Studieguide 2015/2016

Transkript

1 Folkeuniversitetet Midt-Norge Studieguide 2015/2016 Vi er glade for at du har valgt å studere her hos oss. I denne studieguiden vil du få vite litt mer om oss, studiet du har valgt, samt praktisk informasjon vedrørende studiestart. Her vil du også finne fagplan med læringsmål og pensumliste. Vi håper vi kan gi deg en god studiestart - praktisk, sosialt og faglig. Lykke til! Hilsen Universitet- og høgskolestudier v/ Avdelingsleder Hilde S. Talseth Innhold: 1. Velkommen 2. Studiegjennomføring 2015/2016 og veien videre 3. Student med opptak ved Universitetet i Tromsø (UiT) 4. Student med privatiststatus ved Universitetet i Oslo (UiO) 5. Undervisning Pedagogisk oppbygning 2015/ Examen philosophicum (Ex. Phil) 7. Informasjon- og kommunikasjonskanaler 2015/ Diverse informasjon 9. TJ F 10. SiT råd for økt mestring av studentlivet 11. Studieadministrasjonen 12. Pensum og læringskrav UiO 13. Fagplan med pensum og læringskrav 1.avd UiT 14. Ofte stilte spørsmål

2 1. Velkommen Vi har gleden av å ønske deg velkommen til oss på Folkeuniversitetet Midt-Norge. Du har valgt å studere et praktisk, samfunnsrelatert og interessant fag på mange måter! Samfunnet blir mer og mer lovregulert, og behovet for personer med juridiske kunnskaper vil bare øke i fremtiden. Folk flest har blitt mer bevisst på juridiske rettigheter, og det forventes derfor mer kvalitet på den kompetansen som trengs for å tilfredsstille disse kravene. Som student hos oss får du forelesninger, seminarer og veiledning i kollokviegrupper, samt faglig veiledning dersom du har behov for det. Det gis øvingsoppgaver med vekt på både fagområdene og metodebruk for at du skal kunne formulere rettslige problemstillinger både i en eksamenssituasjon og i en arbeidssituasjon etter studiet. Det viktigste er at studiet baserer seg på mye egeninnsats. Dette betyr at du må legge ned en stor arbeidsinnsats med selv å lese og finne en god studieteknikk for å tilegne deg juridisk metode og det faglige innholdet. For å oppnå best mulig læringsutbytte bør en følge både forelesninger, seminarer og organisere seg i kollokviegrupper. I tillegg er det meget viktig å levere inn øvingsoppgaver som du får tilbakemelding på fra sensor. Det viser seg at de som gjør det best på eksamen, er de som benytter seg av de ulike læringsformene som dette studietilbudet omfatter. Faget juss er ikke så komplisert. Utfordringen ligger i mengden av stoff, og det å holde fokus og konsentrasjon oppe over lengere tid. Her er det viktig at du tidlig lærer en god og effektiv studiemetode. Vi har studenter som kommer rett fra videregående skole, og andre som har full jobb og familie ved siden av. Våre forelesere og seminarholdere har erfaring fra ulike juridiske miljø. I vår fagstab har vi professorer fra universitetsmiljø, dommere i tingrett og lagmannsrett, advokater som er spesialister på sine fagområder, samt jurister fra offentlig virksomhet. Dette gir deg et godt innblikk i de ulike profesjoners hverdag, og en blanding av teoretisk og praktisk erfaring som etter vårt syn gir en god læringseffekt. Som ved alle andre studier vil du oppleve enkelte av de juridiske fagene mer utfordrende enn andre. Rett et blikk mot mediebildet og du vil se at det daglig er temaer med juridiske vinklinger folk flest er opptatt av. Juridiske spørsmål engasjerer og er stadig gjenstand for diskusjoner i tv, radio, aviser og i andre kanaler. Dette gjør faget levende og bidrar til å holde motivasjonen oppe! Tiden er inne for å brette opp armene og starte på noe spennende som du ikke kommer til å angre på! Velkommen skal du være! Jan-Åge Sneve Gundersen, Høgskolelektor Universitet og høgskolestudier 1

3 2. Studiegjennomføring 2015/2016 og veien videre Siden 2011 hatt vi hatt et samarbeid med Høgskolen i Molde om studietilbudet Bachelor i rettsvitenskap i regi av Folkeuniversitetet i Trondheim. Vi har nylig fått beskjed fra Høgskolen i Molde om at de har besluttet å ikke videreføre samarbeidet for nye studenter som skulle startet til høsten. Dette på grunn av nye/endrede krav fra myndighetene. Vi beklager dette på det sterkeste. Jusstudietilbudet i Trondheim har eksistert i snart 45 år, og har i årenes løp stadig tilpasset seg endringer som skjer innenfor den offentlige utdanningssektoren, og spesielt i forhold til de universitetene som tilbyr jusutdanning. Med bakgrunn i de endringer som nå har oppstått vil vi for studieåret 2015/16 tilby følgende undervisningsopplegg: Ordinær undervisning etter UiTs studieplaner for studenter med opptak ved UiT Undervisning tilpasset studieplan for 1. avdeling på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT). Dette undervisningstilbudet vil være aktuelt for deg som har opptak/studieplass ved UiT, men som av ulike årsaker ønsker å bo og studere i Trondheim. Dette studieopplegget er identisk med slik studiet er gjennomført de siste 4 årene. Eksamen avlegges ved UiT, herunder obligatoriske oppmøter og øvelser. Det vil holdes et kort møte for studenter med opptak ved UiT i uke 34. Informasjon om dette vil dere finne i It s learning etter hvert. Undervisning tilpasset UiOs studieplaner for 1.avdeling eksamen som privatist Undervisning tilpasset studieplan for 1. avdeling på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Du vil da ta eksamen som privatist ved UiO, i Oslo. Dette studietilbudet vil være aktuelt for alle som har generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse, men som ikke har opptak/studieplass ved UiT. Slik ordningen er i dag må du få opptak via Samordnet opptak for å komme videre på master i rettsvitenskap ved UiO. Se muligheter for videre påbygning via Folkeuniversitetet Midt-Norge nedenfor. Muligheter for 3-årig bachelor i rettsvitenskap For å kunne videreføre jusstudietilbudet i Trondheim, vil vi innen fristen 1. september i år, søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om egen akkreditering/godkjenning av et 3 årig høyskoletilbud med bachelor i rettsvitenskap. Vi har forventninger om at en godkjennelse av dette studietilbudet vil foreligge i god tid før neste studieår starter høsten 2016, men vi kan selvsagt ikke gi noen garanti om dette nå. Om/når vi blir gitt en slik godkjennelse vil vi kunne tilby et tilpasset studietilbud, som gjør det mulig for de som starter som privatister på 1.studieår H15/V16 å innpasse dette i en 3-årig bachelor i rettsvitenskap hos oss. Muligheter for videre studier til master i rettsvitenskap (jurist) Når det gjelder faglig innhold vil vårt 3-årige bachelorstudium ligge tett opp til studiet master i rettsvitenskap ved UiT, og tilsvarer de 3 første årene der. Dette vil innebære at det kan søkes såkalt lokalt opptak ved UiT, og søke innpasning for de 3 studieårene med fullført bachelor i rettsvitenskap. Dette forutsetter at det er ledige plasser ved UiT på det aktuelle studieåret. Studenter vil kunne gå direkte videre på 2.avdeling ved UiO dersom man søker samordnet opptak (på grunnlag av karakterene fra videregående skole) etter 1.året og får opptak. Det er også under utvikling/oppbygging egne 2-årige masterprogrammer i rettsvitenskap ved de juridiske fakultetene, og det er forventet at dette vil være tilgjengelig å kunne søke seg videre på for de som fullfører en bachelor i rettsvitenskap, både hos oss og andre som har dette studietilbudet. 2

