ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2013

Transkript

1 1 ÅRSBUDSJETT 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning Kommunens rammebetingelser... 5 a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år (pr. 1.januar) a.2. Prognose folketall fremover til b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Momskompensasjon b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter... 7 c) Øremerkede tilskudd... 8 d) Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Drift... 9 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter a.1. De enkelte tiltakene b) Forutsetninger... 9 c) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet Vedlegg... 13

3 1. Forord var igjen et godt år for Os kommune og vi hadde et mindreforbruk på 1,3 mill. Også 2012 ser ut til å bli tilfredsstillende, med en prognose på budsjettet, uten mye avvik. En del av resultatene kommer fra kompensasjon for mva, etter store investeringer i Oshallen, Håmmålsfjellveien, kommunale boliger og Sundmoen bofellesskap. Ordningen hvor vi kan legge mva kompensasjon inn i driftsbudsjettet avvikles og i 2014 er dette ikke aktuelt lenger. Administrasjonen mener denne ordningen har bidratt til at vi har holdt et kunstig høyt driftsnivå. Utfordringen vår fremover blir å avpasse driftsnivået til det økonomiske handlingsrommet vi har. Det handlingsrommet er ikke særlig stort og vi burde ideelt sett ligge på et netto driftsresultat på 2,5 3 % av brutto inntektene. Med inntektene på 175 mill betyr dette at vi skulle ligge på ca. 4 mill netto driftsresultat (før avsetning og bruk av fonds). I budsjettet for 2013 foreslår vi et netto resultat på 1,8 mill. Dette tilsvarer om lag 1 % Vi ser dessverre at demografiutviklingen i kommunen sørger for lavere rammeoverføringer enn kostnadsveksten er på. Os kommune gikk ned fra 2040 til 2029 innbyggere og spesielt går vi noe sterkere ned i 6-15 års gruppe. Innbyggertilskuddet går litt opp (ca. 1,6 mill), men er ikke nok til å fange opp for kostnadsveksten. Den totale rammeøkning er på 3,3 mill. Konsekvensjustert budsjett for 2013 er ikke i balanse og derfor må vi iverksette tiltak for å komme i balanse. Dette følger av Kommuneloven. I 46 står det at Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Vi mangler en del til å kunne videreføre årets budsjett (2012), og når vi i tillegg bør legge inn en økning i avdrag, blir det et underskudd på ca. 2,9 mill på vårt konsekvensjusterte budsjett for Da regner vi med en beskjeden netto avsetning på vårt disposisjonsfond på ca. 1,7 mill. Lønnsøkningene skal muligens ikke være så store, siden det ikke er hovedoppgjør i Der har vi lagt inn 2,5 % årslønnsøkning, noe som tilsvarer ca. 3,75 % datolønnsvekst. Budsjettarbeidet for 2013 har vært krevende blir et år hvor det er viktig å tilpasse kommunens driftsutgifter til et noe redusert folketall med et fødselsunderskudd og bortfall av en del eldre. Vi bør satse på å tiltrekke nye innbyggere som bidrar til befolkningsvekst. Vi legger opp til en utfordrende kuttliste som betyr noe reduksjon i tjenesteyting for Os kommune. Å stenge barnehagen på Tufsingdalen vurderes som pedagogisk og økonomisk forsvarlig, fremfor å igjen kutte på Os skole eller Omsorgstjenesten. Barnehagen har pr i dag 4 unger og det kommer ingen nye som har søkt om plass. Administrasjonen mener at foreslåtte kuttliste er nøktern og akseptabel. Dette vil få som konsekvens at vi må se på organiseringen av barnehager i De andre virksomhetene holdes mest mulig på dagens nivå, med noe økning på Rytrøa (avlastning) pga omsorgsovertagelse etter et vedtak fra barnevernet. Det vil ikke gi noe store utslag på budsjettet, fordi mesteparten blir kompensert gjennom refusjoner. Det vil si at det ikke er mye rom for økninger, selv om det er behov for det enkelte steder. Tiltakene gir balanse i fremlagt budsjettforslag. Likviditeten har synlig forbedret seg, men kommunen har fremdeles en svak posisjon med en høy lånegjeld og store fremtidige pensjonsforpliktelser. Trolig vil rentenivået bli lavt en god stund framover, men fare for endringer er til stede og kan plutselig oppstå. Vi må derfor begynne å trappe ned på investeringer og betale ned kommunens gjeld. Vi har en lånegjeld på ca 85 % av driftsinntektene og er blant toppen av Hedmark fylke med dette tallet. På grunn av

