GRUE KOMMUNE BUDSJETT. Versjon: Behandling: Formannskapet: Høring: Kommunestyret:

Transkript

1 GRUE KOMMUNE BUDSJETT 2009 Versjon: Behandling: Formannskapet: Høring: Kommunestyret:

2 2 BUDSJETT 2009 Innholdsfortegnelse: 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STRATEGIER FOR Mål samfunn: Stabilisere folketallet Mål tjenester: Moderne og brukertilpassede tjenester Mål medarbeidere: Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Mål økonomi: Sunn kommuneøkonomi ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2009 PÅ NASJONALT NIVÅ OG KONSEKVENSER FOR GRUE NYTT INNTEKTSSYSTEM BUDSJETTFORUTSETNINGER SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR FRIE INNTEKTER OG EIENDOMSSKATT LØNNSVEKST PENSJON PRISSTIGNING GJELD, RENTER OG AVDRAG LIKVIDITET UNDERSKUDDSINNDEKNING MOMSKOMPENSASJON INVESTERINGER TILSKUDD TIL RESSURSKREVENDE TJENESTER KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON OVERORDNET STYRINGSKORT ADMINISTRATIV ORGANISERING RÅDMANNEN OG RÅDMANNENS STAB SAMT UTGIFTER TIL POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANNEN, POLITISKE UTVALG, NÆRINGSAVDELINGEN M.M FRIE INNTEKTER OG NETTO FINANSUTGIFTER NÆRINGSAVDELINGEN PERSONAL OG ORGANISASJON LØNN OG ØKONOMI ENHET FOR OPPVEKST ENHET FOR SOSIALE TJENESTER ENHET FOR HELSE OG FAMILIE ENHET FOR OMSORG ENHET FOR LANDBRUK OG TEKNIKK INVESTERINGSBUDSJETTET INFORMASJON OM GEBYRER FRA GRUE KOMMUNES INTERKOMMUNALE SELSKAPER TABELLER HOVEDOVERSIKT DRIFT BUDSJETT PR. ENHET SUM UTGIFT OG SUM INNTEKT HOVEDOVERSIKT INVESTERING DETALJERT INVESTERINGSBUDSJETT PR. PROSJEKT ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER BUDSJETT PR. FUNKSJON PROTOKOLL FRA DEN POLITISKE BEHANDLINGEN VEDTAK I: KS-053/ VEDTAK I: FS-110/

3 Budsjett 2009 Side 3 av Rådmannens innledning Med dette legger rådmannen frem utkast til budsjett for Utkastet baserer seg på: o Vedtatt økonomiplan o Forslag til statsbudsjett o Endrede forutsetninger som har fremkommet etter vedtatt økonomiplan. Budsjettet er stramt men realistisk. Det er hevet over en hver tvil at kommunens viktigste oppgave fremover er å bidra til en stabil og positiv befolkningsutvikling. Det er derfor i samsvar med vedtatt økonomiplan foreslått en rekke tiltak for å ivareta denne oppgaven. Kun gjennom å sikre en positiv befolkningsutvikling kan velferdstjenestene videreutvikles til det beste for kommunens innbyggere Strategier for Mål samfunn: Stabilisere folketallet Styrket næringsutvikling - utarbeidelse av strategiske næringsplan. Arbeid med strategisk næringsplan skal være ferdig våren Målet med planen er og bidra til å sikre utviklingen av næringslivet i kommunen. Planen skal ha spesielt fokus på; o Utvikling og etablering av kompetansearbeidsplasser spesielt innenfor bioenergi o Entreprenørskap etablererkultur o Infrastruktur lokalt (tomter, vei, utvikling av industriområdet) og sett i sammenheng regionalt og nasjonalt. o Samhandling med regionen for øvrig. o Service i 1.linjen gjennom deltakelse i hoppidet -prosjekt Planen skal utarbeides og sees i sammenheng med kommuneplanen. Næringslivet skal involveres aktivt i utarbeidelsen. Bevilgning til næringsutvikling økes med kr ,-. Utarbeidelse av samfunnsdelen av kommuneplanen. Arbeidet med kommuneplanen starter opp høsten Målet er å bli ferdig med Samfunnsdelen høsten 2009 og arealdelen våren Utarbeidelse av samfunnsdelen og rullering av arealdelen forutsetter bred involvering av innbyggere og næringslivet i kommunen. Målsettingen er å optimalisere kommunens tilrettelegging, utbygging og tjenesteproduksjon i forhold til en langsiktig utvikling for å skape vekst i kommunen. Planen skal utarbeides i et samarbeid med Åsnes kommune. Det avsettes kr ,- til arbeidet. Redusert eiendomsskatt. Grue kommune har et av landets høyeste avgiftsnivå. For å kunne være en attraktiv bokommune kan et tiltak være å redusere eiendomsskatten. Eiendomsskatten reduseres til 6,5 o/oo fra Redusert inntekt på kr ,-. Gjennomføring av samhandlingsprogrammet. Grue kommune skal være en aktiv pådriver for å få gjennomført vedtatt samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Programmet omhandler felles satsning på o Samferdsel o Kompetanse o Næringsutvikling o Attraktivitet En vellykket samhandling mellom kommunene, næringslivet og fylkeskommunen vil kunne ha avgjørende betydning for å sikre en region i vekst og utvikling. Finansiering av programmet er ikke avklart. VM-runde rally Gjennom samarbeid med andre aktører i kommunen og regionalt, skal kommunen bidra til å gjennomføre et sportslig vellykket VM-runde rally med stor folkefest med minimum

