Program Felles infrastruktur - SamUT_ pdf Strakstiltak AR SamUT.pdf SamUT100615_NUIT _presentasjon.pptx Presentasjon_PLO 2.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program Felles infrastruktur - SamUT_100615.pdf 20150610 Strakstiltak AR SamUT.pdf SamUT100615_NUIT 040615_presentasjon.pptx Presentasjon_PLO 2."

Transkript

1 Program Felles infrastruktur - SamUT_ pdf Strakstiltak AR SamUT.pdf SamUT100615_NUIT _presentasjon.pptx Presentasjon_PLO 2.0_ SamUT pdf Nasjonal Varslingstjeneste SamUt 10 juni.pptx

2 Presentasjon av program for Felles InfrAstruktur (FIA) SamUT 10. juni Erik Hedlund, juni 2015

3 Tema Bakteppe Introduksjon til programmet Organisering, forankring og tilnærming Gjennomgang av delprosjekter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

4 Tema Bakteppe Introduksjon til programmet Organisering, forankring og tilnærming Gjennomgang av delprosjekter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

5 Helsepolitiske mål for IKT-utvikling Informasjonstilgang til helsepersonell Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasientog brukeropplysninger Digitale innbyggertjenester Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Informasjonstilgang til sekundærbruk Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning SamUT - Orientering om FIA 10. juni

6 Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling Alle helseforetak og nær samtlige fastleger har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling, men parallell bruk av papirer er fortsatt utbredt mellom aktørene. Fastleger Inngår ikke i undersøkelsen. Helseforetak Kjennetegnes ved bruk av papir. Noe utveksling av elektroniske meldinger, men ikke på nasjonalt godkjente standarder Helseforetak Kjennetegnes ved bruk av papir. 1/3 av kommunene har per oktober 2013 kommet i gang med meldingsutveksling av en eller flere meldingstyper. Kommunal pleie- og omsorgstjenester SamUT - Orientering om FIA 10. juni

7 Highlights - utfordringsbilde Standardisering og styring Dette er tidkrevende prosesser som forutsetter prioritering og tett oppfølging Tekniske løsninger er mangelfulle eller benyttes ikke i tråd med nasjonale krav til elektronisk samhandling Tilrettelegging av arbeidsprosesser og fagsystemer gjennomføres i varierende grad SamUT - Orientering om FIA 10. juni

8 Sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom alle behandlere i helse- og omsorgssektoren, og i møtet med befolkningen er et høyt prioritert mål. Situasjonsbilde I dag er sektoren preget av for lite samhandling, dårlig informasjonsflyt og for mange systemer som ikke kommuniserer Helse- og omsorgssektoren sysselsetter en kvart million mennesker og rundt ulike juridiske virksomheter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

9 Tema Bakteppe Introduksjon til programmet Organisering, forankring og tilnærming Gjennomgang av delprosjekter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

10 Program Felles InfrAstruktur (FIA) Nyoppstartet program i Helsedirektoratet Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk Hovedfokus Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år) Primærbruk i helsetjenesten 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal Tre hovedspor Samhandling Sikkerhet Grunndata «Smidig» tilnærming SamUT - Orientering om FIA 10. juni

11 Fokusområder Retningslinjer Synliggjøre bruk og utbredelse av de sentrale elementene i samhandlingsarkitektu ren Tekniske løsninger Tydeliggjøring og oppfølging av standarder for å sikre entydig bruk og etterlevelse av nasjonale krav. Modernisering og innovasjon Prosesser og rutiner Bidra til mer effektiv tilrettelegging av arbeidsprosesser og rutiner SamUT - Orientering om FIA 10. juni

12 Tema Bakteppe Introduksjon til programmet Organisering, forankring og tilnærming Gjennomgang av delprosjekter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

13 Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Egil Rasmussen, KS Rune Sandland, KS Styringsgruppe Christine Bergland Helsedirektoratet Rune Røren ehelsegruppen NUIT Program Felles Infrastruktur Kristian Larsen NUFA Samhandling Sikkerhet Grunndata EPJ-løftet Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Bjørn Meek Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles Drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Arne Helme Delprosjekt: 1. eid 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. m.fl. Lars Angel-Jørgensen Delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Bedre datakvalitet 4. CPP/CPA Helsenorge.no Nasjonale felleskompon. Én innbygger, én journal SamUT - Orientering om FIA 10. juni

14 Samhandling Tiltak på mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren Oppfølging fra idéfase høsten 2014 Forbedre dagens løsninger Utrede og evt. iverksette tiltak som lenge bare er pratet om 10 konsulenter er nylig tatt inn Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dokumentdeling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. SamUT - Orientering om FIA 10. juni

15 Sikkerhet God sikkerhet er en forutsetning for samhandling om pasienters helseopplysninger Videreføring av arbeidet som ble gjort i NSI (Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur) Anskaffelse gjennomført; oppstart juni 2015 Delprosjekt: 1.eID 2.PKI 3.Autentiseringstjenester 4.Autorisasjonskilder 5.Personverntjenester 6.m.fl. SamUT - Orientering om FIA 10. juni

16 Grunndata Gode grunndata er vesentlig for samhandling Grunndata gir f.eks. Adresse- og kommunikasjonsopplysninger om samhandlingspartnere Opplysninger for automatisk tilgangskontroll m.m. Grunndata er foreløpig avgrenset til de helseadministrative registrene (adm.reg): Helsepersonellregisteret (HPR) Legestillingsregisteret (LSR) Fastlegeregisteret Folkeregisteret (kopi) (PREG) Adresseregisteret Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) Bedriftsregisteret (BRREG) Foreløpige delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Heving av datakvalitet 4. CPP/CPA SamUT - Orientering om FIA 10. juni

17 Metode 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Generelt Styringsgruppen bestemmer rekkefølge/prioritet på delprosjektene Finansiering styrer hvor mange delprosjekt som kan kjøres i parallell Delprosjektene følger en nedskalert versjon av DIFIs prosjektveiviser Hvert delprosjekt lager egen plan, og kan generelt passere beslutningspunkter uavhengig av andre delprosjekter Konsept Utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede løsningsvalg. Planlegging Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte løsningsvalg. Gjennomføring Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter en pilot og deretter utvidet bredding. Beslutningspunkt 1 (BP1) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektmandat Beslutningspunkt 2 (BP2) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektforslag, Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Beslutningspunkt 3 (BP3) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon, Milepæls- og aktivitetsplan for første fase Vesentlige forankringsarenaer Styringsgruppens organisasjoner NUFA NUIT ehelsegruppen Utredningen én innbygger, én journal Avslutning Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen Realisere Gevinster Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen. Innføring i helsesektoren. Beslutningspunkt 4 (BP4) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokument, Avslutningsanbefaling Beslutningspunkt 5 (BP5) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: SamUT Sluttrapport - Orientering om FIA 10. juni

18 Tema Bakteppe Introduksjon til programmet Organisering, forankring og tilnærming Gjennomgang av delprosjekter SamUT - Orientering om FIA 10. juni

19 Lokal Meldingsforvaltning 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q Q3/Q Problembeskrivelse Meldinger blir borte - pasienter blir glemt Ulik praksis i bruk og utbredelse av standarder Usikkerhet og liten tillit til meldingsutveksling Doble rutiner papir og elektronisk melding Manglende oversikt og styring for pasient, helsepersonell og myndigheter Trolige effekter Færre tapte meldinger og glemte pasienter Større utbredelse og rett bruk av standarder Mer effektiv meldingsovervåking - større tillit Frigir tid benyttet til oppfølging av meldinger Enklere dialog og forvaltning av applikasjonskvitteringer Løsningskonsept Bedre eksisterende rutiner og løsninger lokalt i virksomhetene Resultatmål Retningslinjer for lokal meldingsforvaltning Tekniske retningslinjer for bruk av applikasjonskvittering Funksjonalitet i EPJ for bedre oversikt, styring og kontroll av applikasjonskvitteringer Sentrale avklaringer Foreløpig ingen avdekket SamUT - Orientering om FIA 10. juni

20 Felles meldingsforvaltning 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q2-Q Q Problembeskrivelse Meldinger blir borte - pasienter blir glemt Eksponentiell kompleksitetsvekst Høy vedlikeholdskostnad Merarbeid for helsetjenesten Manglende oversikt for pasient, helsepersonell og myndigheter Løsningskonsept Felles meldingsforvaltning Felles samhandlingsplattform/tjenestebuss («BBS for helsetjenesten») Trolige effekter Meldinger følges opp sentralt Lineær kompleksitetsvekst Reduserte vedlikeholdskostnader Redusert merarbeid og større trygghet Bedre innsyn i behandlingsløpet Bedre styringsdata Resultatmål Overordnet plan for prosjekt Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko Avhengighet til utredningen m.fl. Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer Sentrale avklaringer Omforent og besluttet styrings- og forvaltningsprinsipp (Sentral Forvaltningsorganisasjon) Løsningsvalg Altinn Ny meldingsplattform NHN Kjernejournal SvarUT Noe nytt? Meldingsformidler i Digital Postkasse til innbyggere? Samhandling internt i forvaltningen (DIFI) Andre? Skal meldinger kunne åpnes sentralt? SamUT - Orientering om FIA 10. juni

