nkvts Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Årsrapport 2004

Transkript

1 nkvts Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Årsrapport 2004

2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Senteret startet sin ordinære drift 1. januar Følgende virksomheter inngikk fra denne dato i selskapet ved virksomhetsoverdragelse: Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (Oslo kommune), Kompetansesenter for voldsofferarbeid (Høgskolen i Oslo), Psykososialt senter for flyktninger (Universitetet i Oslo). Selskapet har også ressurser fra Kontoret for katastrofepsykiatri (Forsvarets sanitet og Universitetet i Oslo). Fem departementer står bak opprettelsen av selskapet og finansierer i hovedsak driften: Helse- og omsorgsdepartementet Sosialdepartementet Justisdepartementet Barn- og familiedepartementet Forsvarsdepartementet Senterets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, utdanning, veiledning og rådgivning samt formidling. Arbeidet skal ha et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatte helse- og sosiale, kulturelle, rettslige, biologiske og psykologiske forhold og tilnærminger. Virksomheten skal ha et internasjonalt akademisk nivå og være internasjonalt orientert. Senteret skal ikke drive klinisk virksomhet, men det er en forutsetning at virksomheten har forankring i praksisfeltet. Senteret er organisert i fire fagseksjoner: Stressmestring og kollektive belastningssituasjoner Vold, familievold og seksuelle overgrep Flyktninghelse og tvungen migrasjon Barn og ungdom NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS Bygning 48 (Z), Kirkeveien 166, 0407 Oslo Telefon: Fax: E-post: postmottak@nkvts.unirand.no Web:

3 Innhold Oppstartåret Styret og daglig ledelse Styrets beretning 2003/ Personale Senterets virksomhet Virksomheten i fagseksjonene Undervisnings- og foredragskatalog Vedlegg: Årsregnskap

4 Oppstartåret Den første årsrapporten i en organisasjons historie er et viktig dokument. Vi prøver i denne rapporten å kombinere flere hensyn for det første skal vi dekke de formelle kravene til årsrapportering (regnskap og beretninger) i et aksjeselskap, for det andre skal vi rapportere tilbake til våre oppdragsdepartementer og for det tredje skal vi fortelle våre samarbeidsparter og omverdenen hva vi har hatt fokus på i august 2004 var en viktig milepæl for NKVTS. Den dagen åpnet Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen offisielt senteret. Fra mange av gjestene ble det uttrykt klare forventninger til hva NKVTS skal bidra med når det gjelder kunnskapsutviklingen innenfor fagfeltet vold og traumatisk stress. For de ansatte var denne dagen både en hyggelig ramme rundt oppstarten under felles tak og et inspirerende utgangpunkt for den faglige aktiviteten i senteret. En annen viktig begivenhet i oppstartåret var senterets første faglige konferanse - Vold og traumatisk stress og 17. september i Folkets Hus. Konferansen samlet over 250 deltakere. Fokus for konferansen var å belyse bredden i det fagområdet NKVTS er satt til å forvalte. Ambisjonen er å følge opp konferansen med temaer knyttet til tiltak og intervensjoner og effekten av slike. Oppdragsbrevet fra de 5 departementene som finansierer NKVTS, gir våre viktigste styringssignaler. Bestillingene i oppdragsbrevet for 2004 er både langsiktige og kortsiktige og konkrete. Og de er ambisiøse. Vi har lagt stor vekt på å følge opp disse styringssignalene, noe vi dokumenterer i denne årsrapporten. NKVTS er en fusjon av 4 ulike fagmiljøer. I løpet av året har vi supplert personalet fra de gamle fagmiljøene ved å ansette personer fra Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi gjennom samarbeidsavtaler med disse institusjonene, og ved å rekruttere nye forskere utenfra. Hensikten med å slå sammen fagmiljøer er å samle små, sårbare miljøer i en mer robust enhet som kan gi både faglige og ressursmessige synergier. For å realisere dette må vi skape en felles kultur i NKVTS. Vi er på god vei: Vi er enige om visjonen: Senteret skal gjennom forskning på internasjonalt nivå være en drivkraft i den nasjonale kompetanseutviklingen innen fagfeltet vold og traumatisk stress. Vi er enige om at all virksomhet ved senteret skal være basert på individets ukrenkelighet og at arbeidet skal være preget av åpenhet, samarbeid og fornying. Våre sentrale verdier er faglighet og pålitelighet og etisk forsvarlighet. Inger Elise Birkeland Direktør (midlertidig) - 4 -

5 Styret og daglig ledelse Styret har fem medlemmer med personlige vara. To medlemmer oppnevnes av Universitetet i Oslo, to oppnevnes av Sosial- og helsedirektoratet. Ett medlem med varamedlemmer velges av de ansatte. Styrets medlemmer: Bjørn Hol, Universitetet i Oslo (leder) Magne Raundalen, Senter for krisepsykologi (nestleder) Erik Gulbrandsen, Unirand Inger Elise Birkeland, IBM Business Consulting Services. Varamedlem Trine Normann har møtt fast for Birkeland i Wenche Jonassen, ansattes representant Varamedlemmer: Dag Album, Oslo Trine Normann, Oslo Wenche Hanneborg, Oslo Johans Tveit Sandvin, Bodø Sverre Varvin, Oslo Melinda A. Meyer, Oslo Yngvil Grøvdal, Oslo Inger Elise Birkeland, IBM Business Consulting Services, er midlertidig direktør. Styret hadde sitt første møte 4. mai. Fram til denne dato fungerte et interimstyre som senterets øverste ledelse. Interimstyrets medlemmer var Bjørn Hol, Universitetet i Oslo (leder), Erik Gulbrandsen, Unirand, Dag Album, Universitetet i Oslo, Ellinor F. Major, Sosial og helsedirektoratet, Eva Fannemel, ansattes representant. Interimstyret hadde 2 møter, det permanente styret hadde 5 møter i

