Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM"

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM Fylkesveger i Vest-Agder

2 side 2 av 40 Forord Fra 2010 har fylkeskommunen som følge av regionreformen ansvar for alle viktige regionale veier (heretter kalt fylkesveier) unntatt E-18 og E-39, R-9 Setesdalsveien og R-405/R-451 Kjevikveien/Topdalsveien som blir riksveger. Fylkeskommunen legger med dette dokument fram et samlet handlingsprogram for det nye fylkesveinettet, som totalt har en lengde på 2060 km. Det politiske utvalg i fylkeskommunen, som jeg leder, har brukt mye tid på utarbeiding av dette programmet fordi det er første gang pengebruken på vedlikehold og opprustning og utbedring av dette veinettet blir sett i sammenheng. Vi har i løpet av 2009 befart en stor del av veinettet i Vest Agder. I 2010 vil fylkeskommunen bruke 346,7 mill.kr på dette veinettet. Av dette er 135 mill.kr avsatt til investering og opprustning. Programmet viser fordelingen av pengene og hvilke veier som blir opprustet framover. Fylkeskommunen har som ambisjon å bli en bedre vei eier enn det staten har vært. Det skal vi få til på to måter: Bevilgningene til veinettet er økt med cirka 20% til drift og vedlikehold. Trafikantene vil merke det ved at flere veier får ny asfalt og at veistandarden og kjørekomforten i løpet av noen år blir bedre. Bedre samarbeid med kommunene og transportnæringen om hvilke veier som må utbedres først og vurdering av hvilken veistandard vi kan klare å få til innenfor de økonomiske rammene fylkeskommunen har. Handlingsprogrammet for er blitt til under tidspress pga. sen avklaring av regionreformen i Stortinget. Programmets rammer vil få en årlig justering i forbindelse med fylkestingets behandling av økonomiplanen i desember hvert år. Med bakgrunn i dette inviterer Vest Agder fylkeskommune til fortsatt samarbeid om utviklingen av et best mulig fylkesveinett i fylket vårt. Vi ønsker forslag fra alle brukerne av veienettet i Vest-Agder på hva som kan gjøre veinettet i Vest-Agder bedre og ikke minst sikrere. Vi har opprettet en postkasse på fylkeskommunens hjemmeside, vaf.no hvor alle henvendelser kan sendes. Terje Damman Leder i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø

3 side 3 av 40 Innhold FORORD... 2 INNHOLD INNLEDNING NASJONAL TRANSPORTPLAN MÅL HANDLINGSPROGRAMMET FOR RIKSVEGENE SAMORDNING AV TILTAK MELLOM TRANSPORTFORMENE 6 3. UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGIER REGIONAL DIALOG FRAMKOMMELIGHET OG AVSTANDSKOSTNAD SIKKERHET OG TRYGGHET MILJØ KOLLEKTIVTRANSPORT OG UNIVERSELL UTFORMING ØKONOMISKE RAMMER ANNEN FINANSIERING ØKONOMISKE BINDINGER MARGINALVURDERINGER FERJER, DRIFT OG VEDLIKEHOLD M.V FERJER DRIFT AV VEGNETTET VEDLIKEHOLD AV VEGNETTET MARGINALVURDERINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM FYLKESVEGMIDLER SPESIFIKASJON AV BOMPENGEPAKKER MV OPPSUMMERING AV FORESLÅTTE INVESTERINGER MARGINALVURDERINGER INNENFOR INVESTERINGER OMTALE AV TILTAKENE 34

4 side 4 av Innledning Stortinget har vedtatt å overføre en stor del av riksvegnettet til fylkeskommunene fra I Vest-Agder øker fylkesvegnettet med 750 km fra 1310 til 2060 km. Formålet med handlingsprogrammet for fylkesvegene er å avveie den nasjonale transportpolitikken mot regionalpolitiske mål og utfordringer. Under arbeidet med Regionplan Agder 2010 ble satsingsområdet kommunikasjon oppsummert slik: En god infrastruktur for fysisk og elektronisk kommunikasjon er en av de viktigste forutsetningene for ønsket regional utvikling. Offentlige myndigheter må derfor ta et overordnet ansvar for at det legges til rette for en god infrastruktur. De ulike transportformene må utvikles på en samordnet måte slik at det kan legges til rette for å oppnå gode, sikre og miljømessige løsninger. Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger ledes av regionvegsjefen og hører i dag inn under Vegdirektoratet i riksvegsaker og under fylkeskommunen i fylkesvegsaker. Stortinget har vedtatt at denne ordningen skal fortsette. Statens vegvesen gjennomfører i 2009 en prosess for å utvikle organisasjonen til å møte de nye utfordringene på en god måte. Vegvesenets kontor i fylkene får fullmakter og tilgang til ressurser til å betjene alle sider av den løpende kontakten med fylkeskommunene. I Region sør samordnes arbeidet med overgangsordningene i et utvalg der fylkesrådmennene og regionvegsjefen deltar. To viktige tema for samarbeidet er videreutvikling av budsjett- og ytelsesavtaler og felles kompetansebygging. Erfaringene i Vest-Agder med budsjett- og ytelsesavtaler for fylkesvegene er gode. Forslag til avtale for 2010 skal foreligge samtidig med budsjettbehandlingen senhøstes Kompetanse knyttet til overordnet planlegging, kollektivtransport og budsjett skal i nødvendig grad være en del av den felles statlige vegadministrasjonen, tilgjengelig både for staten og fylkeskommunene. Omfanget av oppgaver som inngår i sams vegadministrasjon etter veglovens 10 blir likevel endret og utvidet noe i forbindelse med forvaltningsreformen. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 ble det lagt opp til at staten skal dekke følgende kostnader over riksvegbudsjettet: Saksbehandling av byggegrenser, avkjørsler, skilt og trafikkregulering Registrering i nasjonale databaser Vegtrafikksentralene Innsamling og behandling av data fra faste installasjoner på vegnettet Byggherreoppgaver fram til kontraktsinngåelse (drift og vedlikehold) Byggherreoppfølging av inngåtte kontrakter (drift og vedlikehold) Fylkeskommunen vi på sin side øke kompetansen for å bli en profesjonell samarbeidspart og bestiller. Det gjelder særlig innenfor fagfeltene kontraktsstyring, vegplanlegging og jus. Hensikten er å sikre at bevilgede midler blir utnyttet best mulig og at framdriften i prosjektene følges opp slik fylkestinget har vedtatt. Hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø (NSM) har ansvar for løpende politisk oppfølging av fylkeskommunens ansvar for fylkesvegene.

