POLITIFORUM TELLER NÅR SEKUNDENE. Nye retningslinjer skal sette politiet bedre i stand til å løse de ekstreme hendelsene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITIFORUM TELLER NÅR SEKUNDENE. Nye retningslinjer skal sette politiet bedre i stand til å løse de ekstreme hendelsene."

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 08 NÅR SEKUNDENE TELLER Nye retningslinjer skal sette politiet bedre i stand til å løse de ekstreme hendelsene. SIDE 10-19

2 MED VOLVO ON CALL ER DU ALLTID KOBLET TIL BILEN DIN Volvo XC60 er en elegant crossover som egner seg for de store opplevelsene enten du ankommer operaen eller kjører på utfordrende fjellveier. Med Volvo On Call er du koblet til din Volvo via din mobil, og klar til nye opplevelser innen komfort og sikkerhet. Glemt hvor du parkerte? Mobilen viser på kartet hvor den står. Usikker på om du låste dørene? Sjekk og lås fra mobilen. Kom til varm, isfri bil om vinteren, få varsling om tyveriforsøk og mye mye mer. Vi kaller det Volvo XC60 Volvo XC60 D3 2WD 163 hk, man. Fra kr ,- Volvo XC60 D4 AWD 163 hk, man. Fra kr ,- Medlemmer av Politiets Fellesforbund får medlemsrabatt på toppen av kampanjer. Les mer på * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 5,3 10,7 l/100 km, CO 2 -utslipp g/ km (XC60 D3 man. XC60 T5 aut.). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.

3

4 4 LEDER POLITIFORUM «Vi får håpe at den skjermede tilværelsen inne på kontorene ikke fritar politiledelsen for forståelsen av belastningen det har vært å foreta utrykning til antatte terrormål med våpen i hånd.» Uskjønnsomt av Politidirektoratet Under sommerens terrortrussel kalte politiet inn et stort antall politiansatte for å møte en ukjent alvorlig situasjon. Politiansatte avbrøt ferien, forlot familien, og stilte opp for å konfrontere en akutt situasjon. PST-sjefen har i ettertid tydeliggjort at trusselen som var mest åpenbar, var en omfattende skyteepisode mot myke mål store ansamlinger av mennesker. Dette skulle politifolkene være forberedt på å møte. Det er bra at politiansatte stilte opp for å ivareta samfunnets behov for sikkerhet. Noe annet skulle også bare mangle. Med rette skal samfunnet kunne forvente at politiansatte stiller opp på kortest mulig varsel når samfunnskritiske hendelser skjer. Selv om det ikke er noen beredskapsordning som ivaretar dette. De samme politiansatte skal med rette kunne forvente at arbeidsgiver ivaretar sine forpliktelser gjennom fremforhandlede avtaler og lovverk. Politidistriktene har, slik vi har erfart, løst de praktiske utfordringer på ulik måte. Men i all hovedsak, slik at de ansatte har blitt godt i ivaretatt under det intense arbeidet knyttet til det å jobbe bevæpnet over 12 timer i strekk, kun avbrutt av en hvile hvor våpen og samband var innen en armlengdes avstand. Beredskapen var satt slik at de innkalte tjenestemenn kunne aksjonere i løpet av minutter. Dette pågikk døgnet rundt i nær en uke. Hele tiden med maskinpistolen parat og med en uavklart terrorsituasjon kvernende i hodet. Noen dyp og god søvn ble det ikke på noen av de involverte denne perioden. Finansminister Siv Jensen handlet klokt, da hun raskt avklarte at politidistriktene skulle få dekket de ekstra- ordinære utgiftene politidistriktene fikk med aksjonen. Noe annet hadde nemlig satt politidistriktene teknisk konkurs uten penger til vanlig drift. Hennes avklaring gjorde at politimestrene kan fortsette planlagt tjeneste mot kriminalitet utover høsten. Men HR-seksjonen i Politidirektoratet står til stryk når de raskt etter at aksjonen var over, forsøkte å fortolke en forskrift som regulerer politifolkenes arbeid utover det som arbeidsmiljøloven tillater. En fortolkning som har til hensikt å frata politifolkene muligheten for å få hvilt ut etter innsatsen. I lovverket står det at tjenestemennene skal ha ny hvile etter spesielle situasjoner som krever langvarig arbeid ut over det arbeidsmiljøloven bestemmer. Dette kan ikke POD-byråkratene bortfortolke. Vi får håpe at den skjermede tilværelsen inne på kontorene ikke fritar politiledelsen for forståelsen av belastningen det har vært å foreta utrykning til antatte terrormål med våpen i hånd. Ikke bare for den ansatte, men i vel så stor grad for ektefelle/samboer og barn. En forståelsesfull fortolkning av regelverket hadde kledd POD mye bedre. I stedet legger de nå grunnlaget for en ny opprivende konflikt med Politiets Fellesforbund knyttet til arbeidstidsreglementet. Minst av alt trenger politiet dette i forkant av iverksettelsen av Politianalysen. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER VI MISLIKER at det har blitt utarbeidet nye retningslinjer for hvordan nødetatene skal håndtere de mest ekstreme hendelsene. Vi håper det vil fungere i praksis....at mannskaper i Oslo politidistrikt har måttet trene i helsefarlige lokaler. Nå er distriktet på jakt etter nye lokaler - de bør holde en langt høyere standard.

5 5 INNHOLD NR UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM Facebook.com/Politiforum 105. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil SKAL BLI BEDRE PÅ DET VERSTE Tre år etter 22. juli kommer det nye prosedyrer for nødetatenes samvirke i de ekstreme situasjonene. Neste gang det smeller, skal politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten være langt bedre forberedt. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil MANGFOLDSUKSESSEN Rekordmange politi i Europride-paraden LIVSFARLIG FOR POLITIFOLK Marihuanaplantasjer kan drepe. LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Kent Skibstad FRISTER Innlevering av stoff til nr. 09, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen MISTER AVSPASERINGEN POD hisser på seg politiansatte. SAMHANDLEREN Sigve Bolstad har ledet PF i ett år. ADRESSE- ENDRING TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER RESPONS 46 Kronikk 48 Debatt 50 Sigve sier 52 Vi gratulerer 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Tilfør heller de tiltenkte resursene for en gjenopprettelse av HV-016 til politiet, slik at vi i fremtiden kan sikre en best mulig beredskap for samtlige i det ganske land». Nils Blikra om gjenopprettelse av HV-016 på side 48. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