4 Budsjett 2009 Side 4 av 59 besøkende. Det settes av kr ,- til dette fordelt på 2008 og Bevilgning 2009 dekkes innenfor avsatte midler til næringsutvikling. Redusert saksbehandlingstid og aktiv tilrettelegging for boligutvikling. Etterspørselen etter boligtomter har økt. Det er ikke foreslått å investere i kommunale boligtomter. Imidlertid har flere private utbyggere igangsatt arbeid med dette. Kommunen skal i 2009 prioritere å være en aktiv tilrettelegger for at dette skal gjennomføres. I tillegg skal saksbehandlingstiden for byggesaker reduseres. Dette arbeidet er godt i gang. Forbedring av kommunens hjemmeside Ny hjemmeside er etablert. Det gjenstår en del arbeid før siden er optimal. Arbeid med økt brukervennlighet og forbedret layout gjennomføres første halvår. Eventuell økte kostnader til dette belastes økt bevilgning til næringsutvikling. Videreutvikling av skolen. Ny skole er ferdig og i bruk i løpet av februar måned. Det Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og læringsresultater. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen utover det pedagogiske innholdet for eksempel sterkt fokus på entreprenørskap og kulturhistorie (Finnskogen). Utarbeides i løpet av 2009 og parallelt og i sammenheng med regional læringspolitisk plattform Barnehagegaranti. Grue kommune har full barnehagedekning. Det er pr dato få ledige plasser i barnehagene. Med nedadgående barnetall vil det være nær uproblematisk å innføre barnehagegaranti. Det garanteres derfor med virkning fra at alle søknader om barnehageplass skal bli innvilget innen 1 uke. Omlegging betaling skolefritidstilbud. Kommunen har høye Sfo-priser sammenlignet med kommunene i regionenfor øvrig. Sfo-prisen omlegges til en 6-delt betalingsordning slik at den blir mer brukertilpasset og i tråd med etterspørselen. Endringer gjøres fra 1. mars. Utvikling av Finnskogen som bosted. Gjennom å opprette Finnskogen oppvekstsenter og følge opp deler av plan for utvikling av finnskogen skal stedet utvikles til et attraktivt og unikt bosted. Opprettholdelse av skole- og barnehagetilbud innarbeidet i budsjettet Mål tjenester: Moderne og brukertilpassede tjenester Helse, pleie og omsorg. I samsvar med vedtatt økonomiplan er det innarbeidet besparelser på 4,8 mill kroner innenfor dette tjenesteområdet. Pleie- og omsorgsplanen er ikke ferdig og det knyttes derfor usikkerhet i forhold til hvilke endringer som iverksettes. Det er imidlertid klart det vil bli gjennomført endringer som: o Omstrukturering bruk av bofellesskap/omsorgsboliger (herunder frigjøring) o Økt fokus på demensomsorg o Økt fokus på mestring o Høyere terskel for å motta tjenester o Økt fokus på samhandling. o Endret bruk av sykehjemstilbudet Barnehagene. Fra august vil det være 2 kommunale og 1 privat barnehage i kommunen (i tillegg til barnehagetilbud ved oppvekstsenteret på finnskogen). Kapasiteten vil være tilstrekkelig til å kunne garantere barnehageplass til alle. Åpningstider tilpasses brukernes behov og vil være ulik i den enkelte

5 Budsjett 2009 Side 5 av 59 barnehage tilpasset bemanning og økonomi. Samarbeidet med GPPS styrkes med i hovedsak systemrettede tiltak. Skolefritidsordningen videreføres. Det innføres en mer brukervennlig betalingsordning tilpasset etterspørselen. Det vil med stor sannsynlighet innebære at flere bruker sfo og inntektene opprettholdes. Skolen. Ny skole vil være ferdigstilt februar Det er utarbeidet en pedagogisk plattform for skolen. Det er et mål at denne videreutvikles og utvides til en skolepolitisk plattform med tilleggsfokus på kvalitetssikring og læringsresultater. Fokus skal være det unike ved Grueskolen. Kultur- og musikkskolen videreføres på dagens nivå. Ved ferdigstillelse av skolen vil kultur- og musikkskolen kunne utvikle seg i enda større grad ved samordning med skole- og fritidstilbudet for øvrig. Etablering av NAV - kontor. Det etableres NAV - kontor 1. juni. Prosessen er gått i gang, med sterkt fokus på samordning av det totale virkemiddelapparatet. Sosialsatsene settes i samsvar med nasjonale satser. Bosetting av flyktninger. I samsvar med tidligere politiske vedtak bosettes det inntil 30 personer i løpet av en 3-årsperiode (ca 10 personer i 2009). Det opprettes stilling som flyktningekonsulent med hovedansvar for koordinering av arbeidet. Alle økte kostnader dekkes av integreringstilskuddet. Interkommunalt barnevern. I samsvar med tidligere politisk vedtak etableres det interkommunalt samarbeid med Åsnes og Våler kommuner fra 1. april. Det forusettes at barnevernet har større fokus på det forebyggende barnevernet og at tjenesten vil gi en mindre sårbar og mer kompetent tjeneste til det beste for barna og de ansatte. Barnevernet har store utfordringer og uavhengig av samarbeidet er det innarbeidet en styrkning av tjenesten med 1 million kroner. Veg. Det er knyttet store utfordringer i forhold til vegvedlikehold i årene fremover. Det er ikke funnet rom for å øke bevilgningene til vegformål i Det er derfor nødvendig at det tas en total gjennomgang av vedlikehold- og investeringsbehov for det kommunale vegnettet. Målet med gjennomgangen er å identifisere og prioritere vedlikehold og investeringer, samt omklassifisere aktuelle veger. Arbeidet gjennomføres første halvår 2009 med bistand fra Givas Mål medarbeidere: Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Kompetanseutvikling Med bakgrunn i plan for kompetanseutvikling (ferdig innen ) skal tiltak som fremkommer i planen iverksettes innenfor de økonomiske rammene. Planen vil ha fokus på: o Lærlinger o Rekruttering o Kompetanseutvikling egne ansatte gjennom videre- og etterutdanning o Læring gjennomgode utviklingsfora på egen arbeidsplass- internundervisning og refleksjon om arbeidet o Seniorpolitikk Bevilgningen til kompetanseutviklingstiltak økes med kr ,-. Sykefraværsarbeidet har hatt stort fokus i Arbeidet har hatt fokus på: o Forebyggende tiltak som bedring av arbeidsmiljø gjennom arbeid med etikk, kollegaskap, myndiggjøring, ledelse og sosialt fellesskap. o Etablering av rutiner og iverksettelse av disse i forhold til oppfølging av sykemeldte o Friskliv fokus på fysisk helse

6 Budsjett 2009 Side 6 av 59 o Bedret samarbeid med Nav, bedriftshelsetjeneste og fastlege Etablerte rutiner skal følges i 2009 og arbeidet med HMS intensiveres. Organisasjonstilpasning Det er nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for å fremme forslag til ny administrativ hovedstruktur. Hovedfokus i endringen skal være tilpasning i forhold til ønsket endring i samsvar med hovedfokus i økonomiplan og myndiggjorte medarbeidere. Ny administrativ organisering iverksettes i løpet av Mål økonomi: Sunn kommuneøkonomi Netto driftsresultat settes til 0 %. Det har ikke vært mulig å avsette midler til reserverte bevilgninger i samsvar med økonomiplan. Dette skyldes betydelig høyere effekt av lønnsoppgjøret. I økonomiplanen forutsatt 5 % - faktisk mellom 8 og 9 %. Stram økonomistyring Det er av avgjørende betydning at det er samsvar mellom mål/oppgaver og bevilgede rammer til den enkelte enhet. Hvis det er samsvar forutsettes det stram økonomistyring og overholdelse av rammer. For å holde fokus på dette rapporteres blant annet økonomisk resultat og måloppnåelse pr. tertial til kommunestyret. Avhending av kommunal eiendom. I samsvar med tidligere vedtak (salg av eiendom og Barsk) skal en rekke eiendommer avhendes i Det er innarbeidet reduserte fdv-utgifter i samsvar med dette.

