HR B - Rt ( )

Transkript

1 111\-GVVV-JY-1J - 1\l,-GVVV-GVJO ^'*YU-GwV^ «iv^^iip^^iv^,lr: I W<JiioscrlpL) ^>iae i av ii HR B - Rt ( ) INSTANS: Høyesterett - Kjennelse og dom. DATO: DOKNR/PUBLISERT: HR B - Rt ( ) STIKKORD: Arbeidsrett. Arbeidstakers stilling ved virksomhetsovertakelse. SAMMENDRAG: En kommunal særbedrift ble i 1996 omdannet til aksjeselskap. Omdannelsen var en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand gjorde arbeidstakerne gjeldende at kommunen fortsatt var deres arbeidsgiver, jfr. arbeidsmiljøloven 60 nr. 2 og 73 E. Kommunen ble frifunnet. Tre dommere fant at arbeidstakerne ikke hadde utøvet sin valgrett i tide. To dommere fant at arbeidstakerne ikke hadde valgrett ved virksomhetsoverdragelsen i Den samlede rett kom til at det ikke var avtalemessig eller annet grunnlag for å anse kommunen som arbeidsgiver, eventuelt ved siden av aksjeselskapet. SAKSGANG: Oslo byrett Nr A/86 - Borgarting lagmannsrett LB A/01 - Høyesterett HR B, nr. 363/1999. PARTER: Oslo kommune (Kommuneadvokaten v/ advokat Einar Gitlestad - til prøve) mot 1. Jan M. Andersen. 2. Joao Manuel Cravo Amador. 3. Stein Andersen. 4. Viktor Andersen. 5. Tom Andresen. 6. Svein Erik Antonsen. 7. Svein Bangsund. 8. Jan Bekken. 9. Truls Berg. 10. Rolf Berntzen. 11. Manuel Bezerra. 12. Roger Bjørndal. 13. Åke Bjørnstad. 14. Thomas Buer. 15. Erik Bråthen. 16. John Kristiansen. 17. Age Christoffersen. 18. Frank Dahl. 19. Gunnar Davidsen. 20. Arne Dragonmoen. 21. Oddvar Edsberg. 22. Jann Einarsen. 23. Rune Ekmann. 24. Bjørn Evensen. 25. Per Fjeldsrud. 26. Arne Fossum. 27. Tom Golberg. 28. Finn Gulbrandsen. 29. Tom Gullerud. 30. Roy Gustavsen. 31. Edgar Hagen. 32. Willy Halvorsen. 33. Kjell Hansen. 34. Vidar Hansen. 35. Roy Hassel. 36. Per Hauga. 37. Lars M. Hoel. 38. Lars Igelstad. 39. Odd S. Ingrirud. 40. Bjørn Jacobsen. 41. Dagfinn Johansen. 42. Jan Tore Johansen. 43. John Rune Johansen. 44. Rolf Johansen. 45. Viggo Johansen. 46. Knut Erik Johnsen. 47. Per Ivar Josefsen. 48. Tore Karlsen. 49. Arnulf Killi. 50. Tiygve Kirkestuen. 51. Jan Kjærstad. 52. Kåre Koffeld. 53. Johnny Kopperud. 54. Vidar Kristoffersen. 55. Morten Kristensen. 56. Rolf Kristiansen. 57. Roy Kristiansen. 58. Magne Kveno. 59. Erik Landberg. 60. Rune Bo Larson. 61. Tore Lerud. 62. Morten Lindsveen. 63. Terje Lundseie. 64. Erik Magnussen. 65. Einar Misterosen. 66. Reidar Moen. 67. Rune Nicolaisen. 68. Rolf Nilsen. 69. Steinar Nilsen. 70. Oddvar Olsen. 71. Raymond Olsen. 72. Svend-Erik Olsen. 73. Gunnar Persen. 74. Jan Morten Pettersen. 75. Arne Prestegård. 76. Roger Pretorius. 77. Tore Pretorius. 78. Willy Pretorius. 79. Knut Rossing. 80. Jan Rød. 81. Kjell-Arne Silseth. 82. Svein Simonsen. 83. Kai Sletner. 84. Bent Erik Smaadal. 85. Rolf Stenberg. 86. Fred Erling Svendsen. 87. Bjørn Teigen. 88. Per Torgersen. 89. Jan Throndsen. 90. Hans Udnes. 91. Knut Undli. 92. Roar Vethe. 93. Odd Bjørn Wangen. 94. Tron Westlund. 95. Tom Myrvold. 96. Sturla Østrem. 97. Per Østgård. 98. Hans Kristian Aas. 99. Terje Øverli Håvard Nørbeck Ingmar Løvnes Whenke Lill Andersen. Hjelpeintervenienter: 1. Norsk Kommuneforbund. 2. Miljøtransport fagforening (avd. 716 av NKF) (Advokat Einar Stueland). FORFATTER: Coward, Rieber-Mohn, Dolva. Mindretall: Aarbakke, Bruzelius b.html