6 6 MANGFOLD FANTASTISK Å IKK Europride 2005 Europride 2014 SPED START: En liten, men stolt gjeng under Europride i Oslo i Bård Stensli nummer to fra venstre. Politiets deltakelse i Europride gikk fra sju personer i 2005 til rundt 130 i Nå er også politiledelsen med på laget. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug Det vanket trampeklapp og høylytte heiarop for politiets delegasjon under årets Europride i juni. Rundt 50 uniformerte politiansatte og 80 sivilkledde gikk gjennom Oslos gater bak banneret «Et politi - for alle». For politioverbetjent Bård Stensli var det en ekstra spesiell dag. Han var initiativtakeren da sju uniformerte politifolk deltok i Europride for første gang i 2005, og har siden vært en uoffisiell talsperson for homofile i politiet. I år hadde han både Oslo politidistrikt, Politihøgskolen (PHS), Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD) med på laget. Det endte i deltakerrekord. STILTE MED STAND Opplevelsen av å ikke stå alene om det, er fantastisk. Og det var utrolig flott at det i toget ble en blanding mellom homofile og heterofile. Mangfoldet sto i fokus, det synes jeg var det sterkeste. Nå har seksuell orientering blitt satt mer på dagsorden som en del av mangfoldet i politiet, og vi har kommet videre ved at flere engasjerer seg, sier Stensli til Politiforum. Politioverbetjenten sier han merket at det gjorde stort inntrykk på tilskuerne langs ruta at politioppbudet var så stort. Som politi gjør vi en aktivitet opp mot befolkningen ved å gå gjennom gatene. Det var samme tanke som jeg hadde i 2005, at når vi går i paraden, så gjør vi det for politietaten. Vi gjør det for at vi skal komme videre, både når det gjelder holdninger og når det gjelder forståelse for at dette er viktig for å være profesjonelle utad. Signalet vi sender ut, er at det er helt greit å være seg selv. Det er hovedpoenget som gjelder hele mangfoldspekteret, forklarer Stensli. Nytt av året var også at PHS stilte med stand under det ukelange Europride-arrangementet. Stensli gjenforteller et møte som studentene der opplevde: Flere menn på over 60 år kom bort til dem, og gråt over at de så politiet på stand. Dette var homofile som tidligere har opplevd trakassering fra politiet. Denne historien sier så mye, og det er utrolig sterkt å høre. VANT PARADEPRIS Også uniformerte politifolk fra flere andre land deltok i paraden sammen med de norske politifolkene. Slagordet «Ett politi - for alle», ble dessuten adoptert av svensk politi når de gjennomførte sin parade en måned senere. Slagordet bidro også til at det norske politiet fikk årets «paradeteampris», for å ha vært den beste forvalteren av Europrideslagordet «lovemoves». Det var morsomt! sier Stensli. Han håper nå at arbeidet opp mot mangfold i politiet vil bli videreført - ikke minst samarbeidet med politiledelsen. Vi håper dette blir en greie vi kan få til hvert år. Om ikke så mange deltakere som i år, så i hvert fall mer enn de siste ti årene, sier Stensli, og fortsetter: At vi har brukt ti år på å komme dit vi er i dag gjennom privat initiativ, er flott å se. Men vi trenger også forankring helt til topps. Der tror jeg POD kommer til å bli viktige framover, med tanke på flere aktiviteter for å fremme mangfoldet. Vi er på vei i riktig retning! Se flere Europride-bilder på Politiforum.no

7 7 E STÅ ALENE PARADERTE TIL TOPPS: Politiet fikk årets «paradeteampris», og det var politistudent Åsmund Ebbestad som fikk æren av å motta prisen. KOMPANI STENSLI: Politiforum talte nær 130 uniformerte og sivile politiansatte, støttespillere, familie og venner bak politifanen under årets Europride i Oslo. En enorm kontrast til politiets første deltakelse i paraden i Jeg opplevde dette som helt fantastisk, sier mangeårig initiativtaker Bård Stensli. Deltok i Sverige Tillitsvalgt Kent Skibstad fra Politiets Fellesforbunds (PF) studentgruppe PF-studentene, deltok under årets pride parade i Stockholm. Hensikten med besøket var å lære av svenskene, og å støtte opp om mangfoldsarbeidet i svensk politi. Jeg opplevde Europride i Oslo som en veldig positiv greie, der vi i politiet og PF fikk markert at vi støtter våre kolleger som er homofile, lesbiske og bifile. Samtidig fikk vi vist at det er naturlig at også politiet stiller opp og går foran for likestilling og mangfold. Selv er jeg straight, men mener det er like naturlig at også heterofile stiller i en slik parade for å markere støtte, sier Skibstad. Turen ble delvis støttet av PF sentralt, gjennom et studieturstipend. Sverige ligger et stykke foran Norge når det gjelder hatkriminalitet. I Sverige (Stockholm) har man egen «hatbrottgruppe» som jobber med hatkriminalitet, og temaet blir tatt på alvor. i Norge har vi ikke kommet like langt. Også i Sverige ble det i år satt paraderekord for politiets deltakelse. Rundt 50 uniformerte politifolk, samt en del sivilt ansatte og 15 representanter fra det svenske Polisforbundet, ble fulgt av over en halv million tilskuere. Polisen ble veldig godt mottatt langs ruta, med jubelrop og applaus. Som uniformert norsk politi, ble jeg også veldig godt mottatt. Både kollegaer i polisforbundet og i polisen, og publikum generelt, var svært positive til at norsk politi var synlig representert på denne måten, sier Skibstad.