7 Budsjett 2009 Side 7 av Økonomiske rammebetingelser 2.1. Endringer i det økonomiske opplegget for 2009 på nasjonalt nivå og konsekvenser for Grue Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kr i 2009, eller 3,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i de samlede inntektene er mill. kr frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 2,3 pst. De vesentligste endringer i budsjettet for 2009 og konsekvenser for Grue: Det legges opp til en reell økning på 5 pst. i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Konsekvens for Grue: Sosialhjelpsutgiftene ligger totalt sett høyt og er justert ned i tråd med økonomiplanen. Det legges derfor opp til at økning i satsene dekkes innenfor den tildelte rammen for enhet for sosial. Veksten i de frie inntektene i 2009 skal også dekke midler til gjennomføring av NAVreformen, samt til å starte utbygging av dagtilbud for demente. Merutgiftene for kommunene i 2009 knyttet til NAV-reformen anslås til om lag 70 mill. kroner. Konsekvens for Grue: NAV-kontoret i Grue iverksettes i løpet av 1. halvår Bygget vil være tilrettelagt innen utgangen av mars. Budsjettet er hensyntatt dette. I 2009 frigjøres det om lag 430 mill. kr av kommunenes frie inntekter som følge av at utskifting av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet skal være gjennomført. Regjeringen legger opp til at de frigjorte midlene skal brukes til å finansiere forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på trinn fra høsten 2009, jf. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Konsekvenser for Grue: Dette tilpasses innenfor enhet for oppvekst tildelte ramme. Timetallet på barnetrinnet i grunnskolen er utvidet med til sammen fem uketimer fra høsten Merutgiften for kommunene i 2008 er anslått til 270 mill. kr, som er kompensert ved en tilsvarende økning i rammetilskuddet i statsbudsjettet for For 2009 kompenseres kommunene med ytterligere 382 mill. kr over rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av timetallsutvidelsen. Konsekvenser for Grue: Dette er hensyntatt innenfor enhet for oppvekst sin tildelte ramme. På barnetrinnet i grunnskolen innføres det 2 timer fysisk aktivitet fra skoleåret Kommunene kompenseres for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2009 på 47,7 mill. kr. Konsekvenser for Grue: Dette tilpasses innenfor enhet for oppvekst tildelte ramme. Det er foreslått å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd. kr i perioden. Det foreslås at 2 mrd. kr fases inn i Konsekvenser for Grue: Det er ikke lagt inn noe rentekompensasjon for 2009 foreløpig. Så snart Statsbudsjettet er vedtatt vil kommunen søke om midler i forhold til Barsk. Rammen for Grue er anslått til 12 mill. Dette utgjør en rentebesparelse på ca. 0,5 mill kroner. Det er usikkert når vi kan oppnå denne besparelsen.

8 Budsjett 2009 Side 8 av 59 Videre foreslår regjeringen en ny investeringsramme på 800 mill. kr i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Konsekvenser for Grue: Det ble i 2007 tatt opp et lån på 1,5 mill til rehabilitering av Grue kirke. Dette er det søkt om og innvilget rentekompensasjon på, men kompensasjonen utbetales ikke før arbeidet sluttført (taket mangler). Det er ikke tatt høyde for noen nye investeringsprosjekter for kirkene i Grue i 2009, og dermed er denne nye investeringsrammen ikke aktuell for oss i denne omgang. Det er i statsbudsjettet lagt opp til bl.a. økte bevilgninger i form av øremerkede tilskudd - til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene. Det er ikke funnet rom til at ordningen med øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester skal gjelde personer over 67 år. Konsekvenser for Grue: Disse tiltakene er i sin helhet hensyntatt i budsjettet. Det er uheldig at ordningen med ressurskrevende tjenester ikke gjelder personer over 67 år. Grue kommune har personer som ville blitt omfattet av dette. Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2008 helt frem til målet om maksimalpris på kr (2005-kr) er nådd. Dette vil trolig skje i Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr per måned og kr per år. Staten vil fra 1. januar 2009 dekke kostnadene ved den forventede pris- og kostnadsøkningen i kommunesektoren, som foreldrene normalt dekker gjennom foreldrebetalingen; dermed øker statstilskuddet. Konsekvenser for Grue: Betalingssatsen for heldags barnehageplass er i budsjettet for 2009 økt til kr ,-. Det er foreslått en omfattende omlegging av bostøtten. Regelverket endres slik at personog finansieringskrav oppheves og boligkravene moderniseres. Videre foreslås det at inntektsgrensene heves, slik at spesielt barnefamilier blir bedre ivaretatt enn det som er tilfelle med dagens regelverk. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis nye mottakere av bostøtte, utover de om lag som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk. Bevilgningsøkningen som følger av forslaget er om lag 300 mill. kr i Det tas sikte på iverksettelse 1. juli Styrkingen av bostøtten innebærer innsparinger for kommunene til sosialhjelp, kommunal bostøtte, mv. Det er lagt til grunn at innsparingene for kommunene vil utgjøre 30 pst. av kostnaden. På denne bakgrunn reduseres rammetilskuddet til kommunene med 87,1 mill. kroner. Konsekvenser for Grue: Dette er hensyntatt i budsjettet for 2009 med en antatt besparelse på ca. kr ,-. Innlemming av øremerkede overføringer til rammen: Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes ved utgangen av I tråd med forutsetningene for planen innlemmes de øremerkede tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i de frie inntektene i Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Konsekvenser for Grue: Dette er hensyntatt.

9 Budsjett 2009 Side 9 av Nytt inntektssystem Det innføres et nytt inntektssystem fra og med Inntektssystemet består av følgende deler: innbyggertilskudd; fordeles med et likt beløp pr innbygger pr. kommune. inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Selskapsskatten avvikles fra og med 2009 og dette kompenseres ved at kommunene får en økt andel av skatten fra inntekt og formue fra personlige skattytere. Nytt fra 2009 er også at kommuner som har skatteinntekt under landsgjennomsnittet for kompensert 57 % av forskjellen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet. Tidligere var denne satsen 55 %. For 2010 øker denne til 59 % og i 2011 til 60 %. I tillegg blir kommuner som har lavere skatteinngang enn 90 % av landgjennomsnittet kompensert for 35 % av forskjellen mellom egen skatt og 90 % av landsgjennomsnittet denne ordningen er undret i det nye inntektssystemet. Eksempelvis har Grue i 2008 en skatteinngang som utgjør anslagsvis 72 % av landsgjennomsnittet i Inntektsutjevningen for Grue kommune utgjør i underkant av 23 mill kroner i utgiftsutjevningen skal fange opp forskjeller i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen mellom kommunene. Dette skjer ved bruk av kostnadkriterier og vekting av disse. Det er ingen endringer i denne delen av inntektssystemet for Imidlertid er det signalisert at det kommer endringer fra 2012 og i forbindelse med innlemmingen av de øremerkede tilskuddet til barnehager. Grue kommune har en kostnadsstruktur som er 25,73 % dyrere enn landgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet(INGAR) er et nytt element i inntektssystemet fra 2009 og erstatter den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutsetlig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Grue kommune kommer inn under denne ordningen og det er i statsbudsjettet lagt opp til at vi vil få ca. 5,266 mill kroner. Beregningen tar utgangspunkt i en korrigert vekst i rammetilskuddet pr innbygger i hele landet. For 2009 er denne beregnet til kr ,-. Grue har en lavere vekst enn dette og kompenseres dermed for dette utover et beløp på kr. 300,- pr. innbygger. Skjønn blir brukt til å kompensere kommuner som har spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den øvrige delen av inntektssystemet. I tillegg gis det herunder en kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. For 2009 utgjør skjønnet til Grue 9,3 mill kroner uendret fra Noe av skjønnsmidlene holdes tilbake og deles ut til fylkesmennene til særskilte tiltak.