6 Styrets beretning 2003/2004 Virksomheten og hvor den drives Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Det ble 5. november 2003 inngått avtale mellom Sosial- og helsedirektoratet og Universitetet i Oslo vedr. etableringen av selskapet. Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Selskapet har forretningsadresse i Oslo; fra ultimo juni 2004 er selskapet lokalisert i egen bygning med adresse Bygning Z Kirkeveien 166, 0407 Oslo. Selskapet startet sin ordinære drift 1. januar Følgende virksomheter inngikk fra denne dato i selskapet ved virksomhetsoverdragelse: Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (Oslo kommune), Kompetansesenter for voldsofferarbeid (Høgskolen i Oslo), Psykososialt senter for flyktninger (Universitetet i Oslo). Selskapet har også ressurser fra Kontoret for katastrofepsykiatri (Forsvarets sanitet og Universitetet i Oslo). Fem departementer står bak opprettelsen av selskapet og finansierer i hovedsak driften. Selskapets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Selskapets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, utdanning, veiledning og rådgivning samt formidling. Arbeidet skal ha et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatte helse- og sosiale, kulturelle, rettslige, biologiske og psykologiske forhold og tilnærminger. Virksomheten skal ha et internasjonalt akademisk nivå og være internasjonalt orientert. Selskapet skal ikke drive klinisk virksomhet, men det er en forutsetning at virksomheten har forankring i praksisfeltet. Virksomhetens prioriteringer og innretning og igangsatte aktiviteter i 2004 baserer seg bl.a. på oppdragsrev fra de finansierende departementene. Virksomheten var i første halvdel av det første driftsåret preget av flytting, rekruttering av personale og videreføring av pågående forsknings- og undervisningsaktiviteter. Det ble i denne perioden for øvrig lagt vekt på å utvikle virksomhetsplan for 2004, samt å utarbeide og implementere samarbeidsavtaler med Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi. I siste halvdel av året er det lagt stor vekt på å utvikle det faglige samarbeidet mellom selskapets seksjoner. Dette avspeiles i arbeidet med strategisk plan for perioden , og i arbeidet med delstrategier for forskning, undervisning, personalutvikling og formidling. Det er satt særlig fokus på å utvikle virksomhetens forskning og samarbeid med regionale kompetansemiljøer, universiteter og høgskoler. Det er startet et arbeid med å skissere et større epidemiologisk prosjekt; en bred undersøkelse av forekomsten av vold og overgrep i Norge, der senteret tenker seg å være en av flere samarbeidende aktører. Fortsatt drift Det ble ikke avlagt regnskap for 2003; dette inngår i årsregnskapet for Årsoppgjøret avlegges etter regnskapslovens bestemmelser, og styret bekrefter at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningene om fortsatt drift. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet var på ca 4,3 %. Som helsefremmende tiltak er det ved innkjøp av inventar lagt vekt på møblering som gir god og fleksibel arbeidsstilling. Selskapet har ikke hatt arbeidsulykker

7 Likestilling Selskapet har pr ansatte. Av disse er 25 kvinner. 3 av 5 seksjonsledere er kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 2 kvinner. Ytre miljø Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø. Veien videre Det er styrets vurdering at selskapet etter det første driftåret er i god gjenge med å konsolidere og utvikle virksomheten. Man har rekruttert mange nye medarbeidere, samtidig som at medarbeiderne fra de enhetene som gikk inn i selskapet, har funnet sin plass i den nye strukturen. Man har trass i all flytte- og omstillingsvirksomhet, greid å hold et høyt aktivitetsnivå på det faglige arbeidet. Strategisk plan gir et godt grunnlag for å utvikle virksomheten videre; man har i planen satt seg høye mål for de nærmeste årene. Planen legger opp til å fokusere virksomheten mot følgende: forskning som resulterer i originalartikler utviklingsarbeid som gir grunnlag for forskning eller som bidrar til praktisk implementering av forskningsresultater undervisning ved universiteter og høgskoler veiledning og undervisning av regionale kompetansemiljøer bredt anlagt formidling gjennom bl.a. websider. Styret har tillit til at målene i strategiplanen kan nås dersom man får tilstrekkelige økonomiske og faglige rammer for videre utvikling. Styret ønsker at en videreutvikling av styringsdialogen med oppdragsdepartementene skal være et viktig ledd i arbeidet med å realisere målene. Oslo 22. februar 2005 Bjørn Hol Magne Raundalen Trine Normann Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Erik Gulbrandsen Wenche Jonassen Inger Elise Birkeland Styremedlem Styremedlem Daglig leder - 7 -

