DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - GRUNNSKOLER... 2 INNLEDNING...

Transkript

1 DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - GRUNNSKOLER... 2 INNLEDNING... 2 FORKLARINGER TIL PUBLISERINGEN... 2 NØKKELTALL... 3 Årsverk... 3 Gjennomsnittskostnader per elev... 3 Antall elever per pedagogisk årsverk... 3 Totalt årstimetall... 3 Spesialundervisning... 3 Særskilt norskopplæring... 4 Morsmålsopplæring... 4 RESULTATER... 4 Karakterstatistikk... 4 Grunnskolepoeng... 4 Statlige kartleggingsprøver... 5 Osloprøven... 8 Nasjonale prøver... 8 ELEVUNDERSØKELSEN BRUKERUNDERSØKELSEN Brukerundersøkelse rettet mot Aktivitetsskolen

2 Definisjoner og forklaringer av begreper benyttet i portalen for resultater og fakta (Kvalitetsportalen) - Grunnskoler Innledning I publiseringen av utdanningsstatistikk på Utdanningsetatens nettsider er det tatt hensyn til elevenes personvern. Publiseringen er i tråd med Utdanningsdirektoratets publisering av utdanningsstatistikk. For øvrig vises det til Utdanningsdirektoratets nettside; for mer informasjon om kriteriene for publisering av statistikk. Publiseringen er i tråd med forslaget til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring (NOU 2002:10), som ble utarbeidet av et utvalg oppnevnt ved kgl. res. 5. oktober Rammeverket er delt inn i to ulike perspektiv: Med nøkkeltall tas det utgangspunkt i rammene for opplæringsvirksomheten. Det vil for eksempel si ressurser i form av økonomi. Med resultater tas det utgangspunkt i elevens utbytte av skolegangen, samt skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med og tilretteleggingen av opplæringen. Forklaringer til publiseringen Elevtallene for grunnskolene er hentet fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) og publiseres på skolenivå. Statistikken som er publisert omfatter de offentlige grunnskolene og viser antall elever per Antall barn i Aktivitetsskolen er hentet fra GSI og omfatter skolefritidsordninger som er tilknyttet de kommunale grunnskolene. I tillegg til karakterstatistikk publiseres indikatorer for PC-telling, brukerundersøkelse blant elever og foresatte, resultater fra de nasjonale prøvene, resultater fra Osloprøver og ulike kartleggingsprøver. 2

3 Nøkkeltall Årsverk Årsverkene telles i stillingsprosent. Et årsverk er 100 prosent. For pedagogisk personale er stillingsprosenten gitt ut fra den leseplikt og eventuelle andre oppgaver de reelt har. Det samme gjelder for øvrige tilsatte ved skolen. For personer i ledelsen med leseplikt i tillegg til administrative oppgaver, fordeles årsverket på årsverk som administrativt personale og årsverk som pedagogisk personale. Øvrige årsverk omfatter årsverk til bruk for assistenter, miljø- og internatpersonale, skolebibliotekarer, kontorteknisk personale og vaktmester- og renholdspersonale. Det publiseres også årsverk til personale i Aktivitetsskolen. Gjennomsnittskostnader per elev Elevtallet som brukes i beregningen er vektet i forholdet 7/12 for forrige skoleår og 5/12 for gjeldende skoleår. Kostnadene er hentet fra kommuneregnskapet. Kostnaden er brutto driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen, bygningsrelaterte kostnader (skolelokaler) og skyss. Når det gjelder spesialskoler har de fleste aktivitet som ikke er knyttet direkte til undervisning av den enkelte elev. Det gjelder utadrettet tjeneste, fysioterapi, spes. ped hjelp til førskolebarn, ergoterapi, internat og litt knyttet til medisinsk hjelp. Det gjøres oppmerksom på at disse utgiftene ikke er med i beregningsgrunnlaget. Den gjennomsnittlige kostnaden per elev kan variere mye på grunn av følgende forhold: Mange elever med tilleggsressurser Spesialklasser ved skolen Mange elever fra språklige minoriteter med særskilt norskopplæring eller med morsmålsopplæring/tospråklig opplæring Ulik utnyttelse av personalressursene Høyt/lavt elevtall i klassene Ulikt lønnsnivå blant lærerne Variasjon i de bygningsmessige kostnadene Antall elever per pedagogisk årsverk Antall elever per pedagogisk årsverk beregnes ut fra antall elever i ordinære undervisningsgrupper. Totalt årstimetall Årstimer er antall undervisningstimer gitt av lærere ved en skole i løpet av ett skoleår. Årstimene er beregnet ut fra 60 minutters enheter. Spesialundervisning Timene gis til elever i ordinære undervisningsgrupper og elever i spesialgrupper. Elever med særskilte opplæringsbehov har rett til spesialundervisning i følge 5-3 i Opplæringsloven. Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (Opplæringsloven 5-5). Årstimene er beregnet ut fra 60 minutters enheter. 3