4 høy lånegjeld kan kommunen få utfordringer ved økende rentesatser. 1 % poeng renteøkning betyr ca 1,6 mill i økte rentekostnader. Det er lagt inn ca. 1 mill netto avsetning til ubundne fonds. Økonomiplanen som foreligger, er administrasjonens anslag på et realistisk budsjett. Driftskonsekvenser av tidligere vedtak er i stor grad tatt høyde for, slik at det til enhver tid er synlig hva slags kostnader et vedtak vil ha på en 4-års periode. Det ser ut etter 2. tertialrapportering, at kommunen totalt sett har sine driftsutgifter under kontroll. Dette kan peke på et realistisk nivå på driftsbudsjettet for 2012 og gir et godt utgangspunkt for vedtak av et nøkternt budsjett for Innledning Os Kommune har vedtatt en kommuneplan som er gyldig til Vi har startet en prosess med å revidere kommuneplanen i Denne planen vil ha oppdaterte mål og ambisjoner som skal bidra til å løse våre fremtidige utfordringer. I denne prosessen vil vi også starte opp med et omdømmeprosjekt som har som målsetting å øke folketallet i kommunen. Uten gode målsetninger, rutiner og kontroll kan en ikke jobbe resultatorientert. Det vil bli lagt mye vekt i 2013 på arbeidet med kommuneplanen og styringsinstrumenter som både administrasjon og kommunestyret kan bruke til å styre kommunen. Vårt kvalitetsstyringssystem skal videreutvikles i Økonomisk balanse er en viktig faktor, men er bare en av mange. Vi har fått til mer struktur på regnskap, rapportering og budsjett, men kommunen har fremdeles en sårbar likviditet. Administrasjonen skal i budsjettåret 2013 i likhet med 2012 forsøke å avsette mest mulig på ubundne driftsfonds som forsterkning til kommunens sårbare likviditet. Os kommune hadde 12,3 mill på disposisjonsfond pr Dette tilsvarer litt over 7 % av driftsinntektene. Det er viktig å merke seg at det meste av disse midlene er regnskapstekniske føringer og ikke likvide midler (penger).

5 3. Kommunens rammebetingelser 5 a) Befolkningsutvikling 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år (pr. 1.januar) Kvinner Menn åringer år år år år år år år og over Sum folketall Fig. 1: Utvikling folketall Tabellen viser at utviklingen i folketall var noe negativt i Dette er en trend som vi har sett oftere de siste årene. Aldersgruppen 0-5 år viser en liten nedgang, mens gruppen har gått markant nedover og som har konsekvenser for overføringene i forhold til denne gruppen. Det blir utrolig viktig å satse på unge familier som vil flytte til Os, for å kunne opprettholde vårt tjenestetilbud på skoler og barnehager. Vi har full barnehagedekning, gode skoler og et godt idrettsmiljø som kan benytte seg av Oshallen. Vi trenger likevel flere, unge familier med arbeidskapasitet som ønsker Os som bokommune. Det finnes et godt jobbtilbud i Fjellregionen og reiseavstandene til spesielt Røros og Tynset er overkommelige. For å øke sysselsettingen i egen kommune trenger vi tiltak som sørger for økt næring og skaper jobber. En strategisk næringsplan som er utviklet i 2011 kan bidra til økt næring og skape arbeidsplasser. Men kommunen bør også skaffe eller bygge seg flere utleieboliger, slik at de kan tilbys familier som ønsker å bo her før de går over til kjøp eller bygging. Et positivt signal er at eiendomsmarkedet på Os ser ut til å være attraktivt. Kommunen kan bidra med aktivt bruk av startlån til nye innbyggere som ønsker å kjøpe et hus. 3.a.2. Prognose folketall fremover til 2030 Prognosen for folketallsutviklingen viser at folketallet i Os Kommune blir en utfordring som vi bør mestre. Vi ser ut til å klare et stabilt folketall, men vi ønsker å øke tallet på sikt. Det er satt et mål på 2200 innbyggere og der ligger det store gevinster i forhold til frie inntekter (brutto inntekter er om lag ,- pr innbygger). Derfor er det riktig å ta strategiske valg og tiltrekke seg nye innbyggere som vil trives. Denne framskrivningen er noe gunstigere for Os kommune enn før, grunnet utviklingene i 2011, mens tallene fra 2012 er noe lavere. Pr er innbyggertallet på ( nedgang fra med 11)