8 Personale Ingunn Rangul Askeland Cand. psychol. forsker III Geir Øivind Borgen Cand. med. forsker III Grete Anita Dyb Cand. med. Seksjonsleder/forsker II Are Evang Cand. psychol. forsker III Eva Christine Fannemel Cand. philol. Seksjonsleder Yngvild Grøvdal Cand. polit.(kriminologi) forsker III Ragnhild Helleland Sekretær Ole Kristian Hjemdal Cand. sociol. Seksjonsleder/forsker II Tore Indregard Cand.polit.(sosialantropologi) IT-rådgiver Marianne Jakobsen Cand. med. forsker III Tine Jensen Cand. psychol, dr. psychol. forsker II/1. amanuensis II Inger-Lise Johnsrud Sekretær Wenche Jonassen Cand. polit.(sosiologi) forsker II Olaug Karin Juklestad Sosionom FoU-rådgiver Sylva Krogh Cand. psychol. forsker III Åse Langballe Cand. paed. spec., dr. polit.. forsker II Thore Langfeldt Cand. psychol. forsker II Britta Martens Cand. mag. Spesialbibliotekar Melinda Ashley Meyer Psykiatrisk sykepleier, Master forsker III of Expressive Art Therapy Sissel Marie Neumayer Cand.polit.(sosialantropologi) forsker III John Nikolaisen Cand. psychol. forsker III Carin Birgitta Nordenstam Klinisk sosionom, forsker III Master of Social Work Hege Eriksen Oswald Bibliotekar Spesialbibliotekar Zarin Taj Nejad Pettersen Lærer FoU-rådgiver Randi Saur Sosionom FoU-rådgiver Ane Heiberg Simonsen Cand. psychol. forsker III Kari Stefansen Cand. polit.(sosiologi) forsker III Toril Storholt Cand.polit.(sosialantropologi) Undervisningskoordinator Arnfinn Tønnessen Cand. psychol., dr. philos.. Forsker II Nora Sveaass Cand. psychol., dr. psychol. Seksjonsleder/forsker II Sverre Varvin Cand. med., dr. philos. forsker II Lars Weisæth Cand.med., dr. med. Seksjonsleder/professor II Kristin Aasmundsen Cand. philol. forsker III Senteret hadde pr ,7 aktive årsverk fordelt på 33 medarbeidere*. Av disse var 16,6 forskerårsverk. Det ble i løpet av året rekruttert 6,7 nye forskerårsverk, fordelt på 11 medarbeidere. Av disse er 3 årsverk knyttet til samarbeidsavtaler med Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi. Tre medarbeidere hadde delvis permisjon. To medarbeidere sluttet i løpet av året. Lars Weisæth er ansatt i forsvaret, men har senteret som sitt arbeidssted

9 Senterets virksomhet Oppdraget for 2004 Oppdragsbrevet fra de finansierende departementene ved Sosial- og helsedirektoratet ga de sentrale føringene for senterets virksomhet i I henhold til oppdragsbrevet skulle senteret videreføre pågående aktiviteter: De nasjonale oppgavene som tidligere var ivaretatt av de virksomhetene som gikk inn i senteret. I en overgangsperiode videreføre regionale oppgaver i nødvendig utstrekning og bistå i etablering av nye regionale ressursmiljøer, særlig innenfor fagfeltet flyktninghelse og tvungen migrasjon. I perioden fram til 1. juli videreføre pågående klinisk virksomhet innenfor feltet flyktninghelse og tvungen migrasjon. Nye oppgaver og prioriteringer skulle være: Overgrepsproblematikk knyttet til barn og unge Overgripere/utøvere av vold Behandlingsmetoder vedr. traumatiserte flyktninger Innsatspersonell Vold mot kvinner i nære relasjoner og barn som er vitne til vold Vold mot funksjonshemmede, eldre og yrkesutøvere For å styrke kompetansen om overgrepsproblematikk, overgripere og familievold skulle senteret innen 1. juli etablere samarbeid med Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi. Det ble også forutsatt at de ulike seksjonene samarbeider om felles prosjekter, at det utvikles planer for felles undervisningsvirksomhet på tvers av utdanningsnivåer og områder, og at det skal etableres samarbeidsavtaler med relevant klinisk virksomhet/praksisfelt for senterets temaområder. Senteret skulle også starte arbeidet med å samle, bearbeide og formidle kunnskap og informasjon og planlegge hvordan senteret skal sikre at nasjonal og internasjonal litteratur blir anskaffet og gjort tilgjengelig. Oppdragsbrevet er ambisiøst og utfordrende for en ny virksomhet der fire ulike fagmiljøer skal etablere seg sammen. I tillegg kommer at det i oppstartsåret har gått mye ressurser til rekruttering, flytting og etablering. Flere av seksjonene har hatt vakanser store deler av året. I virksomhetsplan for 2004 ble det i henhold til dette lagt vekt på å få i gang eller starte planleggingen av aktiviteter på de fleste av de nye prioriterte områdene. Det ble også lagt vekt på å finne fram til områder der man kunne utvikle faglige aktiviteter på tvers av seksjonene. Når det gjelder nye oppgaver og prioriteringer i oppdragsbrevet, er det arbeidet med å identifisere hvilke temaer og kunnskapshull det er viktig å fokusere på. Mange av de pågående aktivitetene fra de 4 virksomhetene som inngår i NKVTS, går også inn under disse prioriteringene. Det arbeides med en egen forskningsstrategi (se nedenfor), som skal danne utgangpunkt for en mer langsiktig forskningsprogram. De viktigste områdene innenfor de prioriteringene som er gitt i - 9 -