2 111\-GVVV-J`t-1) - P.1-L000-GVJ0» t7u-0000) L11USeflpl,>INLII : J:uj<:^,/nosurlpl>,^>iue i- av i 3 Dommer Aarbakke: Den kommunale særbedriften Miljøtransport i Oslo - som var opprettet etter kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 (slik denne lød før kap. 11 ble tilføyd ved lov 29. januar 1999 nr. 5) - ble i 1996 omdannet til Miljøtransport AS, med Oslo kommune som eneaksjeeier. Ved omdannelsen overdrog kommunen sin partsstilling etter ca 280 arbeidsavtaler til aksjeselskapet, med sikte på at dette skulle overta kommunens rettigheter og forpliktelser og arbeidsgiveransvar for øvrig i forhold til arbeidstakerne. Saken gjelder spørsmålet om 83 av de arbeidstakerne som fikk sine arbeidsforhold overdratt til ny arbeidsgiver, er bundet av overdragelsen eller om de har opprettholdt sine arbeidsforhold til kommunen, eventuelt om de kan gjøre gjeldende arbeidsgiveransvar overfor kommunen ved siden av aksjeselskapet. Bakgrunnen for saken - som det er gjort nærmere rede for i byrettens og lagmannsrettens dommer - er i korthet denne: gjorde Oslo bystyre prinsippvedtak om å oppheve eneretten for det kommunale Oslo renholdsverk til å samle inn og behandle husholdningsavfall i byen. Byrådet fikk fullmakt til å sette bort ruter etter anbud. Etter at Oslo i 1992 var blitt delt i fire geografiske soner for innsamling og transport av husholdningsavfall - avfallssonene A-D - ble det gjennomført en anbudsrunde for sonene A og B. Oslo renholdsverk fikk oppdraget for sone B. Samtidig fikk renholdsverket uten anbud midlertidige oppdrag for sonene C og D. Med virkning fra 1993 ble den delen av Oslo renholdsverk som drev innsamling og transport av husholdningsavfall, organisert som en kommunal særbedrift under navnet Miljøtransport. Formålet med denne organiseringen var å gjøre den nevnte delen av renholdsverkets virksomhet konkurransedyktig. Det ble ikke opprettet eget styre for bedriften, jf. kommuneloven 11 (slik denne lød før den ble endret ved lov 29. januar 1999 nr. 5). Bedriften ble derfor fortsatt styrt av de politiske organer og administrasjonen i Oslo kommune, og hørte under byrådsavdelingen for miljø og samferdsel. Den hadde dessuten kommunal finansiering, men fikk eget budsjett og eget regnskap. Ved opprettelsen fikk bedriften overlatt Oslo renholdsverks kontrakt vedrørende avfallssone B og de midlertidige oppdragene for sonene C og D. I tillegg overtok Side 2059 bedriften et sorteringsanlegg, og den behandlet dessuten avfall fra næringslivet og hadde oppdrag fra andre enn Oslo kommune. Arbeidstakerne som arbeidet for Miljøtransport, fortsatte å ha Oslo kommune som arbeidsgiver. For årene viste bedriftens regnskaper overskudd. Etter at et utredningsarbeid hadde pågått fra 1994, gjorde Oslo bystyre 20. desember 1995 prinsippvedtak om å stifte Miljøtransport AS. I vedtaket sto det blant annet: «1. Den kommunale bedriften Miljøtransport omdannes, med tilhørende eiendeler, rettigheter og gjeld, til et heleid kommunalt aksjeselskap med navn Miljøtransport AS. Miljøtransport AS skal videreføre den kommunale bedriften MiljØtransports virksomhet. Herunder hører også ansvaret for tidligere opparbeidet underdekning av pensjonsforpliktelsene for de ansatte. 2. Aksjeselskapet dannes ved at eiendeler, inkludert tomt i Haraldrudveien 16, og gjeld benyttes som aksjeinnskudd (tinginnskudd) og utgjør aksjekapital og reservefond Samtlige ansatte på omdanningstidspunktet har rett og plikt til å følge med over i aksjeselskapet, og beholder fulle rettigheter i Oslo kommunale pensjonskasse. 4. Bystyret tiltrer hovedprinsippene i vedlagte utkast til avtale mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene som organiserer ansatte i Miljøtransport. Byrådet gis fullmakt til å foreta eventuelle endringer i avtalen i tråd med det som går fram av saken, etter forhandlinger med de ansattes organisasjoner. 5. Byrådet får fullmakt til å stifte aksjeselskapet etter de hovedretningslinjer som fremgår i saken med vedlegg, herunder vedta vedtekter og åpningsbalanse. 6. Byrådet får fullmakt til å registrere selskapet i foretaksregisteret i Brønnøysund.»