10 Budsjett 2009 Side 10 av Budsjettforutsetninger som er lagt til grunn for 2009 Budsjettet for 2009 baserer seg på vedtatt økonomiplan samt statsbudsjettet for Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter: Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd. Rammetilskudet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevnng, skjønn og det nye distriktsstilskuddet. Viktig å merke seg for 2009 er at det øremerkede tilskuddet til psykiatri nå er innlemmet i rammen. Dette utgjør kr ,-. Dette er i tråd med det som ble lagt til grunn i økonomiplanen for Fra 2009 er det befolkningstallet pr som legges til grunn for rammetilskuddet og ikke 1.1. i budsjettåret som i gjeldende inntektssystem. Dette betyr at Grue kommune får litt lengre tid på å omstille seg til endrede befolkningstall; jfr. økonomiplan Følgende tabell illustrerer utviklingen i de frie inntektene i 2007, 2008 og I tillegg er det vist hva som ble forventet i økonomiplan : Forslag Budsjett Regnskap Økoplan Tall i 1000 kroner Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Nominell vekst Nominell vekst korrigert for blant anne øremerket tilskudd psykisk helse Lønnsoppgjøret Det er en nominell vekst i de frie inntektene fra 2008 til 2009 på i underkant av 22 mill. Det må korrigeres for innlemming av øremerkedet tilskudd og andre oppgaveendringer. Dette er blant annet tilskuddet til psykiatri (4,6 mill) og de andre oppgaveendringene er blant annet frukt og grønt til ungdomsskolen samt innlemming av det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige med mere. Dette gjør at den reelle veksten er lavere og på ca. 17 mill. Når man i tillegg hensyntar virkningen av lønnsoppgjøret i 2008 samt mellomoppgjøret i 2009 er den reelle veksten negativ. Skatt: Skatteinngangen for 2008 forventes å bli noe høyere enn budsjettert, men november er en usikker måned, og resultatet her blir svært avgjørende. For 2009 legges det til grunn en skattevekst på 6,5 % i forhold til budsjett for I forhold til det som har blitt lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2008 er det anslått en skattevekst på 5,6 %. Erfaring tilsier at Grue kommune har en lavere skattevekst enn landsgjennomsnittet. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått at den kommunale skattøren for personlige skattytere økes fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i Forslaget til skattører er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 45 pst. Økningen i den kommunale skattøren for personlige skattytere må også ses i sammenheng med forslaget i kommuneproposisjonen om avvikling av den kommunale selskapsskatten.

11 Budsjett 2009 Side 11 av 59 Eiendomsskatt: Utviklingen i eiendomsskatten etter at den ble innført har vært slik (inntekten er i 1000 kr): År Eiendomsskatt Promille ,5 Eiendomsskatten reduseres fra 7 til 6,5 promille for boliger i Lønnsvekst Det er avsatt kroner til reserverte bevilgninger for å dekke mellomoppgjøret pr Det er avtalt en lønnsvekst på 3,1 % mellom partene. Det er pt. ikke avklart hvilket grunnlag som skal benyttes. Til sammen utgjør virkningen av lønnsoppgjørene i 2008 og ,1 mill kroner. Vedtatt ramme for den enkelte enhet fra økonomiplan er styrket med virkningen av lønnsoppgjøret. Virkningen av det lokale oppgjøret høsten 2008 er innarbeidet i budsjettet etter kommunestyrets behandling. Dette utgjorde kr , Pensjon Følgende satser er lagt til grunn i budsjettet for 2008: Fellesordningen: 15,00 % (14,16 %) Sykepleierne: 13,00 % (12,45 %) Folkevalgte: 33,00 % (23,28 %) Statens pensjonskasse: 11,20 % (10,00 %) Tall i parentes er 2008-satsene. Satsene er eksklusiv arbeidstakers andel på 2 %. Det betales 14,1 % arbeidsgiveravgift Prisstigning Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren i 2009 er i statsbudsjettet anslått til 4,5 pst. Ca. 2/3 av dette er lønnsvekst 3 %, og resten prisvekst 1,5 %. Basert på egne beregninger av virkelig resultat av de sentrale og lokale lønnsoppgjørene i Grue antas denne veksten å være for lav. Lønnsveksten i Grue er beregnet til 4,6 % i Prisstigningen kan også være for lav konsumprisindeksen har økt med 3,8 % hittil i år sammenlignet med hittil i fjor (januar til og med september) Gjeld, renter og avdrag Gjelden unntatt pensjonsforpliktelser var pr på ca. 180 mill kroner. Pr antas lånegjelden å være på ca 300 mill kroner. Økningen er hovedsakelig knyttet til låneopptaket på Barsk. I tillegg kommer lån til andre investeringer. Basert på økonomiplan er det bevilget 5 mill til investeringer i Etter dette vil gjelden se ut slik (før avdrag):

12 Budsjett 2009 Side 12 av 59 Oversikt: Lån %-vis andel Sum lån m/fast rente lang Sum lån med fast rente kort Sum lån m/flyt. Rente Lån med rentekomp 0 Formidlingslån Sum Fordelt på långivere: Lån Andel Kommunekreditt Kommunalbanken Formidlingslån Husbanken Husbanken DnB KLP Uavklart (ikke tatt opp enda) Sum Sum renter og avdrag på våre lån utgjør i budsjettet for 2009 i overkant av 28 mill kroner. I tillegg må hensyntas at noe av finanskostnadene til blant annet omsorgsboliger, skolebygg og kirkebygg kompenseres ved såkalt rentekompensasjon dette utgjør ca. 2,5 mill kroner i Dersom Grue allerede i 2009 kommer inn under den nye rentekompensasjonsordningen for skolebygg vil dette reduseres finansutgiftene noe. Når det gjelder avdrag som belastes regnskapet er det beregnet ut fra den veide levetiden for våre anleggsmidler 3.6. Likviditet Grue kommune har i 2008 hatt et likviditetslån/kassekreditt på 15 mill kroner; dette er 5 millioner kroner lavere enn i I tråd med økonomiplanen og underskuddsinndekningen forutsettes det at Grue kommune ikke skal ta opp likviditetslån i Underskuddsinndekning Økonomiplan og forutsetter at det opparbeidede underskuddet skal være nedbetalt når vi våren 2009 avlegger regnskapet for Det ble i forbindelse med avleggelse av regnskapet for 2007 nedbetalt til sammen 13,1 millioner kroner. Resten utgjør ca. 12,6 millioner kroner. Pr utgjorde det opparbeidede underskuddet til sammen ca. 33,9 millioner kroner Momskompensasjon investeringer I forutsetningene til økonomiplan ble det lagt til grunn at momskompensasjonen fra investeringer fra og med 2009 i sin helhet skulle inntektsføres investeringsregnskapet og ikke drift som nå. Disse forutsetningene har nå endret seg (jfr.budsjettforskriften 5 og regnskapsforskriften 3, åttende ledd) slik at ordningen iverksettes først fra 2010 og da med en overgangsperiode på 5 år. Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres investeringsregnskapet. Som en konsekvens av dette er det i budsjettet for 2009 lagt inn 4 millioner kroner i inntekt i driftsregnskapet