21 Felles drift for fastlege EPJ 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q2/Q Q3-Q Problembeskrivelse Unødig tid og ressursbruk til drift av EPJ på fastlegekontorene Uklare krav og forventninger til driften Stor variasjon rundt informasjonssikkerhet, infrastruktur, drift og forvaltning Stadig økende driftskompleksitet Liten endringsevne/-vilje / Svak styring Løsningskonsept Sentralisert drift av alle EPJ-løsningene som fastlegekontorene benytter i dag Driftes hos Norsk Helsenett Trolige effekter Raskere tilgang til ny klinisk funksjonalitet Stabil og forutsigbar kommunikasjon på tvers av helsetjenesten Økt driftskvalitet Økt sikkerhet i tråd med gjeldende forskrifter Tydelige krav til drifts- og forvaltningsansvaret Resultatmål Overordnet plan for prosjekt Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko Avhengighet til utredningen m.fl. Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer Sentrale avklaringer Finansiering og styringsmodell Er det teknisk mulig? Støtter EPJ-leverandørene flere virksomheter på samme installasjon? Vil det fungere med lokalt utstyr (MTU, betalingsløsninger, printere, PKI m.fl.)? Løsningsvalg Tynne klienter Tykke klienter (får vi da gevinsten?) EPJ EPJ 11 (v.x) EPJ 1 EPJ EPJ EPJ EPJ 1 1 EPJ EPJ EPJ 1 1 EPJ (v.x-1) EPJ 11 EPJ EPJ 11 (v.x-2) EPJ 1 EPJ 1 (v.x) EPJ EPJ 12 (v.y) EPJ 1 EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ 1 2 EPJ (v.y-1) EPJ 11 EPJ EPJ 12 (v.y-2) EPJ 1 EPJ 2 (v.y) EPJ EPJ 13 (v.z) EPJ 1 EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ 1 3 EPJ (v.z-1) EPJ 11 EPJ EPJ 13 (v.z-2) EPJ 1 EPJ 3 (v.z) SamUT - Orientering om FIA 10. juni

22 Elektronisk ID (eid) 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q2/Q Q3-Q Problembeskrivelse Helsepersonell uten fnr/d-nummer kan ikke bruke dagens ehelse-løsninger Helsepersonell identifiseres som privatperson Virksomhetssertifikater er enten for overordnet eller for spisset til å kunne benyttes til automatisk utlevering/oppslag på helseopplysninger Resultatmål Overordnet plan for prosjekt Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko Avhengighet til utredningen m.fl. Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer Løsningskonsept Enhetlig ansatt-id i helsesektoren Enhetlig virksomhets-id Sentrale avklaringer Kost/Nytte av ny ansatt-id Riktig granularitet på virksomhets-id Trolige effekter Forenklinger i autentisering og tilgangsstyring på tvers av helse- og omsorgssektoren Økt sikkerhet og tillit til identifikatorer som benyttes i sektoren. SamUT - Orientering om FIA 10. juni

23 Public Key Infrastructure (PKI) 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q3/Q Q1-Q Problembeskrivelse Potensielt avtaleparter i sektoren for bruk av PKI løsninger Ingen felles samordning og koordinering av PKI Risiko for driftsstabilitet, kostnader ved integrasjon og bruk Liten mulighet for stordriftsfordel Helsesektoren følger PKI-policy til private aktører Oppmøte på posten for utlevering av PKI-kort Resultatmål Overordnet plan for prosjekt Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko Avhengighet til utredningen m.fl. Beslutningsgrunnlag for valg av organisering, styring og forvaltning av PKI i sektoren Roadmap/veikart for framtidig samordning av PKI Beslutningsgrunnlag rundt felles policy og krav for bruk av PKI i sektoren Løsningskonsept Sentral etablering og/eller forvaltning og styring av PKI infrastruktur Trolige effekter Sikrere meldingsutveksling Lavere kostnad for alle aktører vedrørende PKI PKI løsning som er mer egnet for helsesektoren Betydelige forenklinger i hvordan eider utstedes og leveres til sluttbrukere Operasjonelle gevinster ved eksempelvis økt bruk av felles infrastruktur, felles avtaler og innkjøp av tjenester i markedet. Sentrale avklaringer og beslutninger Styringsmodell og finansiering Grad av samordning av PKI i sektoren Innføringstakten for økt samordning Hvor skal ansvaret for økt samordning ligge SamUT - Orientering om FIA 10. juni

24 Autentiseringstjenester 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Q2/Q Q3-Q Problembeskrivelse Mange pålogginger for helsepersonell OS, EPJ/fagsystem, Kjernejournal/eresept/sykemelding Ulike pålogginger for helsepersonell (brukernavn/passord, kort/pin) Mange integrasjonspunkter for autentiseringsløsninger Løsningskonsept Etablere felles autentiseringstjeneste for helsetjenesten Single sign-on (SSO) på tvers av løsninger Trolige effekter Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale løsninger og til løsninger i egen virksomhet Økt sikkerhet for IT løsninger lokalt i virksomheter og i nasjonale løsninger Redusert barriere for å ta i bruk nye IT løsninger i pasientbehandling Økte muligheter for sentralisering Resultatmål Godkjent løsningsspesifikasjon for konseptet Godkjent plan for gjennomføringsfasen Beslutningsunderlag om framtidig drift og forvaltning av Kvantifiserte gevinster, kostnader og risiko Avhengighet til utredningen m.fl. Beslutningsunderlag på sentrale avklaringer Sentrale avklaringer En omforent og godkjent løsningsspesifikasjon for konseptet med tilhørende plan for realisering av konseptet. En omforent og besluttet drifts- og forvaltningsmodell for løsningen som er dekkende for kort/mellomlang sikt. Mulige Quick-wins Norsk Helsenett (NHN) er bedt om å overta driften av nasjonale kvalitetsregistre (helseregister.no). Dagens løsning har ikke en tilfredsstillende autentiseringsløsning, noe som kan gjøre denne løsningen egnet som en pilot for en felles autentiseringsløsning. Tilsvarende trenger kjernejournal en felles autentiseringsløsning for å sikre single sign-on mellom sine tjenestekall og nettportalen. SamUT - Orientering om FIA 10. juni

25 Prosjekt: «Strakstiltak Adresseregisteret» SamUT,

26 Status pågående aktiviteter Presisering av standarder og rammeverk for adressering Teknisk dokumentasjon, m/presisering av tjenestebasert adressering Eksempler Valideringsmodul Grensesnittendringer Nye felt Rydde i grensesnittet

27 Utførte aktiviteter Dokumentet «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling» er ferdigstilt! Vil nå bli distribuert til sektoren og leverandører

28 Vedlegg til rapport - eksempler ebxml eksempler M1/resept fra legetjeneste til reseptformidleren M1/resept fra sykehus til reseptformidleren Henvisning fra legetjeneste Henvisning fra legevakttjeneste Epikrise til legetjeneste Epikrise til legevakttjeneste PLO-melding

29 Aktør/leverandør Melding sendes til valideringsmodul Melding sendes til annen aktør Valideringsmodul (dekrypterer melding) M2/M12 ebxml App rec KITH mld 1 Test- og godkjenningsverktøy (NHN) Aktør (mottaker) Test og godkjenning av konvolutt og meldingsformat OK: FEIL: VALG: Valg tre Valg én Valg fire Valg to Valg fem Valg tre Valg seks Valg fire LAG RAPPORT Overvåker konvolutt og gir statistikk for riktig adressering (sertifikater, HER-id, nivå 2, signering osv.) Kan ikke se inn i selve meldingen

30 Utførte aktiviteter NAV har opprettet en tjeneste i Adresseregisteret og startet opp sin første tjenestebaserte adressering!

31 Endringer i grensesnitt for Adresseregisteret Spesifisering av eksisterende felter Introduksjon av nye felter

32 Endringer i listen over kommunikasjonsparter Strukturen på kommunikasjonspartene som tidligere har fulgt kodeverket vil fjernes og kommunikasjonspartene vil i stedet presenteres alfabetisk etter tjenestene Listen over ikke-elektroniske og elektroniske kommunikasjonsparter slås sammen Det legges til et ikon for kommunikasjonsparter som kun kan motta papirpost Feltet «Annen stedsangivelse» begrenses til 30 tegn Det legges til et felt for merknader om en kommunikasjonspart Det legges til et ikon som ved mouseover eller klikk viser merknaden

33

34

35 Endringsforslag for å synliggjøre hvilke meldinger som mottas Et ikon legges til i listen over kommunikasjonspartene for å presisere om det er en elektronisk kommunikasjonspart Ved å trykke på ikonet får man opp en liste over hvilke meldingstyper som kan mottas

36

37 I dagens Adresseregister

38 Endringsforslag

39 Allerede påbegynte endringer Det er nå srettet opp i at man kan melde feil på informasjonen med kun å benytte kommentarfeltet i feilmeldingsskjemaet Det er blitt lagt til en kode for tannhelsetjeneste som er mulig å velge som tjenestetype Virksomhetssertifikatets utløpsdato skal vises i grensesnittet til Adresseregisteret f.o.m. slutten av denne uken. Prosjekt Strakstiltak Adresseregisteret har også sendt inn forespørsel om å kunne velge virksomhetstype: Interkommunalt selskap

40

41

42 Fremdriftsplan Nye grensesnitt planlegges ferdig høsten 2015 Webservices Grensesnitt AR Funksjonell beskrivelse

43 NUIT-møte 4. juni 2015 SamUT møte 10. juni

44 Kjøreplan NUIT møtet 4. juni, 2015 Tidspunkt Sak Tid Ansvar Sak 8/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden 10 min Christine Bergland Presentasjon av nye medlemmer: Kristian Munthe (NAV), Jo W. Harbitz (Hdir), Gisle Fauskanger (NIKT) Sak 9/15 Nasjonal e-helseutvikling «Hva skjer» Sak 10/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor 40 min Inga Nordberg Analyse av status for nasjonal e-helseportefølje basert på statusrapportering fra prosjekteiere Orientering om ny innmeldte prosjekter til 2016 prioritering Utkast til definisjon av nasjonalt prosjekt(portefølje) og prioriteringskriterier legges frem i møtet for innspill Orientering om Helsedirektoratets prioritering av e-resept i pleie- og omsorgstjenesten foran andre aktører, jf. vedlegg 2. Formelt vedtak av referat fra NUIT møte 5. mars Sak 11/15-A Utredningen av Én innbygger - én journal v/are Muri 40 min Christine Bergland Sak 11/15-B Utredningen 2016 v/christine Bergland Sak 12/15 Styrings- og finansieringsmodeller v/norunn Elin Saure 45 min Christine Bergland Lunsj 30 min Sak 13/15 Status på utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje (NUIT prioritering) Status program Felles infrastruktur og AdmReg(FIA) v/christine Bergland Status program Kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke EPJ-løftet/resultat av takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf v/espen H. Carlsen EPJ i PLO (Pleie- og omsorgssektoren) v/kirsti Pedersen 45 min Christine Bergland Hver presentasjon 10 min Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger v/bodil Rabben 30 min Christine Bergland Sak 15/15 Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering min Christine Bergland Sak 7/15 Eventuelt Oppsummering av vedtak 15 min Christine Bergland Kristin Bang 2

45 Nasjonalt porteføljekontor fasiliterer prosessene for nasjonale fora som E-helsegruppen, NUIT og NUFA Politiske føringer. Beslutningstaker i sektoren. HOD Overordnet samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. Gir sin tilslutning til prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar. Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede innstilling av nasjonal e-helseportefølje. Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av Helsedirektoratet. E-helsegruppen (Overordnet samordning) NUIT (prioriteringsfora) Nasjonalt porteføljekontor Organisert i Helsedirektoratet. Prosesseier for e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Videreutvikler og forvalter nasjonal styringsmodell. Legger til rette for de nasjonale arenaenes virke. Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur. Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i NUIT. Ledes av Helsedirektoratet. NUFA (fagutvalg) Andre Folkehelseinstituttets porteføljefunksjon Helsedirektoratets porteføljefunksjon Spesialisthelse -tjenestens porteføljefunksjon Norsk Helsenetts porteføljefunksjon Kommunesektorens porteføljefunksjon De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonale tiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til e- helsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret

46 Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi Porteføljestyring er: - Endringsdriver - Prioritering av felles ressurser (kompetanse, finansiering, evne til innføring, EPJ-utvikling m.m.) - Verktøy for bedre gjennomføringsevne - Høyere sannsynlighet for realisering av gevinster Porteføljestyring skal sikre gjennomføring av endringsprosjekter som kreves for å oppnå en strategi

47 Nasjonalt porteføljekontor Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring Mål for 2015: Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess Begge prosesser er etablert i en enkel form. Utvikles løpende. Etablere Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje Utkast presenteres i dag Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå) Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag Arbeidet er i gang og pågår løpende Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse) EPJ-koordinator er utpekt, oversikt over porteføljens påvirkning på EPJ-leverandører er under arbeid. Kommunikasjon med enkelte Leverandører (fastlegesegmentet) er startet. Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale e-helsefora (e-helsegruppen, NUIT og NUFA) Egen epostadresse (nasjonalt.portefoljekontor@helsedir.no )og kommunikasjon via ehelse.no Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring Standardisering på Prosjektveiviseren. Tar initiiativ til metodesamarbeid i sektoren sammen med NIKT

48 Utkast og prosess for definisjon og prioriteringskriterier for nasjonal e-helseportefølje Definisjon av nasjonal portefølje: Hensikt: Tydeliggjøre hvilke prosjekter som skal defineres som nasjonale, og som derfor skal inkluderes i nasjonal porteføljestyring. Kriterier: 1. Organisert som prosjekt 2. Kan kreve IKT-utvikling 3. Berører flere aktører, direkte eller indirekte 4. Investeringsbudsjett > 10 MNOK eller strategisk viktig Prioriteringskriterier: Hensikt: Hjelpe NUIT (og E-helsegruppen) å velge hvilke prosjekter sektoren bør investere i og hvilke prosjekter som er viktigst. Kriterier: 1. NYTTE: A. Understøtter nasjonal e-helsestrategi B. Myndighetspålagt C. Gevinster 2. RISIKO: 1. Ressurstilgang 2. Kompleksitet 3. Avhengigheter 2016: Veiledende definisjon Krav til beslutningsgrunnlag for å kunne prioriteres Skjønnsmessig prioritering, ikke kvantisert Videre prosess: Påvirkes av resultat av utredning knyttet til økt gjennomføringsevne for IKT-utvikling i sektoren

49 nasjonal e-helseportefølje - analyse 7

50 Videreutvikling av porteføljeoversikten, statusinnhenting og tilhørende analyser Basert på tilbakemeldinger fra NUIT og prosjekteiere har vi aggregert tiltak og ryddet i porteføljeoversikten. Den inneholder nå 52 prosjekter. Vi har videreutviklet statusmalen og jobber fortsatt med å koordinere denne best mulig med aktørenes egne statusinnhentinger. Vi har videreutviklet analysene og blant annet kartlagt avhengigheter mellom prosjektene og til EPJleverandørene. 8

51 Porteføljen inneholder prosjektområder som går på tvers av innsatsområdene f.eks. innen legemiddelhåndtering Prosjekter innen legemiddelhåndtering ID Navn 71 Interaksjonssøk i EPJ 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 42 Videreutvikle kjernejournal, inkl. integrasjon mellom kjernejournal og e-resept 44 Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret Viktig å sikre at prosjekter innen et område henger sammen. Leveransene bør utfylle hverandre på best mulig måte, og gjennomføres i hensiktsmessig rekkefølge. Gir grunnlag for sesjoner og behandling i NUFA

52 EPJ-kooridinering: Prosjekter som har avhengigheter til EPJ leverandører Virksomhet Fastlege PLO Spesialist FHI Helsedirektoratet KS 1 1 NAV 1 NIKT HF 1 6 SLV Totalsum Espen oppdaterer med følgende: - Alle prosjekter (som vi har informasjon på) er med i analysen - Trenger kun vise kolonnene fastlege, PLO og spesialist, dvs. ta ut PAS, fagsystem, og andre systemer. - Lage et søylediagram basert på tallene (det kan også Lene gjøre i etterkant) -Basert Inkludere på informasjon (i tabell fra 25 i av backup/på 52 prosjekter egen side) liste over hvilke prosjekter som treffer hhv fastlege, PLO og spesialist. 23 prosjekter berører EPJ hos fastlegene 15 prosjekter berører EPJ i PLO 23 prosjekter berører EPJ på sykehus

53 Nasjonale prosjekter som berører fastlege EPJ - tidslinje Prosjekt ID 3 Min Helse - Digital dialog fastlege 11 EPJ-løftet 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 15 PLO Meldingsutveksling Prio2 Prosjektnavn Q1-15 Q2-15 Q3-15 Q4-15 Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) 27 Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede 28 Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 72 Elektroniske fastlegelister 75 Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) 78 Vedlegg til meldinger XX YY Egenandelspørring Betalte/Ikke betalte egenandeler 1 Utredning av Én innbygger - én journal Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 62 Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 71 Interaksjonssøk i EPJ

54 Standardiseringsbehov oppdages for sent Funn: En stor andel av porteføljen kan potensielt utløse behov for standardisering (både standarder og/eller kodeverk) og senere implementering hos leverandører usikkerhet rundt standardiseringsbehovet ettersom mange av prosjektene er i konseptfasen og har ikke valgt løsningsvalg vurdering av konsekvenser for standarder og kodeverk må gjøres i konseptfasen for å redusere gjennomføringsrisiko

55 Prosjekter med konkrete behov: Prosjekter som med stor grad av sikkerhet vil ha behov for standardiseringsarbeid og/eller implementering av standarder i løpet av 2015/16 Tiltak Standardiserings/-implementeringsbehov Fritt valg av behandlingsted EPJ-løftet PLO-standard 2.0 Pakkeforløp kreft DIS IHE XDS metadata Fødselsepikrise til helsestasjon Sykmelding NAV Nye og tilpassede kodeverk. Henvisning v2.0 er tilpasset området, men nye krav kan innebære revidering av henvisning v2.0 Dialogmelding og vedlegg for overføring av fastlegejournal. Arbeid med rapportering (uttrekk fra journal). Revisjon planlagt klar til pilot høst Løsning gjenbruker M25 fra eresept, og forutsetter innføring av eresept i PLO. Nye kodeverk foreligger. Uavklart om noen registreringer skal følge med i henvisning og om dette ev. vil kreve endringer i standard. Standarder/profiler må tilpasses for integrasjon mellom sektor og helsenorge.no. Nasjonal profil for XDS metadata er påbegynt. Utkast til standard finnes, men er ikke implementert og må kanskje revideres. Gjenbruk PLO v2.0 kan være alternativ løsning. Revidering av standard for sykmelding og bruk av Dialogmelding

