Møre og Romsdal Barnekonvensjonen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møre og Romsdal 040615. Barnekonvensjonen"

Transkript

1 Møre og Romsdal Barnekonvensjonen

2 FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has to give ( Eglantyne Jebb) 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling ) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft : Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet.

3 3 hovedprinsipper Provision Protection Participation

4

5 FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler som skal sikre barns menneskerettigheter Ratifisert av alle verdens land, minus USA Konvensjon gjelder alle statlige, kommunale og private tjenesteytere, også foreldre/verger Barnekonvensjonen har «forrang» foran andre nasjonale lover

6 Barnekonvensjonen Vedtatt i 3 deler 41 artikler (del 1)angir barns rettigheter 13 øvrige artikler (del 2 og 3)gir føringer for de enkelte stater og FN 2 valgfrie protokoller fra 25.mai ( om barns rettigheter i væpnet konflikt og om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi (begge ratifisert av Norge) Norge arbeider nå med spørsmålet om ratifisering av en ny valgfri protokoll om individuell klageordning

7

8

9

10 Barnekonvensjonen Handler om retten til navn, identitet, respekt, beskyttelse mot diskriminering, til liv og utvikling, medvirkning, tanke- og organisasjonsfrihet, privatliv, omsorg og foreldreansvar, tiltak mot vold, tiltak overfor plasserte barn, flyktninge- og asylsøkerbarn, barn i krig, adopterte barn og barn med funksjonsnedsettelser. Konvensjonen omfatter krav til optimal helse- og levestandard for øvrig, vern mot narkotika og rett til en oppvekst fri for skadelig miljø, med tilrettelagte arealer for lek og kunstnerisk utfoldelse, herunder krav til planer for både samfunnsutvikling og arealutnyttelse. Retten til gratis skole og formål med skolen er også regulert i konvensjonen. Alle handlinger i offentlige virksomheter skal utformes i tråd med prinsippet om barnets beste.

11 Gjennomgående artikler Diskrimineringsforbudet, art. 2 Barnets beste, art. 3 Retten til liv og utvikling, art. 6 Retten til å bli hørt, art. 12 Brukes på tvers av hele konvensjonen, enten det gjelder utdanning, helse, omsorg eller beskyttelse mot vold og misbruk

12 FNs barnekomité Består av 18 medlemmer Hovedoppgave å føre tilsyn med statenes etterlevelse av barnekonvensjonen Alle land må rapportere hvert 5. år (rapport og skyggerapport ) statene møter komiteen og komitéen avgir uttalelse Komitéens uttalelse danner grunnlag for statenes videre arbeid med å bedre barnas rettigheter Komiteen utarbeider også «General comments».

13 Hvordan forstå konvensjonen som rettskilde? General comments (18 pr. dato) - GC 1 «Formålet med utdanningen» - GC 7 «Gjennomføringen av barnets rettigheter i tidlig barndom» - GC 12 «Barnets rett til å bli hørt» - GC 14 «Barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn» - GC 17 «Om barnets rett til hvile, lek, fritid, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet Days of General discussion Kommentarer til landrapportene (løpende)

14 Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 14

15 Rettighet og prinsipp «skal være»: En rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Ett av de fire generelle prinsippene: Brukes i tolking og anvendelse av de øvrige konvensjonsbestemmelsene Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: En barnets beste-vurdering må gjennomføres når en avgjørelse berører barn, med prosessuelle garantier Dynamisk begrep, gjelder forhold i stadig endring 15

16 Statens og kommunens plikter Barnets beste må integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et offentlig organ med virkning for barn Det må vises at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn Staten må sikre at dette også gjøres når private treffer avgjørelser 16

17 Kommunens plikter mer spesifikt Fremme barnets beste i all koordinering av politikk på tvers av sektorer og mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå I organisering av tjenester I ressursfordeling I klageordninger I Opplæring av alle som jobber med barn Ved informasjon til barn og samfunnet for øvrig Ved å bekjempe negative holdninger 17