4 3. Student med opptak ved Universitetet i Tromsø (UiT) For deg med opptak ved UiT får du som student ved Folkeuniversitetet Midt-Norge høsten 2015 all undervisning hos oss, men avlegger dine eksamener ved UiT. Timeplaner for forelesninger, seminargrupper og kollokvier finner du i læringsportalen It s learning. Likeså undervisningsmateriell som disposisjoner, powerpointer og øvingsoppgaver. Her er det svært viktig at du også holder deg oppdaterte på læringsportalen Fronter ved UiT slik at du holder deg ajour med relevant og viktig informasjon derifra. Alle frister og obligatoriske aktiviteter ved UiT må overholdes. Dette skal vi snakke mer om på møtet i uke 34. For nærmere informasjon om den pedagogiske oppbyggingen av undervisningen se punkt 4. Informasjon vedr ny privatistordning ved UiO vil ikke være relevant for deg. Se derfor bort i fra informasjon i pkt 4 og 12 i denne Studieguiden. Under punkt 14 vil du finne relevant studieplan for deg inkl pensumoversikt. Hovedsiden for master i rettsvitenskap ved UiT finner du her: NB: Det er obligatorisk oppmøte i Tromsø for nye studenter med opptak ved UiT. Du får da selvfølgelig gyldig fravær første skoledag hos oss dersom du har behov for dette. 3

5 4. Student med privatiststatus ved Universitetet i Oslo (UiO) Studenter som starter på jusstudier ved Folkeuniversitetet Midt-Norge høsten 2015 får all undervisning hos oss, men avlegger sine eksamener ved Universitetet i Oslo. Timeplaner for forelesninger, seminargrupper og kollokvier finner dere i læringsportalen It s learning. Likeså undervisningsmateriell som disposisjoner, powerpointer og øvingsoppgaver. For nærmere informasjon om den pedagogiske oppbyggingen av undervisningen se punkt 5. Studenter som har status som privatist via UiO kan se bort i fra punkt 3 og 14 i denne studieguiden Eksamensoppmelding ved UiO 1. året er delt i to emner, hhv JUS 1111 Privatrett I og JUS 1211 Privatrett II med eksamen vår Det vil også være mulig å ta eksamen i Privatrett høsten 2015, men du vi ikke ha gjennomgått alt relevant pensum til den tid. All praktisk informasjon rundt selve eksamen vil linkes opp i It s learning. Det er imidlertid svært viktig at studentene allerede nå merker seg fremgangsmåte og tidsfrister for oppmelding til eksamen. Disse fristene er endelige. 4.2 Frist for å melde seg opp til eksamen JUS 1111 Privatrett I JUS 1211 Privatrett II Frist for etterregistrering av generell studiekompetanse/realkompetanse: 1. februar 1. februar 1.august For å bli registrert som privatist må du: melde deg til eksamen innen 1.februar semesterregistere deg innen 1.september/1.februar betale semesteravgift innen 1.september/1.februar Dette gjør du via UiOs nettbaserte tjeneste, Søknadsweb. Det vil automatisk bli registrert at du ikke har studierett, men skal være privatist på den eksamen du har meldt deg til. UiO krevet at man betaler et privatistgebyr for å avlegge eksamen. Beløp tilsvarende gebyret refunderes fra Folkeuniversitetet Midt-Norge i god tid før forfall. NB VIKTIG! For å kunne melde deg opp til eksamen som privatist må du være registrert med generell studiekompetanse ved UiO, eller du må ha fått godkjent realkompetanse. Mange er automatisk forhåndsregistrert med dette via samordna opptak. Er du ikke registrert med generell studiekompetanse, kan du få dette registrert ved å søke om å bli enkeltemnestudent i kultur-, språk- og samfunnsfag innen fristen 01.august/01.januar for å gå opp til eksamen vår For å finne ut om du er registrert med generell studiekompetanse eller må laste opp vitnemålet ditt følg fremgangsmåten i punkt 4.3 4

6 4.3 Fremgangsmåte for forhåndsregistrering til eksamen ved UiO Veiledningen er laget for deg som vil søke om å bli enkeltemnestudent eller privatist, og viser hvordan du registrerer en søknad i SøknadsWeb ved UiO. Du starter søknadsregistreringen på forsiden til SøknadsWeb (lenken er trykkbar) a) Skriv inn fødselsnummeret ditt b) Besvar regnestykket c) Klikk på Logg inn 1) Hvis du aldri har søkt via UiO tidligere Hvis du aldri har søkt opptak tidligere, får du opp bildet «Nyregistrering». a) Registrer navn og e-postadresse b) Lag en PIN-kode for bruk i SøknadsWeb c) Registrer riktig statsborgerskap d) Når du har registrert alle opplysningene, klikk på OK-Lagre 5