5 side 5 av Nasjonal transportplan Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) den 13. mars Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Det vil si fylkesvegene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene. Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. De to fylkeskommunene i Agder samordnet sine prioriteringer i regi av Agderrådet og møtte til felles høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité i mai Stortinget debatterte Stortingsmelding nr. 16 den 11. juni. Fra 2010 vil riksvegnettet i Vest-Agder bestå av E18, E39 og riksvegene 9 Setesdalsveien, 41 Topdalsveien og 451 til Kristiansand lufthavn Kjevik. Kristiansand havn og jernbanens godsterminal ved rv. 9 på Langemyr i Kristiansand skal ha riksvegforbindelse for å sikre effektivt samvirke mellom transportformene i havner og terminaler. 2.1 Mål Stortingsmeldingen om NTP drøfter transportpolitikken. Den er en tverrsektoriell plan for viktige tiltak for å nå målene i transportsektoren. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. 2.2 Handlingsprogrammet for riksvegene Den 18. mai 2009 la Statens vegvesen fram sitt forslag til Handlingsprogram for riksvegene i perioden Vegvesenets programforslag bygger på

6 side 6 av 40 Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan (NTP). Etter at Stortinget behandlet NTP 11. juni 2009, blir handlingsprogrammet oppdatert. Endelig program kommer høsten Av store utbyggingstiltak i Vest-Agder er det strekningen Vigeland Osestad på E39 som skal gjøres ferdig tidlig i perioden. Planlegging av E18 Varoddbrua og E39 Gartnerløkka Hannevikdalen videreføres slik at prosjektene kan bygges i siste del av perioden. Videreføring av E39 til Søgnes østgrense er foreløpig ikke prioritert. NTP legger opp at innsatsen på programområdene øker med ca. 180 % i forhold til perioden Sikring av tunneler utgjør en vesentlig del av de mindre utbedringene. Det satses betydelig på trafikksikkerhetstiltak. For å redusere møteulykkene vil Statens vegvesen sette opp midtrekkverk på E39 mellom Fidjetoppen og Breimyrveien og på strekningen Rosseland Storenes bru. I tillegg vil Vegvesenet etablere nye strekninger med bredt midtfelt. Statens vegvesen vil også iverksette tiltak mot utforkjøringsulykker. Ut fra kunnskap om skadeomfanget, vil Statens vegvesen blant annet prioritere E39 Kristiansand Mandal. En rekke eksisterende holdeplasser og knutepunkter for kollektivtrafikken vil bli oppgradert til universell utforming. I tillegg vil Statens vegvesen bygge flere nye knutepunkter for kollektivtrafikk. Krav fra lov og forskrifter om støy og utslipp til vann og vassdrag vil bli fulgt opp. Innsatsen for å bevare det biologiske mangfoldet langs vegene blir skjerpet. I NTP er det forutsatt økt innsats til drift og vedlikehold. Det er imidlertid ikke tatt høyde for de betydelige kostnadsøkningene som kom i 2008 og 2009 som følge av nye funksjonskontrakter. I 2008 ga de nye kontraktene en reell kostnadsøkning på 40 prosent på landsbasis. Foreløpige analyser tyder på at tendensen vil bli forsterket i 2009 og at den planlagte satsingen innen vedlikehold av vegnettet kan bli vanskelig å finansiere. I 2009 vil Statens vegvesen derfor starte et arbeid for å vurdere alternative kontraktsformer og kontraktsstrategier. Målet er å redusere kostnadsveksten innen både drift- og vedlikeholdsområdet. 2.3 Samordning av tiltak mellom transportformene Den nasjonale transportpolitikken satser på samvirke mellom transportformene. I NTP er det lagt stor vekt på å knytte knutepunkt og terminaler for omlasting av gods og personer til Kristiansand havn, Kristiansand lufthavn, jernbanen og riksvegnettet. I Vest-Agder er Kristiansand havn nasjonalhavn med riksvegforbindelse både til Vestre havn og Godshavn Vige. Det er jernbaneforbindelse til Vestre havn og riksveg til jernbanens godsterminal på Langemyr ved riksveg 9 i Kristiansand. Ved Snartemo i Hægebostad planlegger Jernbaneverket å bygge ut stasjonsområdet. Statens vegvesen har en tid arbeidet med planer for gang- og sykkelveg langs riksveg 43 under jernbanen. Det er opprettet kontakt mellom etatene for å undersøke mulighetene for et samarbeid i området.

7 side 7 av Utfordringer, mål og strategier 3.1 Regional dialog Fylkeskommunen Som utgangspunkt for dialogen med Listerregionen, Lindesnesregionen og Knutepunkt Sørlandet la fylkesrådmannen fram følgende strategier i stikkords form 1. Fylkeskommunens rolle som aktør ved regional utvikling, arealbruk, byutvikling. 2. Strekningsvise utredninger av veger for prioritering av tiltak. 3. Finansiering via spleiselag og forskotteringer. Økonomiske bindinger. 4. Finansiering av trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, ras og så videre med rund sum. 5. Standard på drift og vedlikehold 6. Strekningsvise utbyggingstiltak (store veganlegg) 7. Sykkelbyer og sykkelruter. 8. Ansvar for gang- og sykkelveger og gatelys langs fylkesvegene. 9. Trafikksikkerhet. 10. Historisk vedlikehold (Nasjonal verneplan o.s.v.) 11. Tiltak for kollektivtrafikken. 12. Strategi for tilgjengelighet. Søknad om BRA-midler Knutepunkt Sørlandet ATP-utvalget i Kristiansandsregionen (på vegne av Knutepunkt Sørlandet) gikk i sitt møte inn for å anbefale følgende mål for arbeidet med handlingsprogrammet: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader 2. Nullvisjonen 3. Oppfylle miljøforpliktelser når det gjelder klima og lokal forurensning 4. Universell utforming 5. Ivareta vegkapitalen 6. Dempe biltrafikken i byområdene 7. Øke sykkel- og gangtrafikk 8. Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken i byområdene, om nødvendig på bekostning av biltrafikken 9. Etablere nytt fast dekke på fylkesvegene ATP-utvalget gikk også inn for følgende strategier knyttet til målene 6, 7 og 8: 6a. Iverksette trafikkdempende virkemidler direkte rettet mot biltrafikken i kombinasjon med å legge bedre til rette for miljøvennlig transport. 7a. Etablere sammenhengende gang/sykkelvegnett i byområder og kommunesentre. 7b. Forbedre kvaliteten på gang/sykkelveger spesielt der det er mye trafikk. 7c. Forbedre vedlikeholdskvaliteten på gang/sykkelveger, spesielt der det er mye trafikk. 8a. Bygge nye kollektivfelt og kollektivgater