18 Barnets beste skal legges til grunn «ved alle handlinger» Generelle avgjørelser som skole- eller helseplaner, budsjetter osv. Enkeltavgjørelser Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteytelser, f.eks. barnevern, helse, barnehage, utdanning Fysiske handlinger Unnlatelser (skal også begrunnes i barnets beste) 18

19 «som berører» barn Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn, f.eks. miljø, bolig, transport Mye av det en kommune gjør, kan ha virkning for barn. Også i saker knyttet til voksne, må det vurderes om barn er berørt (eks. Nav, spesialisthelsetjeneste) 19

20 Barnets beste «skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt, ikke skjønnsmessig «grunnleggende»: Sterk posisjon pga barnets avhengighet, modenhet og rettslige status. Barnets interesser kan ellers lett bli oversett. «et» grunnleggende hensyn: Hvorfor ikke «det»? Behov for fleksibilitet 20

21 «et grunnleggende hensyn» forts. Ved konflikt med andre interesser: Prøve å harmonisere dem Hvis umulig, barnets beste skal ha stor vekt Andre interesser må være sterke for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil prioritere andre interesser Disse må konkretiseres, og det må begrunnes hvorfor de går foran 21

22 Barnekonvensjonen artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett

23 Hvilke saker: alle forhold som vedrører barnet Art 12 har ingen liste, ikke begrenset til bestemte spørsmål GC 12: Vid tolkning er ønskelig for å inkludere barn Barnevern, skole, barnehage, barnehelse mv. omfattes, både i utforming av politikk og planer, og konkret for det enkelte barn En rettighet, ingen plikt til å uttale seg!

24 Vilkår: i stand til å danne seg egne synspunkter Hva med aldersgrenser? GC 12 anbefaler det ikke I så fall må det kombineres med rett for yngre barn som kan ha egne synspunkter Utfordring å hindre at aldersgrensen blir en nedre grense for å høre Norsk lov og erfaringer 24

25 år år 62 0 / 80

26 Forts. Alle skolebarn er i stand til å danne seg synspunkter på forhold som berører dem. Barn kan ha mening om deler av en sak Små barn? GC 7 (2005) om barnets rettigheter i tidlig barndom: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Krever anerkjennelse av ikke-verbale former for kommunikasjon (lek, kroppsspråk, tegning) Dette kan også gjelde barn med funksjonshemminger

27 Hvem skal høre barnet: nr. 2 «direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ» I barnevern, skole og barnehage viktig å snakke med barnet direkte Foreldre bør ikke være barnets talerør der det kan være interessekonflikt mellom dem og barnet (gjelder særlig i foreldretvister og barnevernssaker) Oppnevnt representant eller talsperson mest praktisk i mer formell setting, f.eks. fylkesnemnda De som skal snakke med barn om sensitive spørsmål bør ha opplæring 27

28 Barnet skal kunne uttrykke seg «fritt» Tilrettelegge og ufarliggjøre situasjonen Barn med funksjonshemming kan ha krav på særlig tilrettelegging Den som snakker med barnet må ha erfaring og klare å gjøre det på en barnesensitiv måte Hvem er med: I mobbesaker må barnet få uttale seg uten at mobberne er til stede! Bør foreldrene være der? Noen barn er tryggere med foreldrene, andre snakker mindre fritt. Spør barnet

29 Når i saken skal barnet høres? Ingenting i art. 12 GC 12: Ikke oftere enn nødvendig siden det kan ha dramatisk virkning, særlig når skadelige hendelser blir undersøkt I barnevernsaker og foreldretvister hvor det ikke er misbruk: Se på høringen mer som en prosess. Avgjørelsen er ofte bare én i en rekke. Barnet er i konstant utvikling. Gi barnet en representant som han eller hun kan ha løpende kontakt med, tillitsperson. Innført i barnevernloven, men bare etter omsorgsovertakelse