7 2) Hvis du har søkt opptak tidligere Hvis du har søkt opptak tidligere, kommer du til et bilde der du kan logge på med PIN-kode Du har tre valg: a) Har du en PIN-kode fra før, taster du inn denne og klikker på Login PIN b) Vil du opprette en ny kode for bruk i SøknadsWeb, klikk på lenken 'Opprett PIN-kode for bruk i SøknadsWeb' c) Har du en PIN-kode fra før som du har glemt, klikk på Send ny PIN-kode med e-post I bildet «Personinformasjon» må du registrere flere personopplysninger. Her kan du også sjekke om du er registrert med generell studiekompetanse ved Universitetet i Oslo. 3) Hvis du IKKE er registrert med generell studiekompetanse (GSK) Du ser tydelig om du er registrert med GSK da vil det stå merket her: 6

8 a) Skriv inn adresse, telefonnummer og e-postadresse b) Velg målform c) Svar på spørsmålet om du har høyere utdanning fra et annet lærested enn UiO eller ikke d) Siden du ikke er registrert med generell studiekompetanse ved UiO, står det ingen tekst om generell studiekompetanse her. Det betyr at du må laste opp studiekvalifiserende dokumentasjon senere i søknaden e) Når alle opplysninger er registrert, klikk på OK-Lagre 4) Hvis du ER registrert med generell studiekompetanse a) Skriv inn adresse og telefonnummer og e-postadresse b) Velg målform c) Svar på spørsmålet om du har høyere utdanning fra et annet lærested enn UiO eller ikke d) Siden du er registrert med generell studiekompetanse, trenger du ikke laste opp dokumentasjon på dette. Hvis du skal søke på emner i informatikk og realfag, må du laste opp dokumentasjon på spesielle opptakskrav. Dette gjør du senere i søknadsregistreringen e) Når alle opplysninger er registrert, klikk på OK-Lagre 7

9 5. Registrer søknad Du er nå kommet til selve søknadsregistreringen. Du må gjennom flere trinn før du er ferdig med å registrere søknaden din. Bilde 1 Bilde 2 8

10 Bilde 3 Tekstfeltet på dette bildet inneholder informasjon om hvordan du skal fylle ut søknaden din. Det er viktig at du leser denne informasjonen. Nederst i bildet finner du tabellen der du velger søknadsalternativer. a) Du kan velge mellom søknadsalternativene 'Emner i kultur-, språk- og samfunnsfag', 'Emner i realfag' og 'Emner i informatikk'. Som jusstudent skal du velge; 1499 Emner i kultur- språk og samfunnsfag. b) Når du har valgt søknadsalternativ, klikk på OK-Lagre 6. Last opp evt. dokumentasjon I bildet 'Opplasting av dokumentasjon' kan du laste opp dokumentasjonen som er nødvendig for behandlingen av søknaden din. Her laster du f. eks vitnemålet ditt eller realkompetansepapirene dine, dersom du ikke er registrert med generell studiekompetanse i hht tidligere skjermbilde. Bilde 1 Du kan velge mellom å laste opp utdanning, praksis og andre dokumenter. Du må fylle ut feltene markert med rød stjerne i vinduet som åpnes. a) Var du IKKE registrert med generell studiekompetanse, må du laste opp dokumentasjon på generell studiekompetanse eller realkompetanse. 9

11 b) Har du ikke generell studiekompetanse og fyller 25 år eller mer i opptaksåret, må du i tillegg fylle ut og laste opp Skjema for studiekompetanse. Du fyller ut skjemaet i nettleseren, og det er viktig at du oppgir emnene du vil bli vurdert for. Lagre skjemaet på maskinen din før du laster det opp. c) Hvis du var forhåndsregistrert med generell studiekompetanse, kan du gå videre i søknaden uten å laste opp dokumentasjon. Bilde 2 For å komme videre og avslutte søknaden din, klikk på Gå til kvitteringsside Søknaden din er nå ferdig registrert, og du kommer til en kvitteringsside med informasjon om hva du skal foreta deg videre. Du får også kvitteringen tilsendt til den e-postadressen du har registrert. Tidspunkt for eksamen Eksakte eksamensdatoer er ikke vedtatt ennå, men erfaringsmessig er eksamenene lagt til: Vår 2016: (ordinær gjennomføring) JUS 1111 Privatrett I mai/juni JUS 1211 Privatrett II - mai/juni NB: Det må foretas en egen oppmelding til selve eksamen. Dette vil det både informeres og minnes om i It s learning i god tid før fristen. 10

12 5. Undervisning - Pedagogisk oppbygning 2015/2016 Forelesninger gir deg god oversikt over pensum Forelesningene gir en generell innføring i de ulike fagene. De gir en oversikt over sentrale problemstillinger og regelverk som skal danne grunnlaget for mer dypdykk i de ulike temaer. Her presenteres hovedprinsipper og de mest sentrale bestemmelsene i faget. Det fokuseres videre på hensynene bak reglene. Et godt tips her er at du gjerne leser gjennom noe av stoffet på forhånd, da foreleser opplyser hva som vil bli behandlet neste gang. Videre er det viktig at du tar med lovsamlingen hver gang. Ha alltid den oppslått og bli kjent med hvor reglene finnes, da lovsamlingen er et av de få hjelpemidler du kan ta med på eksamen. Regler for hvordan du kan innarbeide lovsamlingen din med henvisninger og understrekninger finner du i studiehåndboken på og vil bli gjennomgått i undervisningen. Forelesningen danner rammen for seminarer og selvstudium. Seminarer dypdykk i ulike temaer i mindre grupper med egen seminarleder På seminarene vil vi gå mer konkret til verks i ulike temaer og her vil du få en mer aktiv rolle. Deltagerne deles ofte opp i mindre grupper som diskuterer og samarbeider om de oppgavene som deles ut. Resultatene blir presentert i plenum, og fører ofte til livlige diskusjoner! Dette gjør seminarene spennende, lærerike og dagsaktuelle. Dette gir også en god trening i muntlig fremstilling som er en del av eksamensformen. Seminarene foregår i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler i Trondheim/Ålesund. Nettstudentene logger seg inn på egne virtuelle klasserom, se egen info utsendt til nettstudenter. Kollokvier diskusjonsfora med medstudenter Vi tilbyr 10x2 timer med veileder for opplæring i kollokviearbeid. Disse veiledningene holdes av studenter fra 3. studieår og 4. avdeling og har oppstart i oktober. En kollokviegruppe kan bestå av 2-10 personer. Deltakelse i en slik gruppe har mange positive effekter. Du blir kjent med medstudenter og du får muligheten til å diskutere faglige tema, studiemetode og oppgaveløsing. Ofte vil du oppleve at dere har de samme utfordringene og enkelte grupper holder sammen gjennom hele studiet og gjør også mye sosialt sammen. Samhold og felleskap er viktig både når studiet går lekende lett, men også når konsentrasjon og motivasjon blir satt på prøve. Enkelte studenter føler ikke behov for kollokviegrupper. Men det kan være lurt å få tilbakemelding på om du er på rett vei i lesingen fra andre studenter. Husk at faglig kunnskap også tilegnes ved at du slipper deg løs og diskuterer med andre! 11