8 side 8 av 40 8b. Omdisponere ordinære kjørefelt til kollektivfelt 8c. Utvikle gode knutepunkt og terminaler for kollektivtrafikken Lindesnesrådet Lindesnesrådet vedtok i møte å opprettholde følgende prioriteringsrekkefølge: rv. 460 Vigeland Remesvig, rv. 42 fra Aust-Agder grense, rv. 460 Vigeland Sveindal, rv. 455 Ime Kyrkjebygd og øvrige riksveger i regionen. Rådet påpekte at mens rv. 460 Vigeland Remesvig utredes og planlegges, må prioriteringer lengre nede på listen gjennomføres, og at tilsvarende også gjelder for allerede planlagte tiltak på strekningen Vigeland Remesvig inntil ny trase er valgt og arbeidet påbegynt. Videre ble det lagt vekt på at trafikksikkerhetstiltak knyttet mot skoleveg gis prioritet. Rådet ba om at det utarbeides en handlingsplan som sikrer at regionen kommer opp på landsgjennomsnittet for fast dekke på fylkesvegnettet. Lindesnesrådet viste for øvrig til kommunale innspill vedrørende utbedringer på fylkesveistrekninger. Listerrådet Saken ble behandlet i Listerrådet i møte Rådet ga uttrykk for at rv. 42 bør stå i en særstilling og peker på behovet for oppgradering denne vegen. Listerrådet viser for øvrig til fylkeskommunens avtaler om igangsetting av lokale prosjekter og ferdigstillelse av prosjektene i Listerpakken og de prioriteringene som er gjort i Listerplanen. Listerrådet oversender også de enkelte kommunenes tiltaksprioriteringer til handlingsprogrammet. 3.2 Framkommelighet og avstandskostnad Drift og vedlikehold av fylkesvegene Drifts- og vedlikeholdstiltak har god fremkommelighet og bevaring av vegkapitalen som hovedformål. Tiltakene har stor betydning for et trafikksikkert vegnett med god miljøkvalitet og universell utforming. Det er fordelaktig både for trafikanter, fylkeskommunen som vegeier og Statens vegvesen som vegholder at krav og standard er like for sammenlignbare veger. Trafikantene ønsker å oppleve jevn og forutsigelig standard. Brukerundersøkelsene viser at trafikantene er misfornøyde med driftsstandarden både på sommerføre og vinterføre. Statens vegvesen registrerer også mange klager. Publikums misnøye skyldes noen ganger at entreprenørene leverer for dårlig kvalitet i henhold til kontrakten. Andre ganger er publikums forventninger større enn den bestilte standarden. Bevilgningene til drift og vedlikehold har i lang tid vært for lave. Etterslep i vedlikeholdsinnsatsen har ført til at vegnettet forfaller. Økonomisk vedlikeholdsetterslep for vegen er kostnaden ved å bringe vegen fra sin nåværende tilstand til en ny og bedre tilstand. Ferdig utbedret veg kan dermed fylle sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Vedlikehold skal hindre nytt forfall mens investeringstiltak skal fornye den forfalte vegen. I Vest-Agder var forfallet i 2007 kalkulert til ca. 600 mill. kr, men tallet er usikkert. Mer enn halvparten av beløpet

9 side 9 av 40 skrev seg fra manglende vedlikehold av vegdekker og vegfundament, mens ca. 50 mill. kr hørte til bruene. I tillegg til manglende vedlikehold kan klimaendringer gi nye utfordringer for vedlikeholdet allerede de nærmeste årene. Økt risiko for ras, vindfall, flom og intensiv nedbør som regn og snø fører til økt nedbrytning av vegene. Det stiller større krav til både vedlikehold og forebyggende tiltak. Økt trafikkbelastning øker påkjenningen på bruer, murer og andre byggverk. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner sikrer en rekke viktige og representative vegminner i fylket. Det viktigste er kanskje Bakke hengebru i fylkesveg 946 på Sira i Flekkefjord. Brua fra 1840-årene er fredet sammen med vegen over Tronåsen. I tillegg har fylkeskonservatoren utarbeidet anbefaling om andre vernetiltak. Vernetiltak på fylkesvegnettet finansieres over fylkesvegbudsjettet. Statens vegvesen er pålagt et spesielt ansvar for vegminner som ikke er veg i aktiv bruk, for eksempel Tronåsen Utvikling og utbygging av fylkesvegene for bedre framkommelighet I Kristiansandsregionen er fylkesvegene viktige lenker i hovedvegnettet som forbinder kommunesentra og bydeler og sikrer trygg framkommelighet for alle trafikantgrupper. Nær Kristiansand sentrum er biltrafikken morgen og ettermiddag større enn kapasiteten. Det fører til kø og forsinkelser både for kollektivtrafikk, godstransport og personbiltrafikken. Forslaget til handlingsprogram legger til grunn at Stortinget vil vedta Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 i løpet Dermed kan riksveg 456 Vågsbygdveien mellom Kolsdalen og Lumberkrysset bygges ut til fire felt i Utbyggingen gjør det mulig å prioritere kollektivtrafikk, gående og syklende langs dagens veg, slik at disse trafikantgruppene får bedre framkommelighet. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å starte arbeidet med å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for Samferdselspakke fase 2 i Kristiansandsregionen. Det skal vurderes ulike konsepter, herunder restriktive tiltak som blant annet køprising / tidsdifferensiert bompengeordning. Det foreligger lokalt vedtak om videre utredning av rushtidsavgift eller tiltak med tilsvarende effekt, og dersom man skulle konkludere med at dette bør innføres, kan ordningen tas inn som en del av fase 1 av samferdselspakken, anslagsvis innen år Redusert trafikkbelastning i rushperiodene vil blant annet kunne bidra til bedret framkommelighet for resttrafikken, og ikke minst for kollektivtrafikken. I Lister- og Lindesnesregionene er det først og fremst fylkesvegene som åpner og forstørrer felles bolig-, nærings- og serviceregioner. Den største satsingen er Listerpakken som fullføres i perioden Fylkestinget vedtok i 2006 å knytte Hidra i Flekkefjord til fastlandet med undersjøisk tunnel i riksveg 469. Det har tatt lang tid å fullfinansiere prosjektet, og saken er fortsatt ikke ferdig realitetsbehandlet. Det legges opp til en strategi for gjennomgang av sammenhengende vegstrekninger med sikte på å kunne utbedre til en tilfredsstillende og jevnere vegstandard. I handlingsprogramperioden foreslås satsing på østre deler av rv. 42 og på rv. 460 sør for E39. Arbeidet starter med utredning og prioritering av utbyggingsstrekninger og påfølgende planlegging, slik at utbygging kan starte fra 2011.

