkes gjennom en dagligdags hendelse. Lykken som en varig, gitt tilstand er ikke frukt man kan plukke eller finne under trappen. Lykke liksom glede er tilstander, resultater av handlinger vi gjennomfører. Kanskje er Iykke, glede og tilfredsstillelse noe vi aner i det øyeblikk vi finner hunden? Det finnes visse paralleller til vårt Ordensliv. En Odd Fellow er ikke noe du er en gang for alle, men det er i aller høyeste grad en prosess og en personlig utvikling der du blir til mens du går. Når dine handlinger og valg i hverdagen er basert på våre grunnleggende verdier, vokser du som medmenneske og vil oppleve stille gleder fordi du gleder andre. Fortsatt god vandring.... DV

6 Tilgi meg, jeg mente det ikke! Vår Orden er basert på Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Vi gjør også vårt beste for å leve opp til det. På vårt første møte i vårsemesteret, ble vi i posten etisk innslag, minnet om et annet viktig forhold: det å vise" Forsiktighet". I all streben etter fortreffelighet, så vet vi så vel at vi en eller annen gang trår feil. Vi vil så gjerne vise vennskap, får det kanskje også bra til, og i en litt keitete form opptrer vi også med en diffus form for kjærlighet overfor våre brødre. "Sannheten" tror jeg alle føler de kan forvalte sånn brå. Og kanskje Iykkes vi godt med å vise "Forsiktighet". For en tid siden var jeg i en begravelse. Satt andektig og hørte prestens oppramsing av avdødes fortreffelighet. Det var som å høre en Helgen var gått bort. På en måte blir det kanskje også riktig: et hvert liv med alt som var på godt og vondt, er borte. Ugjenkallelig!. Presten summerte opp ord om vennskap og kjærlighet, og la på alle vidunderlige ord om avdødes egenskaper som uselviskhet, raushet, hjelpsomhet, toleranse, tillit, ærlighet, omtanke, samvittighet. Presten fikk liksom med alt, men jeg savnet ord som "tilgivelse" og "forsoning". I de største konfliktene vi har ute i verden i dag, rår hat og uforsonlighet. Menneskenes evne til å tilgi, til å søke forsoning, synes fraværende. Når vi vet så vel, at selv om vi gjør vårt beste for å leve opp til vårt motto om vennskap, kjærlighet og sannhet, og viser så langt vi formår, også "forsiktighet", så vet vi også at vi i ubetenksomhet kan feile, såre andre, og andre kan såre oss. Da blir det viktig at vi kan stå frem og be om unnskyldning, tilgivelse, og selv vise et tilgivende hjerte overfor andre. Susan Polis Scultz har noen tankevekkende ord om dette: We often hurt those closest to us. Many times it is only because we are angry at ourselves, and we scream in furor at someone who understands. I am very sorry! I did not mean to hurt you! Paul Wirkola

7 "OPPDRA DE FORELDRELØSE" Hvert år opplever mange barn å miste foreldrene sine. I SOS-barnebyer får foreldreløse og forsømte barn en ny familie og et nytt hjem. Her får barna bearbeidet sin vanskelige fortid og lærer å tro på seg selv og andre. Stabil og langsiktig omsorg er det sentrale i SOS-barnebyers arbeid. I en barneby får barna en fast omsorgsperson og søsken som erstatter den biologiske familien de har mistet eller aldri hatt. SOS-barnebyer gir utdanningsmuligheter til hvert enkelt barn slik at de som voksne skal klare seg selv. Dette er nøkkelen til en bedre fremtid, både for barna og det landet de bor i. SOS-barnebyer er en politisk og religiøst nøytral organisasjon som gir langsiktig hjelp til foreldreløse og forsømte barn - uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion. Organisasjonen ble etablert i 1949 av øterrikeren Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe barn som hadde mistet foreldrene sine under andre verdenskrig. Etter mer enn 50 års virksomhet har barn og unge sit hjem i de over 400 barne-byene verden over. SOS-barnebyer preges av firenøkkelbegreper som kan uttrykkes som omsorg, søsken, hjem og samfunn. I barnebyen er det en fast omsorgsperson som gjennom sin daglige nærhet gir barna en trygg oppvekst. Omsorgspersonen har ansvar for barnas oppdragelse og organiserer familiens hverdag. Et barns viktigste sosiale nettverk er familien. Derfor er hvert hjem i barnebyen bygget opp som en familie, med seks til ti barn i ulike aldre som vokser opp som søsken. Et sted å komme hjem til gir barn trygghet og en følelse av tilhørighet. I SOS-barnebyer har hver familie i byen sitt eget hus hvor barna vokser opp sammen, lærer å ta ansvar og deler sorger og gleder i dagliglivet. En SOS-barneby består som regel av familiehus. I denne storfamilien får barna sin identitet og kulturelle røtter. Man legger vekt på at barnebyen er en integrert del av lokalsamfunnet og at barna får en solid utdanning. DV