8 8 KORTNYTT VARSLER SVENSK STORDEMONSTRASJON 24. august skal flere tusen svenske politifolk ta til gatene for å demonstrere for høyere lønn. TEKST: Torkjell Trædal og Erik Inderhaug FOTO: Erik Inderhaug I fjor høst ble det ikke enighet mellom det svenske Polisförbundet og politiledelsen nasjonalt om hvordan lønnstillegget skulle fordeles. Derfor ble det opp til de lokale politimyndighetene å avgjøre fordelingen lokalt. Politiledelsen i Västra Götaland län, distriktet Gøteborg tilhører, valgte å rangere politifolk og gi dem lønnstillegg deretter. C-politifolk får mest i tillegg og B-politifolk litt mindre. Politiansatte rangert i A-kategorien har bare fått et lite tillegg, mens 0-rangerte ikke sitter igjen med en krone. Dette reagerer Polisförbundet sterkt på. I løpet av ferien har de ansatte fått beskjed om sin karakter på lønnsslippen. Vanligvis skal han ha lønssamtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men det har ikke skjedd her i år. Det er mange spørsmål om hva som er bakgrunnen for WINNER TAKES IT ALL: I Gøteborg rangeres politiet og får lønn deretter. Politiförbundet vil heller ha generell lønnsvekst, og varsler nå en stordemonstrasjon. rangeringen, men arbeidsgiverne sier at de skal svare først etter ferien, sier viseordfører Lars Bergman i Polisförbundet til Politiforum. Han sier forbundet ønsker en generell heving av startlønna til svensk politi, som per i dag er på svenske kroner i måneden. De ønsker kroner i startlønn, noe de skal demonstrere for den 24. august. I forkant av de nye lønnsforhandlingene samler vi oss for å vise styrke og samhold. Vi er mange, vi er forente, og vi «backer» ikke ut, er budskapet til Lena Nitz, Polisförbundets leder. Foreningen venter oppimot 5000 demonstrerende politifolk i Stockholm. Ny webjournalist Politiforum har ansatt Torkjell Jonsson Trædal (24) i en 40 prosent prosjektstilling som webjournalist. Stillingens varighet er fram til nyttår. Trædal hadde sin første arbeidsdag 14. juli, og har allerede begynt å produsere egne nyhetssaker til Politiforum.no. Målsetningen med ansettelsen er å øke Politiforums dekning av det daglige nyhetsbildet innenfor politi- og justissektoren, gjennom hyppigere nyhetsoppdateringer av nettsiden. Trædal har bakgrunn som journalist og fotograf fra blant annet NRK Dagsnytt, bladet Utdanning og Magasinet for fagorganiserte/lo Media. Vi er veldig glade for å ha Torkjell på laget og er sikre på at han kommer til å bidra til å løfte Politiforum.no ytterligere, sier webredaktør Erik Inderhaug. NYTT ANSIKT: Torkjell Jonsson Trædal er Politiforums nye webjournalist. Nytt fagtidsskrift I midten av august ble det nye fagtidsskriftet innen politiforskning, «Nordisk politiforskning», lansert, skriver Universitetsforlaget i en pressemelding. Tidsskriftet har som målsetning å presentere «ny kunnskap og forskning innen politiforskning, politivitenskap og polisiær virksomhet [ ] i de nordiske landene». Politihøgskolen eier Nordisk politiforskning, og stiller også med to av tidsskriftets fire redaktører: Paul Larsson og Brita Bjørkelo. De andre redaktørene er Rolf Granèr fra Linnéuniversitet i Växjö og Lars Holmberg fra Universitetet i Aalborg. Tidsskriftet skal gis ut to ganger årlig, med artikler, bokanmeldelser og debatt på både norsk, svensk, dansk og engelsk. Målgruppen er både forskere, politiledelse, media og politiske myndigheter.

9 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Rune H., politimann Oslo PD: 28. juli «Mye tilgjengelig politi løser akutte forhold raskere og oftere. Sånn sett vært en veldig rolig helg på jobb.» FORESLÅR FLERE HELIKOPTRE En ny utredning fra Politidirektoratet (POD) foreslår fem nye alternativer for helikopterberedskapen i Norge. Det er Bergens Tidende som omtaler utredningen. Rapporten foreslår fem alternativer med henholdsvis én, to, tre og fire helikopterbaser, lokalisert i Oslo, på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Det er foreløpig ikke klart om og når det kan bli noe av nye helikoptre. Dette er en tidlig fase og politidirektøren skal si om han går videre med noe av dette til departementet, sier avdelingsdirektør for beredskap og krisehåndtering i POD, Kaare Songstad til avisen. Han utelukker at politiet selv kan finansiere dette over sine budsjetter. 5. august «Greit å være mot bevæpning i politiet, men jeg stusser på kunnskapene hvis en mener bevæpning under terrortrusselen var feil.» Rune Glomseth, Politihøgskolen: 27. juli «Security with a smile, slagordet for politiet under OL-94. Slik oppleves det i Trondheim nå. Betryggende å se politiet; tilstede og beredt.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 11. juli «Etterforskere skal være detektiver ikke saksbehandlere!» TVANGSTRØYE-FORBUD? Politidirektoratet (POD) undersøker bruken av fysiske maktmidler i politiet. Tvangstrøya kan bli forbudt innen månedsskiftet. I et brev til politidistriktene ber POD om at distriktene kartlegger bruken fysiske tvangsmidler, og spesielt tvangstrøye, på risikoarrestanter. POD ønsker å vite om noen av distriktene har brukt tvangstrøye i fjor eller i år. Årsaken til at vi undersøker bruken av fysiske maktmidler er at vi vil se om det er behov for å regulere bruken av tvangstrøye nærmere, eller eventuelt avskaffe bruk av tvangtrøye, forteller seniorrådgiver Geir Jonatan Sharabi i POD. RIKSVÅPENET TILBAKE Det vakte oppsikt i politikretser da det i 2011 ble kjent at riksvåpenet var borte fra den nye biluniformeringen. Tidligere i år ble det bestemt at riksvåpenet skulle gjeninnføres på uniformerte politibiler, og nå har de første bilene med ny uniformering og gammelt riksvåpen rullet ut på veiene. Alle nye biler får nå riksvåpenet på døra, mens de rundt 240 eksisterende bilene med ny uniformering vil få dette «ettermontert» fortløpende. Dette gjelder også politiets båter. Mrkhoel, Oslo PD: 26. juli «Til tross for at jeg er bevæpnet om dagen så kommer folk fortsatt bort og spør om alt mulig rart. Rart,de lærde mener jo at folk blir skremt» Anders Strømsæther, politimann Østfold PD: 25. juli «Det foreligger en kjent trussel og politiet bevæpnes pga responstid og innsatsevne. Hva når trusler/planer ikke fanges opp...? #beredskap» Lars Reiersen, lensmann Indre Vestfold: 19. juli «Og det er svært, svært skadelig for helheten i politiets etterforskning! Juristene flykter fra politiet» Guttorm Hagen, lensmann Volda og Ørsta: 26. juli «Svært god patruljering siste dagane. Godt motteke av publikum.» Morten Drægni, Oslo PD: 5. august «Greit å mene at politiet skal bevæpnes, men å si at det er grunnen i seg selv til nedgang i krim under terrortrusselen stemmer vel ikke?» GJØR SOM OVER 6200 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva er viktigst for å ivareta den daglige politiberedskapen? Døgnkontinuerlig UEH i distriktene 82% Nasjonal støtte fra Beredskapstroppen 10 % Bistand fra Forsvaret 5 % Telefonberedskap i Politidirektoratet 3 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva mener du er den viktigste saken PF bør jobbe med framover?

