Årsplan Soria Moria barnehage

Transkript

1 Årsplan Soria Moria barnehage

2 Innledning Årsplanen er barnehagens/avdelingens arbeidsverktøy, men har også som intensjon å gi brukere av barnehagen og andre interessenter informasjon om barnehagen og dens innhold. Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan og Virksomhetsplan. Virksomhetsplanen er barnehagens pedagogiske periodeplan. Denne revideres hvert 3. år. Årsplanen beskriver felles mål for hele barnehagen, men vektlegging av tiltakene vil variere noe fra 0-2 årsavdeling og 2-6 årsavdeling. Dette vil gjelde både del 1 og del 2 med fagområder og progresjonsplan. Med utgangspunkt i årsplan, lager alle avdelingene månedsplaner, som er tilpasset den enkelte avdeling. Vi har valgt friluftsliv som satsningsområdet dette barnehageåret. Friluftsliv Naturen er en viktig læringsarena for barn, og vi er så heldig å ha den rundt oss på alle kanter. 0-2 åringene får ta del i friluftslivet på sin måte og i sitt tempo. Vi ønsker å være mye ute, benytte det kuperte og flotte uteområdet vårt, samt turer i nærmiljøet og lengre turer. Vi har fast turdag hver onsdag. Torsdager vil også benyttes til turer både for førskolebarna og de andre barna i aldersinndelte grupper. (Viser til månedsplaner) Lek i naturen gir barna naturopplevelser, utallige muligheter for barns kreativitet, fantasi og utfoldelse. Barna skal få kjennskap til naturens mangfold av dyr, planter og årstidsendringer. Barn som får anledning til å leke i et variert utemiljø, får bedre koordinasjon, balanse og orienteringsevne enn barn uten slike muligheter. Det er også god motorisk trening da barna får motorisk trening på alle utviklingsnivå. Vi vil i år fokusere ekstra på de 3 fagområdene; Nærmiljø og samfunn, Natur, miljø og teknikk og Kropp, bevegelse og helse. 2

3 DEL 1 Danning gjennom omsorg, lek og læring Vi skal legge til rette for gode dannelsesprosesser i samarbeid med barnas hjem. Vi ønsker å skape en god arena for lek og læring. Vårt arbeid med barna skal være preget av god omsorg og anerkjennelse. Våre tiltak for å oppnå dette: Tydelige og lydhøre voksne med vilje til samspill. Fremme læring gjennom lek. Vektlegge den gode samtalen. Bruke Samspillmetoden Dialog i hverdagen og på avdelingsmøtene. Voksne som veileder barna. Rommet som den tredje pedagog. Ved å ha fokus på det fysiske miljø, legger vi til rette for et godt leke- og læringsmiljø. Barns medvirkning Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Sikre at barna har innflytelse på egen hverdag. Ta barn på alvor. Våre tiltak for å oppnå dette: Observante og lydhøre voksne. Legge til rette for den gode samtalen. Vektlegge Samspillmetoden Dialog. Prosjektarbeid som tar utgangspunkt i det barna er opptatte av. Oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi lytter til barnas ideer og forslag til hva de vil gjøre. Vi er åpen for å forandre planer og er spontane sammen med barna. Barn kan! Legge til rette for at barn mestrer i ulike situasjoner. Gi barna mestringsfølelse. Barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv. Våre tiltak for å oppnå dette: Anerkjennende voksne. Voksne som støtter og oppmuntrer når barna skal prøve selv, ut fra deres alder og modenhet. Oppfordre de eldste til å hjelpe de yngste. 3