30

31

32 Artikkel 29 Skolens formål 1. Partene er enige om at utdanninga til barnet skal ta sikte på: a. at barnet skal utvikle personligheten sin, talentene sine og de psykiske og fysiske evnene sine så langt det er mulig, b. å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene og for prinsipper fastsatt i de forente nasjoners pakt. c. å utvikle respekt for foreldrene til barnet, for den kulturelle identiteten, språket og verdiene til barnet, for de nasjonale verdiene i landet der barnet bor, for landet barnet evt. kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur, d. å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse,, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen e. Å fremme respekten for det naturlige miljø.

33 GC 1/2001 Art. 29: The aims of education/ Utdanningens formål «Barna mister ikke sine menneskeretter når de går gjennom skoleporten» ««Utdanning» dreier seg i denne sammenheng om mye mer enn formell opplæring og omfatter et bredt spekter av livserfaringer og læreprosesser som gjør barna, individuelt og kollektivt, i stand til å utvikle sine personligheter, talenter og evner og til å leve et fullverdig og tilfredsstillende liv i samfunnet»

34 GC 1/2001 (2) «Det bør understrekes at den type undervisning som primært fokuserer på akkumulering av kunnskap og som ansporer til konkurranse og legger en uforholdsmessig stor arbeidsbyrde på barna, kan være til hinder for en harmonisk og optimal utvikling av barnets evner og talenter.» «Komiteen anmoder partene om å utarbeide en omfattende nasjonal handlingsplan, for å tilrettelegge og overvåke realiseringen av de målsettinger som går frem av artikkel nr. 29 nr. 1. Regjeringen må sørge for at denne tar for seg alle spørsmål som omhandles i artikkel 29 nr. 1 og at den gjør dette ut ifra et barnerettighetsperspektiv»

35 100 0

36 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

37 Statlige/lokale programmer og behandl.tiltak Tilstand Ressursbruk Folkehelse/forebygging

38 Multifunc MST TF-CBT DU COS FFT BTI ART PIS DUÅ Kvello ICDP TIBIR PMTO- Oregon Olweus /Zero PALS Generelle forebyggende programmer Folkehelse

39 Overganger for barna fra ungdom til voksen fra ungdomsskole til videregående fra barnetrinn til ungdomstrinn fra barnehage til barneskole fra hjem til barnehage 0 - fra fødeklinikk til hjemmet

40 FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

41 Ekstra bilder

42 Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. 2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å a. redusere spedbarns. Og barnedødelighet b. sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten. c. bekjempe sykdom og feilernæring. d. sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen f. Utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervis- ning og tjenester innen familieplanlegging.

43 Generell tilnærming: Forebygging! Fremme psykisk helse og forebygge forstyrrelser Økt oppmerksomhet på atferdsmessige og sosiale forhold som undergraver barns psykososiale velvære (well-being) og følelsesmessige utvikling Beskytte barn og unge mot vold og misbruk Beskytte barn og unge mot press og stress Psykososial støtte må integreres på en rekke områder, helse, sosial og utdanning Familie og lokalsamfunn må involveres 43

44 Tiltak Oppdage mulige problemer tidlig ved å ha god primærhelsetjeneste. Men ikke bare der! Behandling primært i nærmiljøet, i førstelinjen Unngå medisinering! Innleggelse i psykiatrisk institusjon/sykehus bare som siste utvei. Må være nødvendig og i tråd med barnets beste Psykososial rehabilitering 44

45 Ved innleggelse i psykiatrisk institusjon Barnets rettigheter må oppfylles i størst mulig grad retten til utdanning, fritidsaktiviteter mv. Barn må så langt mulig holdes atskilt fra voksne Staten må om nødvendig sørge for at tenåringer får en personlig representant utenom familien Tvangsbruk må reguleres. Klagemuligheter Plasseringen må revurderes jevnlig 45