3 1j1.-^-uuu--),r-,-) n^-gvvv-^wo ^+yu ^uuu^ shusc;ripu-inull : 7:u3vnoscrlpt> ^>iae 3 av ii Hovedformålet med omdannelsen til aksjeselskap var å gjøre styringen av den avfallsvirksomheten som Miljøtransport drev, mer effektiv og bedre tilpasset den konkurransesituasjonen som virksomheten arbeidet i. Aksjeselskapet ble forutsatt å ville få større forretningsmessig handlefrihet, blant annet til fritt å velge tømmeplasser, og å ha adgang til å benytte andre finansieringsløsninger enn de som den kommunale bedriften kunne benytte. Overføringen av arbeidsforholdene fra den kommunale bedriften til Miljøtransport AS skulle skje etter nærmere bestemmelser. Disse var inntatt dels i stiftelsesdokumentet for aksjeselskapet, dels i en særskilt stiftelsesavtale mellom Oslo kommune og aksjeselskapet under stiftelse, som var vedlagt stiftelsesdokumentet og som dette henviste til. I den særskilte stiftelsesavtalen sto det blant annet: «8. MT trer inn på arbeidsgiversiden overfor alle som på omdannelsestidspunktet er ansatt i OK med arbeidsplass i MT. MT trer dermed inn som avtalepart på OK's side i alle bestående avtaler og etablerte ordninger mellom OK v/ Miljøtransport og de ansatte eller deres organisasjoner. De ansatte, engasjert før , skal gis et fast ansettelsesforhold i MT i henhold til nærmere avtale mellom OK og arbeidstagerorganisasjonene som organiserer ansatte i Miljøtransport. Side 2060 Det opprettes en særskilt avtale mellom OK og de ansattes organisasjoner som regulerer MT's inntreden i arbeidsgiverfunksjonen.» Saken om omdannelse av Miljøtransport til aksjeselskap var 23. februar 1995 behandlet i medbestemmelsesutvalget (MBU) i Miljøtransport. I møtet ble utkast til stiftelsesprotokoll med vedlegg «gjennomgått side for side». I referatet ble inntatt følgende forbehold fra arbeidstakernes representanter: «De ansattes organisasjoner forutsetter at det forhandles om de ansattes betingelser ved en eventuell overtallighet i et aksjeselskap.» Det ble ikke senere inngått noen avtale om dette. I utkastet til den avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakernes organisasjoner som er angitt som vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet, og som skulle regulere sider ved overdragelsen av arbeidsforholdene, er det ikke inntatt noen bestemmelse om eventuell overtallighet. Det ble imidlertid heller aldri inngått noen avtale på grunnlag av det nevnte utkastet til vedlegg 2. Omdannelsessaken gikk videre uten at denne avtalen var kommet på plass. Selve omdannelsen av Miljøtransport til aksjeselskap fikk tilslutning fra arbeidstakernes representanter i MBU, blant annet i et møte 23. mai Miljøtransport AS ble stiftet og konstituert i stiftelsesmøter 7. juni/2. juli det siste møtet til endelig fastsettelse av åpningsbalanse. Den regnskapsmessige nettoverdien av virksomheten ble fastsatt til vel 42,1 millioner kroner, som ble aksjeselskapets egenkapital etter