Prosjektbeskrivelse. Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus. ~ et pilotprosjekt ~

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus ~ et pilotprosjekt ~

2 V. 2.1 Innhold Forkortelser... 1 Endringslogg... 1 Bakgrunn og motivasjon for prosjektet... 2 Prosjektets formål:... 3 Prosjektorganisering... 3 Prosjektmodell... 4 Økonomi... 6 Tidsramme og fremdriftes plan i tråd med økonomiske rammer... 7 Vedlegg... 8 Mandat... 8 Forkortelser DNK Den norske kirke EMK Den europeiske menneskerettighetskonvensjons HEF Humanetisk forbund NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NKR Norges kristne råd OUS Oslo universitetssykehus STL Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn TF Teologisk fakultet UiO Universitetet i Oslo Endringslogg Dato Versjon Endret av Punkt / side Endring / kommentar 15. sept Hege s. 4 Representanter fra tillitsvalgte er lagt til i styringsgruppen. Ellen Tønsager (Fagforbundet) Veronica Kollevåg (Sykepleierforbundet) 15. sept Hege 8 Vedlegg mandat: tillitsvalgte lagt til i prosjektets org.kart 1

3 Bakgrunn og motivasjon for prosjektet Dagens praksis på norske sykehus Når et menneske blir innlagt på sykehus er pasienten ofte isolert og i en sårbar situasjon. Vedkommende kan ha behov for sjelesorg 1 eller samtaler om eksistensielle spørsmål eller annen form for tros- og livssynsmessig betjening knyttet til sykdom eller ved dødsleie. Hva innebærer slik betjening og hvordan tilrettelegger institusjoner for dette? Religiøs eller livssynsmessig betjening på norske sykehus er i dag først og fremst tilrettelagt for medlemmer i Den norske kirke gjennom sykehuspresteordningen (pastoral-klinisk tjeneste). I prinsippet er det mulig å ansette personell med tilhørighet i andre trossamfunn, men i praksis gjøres dette ikke. Tilbudet som gis, reflekterer majoritetens behov. På denne måten kan dagens praksis forstås som stridende mot tros- og livssynsfriheten og problematisk i forhold til forbudet mot diskriminering. Selv om sykehusprestene i utgangspunktet skal betjene alle pasienter, opplever flere pasienter og pårørende at det er problematisk å få tros- eller livssynsbetjening av en som ikke representerer deres tros- eller livssynssamfunn. Det viser STLs utredningsrapport Livsfaseriter fra 2009 ( Sykehusprestene er pliktige til å videreformidle kontakt til andre tros- og livssynssamfunn ved behov for kontakt med andre religiøse ledere. Helsepersonell kan også i visse tilfeller kontakte religiøse ledere. Imidlertid er oversikten over relevant personell i andre tros- og livssynssamfunn ofte mangelfull. Mange tros- og livssynssamfunn har ikke mulighet til å yte tjenester på sykehus eller sykehjem, da de mangler både kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Dette gjør at tilbudet om tros- og livssynsmessig betjening for tros- og livssynsminoriteter i Norge ikke er godt nok tilrettelagt i dag. Stort mangfold av behov STLs utredningsrapport Livsfaseriter fra 2009 ( viser nettopp at det finnes et stort mangfold knyttet til hva personer med ulik religiøs eller livssynsmessig bakgrunn har behov for som pasienter ved norske sykehus. Det er i dag lite kunnskap om dette mangfoldet hos helsepersonell, og manglende informasjon eller opplæring kan innskrenke retten til å utøve sin tro eller sitt livssyn. I forhold til manglende likebehandling peker rapporten særlig på de utfordringer som er knyttet til manglende tilgang til representanter fra egen tros- eller livssynstradisjon under sykehusopphold. 1 Sjelesorg : omsorg for en persons sjelelige vel, det å lette følelsesmessig smerte og psykologiske belastninger ved at man lar noen dele sine tanker, lengsler, fortvilelse og tvil. (kilde : ) 2