10 Landsgj.snitt Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Landsgj.snitt Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Landsgj.snitt Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Landsgj.snitt Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Andel av alle drepte og hardt skadde i fylket. side 10 av 40 Gående og syklende skal få bedre framkommelighet. Dette gjelder først og fremst gjennom satsingen på gang- og sykkelanlegg i Samferdselspakken for Kristiansandsregionen. I Mandal videreføres prosjektet Sykkelby Mandal i samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen. Deler av de nasjonale sykkelrutene bruker fylkesvegene. Fylkeskommunen vil støtte opp om den nasjonale innsatsen med tilpasset drift- og vedlikehold. De gang- og sykkelvegene som i 2009 hører til de øvrige riksvegene skal overføres til fylkeskommunene sammen med riksvegene fra Fylkeskommunen går inn for at det samtidig ryddes opp i eierskapet til gang- og sykkelveger som kommunene eier, men som ligger langs eller direkte avlaster dagens fylkesveger I Vest-Agder er situasjonen svært sammensatt når det gjelder etablering og drift av veglys langs fylkesvegene. Langs riksvegene er dette statens ansvar og fylkeskommunene overtar ansvaret fra Fylkeskommunen går inn for å gjøre dette prinsippet gjeldende for hele fylkesvegnettet. Spørsmålet utredes og tas opp i forbindelse med økonomplan Sikkerhet og trygghet Trafikkulykkene Diagrammet viser prosentvis fordeling av antall drepte og hardt skadde i årene på ulike ulykkestyper på fylkesvegene i de ulike fylkene i Region sør. Ulykkene i Vest-Agder fordeler seg på ulykkestyper omtrent som landsgjennomsnittet, men med noe større andel utforkjøringsulykker. Andel drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestyper 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Møteulykker Utforkj.ulykker Fotgj.ulykker Øvrige ulykker I forhold til nullvisjonen blir de fire viktigste trafikksikkerhetsutfordringene:

11 side 11 av 40 Hindre ulykker med myke trafikanter ved å gjøre alle gangfelt til sikre kryssingspunkter for gående og syklende Hindre møteulykker ved å etablere barrierer mellom kjøreretningene på veger med stor trafikk og høyt fartsnivå Hindre alvorlige skader ved utforkjøringsulykker ved å fjerne faremomenter nær vegen på veger med høyt fartsnivå Hindre alvorlige skader ved kryssulykker ved å utbedre T-kryss på veger med høyt fartsnivå og stor trafikk Nullvisjonsprosjekt i Vest-Agder og Trygg Trafikk Nullvisjonsprosjektene Dette representerer et helt nytt konsept for lokalt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Ideen kommer opprinnelig fra Lidkøping i Sverige. Pionerprosjektet i Vest-Agder startet i Lyngdal og Farsund kommuner i 2003 og bygger mye på de erfaringer som var gjort i prosjektet i Sverige. Nødvendige lokale tilpasninger ble foretatt. Hovedfokus i dette og de to øvrige nullvisjonsprosjektene i Indre Agder og Søgne/Songdalen, er informasjon og holdningsskapende arbeid. Fokus på fysiske tiltak er sterkt tonet ned. I tillegg til tiltak rettet mot publikum arbeides det mye med å integrere nullvisjonstankegangen i den ordinære kommunale driften. En omfattende evaluering av prosjektet i Lister viser at vi har lykkes bra med den publikumsrettede delen av prosjektet. Nullvisjonen er godt kjent, og trafikksikkerhet er satt på dagsorden blant innbyggerne i kommunene. Når det gjelder arbeidet med å integrere nullvisjonen og trafikksikkerhet i den kommunale driften står det noe tilbake å ønske. Det vil derfor bli fokusert særlig på dette området i alle prosjektene i perioden fremover. Trafo-prosjektet Tiltaket ble startet opp i mars 2005 som et treårig prosjekt frem til Prosjektet er videreført som et fast trafikksikkerhetstiltak. Prosjektet skal ha hovedfokus på ungdom som skal ta førerkort for bil for første gang. Trafoen er nå godt innarbeidet i det samlede trafikksikkerhetsarbeidet i Vest-Agder. Trafoen er lokalisert på Skandinavisk Trafikksenter i Sørlandsparken. Atten pluss (18+) Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Skandinavisk Trafikksenter. Prosjektet er rettet mot ungdom i alderen 18 til 25 år og har som målsetting å gi ungdommene en påminnelse om risikoen i trafikken. Forsikringsselskapene If og Gjensidige er koblet opp mot prosjektet og gir ungdommene betydelig rabatt på bilforsikringen etter gjennomført kurs. Trygg Trafikk Vest-Agder fylkeskommune yter et fast årlig beløp som bidrag til organisasjonens virksomhet i fylket. Samarbeidet mellom Trygg Trafikk og fylkeskommunen er regulert i en budsjett- og ytelsesavtale som revideres årlig.