56 Prosjekter med potensielle behov: Prosjekter som potensielt kan utløse behov for standardisering og/eller implementering både på kort og litt lengre sikt Tiltak Velferdsteknologi Gjennomgang og konsolidering av eksisterende meldingsstandarder KHOR Nasjonalt Helseregisterprosjekt Kjernejournal edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og skolehelsetjeneste Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger Koordinering og samordnet bruk av IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede Standardiserings/-implementeringsbehov Mulige nye profiler av internasjonale standarder Vil kunne resultere i reviderte standardarder Innrapportering av data vil kunne kreve tilpasning av standarder og kodeverk Informasjonsmodell for helsedata og datautvekslingsløsning for nasjonale helseregistre Integrasjon mot EPJ vil kreve standarder som dekker området Avhengig av løsning vil dette kunne kreve både standarder og kodeverk Krever standard som dekker området, skal skje i regi av KHOR Krever en standard som dekker området Mulig behov for profiler av internasjonale standarder Mulig behov for tilpassede standarder og kodeverk for det akuttmedisinske området

57 Hvordan sikrer vi utbredelse av tjenester som er ferdig utviklet - og dermed realisering av gevinster? Prosjekt Gevinster Målgruppe Status Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) Interaksjonssøk i EPJ Guidelines for rapportering av MSIS-labmelding Elektroniske fastlegelister Besparelser ved overgang fra telefon/brev til elektroniske meldinger mellom sykmelder og NAV Økt kvalitet på helseopplysningene Forebygging og reduksjon av skader knyttet til uheldig legemiddelbruk for pasient. Beslutningsstøtte knyttet til valg ved samtidig legemiddelbruk Raskere innrapportering av data, som gir økt kvalitet på helseregisteret Mindre manuelt arbeid for laboratorier og FHI Listene mottas sikrere og raskere enn dagens løsning Tilrettelegger for senere Fastleger Sykehus Fastleger Sykehus Sykehus Fastleger Forskrift vedtatt fra Siste dato for gjennomføring Ikke tatt i bruk i alle EPJsystemene Pr. 2014: En helseregion (Helse Nord) rapporterer elektronisk til MSIS, de øvrige sender papir Ca. 700 fastleger gjenstår som diskettmottakere (ca. 15

58 Orientering om ny innmeldte prosjekter til 2016 prioritering 16

59 Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering For at prosjekter skal vurderes for prioritering i oktober-møtet må prosjektmandat eller prosjektforslag i henhold til Prosjektveiviseren foreligge. Frist for å levere dette blir i månedsskiftet august/september. Porteføljekontoret kommer tilbake med konkrete frister. Innspill til prosjekt Innmelder Prosjekteier Fase Totalt budsjett Universalmelding Statens Helsedirektoratet Konsept Ikke (Forutsetning for elektronisk legemiddelverk estimert rapportering av (SLV) legemiddelbivirkninger) Nasjonalt legemiddelregister SLV Må avklares Konsept Ikke estimert Finansiering Ikke avklart Ikke avklart Behandling Til NUFA i sept. møtet Til NUFA i sept. møte Integrert informasjonsstøtte for legemiddelgjennomgang SLV SLV Gjennomføring Prehospital EPJ NIKT NIKT Konsept 2 MNOK til konsept fase MNOK SLV Til NUFA i sept. møte Ikke avklart Presentert i NUIT 5. mars og NUFA 6. mai Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H- resepter NIKT NIKT Gjennomføring 3-6 MNOK NIKT, Apotekforeningen og Hdir

60 Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering Innspill til prosjekt Innmelder Prosjekteier Fase Totalt Finansiering Behandling budsjett Henvisningsforløp Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Forprosjekt 20 MNOK Samfinansiering NUFA 7. mai Helsefaglig informasjonskilde og redaksjon IPLOS - Prosjekt Utredning av hyppigere innsending Kvalitetsindikatorer ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem/ hjemmetjenesten Folkeregister modernisering Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Helsedirektoratet Helsedirektoratet Forprosjekt 30 MNOK Samfinansiering 2015 NUIT prioritering 15MNOK 32,2 MNOK Hdir Hdir/ samfinansiering Konsept og gjennomføring Gjennomføring Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Forprosjekt 3 MNOK i Hdir/e-helse e-helse /e-helse 2016 Skate veikart / behovsanalyser Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Forprosjekt 3 MNOK Hdir/e-helse e-helse /e-helse 2016 Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Gjennomføring 8 MNOK Hdir/e-helse/ Samfinansiering Etablere referanse til epikrise i Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet kjernejournal e-helse /e-helse Helsekort for gravide Helsedirektoratet Helsedirektoratet Konsept 16 MNOK Hdir/e-helse NUFAx2, siste gang 7. sept NUIT prioritering Forprosjekt 8 MNOK Hdir/e-helse 2015 NUIT prioritering Forvaltning av fristbrudd Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring Mer effektiv rapportering ved NPR som nøkkelregister Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring 13,5 MNOK for 2016 Hdir 6 MNOK NHRP/Hdir/RHF Utvide NPR til å omfatte privatfinansierte spesialisthelsetjenester Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring 0,2 MNOK Hdir

61 Sak 11/15 Utredningen av Én innbygger - én journal 19

62 Utredningen har siden slutten av mars 2015 vurdert fem konseptalternativer Null/Nullpluss K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. NUIT Sak 11/

63 Vurderingen så langt medfører at K9 bør erstatte K10 som konsept og at konseptene representerer ulike løsningsstrategier Bytte av konsept i alternativanalysen Det har vært vanskelig å skille mellom Konsept 8 («En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten») og Konsept 10 («En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten») Konsept 10 skaper et unødvendig skille mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste i en nasjonalt løsning. Forskjellene mellom ulike brukergrupper kan håndteres som en del av løsningsdesignet og ikke konseptuelt, mao. kan K10 være et løsningsvalg under K8 som konsept. Utredningen foreslår at K9 («Én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten») blir vurdert istedenfor K10. K9 fremstår også som et mer rasjonelt konsept å vurdere i lys av de valg som Helse Midt-Norge står ovenfor. Valg av overordnet løsningsstrategi for de ulike konseptene Gjennom leverandørmøtene er det blitt tydeliggjort at det foreligger to overordnede løsningsvalg: 1. En evolusjon fra dagens situasjon og null-pluss der mange systemer integreres for å gi en felles løsning for de brukerne som inngår i løsningen: Videre detaljering av Konsept 2 og Konsept 4 baserer seg på denne løsningsstrategien. 2. Et skifte av løsningsstrategi (paradigmeskifte) med vesentlig færre systemer med større funksjonell dekning: Videre detaljering av Konsept 8 og Konsept 9 baserer seg på denne løsningsstrategien. Disse endringene gjør konseptene mer distinkt forskjellige og de fremstår da tydeligere som reelt ulike strategiske alternativer for realisering av «én innbygger én journal». NUIT Sak 11/

64 Utredningen har siden siste styringsgruppemøte vurdert fem konseptalternativer Null/Nullpluss K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Styringsgruppemøte 3/

65 Sak 12/15 Styrings- og finansieringsmodeller 23

66 Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» Utgangspunkt: HOD ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Vurdere og foreslå: Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/ NUIT/NUFA. Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp. Krav til oppdragsutførelse: Utføre oppdraget i samarbeid med KS, RHF og NHN Ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene Økt bruk av, og eventuelle tilpasninger i, statlige og sektorielle felleskomponenter skal inngå i vurderingene Inkludere virkemidler som ivaretar private virksomheter som har avtale med det offentlige Dialog med HOD og KMD underveis i prosessen Dialog med HOD helserettsavdeling Foreløpig rapportering innen 1. april 2015 Frist for leveranse 30. juni

67 Utkast til anbefalinger

68 Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen UTKAST 1 IKT skal være en integrert del i all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2 Det etableres et «ehelse styre» for helse- og omsorgssektoren med hjemmelsfullmakt til å beslutte nasjonal e-helsestrategi, rullerende treårige planer, oppstart og finansiering av nasjonale prosjekter, arkitektur og standarder, samt IKT leverandørstrategier (sourcingstrategi). 3 ehelse styret oppretter et utvalg for Strategi og porteføljestyring som med mandat og delegert fullmakt utarbeider nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. Nasjonal strategi gir rammer for aktørenes strategier. 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi og handlingsplan. Utvalg for Strategi og porteføljestyring gis mandat og fullmakt fra ehelse styret til være sektorens porteføljestyre. 5 For å sikre faglige nasjonale beslutninger oppretter ehelse styret et utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). Utvalget gir overordnete faglige føringer og kan opprette ulike ekspertgrupper i tråd med mandat og fullmakter. 6 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier, og skal gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. Tilsvarende skal nasjonale IKT systemer ha en nasjonal systemeier. 7 Gjennomføring av nasjonal ehelse strategi sikres gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. 8 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet

69 Prinsipper for nasjonal styring av e-helse Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Regionale og lokale IKT behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av samfunnsøkonomisk interesse Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal utvikle sin bestillerrolle gjennom å ha eierskap til nasjonale løsningene Realisering av nasjonal IKT strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet 27

70 Program Felles InfrAstruktur (FIA)

71 Program Felles InfrAstruktur (FIA) Nyoppstartet program i Helsedirektoratet Hovedfokus Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år) Primærbruk i helsetjenesten Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk «Smidig» tilnærming 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal Tre hovedspor Samhandling Sikkerhet Grunndata

72 Samhandling Tiltak på mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren Oppfølging fra idéfase høsten 2014 Forbedre dagens løsninger Utrede og evt. iverksette tiltak som lenge bare er pratet om 10 konsulenter er nylig tatt inn Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning (AppRec) 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dokumentdeling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl.