6 6 01.jan P R O G N O S E SSB år år år år år og eldre SUM Fig 2: Befolkningstall SSB prognose (Alternativ middels vekst) b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd (for eksempel skjønnsmidler), og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Statsbudsjett for 2013 legger opp til en realvekst i kommunensektorens samlede inntekter på 6,8 milliarder. Med en anslått pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 3,3 prosent, blir realveksten i 2012 på 1,7 prosent. Skatteveksten er lagt inn i veksten av rammetilskuddet. For Os Kommune innebærer forslaget til statsbudsjett en nominell vekst i frie inntekter på 2,81 prosent - tilsvarende ca. 3,3 mill. kroner. Likevel har vi en lønns- og prisvekst på 3,3 prosent tilsvarende 3,9 mill. Til sammen mangler vi ca. 0,6 mill til å videreføre fjorårets budsjett uten endringer. Også nye oppgaver som vi får kompensert er lagt inn i rammeoverføringene og bidrar til mankoen vi opplever nå. En av de største årsakene til reell nedgang i rammeoverføringer er store endringer i demografi. Vi taper mye på en negativ utvikling av barn og skoleungdom. (0-15 år). Forskjellen mellom 2012 og 2013 ble på drøye 2,2 mill. Dette viser igjen hvor viktig det er med en balansert befolkningsutvikling og ikke minst hvor viktig familier med unge barn eller familier i etableringsfasen, er. Skatteandelen i frie inntekter vil minske til ca. 28 % av våre frie inntekter. Så langt i 2012 ligger vi på budsjettet. Det legges opp til en skatteøre på 11,6 % for 2013 og den blir dermed uendret fra Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2011/2012 (oppdaterte tall) og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor.

7 7 (mill. kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs- og nyordninger Regionaltilskudd Ordinært skjønn inkl. komp. for økt a.a.avg Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Endring i dr frie inntektene (%) 2,8 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % Ifølge prognostiserte tall har Os Kommune større utgiftsbehov enn gjennomsnittet i landet. Grunnen er at Os Kommune har et lavere innbyggertall og at det er vanskelig å effektivisere med en slik folkemengde. Større utgiftsbehov blir utjevnet med tilskudd under utgiftsutjevning. Frie inntektene blir i stor grad påvirket av utviklinger i innbyggertall, i største grad av de tyngste kategorier som står for de største driftskostnader. (ungdom 0-15 år og innbyggere over 67 år) Skjønnsmidler (2,7 mill i 2013) blir tildelt og kan bare delvis påvirkes av Kommunen. For 2013 blir tilbakeholdte skjønnsmidler også fordelt uten foregående søknad. Mesteparten av disse midlene vil gå til ROBEK tiltak. 3.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftsystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Momskompensasjonen for 2013 er beregnet til om lag 3,6 mill fra drift. I tillegg vil det komme 1,4 mill som momskompensasjon fra investeringer, hvorav 1,1 mill vil bli tilbakeført til investeringsregnskapet. I kommuneproposisjonen ble det lagt opp til endringer fra Dette betyr at momsrefusjonen vi får på investeringer ikke lenger kan legges inn for 100 % innen driftsregnskapet. Det ble brukt hittil som bidrag til driftsbudsjett. I 2013 må vi tilbakeføre minimalt 80 % av momskompensasjon på investeringer til investeringsregnskapet. Dette er lagt inn. 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 3.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Skole: Det er lagt inn i budsjettet ,- vedr. Utbygging av skolen. Eldreomsorg: Her er rentekompensasjon beregnet på ,- som gjelder omsorgsboliger og ca ,- knyttet til sykehjemsdel. 3.b.3.2. Andre frie midler Statstilskudd flyktninger: Det er beregnet 3,5 mill. basert på 12 bosatte flyktninger fra 2009 til 2012 (hvorav 4 mindreårige enslige) og bosetting av 6-7 ekstra flyktninger i løpet av 2013.