12 side 12 av Rassikring Rassikringsplanen for riks- og fylkesveger i Vest-Agder ble fornyet av Statens vegvesen i Planen er lagret på denne Internett-adressen: Alle kjente punkter og strekninger over en viss størrelse ble kartlagt. Risikoen ble vurdert som høy, middels eller lav ut fra et sett med nasjonale kriterier. Samlet kostnad for å sikre de seks punktene i Vest-Agder med høy eller middels risiko er kalkulert til ca. 100 mill kr. I rasområdet ved riksveg 45 ved Hunnevann går det årlig snøskred innenfor en strekning på 200 meter. Risiko er vurdert som høy. Det er anbefalt å bygge en skredvoll som koster ca 7 mill. kr. Sør for Bjørkåstunnelen ved riksveg 42 ved Sirdalsvannet går det årlig snøskred, isras og steinsprang over en strekning på ca. 600 meter. Risiko er vurdert som middels. Her er det foreslått å forlenge Bjørkåstunnelen med ca. 600 meter til en kostnad på ca. 70 mill. kr. De andre rasområdene med middels risiko for fordeler seg slik: Riksveg 455 Stredefjellet i Marnardal, ca. 14 mill. kr Fylkesveg 975 Sauhella i Sirdal, ca. 1 til 2 mill. kr Fylkesveg 551, Åsebakken 3 i Kvinesdal, ca. 5 mill. kr Fylkesveg 975, Ortevann sør i Sirdal, ca. 1 mill. kr I tillegg er det registrert ca. 50 rasområder med lav risiko på fylkesvegnettet. I NTP gikk Regjeringen inn for å støtte rassikring av fylkesvegene med 500 mill. kr årlig ut over rammetilskuddet. Det er foreløpig ikke kjent hvordan tilskuddene skal fordeles, men vi kan anta at fylkeskommunene blir inviterte til å delta i en søknadsprosess i løpet av Tunnelsikkerhet Tunnelene på fylkesvegene i Vest-Agder har samlet investeringsbehov som foreløpig er beregnet til 120 mill. kr for å ivareta tunnelsikkerheten. Investeringsbehovet består av fire hovedelementer: Berg- og betongsikring. Dette omfatter behov for ettersikring av berg og utbedring eller fornying av eksisterende vann- og frostsikring i tunnelene. Dette er første prioritet. Fornying av vegutstyr. Det elektroniske utstyret i vegtunnelene har begrenset levetid og omfatter fornyingsbehov ut fra kjennskap til kvalitet og levetid på elektroteknisk utstyr. Det er forskriftskrav om at alle riksvegtunneler som er lengre enn 500 meter skal ha "EU -standard" på sikkerhetsutstyr innen Regjeringen går inn for at kravet skal følge de riksvegtunnelene som blir fylkesveger fra I Vest-Agder gjelder dette først og fremst de tre tunnelene Bjørkås og Gåseheller på rv. 42 ved Sirdalsvannet og Lervik på rv. 465 ved Fedafjorden. Det er ønskelig å oppgradere tunnelene til nye forskriftskrav i Statens vegvesens Håndbok-021 Vegtunneler når vi først skal eller må gjøre tiltak i en tunnel. Det er snakk om å forbedre standarden i forhold til slik den ble bygget. De mest kostbare er Bjørkås- og Gåsehellertunnelene på rv. 42.

13 side 13 av Miljø Støy For støy fra eksisterende veg gjelder forurensningsforskriften. I forskriftens kapittel 5 om støy, er det satt krav til kartlegging og tiltaksutredning. Forskriften angir en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 db (gjennomsnitt over døgnet). Forskriften med tilhørende tiltaksgrense er under revisjon og det forventes en skjerpelse av tiltaksgrensen med 2 db. Det er ikke satt krav til utendørs støy. Når tiltaksgrensen overskrides, må anleggseier (fylkeskommunen) gjennomføre tiltak for de aktuelle boligene/institusjonene. I Vest-Agder er vegtrafikkstøy kartlagt ved ca 4500 boenheter langs fylkesvegnettet ( ). Beregninger indikerer at det ikke foreligger noen tiltaksplikt etter forskriftens gjeldende tiltaksgrense. Hvis tiltaksgrensen skjerpes med 2 db, forventes vel 100 boenheter å kunne være utsatt for overskridelse av grensen. Lokal luftkvalitet Forurensningsforskriftens kapittel 7 inneholder juridisk bindende grenseverdier for blant annet svevestøv og nitrogendioksid. I Vest-Agder er det etablert flere målestasjoner i Kristiansand. Målestasjonene driftes av Statens vegvesen i et samarbeid med Kristiansand kommune. Målenettverket består blant annet av en gatenær målestasjon plassert langs Vestre Strandgate, ved rutebilstasjonen. Vann: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) legger til rette for den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Veger og trafikk kan i enkelte tilfeller generere uheldige miljøeffekter på grunn av inngrep i naturen, eller avrenning til vegnære vassdrag. Statens vegvesen arbeider med å få oversikt over miljøpåvirkningene, hvilken konsekvens de har og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere eller eliminere skadevirkningene. 3.5 Kollektivtransport og universell utforming Kollektivsatsingen i handlingsprogrammet baserer seg i hovedsak på økt tilgjengelighet og framkommelighet. Tilgjengelighet innebærer oppgradering til universell utformingsstandard på holdeplasser og knutepunkt. Framkommelighetsbegrepet peker på hvordan utforming av kollektivtrafikken kan redusere forsinkelser og styrke bussenes fortrinn i konkurranse med privatbilen. Universell utforming I NTP er universell utforming et av fire hovedmål. Flere lover legger føringer for denne satsingen. Satsingen på universell utforming omfatter mye mer enn tilgjengelighet til kollektivtransportsystemet. Et forståelig transportsystem med tilgjengelige gang- og sykkelveger, rasteplasser, nødutganger samt trygge og forutsigbare fotgjengeroverganger er noen av elementene i universell utforming. Når en dimensjonerer ut fra behovene til de mest krevende brukergruppene og samtidig velger løsninger som er rettet mot alle brukere, vil utformingen være tilrettelagt for alle.