4 Særskilt norskopplæring Opplæringslovens 2.8 gir elever med utilstrekkelige norskkunnskaper rett til særskilt norskopplæring inntil de behersker norsk i tilstrekkelig grad til å følge vanlig opplæring. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Årstimene er beregnet ut fra 60 minutters enheter. Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. Opplæringsloven gir i 2-8 hjemmel til å gi forskrifter om plikt for kommunene til å gi særlig opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter, jf kapittel 24 i forskrift til Opplæringsloven. Årstimene er beregnet ut fra 60 minutters enheter. Resultater Karakterstatistikk Statistikken for karakterer 10. klassetrinn er hentet fra SATS skole (skoleadministrativt system) og er fra avslutningen av skoleåret. I publiseringen av karakterstatistikk offentliggjøres gjennomsnittlige karakterer når: Antall elever i et fag er 6 eller mer Følgende fagkoder er trukket ut i forbindelse med publiseringen av karakterer for avgangselever (10. årstrinn) i perioden 2007/2008 til og med 2010/2011: Beskrivende tekst Standpunktkarakter i norsk (hovedmål), skriftlig Eksamenskarakter i norsk (hovedmål), skriftlig Standpunktkarakter i matematikk Eksamenskarakter i matematikk Standpunktkarakter i engelsk Eksamenskarakter i engelsk Standpunktkarakter i norsk hovedmål, muntlig Fagkoder NVB NOR0214 NOR0214 GG4020, MAT0010 GG4020, MAT0010 GG4030, ENG0012 GG4030, ENG0012 GG4005, NOR0016, NOR0214 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Dersom det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven (Kilde: Skoleporten). 4

5 Statlige kartleggingsprøver I veiledningen til prøvene er det oppgitt en bekymringsgrense og en gråsone som antyder hvilke elever som må følges opp. I materiellet er det oppgitt to målepunkter, "bekymringsgrense" ("kritisk grense") og "alt rett". Materiellet er primært utarbeidet for å hjelpe skoler å finne fram til elever som står i fare for eller har utviklet lesevansker. Resultatene kan samlet vise tendenser i utviklingen, men gir ikke noe eksakt bilde av elevenes lesekompetanse. De sier ikke noe om hvor godt elevene leser, men noe om hvor stor andel elever som kan stå i fare for å utvikle lesevansker eller har lesevansker. Opplæringslovens 2.8 gir elever med utilstrekkelige norskkunnskaper rett til særskilt norskopplæring inntil de behersker norsk i tilstrekkelig grad til å følge vanlig opplæring. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. I mai 2005 ble det gjort endringer i forskrift til opplæringsloven slik at elever som har rettighet til særskilt norskopplæring skal få opplæring etter en tilpasset læreplan i norsk eller etter læreplan i norsk som andrespråk. I osloskolen får alle elever i grunnskolen, opplæring etter læreplan i norsk., inkludert elever som har rett til opplæring etter 2.8 i opplæringsloven. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Publisering av kartleggingsprøvene I publiseringen av kartleggingsprøvene har Utdanningsetaten besluttet å ikke publisere data om færre enn 10 elever. (Dette er i tråd med UFDs utredning oktober 2003, Vurdering av elevers personvern i tilknytning til skoleporten.no, pkt ). Under skisseres publiseringsreglene for offentliggjøring av tall på skolenivå: Indikatornavn Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Kartlegging av tallforståelse/regning 2. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Kartlegging av tallforståelse/regning 3. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Lesekartlegging 7. trinn, prosentvis andel elever totalt under kritisk grense Kartlegging av leseferdighet 9. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Kartlegging av leseferdighet 10. trinn, andel elever på eller under bekymringsgrensen Publiseringsregel Antall elever totalt er 10 eller mer og antall elever under bekymringsgrensen er større enn eller lik 3 5