10 10 BEREDSKAP Slik skal politiet handle i EKSTREM- SITUASJONER Nye retningslinjer skal gjøre det lettere for nødetatene å håndtere ekstreme hendelser hvor sekundene teller. Nå er PLIVO-prosedyrene på høring. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Kent Skibstad Det er bare å lære seg begrepet først som sist. PLIVO, en forkortelse for pågående livstruende vold, er uttrykket som erstatter pågående dødelig vold, som i sin tid erstattet skyting pågår. I en ny, nasjonal prosedyre som nå er på høring, legges et forslag til felles PLIVO-prosedyrer for alle nødetatene fram. Det er Helsedirektoratet, Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som i samarbeid har kommet fram til forslaget, med høringsfrist 30. september. Tanken er at prosedyren skal bidra til at nødetatene har et felles språk og et felles situasjonsbilde, og at nødetatene får en felles risikoforståelse. Det handler om rask nøytralisering av gjerningsperson og en rask evakuering av skadde personer. Det er tanken bak hele konseptet, sier politiinspektør Tom Løfqvist i PODs avdeling for krisehåndtering og beredskap. Han er prosjektleder for den sju personer store arbeidsgruppen, som under ledelse av POD har jobbet med den nasjonale prosedyren siden desember Arbeidsgruppen består av personer fra direktoratene og operativt personell fra etatene. I tillegg har vi hatt en referansegruppe i hver etat, som vi jevnlig har sendt arbeidet til. For politiets del er dette innsatsledere og politipersonell, spredt over hele landet, på både små og store driftsenheter. Vi har fått veldig mange gode innspill som vi har brukt. Det er et viktig poeng at vi vil samstemme dette med de operative, som er ute, understreker Løfqvist. SER TIL FINLAND Det var nettopp de operative som den 22. juli 2011 havnet i begivenhetenes sentrum, da politiet og de andre nødetatene ble kastet ut i kanskje den mest

11 11 FAKTA PLIVO Forkortelse for «pågående livstruende vold». Beskriver en situasjon hvor umiddelbar innsats er nødvendig for å forhindre at sivile blir skadd eller drept. Skoleskyting er det mest brukte eksempelet på en slik situasjon. Tidligere beskrevet som «skyting pågår» og «pågående dødelig vold».

12 12 BEREDSKAP Behovet for kompetanse og samtrening er helt avgjørende for å løse oppdragene på en forsvarlig måte. Politiinspektør Tom Løfqvist i Politidirektoratets avdeling for krisehåndtering og beredskap krevende situasjonen noensinne i fredstid. Hendelsene denne dagen har preget landet og nødetatene siden. Da 22. juli-kommisjonens rapport ble offentliggjort i august 2012, var sviktende kommunikasjon og manglende felles prosedyrer mellom nødetatene, ett av de mange forbedringspunktene. Allerede to måneder før rapporten ble lansert, hadde Helsedirektoratet, POD og DSB formalisert samarbeidet med tanke på å utarbeide felles prosedyrer for nødetatenes samvirke. Prosedyrene kommer som en oppfølging etter 22. juli og 22. juli-rapporten. Men vi har også sett på andre hendelser i Norge i etterkant, som har aktualisert temaet, blant annet bussdrapene i Årdal, forklarer Løfqvist. Arbeidsgruppen har også sett på hendelser fra andre land, og tilsvarende operative prosedyrer som benyttes der. Vi har vært i kontakt med andre nordiske land, blant annet Finland, som jo har hatt sine utfordringer. Samtidig har vi tatt utgangspunkt i gjeldende, operative handlingsmønstre i etatene i dag, og videreutviklet dem. Prosedyrens mål, er å beskrive «hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer». Dette er første gang direktoratet og nødetatene jobber fram en felles prosedyre. Det har vært en utfordring at vi har forskjellig lovverk og utdanning, men samtidig har vi et felles mål om å redde liv og begrense skade. I nødetatene har FAKTA Suksesskriterier I PLIVO-prosedyren trekkes disse punktene fram som suksesskriterier for håndteringen av en hendelse: Direkte og konkret kommunikasjon med begreper alle forstår. Sambandsdisiplin. Felles situasjonsforståelse gjennom jevnlige situasjonsrapporter. Handlekraft og framdrift. Forståelse for konsept og system. vi sett over tid at vi har trengt prosedyrer for samhandling. Det gjør at vi har hatt et godt utgangspunkt for samarbeid. Alle vet hva vi vil. Derfor har samarbeidet fungert svært godt, sier Løfqvist. TRENING ER VIKTIG Forslaget til PLIVO-prosedyre trekker fram viktigheten av en felles forståelse av handlingsmønsteret ved denne typen aksjoner - både internt i hver etat, men ikke minst også mellom etatene. I det ligger både kommunikasjon og informasjonsdeling. Ut fra evalueringsrapporter, vet vi at den første fasen, altså varslings- og utrykningsfasen, betyr alt for hvordan oppdraget blir løst og hvordan oppdraget utvikler seg. Effektiv kommunikasjon og kontinuerlig informasjonsdeling er derfor det viktigste. Nødnett og et felles sambandsreglement vil være en vesentlig del av dette, sier Løfqvist. Direkte og konkret kommunikasjon, samt sambandsdisiplin, trekkes derfor fram som to suksesskriterier for oppgaveløsningen (se faktaboks). Videre, understreker prosjektlederen, er samøvelse mellom nødetatene et nøkkelpunkt. Behovet for kompetanse og samtrening er helt avgjørende for å løse oppdragene på en forsvarlig måte. Både på operativt og taktisk nivå, gjennom operasjonssentralen og innsatspersonell, og i samvirke med brann og helse sine sentraler, sier Løfqvist. Han understreker også at det er vesentlig at personellet må gis nødvendig trening og opplæring for å kunne håndtere en PLIVOsituasjon. Det vil i utgangspunktet ikke legges opp til at det avsettes mer tid til denne treningen. Dette blir ingen tilleggstrening, men vi ønsker at dette skal komme som en del av den årlige treningen til mannskapene. Da vil det komme føringer fra POD til distriktene, om at de skal øve mer målrettet inn mot PLIVO, og at det skal øves sammen med brann og helse. Det betinger ansvar fra den enkelte virksomhetsleder å legge til rette for det. Hvordan skal prosedyren ta høyde for individuelle forskjeller mellom distriktene, når det gjelder bemanning og utstyr? Det har vi tenkt mye på i arbeidsgruppa. Det er viktig at vi i utgangspunktet har en enhetlig måte å løse oppdraget på. Denne prosedyren bidrar til det, med grunnleggende prinsipper. Samtidig vet vi at det er forskjell på tilgjengelig mannskap og utstyr, og prosedyren må tilpasses det. Det er derfor viktig å understreke at prosedyrene er retningsgivende og normerende. Altså ingen fasit? Det som er viktig er at vi har vært opptatt av å se på by/land-forskjeller i prosedyren, og har tatt høyde for ulik ressurstilgang. Det har vi vært nøye på, og i høringsbrevet har vi bedt spesielt om tilbakemelding på det. ARBEIDSGIVERS FORPLIKTELSER I rammebetingelsene for PLIVO-prosedyren trekkes politiets handleplikt fram. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i professorene Tor-Geir Myhrer og Henning Jakhellns fortolkning av begrepet, men Løfqvist ønsker ikke å gå i detaljer mens prosedyren er til høring. Handleplikt er en del av prosedyren, som er til høring i fagmiljøer som skal sikre at temaet handleplikt er godt forankret. Det vi har forsøkt å gjøre, er å liste opp punktvis hva handleplikten innebærer. Dette for å gi innsatsleder og innsatspersonell bedre grunnlag til å gjøre sine beslutninger, sier han. I beskrivelsen av handleplikten legges det også ansvar på arbeidsgivers skuldre. Det handler om å også gjøre arbeidsgiver bevisst sine forpliktelser, både med tanke på arbeidsmiljøloven, opplæring, trening og utstyr. Altså at mannskapene skal settes i stand til å utføre oppgaven? Det er riktig, for dette handler ikke bare om innsatspersonell. Det ønsker vi å vise for arbeidsgiver i denne prosedyren. Handleplikten er situasjonsavhengig, det handler blant annet om tid til rådighet, om ferdigheter og om utstyr, altså om det er rimelige forutsetninger for å lykkes. Så må innsatspersonell sørge for å kunne prosedyren, og øve i tråd med den. I forslaget til prosedyre beskrives handleplikten for nødetatene blant annet slik: «Risiko må vurderes opp mot innsatspersonellets reelle mulighet for å redde liv og helse og begrense skade. Det forventes ikke at innsatspersonellet går inn i situasjoner som åpenbart innebærer en uakseptabel risiko, og/eller der innsatsen ikke har rimelige forutsetninger for å lykkes». Politiets særskilte handleplikt beskrives