14 side 14 av 40 For å oppnå god tilgjengelighet må hele reisekjeden være universelt utformet. Dette innebærer godt samarbeid mellom de involverte aktørene. De viktigste er kommunene, fylkeskommunen, funksjonshemmedes organisasjoner, Jernbaneverket, skoler, busselskap og andre kollektivselskap og Statens vegvesen. Bare en del av infrastrukturen i fylket tilfredsstiller kravene til universell utforming i dag, men særlig i Kristiansand har det vært jobbet aktivt med tilgjengelighet i flere år, spesielt innen kollektivtransporten. Gjennom lovverket stilles det krav til universell utforming ved etablering av nye infrastrukturtiltak. Når universell utforming integreres i planleggings- og byggefasen, fører det bare til en liten ekstrakostnad. Oppgradering av eksisterende infrastruktur kan være mer kostbart. Ved at befolkningstette områder prioriteres ved opprusting, får en mest nytte av tiltaket. På kollektivsiden innebærer dette en satsing på knutepunkt og passasjertunge strekninger. For gang- og sykkelsystemet bør tiltak i byområder, tettsteder og skoler prioriteres. På grunn av topografi og kostnader er det ikke alle steder det er mulig å etablere fullgod universell utformingsstandard. Det er viktig å påpeke at en alltid bør etterstrebe gode løsninger for alle. Hvis en må ha supplerende løsninger skal dette skje på en likestilt og likeverdig måte. Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) er et program for bedre tilgjengelighet til kollektivtilbudet og en viktig del av Regjeringens arbeid for å bedre forholdene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prinsippene for universell utforming legges til grunn i arbeidet. Fylkeskommunen søker årlig staten om tilskudd fra programmet. Investeringsprogrammets post for kollektivtrafikktiltak og universell utforming skal blant annet finansiere fylkeskommunens egenandel av BRA-programmet. Fylkeskommunen og Statens vegvesen deler ansvaret for kollektivtransport og universell utforming. Fylkeskommunen vil i løpet av 2009 vedta et strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Programmet skal sikre samordning og helhetlig tilrettelegging på tvers av forvaltningsnivåer og aktører. Fylkeskommunen skal utvikle egen kompetanse, bidra som høringsinstans og samarbeide med kommunene om helhetlig tilrettelegging av vegnettet. Statens vegvesen har ansvar for universell utforming gjennom sitt ansvar for den sams vegadministrasjonen for fylkesvegene. Gjennom NTP har Statens vegvesen i tillegg fått et spesielt sektoransvar som innebærer en pådriver- og kompetanserolle for dette og noen andre fagområder. Belønningsmidler Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene ble opprettet i 2006 for å premiere større byområder som gjennomfører tiltak som kan redusere veksten i bilbruk. Midlene skal brukes til tiltak som styrker kollektivtransportens konkurranseevne overfor personbil. Regjeringen har nå utvidet ordningen fra å tildele midler for ett år av gangen til fire år. Samferdselsdepartementet inngikk 5. juni 2009 avtale med Kristiansandsregionen om en tildeling på til sammen 285 mill kr fra staten i perioden

15 side 15 av 40 Departementet mente at Kristiansandsregionen hadde lagt fram en helhetlig plan der en både ruster opp kollektivtransporten og vil gjennomføre restriktive tiltak for å begrense bilbruken. Det skal arbeides videre med ulike restriktive tiltak, blant annet et opplegg for køprising.

16 side 16 av Økonomiske rammer I 2009 var den økonomiske rammen til dagens fylkesveger ca. 62 mill. kr til drift og vedlikehold og 30 mill. kr til investering. Beløpet inkluderte mva-refusjon for drift- og vedlikehold. I kommuneøkonomiproposisjonen (KØP) fra mai 2009 økte rammetilskuddet i forbindelse med det nye vegansvaret med 200 mill. kr pluss ferjetilskudd på 17 mill. kr/år. Budsjettet for det nye fylkesvegnettet i 2010 kan dermed økes til 292 mill kr uten å påvirke aktiviteten på andre deler av fylkeskommunens virksomhet. Her er ferjene holdt utenom. I dette handlingsprogrammet blir det foreslått å øke rammen videre til 335 mill. kr. Denne rammen gjør det mulig å finansiere drift og vedlikehold med 200 mill. kr pr. år som er ca. 90 prosent av kalkulert behov. Rammen til investeringer settes til 135 mill. kr pr. år. Økonomiske planleggingsrammer til fylkesvegene Budsjett 2009 Framskriving / rammetilskudd 2010 Forslag til handlingsprogram Fv Rv Sum Fv KØP Sum Fylkesveg Fylkesveg Drift og vedlikehold *) Investeringer **) Frie inntekter (fylkesvegene) Sum Ferjer (tilskudd) Bompenger Tilskudd Belønningsmidler Kristiansand BRA-midlene 1,8 1, Nullvisjonsprosjektene m.v Sum *)f.o.m 2010 er ferjedrift inkludert i drift og vedlikehold. Tallene er netto, momsrefusjon vil bli beregnet. **)Inneholder ATP-tilskudd, Listerpakke og andre veginvesteringer. Tallene er brutto, momsrefusjon avsettes i kapitalregnskapet. 4.1 Annen finansiering Bompenger GS-pakke Kristiansand Bompengefinansiering av vegnettet i Kristiansand er blitt gjennomført i flere omganger. Følgende har direkte betydning for dette handlingsprogrammet. Et foreløpig opplegg for finansiering av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Kristiansand ble omtalt i St.prp. nr. 69 ( ). Saken ble fulgt opp i St.prp. nr. 68 ( ). Innkrevingen av 67 mill kr pågikk i perioden medio 2007 til forsommeren Bystyret i Kristiansand vedtok 12. mars 2008 at hovedprosjektet Kristian kvart bro tas ut av sykkelpakken fordi det blir for dyrt, men at det fremmes på nytt i Samferdselspakkens Fase 2. Det ble i stedet vedtatt å forsere noen høyt prioriterte sykkelvegprosjekter fra Samferdselspakken. I St.prp. nr. 45 ( )