13 Budsjett 2009 Side 13 av 59 fra investeringene i million knytter seg til de nye investeringene i millioner er resten fra Barsk Tilskudd til ressurskrevende tjenester Dette er et øremerket tilskudd som dekker kommunens utgifter til personer som har behov for ressurskrevende tjenester. Personer som kommer inn under ordningen må være under 67 år, og ha et tjenestebehov som koster mer enn kr ,- pr. år. Utgifter over dette grunnbeløpet dekkes 85 % av staten og resten finansierer kommunen. Som en følge av lønnveksten i 2009 legges det inn en økning på 0,5 mill kroner i inntekt fra dette til sammen 7 millioner kroner.

14 Budsjett 2009 Side 14 av Betalingssatser og gebyrer: Barnehage:. Satsene er gjeldende fra Satsene er justert i tråd med makssatsen som er kr ,- Maksimalsatsen i 2008 var kr ,- for heldagsplass. Grue har i 2008 hatt kr ,-. Satsene justeres nå opp til 2.330,- for ÅR 5 dgr/uke dgr/uke dgr/uke dgr/uke 932 ½ plass 1165 Åpen barnehage kr. 25,- pr. voksen pr. gang en økning på 5,- fra I tillegg kommer betaling for kost for barn i heldagsbarnehage. Betalingen skal gå til selvkost. (kr 275,- pr mnd for full plass). Det betales for 11 mdr. i året (juli er betalingsfri måned) i heldagsbarnehage. Søskenmoderasjon er 30 % for 2. barn og 50 % for øvrige søsken. Det er eldste barn som får moderasjon. Det er søskenmoderasjon mellom de kommunale barnehagene i kommunen, men det er ikke søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Friplass/moderasjon blir å vurdere etter individuell søknad dersom barnet har særskilte behov for barnehageplass og plassen er anbefalt av sakkyndig. SFO: Fra (ny skolestruktur) deles satsene for SFO inn i tre enheter pr. dag. En enhet koster kr. 150,-. Enhetene deles inn etter følgende tider: Kl kr. 150,- Skoleslutt kr. 150,- Kl kr En må minst kjøpe seks enheter som til sammen utgjør to dager. Til sammen utgjør dette 2250,- for full plass. I tillegg kommer betaling for mat, som utgjør kr. 175,- for full plass pr. måned Begrunnelsen for å dele inn dagen i tre enheter er å utvikle et fleksibelt og brukervennlig tilbud. Det gis søskenmoderasjon mellom søsken i SFO. 30 % for 2. barn og 50 % for øvrige søsken. Det eldste barn regnes for 2. barn. Musikkskole: Satsene foreslås uendret for 2009 slik: Individuell undervisning For grupper inntil 4 elever For grupper over 4 elever Drama/teater Dans Bilde kr 2000,- pr. år kr 2000,- pr. år kr 1400,- pr. år kr 2000,- pr. år kr 2000,- pr. år kr 2000,- pr. år

15 Budsjett 2009 Side 15 av 59 Egenbetaling for hjemmehjelp Satsene for trygghetsalarm og hjemmehjelp økes med 8,9 % i tilsvarende lønnsveksten i Hjemmehjelp: For personer med inntekt under 2G, er det fastsatt i forskrift et maksimalt utgiftstak (per tiden kr 150,- per måned). Det vises til forskrift til lov om sosiale tjenester ( nr. 915): Inntektsgrense 2009 satser 2008 satser Under 2G 150,- pr. mnd 150,- pr. mnd 2-3G 100,- pr. time 90,- pr. time 3-4G 115,- pr. time 105,- pr. time 4-5G 140,- pr. time 130,- pr. time Over 5G 175,- pr. time 160,- pr. time G = grunnbeløpet utgjør pr kr ,- (kr , ). Trygghetsalarmer: Betales med kr. 265,- pr. mnd. (kr. 245,- i 2008) Gjødselplanlegging: Grunngebyr kr. 300,- pluss kr. 25,- pr skifte. Ingen endring. Byggesaksgebyr: Oppmålingsgebyr: Renovasjon: Feie- og tilsynsgebyr Husleie: Eiendomsskatt bolig Eiendomsskatt næring Uendret Uendret Uendret for husholdninger, næringsavfall øker med 7 % - se egen sak om gebyrer i KS Økning 5 % ihht tlf med feiermester Larsen Økning 4,95 % ihht konsumprisindeksen Redusert til 6,5 på bolig Uendret Når det gjelder nye gebyrer på vann og avløp vises til kapittel 6 hvor det er gitt informasjon om forslag til nye satser for 2009 (innstilling fra styret i Givas). Satsene kommer som egen sak til kommunestyret i desembermøtet.

16 Budsjett 2009 Side 16 av Kommunens tjenesteproduksjon 4.1. Overordnet styringskort Nedenfor vises Grue kommunes overordnede styringskort. Styringskortet er et resultat av arbeidet med økonomiplan Under hver enkelt enhet fremkommer styringskortene for hver enhet. Samtlige styringskort vedtas som del av budsjettet for Visjon Overordnet mål Livskraftig og levende En befolkning i vekst Mål Suksessfaktorer Resultat 2012 Samfunn Tjenester Medarbeidere Økonomi Stabilisere folketallet Moderne og brukertilpassede tjenester Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Sunn Kommune-økonomi Godt omdømme o som næringsvennlig og tilgjengelig o med attraktive oppvekstvilkår o med positiv velkomst og ivaretakelse av nytilflytte og etablerere Aktivt arbeid med etablering av kompetansearbeidsplasser i tett samarbeid med næringsliv og de andre kommunene i regionen God kommuneplanprosess i aktiv dialog med innbyggerne Utvikling av Finnskogen som bosted, for etablering av næringsvirksomhet og som attraksjon Kvalitetsbevisst og utviklingsorientert tjenesteyting Næringsvennlig i alle (organisasjons)ledd Dialog med innbyggere og brukere Tydelig og motiverende ledelse Framtidsrettede rekrutterings- og kompetanseutviklingsplaner Gode utviklings- og læringsfora i alle ledd Tjenestetilbud tilpasset rammene Utvikling gjennom omfordeling innenfor rammene God styring og oppfølging av budsjettrammer Netto tilflytting 20 + pr år Innbyggertilfredshet > landsgjennomsnittet Brukertilfreds-het > landsgjennomsnittet Sykefravær < 7,5 % Medarbeidertilfredshet > landsgjennomsnittet Netto driftsresultat 3 %

17 Budsjett 2009 Side 17 av Administrativ organisering Kommunen er organisert slik: Rådmannens stab med egne avdelinger for hhv. personal og organisasjon, plan- og næring og lønn og økonomi samt politisk sekretariat Enhet for oppvekst Enhet for sosiale tjenester Enhet for helse og familie Enhet for omsorg Enhet for landbruk og teknikk 4.3. Rådmannen og rådmannens stab samt utgifter til politisk styring og kontroll Rådmannen, politiske utvalg, næringsavdelingen m.m. Rådmannen stab består av konsulent/politisk sekretær, næringsavdeling, avdeling for personal og organisasjon samt lønn og økonomi. Reserverte bevilgninger er budsjettert under denne delen av budsjettet og utgjør 8 millioner kroner. Dette skal dekke virkningen av mellomoppgjøret pr samt de lokale forhandlingene som ble gjennomført høsten 2008 som ledd i hovedoppgjøret Under denne enheten budsjetteres også alle utgifter knyttet til revisjon og kontrolloppgaver blant annet sekretærfunksjon for kontrollutvalgene. Budsjettforslagene fra disse følger som vedlegg til selve saksframlegget. Kontrollutvalgets forslag til budsjett når det gjelder revisjon er i kommunestyret redusert med kr ,- til kr ,-. Tilskuddet til kirkelig fellesråd er foreslått økt med lønns- og prisstigning i tillegg til en styrking på kr ,- i tråd med økonomiplanen. Når det gjelder tilskudd til Skogfinsk museum er det vedtatt et tilskudd på kr ,- - det søkes om støtte i Solørfondet til finansiering av kr ,- av dette.

18 Budsjett 2009 Side 18 av 59 Resten finansieres innenfor rammen til ansvar 1100 poltiske utvalg og 1200 rådmannskontoret. Næringsutviklingen er styrket med kr ,-. Dette er kr ,- lavere enn vedtatt i økonomiplanen men nødvendig for å oppnå balanse i budsjettet. Se nedenfor under næringsavdelingen. Økonomisk ramme Nedenfor er vist rammen totalt for rådmannen, inkludert politiske utvalg, reserverte bevilgninger og plan- og næringsavdelingen: Råbudsjett 2009 Buds(end) Regnskap 2009/V: Rådmannen/politiske utvalg m.m. Utgifter Inntekter ( ) ( ) ( ) Sum Endringer fra 2008 til 2009: o Økt bevilgning til kirkelig fellesråd kr ,- o Bevilgning til gjennomføring av stortingsvalg 2009 ca kr ,- o Økt bevilgning til næringsutvikling kr ,- o Tilskudd Skogfinsk museum med kr ,-. o Revisjon er redusert med kr ,-. Beløpet er benyttet til å styrke oppvekst Frie inntekter og netto finansutgifter Økonomisk ramme for frie inntekter og netto finansutgifter: Finans Råbudsjett 2009 Buds(end) Regnskap 2009/V: Utgifter Inntekter ( ) ( ) ( ) Sum ( ) ( ) ( ) Det vises til kommentarene ovenfor vedrørende inntektssystemet og finansutgifter. Grue kommune legger KS sin prognosemodell til grunn for beregning av rammetilskuddet. Det gjøres i tillegg en egen vurdering av skatteinngangen ut i fra lokale forhold Næringsavdelingen Budsjettforslaget for 2009 videreføres med samme kronebeløp som for 2008, med følgende unntak: Art 1370 er økt med kr til styrket næringsutvikling. Disponeringen av budsjettposten vil framkomme i den strategiske næringsplanen som skal utarbeides. Konsesjonsavgifter: I budsjettforslaget for 2009 føres opp kr som er beregnet kosesjonsavgift for Røgdenvassdraget. Det arbeides fortsatt med kosesjonsspørsmålet, men det er ingen grunn til å spekulere i en annen konsesjonsavgift enn tidligere. Konsesjonsavgiften avsettes til bundet fond hvert år.

19 Budsjett 2009 Side 19 av Personal og organisasjon Administrasjon Her er det til sammen 4 årsverk. Avdelingen koordinerer de administrative støttefunksjonene internt i kommunen. Avdelingen utvikler, implementerer og oppdaterer felles program og systemer; brukerprogram, HMS, rapporteringssystemer som Kostra og Iplos samt utviklingsprosjekter innenfor aktuelle områder. Den sentrale opplæringspotten er styrket med kr ,- - dette er kr ,- lavere enn økonomiplanen, noe som var nødvendig for å oppnå balanse i budsjettet. Styrkingen gir likevel rom for en klar satsing på kompetanseutvikling i organisasjonen. Biblioteket Biblioteket har til sammen 1,18 årsverk. Det holder fortsatt til i Grue sparebanks lokaler og drives som tidligere. Det er planer om å innføre web-basert utlånsautomat i Skatt Avdelingen har 1,8 årsverk. Det vurderes interkommunalt samarbeid innen regnskapskontroll, da avdelingen ikke har ressurser til å foreta lovpålagte regnskapskontroller. Dette bør komme på plass i nær fremtid da Skatt Øst i flere år har påpekt manglende kontroller i kommunen. Servicetorget Til sammen er det 4 årsverk ved servicetorget. Fra nyttår vil sekretærfunksjonen for Eldrerådet bli flyttet hit fra biblioteket slik at bemanningen øker med 0,2 årsverk. Sentrale oppgaver for avdelingen er ekspedisjon, sentralbord, post og arkiv, kopiering, frankering, informasjon m.m. I tillegg har avdelingen oppgaver knyttet til fordeling av kulturmidler og drift av kino. IKT Avdelingen har for tiden 2 årsverk og en lærling. I 2008 var avdelingens arbeid preget av opprusting av systemer. Dette vil bli videreført i Det foregår en stadig økning av antall databrukere og det tas i bruk nye og arbeidskrevende programmer. Avdelingen har for liten bemanning for å holde tritt med denne utviklingen. Det siste året har driften vært preget av dette, og en stram prioritering av de viktigste oppgavene har ført til at mange av kommunens ansatte har slitt med programmer som har fungert dårlig, og en service fra IKT som skulle ha vært bedre. For å kunne betjene de ansatte på en tilfredsstillende, økonomisk forsvarlig måte, og for å ha en forsvarlig beredskap er det nødvendig å tilsette en person til. Uten økte ressurser til IKT vil ansatte ikke klare å utføre arbeidsoppgavene sine. Tilfredsstillende IKTressurser er en avgjørende forutsetning for at den kommunale tjenesteproduksjonen skal kunne utføres. De programmene som skal fungere sammen i en kommune er meget komplekse og kan ikke sammenlignes med for eksempel en produksjonsbedrift eller tjenesteytende næringer. Bakgrunnen for at det må være så komplekst er blant annet de strenge kravene fra Datatilsynet vedrørende personvern og krav til taushetsplikt. I tillegg skal mange ulike programmer fungere sammen. Tre tiltak iverksettes for å bøte på denne situasjonen: Iverksettingen av et forprosjekt i Glåmdalsregionen for å vurdere en felles interkommunal IKT enhet. Til dette avsettes det inntil kr i budsjettet for Styrking av IKT-avdelingen med kr ,-. En eventuell opprettelse av ny stilling opprettes ikke før det interkommunale IKT-samarbeidet i sør-regionen er avklart. Intern opplæring av sentrale medarbeidere ute i enhetene som vil få et særskilt ansvar for dette på sitt arbeidssted. Dette dekkes innenfor rammen til personal og organisasjon.

20 Budsjett 2009 Side 20 av 59 Styringskort for personal og organisasjon Visjon Overordnet mål Livskraftig og levende En befokning i vekst. Mål Suksessfaktorer Resultat 2009 Samfunn Stabilisere folketallet Riktig service. Balanse mellom forventet og opplevd service Fokus på infoflyt mellom enhetene og servicetorget Innbyggertilfredshet > 60 % Tjenester Medarbeidere Moderne og brukertilpassede tjenester Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Utvidet servicegrad gjennom elektronisk servicetorg (Tilgjengelighet hele døgnet) Informativ og brukervennlig hjemmeside Bidra med kompetanse i organisasjonen for godt arbeidsmiljø og myndiggjorte medarbeidere Møteplasser/ samhandling/ læring i staben Innbyggertilfredshet > landsgjennomsnittet Medarbeiderresultat i org > 4,5 Personlig og faglig utvikling= 4 Sykefravær personal og org. 7 % Økonomi Økonomi i balanse God styring og oppfølging av budsjettrammer Budsjett = regnskap Økonomisk ramme Råbudsjett 2009 Buds(end) Regnskap 2009/V: Personal og organisasjon Utgifter Inntekter ( ) ( ) ( ) Sum Endringer fra 2008 til 2009: Budsjettet til opplæring og kompetanseheving er økt med kr ,-. Sekretær for eldrerådet er overført til servicekontoret 20 % stilling. Det er avsatt inntil kr til utredning om interkommunalt IKT-samarbeid IKT-budsjettet er styrket med kr ,- og stilling opprettes først etter at det interkommunale samarbeidet på IKT-området er klart.

21 Budsjett 2009 Side 21 av Lønn og økonomi Lønn og økonomi har 2,5 årsverk til lønn og 5,3 årsverk til økonomi til sammen 7,8 årsverk. Etter flere år med endringer i bemanningen er denne nå på plass; blant annet er hele lønnsavdelingen skiftet ut i løpet av 12 måneder. Dette på grunn av generasjonsskifte. Lønn Oppgavene til avdelingen er i hovedsak lønn og lønnskjøring, fraværsregistrering og sykepengerefusjon. Dette gjelder for både Grue kommune, Givas IKS og Grue kirkelig fellesråd. Økonomi Oppgavene er i hovedsak regnskap, fakturering, fakturabehandling og innfordring for Grue kommune, Givas IKS og Grue kirkelig fellesråd. All koordinering og utarbeidelse av økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporter utføres her. Avdelingen har også et koordinerende ansvar hva gjelder offentlige anskaffelser. Styringskort lønn og økonomi Visjon Overordnet mål Livskraftig og levende En befolkning i vekst Mål Suksessfaktorer Resultat 2009 Samfunn Stabilisere folketallet En velfungerende lønn- og økonomiavdeling. Riktig lønn til rett tid 12. hver måned. Restanser utgjør maks 0,5 % av sum utfakturert hvert år. Tjenester Medarbeidere Økonomi Moderne og brukertilpassede tjenester Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Sunn kommuneøkonomi Løpende informasjon til innbyggerne om forfall og innkreving både i Grue kommune informerer og hjemmesiden. Informasjon til enheter internt forløpende. Økt bruk av avtalegiro Ta i bruk mer av tilgjengelig funksjonalitet i programvarene. Utsending av lønnsslipp på epost. Overlapping av oppgaver for å redusere sårbarhet og øke kunnskapen om hverandres oppgaver. Kursbudsjettet utnyttes maksimalt. Trim og sosiale tiltak Medarbeidertilfredshet Bidra til riktigst mulilg regnskapsdata. Regelmessig opplæring av ledere. Informasjon minst en gang pr år og når det er aktuelle forhold å informere om. Informasjon internt og om endringer i Kostra en gang pr. år ved KRD`s revidering. Epostlønnsslipp til minimum 60 % av alle ansatte. Økt bruk av avtalegiro. Sosiale tiltak utenom jobb to ganger pr. år. Medarbeidersamtaler en gang pr. år Medarbeidertilfredshet = landgjennomsnittet Sykefravær = 5 % Månedsregnskap klart 15. måneden etter. Overholdelse av samtlige eksterne frister. Internkurs i lønn/økonomi hvert halvår.

22 Budsjett 2009 Side 22 av 59 Økonomisk ramme: Råbudsjett 2009 Buds(end) Regnskap 2009/V: Lønn og økonomi Utgifter Inntekter ( ) ( ) ( ) Sum Endringer fra 2008 til 2009: Det er i budsjettet for 2009 forutsatt at konsulent fra enhet for oppvekst flyttes til avdelingen.

23 Budsjett 2009 Side 23 av Enhet for oppvekst Skolestruktur og elevtall. Tallgrunnlaget i budsjettforslaget er beregnet ut fra en sammenslåing av alle skolene til Grue barne- og ungdomsskole (GBUS). Svullrya skole ligger fortsatt som et eget ansvarsområde i budsjettet. Driften på Svullrya baserer seg på en økning av elevtallet ut i fra Svullryautvalget sitt arbeid for å skape ny interesse for Svullrya som oppvekstområde. Ved videreføring av skole- og barnehagetilbud på Svullrya vil dette endres til et oppvekstsenter Finnskogen oppvekstsenter. Budsjettet vil evt. justeres tilsvarende. Lærertettheten har tatt utgangspunkt i 1 - en - lærer pr. 15 elever. Elevgrunnlaget blir 396 elever på barnetrinnet og 192 elever på ungdomstrinnet (tilsammen 588 elever). I tillegg er det lagt inn tre stillinger til administrasjon, 162 % sekretær, 1 stilling sosiallærer og 0,5 stilling rådgiver. Fellesutgifter grunnskole Fellesutgifter grunnskole er i noen grad overført til den nye skolen. Årsaken til dette er at vi får en skolestruktur med en skole og en avdeling på Svullrya. Fellesutgiftene kan derfor disponeres av GBUS uten at det knyttes fordelingsproblematikk til dette. Frukt og grønt Et tilbud om en halv frukt pr. dag er lagt inn i budsjettet for alle skoleelever. Skoleskyss Utgiftene til skoleskyss er økt med ,-. Bakgrunnen er sentraliseringen av skoler. Utgiftene er beregnet ut i fra antall elever som trenger skyss i forhold til gjeldende bestemmelser. Musikk- og kulturskolen. Videreføres på samme nivå, men med en liten økning på driftsposter i henhold til statlige føringer. Elevtallet er stabilt. Skolen har fortsatt mange søkere som ønsker plass, men må settes på venteliste. Ingen endring av elevkontingent. Musikk- og kulturskolen flytter inn i nyskolen i februar 2009 med eget budsjettansvar. Voksenopplæring Tallet på elever som får norskopplæring er stabilt. Voksne som har krav på grunnskole har en liten økning. Barnehage Ved årets (2008) hovedopptak i barnehagene ble alle søkere tilbudt plass. Tallet på barn i barnehage er ca.160, inkludert Tjura. Spesialpedagogiske tiltak i barnehagene dekkes av øremerkede midler og skjønnstilskudd. Fra høsten 2009 vil de kommunale barnehagene bestå av Namnå og Solungen barnehager. Det er tatt høyde for likeverdig behandling av offentlige og private barnehager.