73 Sikkerhet God sikkerhet er en forutsetning for samhandling om pasienters helseopplysninger Videreføring av arbeidet som ble gjort i NSI (Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur) Delprosjekt: 1.eID 2.PKI 3.Autentiseringstjenester 4.Autoriseringskilder 5.Personverntjenester 6.m.fl.

74 Grunndata Gode grunndata er vesentlig for samhandling Grunndata gir f.eks. Adresse- og kommunikasjonsopplysninger om samhandlingspartnere Opplysninger for automatisk tilgangskontroll m.m. Grunndata er foreløpig avgrenset til de helseadministrative registrene (adm.reg): Helsepersonellregisteret (HPR) Legestillingsregisteret (LSR) Fastlegeregisteret Folkeregisteret (kopi) (PREG) Adresseregisteret Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) Bedriftsregisteret (BRREG) Foreløpige delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Heving av datakvalitet 4. CPP/CPA

75 Program Felles Infrastruktur Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Egil Rasmussen, KS Rune Sandland, KS Styringsgruppe Christine Bergland Helsedirektoratet Rune Røren ehelsegruppen NUIT Program Felles Infrastruktur NUFA Kristian Larsen Samhandling Sikkerhet Grunndata EPJ-løftet Bjørn Meek Arne Helme Lars Angel-Jørgensen Helsenorge.no Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles Drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Delprosjekt: 1. eid 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. m.fl. Delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Bedre datakvalitet 4. CPP/CPA Nasjonale felleskompon. Én innbygger, én journal

76 Sak 13/2015 Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren 4. juni 2015 Status: Program for kodeverk og terminologi

77 10 min status 1 Bakgrunn utfordringer og mål 2 Ny organisering 3 Igangsatte og prioriterte prosjekter 4 Gevinster og muligheter

78 Utfordringer og mål NUIT

79 Dagens situasjon - hovedutfordringer Noen helsefaglige klassifikasjoner og kodeverk har vært i bruk i kliniske IKT-systemer i flere tiår, men på mange områder mangler det fremdeles standarder. Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende (spesialist) eller ikke kjent (primær) Liten samordning mellom struktur/koding i f.eks PAS/EPJ og krav til innrapportering medfører overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelsesområdet i hvert enkelt tilfelle

80 Overordnede mål for Program kodeverk og terminologi Programmet skal være en nasjonal satsing som, med bakgrunn i resultatmål Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi, tar sikte på følgende målbilde: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer

81 Organisering NUIT

82 Programorganisering Fase 2/2015 Nasjonale fora Ehelsegruppen NUIT NUFA Styringsgruppe Leder Christine Bergland Helsedirektoratet Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Hdir linjeforankring Helsedirektoratets Ledermøte E-helse div. Ledermøte Programeier Referansegruppe Fagrepresentant RHF, Kommune, Helsedirektoratet Programleder Programstøtte Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og Opplæring/e-læring og Utprøving og nyutvikling ev. større terminologier kvalitetsindikatorer på medisinsk revisjoner av kodeverk og Prosjektleder koding terminologi Prosjektleder Prosjektleder Nytt repository for kodeverk i Norge Opplæring i medisinsk koding E-læring Samordning av kodeverk for klassifisering av medisinsks prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) Innføring NLK (labbkodeverket) Norsk SNOMED for patologi SNOMED CT - Utredning bruk og Tannhelsekodeverk som pilot Grensesnitt mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg»

83 Prioriteringer status NUIT

84 Status Mai NUIT

85 Gevinster og muligheter NUIT

86 Muligheter og gevinster for arbeidet fremover Felles nasjonalt løft for helsefaglige kodeverk og for felles terminologi Bedre muligheter til samhandling Bedre beslutningstøtte Strategien er å legge stein på stein Gode løsninger på kort-, mellom- og lang sikt Vi må dekke behovene i dag samtidig som vi bygger for fremtiden! NUIT

87 Bilde fra Assess CT workshop 22 mai. Mulig europeisk adopsjon av felles terminologi. Norge bør ta stilling til hvordan dette håndteres. Program for kodeverk og terminologi bidrar til dette. 45 NUIT

88 Innspill? NUIT

89 Foreløpig prioritering kodeverk og terminologi 2015 Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Samordning av tre kodeverk for klassifisering av medisinske prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) medisinsk (MP), radiologi (RP), kirurgiske inngrep (SP) (gjennomføring) Innføring NLK labbkodeverket (gjennomføring) Utvikling for å understøtte prehospital satsning (ambulansekodverk) (gjennomføring) Norsk SNOMED for patologi (konsept/planlegging) SNOMED CT - Utredning med Tannhelsekodeverk som pilot (konsept) SNOMED CT Utredning bruk av SNOMED CT i Norge (konsetp) Integrasjon mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg» Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier Opplæring i medisinsk koding (Konsept) Nytt repository for kodeverk i Norge (Konsept)

90 Bakgrunn for programmet Tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Standardiserte kodeverk og terminologier tilrettelegger for at opplysninger dokumenteres strukturert og forstås og brukes på en entydig måte, også til sekundær bruk. Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» oppdaterte kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer samme kodeverk og terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) identifiserer behov for nasjonal satsing på kodeverk og terminologi

91 Formål med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier Bruk av standardiserte kodeverk og terminologier skal understøtte overordnede helsepolitiske mål, herunder God kvalitet og trygge tjenester Likeverdig og rettferdig helsetilbud Kodeverk og terminologi skal støtte opp under og brukes i alle deler av pasientforløpet. Kodeverkene og terminologiene skal oppfattes som relevante for helsepersonell og pasienter i den kliniske hverdagen. Bruksområder for kodeverk og terminologi inkluderer derfor Dokumentasjon av diagnose, behandling, resultat og behov for oppfølging Klinisk beslutningsstøtte Planlegging av helsehjelpen og elektronisk samhandling Bruk av kodeverk og terminologier er en forutsetning for helsestatistikk, som igjen danner grunnlag for andre typer sekundær bruk (forskning, planlegging, prioritering, kvalitetsutvikling osv.)

92 K&T Kodeverk Terminologi Opplæring/e-læring/kodingskvalitet IKT-støtte

93 Oppsummering sak 13/2015 Behov i sektoren for løft ift. kodeverk og terminologi Programmet bygger videre på resultater i 2014 og har identifisert nye behov Prioritering av innsatsområder er foreslått for 2015 Organisering av programmet med tett involvering fra sektoren Fremdrifts plan under utvikling

94 EPJ Løftet Status til NUIT

95 EPJ løftet bidrar med økt gjennomføringsevne fordi Bestiller rollen styrkes Produksjonskapasiteten for innføring av funksjonalitet økes Kompetanse utnyttes Samhandling og kommunikasjon bedres

96 EPJ-løftet er brukerstyrt av leger for leger i samarbeid med Hdir og leverandørene

97 EPJ løftet bidrar til å ferdigstille gode nasjonale prosjekter A. Digital Dialog Fastlege gjennomføres Q

98 EPJ-løftet fokuserer på konkrete tiltak og synlige resultater B. Elektronisk overføring av fastlegejournal gjennomføres Q2-Q

99 EPJ-løftet tenker enkelt det er nødvendige basisfunksjoner og oversikt som skal på plass C. Standardiserte mappingtabeller NLK Gjennomføres Q

100 Nasjonale komponenter er avhengig av velfungerende EPJ D. Meldingsovervåking kan igangsettes Q

101 IKT verktøy som fungerer frigir tid og forbedrer utnyttelse av helsearbeidernes kompetanse E. Alternative driftsløsninger, pilot Q

102 Helsevesenet er avhengig av gode systemer som kan kommunisere F. Legemiddelhåndtering, kan igangsettes Q Tema for presentasjonen

103 EPJ-løftet bidrar til nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål G. Rapportering, kan igangsettes Q3-2015

104 Finansieres av HOD og Legeforeningen Hdir v/epj-løftet gjennomfører 2014/15 Kr 8,5 mill til HDIR Kr 8,5 mill via takster 2015/16? Mal for helsenorge.no 62