13 13 SAMMEN FOR LIVET: De nye PLIVO-prosedyrene skisserer hvordan nødetatene i samarbeid skal kunne løse de mest ekstreme situasjonene.

14 14 BEREDSKAP 1 GJERNINGSMANNEN 2 FORSKANSER SEG En nødmelding kommer inn om skyting i en offentlig bygning. Situasjonen er uoversiktlig. Ingen vet om det er en eller flere gjerningsmenn, og hele bygningen defineres derfor som HOT-zone. POLITIET RYKKER INN OG SIRKLER INN GJERNINGSMANNEN Trente og utstyrte politimannskaper tar seg inn i bygningen. Etter hvert som de skaffer seg oversikt, kan deler av bygningen erklæres som sikker nok - altså WARM-zone. Hva som er WARM og HOT kan endre seg fortløpende. HOT ZONE HOT ZONE WARM ZONE Merknad: Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert videre som at «polititjenestepersoner med operativ godkjenning umiddelbart skal iverksette nødvendige tiltak for å redde personer som utsettes for potensiell livstruende vold, selv om dette innebærer en betydelig risiko. [ ]Den umiddelbare innsats må være forsvarlig, dvs. at den er basert på en plan og taktikk som ut fra det tilgjengelige informasjonsbildet, utstyr og ferdigheter har en rimelig forutsetning for å lykkes». Prosedyrene er ikke hugget i stein, understreker Løfqvist. Det er viktig at vi skal kunne endre dem etter hvert som vi får ny kunnskap og erfaring, og det er POD som har ansvaret for revidering. Samtidig er vi avhengig av konkrete hendelser for å få testet prosedyrene ut i praksis. Det er også viktig å si at dette er et forslag, og at vi er veldig åpne for å ta innspill fra de operative fagmiljøene ute i politiet. ØKT HANDLINGSROM I forslaget til prosedyre tas det forbehold om hvordan brannvesenet og helsevesenet skal forholde seg til situasjonen dersom ikke politiet er på plass enda. Sånn er jo situasjonen rundt omkring i landet. Det har skjedd før, og det vil skje igjen. PLIVO-prosedyren skal bidra til en bedre avklaring av ledelse og ansvar i en slik situasjon. I praksis handler det om at operasjonsleder og innsatsleder i en felles talekanal skal gi råd til hvordan de som er fremme på stedet skal forholde seg. Så skal brann og helse selv avgjøre om de kan gjøre innsats på stedet før politiet kommer, forklarer Løfqvist. Her trekker han paralleller til bussdrapene i Årdal, hvor gjerningsmannen ble overmannet av brannmannskaper - altså en PLIVO uten skytevåpen involvert. Er det skytevåpen inne i bildet, skal de vente. I andre situasjoner kan de velge å handle på egenhånd, under råd fra innsatsleder, eller fra operasjonsleder som øverste operative leder i distriktet. Et viktig, nytt element i prosedyren, er introduksjonen av begrepene HOT-, WARMog COLD-zone (se grafikk). Det skal gi økt handlingsrom for ambulansepersonell og brannvesen på et åsted, gjennom at de tidligere kan gå inn for å evakuere skadde. Under skyting i en bygning, er hele bygningen HOT-zone. Da skal kun politiet gå inn. Når politiet har gått inn og klarert deler av bygningen eller nøytralisert gjerningsmannen, kan innsatsleder erklære deler av området for sikkert nok, altså WARM-zone. Da kan brann og helse vurdere å hente ut skadde fra dette området i samråd med, og under sikring av politiet. Dette skal innsatsleder og leder for helse og brann komme til enighet om. Tidligere har helse og brann ventet til hele området er klarert, noe som gjerne kan ta en time eller to. Dette vil spare mye tid og kan redde liv, forklarer Løfqvist. Han håper på å få mange gode tilbakemeldinger på både sone-prinsippet og resten av prosedyren innen fristen 30. september. FAKTA Sonetenkning Under aksjoner som er forbundet med økt risiko for innsatspersonell, deles innsatsområdet opp i soner som beskriver ulik grad av risiko. HOT-ZONE Området med størst risiko, hvor det pågår voldshandlinger eller er sannsynlig at gjerningspersoner oppholder seg. Som hovedregel skal kun politi med nødvendig verneutstyr og våpen oppholde seg her. WARM-ZONE Område med økt risiko for innsatspersonell. Brannog helsepersonell uten skudd- eller stikkbeskyttende verneutstyr kan drive innsats i denne sonen når dette er avklart med politiets innsatsledelse. COLD-ZONE Område så langt fra trussel at ingen aktive sikringstiltak er nødvendige. Innsatspersonell skal som hovedregel kunne ferdes fritt i denne sonen uten særlige sikrings- eller vernetiltak. Det er mange som skal si og mene noe om dette. I løpet av høsten skal arbeidsgruppa implementere høringssvarene i prosedyrene, noe vi skal være ferdige med innen 1. januar Så er målet å få iverksatt prosedyren hos Politihøgskolen og i etaten for øvrig i løpet av Last ned hele prosedyren på Politiforum.no