24 Budsjett 2009 Side 24 av 59 Styringskort for oppvekst Visjon Overordnet mål Samfunn Tjenester Medarbeidere Økonomi Livskraftig og levende En befolkning i vekst Mål Suksessfaktorer Resultat 2009 Vellykket iverksettelse av ny barnehage- og skolestruktur: Stabilisere folketallet Attraktivt oppvekstmiljø Godt omdømme Opprettholde oppvekstsenter på Svullrya Et godt utviklet uteskolepedagogisk tilbud til alle elever i Grue Moderne og brukertilpassede tjenester Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Sunn kommuneøkonomi Et godt læringsmiljø som gir økt læringsutbytte Ta i bruk IKT som sentralt informasjonsverktøy i barnehage og på alle trinn i skolen Lekelyst og glede, muligheter gjennom erfaring og opplevelser i barnehage Sammensmeltning av flere miljøer til 2 barnehager og 1 skole stimulerer til innsats i spennende fagmiljø med myndiggjorte medarbeidere Holde budsjettet Effektiv utnytting av ressurser i ny barnehage- og skolestruktur Stabilt antall brukere i bhg/sfo Stabilt antall elever i grunnskolen Minst 15 positive oppslag i media Elevresultater> 2008 Elevundersøkelse: > 4,9 Økning i antall treff på hjemmeside i løpet av året Brukerundersøkelse: =75 % Medarbeiderundersøkelse > 4,9 Sykefravær 5,5 % Regnskap = budsjett Økonomisk ramme Råbudsjett 2009 Buds(end) Regnskap 2009/V: Enhet for oppvekst Utgifter Inntekter ( ) ( ) ( ) Sum Endringer fra 2008 til 2009: Ny skole igangsettes 1. mars 2009 og med det konsekvenser for SFO og skyss Ny barnehagestruktur iverksettes fra 1.august.2009.

25 Budsjett 2009 Side 25 av Enhet for sosiale tjenester Generelt Forslag til tallbudsjett leveres innen den ramme som er tildelt i økonomiplanen. Ved iverksetting av NAV kontoret og interkommunal barneverntjeneste må budsjettet justeres i forhold til lønnsutgifter med mer. Inntekter og utgifter ved bosetting av flyktninger legges inn ved budsjettjustering når dette har vært politisk behandlet og det er gjort en konkret avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) samt at tiltakene er planlagt i samsvar med bosettingen. Administrasjon Stillingen som enhetsleder og merkantil støtte ligger inne. Sosialtjenesten Tre stillinger som saksbehandlere, 70 % stilling som økonomirådgiver / gjeldsrådgiver og prosjektstilling for styrking av kommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere er lagt inn. Økonomiske støtteordninger Grenseløs Grønn Finnskog er videreført med kr Samme beløp er redusert i økonomisk sosialhjelp (i tillegg til målet om kr ,-). For øvrig ligger krisesenteret, Evas støttesenter og frivillighetssentralen inne med kr , kr og kr Økonomisk sosialhjelp Reduseres med kr ,- i 2008 og 2009, og 1 million de neste to årene. Utgangspunktet er budsjett Trenden er at utgiftene og veksten i antall søkere har flatet ut. Fortsatt høye utgifter i forhold til andre kommuner i Kostra sammenligninger. Bostøtte Som en følge av utvidelser av bostøtteordningen forventes at utgiftene til økonomisk sosialhjelp reduseres med kr ,-. Rammetilskuddet er allerede redusert som en følge av denne utvidelsen. Nav Styringsgruppa for NAV reformen i Grue kommune har valgt lokaler i rådhuset som framtidig NAV kontor. Dette innbærer at både dagens kontorer til enheten for sosiale tjenester og kontorene til enheten for landbruk og teknikk må tilrettelegges for nye oppgaver og nye krav. NAV lokalene vil være klare for kabling og innflytting Planer for iverksetting av NAV reformen legges fram som egne saker. Ved iverksettingen av NAV kontoret iverksettes også en stønadsreform i Grue kommune. Kvalifiseringsstønaden er en statlig støtteordning for sosialhjelpsøker i kvalifiseringsprogram. Kommunen tildeles en pott, og det rapporteres for gjennomføringen. Kvalifiseringsstønaden forutsetter godkjente tiltaksarrangører. Kvalifiseringsstønaden forberedes både under prosessens opplæringsprogram og i samarbeid med kommunene. Når sosialhjelpsøkere kommer i kvalifiseringsprogram reduseres kommunens utgifter til sosialhjelp; rammetilskuddet er allerede redusert i 2009 som en konsekvens av dette. Som en konsekvens av denne omleggingen er utgiftene til økonomisk sosialhjelp redusert med kr ,-. Tiltak for rusmiddelmisbrukere Tjenesten følger opp seks eller flere rusmiddelmisbrukere med miljøarbeidertjeneste. Tiltaket er en kombinasjon av tilsyn og opplæring / veiledning. Det er administrativt bestemt at miljøarbeidertiltakene for rusmiddelmisbrukere skal organiseres sammen med miljøarbeidertjenesten for personer med psykiske lidelser under psykiatrisk team. En miljøarbeiderstilling er utviklet til arbeidsleder for tiltaket arbeid for sosialhjelp, omtalt som arbeidsgruppa. Dette begynte som et tiltak for rusmiddelmisbrukere og har raskt utviklet seg til et generelt lavterskeltilbud der sosialhjelpmottakere yter en arbeidsinnsats for sosialhjelpen. Ved overføring av miljøarbeidertiltakene til enhet for helse og familie må en stilling deles i 70 % arbeidsleder og 30 % miljøarbeider. Arbeidsgruppa forblir i sosialtjenesten og blir et NAV tiltak. I budsjettet ligger utgifter til arbeidsgruppa i ansvaret for rustiltak.