13 Kollokviegruppene kan reservere grupperom i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler i Trondheim/Ålesund. For nettstudentene vil det bli opprettet egne virtuelle klasserom til dette, se egen info utsendt til nettstudenter. Skrivekurs en innføring i juridisk metode for skriftlig framlegging Skriving av oppgaver er en stor og naturlig del av studiet, og helt avgjørende for eksamenssituasjonen. Kunnskap må kunne formidles gjennom god juridisk metodikk for å oppnå gode resultater og Folkeuniversitetet Midt-Norge avholder skrivekurs for å utvikle nettopp dette. Vårt råd er at du tidlig lærer deg måten å skrive oppgaver på, og at du følger dette gjennom hele studiet. Skriveferdighetene utvikles etter hvert, og skrivekursene tidlig i studiet danner grunnlaget for å presentere juridiske kunnskaper på en god måte. Dette vil du også få bruk for i arbeidslivet etter endt studium. Øvingsoppgaver skriftlige innleveringer som gjennomgås av jurister Innlevering av øvingsoppgaver er en uvurderlig del av det å lære seg juridisk skriving. Oppgavene rettes av jurister og leveres tilbake med skriftlige kommentarer. Ved tilbakelevering gjennomgås oppgaven av læreren i plenum. Den juridiske metode skiller seg litt fra hvordan du tradisjonelt sett løser skole- og studieoppgaver - å benytte seg av dette tilbudet er den beste måten å tilegne seg skriftlig juridisk metode på. Du får muligheten til å levere øvingsoppgaver under hele studiet. Oppgavene blir vurdert ut fra faglig nivå, metodiske kunnskaper, språk og disponering. Det er helt avgjørende å utvikle gode ferdigheter på disse områdene, og vi anbefaler deg derfor å løse flest mulig oppgaver. De studenter som oppnår de beste resultatene er gjerne de som skriver mange oppgaver. 12

14 6. Examen philosophicum (Ex. Phil) Alle studenter som skal starter på studiet i rettsvitenskap ved Folkeuniversitetet Midt-Norge skal avlegge Ex. phil 10 studiepoeng i løpet av første studieår. For å kunne avlegge eksamener på andre studieår må Ex. Phil være bestått og karakterutskrift innlevert. Ordinær gjennomføring Den tradisjonelle gjennomføringen er at våre jusstudenter avlegger eksamen i Ex. phil - distriktsvarianten (EXPH6001) ved NTNUs campus i Trondheim. Denne eksamenen er todelt med hhv Del I Filosofi og vitenskapsteori og Del II Logikk og argumentasjonsteori. Se for informasjon og pensum/læringsmål. For nettstudenter og studenter ved Campus Ålesund; se punkt «Alternativ gjennomføring av Ex. phil nedenfor» Undervisning Undervisningen til Ex.phil distriktsvarianten er inkludert i din ordinære timeplan som du får utdelt første skoledag. Eksamen Selve eksamen i Ex.phil distriktsvarianten avlegges via NTNU. Dette betyr at du selv må sørge for å melde deg opp til eksamen via NTNUs søknadsweb. Eksamensdato høst 2015 Lørdag 12.desember Oppmelding til eksamen i EXPH6001 NB VIKTIG: Frist for å melde seg på eksamen i ex. phil er 1.september/1.februar. Link for side til å melde seg opp: Trykk på linken «logg inn på søknadsweb» Lag en personlig kode (4-siffer) Fyll ut personlig informasjon Ex. phil hører til 9825 Humanistiske fag EXPH6001 er eksamenskoden for distriktsvarianten Om du får opp beskjed om at du ikke er registrert med generell studiekompetanse/realkompetanse, betyr dette at også NTNU behøver dokumentasjon på dette. Det laster du opp i søknadsweb eller sender pr post til: 13

15 NTNU Studieavdelingen Opptakskontoret 7491 Trondheim Merk: Privatistadgang EXPH6001 jusstudent Søkerne får svar på eksamensoppmeldingen ved NTNU per e-post innen 30. september / 28. februar Har du problem med registreringen til Ex. phil, ta kontakt med eksamenskontoret ved NTNU: Telefon: e-post: opptak@adm.ntnu.no Alternativ gjennomføring av Ex. phil Nettstudenter har tre alternativ: 1. Følge undervisningen til EXPH6001 distriktsvarianten via Folkeuniversitetet Midt-Norge (videoopptak) og dra til Trondheim for å avlegge eksamen sammen med de andre i desember. 2. Finne en Ex.phil variant (10 sp) ved en høgskole/universitet nær hjemstedet ditt og melde deg opp til eksamen der. Universitetet i Tromsø har f. eks en nettbasert variant. 3. Nettbasert studium ved Universitetet i Oslo. Dette er et åpent, gratis og nettbasert studium. Eksamen for dette studiet avlegges ved UiO og du må selv ta ansvar for både oppmelding og gjennomføring. Link til faget: Innlevering av karakterutskrift for bestått Ex. phil Så snart du har bestått Ex. phil bestiller du karakterutskrift fra det studiestedet du har tatt eksamen hos, og sender inn til Folkeuniversitetet Midt-Norge. Sendes enten scannet i farger til: uh.midt@fu.no eller pr post til: Folkeuniversitetet Midt-Norge, Pb 2116, 7411 Trondheim Pensum og læringskrav Examen philosophicum (Ex.phil) EXPH6001 distriktsvariant Distriktsvarianten utgjør tilsammen 10 studiepoeng, og har følgende struktur: Del I Filosofi og vitenskapsteori 7,5 stp - undervisning følges ved Folkeuniversitetet Del II Logikk og argumentasjonsteori 2,5 stp - undervisning følges ved Folkeuniversitetet 14