105 Nye prosjekter i EPJ løftet Forbedring av samstemmingsverktøy for legemiddellister 2. Overvåkningsverktøy for rekvirerte radiologiske, cytologiske og histologiske undersøkelser 3. Innføring av standard terminologi for radiologiske svar 4. Forenkle utfylling/ ajourføring av felt for «Tidligere sykdommer» i EPJ 5. Tilgang til arbeidsgiverregister fra EPJ Tema for presentasjonen

106 KommIT EPJ i PLO Leger i kommunale sykehjem en glemt yrkesgruppe? KommIT

107 NUIT Bakgrunn for og gevinster ved prosjektet leveranse i 2015 mål og leveranse for Hvorfor det er viktig å prioritere prosjektet videre for 2016 og hva ligger i budsjettestimatet for 2016 KommIT

108 Bakgrunn og gevinster Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og behov, gjennomført våren 2014 PAS og EPJ henger tett sammen i de kommunale pleie og omsorgssystemene EPJ fokus i dette prosjektet Leger i sykehjem og kommunale øyeblikkelig hjelp-avdelinger har ikke tilgang til like gode IT-verktøy som sykehusleger og leger i spesialist- og allmennpraksis. intern funksjonalitet i PLO-systemene, manglende system- og tjenestestøtte fra sentrale løsninger (f.eks eresept med LIB, forskrivningsmodul, multidose) KommIT

109 Bakgrunn og gevinster Samhandlingsreformen har forsterket «gapet» ytterligere Går utover pasientsikkerheten Manglende systemstøtte for leger i sykehjem og deres medhjelpere gir store utfordringer hver dag for de «eldste og sykeste». Dårlig samfunnsøkonomi VIL VI AT DET SKAL VÆRE SLIK? KommIT

110 Bakgrunn og gevinster Gevinstene kommer ved å gjøre minus om til pluss God systemstøtte setter leger og annet helsepersonell i sykehjem og i akutte døgnenheter i stand til å gi god medisinskfaglig behandling Pasientsikkerheten styrkes God samfunnsøkonomi ved at kommunen behandler flere utenfor sykehus i tråd med samhandlingsreformen Forbedringer kommer også helsepersonell i hjemmetjenesten til gode KommIT

111 Leveranse 2015 Fase 1: Prosjektetablering Fase 2: Gjennomgang av systemene og definering av forbedringstiltak Hva er mest kritisk Hvor kan vi dra nytte av andre nasjonale prosjekt (eresept, kjernejournal, EPJ-løftet?) Hva kan gjøres med forholdsvis små endringer inne i fagsystemet Hva MÅ på plass før en eventuell felles løsning kommer (skjæringspunkt «utredningen») Fase 3: Prioritering av tiltak Prosjektet skal prioritere tiltakene ut fra betydning for pasienthelse, gjennomføringsmulighet og kostnad. Prioritert liste til NUIT-møte KommIT

112 Budsjett forprosjekt: Finansieringsplan: KS Helsedirektoratet Kommunens arbeidsinnsats KS arbeidsinnsats Helsedirektoratets arbeidsinnsats SUM Kostnadsspesifisering: Lønn dekket av andre Frikjøp prosjektleder 200 timer Reiseutgifter, møteutgifter Leverandørdeltagelse SUM KommIT

113 Mål og leveranse for 2016, prioritet og budsjett Legemiddelfeltet er høyaktuelt Samme er laboratoriefeltet Har en liste med tiltak, men vanskelig å forskuttere prosjektgruppas prioriteringer Prioritere endringer i 2016 innenfor en ramme på 10 mill. Avhengig av sentral finansiering Prosjektet understøtter de nasjonale strategier for IKT i helsesektoren som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for ehelse : 1.5 Krav til IKT-systemer og 3: Helsepersonelltjenester. Må gjøre noe NÅ mens vi venter på utredningen!! KommIT

114 Forslag til vedtak Sak 14/15: Utvalget tar informasjon om status fra utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje til orientering. 72

115 Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger 73

116 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger NUIT, Sak 14 Oslo, 4.juni 2015 Bodil Rabben, Digitale Innbyggertjenester

117 Bakgrunn Forvaltningskostnadene for helsenorge.no, e-resept, kjernejournal og de helseadministrative registrene er økende Det er behov for en forutsigbarhet på inndekning av nødvendige forvaltningskostnader i kommende budsjetter Det er ønskelig at basis kostnadene tildeles via rammefinansiering fra HOD men det vil være en økende grad av bruksfinansiering fra virksomhetene fremover Det er ønskelig med felles prinsipper for samfinansiering og fordeling av kostnader

118 Forvaltningskostnader 2015 og Kostnadskategori Felles Helsenorge Kjernejournal E-resept Adm.Reg Totalt (eks mva) Eierskap og tjenestestyring 16,8 17,1 5,5 8,1 4,7 52,2 Applikasjonsforvaltning 0,0 10,8 10,5 6,4 3,8 31,5 Drift (inkl lisenser) 0,0 17,4 7,0 13,0 1,2 38,6 16,8 45,3 23,0 27,5 9,7 122, Kostnadskategori Felles Helsenorge Kjernejournal E-resept Adm.Reg Totalt (eks mva) Eierskap og tjenestestyring 17,8 22,4 9,5 13,1 10,7 73,5 Applikasjonsforvaltning 0,0 24,4 10,5 11,2 3,8 49,9 Drift (inkl lisenser) 0,0 18,6 7,0 21,0 1,2 47,8 17,8 65,4 27,0 45,3 15,7 171,

119 Forvaltningskostnader - økning Kjernejournal Under oppbygging og innføring Kvalitetskravene øker med økt utbredelse e-resept Flere aktører tar i bruk løsningen (sykehus, PLO med fler) Løsningen har vokst betraktelig med multidose og sykehus Usikkerhet vedrørende flytting av drift til Norsk Helsenett Adm.reg forvaltning etableres nå Økt bruk i sektoren, binding til nasjonale komponenter Sterkere fokus på datakvalitet og behov for tekniske testere Helsenorge Flere prosjekter i avslutning i år og i overgang til forvaltning Flere brukere av helsenorge.no større krav til innhold og profesjonalisering Felles grunnmur og front som må forvaltes

120 ForvaItning av tjenestene som legges ut og huset totalt sett helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Dialog og samhandling Primærhelse, PLO, Innsyn Spesialisthelsetjenesten Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Behandlerspesifikke tjenestetilbud Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt

121 En grunnmur og en front som må vedlikeholdes for å sikre en helhetlig brukeropplevelse! helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Digitale helsetjenester Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Dialog og samhandling Primærhelse, PLO, Innsyn Spesialisthelsetjenesten Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Behandlerspesifikke tjenestetilbud Grunnmuren: Service og vedlikehold, fornye og modernisere Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt

122 Prinsipper for fordeling av kostnader ved bruksfinansiering fra tjenesteeiere (foreløpig for helsenorge.no) Kostnadene fordeles mellom Helsenorge basis, Helsedirektoratet og Spesialisthelsetjenesten Eierskap og tjenestestyring dekkes av Helsenorge basis Applikasjonsforvaltning dekkes av tjenesteeiere Applikasjonsforvaltningen beregnes som en %-andel av prosjektinvesteringen. Erfaringer i markedet tilsier en fordeling avhengig av kompleksitet typisk mellom 15% og 30%. Vi har benyttet følgende % satser Kompleks (25%), Medium (20%), Lav (15%) Av disse kostnadene dekker 50% drift og er derfor trukket fra, da kostnad til drift ligger hos NHN

123 Prinsipper for fordeling av kostnader - forts. Driftskostnader NHN finansieres via HOD med noen unntak Driftskostnader hos NHN finansieres via HOD med unntak av brukskostnader knyttet til andre virksomhetsportaler enn helsenorge. Disse belastes tjenesteeiere i henhold til bruksmønster Kostnadene belastes tjenesteeier i prosjektperioden til og med første fulle driftsår (kalenderår). Deretter får NHN dette over drift fra HOD Felles lisens kostnader knyttet til helsenorge plattformen fordeles mellom kundene % vis basert på bruk av tjenestene Service Inngår i fordeling mellom kunde og HOD og er regnet inn i applikasjonsforvaltnings kostnadene

124 Oversikt over kostnadsfordelingen mellom kundene i 2016: Helsenorge Helsenorge basis Helsedirektoratet Spesialisthelsetjenesten Eierskap og tjenestestyring 17,1 17,1 Applikasjonsforvaltning 17,7 6,4 6,1 30,1 Produksjon og drift (inkl. lisenskostnader) 6,6 1,9 10,1 18,6 NHN driftskostnader (portaler)?? - Totalt 41,3 8,3 16,2 65,8 Sum

125

126 Forslag til vedtak Sak 14/15: NUIT tar saken til orientering, og Helsedirektoratet tar med seg innspillene i den videre prosessen. 84