åpningsbalansen. Av egenkapitalen utgjorde aksjekapitalen 16 millioner kroner. Aksjeselskapet fikk dessuten et ansvarlig lån av Oslo kommune på 36 millioner kroner. Det ble registrert i Foretaksregisteret 16. september De tilsatte i Miljøtransport AS valgte etter selskapsstiftelsen to representanter til aksjeselskapets styre, etter bestemmelsene i aksjeloven om representasjon for ansatte i aksjeselskapers styrende organer. De tilsatte var representert i styret frem til ettersommeren 1997, da styrerepresentantene trakk seg ut på grunn av den tvisten som saken gjelder tapte Miljøtransport AS konkurransen om avfallssone C, som da var lagt ut på anbud med sikte på femårs kontrakter. De 40 arbeidstakerne som hadde vært sysselsatt i avfallssone C, ble dermed overtallige. Det oppsto deretter en diskusjon om arbeidsgiveransvar. Diskusjonen gjaldt dels arbeidstakere som hadde arbeidet for Miljøtransport AS, og som var blitt overtallige fra avfallssone C, dels arbeidstakere hos Miljøtransport AS som hadde helseproblemer. Fra

4 rik-guuu-j4-t5 - Kl-ZUUU-GUJ25 (4yb-0000) <noscrlpt>1v1;11 : 9:UJ</noscrlpt>,slae 4 av 13 arbeidstakerorganisasjonene ble det da gjort gjeldende at arbeidsforholdene aldri var blitt overført fra Oslo kommune til Miljøtransport AS. Saken for de nevnte arbeidstakerne ble søkt løst på det politiske plan i kommunen. Dessuten ble det utarbeidet utkast til en ny avtale som skulle klargjøre at overføring av de øvrige arbeidsforholdene til Miljøtransport AS hadde skjedd. Norsk Kommuneforbund aksepterte ikke avtaleutkastet. Drøftelser mellom Oslo kommune og Norsk Kommuneforbund september 1997 endte med at det 11. september 1997 ble satt opp en uenighetsprotokoll vedrørende arbeidsgiverstillingen. Side 2061 Høsten 1997 tapte Miljøtransport AS en anbudskonkurranse om avfallssone B med virkning fra 1. janauar 1998, og hadde dermed bare oppdraget vedrørende avfallssone D tilbake fra Oslo kommune. I november 1997 sa Miljøtransport AS opp 139 arbeidstakere som ville bli overtallige ved de driftsinnskrenkningene som måtte finne sted. Også 77 andre arbeidstakere ble formelt sagt opp, men disse fikk samtidig tilbud om og tok ny tilsetting hos Miljøtransport AS. De fleste av de arbeidstakere som ikke fikk ny tilsetting hos Miljøtransport AS, fikk tilsetting hos Oslo kommune eller ble pensjonert. Alle de 83 arbeidstakerne som ved domsavsigelsen er ankemotparter for Høyesterett, har hele tiden arbeidet for Miljøtransport AS. Den 17. november 1997 tok Norsk Kommuneforbund, de to lokale fagforeninger som organiserte arbeidstakerne i Miljøtransport AS og 170 arbeidstakere ut stevning til Oslo byrett med prinsipal påstand om at arbeidstakerne fortsatt var ansatt i Oslo kommune og med subsidiær påstand om at Oslo kommune hadde misligholdt informasjons- og drøftingsplikten etter arbeidsmiljøloven 4. februar 1977 nr E. Oslo byrett avsa 27. april 1998 dom - som gjaldt organisasjonene og 151 arbeidstakere - med slik domsslutning: «1. Ad saksøkernes prinsipale påstand: Oslo kommune frifinnes. 2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.» Byretten avsa samtidig kjennelse med slik slutning: «1. Ad saksøkernes subsidiære påstand: Saken avvises. 