17 side 17 av 40 ble det presisert at innkrevingen inkluderer midler til framtidig avvikling av bompengeordningen i Kristiansand. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 Fylkestinget og Kristiansand kommune har søkt staten om tillatelse til delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1. Fylkestinget behandlet saken som nr 23/07 den 19. juni Den endelige behandlingen av bompengesøknaden er forsinket på grunn av kvalitetssikring av planer og overslag. Samferdselsdepartementet har derfor, med utgangspunkt i lokal søknad om Samferdselspakken, fremmet og fått vedtatt forlengelse av dagens innkrevingsordning i Kristiansand. Dette gir tillatelse til å disponere cirka 80 mill. kr av bompengeinntektene til mindre investeringstiltak i tråd med prioriteringene ved den lokalpolitiske behandlingen av Samferdselspakkens fase 1. Disponering av bompengeinntekter utover dette må avvente Stortingets endelige behandling av Samferdselspakken. Forlengelsene er behandlet i St.prp. nr. 45 ( ) og i St.prp. nr 72 ( ). Samferdselsdepartementet er i sluttfasen med å ferdigstille en stortingsproposisjon om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1. Det ventes at denne vil bli behandlet av Stortinget i november eller desember Med utgangspunkt i fylkestingets behandling av bompengesøknaden, skal øvrige riksvegmidler i Vest-Agder bidra med i snitt rundt 30 mill. kr årlig til Samferdselspakken. Fylkeskommunen er ansvarlig for å bevilge de forutsatte statlige midler fra Listerpakken Listerpakken ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 60 ( ) og utvidet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet Samlet økonomisk ramme ble økt til cirka mill. kr. Av den samlede utvidelsen kommer 60 mill. kr fra statlig ramme til øvrige riksveger i Vest- Agder. Fylkeskommunen er ansvarlig for å bevilge forutsatte statlige midler til Listerpakken fra Hidra fastlandsforbindelse Fylkestinget og Flekkefjord kommune har søkt staten om tillatelse til delvis bompengefinansiering av Hidras fastlandsforbindelse i dagens riksveg 469. Fylkestinget behandlet saken som nr 28/2006 den 20. juni I tillegg til bompenger forutsatte finansieringsplanen utbetaling av netto ferjetilskudd over minst 15 år etter at ferjen var nedlagt, 30 mill kr fra rammen for øvrige riksveger i Vest-Agder og et tilskudd på 6 mill. kr fra Flekkefjord kommune. Det er utarbeidet et oppdatert kostnadsoverslag og oppdaterte bompengeberegninger som per medio juni gjennomgår en bredere intern kvalitetssikring hos Statens vegvesen. Endelig overslaget og beregninger ventes å være klare i løpet av sommeren 2009, mens handlingsprogrammet er til høring. I forslaget til handlingsprogram har vi foreløpig lagt til grunn 36 mill kr fylkeskommunale investeringsmidler pluss en rund sum på 300 mill. kr annen finansiering. Begrepet annen finansiering inkluderer i denne sammenhengen bompenger, kommunalt tilskudd og netto ferjetilskudd rentefritt forskottert av bompengeselskapet (eller andre).

18 side 18 av Tilskudd Listerpakken Det inngår i finansieringsplanen at Farsund kommune skal yte et tilskudd på 20 prosent til ny fylkesveg 651 Skråveien. Tilskuddet er 28 mill. kr. Fylkeskommunens andel er 30 prosent pluss et ekstraordinært tilskudd på 12 mill. kr som går til fratrekk fra bompengeandelen. Lyngdal kommune skal yte et tilskudd på 50 prosent til utbedring av fylkesveg 656 Agnefestveien. Tilskuddet er 9 mill. kr, mens bompenger finansierer 9 mill. kr. Hægebostad og Kvinesdal kommuner skal yte et tilskudd på 50 prosent til utbedring av kommunal veg Bakken Moi. Tilskuddet er 5,6 mill. kr, som fordeles på de to kommunene. Bompenger finansierer 5,6 mill. kr. Hidra fastlandsforbindelse Fylkestinget vedtok i sak 28/2006 å søke staten om tillatelse til delvis bompengefinansiering av Hidras fastlandsforbindelse i dagens riksveg 469. Det inngår i finansieringsplanen at Flekkefjord kommune skal yte et tilskudd tilsvarende 6 mill kr. Legges anleggsindeksen til grunn, vil dette tilsvare 7,2 mill. kr i kroneverdi. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 Finansiering av ny gang- og sykkelveg og utbedring av riksveg 453 på strekningen Fagerholt Dalsveien er omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet Prosjektet finansieres med tilskudd fra utbygger og forskudd fra Kristiansand kommune og fullføres i I budsjettproposisjonen 2009 var tilskuddet beregnet til 84,2 mill. kr. Kommunen står ansvarlig for totalkostnaden på 109,2 mill kr. Fylkestinget vedtok i sak 27/06 å gi Kristiansand kommune tillatelse til å forskuttere gang- og sykkelveg og utbedring av riksveg 453 på strekningen Fagerholt Dalsveien med 15 mill. kr. Refusjon fra rammen for øvrige riksveger i Vest-Agder i perioden Statens finansiering hentes fra rammen til Samferdselspakkens fase 1. Prosjektet fullfinansieres med tilskudd fra utbygger. Kommunale tilskudd utenom bompengepakker 0,5 mill. kr fra Åseral kommune til fylkesveg 502 Kvåle Geitskard i (Fylkestingets vedtak i sak 64/2008 Økonomiplan der det åpnes for samfinansiering). Belønningsmidler Den 5. juni 2009 inngikk Samferdselsdepartementet en avtale med Kristiansandsregionen om tildeling på til sammen 265 mill. kr fra staten i perioden Pengene fordeler seg med 80 mill. kr pr. år i 2009 og 2010, 65 mill. kr i 2011 og 60 i Sykkelby Mandal I dette handlingsprogrammet er det foreslått at prosjektet sykkelby Mandal videreføres i Det er ført opp et beløp på 3 mill. kr fra fylkeskommunen, under forutsetning av at Mandal kommune bidrar med tilsvarende beløp.

19 side 19 av Forskudd Dersom rv. 469 Hidra fastlandsforbindelse blir vedtatt av Stortinget, vil denne innebære at Hidra bompengeselskap gis anledning til å forskuttere et beløp tilsvarende 30 års ferjetilskudd. Ferjetilskudd over 30 år vil utgjøre en betydelig del av finansieringen. Fastlandsforbindelsen vil dermed i all hovedsak bli finansiert av ferjetilskuddet, mens bompengeselskapet påtar seg rentekostnadene. Andre bindinger Fylkestinget vedtok i sak 64/2008 Økonomiplan å åpne for å refundere Sirdal kommune 3,0 mill. kr i Beløpet gjelder forskuttering av gang- og sykkelveg på fv. 975 på Sinnes. Fylkestinget vedtok i sak 64/2008 Økonomiplan å åpne for å refundere Åseral kommune 1,0 mill. kr i Beløpet gjelder forskuttering av tiltak på fv. 351 Bortelid. Det skal refunderes 2 mill. kr til Mandal kommune i 2011 for rundkjøring på fylkesveg 201 i (Fylkestinget vedtak i sak 64/2008 Økonomiplan åpnet for at kommunen forskutterer fylkeskommunens andel).