46 Bekymringer til mange land Antall selvmord (Vest-Europa, Sør-Korea) Høy andel depresjon Utilstrekkelige psykiske helsetjenester For lett å skrive ut medisiner til barn med ADHD (Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Luxembourg) Diagnosen ADHD ikke alltid godt begrunnet 46

47 Til Norge 2010, anbefaling Bygge ut systemet så ventetiden kan reduseres Forebygging Behandling i førstelinjetjenesten Spesialisert omsorg for barn med alvorlige lidelser Utdanne flere med spesialkompetanse på barns psykiske helse Undersøke fenomenet med overmedisinering av barn med diagnosen ADHD og sørge for et vidt spekter av alternative tiltak psykologiske, utdannings- og sosiale tiltak og behandlingsformer 47

48 Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomisk muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvar for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig.

49 Art 27 (provision) Samsvarer med ØSK artikkel 11 som anerkjenner rett til «en tilfredsstillende levestandard for seg og sin familie». Forskjellen ligger i «tilfredsstillende» (ØSK) og «tilstrekkelig» (BK). Lite samordnet oversettelse, «Adequate» på engelsk. Primærbehovene skal dekkes mat, klær og bolig. ØSK nevner også vann. Her er det ut over drikke, også vann til personlig hygiene, klesvask, matlaging og renhold. Rett til bolig må ikke tolkes snevert (sikkerhet/trygghet, fred og verdighet, tilfr. skjerming, belysning og ventilasjon. Tilfr. i forhold til arbeidsplass og infrastruktur Hvordan er BK art 27 brukt i forhold til sostj gjelder forrangen, eller ikke?

50 Fra Mons Oppedals kommentarer «De særlige økonomisk behovene for barna bedømmes likt, men de voksnes utgifter bedømmes svært ulikt. Forskjellen skyldes etter mitt syn at satsene etter sosialtjenesteloven-nav er preget av forventningen om at de(n) voksne skal ut i arbeid, og derfor må oppleve det som lite tilfredsstillende å leve av sosialhjelp. Men når forventningen ikke innfris, vil en familie uvegerlig slite med et akkumulert underskudd som etter hvert vil gå ut over barna fordi sosialhjelpen ikke er stor nok til å dekke familiens totalutgifter over lengre tid. I slike tilfeller vil hensynet til å få de(n) voksne ut i jobb stå i motsetning til barnets krav på en tilfredsstillende levestandard. Jeg kan ikke se at en så lav levestandard er i samsvar med konvensjonen hvis familien utsettes for et slikt stønadsnivå over tid, er husholdningen uten mulighet til å opprettholde en tilfredsstillende levestandard som ivaretar barnas utviklingsbehov slik art. 27 krever.

51 Også NAV har plikt til Å se til at barna «saken angår» er blitt hørt og at de har fått sagt sin mening At barnas beste er vurdert og begrunnet i forhold til konklusjonen i saken Å unngå sjablon-vurderinger, d.v.s. ensidig fokus på veiledende satser, men vurdere barn(a) en for en. Søsken kan ha ulike behov. Å kommunisere barns behov overfor andre tjenester der det er nødvendig.

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Skoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen

Skoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen Skoletinget Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler

Detaljer

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk Seniorrådgiver Eivind Pedersen Omfang barn Folkehelseinstituttet: 37,3% av barna har en eller to foreldre med psykiske lidelser 8,3% har foreldre som misbruker

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Barnekonvensjonen som. Den røde tråden

Barnekonvensjonen som. Den røde tråden Barnekonvensjonen som Den røde tråden Sjumilssteget i Troms Ble lansert i januar 2009 av daværende fylkesmann Svein Ludvigsen Lanseringen falt sammen med 20årsfeiringen for konvensjonen Med lanseringen

Detaljer

Barnets beste i skolen

Barnets beste i skolen Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter

Detaljer

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser

Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel

Detaljer

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016

Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016 Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016 Eglantyne Jebb FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the child (Geneve

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus. Son 3.september 2014

Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus. Son 3.september 2014 Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus Son 3.september 2014 Barn i Norge De fleste barna det bra, klarer seg i barnehage og skole, tar videre utdanning og kommer i arbeid..