4 En menneskerettslig forpliktelse Et likt og rettferdig tilbud på dette feltet handler først og fremst om å ivareta våre menneskerettslige forpliktelser. Tros- og livssynsmessig betjening er knyttet til retten til å utøve sin tro, alene eller i fellesskap med andre, slik det er nedfelt i blant annet artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjons (EMK) og artikkel 18 i FNs sivile og politiske rettigheter. Norge har forpliktet seg til å følge disse konvensjonene gjennom menneskerettighetsloven. I forordet til pasientrettighetsloven omtales spesielt religionsfriheten som en menneskerettighet som må respekteres og vernes, og legges til grunn ved regulering av pasienters rettigheter. Prosjektets formål: For å sikre likebehandling av alle pasienter i tråd med religionsfriheten som en menneskerettighet har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Oslo universitetssykehus (OUS) tatt initiativ til et pilotprosjekt for tros- og livssynsbetjening på Oslo Universitetssykehus. Universitetet i Oslo, ved Teologisk fakultet (UiO/TF), har underveis inngått som en sentral aktør i prosjektet. Prosjektet har som mål å: Ivareta grunnleggende menneskerettigheter og pasientrettigheter knyttet til trosog livssynsutøvelse Etablere et tilbud om tros- og livssynsbetjening for alle pasienter og pårørende Evaluere erfaringene fra pilotprosjektet for å etablere en fremtidig ordning for tros- og livssynsmessig betjening på hele Oslo universitetssykehus, som også kan implementeres på andre sykehus og institusjoner, f.eks Akershus universitetssykehus HF Prosjektet vil tilby pasienter og pårørende livssynsbetjening fra eget tros eller livssynssamfunn gjennom utdannede livssynsbetjenere. Disse vil bistå pasienter på OUS som samtalepartnere, støttepersoner og eventuelt gjennomføring av religiøse handlinger eller riter. Videre vil prosjektet søke å bidra til økt kunnskap om tros- eller livssynsrelatert praksis som kan være relevant for pasienter å få utført på sykehus, slik at helsepersonell er i stand til å yte adekvate tjenester. En kunnskapsportal på nett om tros- eller livssynsrelaterte behov på sykehus, og hvordan best å imøtekomme disse, skal også utvikles. Dette tiltaket følger opp en av anbefalingene fra STLs utredningsrapport, Livsfaseriter. Nettportalen skal utvikles med tanke på å kunne benyttes av andre helseinstitusjoner, eller offentlige institusjoner, der det er behov for å legge spesielt til rette for ulike tros- og livssynsbehov. Prosjektorganisering En styringsgruppe og en arbeidsgruppe med deltakere fra Oslo universitetssykehus (OUS), Samarbeidsrådet for tros- og livssynsbetjening (STL) og Universitetet i Oslo (UiO) har det overordnede ansvaret for prosjektet. Eiere av prosjektet Prosjekteiere er Oslo universitetssykehus og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. 3

5 Styringsgruppen Styringsgruppen består av følgene representanter: Tove Strand (viseadministrerende direktør, Oslo universitetssykehus) Egil Eide (hovedprest, Oslo universitetssykehus) Sara Kashay (jordmor, Oslo universitetssykehus /Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) Nazia Niaz (lege, Oslo universitetssykehus) Espen Lynne Amundsen (leder, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) Lise Tørnby (daglig leder, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) Oddbjørn Leirvik (professor, TF/Universitetet i Oslo) Ellen Tønsager (Fagforbundet) Veronica Kollevåg (Sykepleierforbundet) Styringsgruppens mandat Beslutningsmyndigheten i viktige spørsmål er lagt til styringsgruppen 2. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen består i dag av: Egil John Eide (Oslo universitetssykehus, hovedprest) Hege Linnestad (Oslo universitetssykehus, Seksjon for likeverdig helsetjeneste) Lise Tørnby (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) Anne Hege Grung (Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet) Lars Erik Nordby (Norges Kristne Råd og Metodistkirken) Kaja Melsom (Humanetisk forbund) I tillegg har øvrige representanter fra OUS, STL, Den katolske kirke, Islamsk Råde Norge, og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) vært med i arbeidsgruppen i utformingsfasen av prosjektet. Arbeidsgruppen har utarbeidet prosjektsøknader til økonomisk støtte samt startet forberedende prosesser relatert til kurs i livssynsbetjening som igangsettes på Universitetet i Oslo høsten Arbeidsgruppen har også vært på studietur til Danmark og besøkt Etnisk Ressursteam som tilbyr tros- og livssynsbetjening på Rigshospitalet i København. Dette prosjektets erfaringer fungerer langt på vei som mal for vårt prosjekt. Prosjektmodell Prosjektmodellen innehar tre elementer: (1) Etablere og administrere ressursteam for tros- og livssynsbetjening. Det innebærer å utvikle kurs og faglige oppfølging av nye tros- og livssynsbetjenere på sykehus. Målet med kurset er å finne fram til og dyktiggjøre personer fra de ulike tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke (Dnk) som har engasjement og personlige kvaliteter som gjør dem egnet til å være samtalepartnere for sykehuspasienter etter behov, på pasientenes premisser. Etter kurset og etter en vurdering av kandidatene i 2 Se eget mandat i vedlegg 4