10 oppdragsbrevet framgår under rapporteringen fra hver seksjon. Gjennomgående er behovet for mer kunnskap om forekomst og årsaker til potensielt traumatiserende hendelser, forebyggingsmuligheter, konsekvenser og intervensjon. Det er høsten 2004 arbeidet med strategisk plan for virksomheten. Strategiprosessen har vært bredt forankret i senteret og vært drevet fram av en strategigruppe på tvers av seksjonene. Styret har også deltatt i strategiprosessen og skal vedta strategisk plan i løpet av 1.kvartal Strategidokumentet skal gjelde for en treårsperiode. Strategisk plan legger særlig vekt på at senterets forskning skal utvikles til å nå et internasjonalt nivå og at senterets undervisning og veiledning primært skal være rettet mot universiteter og høgskoler samt mot regionale kompetansemiljøer. Planen legger opp til at vi skal drive bred formidlig innenfor våre fagområder. Arbeidet med strategisk plan er fulgt opp ved at det er etablert egne grupper som arbeider videre med strategier for forskning, undervisning, formidling og personalutvikling. Forskningsrelatert aktivitet på tvers av seksjonene I henhold til virksomhetsplanen var det en målsetting at man i løpet av 2004 skulle utvikle felles forskningsprosjekt og et langsiktig forskningsprogram, samt styrke forskningskompetansen ved senteret. Dette er fulgt opp på følgende måter: Det er etablert en gruppe som arbeider med senterets overordnede forskningsstrategi. Denne strategien trekker opp prinsippene for utforming av senterets langsiktige forskningsprogram, hva det skal forskes på, for hvordan forskningen skal organiseres og for hvordan en skal sikre en tilfredsstillende utvikling av senterets forskningsevne. Det er et mål å sikre en innretning av forskingsaktivitetene som er balansert i forhold til fokusområdene for senterets virksomhet, både med hensyn til de ovenfor nevnte hovedtemaene, målsettingene om forebygging og skadereduksjon, og de ulike former for potensielt traumeskapende fenomen som senteret arbeider med. Det er stor mangel på kunnskap om forekomsten av potensielt traumatiserende opplevelser i ulike grupper av den norske befolkningen og av hvilke følger disse opplevelsene får. NKVTS anser dette for å være viktig basiskunnskap for sitt videre arbeid. Det er derfor startet et arbeid med å skissere et større epidemiologisk prosjekt som omfatter hele senterets ansvarsområde. I et slikt prosjekt tenker man seg at senteret skal være en av flere samarbeidende aktører, og prosjektet vil være avhengig at man finner gode samarbeidspartnere. Flere av senterets forskere deltar som hospitanter på doktorgradsprogrammer som forberedelse til ordinær deltakelse på programmene. Publisering Det er i løpet av året publisert 10 artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og antologier. I tillegg er det publisert rapporter, notater, kronikker og bokanmeldelser med mer. Det gis en oversikt over publiseringer under hver seksjon. 4 artikler er in press og 4 er innsendt til nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Disse er ikke tatt med i oversiktene i denne årsmeldingen

11 Undervisning En strategigruppe for undervisning har startet arbeidet med å videreutvikle senterets undervisningsstrategi. I virksomhetsplanen var det en målsetting å starte utvikling av mastergradsstudium om vold og psykotraumatologi. I strategisk plan har undervisning på universitets- og høgskolenivå førsteprioritet, og det er vår målsetting at temaer rundt vold og traumatisk stress skal være en integrert del av universitets- og høgskoleutdanninger i Norge. Som en første fase i arbeidet med å få til avtaler om slik utdanning er det startet en undersøkelse av hvilke undervisningstilbud de ulike universitets- og høgskoleutdanninger i Norge har når det gjelder disse temaene. Det er kontakt med Høgskolen i Oslo vedr. etablering av undervisning om vold, overgrep og traumatisk stress i flere av de nye mastergradsstudiene som utvikles på høgskolen. For øvrig hadde senteret i 2004 mange henvendelser om undervisningstjenester både fra høgskoler og ulike instanser på første- og andrelinjenivå. En del av forespørslene er etterkommet, med bidrag fra alle seksjonene. Alle seksjonene deltok også i planlegging og med forelesninger ved åpen forelesningsrekke som senteret holdt ved UiO i oktober. Samtlige enheter deltok også med planlegging og forelesninger ved konferansen Vold og traumatisk stress 2004 som senteret arrangerte september. En oversikt over senterets undervisningsaktiviteter er gitt bakerst i årsmeldingen. Formidling og bibliotek Oppdragsbrevet legger vekt på at senteret skal samle og gjøre tilgjengelig kunnskap og litteratur. Dette er fulgt opp ved at strategisk plan slår fast at senterets websider og bibliotek skal ha en sentral plass i formidlingsaktiviteten. Arbeidet med å utvikle en særskilt formidlingsstrategi for senteret er i startfasen. I 2004 ble det etablert en arbeidsgruppe for utvikling av webarbeidet, og det ble opprettet en hjemmeside for senteret ( I første rekke ble det arbeidet med å finne fram til god struktur og egnede verktøy for å utvikle websidene. Det ble lagt ned et stort arbeid med å få senterets bibliotek i funksjonell drift så raskt som mulig etter at senterets seksjoner ble samlokalisert i slutten av juni. Biblioteket var i drift i juli, og de elektroniske katalogene var søkbare på senterets hjemmeside fra begynnelsen av august. Biblioteket består i det vesentlige av bok- og tidsskriftsamlingene fra de virksomhetene som ble overdratt til NKVTS. Arbeidet med å støpe sammen samlingene startet opp høsten Biblioteket betjener både eksterne og interne brukere gjennom utlån, katalogsøk og rådgivning. Avtale med ATV/IKST I løpet av mai/juni ble det inngått likelydende samarbeidsavtaler mellom NKVTS og henholdsvis ATV og IKST med virkning til 31. desember I henhold til avtalene ble 6 klinikere fra disse miljøene tilsatt som forsker III i 50% stilling ved NKVTS. Avtalen forutsetter at forskeren samtidig er ansatt ved ATV/IKST for resterende stillingsandel. Den kliniske virksomheten ved de to institusjonene er grunnlaget for avtalen. NKVTS har bruksrett til forskningsmateriale og resultater som bringes fram av forsknings- eller utviklingsarbeidet som kommer fram av avtalen