2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.» Norsk Kommuneforbund, de to fagforeningene og 117 arbeidstakere påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett, som 20. september 1999 avsa dom som - med virkning for 102 arbeidstakere - hadde slik domsslutning: «De ankende parter nr 4 følgende er ansatt i Oslo kommune Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byretten eller lagmannsretten.» Lagmannsretten la til grunn at det i dette tilfelle måtte gjøres unntak fra hovedregelen om at arbeidtakerne ikke har noen valgrett ved virksomhetsoverdragelse. Lagmannsretten bygget unntaket på flere hensyn, særlig to: Det ene var at omdannelsen medførte overgang fra et offentligrettslig til et privatrettslig regelverk. Det andre var at arbeidstakerne ved overtallighet ville komme i en vanskeligere situasjon med aksjeselskapet som arbeidsgiver enn de var i med Oslo kommune som arbeidsgiver. Lagmannsretten la til grunn at arbeidstakernes valgrett var utøvd i tide ved stevningen 17. november Oslo kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankegrunner er feil i bevisbedømmelsen og feil i rettsanvendelsen. Til bruk for Høyesterett har en part og 10 vitner avgitt forklaring ved bevisopptak. Det er fremlagt en rekke nye dokumenter, i første rekke tariffavtaler. I forhold til 19 av partene for

5 iii^-^.vvv-.^^-l - I ^-t,.vvv-g.v 3 V ``F7v-GVVV) t11vj1.11t11^1v VJVllUSl:11^)l^ Jiue J av li lagmannsretten - som ikke Side 2062 lenger er tilsatt hos Miljøtransport AS - er ankesaken begjært hevet. For Høyesterett er antall personlige ankemotparter derfor 83. De personlige ankemotparter var tidligere organisert i Renholdsverkets Arbeiderforening (RAF) og Tekniske etaters fagforening (TEFF), men er nå organisert i Miljøtransport fagforening (avdeling 716), som har trådt inn i saken. Norsk Kommuneforbund og Miljøtransport fagforening (avdeling 716) har med samtykke fra Oslo kommune frafalt stillingen som parter i ankesaken for Høyesterett og har erklært hjelpeintervensjon til støtte for de personlige ankemotparter. Partsstillingen for Høyesterett er etter dette som angitt foran. Bortsett fra de nevnte endringer i partsstillingen står saken i det vesentlige i samme stilling som for lagmannsretten. Ankesaken har for Høyesterett vært prosedert i forlengelse av prosedyren i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR B ). Den ankende part, Oslo kommune, har vist til sine rettslige anførsler i ankesak nr. 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR B ), og har i hovedsak presisert sine anførsler i denne saken slik: Prinsipalt gjøres det gjeldende at arbeidstakerne ikke hadde noen rett til å opprettholde arbeidsforholdet til Oslo kommune ved den virksomhetsoverdragelse som lovlig fant sted. Det rettslige grunnlaget er den hovedregel som gjelder ved virksomhetsoverdragelser, og som er forankret i Rt og Rt , uttalelser i eldre juridisk teori, uttalelser i forarbeidene til arbeidsmiljøloven kap. XII A, særlig Ot.prp.nr.71 ( ), og reelle hensyn. Arbeidstakerne er først og fremst knyttet til sitt arbeid, sitt arbeidssted og sitt arbeidsmiljø - behov som sikres ved hovedregelen for virksomhetsoverdragelse. Ved å opprettholde arbeidsforholdet til Oslo kommune, vil arbeidstakerne komme i overtallighet, til skade enten for seg selv eller andre arbeidstakere. Lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at det i dette tilfellet foreligger grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. Unntak kan bare tenkes for tilfelle hvor en virksomhetsoverdragelse fører til kvalifisert negative endringer for arbeidstakerne, og dette er ikke situasjonen her. Arbeidstakernes stilling