15 15 3 BRANN- OG HELSEPERSONELL KAN GÅ 4 INN I WARM ZONE OG COLD ZONE Når et område er definert som WARM-zone, kan brann og helse vurdere å hente ut skadde fra dette området i samråd med, og under sikring av politiet. Etter hvert som politiet får større kontroll og oversikt, erklæres deler av bygningen som COLD-zone. POLITIET KLARERER HELE BYGGET - SITUASJONEN ER UNDER KONTROLL Politiet har tatt gjerningsmannen og finsøkt bygningsområdet, og er sikre på at alle trusler er eliminert. Da erklæres hele bygningen som COLD-zone, og er å betrakte som et ordinært innsatsområde for alle nødetatene. WARM ZONE HOT ZONE COLD ZONE COLD ZONE beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren som kan lastes ned fra Politiforum.no. Må ikke bare bli en papirplan Hovedverneombudet i politi- og lensmannsetaten er positiv til PLIVO-prosedyren, så lenge den følges opp i praksis. Det er viktig at dette ikke bare blir en plan som fungerer på papiret, men at den også tar hensyn til realitetene i distriktene. Da tenker jeg på både bemanning, kompetanse og utstyr, og at den er praktisk gjennomførbar for mannskapene. Hvis planen øker forventningspresset mot enkeltmannskaper uten at de blir satt i stand til å gjennomføre den, så virker den mot sin hensikt, sier hovedverneombud Audun Buseth til Politiforum. Han understreker at han er positiv til at det nå kommer nasjonale retningslinjer, og fornøyd med involveringen og muligheten til å påvirke så langt. Det styrker fokuset på hvordan politiet skal løse de vanskelige hendelsene, samtidig som de håndterer forventningene fra befolkningen og egensikkerheten på en god måte. Men et absolutt krav fra politiet for at dette skal fungere, er nødvendig trening og utstyr. Det ville vært svært uheldig å gå inn i en slik situasjon med lite trening og dårlig utstyr. Hovedverneombudet sier det fra hans ståsted ligger to faktum i bunn: At arbeidsmiljøloven gjelder for innsatspersonell, og at den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) verner mot at staten kan pålegge arbeidstakere arbeidsoppgaver de ikke er trent og utstyrt til å utføre. Her ligger det et betydelig ansvar på den politiske toppledelsen og ledelsen i politiet. Med tidspresset som eksisterer på stedet, vil det være et betydelig ansvar for politiet å løse situasjonen. Da vil det også være et betydelig ansvar på arbeidsgiver for å sette dem i stand til det på forhånd, understreker Buseth. Helheten i situasjonen er vesentlig, mener han. Det handler om å vekte hensynet til rask innsats opp mot en god grad av forsvarlighet. Da må man reflektere både over handleplikten og verneperspektivet, sier Buseth, og fortsetter: Jeg er opptatt av at handleplikten til politiet ikke ses på som én handling eller løsning. Det er et stort spekter her, både med tanke på situasjonen og på egen kapasitet. En person fra Delta vil for eksempel Med en lettvint behandling, vil dette virke mot sin hensikt. ha en helt annen forventning til seg, og mulighet til å løse oppdraget, enn en som er IP3 eller IP4. Uansett er det sånn at politiets særlige handleplikt ikke overstyrer arbeidsmiljøloven og EMK. Faren, sier Buseth, er at prosedyrene skisserer én mulig løsning. Politiets oppgaveløsning handler om å finne den beste løsningen der og da. Hva skjer ved ulike scenarier? Det forventes også at politiet bytter mellom PLIVOtaktikk, vanlig taktikk og gisseltaktikk. Dette er ikke enkelt. Fasiten for å velge riktig, har du ikke før etterpå, sier han. Arbeidet med PLIVOprosedyren startet i etterkant av 22. juli. Hovedverneombudet viser til at det i 22. juli-kommisjonens rapport ble påpekt at politiet hadde mange rutiner og planer som ikke ble brukt når det trengtes. Nettopp det er syretesten, å få dette til å fungere i praksis. Med en lettvint behandling, vil dette virke mot sin hensikt. Det vil være en dårlig løsning både for samfunnsoppdraget og behandlingen av medarbeiderne.

16 16 BEREDSKAP OPPFATTER HANDLEPLIKTEN ULIKT Polititjenestemenn har ulik oppfatning om hvordan de skal handle i situasjoner med pågående, livstruende vold. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Kent Skibstad Det er ett av funnene i masteroppgaven «Politiets handleplikt under «skyting pågår» - ordinært politi i møte med ekstraordinære oppdrag». I avhandlingen ser autorisert kriminolog Juni Herjuaune på hvordan praktisk politiarbeid, politinormer og politikultur påvirker handleplikten i situasjoner med pågående, livstruende vold (PLIVO). Gjennom intervjuer med syv polititjenestemenn fra forskjellige deler av landet og i forskjellige stillinger, kommer det fram at handleplikten i ekstreme situasjoner vurderes forskjellig fra person til person. Det var en veldig splittelse blant informantene mine om hvordan de skulle forholde seg til handleplikten. Noen mente de kunne nekte, andre mente den var absolutt, forteller Herjuaune til Politiforum. LYDIGHET OG HANDLEPLIKT Politiets handleplikt er ikke direkte definert, men baseres på flere lover og instruk-