6 I de tilfellene der antall elever under bekymringsgrensen er 1 eller 2 og antall elever totalt er 10 eller mer i gruppen publiseres teksten < 5. I de tilfellene der antall elever under bekymringsgrensen er 0 og antall elever totalt i gruppen er 10 eller mer publiseres verdien 0 I de tilfellene der antall elever totalt er mindre enn 10 publiseres det ikke resultater. Kartlegging av leseferdighet 1. trinn For 1. trinn er det valgt å publisere resultatene på følgende delprøver: Delprøve 4 - Å identifisere første lyd Delprøve 8 - Å lese setninger Delprøve 4 kartlegger elevenes ferdigheter i å identifisere første lyd i de målordene læreren leser høyt. Delprøve 8 måler elevenes setningsforståelse. Elevene skal sette kryss på det bildet som passer best til setningen som læreren leser. Kartlegging av leseferdighet 2. trinn For 2. trinn er det valgt å publisere resultatene på følgende delprøver: Delprøve 5 Å lese ord Delprøve 7 Å lese setninger Delprøve 5 er en oppgave der elevene skal sammenholde en illustrasjon med fire ulike ord og finne det ordet som passer best. Ordene har form- eller innholdsmessige likheter med løsningsordet. Resultatene kan være med på å danne et bilde av graden av automatisk ordgjenkjenning. Delprøve 7 prøver setningsforståelse. Den består av 20 oppgaver hvor elevene skal lese en setning og krysse av på det av fire bilder som passer til setningen. Kartlegging av leseferdighet 3. trinn For 3. trinn publiseres resultatene for følgende delprøver: Delprøve 3 - Tekstlesing - fortelling Delprøve 5 - Tekstlesing fakta I delprøve 3 blir elevene presentert for en tekst, et bilde og 9 flervalgsspørsmål knyttet til teksten og bildet. Elevene skal gjennomføre denne delprøven på egenhånd. Å lese med forståelse innebærer både at en kan finne informasjon som er eksplisitt uttrykk i teksten, at en kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon og vurdere forholdet mellom språk, innhold og virkemidler i teksten. I delprøve 5 blir elevene presentert for en faktatekst (oppskrift). Den skal elevene lese selv og svare på 7 flervalgsspørsmål. Fem av disse (spørsmål 1, 2, 3, 4 og 6) forutsetter at elevene kan finne informasjon som er direkte uttrykt et bestemt sted i teksten. For å svare på de to andre (5 og 7) må de også kombinere informasjon fra ulike steder i teksten og egne erfaringer. 6

7 Kartleggingsprøver av leseferdighet - tidligere år I 2008 ble det gjennomført prøver på 2., 7., 9. og 10 årstrinn. I 2009 ble det gjennomført prøver på 1., 2., 9. og 10. trinn. I 2010 ble det gjennomført prøver på 1., 2., og 3. trinn. Tallforståelse/regneferdighet 2. trinn Prøven i regning/tallforståelse på 2. trinn er obligatorisk for alle landets skoler og ble gjennomført våren Prøven utarbeides og sendes skolene direkte fra Utdanningsdirektoratet. Universitet i Oslo ved Institutt for læreutdanning og skoleutvikling (ILS) har utviklet prøven. Formålet med prøven er å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå på et tidlig tidspunkt i opplæringen. Prøven skal først og fremst avdekke elever med dårlig tallforståelse og regneferdigheter. Kompetansene som oppgavene i denne kartleggingen tester, er de som beskrives i læreplanen i matematikk i Kunnskapsløftet tilknyttet tallforståelse og regneferdighet etter 2.årstrinn. Kort fortalt omfatter disse målene telleferdigheter, tallforståelse både i henhold til en lineær tallmodell og en grupperingsmodell samt regneferdigheter innen addisjon og subtraksjon, både kontekstualisert og abstrakt. Regneprøven dekker tallforståelse og regneferdighet. Dette området dreier seg om svært viktige deler av elevenes matematikkompetanse, og utgjør et avgjørende grunnlag for elevenes videre utvikling av regneferdigheter og matematikkunnskap. Det må poengteres at matematikkfaget består av andre områder som også er av stor viktighet, som måling, geometri og statistikk. Regneprøven uttrykker derfor ikke det nivået elevene bør befinne seg på etter 2.årstrinn. Prøven fokuserer på de 5-50% svakeste elevene, mens læreplanen har mer ambisiøse mål. Tallforståelse/regneferdighet 3. trinn Prøven i regning/tallforståelse på 3. trinn er frivillig for alle landets skoler, men er obligatorisk for alle skolene i Oslo. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for utvikling av prøven. Formålet med prøven er å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå på et tidlig tidspunkt i opplæringen. Kartleggingsprøven for 3. trinn bygger på den obligatoriske kartleggingsprøven for 2. trinn, og gjennomføres på samme måte. Den har samme oppbygning, og noen oppgaver er identiske. På den måten gir kartleggingsprøvene muligheter til å følge elevenes utvikling fra 2. til 3. trinn. Det at prøvene er såpass like, gjør det også mulig å hente tiltak fra veiledningen til 2. trinnsprøven til elever som sliter betydelig med prøven for 3. trinn. For øvrig involverer kartleggingsprøven for 3. trinn større tall og noen andre emner enn prøven for 2. trinn, siden den er basert på en naturlig utvikling hos elevene fram mot læreplanmålene for 4. trinn. Kartleggingsprøven uttrykker ikke det nivået elevene bør befinne seg på etter 3. trinn. Prøven skal først og fremst identifisere elever med dårlig tallforståelse og dårlige regneferdigheter. Kartleggingsprøven fokuserer på den svakeste halvparten av elevene på 3. trinn. Regneprøven dekker tallforståelse og regneferdighet. Dette området dreier seg om svært viktige deler av elevenes matematikkompetanse, og utgjør et avgjørende grunnlag for elevenes videre utvikling av 7

8 regneferdigheter og matematikkunnskap. Det må poengteres at matematikkfaget består av andre områder som også er av stor viktighet, som måling, geometri og statistikk. Prøven fokuserer på de 5-50% svakeste elevene, mens læreplanen har mer ambisiøse mål. Det er læreplanen som skal legges til grunn for den kompetansen elevene skal sikte på å utvikle. Osloprøven Byrådet fattet i 1997 et vedtak om en egen Osloprøve i basisfagene for elevene i 10. klasse. Prøven ble innført for å styrke kvaliteten på karaktersettingen i Osloskolen. Et forsøk med Osloprøve i matematikk startet våren Senere ble det besluttet at det også skulle være Osloprøve i fagene norsk, engelsk, natur- og miljøfag og tysk/fransk. Fra og med skoleåret 2003/2004 er Osloprøven i større grad sett i sammenheng med Utdanningsetatens satsing på økt kompetanse i grunnleggende ferdigheter og i basisfag. Siden innføringen av ny læreplan (Kunnskapsløftet) 2006 har Osloprøvene kommet som et tillegg til statlige kartleggingsprøver og nasjonale prøver og er utviklet på de områdene disse prøvene ikke dekker. For skoleåret 2010/11 publiseres osloprøvene i norsk og digital kompetanse på VG1. Disse prøvene har både en karakter- og læringsstøttende funksjon. Osloprøven i naturfag 8. trinn Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene ved avslutningen av 7. trinn slik disse er beskrevet i den nye læreplanen. F.o.m var maksimal poengsum 50 for 8. trinn. Nasjonale prøver Årene ble det avholdt nasjonale prøver i regning, lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. årstrinn, samt prøver i lesing og regning på 9. trinn i 2010 og Prøvene i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanenes mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06) etter 4. og 7. årstrinn. Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål på 4. og 7. årstrinn i ett fag engelsk. Mer informasjon om nasjonale prøver er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider, under Nasjonale prøver Skalabruk publisering av resultater Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer. Fordeling av elever på mestringsnivåer oppgis i prosent. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. I portalen publiseres andel elever på nivå 3 for 5. trinnsprøvene og andel elever på nivå 4 og 5 for 8. og 9. trinnsprøvene. 8

9 Hensikten med nasjonale prøver er å gi informasjon om elevenes ferdigheter for å kunne bruke dette i arbeidet med å utvikle opplæringen. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Det er viktig at skoleeiere og skolene ser resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon man har om elevene slik at man får et bredt grunnlag for lokal kvalitetsvurdering. Dersom andel elever på ett eller flere nivå på skalaen utgjør 1-4 elever, kan det være mulig å identifisere enkeltelever direkte eller indirekte. Disse opplysningene skal unntas fra offentlighet etter offentlighetslovens 13 jf. forvaltningslovens 13. For de skolene dette gjelder vil resultatene ikke bli vist i portalen. Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevers regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven ikke er en prøve i faget matematikk, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet og som del av fagkompetansen i alle fag. Denasjonale prøvene i regning skal dekke tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk De nasjonale prøvene i regning skal ta utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning. Prøven for 5. trinn fokuserer på: plassverdisystemet de fire regningsartene i oppgaver med og uten kontekst brøk desimaltall i kontekst problemløsningsoppgaver temperatur, tid, mynt, vekt, lengde, areal og volum grafiske framstillinger og avlesing av tabeller og diagrammer Prøven for 8. og 9. trinn fokuserer på: plassverdisystemet de fire regningsartene i oppgaver med og uten kontekst desimaltall i oppgaver med og uten kontekst sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent prosentregning med og uten kontekst brøkbegrepet å regne med temperatur, tid, valuta, vekt, lengde, areal og volum å regne med veg, fart og tid omgjøring av enheter i praktiske sammenhenger sentralmål og ulike representasjoner av data å tolke tabeller og diagrammer å sammenligne størrelser å bruke tall og foreta beregninger i praktiske sammenhenger problemløsningsoppgaver i kontekst å vurdere og å analysere i ulike sammenhenger 9

10 Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonale prøver i lesing skal måle i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 5., 8. og 9. trinn Finne informasjon i teksten Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver i lesing på engelsk Nasjonale prøver i lesing på engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene, slik disse er formulert i LK06. Derfor skiller prøven i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den er knyttet til kompetansemålene i bare ett fag engelsk. Oppgavene i prøvene dreier seg om leseforståelse, vokabular og grammatikk. De nasjonale prøvene i lesing på engelsk omfatter følgende aspekter: 5. trinn: Prøven måler elevenes evne til å finne informasjon og forstå hovedinnholdet i enkle tekster Dette impliserer også følgende: forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid, forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Prøven tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn. Prøven i engelsk har ingen åpne oppgaver, dvs. ingen oppgaver der elevene selv formulerer svar ved å skrive. De svarer ved å: fargelegge flytte på bilder klikke på enkeltord, bilder, tekstblokker eller riktig svaralternativ 8. trinn: Prøven måler elevenes evne til å finne informasjon, forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og ulike sjangere Dette impliserer også følgende: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner, og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Prøven tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Prøven i engelsk har ingen åpne oppgaver, dvs. ingen oppgaver der elevene selv formulerer svar ved å skrive. De svarer ved å flytte på bilder klikke på enkeltord, bilder, tekstblokker og riktig svaralternativ 10

11 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet, hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Det er obligatorisk for Skoleeier/skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Utdanningsetaten har imidlertid pålagt alle skoler å legge til rette for gjennomføring av undersøkelsen fra og med 5. trinn. Det er frivillig for elevene å svare på undersøkelsen. I portalen Oslo publiseres resultatene fra utvalgte spørsmål på 7. og 10. årstrinn: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? Svaralternativer: Svært ofte eller alltid Ofte - Av og til Sjelden - Aldri Resultatene angis med en snittscore ut fra en skala fra 1-5 hvor 1 angir svært ofte eller alltid og 5 angir aldri. Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene (læreplanen)? Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag - Vet ikke hva kompetansemål betyr Resultatene angis med en snittscore ut fra en skala fra 1-5 hvor 5 angir i alle eller de fleste fag. 11

12 Brukerundersøkelsen Utdanningsetaten gjennomførte høsten 2011 en brukerundersøkelse blant foresatte til elever i Osloskolen. Tidligere år har undersøkelsen blitt gjennomført blant elever og foresatte. Hensikten med undersøkelsen i 2011 er å få vite hvor fornøyde foresatte er med grunnskolen på noen sentrale områder. Områdene er valgt med utgangspunkt i de politiske føringene som er vedtatt for Osloskolen og som gjenspeiles i Utdanningsetatens langsiktige mål. Brukerundersøkelsen er utviklet i samarbeid med Synovate MMI, men ble i 2009 gjennomført i samarbeid med TNS Gallup. Undersøkelsen høsten 2010 og 2011 ble gjennomført i samarbeid med Synovate. Brukerundersøkelsen er et viktig redskap for utvikling av kvalitet i Osloskolen. Svarene danner grunnlag for å vurdere om Osloskolen og den enkelte skole utvikler seg i riktig retning. Resultatene fra brukerundersøkelsen presenteres på skolenivå på følgende områder: Tilpasset opplæring Mobbing, vold og rasisme Kunst- og kulturaktiviteter Skolebyggenes kvalitet Arbeidsmiljø Trivsel Arbeidsmiljø Ro og orden Samarbeid med skole Oppfølging av resultater Oppfølging av lekser Leksehjelp Brukerundersøkelse rettet mot Aktivitetsskolen I forbindelse med at Utdanningsetaten har overtatt ansvaret for Aktivitetsskolen, er det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot foresatte i Aktivitetsskolen. Undersøkelsen er forankret i det strategiske målet i brukerperspektivet: Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og Aktivitetsskolen samlet gir bedre læringsutbytte.. Formålet med undersøkelsen er å gi viktig styringsinformasjon om brukernes tilfredshet med tilbudet fra Aktivitetsskolen gitt innenfor rammen av det strategiske målet. Undersøkelsen ble revidert i 2010 og det ble spurt om følgende temaer: Trygghet i Aktivitetsskolen Trivsel i Aktivitetsskolen Aktivitetstilbudet Faglig utvikling Sosial utvikling Tidligere år (t.o.m. 2009) er det blitt spurt om følgende temaer: Samarbeid skole - Aktivitetsskolen Læring gjennom aktivitet og lek i Aktivitetsskolen Leksehjelp Trygghet og trivsel 12