12 Oppdragsbrevet angir at det er særlig behov for å vurdere effekten av de behandlingsmetoder som benyttes ved ATV og IKST. Foreløpige erfaringer tilsier imidlertid at målsetting om effektstudier bør dempes, og at en mer realistisk målsetting innenfor avtalen vil være at det lages gode beskrivelser av de behandlingsmetodene som brukes. Ivaretakelse av nasjonale og regionale funksjoner Tidligere Kompetansesenter for voldsofferarbeid (VOS) hadde nasjonal funksjon som koordinerende instans for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. NKVTS har videreført denne oppgaven med en stilling. NKVTS har også videreført tidligere VOS s oppgaver med statistikkutvikling og bearbeiding av statistikk knyttet til krisesentrenes virksomhet. Denne oppgaven overføres til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet fra Tidligere Psykososialt senter for flyktninger hadde regionsfunksjon som psykiatrisk poliklinikk for traumatiserte flyktninger. NKVTS skal ikke selv drive klinisk virksomhet, og det kliniske arbeidet er i samsvar med oppdragsbrevet videreført og gradvis avviklet i perioden fram til 1. juli i henhold til avtale mellom NKVTS og Ullevål universitetssykehus. I 2. halvår har senteret bistått Helse Øst i oppbygging av en regional funksjon. En av senterets medarbeidere har i 40% stilling inngått i et konsultasjonsteam for klinikere som behandler traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Samarbeid med praksisfeltet Det ble etablert en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til retningslinjer for kontakt med praksisfeltet. Gruppens hovedkonklusjoner er at det er behov for to typer avtalebasert samarbeid: 1) Institusjonelt langsiktig samarbeid med 1-2 institusjoner for hvert av de hovedtemaene senteret arbeider med. 2) Prosjektbasert samarbeid. Det er etablert kontakt med flere fagmiljøer med sikte på å inngå slike avtaler, m.a. Nic. Waals institutt, Barneklinikken ved UUS, den nyopprettede Forsvarets militærmedisinske poliklinikk, Vern for eldre og Sosial vakttjeneste. I tillegg legges det opp til samarbeid med 1-2 DPSer og eventuelt Senter for migrasjonshelse. Regionale kompetansemiljøer Det ble etablert en arbeidsgruppe som har gjennomført en kartlegging av regionale fagmiljøer innenfor senterets temaområder med hensyn på organisasjon, ressurser og virksomhetsområder. Flodbølgekatastrofen Den 26. desember kom meldingene om flodbølgekatastrofen. Helt fra starten av var Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner, Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon og Seksjon for barn og ungdom involvert med rådgivning til Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og andre, undervisning og utviklingsarbeid. Flere av de ansatte ble utstrakt brukt til formidling gjennom massemediene. Katastrofearbeidet vil gi et godt utgangspunkt for senere forskningsprosjekter

13 Virksomheten i fagseksjonene Seksjon Stressmestring og kollektive belastningssituasjoner Innledning I 2004 har seksjonens bemanning vært Lars Weisæth i hel stilling og fra oktober Arnfinn Tønnessen i 20% stilling inntil Siri Thoresen tiltrer i hel stilling i mars Seksjonen har naturlig nok lidd under den svake bemanning. Seksjonen var stilt i utsikt å bli tilført ytterligere en stilling fra Forsvaret, dette har ikke blitt realisert. Imidlertid ble Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk besluttet opprettet med en godt bemannet psykiatrisk enhet. Dette gir grunnlag for at NKVTS kan etablere en forskningssamarbeidsavtale med et klinisk miljø som etter hvert vil gi behandlingstilbud, ikke bare til militært personell, men også til andre kategorier innsatspersonell og yrkesgrupper med risiko for å bli eksponert for alvorlige stressbelastninger. Forskning Traumefeltet anses som et særdeles lovende felt for forebyggende psykiatri. De forbyggende tiltak kan settes inn før, under og/eller etter alvorlige legemlige krenkelser, trusler mot liv og tap av liv. De forebyggende strategier er seleksjon av robust personell, stressmestring gjennom utdanning, øving og trening, sosialpsykologiske tiltak som teambygging for innsatspersonell og høyrisiko yrkesgrupper. Tidlig intervensjon er ofte mulig fordi hendelsen er kjent, og hjelperen kan intervenere straks etter stresseksponeringen og før den psykiske lidelsen har utviklet seg, og derved være til stede i en meget avgjørende fase for eventuell sykdomsutvikling. Der den psykiske skaden allerede er skjedd, vil også intervensjonen kunne skje i tidlig fase. Mens en høyrisiko strategi vanligvis ikke fører til dramatisk reduksjon av forekomst av somatisk sykdom, ligger forholdene til rette inne psykotraumatologien fordi risikopopulasjonen er kjent, intervensjonen kan skje tidlig, og en kort observasjonstid er tilstrekkelig. For å muliggjøre et slikt forebyggende program, må følgende være kjent om potensiell traumatiske hendelser: forekomst, sykdomsrisiko og intervensjon/behandlingseffekt. I oppdragsbrevet for 2004 er følgende områder prioriterte oppgaver for seksjonen i 2004: Innsatspersonell Intervensjoner i forhold til ulykker, kriser og katastrofer I senterets virksomhetsplan for 2004 er følgende forskningsoppgaver ved seksjonen knyttet til de ovennevnte prioriteringer: Innsatspersonell: De viktigste temaene og problemstillingene knyttet til innsatspersonell er seleksjon, opplæring til mestring, tidlig intervensjon og helsemessige konsekvenser. Mestring av stressbelastninger i 1. kontingent i Irak: Rapport er utarbeidet, kronikk (Aftenposten) skrevet. Internasjonal publikasjon er under utarbeidelse. Tilbakemeldinger er gitt til de undersøkte avdelinger, Forsvarets sanitet (FSAN) og Forsvarsdepartementet. Presentert for internasjonale forskningsmiljøer/ kongresser: World Psychiatric Association, International Society for Traumatic Stress Studies, Walter Reed Hospital, Uniformed ServicesUniversity of the Health Sciences