16 Del I Filosofi og vitenskapsteori Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema. Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det moderne verdensbildet, som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske vitenskapene og darwinistisk utviklingsteori. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etiskpolitisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker: 1. Antikken. 2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi. 3. Moderne vitenskapsteori. Gjennom forelesninger, diskusjoner og frivillig oppgaveskriving skal studentene oppøves i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon og kritisk tenkning, og få en grunnleggende historisk og systematisk innføring i viktige begreper og teoretiske posisjoner. Del II Logikk og argumentasjonsteori Del II har to hovedformål: - Å gi perspektiv på begrunnelse i vitenskapene og i argumentasjon generelt. Det gis en oversikt over ulike typer argumenter: deduktive argumenter, induktive argumenter og analogiargumenter. I forbindelse med deduktive argumenter er begrepet om logisk form relevant, og dette illustreres fra ett område av formallogikken: utsagnslogikken. Studentene skal gis en innføring i bruk av sannhetsverditabell for å avgjøre om slutninger er logisk gyldige eller ikke. Derved skal studentene gis et grunnlag for å avgjøre om slutningsformene modus tollens og bekrefte konsekvensen er logisk gyldige eller ikke. Kjennskap til en rekke fundamentale logiske begreper, bl.a. forenlighet, konsistens, selvmotsigelse, logisk følge, logisk ekvivalens. Det tas opp noen temaer av språklig art relevant til problemer knyttet til at argumenter uttrykkes i naturlig språk spesielt midler for språklig klargjøring (tolkning, presisering og definisjon). - Å gi trening i å analysere argumentasjon generelt og en viss oppøving av ferdighet i argumentasjon. Del II har derved ikke bare et teoretisk sikte, men også et praktisk formål. Dette praktiske formålet viderefører en lang hevdvunnen tradisjon innenfor Ex. phil. 15

17 Argumentasjonsteorien gir redskaper til å kunne analysere og kritisere argumentasjon som man møter i fagstudier, i universitetskulturen og i annen sammenheng. Det er et mål at studentene utvikler sin evne til kritisk evaluering av argumentasjon som de møter. Argumentasjonsteorien skal gjøre studentene bedre i stand til å bli kritisk til egne standpunkter og begrunnelse av disse. Studentene skal også bli bedre til å se konsekvenser av egne standpunkter. Argumentasjonsteorien skal også gi studentene grunnlag for å forbedre egen evne til argumentasjon. Utvikling av evnen til kritisk tenkning er fundamental i akademiske studier. Studentene skal også trenes i å se språklige uttrykks betydningsnyanser med henblikk på å finne presise uttrykk. En presis og nøyaktig formulering for formålet er viktig innenfor både vitenskap, teknikk og samfunnslivet forøvrig. Pensum Examen philosophicum Distriktsvariant EXPH6001 Del I: Dagfinn Døhl Dybvig & Magne Dybvig: Det tenkende mennesket (Trondheim: Tapir, 2003) Hele boken er pensum. Del II: For studenter på jussstudiet: E. Kolflaath, Språk og Argumentasjon, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke, Bergen Det følgende utdrag er pensum: Seksjon 1.1 kursorisk 3 s. Seksjonene statarisk 21 s. Seksjon 3.1 kursorisk 6 s. Seksjonene statarisk 28 s. Seksjon 4.1 kursorisk 6 s. Seksjonene statarisk 20 s. Seksjon 5.1 kursorisk 9 s. Seksjon 5.2 statarisk 7 s. Seksjon 6.1 kursorisk 12 s. Seksjonene statarisk 24 s. Se for mer informasjon 16

18 7. Informasjon og kommunikasjonskanaler 2015/2016 Alle studenter i rettsvitenskap ved Folkeuniversitetet Midt-Norge benytter seg av IT-verktøy i studietiden. Blant annet bruker vi It s learning læringsportal, og nettstudenter benytter en egen videoportal for elektroniske forelesninger. Du vil motta en mail fra oss med informasjon om brukernavn og passord etc. 7.1 It s learning It s learning er en elektronisk læringsportal hvor du finner alt av undervisningsmateriell, timeplaner og viktige beskjeder fra administrasjon eller lærere. Her leverer du også inn, og får tilbakemeldinger på øvings- og semesteroppgavene dine. It s learning er vår primære kommunikasjonskanal med deg som student. Det er derfor ditt ansvar å logge inn jevnlig og holde deg oppdatert på viktig informasjon. Første gangs pålogging: Logg deg inn her: Det kan være lurt å legge denne adressen som en favoritt i browseren din. Legg inn ditt brukernavn og passord som du har fått tilsendt ved skolestart. 17

19 Vel inne i portalen må du finne klasserommet ditt som heter: «1.avdeling jus 2015/2016 Folkeuniversitetet Midt-Norge» Inne i rommet kan du navigere litt rundt for å bli kjent med systemet. Det er intuitivt, og for å komme tilbake til utgangspunktet er det bare å trykke på huset øverst til venstre og gå inn i faget på nytt. Videre finner du følgende viktige funksjoner: Fagdashboard - en oversikt over alle nye hendelser og beskjeder. Se «siste endringer» til høyre for de siste tillagte elementene. Fagmapper i venstre marg finner du mapper med de ulike fagområdene, f. eks avtale- og kjøpsrett. Her finner du alt av tilhørende undervisningsmateriale. Innleveringsmapper - i venstre marg finner du også mapper hvor du skal levere inn forskjellige oppgaver som øvingsoppgaver og semesteroppgaver. Disse er merket med innleveringsdato og er tidsstyrte. Tidsfristene som er satt er endelige. 18

20 Lenker her publiseres forskjellige nyttige internettlenker som f. eks lovdata, idunn.no, UiO, eksamensoppmelding etc. Merk: I It s learning finnes også en såkalt meldingsfunksjon (som en intern e-post) denne vil IKKE bli besvart av studieadministrasjonen. Alle henvendelser av faglig/studieadministrativ art bes sent til uh.midt@fu.no E-post I tillegg til It s learning er e-post den viktigste kommunikasjonsmåten mellom deg som student og studieadministrasjonen. Faktura blir også sendt elektronisk pr mail. Det er derfor svært viktig at vi til enhver tid har din riktige mailadresse. SMS Av og til har vi behov for å gi korte og viktige beskjeder raskt ut til studentene, for eksempel ved sykdom hos foreleser. I slike tilfeller benyttes SMS. I henhold til studiehåndboken har du som student plikt til å varsle administrasjonen om du endrer bostedsadresse eller telefonnummer slik at vi til enhver tid har oppdatert kontaktinfo. Sjekk It s learning og e-post daglig. Evalueringer Folkeuniversitetet Midt-Norge tilstreber høy kvalitet i tilbudet til våre studenter. For å oppnå dette er vi helt avhengige av deres tilbakemeldinger og har derfor fortløpende evalueringer av fag, forelesere og administrasjon. Vi oppfordrer på det sterkeste alle våre studenter til å besvare disse. 19