6 forhold til personlig egnethet (OUS) vil deltakerne gå inn i en forpliktende rolle i forhold til OUS. Alle medlemssamfunnene i STL er invitert til å foreslå aktuelle deltakere. Deltakerne kan være religiøse ledere. I tillegg er personer med helsefaglig eller annen utdanning/erfaring som gjør at de egner seg spesielt godt til dette arbeidet svært aktuelle. Antall deltakere blir ca. 20. Universitetet i Oslo ved TF har fått ansvar for kursing av tros- og livssynsbetjenere. Følgende elementer er en del av kurset: - Kommunikasjonstrening med praksis og refleksjon blir kursets gjennomgående hoveddel - Tro og livssyn i møte med sykehus: Menneskerettigheter, pasientrettigheter, holdninger og respekt - De ulike religioner og livssyn som ressurs i møte med mennesker i krise, sykdom og død - Etikk og etiske dilemma i møte med situasjoner på sykehus - Lovverk, taushetsplikt og etisk skjønn - Forventninger, forståelse av egen rolle (indre og ytre rolleforventninger), grensesetting, samtaleforståelse, kartlegging av egne ressurser - Kriser og krisehåndtering: Hva innebærer det å være en støtte for pasienter og pårørende? - Sykehuset: Rutiner og den praktiske hverdagen, kommunikasjon med sykehuspersonalet (2) Prosjektkoordinator for tros- og livssynsbetjening på OUS. Prosjektkoordinators oppgaver: - Prosjektorganisering. Lage en god prosjektmodell for etableringen av ressursteamet som skal tilby tros- og livssynsbetjening for pasienter. (jf. erfaringene fra etnisk ressursteams prosjektmodell i Danmark). - Registrere/kartlegge tros- og livssynsmessige behov på sykehuset (behov for religiøs eller livssynsmessig tilsyn, samtale/sjelesorg, ulike form for tilrettelegging med mer), samt i STL sine medlemsorganisasjoner. Forankring av prosjektet er viktig både hos STL sine medlemmer og i sykehuset. - Utvikle informasjonsmateriell/nettportal om tros- og livssynsbetjening på institusjoner (kontaktinformasjon for helsepersonell over relevante religiøse ledere, utfordringer og muligheter for tilretteleggelse av religiøs utøvelse/sjelesorg på sykehusene med mer). - Være ressursperson for sykehusets personale, inkl. prestetjenesten, om hvordan møte ulike tros- og livssynsbehov på sykehus, samt bindeledd mellom tros- og livssynsledere/ deres trossamfunn og sykehuset. En koordinatorstilling med base på OUS er viktig for at prosjektet skal lykkes. Personen vil ha et særlig ansvar for feltet og etablering av et eksternt ressursteam bestående av sjelesørgere/samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Pilotprosjektet skal i første omgang betjene OUS, Kirkeveien (tidligere Ullevål sykehus), men også øvrige deler av OUS og andre sykehus i Helse Sør-Øst kan trekkes inn i prosjektet ved kapasitet og behov. 5

7 (3) Etablere et ressursteam for tros- og livssynsbetjening på OUS ut fra deltagerne på kurset om livssynsbetjening. Teamet vil ha ansvar for/inngå som del av: - å gi tros- og livssynsrelatert betjening til pasienter og pårørende med utgangspunkt i deres forespørsel om dette til helsepersonell. - gi råd og veiledning til sykehusets ansatte om hvordan møte spesielle trosog livssynsbehov hos pasienter og pårørende. - pastoral-klinisk tjeneste på sykehuset. Teamet vil samarbeide med den etablerte prestetjenesten og legge til rette for jevnlig faglig utveksling av erfaringer og utfordringer knyttet til å drive religiøs eller livssynsmessige tjenester ved sykehuset. Ressursteamet vil bestå av representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn som vil bli rekruttert etter personlig egnethet og forankring i tros- og livssynssamfunnene. Det er en forutsetning for å inngå i teamet at man har gjennomført videreutdanningskurset «Tros- og livssynsbetjening i sykehus». Det vil bli etablert en kompensasjonsordning for tjenestene teamet tilbyr. Økonomi Prosjektet er foreløpig tildelt til sammen 1 million kroner til utvikling og gjennomføring av pilotprosjektet. Pilotprosjekt - justert budsjett: Koordinatorstilling Nettportal og div informasjonsmateriell Kursopplegg Kompensasjon Totalt: Inntekter: KUD Helse Sør-Øst RHF Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet Totalt: kr kr kr kr kr kr kr kr kr 6