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn

Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn 11.02.2014 Hdir Avdir BLD KD/ Udir FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og NAV sitt ansvar for oppfølgning v/randi Irene Midthaugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland

Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og NAV sitt ansvar for oppfølgning v/randi Irene Midthaugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og NAV sitt ansvar for oppfølgning v/randi Irene Midthaugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Felles verdigrunnlag Mennesker er likeverdige Staten har et ansvar

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Sarpsborg,

Sarpsborg, Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten

Detaljer

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Planprogram Oppvekstplan

Planprogram Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

BARNS RETT TIL MEDVERKNAD

BARNS RETT TIL MEDVERKNAD BARNS RETT TIL MEDVERKNAD LOVEN, RAMMEPLANEN OG BARNEKONVENSJONEN Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland Bli hørt Deltakelse Medvirkning Medbestemmelse Noen ord for dagen Barnehageloven 1 (formålsparagrafen)

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Folkehelsearbeid og barns medvirkning

Folkehelsearbeid og barns medvirkning Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.

Detaljer

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett

Detaljer

Barnekonvensjonen forplikter!

Barnekonvensjonen forplikter! Barnekonvensjonen forplikter! Geir Kjell Andersland Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget Fylkesmannens januarmøte Tromsø 12. januar 2016 I. Noen grunnleggende momenter: BK - vedtatt i FN

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no

KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms fmtr.no Barnekonvensjonens i norsk rett Gjelder som norsk lov Forrang fremfor annen lovgivning,

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET

Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen. Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Njàl H0stmaelingen, Elin Saga Kj0rholt og Kirsten Sandberg (red.) B arnekonvensj onen Barns rettigheter i Norge UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forarci 5 Kapittel 1 FNs konvensjon om barnets rettigheter 15

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold

jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold http://www.youtube.com/watch?v=i jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Bit for Bit 11. juni Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Et lite glimt inn i dagens tema Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon

Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 2013 Innledning FNs barnekomité er sterkt opptatt av barn i konflikt med loven, tar dette

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis

Sjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Sjumilssteget Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Noen eksempler på hva vi kanskje kan låne fra forskningen? Nysgjerrigheten! Undersøke! Kanskje

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen Sjumilssteget Program og nettressurs Sundvollen 13.10.2014 Rundskriv om forebyggende innsats 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki

Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen barna si grunnlov Barnekonvensjonen regulerer barna sine menneskerettar Norsk lov

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Lov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?

Lov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Lov om Barneombud Paragraf 3 Ombudets oppgaver Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Høringsnotat av 14.februar 2014 Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

29 mars 2017 MED BARNA PÅ LAGET. Ellen Sandøe, Fagansvarlig, barn og unge, UNICEF Norge

29 mars 2017 MED BARNA PÅ LAGET. Ellen Sandøe, Fagansvarlig, barn og unge, UNICEF Norge 29 mars 2017 MED BARNA PÅ LAGET Ellen Sandøe, Fagansvarlig, barn og unge, UNICEF Norge På lag med barna På barnas premisser. Voksne inviteres inn i barnas verden Foto: Ragnhild Fagerheim Med barna på laget

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Dialogkonferansen Røros 30. august 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no 2 Disposisjon Hva er 0-24 satsingen? Fylkesmannens rolle Et bilde av

Detaljer

Presentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Presentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Oslo og Akershus Presentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen 20.11.15 av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Temaene: 1. Hvorfor et prosjekt om FNs barnekonvensjon? 2. Nasjonal arbeidsgruppe 3. Om prosjektet

Detaljer