14 Mestring av krigsforlis: metodeutvikling og pilotprosjekt er under gjennomføring. UNIFIL I og II: Prosjektplan utarbeidet, er til godkjenning i FSAN. Altabataljonen 60 år etter kampene: Materialet er ferdig analysert, artikler er under produksjon. Intervensjoner ved ulykker, kriser og katastrofer: 20 års etter-undersøkelse av besetningen på Germa Lionel: Datainnsamling avsluttet, metode er spørreskjema og enkelte intervjuer. Skal presenteres på 9. ECOTS, Stockholm, juni Bearbeidelse av materialet fra Jotun-undersøkelsen: Elektronisk lagring av data gjennomført. Psykososiale følger og konsekvenser for livskvalitet det første året etter voldshendelser: Materiale er analysert og første artikkel innsendt. Annen forskning Flodbølgekatastrofen: På tampen av 2004 ble mulighetene for forskning på flere områder forsøkt ivaretatt under de forskjellige arbeidsoppgavene knyttet til katastrofen. Virkning av mediestress: Forskergruppe etablert, metodeutvikling for kvantitative og kvalitative mål av medieeksponering er under utarbeiding i en pilotfase. Utviklingsprosjekter Militærpsykiatrisk NATO-doktrine for det 21. århundre: Dokument utarbeidet, skal presenteres på møte i april Deltatt i SH-dir. arbeidsgruppe om psykososial støtte ved ulykker, kriser, katastrofer. Organisering og innhold av fremtidig militærpsykologi-psykiatri: Ferdig utredet. Evaluering av forskningen de første 3 årene ved Centrum för katastrofpsykiatri I Uppsala. Publikasjoner Weisæth, Lars. A comparison of blue helmet (UN) and green helmet (NATO) experiences in peacekeeping. European Psychotherapy vol 4 Special Edition, 2004, 208. Abstract.. European Psychotherapy 2004;4:208 Weisæth Lars. Norske erfaringer med terror - om motstandskraft og sårbarhet i individer, grupper og samfunn. I Ubevisst sjeleliv og bevisst samfunnsliv. Psykisk helse i en sammenheng. Festskrift til Tom Sørensen. Sandanger I, Ingebrigtsen G, Nygård JF, Sørgaard K (red).: Nordkyst Psykiatri s. Weisæth Lars. Preventing After-Effects of Disaster Trauma: The Information and Support Centre. Prehospital and Disaster Medicine 2004;19(1):86-89 Weisæth Lars. Psichologine Trauma: Negalios kompensacija karo bei civiliams veteranms ir karo aukoms norvegijos patirtis. In Sunku Traumu

15 Psichologija: Politniu represiju padariniai. Galiene D (ed).. Vilnius, Litauen: Tyrimo Centras s. Weisæth Lars. Psyhcotraumtolgija Europoje. In Sunku Traumu Psichologija: Politniu represiju padariniai. Galiene D (ed).. Vilnius, Litauen: Tyrimo Centras s. Weisæth Lars; Tønnessen, Arnfinn. Terrorist events using radioactive materials: lessons for bioterrorism. In Bioterrorism: Psychological and Public Health Interventions. RJ Ursano, AE Norwood & CS Fullerton (eds): Cambridge University Press s. Internasjonale vitenskapelige konferanser Comed-møte (NATO-psykiatri). Praha. Hvordan går det til slutt? Norske langtidsstudier. Uppsala Trauma Days, Universitetet i Uppsala. Kontor for katastrofepsykiatri: 25 års traumeforskning. Jubileumsseminar, Oslo. 6. Nordiske katastrofemedisinske kongress, Oslo: 1) Medienes rolle i katastrofer 2) Terrorens psykologi og helsefølger 3) Hva er en katastrofe? Coping with stress in the stabilization force in Iraq. Uniformed Services University of the Health Sciences, Bethesda, USA. Section of disaster and military psychiatry, World Psychiatric Association, Firenze: 1)Coping with military stress 2) The role of media in disasters. A study of Norwegian force in Iraq. ISTSS konferansen i New Orleans. Walter Reed Hospital, Washington: 1) The Alta Battalion- 60 years after combat. 2) A study of a Norwegian force in Iraq. Seksjon Vold, familievold og seksuelle overgrep Innledning I tillegg til de fem stillingene seksjonen hadde med seg fra det tidligere Kompetansesenter for voldsofferarbeid, ble seksjonen utvidet med to medarbeidere fra ATV og to fra IKST i halve stillinger. I tillegg har seksjonen hatt tre midlertidige tilsatte i kortere perioder. Seksjonen har ikke hatt noen vakanser i Av de prioriterte oppgaver for virksomheten i oppdragsbrevet for 2004, er følgende av særlig betydning for seksjonen: Overgripere/utøvere av vold Vold mot kvinner i nære relasjoner og barn som er vitne til vold

16 Vold mot funksjonshemmede, eldre og yrkesutøvere Den første av disse oppgavene er ny i forhold til de oppgaver som tidligere var tillagt Kompetansesenter for voldsofferarbeid, og er særlig knyttet til de nye medarbeiderne fra ATV og IKST. Seksjonen har ved siden av dette i 2004 særlig fokusert på vold mot kvinner i nære relasjoner og vold mot eldre, delvis i form av videreføring av tidligere prosjekter og oppgaver, men også gjennom ny virksomhet igangsatt i løpet av året. Det blir i tiden fremover viktig også å øke innsatsen i forhold til de to andre prioriterte offergruppene, funksjonshemmede og yrkesutøvere. Forskning I senterets virksomhetsplan for 2004 er følgende forskningsoppgaver ved seksjonen knyttet til de ovennevnte prioriteringer: Bearbeiding og klargjøring av kliniske erfaringer fra ATV og IKST for forskningsformål. Med utgangspunkt i de klargjorte data ved ATV og IKST arbeides det med flere prosjekter. a. ATV. Bakgrunn. Det er et stort behov for mer kunnskap om brukergruppen ved ATV og å relatere denne kunnskapen til den behandling brukerne har fått. Metode Ved ATV er det plukket ut et utvalg av menn som har gått 5 eller flere timer i terapi samt fylt ut et spørreskjema som omhandler ulike dimensjoner ved deres forhold til vold, slik som egen voldsbruk, voldsutsatthet, erfaringer med vold i oppvekstfamilien etc. De registrerte opplysninger om dette utvalget og den behandlingen de har fått, blir lagt inn i SPSS og vil danne grunnlag for videre analyser. b. IKST Ved IKST gjennomføres flere mindre prosjekt. 1. Undersøkelse av data fra klienter. Problemstillinger I. Kategorisering og beskrivelse av seksuelle overgrep II. Endringer i seksuelle preferanser etter behandling ved IKST III. Tilbakefall hos klienter som har gått til behandling ved IKST IV. Faktorer som påvirker utvikling av overgrepsadferd Metode Undersøkelsen vil basere seg på data fra 320 klienter som var i psykoterapeutisk behandling i perioden 1983 til 2005 ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST), og som har begått eller er redde for å begå seksuelle overgrep