127 Sak 15/15 Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering

128 Finansieringsbehov for forvaltning, andre oppgaver og prosjekter med prioritet 1 og 2 er 718 MNOK i Sannsynlig finansiering er lavere enn dette Prosjekter, forvaltning og andre oppgaver (MNOK) 1000 Finansiering per aktør (MNOK, overordnede estimater) Ny innmeldte prosjekter (2016) Prosjekter med prioritet 3 (2015) Prosjekter med prioritet 2 (2015) Prosjekter med prioritet 1 (2015) Andre oppgaver Dir. for ehelse* Forvaltning nasjonale løsninger Estimater for 2016 (MNOK) Estimater for 2016 (MNOK) Fastleger NHN KS/KommIT NIKT RHF Hdir Dir. for ehelse * Andre oppgaver i Direktoratet for ehelse inneholder bl.a. standardisering, porteføljestyring og samhandling

129 Forslag til innretning for 2016 prioritering 1. Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal e- helseportefølje) Følgende føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal e- helseportefølje: Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles løsninger, jf. sak 14/ Prioritet av prosjekter rettet mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene, forutsetter tilføring av finansiering. 3. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering 4. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak 5. Prosjekter i EPJ-løftet er en del nasjonal e-helseportefølje som et resultat av protokoll fra takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf og må sees i sammenheng med andre prosjekter i nasjonal portefølje mht. koordinering av EPJ utvikling. 87

130 Forslag til vedtak Sak 15/15: 1. Utvalget stiller seg bak videreføring av prinsippet om samfinansiering av nasjonal e-helseutvikling. 2. Samfinansiering videreføres på minimum samme nivå fra RHF-ene og fra takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf. I tillegg at det tilføres midler over statsbudsjettet til å finansiere IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Alternativt at prosjekter finansieres av enkeltkommuner. 3. Utvalget ber om innspill fremkommet i møte tas med i det videre arbeidet med underlag til 2016 prioritering. 4. Utvalget anbefaler at den store satsningen for 2017 skal være forprosjekt(er) knyttet til målbilde for en innbygger en journal. 88

131 Årshjul for nasjonal porteføljestyring - nasjonale fora Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Endelig budsjett RHF Leverandørmøte (NUIT) Innspill til RNB NUIT: Status, Innstilling prioriteringer, Innspill til store satsinger RNB, St prp nr 1 Statsbudsjett fremlegges Budsjettkonferansen (satsingsforslag) NUIT: Status, innspill til satsinger for 2016 I dag RNB fremlegges Leverandørmøte NUIT: Status, drøfte samfinansiering, drøfte prioriteringer 89

132 Kommende møter nasjonale utvalg NUIT Torsdag 22. oktober i Helsedirektoratet E-helsegruppen 23. juni 12. november NUFA september desember SamUT 10. juni 15. september 9. desember Årshjul 2016 klar til NUIT møtet 22. oktober, tilpasset aktørenes budsjettprosesser 90

133 Revisjon PLO v2.0 Annebeth Askevold SamUT Gardermoen Park INN

134 Prosjektorganisering Styringsgruppe Trine Storhaug, Heidi Slagsvold Camilla Glasø, Bjorn Engum Prosjekteier Hanne Merete Glad Arbeidsgruppe Astrid Simonsen, Anne-Marit Rennemo, Camilla Holm, Hege Stenbakk, Torolf Slettevoll, Ove Nordstokke, Jeanette Wiger, Sonja Brugman, Gro Wangensteen, Jane Wik, Lasse Folkvord, Odd Lauvskard, Lars Wefring Prosjektleder Kjersti Årnes Prosjektgruppe Annebeth Askevold Astrid Brevik Svarlien Bjørn Grøva Test og godkjenning NHN Anita Lorck Revisjon PLO-meldinger

135 Prosessen for revisjon og utbredelse av PLO Revisjon av PLO-meldingene Dette prosjektet omfatter kun revisjon av standarden i samarbeid med arbeidsgruppen og styringsgruppen. Prosjektet startet i februar 2014 og avsluttes i september Pilotprosjekt - og Test og Godkjenning av PLO-meldingene Prosjektet vil starte når revisjon er ferdig og godkjent 3. Utbredelse av PLO-meldingene Prosjektet vil starte når pilotprosjekt er avsluttet, test og godkjenning er ferdig Revisjon PLO-meldinger

136 Tydeliggjøring av roller HF HF Seksjon for standardisering: Leverer Standardkrav Helseforetak: Leverer Standardkrav + Egne krav Programvareleverandør: Leverer programvare til brukerne Helsepersonell: Bruker programvare Revisjon PLO-meldinger

137 Antall PLO meldinger per år og til 6. mai 2015 Bruk av PLO-meldinger Hittil i 2015 Avansert søk: Fra dato til dato Format ebxml Type Pleie- og omsorgsmeldinger. Fra meldingstelleren nhn.no pr NHN meldingsteller viser sterk økende bruk av PLO-meldinger Brukerne er veldig fornøyd med PLO-meldingene til tross for kjente svakheter Elektroniske meldinger vil i overskuelig fremtid være avgjørende for god samhandling Revisjon PLO-meldinger

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Meldinger - hvor er vi? - hvor går vi?

Meldinger - hvor er vi? - hvor går vi? Meldinger - hvor er vi? - hvor går vi? Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse Vest Fokus på samhandling mellom foretakene

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016 Leverandørmøte - EPJ 10. mars 2016 Agenda 10. mars 2016 11.30 12:00 Lunsj (frivillig, møtet begynner 12:00) 12:00 12:05 Velkommen 12:05 12:15 Presentasjon av deltagere 12:15 12:30 Ny styringsmodell 12:30

Detaljer

Et enklere helse-norge

Et enklere helse-norge Et enklere helse-norge Leverandøranalyse Espen H. Carlsen, Seniorrådgiver, Direktorat for e-helse Oppsummering Hvilke prosjekter i porteføljen har avhengighet til EPJleverandører? Ca 60% av porteføljen

Detaljer

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10.

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10. Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10. mars 2016 Agenda Bakgrunn og status Målbilde for 2020 Leveranser 2016 Bakgrunn:

Detaljer

Referat fra møte 4.juni 2015.

Referat fra møte 4.juni 2015. Referat fra møte 4.juni 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl. 10.30-15.30 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi Legeforeningens fokus på e-helse Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober 2016 Enhet for primærhelsetjeneste, IKT, rehabilitering og samfunnsmedisin: Fagsjef Jan Emil Kristoffersen Spesialrådgiver

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2017 Dato 14. juni Tid 11:00-12:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi 2017-2022 Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

FIA Samhandling. EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016

FIA Samhandling. EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016 FIA Samhandling EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016 Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Innføring av elektronisk meldingsutveksling har vært prioritert

Detaljer

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Dato: 09.03.2016 Tid: 10.00-15.00 Sted: Park Inn Oslo Airport, Gardermoen Sak Tid Ansvar Velkommen 10-00-10.10 Agenda NHN Informasjon fra sekretariat 35/16 Referansekatalogen

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 18. juni 2018

Produktstyre e-helsestandarder. 18. juni 2018 Produktstyre e-helsestandarder 18. juni 2018 Agenda Sak Tema Sakstype 9/18 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 10/18 Nasjonal plan for innføring av tjenestebasert adressering Tilslutning

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Axel Anders Kvale (Norsk Helsenett)

Axel Anders Kvale (Norsk Helsenett) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2017 Dato 14.06.2017 Tid 11.00 12.00 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Direktoratet for e-helse Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

Styrket gjennomføringsevne innen IKT i Helse- og omsorgssektoren

Styrket gjennomføringsevne innen IKT i Helse- og omsorgssektoren Styrket gjennomføringsevne innen IKT i Helse- og omsorgssektoren Leverandørmøte 09.06 2015 Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» Utgangspunkt: HOD ønsker

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

Felles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017

Felles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017 Felles grunnmur for digitale tjenester Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017 Bygge grunnmur for bedre samhandling i sektoren Program Felles Infrastruktur og Arkitektur Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 2/2018. Dato Tid

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 2/2018. Dato Tid Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2018 Dato 18.06.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Vedlegg 4A PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 1.00 Godkjent dato: Godkjent av virksomhetsleder: Utarbeidet av: 15.03.2017 Inga Nordberg Hans Löwe

Detaljer

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Møte i NUIT Møte 1/2016 Dato 3.mars 2016 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF)

Detaljer

NUIT-møte 4. juni 2015. I Helsedirektoratet

NUIT-møte 4. juni 2015. I Helsedirektoratet NUIT-møte 4. juni 2015 I Helsedirektoratet 1 Sak 8/15 og 9/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonal e-helseutvikling «Hva skjer» ved Christine Bergland 3 Forslag til vedtak Sak 8/15: Utvalget

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2017 Dato 5. april Tid 13:30-14:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 7/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Formål for NUIT og NUFA Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

Program Felles infrastruktur FIA. Hans Löwe Larsen KS e-helsedag 1. mars 2017

Program Felles infrastruktur FIA. Hans Löwe Larsen KS e-helsedag 1. mars 2017 Program Felles infrastruktur FIA Hans Löwe Larsen KS e-helsedag 1. mars 2017 Bakgrunn og historikk for FIA 2014 2015 2-5 år Lang sikt FIA-programmet Én innbygger én journal Meldingsutveksling er fortsatt

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

«Én innbygger en journal»

«Én innbygger en journal» «Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017 Produktstyre e-helsestandarder 23. oktober 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 6/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 7/17 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Orientering 8/17 Status Henvisning

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 8/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Forslag til vedtak

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

E-helse og legemidler

E-helse og legemidler E-helse og legemidler - status og det langsiktige målbildet v/pia Braathen Schønfeldt Agenda Hva sier "En innbygger en journal" om ambisjonene på legemiddelfeltet? Kort om bakgrunn, oppdrag og prosess

Detaljer

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF)

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 4/2018 Dato 10.12.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Anne Bjørlykke (Helse Vest

Detaljer

Helsepoli(sk seminar om IKT

Helsepoli(sk seminar om IKT Eirik Nikolai Arnesen 15. november 2013 Overordnede mål for IT- utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker (lgang (l pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Status for noen av «våre» prosjekter

Status for noen av «våre» prosjekter NFAs referansegruppe for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling. «EPJ-løftet» Status for noen av «våre» prosjekter Bent Larsen 01.10.2012 EPJ-løftet har engasjert seg i en rekke prosjekter,

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse.