4 Sosialt samspill Barna skal lære å forholde seg til andre på en positiv måte. Barna skal oppleve et varmt og inkluderende sosialt miljø. Barna skal bli trygge på seg selv, og få et positivt selvbilde. Våre tiltak for å oppnå dette: Omsorgsfulle, tydelige og anerkjennende voksne. Vektlegge Samspillsmetoden- dialog. (Viser til vår Virksomhetsplan s. 3) Støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppas sosiale ferdigheter. Voksne som veileder i alle hverdagssituasjoner. Bruke programmene «Start» og «Småsteg». Start og Småsteg er begge pedagogisk materiell vi bruker i arbeidet med å utvikle barns sosiale og emosjonelle kompetanse. Start er beregnet på barn fra 1-3 år, og Småsteg er beregnet på barn i alderen 4-5 år. Utviklingen av sosiale ferdigheter starter tidlig, og gir barnet mulighet til å ha et positivt samspill med omverden gjennom å forstå følelser og relasjoner. 4

5 DEL 2 Progresjonsplan Fagområdene (progresjonsplanen leses nedenfra og opp) Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjenn-skap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Samtale om sammenhenger i naturen og verdensrommet og hva de ulike tingene betyr for hverandre Bruk av data og kamera Vise respekt for naturen og ta vare på den Positive friluftsopplevelser Se på skiftninger i naturen Ukentlige turer med egen sekk Reise med kollektiv transport Lage mat på bål og primus Plante frø, se nytt liv spire Nærmiljø og samfunn Samle og bruke naturmateriale Turer i nærmiljøet hvor vi undrer oss over det som skjer i naturen Bygge klosser, duplo etc. Bøker om dyr og vekster Lek med vann, snø og is Besøke museum Nord Besøke bedrifter, andre barnehager, skoler Trafikkopplæring Kjennskap til å være fadder for en SOS-barneby Delta på ulike forestillinger og arrangementer I forbindelse med vinterfestuka og resten av året, bli kjent med Narvik sin historie På våren rydder vi og plukker søppel rundt barnehagen Turer i nærmiljøet Markere samenes nasjonaldag med mat, kultur og historie 6. februar Prosjektarbeid Markere FN-dagen Vinterfestuka Kjønnsnøytralt likestilt pedagogisk arbeid Barna har egen bok om seg selv og sin familie 5

6 Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Kropp, bevegelse og helse Lengre turer Klatrehall Finmotoriske aktiviteter Turer i nærmiljøet Øve på å balansere, løpe og hoppe og sykle Korte turer i nærmiljøet i variert terreng Gymsal, buldrerum Øve på å kle av/på seg Øve på å klatre Øve på å krype over/under Bruke pekebøker og bevegelserssanger som benevner de ulike kroppsdelene Fremme gode matvaner Drikke og spise selv Vask av hender før mat og etter dobesøk Kreativ lek Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Kunst, kultur og kreativitet Få prøve seg i snekkerboden Få kjennskap til og oppsøke kultur i nærmiljø-> VU Egne forestillinger Barna får utrykke seg på sin egen måte i de kreative prosesser Formidling av historier/fortellinger Fellessamlinger med de andre avdelingene Felles solidaritetsprosjekt i oktober -> FN-dagen Eventyrstund Lucia, grøtfest Rim og regler Lytte/bevege seg til musikk Barna får kjennskap og har tilgang til å utforske ulike formingsmateriell Lytte og lage lyder Få prøve rytmeinstrumenter Sommerfest 6