17 17 I LINJA: Politihierarkiet og politiets lydighetsplikt kan kollidere med handleplikten, er et av funnene i masteroppgaven til Juni Herjuaune (lite bilde til høyre). situasjon dersom de var helt sikre på at det var riktig avgjørelse, men uttrykte at det ikke ville være lett å trosse innsatsleder. En varslet bistand fra andre, mer kompetente politifolk, ville også innvirket på en slik beslutning. Det er veldig mye som står på spill i en slik situasjon. De fleste informantene følte et ubehag med tanke på å gå til innsats når de visste at Beredskapstroppen var på vei, fordi de visste at Delta kunne dette så mye bedre. De var redd for å gjøre feil. Samtidig var det også en lettelse, da dette gjorde at de kunne utføre sin jobb mye bedre, forteller Herjuaune. ser. Både politilovens 2 og politiinstruksens 2-2 og 6-1 spiller inn, mens det i instruksen for øyeblikkelig innsats i skarpe oppdrag (fra Politiets beredskapssystem del II) går fram at politiet raskest mulig skal gå aksjonere for å stanse gjerningspersoner. Herjuaunes avhandling føyer seg inn i argumentasjonen til professor Tor-Geir Myhrer om at handleplikten ikke er klar og tydelig. Hun tegner i stedet et mer nyansert bilde hvor mange andre hensyn spiller inn på politiets innsats i de mest ekstreme situasjonene. Politihierarkiet og lydighetsplikten er et element. Det krasjer med handleplikten, sier Herjuaune. Om innsatsleder gir beskjed om at en politibetjent ikke skal gå inn i en situasjon, er det vanskelig å si imot. Det jeg fant i min oppgave, var at det ikke var lovgivningen som var det største problemet med å ikke følge ordre, men å si imot en autoritet. De fleste politifolkene Herjuaune intervjuet, ville likevel ha gått inn i en ekstrem- EKSEMPELET UTØYA Kriminologen bruker de to politifolkene som kom først til kaia i Utvika den 22. juli 2011 som et eksempel. Ordren fra ledelsen i situasjonen, var ikke å ta seg over til øya, men observere i påvente av Deltas ankomst, i tråd med tradisjonell tenkning. Å ta seg over åpent vann i en åpen båt, ville vært et potensielt selvmordsoppdrag i møte med en eller flere tungt bevæpnede terrorister. Nettopp dette sikkerhetsaspektet er et annet element som påvirker politifolks syn på handleplikten, sier Herjuaune. Informantene var veldig opptatt av egensikkerheten, men ikke i den betydningen at de var opptatt av at ikke eget liv skal gå tapt. De var mest redd for at de som skadde eller drepte ikke ville kunne gjøre noe mer nytte under oppdraget. I rene selvmordsoppdrag hvor de visste at de ville omkomme, da ville deres tap av liv kun føre til ytterligere tap av liv, sier hun. Dette kom fram i intervjuene, hvor flere var klare på at de ikke ville gå inn i en selvmordsaksjon. Samtidig var det ikke sånn at de problematiserte det å gå inn i en ekstremsituasjon og så bli skutt. Men det er helt klart et stort dilemma her. Før 22. juli ble det oppfattet som at politifolk skulle passe like mye på egensikkerheten som på å hjelpe andre. I etterkant har det blitt påpekt at politiets HMS-instruks ikke gjelder under slike ekstraordinære oppdrag. Samfunnet og publikums forventnin-

18 18 BEREDSKAP AVVENTENDE: I en situasjon politifolkene mente de ikke kunne håndtere, ville de heller ventet på andre patruljer eller Beredskapstroppen. ger til hva en polititjenestemann skal og bør gjøre, er et annet element som også spiller inn på oppfatningen av handleplikten. Informantene til Herjuaune mener befolkningen har for mange urealistiske forventninger til politiet. De føler det er en veldig forventning fra publikum og staten om det å gå til innsats, men at det innad i politiet ville være forståelse for å bryte handleplikten, forteller hun. Også her er egensikkerheten vesentlig. Flere av informantene trakk fram andre ekstreme hendelser fra egen erfaring for å illustrere dette - oftest farlige situasjoner uten gjerningsmenn, da de færreste politifolk har direkte erfaring med PLIVOsituasjoner. En informant uttrykte det slik: «Hvis du [ ] leter i snøskred som du ikke vet om er trygt eller ikke, og du finner en eller annen, og redder livet til noen, så er jo det kjempe bra. Du er jo helt, du blir jo utropt til helt på TV av Dan Børge Akerø og sånn, ikke sant. Mens går det et nytt ras, og du blir begravet så er du død, og da er du en idiot. Så det er noen sånne skillelinjer [ ] som ikke er så lett å vurdere, og det er mye skjønn som ligger i dette her, og det er mye erfaring og intuisjon som skal til for å gjøre de riktige valgene.» Tidligere praktisk erfaring spiller inn her. Handleplikten er ikke alltid den beste løsningen, og informantene ville ikke sette instruks framfor det å tenke rasjonelt, utdyper Herjuaune. Dette handler om praktisk politiarbeid og tidligere erfaring, mener hun. Praktisk politiarbeid dreier seg om å løse oppgaven der og da, snarere enn å følge boka. Politifolk finner andre løsninger, også under ekstraordinære oppdrag. Selv om det var en usikkerhet rundt oppgaveløsningen, hadde alle informantene en politilogikk, en god begrunnelse for sitt valg. LITE TRENING Problemet er at politifolk veldig sjelden Praktisk politiarbeid dreier seg om å løse oppgaven der og da, snarere enn å følge boka. går inn denne typen ekstreme oppdrag. Det var også årsaken til at Herjuaunes informanter trakk fram farlige scenarier uten gjerningspersoner under intervjuene - det var den mest relevante erfaringen de satt på. I dette lå også en kritikk mot hvordan politiet i dag trenes i å håndtere PLIVO-situasjoner. Samtlige informanter mente det var for lite trening på å håndtere forskjellige scenarier. Det scenariet de blir trent i, er en typisk skoleskyting, hvor man går inn uten spesielle hindre. De mener scenariet er lagt opp for å følge boka og handleplikten, sier kriminologen. I sine intervjuer med politifolkene forsøkte hun hele tiden å problematisere, gjennom å presentere andre scenarier. Da var det flere som mente de ikke hadde nok kompetanse til å løse oppdraget. Spesielt om de var usikre på antallet gjerningspersoner og våpen, og usikre på

19 19 området, og følte risikoen for å bli skutt var veldig stor. Det ville forverre oppdraget. Hvis det var en situasjon de mente de ikke kunne håndtere, ville de heller vente på andre patruljer eller Beredskapstroppen, forklarer Herjuaune. Men hvis de visste at de var de eneste som kunne hjelpe til, så ville de uansett gå inn, legger hun til. Kriminologen oppfattet at alle informantene var veldig klare på hvordan de oppfattet handleplikten da de møtte opp til intervjuene. Underveis i samtalene brøt de likevel handleplikten i måten de forklarte oppdragsløsningen på, uten at de merket det selv. Jeg tror derfor det er lurt å tenke over de forskjellige scenariene på forhånd, og om det er noen scenarier man ikke vil gå inn i. Siden ingen scenarier er like, kan du heller ikke bruke samme instruks. Av og til er det hensiktsmessig å tenke seg om, i stedet for å kaste seg hodestups inn i situasjonen. BRUKER ERFARINGEN En utfordring Herjuaune trekker fram, er at de samme forventningene til oppgaveløsningen legges på alle politifolk - også nyutdannede. Disse har imidlertid hverken den samme treningen eller erfaringen til å takle slike situasjoner som politifolk med lengre arbeidserfaring. Informantene mine brukte erfaring fra tidligere politiarbeid til å håndtere de scenariene jeg ga dem. Jeg vil tro det er veldig vanskelig for en nyutdannet politibetjent å gjøre det samme, når til og med erfarne polititjenestemenn trekker fram manglende kompetanse til å løse disse situasjonene. Da kan man heller ikke forvente at nyutdannede skal bruke Delta-taktikk for å rykke inn i slike situasjoner, sier hun. Selv har Herjuaune gjort seg noen tanker om hvordan framtidens politi bør forholde seg til handleplikten i PLIVO-situasjoner. Jeg tenker flere typer løsninger. Lenger politiutdanning er en mulighet. Mer satsing på Beredskapstroppen er en annen. Styrking av UEH vil kunne gå mer ut over generalisten, men det har vært en god løsning hittil. Kanskje kan det være bedre å styrke Delta nok til å kunne spre dem ut over landet, tror kriminologen, som har lyst til å forske videre på temaet. Det er mye prat om hvordan politiet skal utvikles i årene som kommer. Jeg har lyst til å bruke masteroppgaven til å se på hvordan politiet kan endre instruksverket sitt. Jeg tror det trengs politiforskning på området framover. Herjuaunes utgangspunkt er generalisttankegangen og politiets ti grunnprinsipper. Begge delene ønsker hun at politiet skal videreføre. Jeg tror det er farlig å gå for langt unna den modellen politiet har nå. Da tror jeg heller vi bør utvikle oss innenfor de ti grunnprinsippene, som vi har behov for i det fredelige samfunnet vi lever i. Samtidig må vi også ta høyde for det verste, og se på hvordan politipraksis spiller inn der. Uansett hvor mye vi endrer planer og lover, så vil ikke det nødvendigvis endre politipraksisen.