21 8. Diverse informasjon Semesteravgift til studentsamskipnad Er du campusstudent i Trondheim må semesteravgiften betales til Studentsamskipnaden i Trondheim, SIT (alternativt til annen studentsamskipnad). Semesteravgiften er en avgift som universiteter og høgskoler er lovpålagt å kreve inn til driften av Studentsamskipnadene, og brukes blant annet til å finansiere velferdstilbudet til studentene. For høstsemesteret 2015 er semesteravgiften kr. 510,-. Semesteravgiften skal betales inn til konto: NB: Merk betalingen med JUS: studentens fornavn, etternavn og fødselsnummer (11 siffer). Betalingsfrist er 1.september - denne fristen er ufravikelig! Betalt semesteravgift må også registreres ved UiO for deg med opptak som privatist. Se her for mer informasjon: Som nettstudent kan du alternativt betale til annen studentsamskipnad nærmere hjemstedet ditt, for eksempel Studentsamskipnaden for Sunnmøre eller studentsamskipnaden for Oslo og Akershus, Studentbevis Alle studenter må ha eget studiebevis. Dette vil bli utstedt av Folkeuniversitetet Midt-Norge. Fotograferingen til dette studiebeviset vil skje tirsdag fredag i uke 33 i tidsrommet kl , 2 etg, rom Frostating II i Folkeuniversitetet Midt-Norges lokaler. Husk å medbringe legitimasjon til fotograferingen! Nettstudenter må sende inn passbilde med kopi av legitimasjon. Dette sendes til følgende adresse: Folkeuniversitetet Midt-Norge, Postboks Trondheim For å få utlevert studiebeviset må kvittering (skjermprint) for betalt semesteravgift til studentsamskipnaden forevises i resepsjonen (sendes pr mail for nettstudenter). Studiebeviset må alltid være med på forelesninger og seminar. Tilgang Lovdata Alle våre studenter får tilgang til Her finner du lover, sentrale og lokale forskrifter, nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen - EMD. Informasjon om hvordan du logger deg inn her vil bli lagt ut i It`s Learning. 20

22 Tilgang idunn.no idunn.no er Nordens ledende database for fagtidsskrifter. Som student ved Folkeuniversitetet Midt- Norge har du tilgang til tidsskriftene «Jussens venner» og «Lov og rett». Du logger inn på forsiden med brukernavn: fumidtnorge og passord: student123 Tilgang Gyldendal Rettsdata Alle våre studenter får tilgang til Her finner du lover, kommentarutgaver til lover, relevante artikler og fagsamlinger fra sentrale juridiske instanser og redaktørene er gjerne utøvende advokater, dommere eller professorer. Informasjon om hvordan du logger deg inn her vil bli lagt ut i It`s Learning. Bibliotek i Trondheim Gunnerusbiblioteket har i en årrekke vært brukt av jusstudentene i Trondheim. Lesesalen inneholder blant annet juridisk litteratur, rettspraksis og alle relevante forarbeider til lover. Besøksadresse Åpningstider Kalvskinnsgt. 1B Mandag-torsdag: Fredag: Tlf: Lørdag og søndag : stengt Fax: For åpningstider i eksamensperioden se Epost: gunnbib@ub.ntnu.no 21

23 Reservering av grupperom Så langt vi har kapasitet kan dere studenter booke klasserom og grupperom til selvstudier/kollokvievirksomhet ved Folkeuniversitetet Midt-Norge, Trondheim - Dronningensgate 10. Rom bookes ved henvendelse til resepsjonen eller per e-post midtnorge@fu.no Fagbøker Norli bokhandel Folkeuniversitetet Midt-Norge har avtale med fagbokavdelingen ved Norli bokhandel i Nordre, Trondheim. Her vil du kunne kjøpe riktig pensum iht fagplanen. Alternativt kan du bestille pensum i din lokale bokhandel eller via nettbokhandel. Kopiavgift Du vil hvert semester bli belastet kr 200,- i kopiavgift. Dette beløpet dekker trykksaker og eventuelle nødvendig kompendium. Hvor 22

24 9. TJ F TJ F er Jusstudiet i Trondheims egen studentforening og du vil få automatisk medlemskap gjennom studieavgiften. TJ Fs mål er å ivareta hver enkelt jusstudents faglige og sosiale interesser og bidra til å gi studietiden et kvalitetsmessig og meningsfylt innhold. TJ F legger vekt på skape et inkluderende og godt fellesskap for studentene. Målet skal nås gjennom dialog mellom styret og studentene, ved at hver avdeling velger sin representant til styret. Studentene utøver gjennom sin representant innflytelse på styrets avgjørelser. Gjennom studieåret gjennomfører studentforeningen ulike typer faglige og sosiale arrangementer slik som: fadderuke, skrivekurs, karrieredag, nyttårsball, torsdagspils, ukentlige fotballtreninger, eksamensfest, 17.mai-feiring, Åre-tur, hytte-turer etc. Studentforeningen vil i løpet av kort tid arrangere valg av en tillitsvalgt og en vararepresentant for 1.året. «Vi i studentforeningen ønsker deg velkommen som ny jusstudent og ser fram til å ta i mot deg i vårt gode miljø! Aleksander Rygh Pedersen, Leder TJ F» Mer info TJ F: 23