7 Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barn: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Kommunikasjon, språk og tekst Språksprell Lage fortellinger Oppmuntre til lekeskriving Stavelsesdeling Fonologi Lese bøker med mer tekst Se at voksne bruker skriftspråk Turer til biblioteket Lytteleker Samtale om opplevelser, tanker og følelser Benevning av begreper i alle situasjoner Lese i bøker med bilder og lite tekst, samtale om bildene Spille brettspill Ha alfabetet synlig i barnehagen Bruke språket bevisst i alle situasjoner Lære enkle ord Vi setter ord på barnas gryende kommunikasjonsferdigheter og deres handlinger Vi setter ord på følelsene barna viser oss med kroppsspråket sitt Bevisste språkmodeller Lek med språket ved bruk av rim, regler, rytme og sanger Bruke konkreter og flanellograf til støtte i fortellinger og eventyr Lek med lyd: herming, forskjellige lyder, forskjellige stemmer etc. Bruke pekebøker Språklig kompetanse Alle barna skal ha et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Gjennom samtaler, eventyrfortelling, høytlesning, lytting, rim, regler, sang, spill, lekeskriving, diktering og lignende, styrkes barnas språk. Det er av stor betydning at personalet oppfatter og bekrefter barnas uttrykk, og at vi setter ord på deres inntrykk og opplevelser. I høst har vi satt i gang et språkarbeid for fireåringene som kalles fonologi. Opplegget gjennomføres en gang pr.uke og fortrinnsvis fredager. En økt kan inneholde lydlek, rimelek, lek med stavelser (rytme) og lek med fonemer (den enkelte lyd). Det introduseres en ny lyd for hver økt. Det er av stor betydning at bokstaven er synlig for barnet under økten, og at barna får presentert forskjellen på hva lyden heter og hvilken lyd den har. Vi legger stor vekt på mestring, og at opplegget er lystbetont og lekbasert. Etter jul starter vi opp med Språksprell for 5 åringene. Dette er en systematisk metode hvor lek med språket gjør barna språklig bevisst. Det gir barna et solid fundament å bygge videre på i leseog staveinnlæringen. Opplegget er delt inn i fire områder: oppmerksomhet for lyd, rim og regler, stavelsesdeling og forlydsanalyse, og inneholder 28 lekeøvelser 7

8 Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper Erfarer, utforsker og leker med form og mønster Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering Antall, rom og form Få erfaring med ulike mål, måleenheter, måleredskaper og fundere rundt avstand, vekt og volum, tid Tilgang til spill, klosser, tellemateriell og annet materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning Utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre Alt av leker og materiell har sin plass Bevisste voksne som bruker matematiske begreper Kategorisering og rydding Konstruksjonslek Telling Leker med rytmer Bruke Numicon Lek med tall og telling Møte med ulike former gjennom puslespill, puttekasser og klosser Sang, regler og eventyr med tall. Tall og bokstaver henger synlig på avdelingen Rammeplan sier at barnehagen skal bidra til at barna: erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn Etikk, religion og filosofi Skape rom for refleksjoner hos barna Skape rom for undring og gode samtaler Markere FN. Solidaritetsprosjekt SOS-barneby fadder Snakke om følelser og om hvordan vi er mot hverandre Kirkebesøk Markerer jul og andre merkedager gjennom året Markere ulike merkedager fra land (der vi har barn som kommer fra disse landene) Lytte og undre Kjenne igjen følelser Begynnende erfaring med normer og verdier, grensesetting og veiledning Markere høytider/tradisjoner Tradisjoner Empati, det å være god mot andre 8