20 20 TEKNOLOGI STOREBROR SER IKKE: Teknologirådet mener politiet i altfor liten grad utnytter potensialet i moderne teknologi. Etaten bør blant annet overvåke sosiale medier, er blant rådene i ny rapport. Politiet bør OVERVÅKE SOSIALE MEDIER Teknologirådet vil heller ha en informasjonsrevolusjon enn en strukturreform i politiet. TEKST: Erik Inderhaug Det er ett av punktene i Teknologirådets ferske rapport «På nett med publikum Hvordan smarttelefonen og sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi». Teknologirådet er bekymret for om den pågående politireformen fokuserer for mye på organisering og antall politidistrikter, og for lite på at politiet må bli en del av informasjonsrevolusjonen, slik 22. juli-kommisjonen pekte på, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet til TEKNOLOGIEN HJELPER De mener politiet må henge med i den digitale hverdagen i langt større grad enn de gjør i dag, og viser for eksempel til mulighetene som ligger i å overvåke sosiale medier. Teknologirådet mener at politiet bør overvåke viktige ord og uttrykk i sosiale medier automatisk. Det kan gi oversikt over utviklingen i hendelser som alt er på radaren, men også identifisere og få mer informasjon om uforutsette hendelser i en tidlig fase, sier prosjektleder Robindra Prabhu i Teknologirådet. En plutselig økning i meldinger på sosiale medier kan for eksempel være «et varsel om at noe stort har skjedd». Utfordringen ligger i å prosessere informasjonen raskt og presist nok. Når sekundene teller, er det viktig at relevant informasjon ikke Nå må politiet komme på banen og utnytte at de aller fleste av oss har mobiltelefon med kamera og GPS. blir borte i støyen. Det finnes allerede teknologi som automatisk filtrerer og analyserer den digitale informasjonsstrømmen. Slike verktøy brukes med godt resultat av politiet i for eksempel Nederland og USA, sier han til nettsiden. ANBEFALER POLITI-APP Fordi fire av fem nordmenn har en smarttelefon, og de fleste bærer den med seg til enhver tid, er smarttelefonen en stor, uutnyttet ressurs for politiet, mener Teknologirådet. De viser til en undersøkelse de selv har gjennomført, som sier at 77 prosent av alle de spurte er villige til å dele informasjon som bilder og video med politiet i en nødsituasjon. Publikum er ofte først på et åsted. Både

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested

Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested Daglig leder/overlege Jan Erik Nilsen Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) NAKOS Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse 2012/00867-1?ir referanse 2011/02997-30 343 Dato 0.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl. 11.00 I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) v2.2-18.03.2013 Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner Deres ref.: Vår ref.: 14/6284-24 Saksbehandler: Bjørn Jamtli Dato: 13.03.2015 Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området.

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området. 1 KORT BAKGRUNN. Organisering av politiet i midtre og indre Sogn. Sogn og Fjordane politidistrikt har de siste 3 årene vært organisert i 3 driftsenheter. Hver driftsenhetsleder har resultat og budsjettansvar

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Operasjonssentralen på Twitter

Operasjonssentralen på Twitter Operasjonssentralen på Twitter Tore Solberg Operasjonsleder Oslo politidistrikt OSLO POLICE DISTRICT Hvorfor Twitter? Politidirektoratet 11.mars 2011 Rundskriv : Bruk av sosiale medier i politi- og lensmannsetaten

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 Velkommen! 02.10.14 SIDE 2 3 Arrangører: 4 Hvorfor er vi her? Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015))

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Justiskomiteen Stortinget 0026 Oslo Vår ref.: 05.15 Deres ref.: Dato: 24.04.2015 Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Teknologirådet vil med dette gi innspill til Stortingets behandling

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold PLIVO

Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold PLIVO Nasjonal prosedyre Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold PLIVO Innholdsfortegnelse Forord... 3 Del A - Innledning... 4 A 1. Bakgrunn... 4 A 2. Om prosedyrene... 4 A 3. Mål... 4 Del B Rammebetingelser

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada. Rogaland politidistrikt

13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada. Rogaland politidistrikt 13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada Rogaland politidistrikt POLITIET OG KOMMUNEN Skoleskyting Hvordan forbereder politiet seg på slike hendelser? Hva kan vi gjøre for å forebygge?

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning. ; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2011/02660-50 332 15.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Endring hva er problemet - egentlig? BLT?

Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Endring hva er problemet - egentlig? BLT? Reell forbedring betyr som hovedregel ikke mer av det samme Endrer på HVORDAN vi jobber. Ikke mer av det samme. Må dekke et reelt behov Fører til målbart BEDRE

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

POLITIFORUM POLITIMANN HISTORIEN OM HVORDAN SINDRE (24) BLE. I tre år har Politiforum fulgt politistudenten Sindre Evensen.

POLITIFORUM POLITIMANN HISTORIEN OM HVORDAN SINDRE (24) BLE. I tre år har Politiforum fulgt politistudenten Sindre Evensen. POLITIFORUM 02.07.2014 LØSSALG KR 65,- NR 06/07 HISTORIEN OM HVORDAN SINDRE (24) BLE POLITIMANN I tre år har Politiforum fulgt politistudenten Sindre Evensen. SIDE 27-42 4 LEDER POLITIFORUM «Når alarmen

Detaljer