17 Mishandlede kvinners erfaringer med rettsapparatet Bakgrunn Til tross for at kriminalpolitiske og strafferettslige tiltak står sentralt i arbeidet mot vold og overgrep har vi liten kunnskap om hvordan voldsofre opplever den strafferettslige prosessen. Problemstillinger Hvilke forventninger stiller mishandlede kvinner til hva de kan oppnå gjennom denne prosessen, og i hvilken grad blir disse forventningene tilfredsstilt. Metode Undersøkelsen vil primært bygge på kvalitative intervjuer med mishandlede kvinner som er fornærmede i saker som skal opp for retten. Undersøkelsen tenkes gjennomført som dr. gradsprosjekt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Det har i 2004 primært blitt arbeidet med utvikling av problemstillinger og design og med å avklare muligheter for kontakt med deltakere i undersøkelsen. Undersøkelse av brukere av krisesentrene basert på sentrenes registreringsskjema Bakgrunn Registreringen av brukere av krisesentrene har foregående år vær lite standardisert og i form av summerte tall fra det enkelte senter. Dette har gjort det vanskelig å få frem mer eksakt kunnskap om sentrenes brukere. Fra 2003 ble imidlertid brukerregistreringen endret, slik at det var mulig å få frem mer eksakte opplysninger. Problemstillinger Hvem er brukerne av krisesentrene og hva har de vært utsatt for? Metode Undersøkelsen er basert på sentrenes nye registreringsskjema for beboere og dagbrukere i Sentrene har fylt ut ett skjema per beboer og dagbruker. Disse er så statstisk behandlet av oss. Publisering Resultater fra undersøkelsen er publisert i et eget NKVTS-notat: Krisesentrene 2004 en kommentert statistikk. Undersøkelse av voldssaker i ulike instanser: A week to count Bakgrunn Etter mønster av den engelske undersøkelsen A day to count, hvor instanser som arbeidet med voldsproblematikk ble bedt om å sende inn opplysninger om alle saker de arbeidet med en bestemt dag, bestemte Justisdepartementet å foreta en liknende undersøkelse i Norge. For at man skulle få tilstrekkelig antall saker ble det bestemt at undersøkelsen skulle strekke seg over en uke og ikke bare en dag. Undersøkelsen fikk dermed tittelen A week to count. NKVTS bisto Justisdepartementet med design og gjennomføring av kartleggingen, og fikk i oppdrag av departementet å foreta en nærmere summering og analyse av materialet. Undersøkelsen ble gjennomført i 2003, men materialet ble først ferdig analysert og rapportert i Problemstillinger Hvor mange voldssaker arbeider ulike offentlige og frivillige instanser med i løpet av en uke? Hva karakteriserer offer, gjerningsperson og selve volden i disse sakene? Metode Alle landets politidistrikt, krisesentre, familievernkontor, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, ATV og IKST og et utvalg legevakter, sosialkontor og barnevernskontor, ble bedt om å registrere en rekke opplysninger om alle voldssaker de arbeidet med i en bestemt uke, med særlig vekt på saker som gikk på vold i nære relasjoner. Skjemaene ble returnert til Justisdepartementet som

18 foretok en første grov oppsummering hvoretter opplysningene ble statistisk behandlet ved NKVTS. Publisering Resultatene av analysen ble oppsummert i et notat En uke med vold. En øyeblikksstudie av hjelpeapparatets arbeid i saker om vold i nære relasjoner, som ble sendt Justisdepartementet. Videre bearbeiding av data fra Oslo-undersøkelsen Bakgrunn Kompetansesenter for voldsofferarbeid fikk i oppdrag av Oslo kommune å gjennomføre en undersøkelse av forekomsten av vold i nære relasjoner i Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med NOVA. Problemstillinger Hvor mange av Oslos kvinner og menn mellom 24 og 55 år utsettes for vold, trusler og seksuelle overgrep? Hvilke grupper er mest utsatte, og i hvilken grad søker de voldsrammede ulike hjelpeinstanser? Metode Et postalt spørreskjema ble sendt et tilfeldig uttrukket utvalg på i alt 8000 Oslobeboere mellom 24 og 55 år. Publisering Hovedrapporten fra undersøkelsen ble publisert vinteren 2004 i senterets første rapport: Den skjulte volden? Data fra undersøkelsen er bearbeidet videre og har dannet utgangspunkt for artikler om henholdsvis voldtekt og om kvinnemishandling og klassetilhørighet. Artiklene vil bli publisert i Eldres oppfatning av vold og av å søke hjelp Bakgrunn Vold og overgrep mot eldre er en svært skjult voldsform og eldre voldsofre søker i liten grad selv hjelp hos politi og andre hjelpeinstanser. For å få bedre kunnskap om hvordan en best kan nå denne gruppen er det viktig å få mer kunnskap om hvordan de eldre selv ser på ulike former for vold og det å søke hjelp. Problemstillinger Hvilke oppfatninger og holdninger har eldre til ulike former for omsorgssvikt og fysiske, verbale og økonomiske overgrep? Hvor alvorlige mener de overgrepene er? Hva mener de er årsakene til overgrepene og hvilke holdninger har de til at andre involverer seg og melder fra? Metode Et postalt spørreskjema med en rekke utsagn og påstander som respondentene ble bedt om å ta stilling til, ble sendt 1000 eldre over 65 år som ble trukket ut fra medlemslistene til Norges pensjonistforbund. Skjemaet var likt tilsvarende skjemaer som tidligere var brukt i undersøkelser i USA og flere asiatiske og europeiske land. Publisering Svarene på skjemaene er ferdig bearbeidet og analysert og vil bli publisert i et notat våren