8 8 c) Øremerkede tilskudd De fleste øremerkede tilskudd ble innlemmet i frie inntekter ved omleggingen av finansieringen for barnehager. Det som eksisterer pr i dag er noe tilskudd til fysioterapi og kvalifiseringsordningen som ligger under NAV. Ellers er det satt av penger til samhandlingsreformen (kr. 2,58 mill). d) Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,3 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Den kommunale deflatoren er sammensatt av lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester: Prisvekst 3,2% * Lønnsvekst 3,75%** Prisvekst er satt på 0 % i budsjettet da vi justerte enkelte poster jfr. dokumentasjon vi får fra diverse leverandører. (for eksempel forsikringer, pensjon, IKT) ** Lønnsveksten inkluderer overheng fra 2012 hovedoppgjør og i tillegg nye effekter fra neste års mellomoppgjør. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Pensjonsutgiftene har vært et stort tema i 2012 og tidligere. Betalingene til KLP har økt dramatisk fra 2011 til 2012 og i 2013 blir betalingene noe mindre, men likevel er det store forskjeller mellom det som vi betaler til KLP og det som vi faktisk regnskapsfører. Differansen er kjent som Premieavvik og har blitt et nasjonalt tema. Fordi vi regnskapsfører mye mindre har vi et positivt premieavvik som evt. kan inntektsføres. Men likevel må disse kostnadene komme fram. Dette skjer gjennom amortisering over 10 år (før: 15 år), det vil si at vi kostnadsfører beløpet over 10 år. Fordi vi nesten kun har registrert positive premieavvik har mengden som amortieres bare vokst og Os kommune skylder nesten 9 mill. etter 2012 oppgjør. Vi har prøvd å legge om praksisen ved å avsette premieavviket på fond, men i 2012 har betalingene vært så store at vi ble nødt til å bruke noen penger fra fond til å fange opp for effektene. Det vil si at vi ikke har nok til våre framtidige forpliktelser som kommer fra amortiseringssystemet. Administrasjonen mener at systemet er veldig uheldig og vi skulle helst ha gått over til ett års amortisering. Men dette klarer vi ikke med dagens driftsbudsjett. I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP/STP lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2013: KLP/VITAL 18,2 % av brutto lønnsutgift. (inkl. egenandel 2 %) STP 12,5 % av brutto lønnsutgift. (inkl. egenandel 2 %)