8 Roy Johansen som er leder for landbasen kom på besøk til oss på en klubbaften. Han skulle fortelle oss om det å arbeide for og med de som virkelig har det vanskelig i livet. Vi lærte noe om en virkelighet for de som faller utenfor systemet i vår "Iille" by. En virkelighet som synes utenkelig, om slit og savn, om avhengighet og nedverdigelser, og også om et hjelpeapparat som kanskje ikke alltid virker når hjelp kunne hjelpe Vi fikk en tankevekker som vi bør ta med oss, - i vår hverdag. Informasjonsmøtet som var annonsert til 5. februar ble av forskjellige grunner flyttet en måned frem, til 5 mars. Møtet har vi snakket om noen ganger i Blinket og det henvender seg jo til brødre som har kjente som viser interesse for vår Orden, vår Loge, - og som kan være potensielle søkere. Mange spørsmæl henger nok i luften for noen av dem, og vår egen Storrepresentant Dag Virik vil gi informasjon og svare på spørsmålene som kommer Det blir også en form for underholdning på møtet, og selvfølgelig noe servering. Vi ber også så mange av brødrene å møte, for hyggens skyld og ikke minst for å vise hvem vi er. Foredraget om Framnes mek. Verksted som Jan Sten Gustavsen skulle holde den 5. mars må da nødvendigvis gå ut og vi håper Jan stiller opp til høsten i stedet. Han er mye på reisefot for tiden, - kanskje han får bedre tid da. når vi først snakker om klubbaften! -hvorfor tar ikke flere av brødrene med seg gjester på våre klubbaftener??

9 Noe som kan ramme noen og enhver, og som ofte rammer de eldre, er synshemming. Noe kan forebygges, noe kan repareres, og mangt finnes av hjelpemidler når skaden først er der. Gerd Lie-Haugen som selv er sterkt synshemmet besøkte oss på klubbaften og fortalte om det å være synshemmet, og hvordan Norsk Blindeforbund arbeider og hjelper. Som sagt mye finnes av kurs, lydbøker, hjelpemidler og ikke minst hjelp fra uselviske personer. Men allikevel - - ta vare på synet ditt!! Klubbaften med damene våre den 19. februar skal vi fristes med tilbud og planer for herlige Sydenturer, - eller kanskje en storbyferie -- New York for eksempel. Vi vil bli servert Mulligatawnysuppe, - noe som er lettere og bedre å spise enn å uttale, - og som dere og Blinket regner vi med mange hyggelige mennesker. Hva smører vi med i år montro? Er det noen som lurer på hva vi tenker på nå. Jo,- selvfølgelig - det er SKISØNDAG- en den 3. mars. Formannen i nemda for skisøndagen Roar Johansen er optimist både med hensyn til vær og føre, og vi møtes klokken Men, i år skal vi ikke til Vonheim. Nemnda har leid lokale og løyper på idrettsanlegget i Kodal. Og der er det tilrettelagt både for barn og voksne akebakke er det også. Kjør forbi Bensinstajonen i Kodal sentrum, se etter skilt som peker til venstre og er merket "Idrettsanlegget". Arne Kristian Johansen takker for seg etter ferien i gamlelandet og sier takk for hyggelig velkomst og noen hyggelige møter. I farten sier han også, at hvis noen har Iyst på ferie i Costa Rica så har han rimelig enebolig tilleie, - tja- kanskje det?

10 Hva er egentlig et chartermedlem Det charterbrev som en Loge får fra Den Uavhengige Norske Storloge på sin stiftelsesdag er en bekreftelse på at logen har rett til å drive Ordensarbeide. Under alle senere logemøter skal charterbrevet henge i logesalen. På dette brevet står også navnet på de som i sin tid fikk tillatelse til å starte logen, - disse medlemmene kalles chartermedlemmer. Det å være chartermedlem er en stor ære, - men også et stort ansvar. Terminlisten 12. februar +.Galla 19. februar Klubbaften med damer. 26. februar Arb. Møte 2. mars Skisøndag på Idrettsanlegget, Kodal 5. mars OBS. Den omtalte Informasjonskvelden 12. mars = mars -+ hos nr. 15 Kongshaug. OBS det er en mandag 26. mars Arb.møte 1 g. N. Dryppet: Noen er flinkere enn andre og kan meget. Ikke hold dem igjen! Noen tror de kan alt. Lær dem! FÆRDER-BLINK: Organ for Loge nr. 48 Færder. Adresse: Haugarveien 1, 3242 Sandefjord Redaktør, trykking, distribusjon: Arvid Flakstad Layout: Ulf Glende

11