19 Utviklingsarbeid og utredninger Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre NKVTS har ansvar for faglig koordinering og utvikling av Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. En medarbeider ved seksjonen arbeider særlig med dette. Det er i løpet av 2004 opprettet kontor i Oslo, Stavanger og Bergen, slik at det nå er i gang i alt 10 kontorer. Det holdes jevnlige telefonmøter med rådgiverne på kontorene, og i tillegg har det vært arrangert tre seminarer for kontorene, det ene som studietur til Stockholm. Klientregistreringssystemer for krisesentrene NKVTS har også hatt ansvar for å utvikle bedre klientregistreringssystemer for krisesentrene. Dette arbeidet startet opp i 2003, og fortsatte i 2004 med en ytterligere forbedring av registreringsskjemaene. Fra 2005 vil Barne- ungdoms- og familiedirektoratet overta ansvaret for innsamling av skjemaene og utkjøring av statistikk. Kurs for krisesentermedarbeidere og samarbeidspartnere om voldsutsatte minoritetskvinner Barne- og familiedepartementet har gitt senteret i oppdrag å utvikle og gjennomføre kurs for krisesentermedarbeidere og deres samarbeidspartnere om voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Dette er i første omgang et pilotprosjekt for helseregion Øst, og vil dersom det er vellykket, følges opp med tilsvarende kurs for de øvrige regionene i 2005 og Utvikling av forskningsprosjekt ved Vern for eldre Det er etablert et samarbeid med Vern for eldre-prosjektet i Oslo for å utvikle skisser til forskningsprosjekter med utgangspunkt klientdata fra prosjektet. Utredning om familievoldskoordinatorene i politiet Det er gjennomført en utredning om arbeidssituasjonen til de 27 familievoldskoordinatorene i politiet (en i hvert politidistrikt). Utredningen er basert på telefonintervjuer med koordinatorene, og utredningen ble sendt Justisdepartementet våren Utvikling av internasjonale nettverk Seksjonen er tilknyttet flere internasjonale nettverk om vold og overgrep, og deltar blant annet i utviklingen av et EU prosjekt, knyttet til EUs AGIS-program, med en ekspertkonferanse i Köln i Seksjonen hadde også ansvaret for å arrangere årsmøtet i Nordiska Brottsofferunionen for Veiledning Veiledning av hovedfagsstudent i sosiologi. Tema: Barnevernets håndtering av saker hvor barn er utsatt for eller vitne til fysisk vold. Oppgaven leveres mars Veiledning av hovedfagstudent i sosiologi. Tema: Arrangerte ekteskap Veiledning av sosialarbeiderne ved Vern for eldre Bærum Veiledning av rådgiverne ved Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

20 Publisering Rapporter: Hilde Pape og Kari Stefansen (red). Den skjulte volden Notater: Wenche Jonassen, Krisesentrene 2004 en kommentert statistikk Interne notater: Vibeke Stang Lingås, En uke som teller. Yngvil Grøvdal, Familievoldskoordinatorene. Brosjyrer: Olaug Juklestad: Overgrep mot eldre, revisjon og nyopptrykk Artikler, internasjonale tidsskrift Olaug Juklestad: Elderly people at risk: a Norwegian Model for education and response. The Journal of Adult Protection nr.3, 2004 Kapitler og artikler i antologier etc. Olaug Juklestad: Handicappede der udsættes for overgreb forebyggelse, behandling og oppfølging. I Over grændsen antologi om vold mod kvinder med handicap, Ringsted, UFC Handicap Olaug Juklestad: Äldre som brottsoffer I: M. Lindgren et al. Utsatta och sårbara Brottsoffer, Stockholm, Jure förlag AB Olaug Juklestad: Artikkel i japansk antologi, A study of Intercultural and Intergenerational Differences in four Countries Papers og Internettpubliserte foredrag: Wenche Jonassen: Hvordan kan kunnskap om krisesenterbrukere bidra til å forebygge vold mot kvinner?, Konferanse arrangert av Høgskolen i Bodø og Universitetet i Arkhangelsk Wenche Jonassen: Krisesenterbevegelsen fra grasrotbevegelse til drift av profesjonelle hjelpetiltak, Konferanse arrangert av Islands kvinnohistoriske arkiv i samarbeid med Center för kvinno- och könsforskning vid Islands Universitet og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. Thore Langfeldt: Når offer blir overgriper ved NKVTS åpningskonferanse Thore Langfeldt: Sexual offences. History of sexual discourses ved IATSO konferanse I Athen Ole K Hjemdal: The Good and the Bad and the Ugly. Om behovet for en nyanserende familievoldsforskning. ved NKVTS åpningskonferanse Kronikker Kari Stefansen, Ole K Hjemdal og Jørgen Lorentsen: Menn og vold. Kronikk i Dagsavisen 11. november 2004 Seksjon Flyktninghelse og tvungen migrasjon Innledning Seksjonen var preget av sterkt redusert bemanning gjennom hele 2004 ved at flere stillinger har vært ubesatte gjennom permisjoner og vakanser. Seksjonen har 6 hele og 3 halve stillinger. Fram til september var imidlertid 3 ansatte i hele stillinger i permisjon og en hel stilling var ubesatt. Den 1. september kom en tilbake fra permisjon. To andre sa derimot opp stillingene i løpet av høsten, slik at seksjonen høsten 2004 hadde tre vakanser i hele stillinger. En medarbeider hadde