9 9 Arbeidsgiveravgift I 2007 endret arbeidsgiveravgiften til et nivå på 6,4 prosent. Dette er beregnet som et tillegg på alle lønningsutbetalinger. 4. Drift a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. Dersom dagens driftsnivå videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, så vil driften gi følgende balanse: Samlede frie inntekter Dagens netto driftsramme inkl. lønns og prisvekst Netto rente og avdragsutgifter Disposisjoner -/- motpost avskrivning Balanse Kommunestyret er i henhold til kommuneloven pålagt å legge fram en økonomiplan som er i balanse alle årene. Som tabellen over viser er det stor ubalanse mellom inntektene og utgiftene i årene framover. For 2013 er det igjen en utfordring å få til økonomisk balanse. I 2013 er det lagt inn bare 1,7 mill netto avsetning til disposisjonsfond (med et premieavvik på 2,8 mill). I 2014 til 2016 er det planlagt å sette av kun 0,9 mill til disposisjonsfondet. Avsetninger til disposisjonsfond skulle være større for i det minste kunne betale framtidige forpliktelser fra amortisering av premieavviket. 4.a.1. De enkelte tiltakene. En oversikt på forskjellige tiltak er vedlagt. Resultatet vil bli et budsjett i balanse for hele økonomiplanperioden. b) Forutsetninger I fremlagte Økonomiplanen er det innarbeidet følgende: Barnehagetilskudd er innlemmet ifra Skjønnsmidler ble tildelt med 2,7 mill for Dette er videreført i økonomiplanperioden. Rentegjennomsnittet er lagt inn med 3,5 % for hele økonomiplanperioden, etter refinansiering av 2 store lån til fast rente i løpet av Det er tatt høyde for mottakk av 20 flyktninger innen Det settes av netto 1,2 mill på fond i 2013, vi jobber med å sette mer pr. år for , men vi har ikke kommet i mål med dette.

10 10 c) Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat 1,2 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % Kommunen skulle ligge på et nivå rundt +2-3 % på netto driftsresultat. Det er et klart signal at vi ikke klarer å fylle opp det kravet gjennom hele økonomiplanperioden. For å forbedre resultatet er det løsningen å kutte ytterlige eller å øke inntektsgrunnlaget. Størst betydning for det siste er innbyggertallet og demografiutviklingen. Å kutte enda mer er ganske utfordrende for tjenestenivået og vil gå utover kvalitet. b) Forholdet mellom frie inntekter og rammer 200,0 177,0 170,0 177,0 171,0 177,0 172,0 177,0 172,0 150,0 100,0 50,0 0,0 12,1 12,1 12,1 12, Frie inntekter Rente og avdrag Driftsrammer

11 11 c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Utvikling disposisjonsfond i 2011priser 8,35 % 8,30 % 8,25 % 8,20 % 8,15 % 8,10 % 8,05 % 8,13 % 8,30 % 8,30 % 8,30 % 8,00 % d) Netto lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger, i 2012 priser. Netto lånegjeld betyr investeringslån utenom formidlingslån (startlån). Netto lånegjeld pr innbygger Investeringer Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet, for eksempel utvidelse av antall sykehjemssenger, så må også økte utgifter/inntekter for de nye sykehjemsbrukerne måtte medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen. For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Administrasjonen vil forberede alle

12 12 nye investeringer i investeringsgruppen før en investering vedtas med spesifisert ramme og konsekvenser. Oversikten på nye investeringer er derfor kun veiledende og gir en totalramme på det kommunen kan bruke på investeringer i Blir et av prosjektene vesentlig dyrere, bør andre prosjekter utsettes inntil et senere år. For en oversikt over investeringene og låneopptak henvises til vedlegg Likviditet Likviditet 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0 Akk. Likviditetsreserve pr mnd. (mill. kr) 14,64 14,35 15,58 16,06 22,15 17,98 18,26 5,27 6,49 Innbetalinger Utbetalinger Akk. likviditetsreserve 9,17 18,78 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 9,46 Likviditeten har synlig forbedret seg, men en del av startsaldoen pr tilhører bundne fonds, som ikke er avsatt på denne bankkontoen. Ideelt sett burde vi ha avsatt om lag 7 mill. mer på fondskontoen vår. Men vi ser også at det kan være lite hensiktsmessig å sette av penger på fondskonti når en i august til og med september har behov for ekstra likviditet. Da skulle vi være nødt til å bruke kassakreditten vår, som er en dyr løsning.

13 13 Vedlegg Hovedoversikt drift Oversikt investeringer Tiltaksrapport