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse. Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 3/2017 Dato 23.10.2017 Tid 12.00 13.00 Sted Til stede Direktoratet for e-helse Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst

Detaljer

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte Felles legemiddelliste EPJ leverandørmøte 2016-03-10 Bakgrunn og forankring Hovedmålsetninger for legemiddelområdet i Meld. St. 28 (2014 2015) «Riktig bruk bedre helse» - Legemiddelmeldingen: sikre god

Detaljer

Status utredningen. Én innbygger én journal

Status utredningen. Én innbygger én journal Status utredningen Én innbygger én journal Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 13. desember 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 13. desember 2017 Produktstyre e-helsestandarder 13. desember 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 11/17 Henvisning 2.0 Tilslutning 12/17 Meldingsvalidator Orientering

Detaljer

MANDAT FOR. Program for overgang til strukturert journal

MANDAT FOR. Program for overgang til strukturert journal MANDAT FOR Program for overgang til strukturert journal Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 24.04.15 Førsteutkast 0.8 28.04.15 Gjennomgått mellom Nina, Jan Eirik og Gunnar 0.9 26.05. 15 Revidering etter

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspkt: 6-7. mai 2015, kl. 10.00 15.30 Sted: Thon Hotel

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

20150915 SamUt 16-15 - Status PLO 2.0.pdf 20150915 SamUT 17-15 - Pilot PLO 2.0.pptx 20150915 SamUT 18-15 - Status AR.pdf 20150915 SamUT 19-15 -

20150915 SamUt 16-15 - Status PLO 2.0.pdf 20150915 SamUT 17-15 - Pilot PLO 2.0.pptx 20150915 SamUT 18-15 - Status AR.pdf 20150915 SamUT 19-15 - 20150915 SamUt 16-15 - Status PLO 2.0.pdf 20150915 SamUT 17-15 - Pilot PLO 2.0.pptx 20150915 SamUT 18-15 - Status AR.pdf 20150915 SamUT 19-15 - Adresseregister for PLO Kommune.pptx 20150915 SamUT 20-15

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206

Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206 ehelsegruppen Møteinnkalling Fra Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Til E-helsegruppen Møteinnkalling E-helsegruppen Vel møtt Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Møtetidspunkt og sted Tid: 23. juni 2015, kl.

Detaljer

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

Sak 31/18 Porteføljestyringsprosessen. NUFA 5. september 2018

Sak 31/18 Porteføljestyringsprosessen. NUFA 5. september 2018 Sak 31/18 Porteføljestyringsprosessen NUFA 5. september 2018 Hensikt med saken 1. Orientere om status for nasjonal e-helseportefølje 2018 samt pågående porteføljedefinering for 2019 2. Orientere om foreløpig

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e-

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e- Nasjonalt e-helsestyre skal: Tilrå nasjonal e-helsestrategi og fireårige handlingsplaner, inkludert virkemidler for å sikre gjennomføring Tilrå prioriteringer i nasjonal e-helseportefølje, inkludert finansiering

Detaljer

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste 21.03.2019 Ålesund Heidi Slagsvold Spesialrådgiver, e-helse Strategisk IKT og digitalisering «En

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 9/16 Beslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Bodil Rabben Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger og oppstart av pilot for

Detaljer

Kari Kapstad (Folkehelseinstituttet) Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF)

Kari Kapstad (Folkehelseinstituttet) Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 3/2018 Dato 08.10.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Anne Bjørlykke (Helse Vest

Detaljer

- Hva hører inn under begrepet Grunndata, og hvilken rolle har Grunndata i denne sammenhengen

- Hva hører inn under begrepet Grunndata, og hvilken rolle har Grunndata i denne sammenhengen - Hva hører inn under begrepet Grunndata, og hvilken rolle har Grunndata i denne sammenhengen Grunndata Ronny Holten Olsen Produktansvarlig Grunndata Innholdsfortegnelse Hva er Grunndata? Hvordan kan dataene

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health informatics @ NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital Conflicts of interests Nothing to declare Emne e-helse

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Behov for e-helse, nasjonalt nivå? Behov for e-helse, nasjonalt nivå? Bjørn Astad Darlén Gjølstad 12. Juni 2014 Hamar Utfordringer og forventninger Medisin og samfunn Aldrende befolkning Flere pasienter med kroniske, sammensatte lidelser

Detaljer

2016/18. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege

2016/18. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege -løftet -løftet er en felles satsing -løftet er et program for forbedring av journalsystemene for legekontor. Det omfatter systemene Plenario, System X, CGM allmenn og Aspit. Programmet er et samarbeid

Detaljer

Agenda Produktstyre e-helsestandarder. 25. mars 2019

Agenda Produktstyre e-helsestandarder. 25. mars 2019 Agenda Produktstyre e-helsestandarder 25. mars 2019 Agenda Sak Tema Sakstype 1/19 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 2/19 Henvisning 2.0 i Helse Vest Orientering 3/19 Henvisning 2.0 i

Detaljer

SSP i 2011 Planer og prioriteringer

SSP i 2011 Planer og prioriteringer SSP i 2011 Planer og prioriteringer Brukerforum Oslo 24. mars 2011 www.kith.no SSP - Formål Formålet med standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) er å gjennomføre standardiseringsarbeidet slik

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Innmelding av sak: SamUT 10.06.2015 Tittel: Revisjon av PLO-meldinger v2.0 Saksnummer:

Detaljer

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk og PKT Registervariabler og harmonisering 03.06.2019 Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk - PKT Side 2 PKT understøtter nasjonale satsinger Bedre informasjonsflyt,

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Sluttrapport for konsekvensutredning av elektronisk sykemelding

Sluttrapport for konsekvensutredning av elektronisk sykemelding Sluttrapport for konsekvensutredning av elektronisk sykemelding Prosjektnummer 1004 - Konsekvensutredning av elektronisk sykemelding Behandlet dato 2.12.2016 Beslutning Godkjent Journalnummer [Journalnummer]

Detaljer

Saksdokumenter 23/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden 10 min

Saksdokumenter 23/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden 10 min NUIT Møteinnkalling Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Møteinnkalling Møtetidspunkt

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018 Én innbygger én journal Nasjonalt veikart Romsdal Regionråd 18. oktober 2018 Helse- og omsorgssektoren - organisering og nøkkeltall ORGANISERING TJENESTER 3 700 000 Innbyggere i kontakt med fastlege FASTLEGER

Detaljer

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE Et enklere helse-norge 1. Juni 2016 Christine Bergland Direktør Etablering av direktoratet for e-helse Bakgrunn Helsesektoren

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 1/2018. Dato Tid

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 1/2018. Dato Tid Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2018 Dato 19.03.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

E-helsestrategi og handlingsplan Analyse av nasjonal portefølje (ver 0.4)

E-helsestrategi og handlingsplan Analyse av nasjonal portefølje (ver 0.4) E-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Analyse av nasjonal portefølje (ver 0.4) Metodikk 25.08.2016 E-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020. Analyse nasjonal portefølje ver 0.4 2 Tiltak er vurdert

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 1/2019. Dato Tid 12-13:30

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 1/2019. Dato Tid 12-13:30 Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2019 Dato 25.03.2019 Tid 12-13:30 Sted Til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Anne Bjørlykke (Helse Vest RHF) Per Olav Skjesol (Helse

Detaljer

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH Hvorfor

Detaljer

15. januar Christine Bergland

15. januar Christine Bergland "Hvordan arbeider vi med å styrke digital samhandling på dagens plattformer, og hva blir det konkrete resultatet av arbeidet med En innbygger en journal". 15. januar 2018 Christine Bergland Utfordringene

Detaljer

Forslag til tekst til protokoll EPJ-løftet - takstforhandlinger. Helse- og omsorgsdepartementet

Forslag til tekst til protokoll EPJ-løftet - takstforhandlinger. Helse- og omsorgsdepartementet Dato 14.05.2018 Saksnr Fra Forslag til tekst til protokoll EPJ-løftet - takstforhandlinger Helse- og omsorgsdepartementet Saksbehandler Ansvarlig 1. Formål og avsetning EPJ-løftet har som formål å forbedre

Detaljer

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget Nasjonalt fagutvalg - Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Sekreteriat ehelsegruppen ehelsegruppen Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 16.12.2011 Første versjon 1.0 Xx.xx.xxxx Godkjent

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 1/2017 Dato 8. mars 2017 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Bjørn Nilsen

Detaljer