20 side 20 av Spesifikasjon av annen finansiering Bidrag fra Tidsplan Sum Bompenger delsum Listerpakken Bompenger G/S-pakke Kristiansand *) Bompenger 34,5 34,5 Samferdselspakke Kr.sandsregionen *) Bompenger **) Rv. 469 Hidra fastlandsforbindelse Bompenger **) ***) ***) Tilskudd delsum Fv. 502 Kvåle Geitskard Åseral kommune 0,5 0,5 Listerpakken: Fv. 651 Skråveien Farsund kommune 3,8 3,8 Fv. 656 Agnefestveien Lyngdal kommune 10,4 10,4 Kv. Bakken Moi Hægebostad kom. 2,8 2,8 Kvinesdal kommune 2,8 2,8 Rv. 469 Hidra fastlandsforbindelse Flekkefjord komm. **) ***) ***) Belønningsmidler (279,5) Samferdselsdep BRA-midler / kollektivtransport Samferdselsdep Bedre kollektivtransport i distriktene Samferdselsdep. Sykkelby Mandal Mandal kommune 3 3 Forskudd delsum Rv. 469 Hidra fastlandsforbindelse ***) Hidra ~150 ~150 Forskuttering av framtidig ferjetilskudd Bompengeselskap ***) ***) ~300 Sum *) Inkludert bompengebidrag til kollektivtiltak og til gang- og sykkelanlegg mv. på riksveger (E18, E39, rv. 9 og rv. 41) og på kommunale veger. **) Forutsatt at bompengesøknad vedtas av Stortinget ***) Siden endelige finansieringsberegninger ikke foreligger, har vi ikke skilt mellom kommunalt tilskudd, forskutteringer av framtidige ferjetilskudd og ren bompengefinansiering, men ført opp alt dette som forskuttering. Beløpet som er ført opp med svært avrundet verdi. 4.2 Økonomiske bindinger Økonomiske bindinger i perioden Sum Vedtak på bompenger Samferdselspakke fase Listerpakken Skråveien ,5 36,5 Rv ,6 15,6 15,6 15,6 62,4 Rv. 469 Hidra fastlandsforbindelse Refusjoner Rundkjøring Mandal 2 2 Fv. 975 Sinnes 3 3 Fv. 351 Bortelid 1 1 Andre føringer Sum

Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM

Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN HANDLINGSPROGRAM Fylkesveger i Vest-Agder 2010-2013 side 2 av 40 Forord Fra 2010 har fylkeskommunen som følge av regionreformen ansvar for alle viktige regionale

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter. 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Prosjekter i nord 12. 03. 2015 Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt Planoppgaver Muligheter Prosjekter i nord Statlige føringer Nasjonal transportplan (NTP)

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal 2003 1 Innhold 1. Er det konsistens mellom budsjett og NTP 2. Planlagte prosjekt

Detaljer

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Informasjon til NTN 9. juni 2015 Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Bymiljøavtale Foreløpig informasjon Foreløpig informasjon: Hva har det vært arbeidet med.

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt Riksvegutredninger Leif Magne Lillebakk Statens vegvesen Region midt Riksvegnettet Hovedpulsårene i det overordnede vegtransportsystemet Langstrakt land med spredt bosetting gir lange avstander og høye

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017

Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 2011 Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2014-2017 Innhold Innledning... 3 Handlingsprogram 2014 2017... 4 Rammer... 4 Hensikt og mål... 4 Økonomi... 4 Tid... 4 Forventninger... 5 Mål og føringer... 5

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune

Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen. Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Forsøk k med alternativ transport forvaltningsorganisering i Kristiansandsregionen Teknisk dir. Ragnar Evensen, Kristiansand kommune KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes

Detaljer

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019)

FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 08/1740-91 Løpenr.: 27387/09 Arkiv: 122N00 SAKSARKIV Saksbehandler: Øystein Olav Miland FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2010-2019 MED 4-ÅRIG HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 (2019) Innstilling

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2009/1965-11 Arkiv: Q13 Saksbeh: Sveinung Jørundland Dato: 20.10.2011 Høring - Handlingsprogram 2012-2015 for fylkesveier i Aust-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015

Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015 Bransje- og leverandørdag 2014 Oppgaver og prosjekter Region nord 2014-2015 Foto: NRK Handlingsprogram riksveginvesteringer Region nord Økonomiske rammer 2014-2017 (mill.2014-kr) Post Nordland Troms Finnmark

Detaljer

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet) 2 fylkeskommuner:

Detaljer

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen. Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg Ved Olav Sætre 14. september 2010 Innledning Disposisjon Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall Felles vegadministrasjon

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Arbeidsdelingen mellom Vestfold fylkeskommunen og Statens vegvesen. Stein-Roger Nilssen Staten vegvesen avdeling Vestfold Region sør

Arbeidsdelingen mellom Vestfold fylkeskommunen og Statens vegvesen. Stein-Roger Nilssen Staten vegvesen avdeling Vestfold Region sør Arbeidsdelingen mellom Vestfold fylkeskommunen og Statens vegvesen Stein-Roger Nilssen Staten vegvesen avdeling Vestfold Region sør 1 Tenkte jeg skulle innom følgende: Litt bakteppe Hva betyr endringen

Detaljer

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 KRISTIANSANDSREGIONEN 7 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet)

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING AV PROSJEKT OG KOMMUNAL EGENANDEL

UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING AV PROSJEKT OG KOMMUNAL EGENANDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200502595 : E: 233 : Ståle Strøm Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.12.2008 68/08 UNIVERSELL UTFORMING GODKJENNING

Detaljer

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023

14.11.2013. Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidas transportsystem Det store bildet Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler Regioner

Detaljer

Regional transportplan Trøndelag

Regional transportplan Trøndelag Regional transportplan Trøndelag Problemstillinger og utfordringer for vegtransport Statens vegvesen, Region midt Kjetil Strand Vegtransport i Trøndelag Ulike problemstillinger og utfordringer Storby Trondheim

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013 Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag 23. oktober 2013 Stø kurs Økningen i persontransport skal tas med økt kollektivtilbud Standarden på fylkesveinettet opprettholdes, samt at vedlikeholdsetterslepet

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Versjon per 26.3.2014. Innholdsfortegnelse

Versjon per 26.3.2014. Innholdsfortegnelse 1. Forord Når dette Handlingsprogrammet vedtas har fylkeskommunene vært landets største vegeiere i snart fire år. Dette er en svært omfattende oppgave som skaper stor oppmerksomhet om fylkeskommunens arbeid.

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget Dato: Arkivref: 13.07.2010 2009/5321-15919/2010 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget JUSTERING AV BOMPENGEINNKREVINGEN PÅ E18. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017)

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) Byggebørsen 10.Februar 2014 Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) v. Avdelingsdirektør Eva solvi Noen stikkord Riksveg Handlingsprogram

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 176 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen Ørje og Knapstad Retvet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer