LAKS- OG SJØAUREFISKE

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 229 LAKS OG SJØAUREFISKE SALMON AND SEA TROUT FISHERIES STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

3 F Ø r e o r d Statistikken over laks og sj Øaurefisket har tidlegare vore publisert i samband med meldingane om verksemda til inspektøren for ferskvassfisket. Den siste av desse (St.meld. nr. 33, ) inneheld oppgåvene for åra Publikasjonen Laks og s j Øauref iske som no kjem med sin første årgang, har med oppgåver for åra Det er meininga at publikasjonen heretter skal komne årleg. Statistikken f or åra er bearbeidd av Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Oppgåvene for 1966 er bearbeidde i Statistisk Sentralbyrå. Kontorsjef Magnus Berg i Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske har skrive innleiingsavsnittet. Fullmektig Borghild Espe Johannessen har stått for arbeidet med tabelldelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 3. april 1968 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

4 Preface Statistics of the salmon and sea trout fisheries have previously been published in the reports from the Inspector of Salmon and freshwater fisheries, the latest of which (St.meld. nr. 33, ) included data for The present publication contains data for In future, these statistics will be published annually. The statistics for have been compiled by the Directorate of Fish and Game Management, and the statistics for 1966 by the Central Bureau of Statistics. The introduction to this publication was written by Mr. Magnus Berg of the Directorate of Fish and Game Management. The work connected with the tables has been carried out by Mrs. Borghild Espe Johannessen. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 April 1968 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 Innhald Oversy n Side Innleiing Det statistiske materialet Laks og s j Øauref i ske t i åra Samandrag på engelsk Tabellar 1. Laks og s j Øauref iske etter fylke og laksedistrikt Laks og sjøaurefiske i sjøen etter kommune Laks og s j Øauref iske i elvane etter laksedistrikt og elv Laks og sjøaurefiske i elvane etter laksedistrikt og elv Inntekt av elveutleige og fiskekort etter fylke Inntekt av elveutleige og fiskekort etter laksedistrikt og elv Kunstig klekking og yngelutsetting m.v. 8. UtfØrsel av laks og aure 9. Innf Ørsel av laks og aure ,, ,....., Vedlegg Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. januar : S t an dar d tei k n Null Oppgåve vantar

6 Contents General survey Page Introduction.. 7 The statistical material 8 Salmon and sea trout fishing English summary 10 Tab 1 e s 1. Salmon and sea trout fishing, by county and salmon district Sea fishing of salmon and sea trout, by municipality River fishing of salmon and sea trout, by salmon district and river River fishing of salmon and sea trout, by salmon district and river Income from river leases and fishing licences, by county Income from river leases and fishing licences, by salmon district and river Hatching and stocking, etc Exports of salmon and trout Imports of salmon and trout 50 Appendix Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Explanation of Symbo ls Nil Data not available

7 OVERSIKT Innleiing Innsamling av fangststatistikk over det norske laksefisket blei sett i gang i 1876 av dåverande f iskeriins p ektør A. Landmark. Statistikken har sidan vore publisert ' `fiskeriinspektørens i. årsmeldingar.. (innberetni.ngar). I innleiinga. si. til. laksestatistikken.. for seier A. Landmark a t han "vil soge at give en samlet Oversigt over disses Afkastning i den heromhandlede Periode. Da Opgave herover aldrig forhen har været meddelt, vil en saadan selvfølgelig være af stor Interesse ikke blot for den nærværende Tid, men ogsaa for al Fremtid. Det vil imidlertid indsees, at paa Grund af de store Vanskeligheder og det særdeles betydelige Arbeide, der er forbundet med Indsamlingen af et fuldstændigt og paalideligt statistisk Materiale til en saadan Opgave, vil Resultatet af det første ForsØg i denne Retning lettelig ` komme til at lide af endnu større UnØiagtighed end den, der efter Sagens Natur nødvendigvis maa klæbe ved enhver Opgave af saadan Art. Idet jeg saaledes ingenlunde tør tillægge de nedenfor f rems til lede Resultater af mine UndersØgel ser nogen h 0 i Grad af NØiagtighed, tør jeg dog med Sikkerhed antage, at mine TallstØrrelsers Afvigelse fra det Sande ikke er større, end at de i Hovedtrækkene frembyde et korrekt Billede af Forholdene." Landet er no delt inn i 35 laksedistrikt, kvart med sitt laksestyre. Det er desse laksestyra som samlar inn materiale til utarbeiding av statistikken frå fiskarar og oppkjøparar. Det har vore vanskeleg å få ein heilt påliteleg og fullstendig statistikk. Tala gir likevel eit bilete av dei gode så vel som dei dårlege lakseåra og fortel om svingingar over lengre tidsrom, og ein kan merke resultat av kulturtiltak og reguleringar. Det samla utbyte har stige jamt over ein lengre periode. Statistikken fortel også at fisket i elvane etter kvart er blitt lagt om frå eit næringsfiske med faste og bundne reiskapar som sjeldan kravde nokon arbeidsinnsats, til meir sportsfiske, der utleige av fiskerettar og andre ytingar gir bygdene større utbyte enn den reine kjøtverdien av fisken. Totalutbytet av fisk i elvane (i kg) har i røynda gått ned, enda om fangsten etter statistikken (sjå figuren) tilsynelatande har halde seg godt. Ein må her ta omsyn til at statistikken dei første åra berre omfatta 54 elvar, medan det i seinare år er med ca I mange elvar har dessutan laksen fått reproduksjonsområda sine utvida ved bygging av laksetrapper, og dette skulle gi grunnlag for større utbyte frå elvane. Nokre av dei tidlegare så lakserike elvane på Sørlandet, t.d. Mandalselva, har i. dag særs liten produksjon, utan at ein alltid kjenner den direkte årsaka, medan andre vassdrag har auka produksjonen sin. Sjølaksefisket har gått gjennom ei rivande utvikling og har auka mykje. I dag blir mellom 85 og 90 prosent av samla kvantum oppfiska laks her i landet tatt i sjøen. Den tilsvarande prosentdelen av fangsten var ca. 60 i Auken i utbyte har såleis vesentleg komme sjølaksefiskarane til gode. Ein annan merkande tendens er at fisket i sjøen har utvikla seg frå fiske med enkle og billige reiskapar som lakseverp og små kilenøter av hamp inne i fjordane, til bruk av større og dyrare kilenøter av nylon og i det siste til kostesame drivgarnsbruk. Hovudmengda av utbytet er meir og meir flytt frå elvane og dei indre fjordane, lengre og lengre ut mot det opne havet. Medan laksefiske tidlegare var eit typisk grunneigarfiske, tek fiskarar som driv ubundne av land og grunneigarretten no ein stadig større del av fangsten med ikkje f as tståande reiskapar. Medan laksestatistikken tidlegare er blitt bearbeidd og publisert av fiskeriinspektøren gjennom årsmeldingane hans, vil statistikken heretter bli samla inn, bearbeidd og publisert av Statistisk Sentralbyrå.

8 8 Utbyttet av laksefisket i Norge 187G 1965 og antall kuenter i bruk i samme tdsrorn: Totalfangst Total catch. Fanget i ely River catch Fanget i sjøen Sea catch. AntattkitenøterNaØbagnets.26Qpp 2400 Z o I ^ i s, f... f, ^f j 4.^ f _ WOO g I S.) 00 v Y+() Det statistiske materialet Laksestyra lagar samandrag av dei oppgåvene dei samlar inn frå fiskar ane og oppkjøparane. Samandraga $ blir gitt 8 på P eigne g skjemaj for sjøfiske og g for elvefiske. For s'øf J iske blir det gittg oppgåver for dei einskilde kommunar. Oppgåvene over elvefiske blir gitt for dei einskilde elvar eller vassdrag. Det skal gjevast oppgåver over talet på dei ymse slag fiskereiskapar som er nytta, mengd laks og sjøaure som er fiska og verdien av fangsten, fordelt på reiskapstype. For kvar kommune (sjøfiske) og elv (elvefiske) skal det gjevast sumtal for fangstkvantum og verdi, og kor mykje av dette som fell på sjøaure. Fiskemengda blir oppgitt i kilo. All laks og sjøaure som er fiska skal vere med i oppgåvene, også det som er nytta til eige bruk. Verdibppgåva gjeld bruttoverdien, dvs. det fiskaren får for fangsten, utan frådrag av driftsutgifter m.v. Laksestyra har ofte v anskar med å få inn dei einskildoppgåvene som dei skal byggje samandraga sine på, og oppgåvene er til dels mangelfulle. Oppgåvene frå laksestyra er difor av varierande kvalitet, og statistikken blir ikkje så einsarta og god som ein kunne yr:skje. Ved bearbeidinga av statistikken må ein i somme tilfelle nytte meir eller mindre skjønn. Det gjeld t.d. fordelinga på laks og sjøaure. Tidlegare har ein ikkje hatt med denne fordelinga ved publiseringa av statistikken, men det er gjort for Også når det gjeld fordelinga av fangst etter reiskap er det nytta skjønn i nokre tilfelle.

9 Oppgåvene over elveleige og inntekter ved sal av fiskekort blir samla inn særskilt av Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Det same gjeld oppgåvene over kunstig klekking, yngelutsetj ing m.v Tala for utførsel og innførsel av laks og aure er henta frå Byråets statistikk over utenrikshandelen. I desse tala er ikkje berre sjøaure, men også aure frå damkulturar og innlandsaure medrekna. Laks og sjøaurefiske i åra Statistikken viser eit fiskekvantum på tonn laks og sjøaure i 1963, mot tonn i Verdien av fisken var 22,1 mill. kroner i 1963, mot 24,8 mill. kroner året f Ør. I 1964 blei det fiska tonn. Det er det største kvantum som har vore fiska i eit einskilt år. Verdien var 30,1 mill. kroner. I 1965 gjekk fangsten ned til tonn. Verdien var 24,8 mill. kroner. Oppgåvene for 1966 viser ei fiskemengd på tonn til ein verdi av 28,2 mill. kroner. Laksen utgjorde 96 prosent av fiskekvantumet og sjøauren berre 4 prosent. SjØrØye, som det blir fiska ein del av i NordNoreg, er rekna saman med sj Oauren. I 1966 blei 86 prosent av fangsten tatt i sjøen og 14 prosent i elvane. Denne fordelinga er heller lik frå år til år. Laksen utgjorde 98 prosent av fiskekvantumet frå sjøen og 86 prosent for elvefisket. Ein vesentleg del av fangsten ved sjøfiske blir teken med kilenot. I 1963 blei det fiska tonn laks og sjøaure med i alt knapt kilenøter. I 1964 blei det nytta vel kilenøter, og fangsten var tonn. Det blei nytta vel kilenøter i 1965, og fangsten var tonn. I 1966 var det 7 nøter med ein samla f angst på tonn. I elvane spelar fiske med stang ein stor rolle. I mange elvar fell heile, eller det meste av fangsten på stangfiske. Sportsfiske er særleg knytt til elvane, og elvefisket er difor i somme strøk eit viktig grunnlag for turisme. Det knyter seg særleg interesse til dei mest fiskerike elvane. Oppstillinga nedanfor viser kilo oppfiska laks og sjøaure i dei 15 beste elvane i åra Tana Driva 3. Lågen 4. Namsen og SandØla 5. Altaelva Gaula Lærdalselva Vef sna Vosso m/teigdalselva Stjørdalselva m/forra Tengselva og Tengsvåg Surna m/rinna Saltdalselva Målselva Rauma 1. Tana 2. Lågen 3. Driva 4. Altaelva Lærdalselva 6. Namsen og SandØla 7. Vefsna Gaula Vosso m/teigdalselva Håelva 11. Suldalslågen 12. Komagelva , Aurlandselva 14. Orkla 15. Målselva ' Tana 2. Driva 3. Namsen og SandØla Lågen 5. Vosso m/teigdalselva 6. Gaula Surna m/rinna Lærdalselva 9. Altaelva Vef sna Suldalslågen 12. Håelva. 13. Tengselva og Tengsvåg StjØrdalselva m/forra Ogna...., Tana Lågen Driva Gaula Namsen og SandØla...:. 6. Altaelva Lærdalselva Vef sna Vosso m/teigdalselva Stjørdalselva m/forra Suldalslågen Aurlandselva 13. Håelva Tengselva og Tengsvåg., 15.Kjærelv m/stordavatn

10 10 Fiske i fjerne farvatn, t.d. laksefiske som norske båtar driv ved Grønland, er ikkje med i oppgåvene i tabelldelen. Dette fisket tok til i 1965, då det blei fiska nokre få tonn blei det fiska 32 tonn til ein verdi av ca kroner. Ved samanlikning av tala for dei einskilde laksedistrikt frå år til år må det takast omsyn til at det i somme høve har vore grensereguleringar. Frå 1. november 1965 har ein følgjande inndeling av laksedistrikta i SørTrøndelag fylke: Fosen laksedistrikt omfattar dei same kommunane som før, med unntak av Hemne, Snillfjord og Agdenes, som no er med i Trondheim laksedistrikt. Trondheim laksedistrikt omfattar dei tre tidlegare laksedistrikta Orkdal, Gauldal og Strinda og Selbu, saman med dei tre nemnde kommunane frå Fosen laksedistrikt. Oppdal kommune er med i Nordmøre laksedistrikt. Frå 1. desember 1966 har ein følgjande inndeling av laksedistrikta i NordTrøndelag fylke: Namdal laksedistrikt omfattar dei same kommunane som tidlegare, med tillegg av Lierne og Røyrvik kommunar. Dei tidlegare laksedistrikta Stjør og Verdal og Inderøy, saman med Snåsa kommune, er slått saman til Inntrøndelag laksedistrikt. I tidsrommet har det vore ei mengd konuminereguleringar. I visse tilfelle har dette ført til at delar av ein storkommune (samanslåing av fleire kommunar) høyrer til kvart sitt laksedistrikt. Det er gjort merknader om dette ved notar til tabellane. Oppgåver for dei einskilde kommunar (sjøfiske) er tekne med berre for Publikasjonen gir såleis ikkje grunnlag for å samanlikne kommunetal for fleire gr. Det er difor ikkje gjort merknader om kommunereguleringar som ikkje har innverknad på grensene for laksedistrikta. Ved utførsel av laks og sjøaure blei det i åra betalt ei eksportavgift på kr. 5, pr. kg, som går inn i. Statens fiskefond. Følgjande tal viser innbetalt eksportavgift i dei einskilde år: blei det betalt kr , i 1964 kr. 111, i 1965 kr og i 1966 kr i eksportavgift. Innbetalinga av avgiftene kjem ikkje alltid med i det kalenderåret då laksen og sjøauren er fiska. Eng l i s h summary The statistics of salmon and sea trout fisheries date back to Figures were previously published in the annual reports of the Inspector of Salmon and freshwater fisheries. The country is now divided into 35 salmon districts. A "Salmon Board" has been established in each district. The boards collect data for statistical use from fishermen and purchasers of fish. Although it has been difficult to obtain fully reliable and complete information, the statistics reflect the changes that have taken place in these fisheries. The figures show steady growth over the years in the quantity caught. They also disclose that an increasing part of the total catch is taken in the sea. In 1876, sea fishing represented about 60 per cent of the total catch, while 40 per cent was taken in rivers. In recent years, sea fishing accounted for 8590 per cent. The publication contains data on sea fishing by municipality and on fishing in rivers by river or watercourse. The figures on quantity relate to the total catch of salmon and sea trout, including quantities used by fishermen for their own purposes. The value figures relate to the gross value, i.e. the price obtained by fishermen. The catch of salmon and sea trout in 1963 amounted to tons at a first hand value of 22',1 mill. kroner. The catch increased to tons (30,1 mill. kroner) in 1964 the largest in one year. In 1965 the catch was tons (24,3 mill. kroner) and in tons (28,2 mill. kroner).

11 TABE LL AR

12 Tabell 1. Laks og s j øauref iske etter fylke og laksedistrikt Salmon and sea trout fishing, by county and salmon district 12 Ar Year Fylke County Laksedistrikt Salmon district Mengd Quantity Elvefiske I alt SjØfiske River fishing Total Sea fishing I alt I prosent Total Percentages Kg Kg Kg : Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØrTrØndelag NordTrØndelag Nordland Troms Finnmark Idd og Marker Moss og Tune Aker og Follo Buskerud s 44 Jarlsberg Larvik Telemark Nedenes Kristiansand Mandal Lista Jæren og Dalane Ryfylke og Karmsund Sunnhordland Hardanger Voss Nordhordland Sogn Sunn og Nordfjord SunnmØre Romsdal Nordmbre Orkdal Gauldal Strinda og Selbu Fosen Inderøy Stjør og Verdal Namdal SørHelgeland NordHelgeland Salten Lofoten og Vesterålen Senja Troms Alta Hammerfest Tana Varanger VardØ ) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på fangstreiskapar.

13 13 I alt Total Kr. Verdi Value SjØfiske Sea fishing Kr. Elvefiske River fishing Kr. SjØf iske med kilenot og lakseverp, Sea fishing With bagnet and " Zakseverp" Kilenot Bagnet Lakseverp VoterFangst Verp Fangst Number Catch NumberCatch Kg Kg ) }

14 Tabell 1 (framte.). Laks og sjøaurefiske etter fylke og laksedistrikt 14 Ar Fylke Laksedistrikt Mengd Elvefiske I alt Sjøfiske I alt I prosent Kg Kg Kg 1964 Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal.. SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland... Troms... Finnmark Idd og Marker Moss og Time Aker og Follo Buskerud Jarlsberg Larvik Telemark Nedenes Kristiansand Mandal Lista Jæren og Dalane Ryfylke og Karmsund Sunnhordland Hardanger Voss Nordhordland Sogn Sunn og Nordfjord Sunnmøre Romsdal Nordmøre Orkdal Gauldal Strinda og Selbu Fosen Inderøy Stjør og Verdal Namdal SørHelgeland NordHelgeland Salten.. Lofoten og Vesterålen Senja Troms , Alta Hammerfest Tana Varanger VardØ ) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på fangstreiskapar.

15 15 i alt Kr. Verdi SjOf iske Elvefiske Kr. Kr. S j Øf iske med kilenot og lakseverp Kilenot Noter Fangst Verp Kg Lakseverp Fangst Kg _ ^ ) ) ,

16 Tabell i (framh.). Laks og sjøaurefiske etter fylke og laksedistrikt 16 Ar Fylke Laksedistrikt I alt Sjøfiske Kg Kg Mengd Elvefiske I alt I prosent Kg 1965 Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Idd og Marker Moss og Time Aker og Follo Buskerud Jarlsberg Larvik Telemark Nedenes Kristiansand Mandal Lista Jæren og Dalane Ryfylke og Karmsund Sunnhordland Hardanger Voss.: Nordhordland Sogn Sunn og Nordfjord Sunnmøre Romsdal Nordmøre Orkdal Gauldal Strinda og Selbu Fosen Inderøy StjØr og Verdal il Namdal SørHelgeland NordHelgeland : Salten Lofoten og Vesterålen Senja Troms Alta Hammerfest Tana Varanger Vardø ) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på fangstreiskapar.

17 17 Verdi I alt SjØfiske Elvefiske Kr. Kr. Kr. NØter SjØfiske med kilenot og lakseverp Kilenot Lakseverp Fan: st Kg Fan st Kg ) ONO ) ) MID

18 Tabell 1 (framh.). Laks og sjøaurefiske etter fylke og laksedistrikt Ar Fylke Laksedistrikt Mengd Elvefiske I altsjøfiske I alt I prosent Kg Kg Kg 2 Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder R ogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SerTrØndelag NordTrøndelag Nordland OOOOOOOOOO Troms , Finnmark Idd og Marker Moss og Time Aker og Follo Buskerud Jarlsberg Larvik Telemark Nedenes Kristiansand Mandal Lista Jæren og Dalane Ryfylke og Karmsund Sunnhordland Hardanger Voss Nordhordland Sogn Sunn og Nordfjord SunnmØre Romsdal., NordmOre Trondheim Fosen InntrØndelag Namdal SØrHelgeland NordHelgeland Salten Lofoten og Vesterålen....: Senja Troms,.. 7$ 92^ Al ta /8 16 Hammerfest Tana ^ Varanger Verdi) ) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på fangstreiskapar.. 2) Delvis anslag.

19 19 Verdi I alt SjøfiskeElvefiske Kr. Kr. S jøf i ske med kilenot _ og lakseverp Kilenot Lakseverp No terfan^st.^..._...^._..^,.^ Kg Kg Ver^ Faagst } _ , ) ' , ' ) ^7 ) '

20 20 Tabell 2. Laks og s j Øauref fiske i sjøen etter kommune Sea fishing of salmon and sea trout, by municipality Laksedistrikt Salmon district Kommune Municipality Nr. No I alt Total Kg Mengd QuantityVerdi Laks S j oaure VaZue Salmon Sea trout Kg Kg Kr. IDD OG MARKER 0116 Berg Idd 46 I alt 706 MOSS OG TUNE 0104 Moss Onsøy Råde Rygge 229 I alt BUSKERUD 0602 Drammen Lier RØyken Hurum. ^ ` Svelvik ) 570 I alt JARLSBERG 0713 Sande Våle Borre Sem Notteroy Tj Øme 358 I alt LARVIK 0707 Larvik Stavern TjØlling Brunlanes I alt TELEMARK 0814 Bamble3) KragerØ 655 I alt NEDENES 0921 TromØy Fjære Landvik Lillesand 314 I alt KRISTIANSAND 1 Kristiansand ) 17 Songdalen ) Sogne ) I alt MANDAL 3 Mandal Audnedal Lyngdal I alt LISTA 3 Farsund Flekkefjord Lyngdal 635 I alt JAREN OG DALANE 1101 Eigersund Stavanger Sokndal Hå Klepp Sola I alt RYFYLKE OG KARMSUND 1106 Haugesund Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy ) 3001) , 1) ) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på laks og sjøaure. 2) I Vestfold fylke. 3) 1965 oppgåver. Oppgaver frå 1966 Hanglar.

21 Tabell 2 OfraMh.. Laks og sjoaurefiske i sjoen etter kommune Kommune Mengd Laksedistrikt Verdi Nr. I alt Laks Sjøaure Kg Kg Kg Kr. 21 RYFYLKE OG KARMSUND 1142 RennesOy (framh.) 45 Bokn :: 46 Tysvær KarmOy :: 54 Vindafjord ;:9 I alt SUNNHORDLAND 1211 Etne Olen _ Sveio Bomlo Fitjar ' 23 Tysnes Kvinnherad I alt HARDANGER 1227 Jondal Odda Ullensvang Granvin Kvam I alt VOSS 1251 Vaksdal NORDHORDLAND 1241 Fusa Samnanger _ Os Austevoll Sund Fjell _ Askøy Fana Arna OsterOy Asane Meland Øygarden Lind:ic' Austrheim Fedje Masfjorden I alt RadOy SOGN 1411 Gulen ]2 Solund Hyllestad HOYanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lwrdal Luster I alt SUNN OG NORDFJORD 1401 Flora Askvoll Fjaler Gaular FOrde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Gloppen Stryn I alt SUNNMORE 1501 Alesund Vanylven Sande

22 Tabell 2 (framh.). Laks og s j Øauref iske i sjøen etter kommune Laksedistrikt Kommune Nr. 22 alt Kg Mengd Laks Kg SjØaure Kg Verdi Kr. SUNNIRE (framh.) 1515 Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Norddal Stranda Ørskog Sykkylven Borgund Giske Haram I alt b15 ROMSDAL 1502 Molde Vestnes Rauma Nesset Aukra Fræna I alt NORDTRE 1503 Kristiansund Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Aure Halsa Tustna SmØlal) 1612 Hemne I alt TRONDHEIM 1601 Trondheim Snillfjord Agdenes Orkdal Skaun Malvik I alt FOSEN 1617 Hitra Frøya Orland Rissa Bjugn Afjord Roan Osen I alt INNTRØNDELAG 1702 Steinkjer Mosvik Verran Inderøy ) 8 3) Andre kommunar )1 8792) I alt NANDAL 1703 Namsos Fosnes Flatanger Vikna Nærøy., Leka I alt ) I SØrTrøndelag fylke. 2) Totalfangsten skjønnsmessig fordelt på laks og sjøaure. 3) Skjønnsmessig verdi etter berekna gjennomsnittsprisar.

23 Tabell 2 (f ramh. ). Laks og s j Øauref iske i s j øen etter kommune Laksedistrikt Kommune Mengd Verdi Nr. I alt Laks SjØaure Kg Kg Kg Kr. 23 SORHELGELAND 1817 Bindal BrønnØy Vega Vevelstad Herøy..., Alstahaug l Leirfjord' ^ ) Vef sn Donna' ) I alt , NORDHELGELAND 1822 Leirf1'tordl ) DØnnaZ Nesna Hemnes Rana LurØy 35 Træna Rødøy Øløy I alt SALTEN 1838 Gildeskål Saltdal Fauske Skjerstad Bodin SØrfold Steigen Hamarøy Tysfjord g LØdingen Evenes Ballangen I alt LOFOTEN OG1857 VærØy VESTERALEN 58 Moskenes Vestvågøy Vågan Hadsel..., Bø Oksnes Sortland..,, I alt SENJA 1901 Harstad ` 11 Kvæfjord BjarkØy Ibestad Gratangen Salangen Sorreisa Dyrøy Tranøy..., Torsken Berg I alt ) Etter kommuneregulering 1/ hører Bardal (området sør for Ranafjorden) med til Leirfjord kommune. Tidlegare hørte Bardal til Nesna kommune i NordHelgeland laksedistrikt. Grensa mellom Sør og NordHelgeland laksedistrikt følgjer dei tidlegare kommunegrensene, slik at Bardal framleis reknast med til NordHeigeland laksedistrikt, mens resten av Leirfjord kommune hører til Sør Helgeland laksedistrikt. 2) Frå 1/ er dei tidlegare kommunane Nordvik, DØnnes (unnateke området på Øya Tomma, som er overført til Nesna kommune), del av Herøy (sørspissen av Øya Dønna) og del av Nesna kommune (austsida av Øya LØkta) slått saman til den noverande DØnna kommune: Den del av DØnna kommune som tidlegare hørte til Nordvik og Herøy kommunar, er med i SØrHelgeland laksedistrikt. Den del av DØnna kommune som før hørte til DØnnea kommune, er med i NordHelgeland laksedistrikt.

24 Tabell 2 (framh.). Laks og sjøaurefiske i sjøen etter kommune Laksedistrikt TROMS ALTA HAMMERFEST TANA VARANGER VARDØ 24 Kommune Mengd Verdi Nr.I _ alt Laks Sjøaure Kg Kg KgKr Tronis Lenvik Balsfjord KarlsØy Lyngen Skjervøy Nordreisa Kvænangen I alt Alta Loppa I alt Hasvik Sørøysund 17 Kvalsund ) 18 Mås y Nordkapp Porsanger I alt Lebesby Gamvik Berlevåg Tana I alt VadsØ Nesseby SørVaranger I alt Vardø I a 1 t Tabell 3. Laks og sjøaurefiske i elvane etter laksedistrikt og elv River fishing of salmon and sea trout, by salmon district and river Prosent av mengda Laksedistrikt Elv Mengd Verdi fiska med stang Salmon district River Quantity Value Percentage caught by angling Kg Kr IDD OG MARKER Berbyelva Furuvarpbekken I alt MOSS OG TUNE Glomma Argårdselva I alt AKER OG FOLLO Sandvikselva BUSKERUD Lierelva Drammenselva I alt LARVIK Lågen ^ TELEMARK Skienselva Kammerfosselva I alt ' 7 NEDENES Nisserelva KRISTIANSAND SØgneelva Otta (Torridalselva) 4 48 Toppdalselva I alt

25 Tabell 3 (framh.). Laks og sjoaurefiske i elvane etter laksedistrikt og elv Laksedistrikt Ely 25 Mengd Verdi Kg Kr (framh.) Prosent av mengda fiska med stang MANDAL Mandalselva Audnedalselva I alt LISTA Lyngdalselva Kvinesdalselva I alt JAREN OG DALANESokndalselva Svåelva Bjerkreimselva Tengselva og Tengsvåg Ogna Fuglestadelva Varhaugelva Håelva Figgjo (Figgenelva) Eieelva I alt RYFYLKE OG Vormedalselva KARMSUND Dirdalselva Meleelva Espedalselva Ardalselva Hjelmelandselva Vadleelva (Ulla) Imseelva Suldalslågen Vikedalselva Sandselva I alt SUNNHORDLAND Etneelva Matreelva (Blåelva) Uskedalselva Omvikdalselva Guddalselva Rosendalselva Eneselva Kjærelva m/stordavatn I alt HARDANGER Opo Kinso Eidfjordelva mfbjoreia og Eid fjordvatn Granvinselva og vatn I alt VOSS Daleelva Eidselva (Eksingdalselva) Vosso m/teigdalselva I alt NORDHORDLAND Oselva Loneelva Moelva Andvikelva I alt SOGN Vikja (Vikselva) Nmroydalselva Flåmselva Aurlandselva Lmrdalselva Ardalselva m/utla , Myrkreidselva Fortunselva Jostedalselva ArOyelva Sogndalselva I alt