9 Prosjekt Som et ledd i økt fokus på barns medvirkning, jobber vi prosjektbasert. Når vi starter med et prosjekt, tar vi utgangspunkt i barnas ønsker og interesser. Underveis i prosjektet, må vi ta oss god tid med tilbakeblikk og gjentakelser. Vi må være lydhør for hva barna er opptatt av, og gi de muligheten til å forme veien videre i prosjektet. Det vil uansett alltid være de voksne som er ansvarlig for fremdriften. Hvor lang tid prosjektet varer, vet vi ikke når vi starter. Det kan være alt fra ei uke til flere måneder. Pedagogisk dokumentasjon er en stor og viktig del av prosjektarbeidet. Vi tar bilder underveis, både av prosessen og produkter. Barna er selv aktive i prosessen. Denne dokumentasjonen, i tillegg til eventuell faktatekst om temaet, vil vi henge opp på avdelingen (viser til pedagogisk dokumentasjon s. 5 i Virksomhetsplan). Førskolegruppa Det siste året i barnehagen er barna med i førskolegruppa. I år har vi 17 barn i gruppa, 9 gutter og 8 jenter. Det er Marita, Marianne og Andrine som har ansvar for og deltar på de ulike aktivitetene med førskolegruppa. Det å være førskolebarn, skal føles spesielt! De får mange spennende opplevelser, og det skal være stas å være størst i barnehagen! Vi skal gi førskolebarna passende utfordringer, og skape glede og forventning til skolestart! Ansvarslæring og selvstendighetstrening er sentrale områder som vektlegges det siste året i barnehagen. Det jobbes med å kunne ta ansvar for sine ting (bl.a. egen sekk på tur), kle av/på seg, gå på do alene, snakke og lytte til andre i ei gruppe. I tillegg jobber vi med språklige aktiviteter, begrepslæring og tallbegrep. Hver torsdag kl. 10 møtes førskolebarna fra Teskjekjerringa, Askeladden og Tyrihans til felles tur/aktivitet. Aktivitetsplan for førskolegruppa ble delt ut tidligere i høst. Viser også til punkt: Overgang barnehage/skole i Virksomhetsplan s. 7. Vi har også: Overnattingstur Trafikkopplæring Utflukter med bl.a. besøk til brannstasjon Vi lager avis FN dagen Som et ledd i vårt arbeid med grunnleggende verdier som nestekjærlighet og solidaritet markerer vi dagen 24. oktober. Vi skal medvirke til at barna utvikler toleranse og interesse for andre kulturer og land. Soria Moria barnehage er solsikkefadder for en SOS-barneby. I måneden før FN-dagen jobber vi med dette som prosjekt. Når det gjelder andre tradisjoner og aktiviteter gjennom året, viser vi til Virksomhetsplan s. 8. 9

10 Vurderingsarbeid Evalueres Innhenting av data Vurderingsforum Enkeltbarnets trivsel, utvikling og behov. (Løpende evaluering) Avdelingens arbeid med målsetningene i planer. (Min. hvert halvår) Helhetsvurdering av barnehagen og måloppnåelsen i organisasjon. (Årlig) Observasjon av barnet i hverdagen Daglig kontakt med foreldrene Foreldresamtaler Tilknytningsperson Eksterne fagpersoner Barnets verbale og non verbale uttrykk Barnets verbale og nonverbale uttrykk Daglig kontakt med foreldrene Foreldresamtaler Observasjoner Eksterne fagpersoner Medarbeidersamtaler Observasjoner Barnets verbale og nonverbale uttrykk Foreldremøter Medarbeiderundersøkelse Medarbeidersamtaler Eksterne fagpersoner Avdelingsmøter Ledermøter Foreldresamtaler Eventuelle andre møter Avdelingsmøter Ledermøter Assistentmøter Personalmøter Foreldresamtaler Månedsbrev Personalmøter Ledermøter Planleggingsdager SU møter Hensikten med vurderingen er å bli mer bevisst, og tydeligere kunne se hva vi har oppnådd og hva vi må jobbe videre med. 10

11 Avdelingsoversikt Styrer: Anita Grimeland Avdelinger Pedagogisk leder/ Barnehagelærer Assistenter Tommeliten 0-2 år Linda Mentzoni Olsen Eirin Martinussen Karina Edbakk Reveenka 0-2 år Rita Skarsfjord Kristiansen Anita Simonsen Selin Yavuz Tyrihans 2-6 år Elisabeth Hermansen Lill Eva Iversen (barne og ungdomsarbeider) Andrine Andreassen Anne Lie Johansen Askeladden 2-6 år Inger Elin Overvåg Marita Edvardsen (Barnehagelærer) Synnøve Schei Teskjekjerringa 2-6 år Katrine Frantzen Marianne Gjertsen (Barnehagelærer) Lill Randi Gaarden Celine D. Kuraas Vikarer: Nada Gabela Pernilla T. Eliassen Kjøkkenhjelp: Lena Kristensen Renholder: Wenche Melkersen Planleggingsdager: 28. august 18. september 8. oktober 4. januar (den 5. planleggingsdagen er ikke avklart enda) 11