8 Tidsramme og fremdriftes plan i tråd med økonomiske rammer År 1: 2011 Våren 2011 Etablering av styringsgruppe Ansettelse av kurskoordinator med ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av kurs høsten 2011 Utvikling av kurs og rekruttering av potensielle deltagere o Egen nettportal for påmelding: o Egen brosjyre til rekruttering: Utvelgelse og kvalitetssikring av kursdeltagere gjennom intervju og samtale Høsten 2011 Kurset gjennomføres høsten 2011 o 1. bolk: fredag 23. september fra kl. 15:00 og lørdag 24. september o 2. bolk: lørdag 15. og søndag 16. oktober o 3. bolk: lørdag 12. og søndag 13. november o Kveldssamlinger blir onsdag 5. oktober og onsdag 7. desember. o I tillegg blir det én undervisningsdag på sykehuset, som annonseres senere Ansette en prosjektkoordinator høsten 2011 i deltidsstilling for å følge kurset, lage prosjektorganisering mm. Foreslått full ansettelse fra våren 2012 i 50% stilling. Våren 2012 Ressursteam og koordinator er på plass på sykehuset Høsten 2012 Erfaringer og evaluering Pilotprosjektet avsluttes desember 7

9 Vedlegg Mandat Tros- og livssynsbetjening i sykehus et pilotprosjekt Etablering av eierskap, forankring og involvering Deltakere Deltakere i pilotprosjektet er Oslo universitetssykehus (OUS) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), med Universitetet i Oslo ved Teologisk fakultet (UiO/TF), Humanetisk forbund (HEF), Islamsk Råd Norge, Oslo katolske bispedømme, Norges kristne råd og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) som viktige støttespillere. Organisering, eierskap og forankring Prosjekteiere er Oslo universitetssykehus, ved viseadm.dir Tove Strand, og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, ved leder Espen Lynne Amundsen. Prosjektet består videre av styringsgruppe og arbeidsgruppe, kurskoordinator, prosjektkoordinator (f.o.m. høsten 2011) Prosjekteiere OUS STL Styringsgruppe OUS, STL, UiO sykehusprest, tillitsvalgte Arbeidsgruppe OUS, STL, UiO, HEF, NKR sykehusprest Kurskoordinator UiO-TF Prosjektkoordinator OUS, STL Pilotprosjektet må forankres i ledelsen på Oslo Universitetssykehus (OUS). Det er på sykehuset prosjektet skal ha sin funksjon og sitt virke. I tillegg må det forankres hos medlemmene i STL. 8

10 Styringsgruppen Styringsgruppa etableres sommeren Den vil bestå av sentrale aktører på sykehuset, samt representanter fra UiO/TF, STL og sykehusprestene. Representanter fra ansattes organisasjoner på sykehuset inviteres med i styringsgruppen. Styringsgruppa har som mandat å være: - Besluttende organ i viktige avgjørelser knyttet til prosjektet. Dette er gruppas primære funksjon. Viktige avgjørelser i prosjektet forankres her. - Rapporteringssted for arbeidsgruppa og prosjektkoordinator. Styringsgruppa rapporteres jevnlig på økonomi fremdrift og utvikling i prosjektet. - Støttespillere på sykehuset, i STLs medlemsorganisasjoner og i offentligheten. - Pådriver for å sikre god implementering av prosjektet på sykehuset Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har vært sentral i utviklingen av pilotprosjektet. Gruppa har som hovedoppgave å være - støttespiller for kurs- og prosjektkoordinator - være med i utvikling og fremdrift av prosjektet - bidra med gode løsninger på ulike utfordringer - være en kreativ arena 9