26 26 Tabell 3 (framh.). Laks og sjøaurefiske i elvane etter laksedistrikt og elv Laksedistrikt Elv Mengd Verdi Prosent av mengda fiska med stan Kg Kr (framh. ).,. SUNN OG Gaula NORDFJORD Flekkeelva FØrdeelva (Storelva i FØrde) Nausta (Naustdalselva) Osenelva (Svardalselva) Hopselva (Straumeelva) Gloppenelva Eidselva Aelva (Ommedalselva) Oldenelva Loenelva Strynselva Ervikelva Kvamselva I alt SUNNMØRE Stordalselva i Stordal Strandaelva Korsbrekkeelva Valldalselva (ValldØla) Ytterdalselva Bjørkedalsvassdraget m/kilselva Ørstaelva Bondalselva Velledalselva, Straumgjerdeelva, Fetvatn I alt ROMSDAL Innfjordelva Rauma Isfjordelva Vistdalselva Eira RØa I alt NORDMØRE Driva SØya Todalselva (Toåa) Surna m/rinna I alt ORKDAL Orkla GAULDAL Gaula Sokna I alt STRINDA OG SELBU Nidelva FOSEN SØa (Hemne) Holdenelva (Hemne) Osaelv (StjØrna) Nordelva (StjØrna) Stordalselva, Afjord Norddalselva (Nitta, Laksvass, Tuvdalselva, Afjord) StrØmselva, Roan, Osen Steindalselva (Osenelva), Roan, Osen , I alt INDERØY Mossa Figga, Sparbu Steinkjerelva og Byaelva Ogna i Ogndal I alt STJØR OG VERDAL Skauga (Skaugdalselva) StjØrdalselva m/forra Verdalselva Sona I alt NAMDAL Argårdselva m/fergen og Øyensåa Bonga Namsen og SandØla m/bjøra SØråa, Eida og HØylandsvatna

27 ,. Tabell.,.3.,..(.framh..;),.. :...Laks,,. ^^... o s'øauref,.^. is. Tk^_ e...^ i,^ elvane.., etter laksedistrikt. og, elv....^.,_ Laksedis,Mengd Verdi _^.^. Prosent tnengda" fiska imtd ' s tant.: KgKr (framh.) NAADAL (framh ) K^egsmoelva...,.^ Moeva (Salselva), ^, ^... ^ ^,.950. Bj. :,. 4 ^, :,a.v or assdraget, ^Eidsvatna ^ I alt...c^:w S$RHELG LAND Aaiita ^^ ={Bindalsel" ^at^...,... San ^, :^svassdraget ' : ^, ;, :.a `, 1 000,: Ve^anå.....;..f.'''. : ^.' 500,..,., : '. FuSta.,.; 6500.,A U Drt ^rj a,.,., ,.: Sagriesterelva 80n (Eidyeelwa)... : I alt ^ :;.,. 760, NORDHEIALAND ^ R^^ga ^ ^. ^,^ :..g"; ^....: i 210 Ranelva (Moelva).., I alt....'441 ' ,_ 9,94 : 50.. ^ ^ F 75 SALTEN ^ ' aarelva... ^y^ Sul4.t j almavas. sdragxet ,..,, a '00 Saa,td al selva.....,: ^.^:.....,,,.^ Q Beiårelva M.^: ri^r ^ ^.. ^ s V f.ll e i Y a>+ 1 ' ' Nordfjordelva Bonåelva Kobbelva Sagelva...r :.: MØravikelva ^ ^ ^ ^ ^ ^^ ^^ ^ ^ ^^ ^^ E1vggå^rdselva,^ ^^ ^Eveqes...^^.,.. ^... ^. ^ 900 ^ ^ ^ ^^ ^ ^^ ^ ^.. Skjomelva, Elvegård.1, Belskjoselva : 200 : I alt. ^ : SENJA Renaie;lva (Rensåa) , 60,..., Spa^iaLselva...., Salangselva m/vatn :. : SkØelva ;.. ^ e T^fal t...^.,.... "....e..1 1$ TROMS Lakselva (Laukhel`}lxielva), Lenvik '.:600,, Oksnf50tdvassdragee :,....,., ' 56 MåiselVa p.. ' : BsFAuelva, Rostaelva, Tamokelva 114,, Burf,^ o^rdelva, Kvtiiangen..., Skibotnelva., Rei s:adlava 41 '4 411, Kvanangsbotnvassdraget...,. t ManpdaiselvaY... ;..4,..: Nor^d^j.Ø^sbotnelva,,:$alisf jord r x, I alt ALTA. Tverr e^.va^^._.^.^^=......h ^, Bo$nelv og SkinnØXyvassdraget Altaelva Eibyelva alt.. :., :: " ^l HAMMERF Russelva og Ravddulelva..., RepØar.f jordelva., Stabburselva..; Lakelva...,^.... w.w BØrselva I A..: alt Storelva, Lebesby......F Oksevågvassdraget.. : Kongsfjordelva Mehamn^elva ; 6 Sandfjordelva Risfjordelva m/kaifjordvassdraget Laggoelva (Langfjordelva), Tana ^, Anarjokka Karasr og Bavtajokka Jiesjokka I alt