25 10. SiT råd for økt mestring av studentlivet Mestringskurs Sliter du med å ta ordet i forsamlinger, eller er du rett og slett veldig stressa og trenger å lære noen gode avslapningsteknikker? Hos SiT kan du delta på en rekke ulike kurs, for eksempel Ta ordet, Tidsplanlegging, Stressmestring, Kurs i depresjonsmestring, Sorg grupper, mm. Mestringskursene er populære og vi vet at mange har hatt stor nytte av å være med. For mer informasjon og påmelding se Helsesøster på campus Problemene føles ofte mindre hvis man deler de med noen. Derfor har SiT Råd egne helsesøstere på noen utvalgte campus. Samtaletema kan for eksempel være stress og prestasjonskrav, ensomhet, kosthold, fysisk aktivitet, alkoholvaner, søvn, seksuell helse mm. For mer informasjon om tid og sted for helsesøstertilbudet på campus, se Helsestasjon for seksuell helse På Gløshaugen legesenter er det helsestasjon betjent med to helsesøstre og lege. Denne er åpen hver onsdag fra kl Her kan du få hjelp til det meste innenfor seksuell helse som testing av klamydia og mykoplasma, undersøkelse ved symptomer på andre seksuelt overførbare infeksjoner, veiledning ved spørsmål om abort, prevensjonsveiledning og resepter på prevensjonsmidler. For mer informasjon se Foreningskurs I Trondheim har vi en svært aktiv frivillighetskultur blant studentene. Det å ta på seg frivillig verv i tillegg til å være en aktiv student kan for noen være en utfordring. Vi bistår med kurs og egenutvikling. Eksempel på tema er regnskap, ledelse, retorikk / presentasjonsteknikk, tidsplanlegging, stressmestring mm. For mer informasjon og påmelding se 24

26 Lykkepromille Lyst til å lære mer om lykkepromille, eller å gjøre noe med drikkekulturen i din studentforening? Vi tilbyr gratis kurs og workshoper for studentforeninger. Vi holder kurs i "Den nødvendige samtalen" og workshop om å utvikle alkoholpolicy/kjøreregler for alkohol. Vi kan også holde foredrag om lykkepromille, og kurs for faddere. For mer informasjon se 25

27 11. Studieadministrasjonen Universitet- og høgskoleavdelingen Hvor: Dronningensgate 10 E, 4 etg, Trondheim Telefon: , valgalternativ 3 E-post: uh.midt@fu.no På nett: Hilde S. Talseth Avdelingsleder Ragnhild Brækstad Seniorrådgiver Studieveiledning Ansvarlig studieadministrasjon Stine R. Stenhaug Studierådgiver Studieveiledning Eksamen Evaluering Fronter Elisabeth Tønne Studierådgiver Studieveiledning Kontaktperson nettstudenter Studentopptak Jan Åge Sneve Gundersen Høgskolelektor Fagansvar Resepsjon Når: Åpningstid mandag fredag kl Hva: Her kan du få hjelp til bestilling av studiekort, leie bokskap, leie dørtags, rombooking, booking av tid hos fagog studieveileder mm. Studieveiledning Når: Mandag-fredag i tidsrommene og Hva: Her vil du få hjelp til alt innen studierådgivning, eksamen, timeplaner, studiekrav osv. Fagveiledning Ønsker du faglig veiledning tar du kontakt per mail (uh.midt@fu.no), der du spesifiserer dine behov. Evt tar du kontakt med vår resepsjon. Lokaler Ålesund Hvor: Spjelkavikveien 42, Ålesund Når: Åpningstid mandag fredag kl Hva: Lesesal, seminar- og kollokvierom 26

28 12. Pensum og læringskrav UiO Med forbehold om evt mindre endringer Pensum og læringskrav JUS 1111 Privatrett I 2015/2016 AVTALERETT Beskrivelse av fagområdet Avtaleretten består tradisjonelt av reglene om inngåelse og tolkning av avtaler, reglene om fullmakt og andre mellommannsformer, reglene om ugyldige avtaler, samt enkelte særregler som f eks reglene om tredjemannsavtaler. I jusstudiet behandles avtaleretten på to nivåer først som en del av JUS1111 Privatrett I (omfattende inngåelse og tolkning av avtaler) og deretter som en del av JUS3111 Formuerett I (omfattende fullmakt og andre mellommannsformer, ugyldighet, tredjemannsavtaler mv.). Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fagområder, først og fremst obligasjonsretten, kjøpsretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men også i noen grad til familieretten og arveretten. Til dette kommer at avtaleretten også har en forbindelseslinje til forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inngås med det offentlige som (en av) part(ene). Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad tolkningslæren og er etter hvert også blitt mindre sentral for spørsmålet om hva som skal til for at en avtale skal anses inngått (bindingsspørsmålet). For tolkningslæren er det tradisjonelt og også i dag rettspraksis og juridisk teori som spiller størst rolle som rettskildefaktorer. For reglene om avtaleinngåelse spiller rettspraksis, avtalepraksis og i noen grad også juridisk teori en stadig mer betydningsfull rolle som rettskildefaktorer enn loven. Hva lærer du? (læringskrav) Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder vedrørende ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler Studenten skal ha kunnskap om : Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser 27

29 Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger Generell kompetanse Ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. Pensumlitteratur i avtalerett Innføringslitteratur (ikke obligatorisk) Jo Hov/Alf Petter Høgberg: Oversikt over avtaleretten, Oslo Følgende kapitler inngår: Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Når blir en part avtalerettslig forpliktet? Kapittel 3: Avtaleinngåelse Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler Geir Woxholth: Avtalerett i et nøtteskall, Oslo Følgende kapitler inngår: Del I Innledning Del II: Avtaleinngåelse, til og med kapittel 5 Del IV: Tolkning og utfylling Hovedlitteratur (obligatorisk) Johan Giertsen: Avtaler, 3. utg., Bergen 2014: Del I: Emnet (kap 1-4) Del II: Binding (kap 5-15) Del III: Avtaletolking (kap 16-18) KJØPSRETT Beskrivelse av fagområdet Faget kjøpsrett gir en første innføring i de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Kjøpsavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kjøpsretten finner vi regler om hva partene kan avtale i et kjøp, hvordan loven utfyller kjøpsavtalen, og hvilke virkninger det har at kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Senere i studiet, i emnene JUS3111 Formuerett I og 28

30 JUS3211 Formuerett II, utvides perspektivet til å omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse av kontrakter, også for andre kontraktstyper enn kjøp. Kjøpsretten omhandler så vel kontrakter med forbruker som kjøp mellom næringsdrivende. Kjøpsavtalene reguleres i første rekke av kjøpsloven fra 1988 og forbrukerkjøpsloven fra Begge lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kjøpsloven i en konvensjon om internasjonale løsørekjøp og forbrukerkjøpsloven i et EU-direktiv om forbrukerkjøp. Faget er skåret til slik at avhending av fast eiendom faller utenfor. Kjøpsavtaler inngås ofte mellom parter med tilknytning til forskjellige land med ulike rettsregler. Da oppstår spørsmålet om hvilket lands regler som skal regulere rettsforholdet mellom partene. Det er et spørsmål som tas opp i lovvalgsretten (den internasjonale privatretten). I faget kjøpsrett gis det en innføring i lovvalgsreglene for kjøpsavtaler. Hva lærer du? (læringskrav) Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres) Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales) Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side Studentene skal ha kjennskap til: Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd Reglene om ventet (antesipert) mislighold De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til kunnskap: Stansningsrett Rettsmangler (vanhjemmel) Direktekrav Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner 29

31 Generell kompetanse Studenten skal: Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett. Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn Pensumlitteratur i Kjøpsrett Innføringslitteratur (ikke obligatorisk) Kåre Lilleholt (red.): Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave, Oslo 2014, Hovedlitteratur (obligatorisk) Enten: Hagstrøm, Viggo: Kjøpsrett, Oslo 2005 eller Hagstrøm, Viggo (ved Herman Bruserud): Kjøpsrett, 2. utgave, Oslo Kapittel 37 faller utenfor i begge utgavene. Fra våren 2016 vil kun siste utgave være obligatorisk litteratur. eller: Cordero-Moss. Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s Selvig, Erling og Kåre Lilleholt: Kjøpsrett til studiebruk, 4. utgave, Oslo 2010 eller Selvig, Erling og Kåre Lilleholt: Kjøpsrett til studiebruk, 5. utgave, Oslo Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor i begge utgavene. Fra våren 2016 vil kun siste utgave være obligatorisk litteratur. Cordero-Moss, Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk) Bergem, John Egil, Berte-Elen Konow og Stein Rognlien: Kjøpsloven 1988 og FNkonvensjonen 1980 om internasjonale løsørekjøp med kommentarer, 3. utgave, Oslo 2008 Krüger, Kai: Norsk kjøpsrett, 4. reviderte utgave, Bergen 1999 Tverberg, Arnulf: Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, Oslo

32 ERSTATNINGSRETT Beskrivelse av fagområdet Erstatningsretten regulerer forholdet mellom en som volder skade, skadevolder, og den som rammes av skaden, skadelidte. Forutsetningen er at det ikke foreligger noen kontrakt som regulerer forholdet mellom disse to partene. Hovedspørsmålet er når det økonomiske tapet kan flyttes fra den som lider skaden (skadelidte), til en ansvarlig skadevolder. I erstatningsretten behandles betingelsene for at skadevolder skal bli ansvarlig, dvs. spørsmålet om interessevern (hvilke interesser er erstatningsrettslig vernet), ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap. Spørsmålet om årsakssammenheng er todelt: Når en handling skal anses å ha forårsaket skade og tap, og hvilke begrensninger som må oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans). Spørsmålet om tap dreier seg om den økonomiske verdsettelsen av skaden, samt spørsmålet om hvilken plikt skadelidte har til å begrense tapet. Mht. ansvarsgrunnlag er hovedvekten i faget lagt på de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og objektivt ansvar. Vurderingstemaene her går igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse omfatter læringskravene bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger. Som fagområde har erstatningsretten særlige forbindelser til forsikringsretten, trygderetten og velferdsretten, siden erstatningsbetingende tap ofte vil dekkes eller suppleres av slike ordninger. Erstatningsretten påvirkes også av Norges internasjonale forpliktelser i form av menneskerettighetene og EØS-avtalen. Endelig vil erstatningsansvar som rettsvirkning være relevant på en rekke fagområder, f.eks. forvaltningsrett og strafferett. Hva lærer du? (læringskrav) Kunnskaper Studenten skal ha god kunnskap om: Betingelsene for ansvar, dvs. ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd Studenten skal ha kunnskap om: Erstatningsrettens nasjonale kilder EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner 31

33 Generell kompetanse Studenten skal: Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader Pensumlitteratur i Erstatningsrett Innføringslitteratur (ikke obligatorisk) Erstatningsrett i Knophs oversikt over Norges rett 14. utg (2014) s Hovedlitteratur (obligatorisk) Viggo Hagstrøm og Are Stenvik: Erstatningsrett, 2015, med unntak av 6.3 (Non-delegable duties), 7.2 (produktansvar), 7.3 (legemiddelansvar), 7.4 (pasientskader), 7.5 (yrkesskader), 8.4 (Kritikken av betingelseslæren), (erstatning i selskapsforhold), 13.4 (foreldelse) og 13.5 (rettsforfølgning av erstatningskrav), petitavsnitt og fotnoter Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk) Bjarte Askeland: Erstatningsrettslig identifikasjon, Cappelen Akademisk 2002 Bjarte Askeland: Tapsfordeling og regress ved erstatningsoppgjør, Fagbokforlaget 2006 Anne Marie Frøseth: Skadelidtes egeneksponering for risiko i erstatningsretten, Fagbokforlaget 2013 Birgitte Hagland: Erstatningsbetingende medvirkning, Gyldendal Juridisk 2012 Morten Kjelland (red): "Kurshefte i Erstatningsrett - et tematisert utvalg av sentrale rettskilder" Heftet inneholder i tillegg til en samling av systematiserte dommer mv. innføring i tolkning og anvendelse av dommer, eksemplifisert med avgjørelser fra erstatningsretten. Morten Kjelland: Særlig sårbarhet i personskadeerstatningsretten en analyse av generelle og spesielle årsaksregler, Gyldendal Akademisk Kap 1-6 og Kap 8.Bokens kapitler om faktisk og rettslig årsakssammenheng er en systematisert domsanalyse. BIBSYS Morten Kjelland: Personskadeoppgjør, 7.utg, 2011 (Oslo) Kap.3 om Årsakssammenheng BIBSYS Morten Kjelland: Pasientskaderett, 1.utg, 2011 (Oslo), Kap 11 om erstatningsutmåling. BIBSYS Morten Kjelland: «Årsakssammenheng og bevis i personskadeerstatningsretten en populærvitenskapelig fremstilling av generelle regler og de særskilte kriterier for vurdering av nakkeslengskader». Nordisk Försäkringstidskrift (NFT) 2/2012 Peter Lødrup og John Asland: Oversikt over erstatningsretten, 8. utg., Oslo Nygaard: Skade og ansvar, Bergen. BIBSYS Endre Stavang: Erstatningsrettslig analyse, Oslo BIBSYS Bjarte Thorson: Erstatningsrettslig vern for rene formuestap, Gyldendal Akademisk