må vurderes på det tidspunkt virksomheten overdras. Det er virkninger av selve overgangen som kan tillegges betydning. Det er da grenser for hvor langt det kan legges vekt på etterfølgende omstendigheter. Hypoteser og spekulasjoner kan ikke tillegges betydning. Det var ingen årsakssammenheng mellom virksomhetsoverdragelsen og de problemene for arbeidstakerne som oppsto i Disse problemene ville virksomheten ha møtt også om den fortsatt hadde vært organisert som kommunal særbedrift. De 102 arbeidstakerne som var parter da lagmannsretten avsa sin dom, arbeidet da fortsatt for Miljøtransport AS. Nå er det gått mer enn 4 år siden virksomhetsoverdragelsen fant sted og mer enn 3 år siden aksjeselskapet tapte konkurransen om de store oppdragene fra Oslo kommune. De 83 arbeidstakerne som er ankemotparter for Høyesterett, beholdt sitt arbeid etter nedbemanningen i 1997, og er fortsatt i arbeid hos Miljøtransport AS. Det er uten betydning at virksomheten ble overført fra en arbeidsgiver i den offentlige sektor - Oslo kommune - til en arbeidsgiver i den private sektor - aksjeselskapet. Forskjellsbehandling av offentlig og privat virksomhet er uten dekning i rettskildene. Reelle hensyn tilsier lik Side 2063 behandling. At arbeidstakere erfaringsmessig i stor utstrekning søker seg over fra den offentlige sektor - ikke minst Oslo kommune - til den private sektor, viser at det ikke generelt anses for å være bedre å være ansatt i den offentlige enn i den private sektor. For arbeidstakerne i Miljøtransport AS skjedde det ikke andre endringer enn slike som ville ha skjedd som ledd i den effektiviseringsprosess som virksomheten under enhver omstendighet ville ha undergått. Det er også uten betydning at aksjeselskapet hadde færre tilsatte enn Oslo kommune hadde. Reelt sett var stillingen ved en eventuell overtallighet den samme som før virksomhetsoverdragelsen, idet ankemotpartene var uaktuelle for de fleste andre stillinger i kommunen. Dersom virksomhetsoverdragelsen ikke hadde funnet sted, ville det aktuelle være omplassering innen den http: //websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavg/hrsiv/rt b.html

6 31ue 111\-GVVV-J`-r-1J - 1\l-GVVV-GVJO ^`F7V-GVVV) u.huseiipt. 1V uv VJV11VSG111J6^ 1J kommunale særbedriften. Den særskilte overtallighetsavtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene gir ikke bedre rett overfor kommunen enn den som følger av arbeidsmiljøloven 60 nr. 2. En rekke anførsler - som er nye for Høyesterett og fremsatt på et sent tidspunkt - til støtte for at ankemotpartene fikk en dårligere rettsstilling ved virksomhetsoverdragelsen, bestrides. De nye anførslene gjelder særlig trygderettslige og tariffmessige forhold og knytter seg i stor utstrekning til hypotetiske situasjoner. Også lagmannsrettens uttalelser om virkninger av virksomhetsoverdragelsen har en generell og hypotetisk karakter. Det kan ikke legges vekt på endringer som vil kunne inntre etter et eventuelt salg av aksjene i Miljøtransport AS. Subsidiært gjøres det gjeldende at arbeidstakerne ikke har foretatt et valg av Oslo kommune som arbeidsgiver, iallfall ikke i tide. Arbeidstakerne arbeider fortsatt for Miljøtransport AS. Valg av Oslo kommune som arbeidsgiver måtte ha vært truffet før eller i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. På dette tidspunkt støttet arbeidstakerne omdannelsen til aksjeselskap. Noe valg er heller ikke foretatt senere. Den tidligste disposisjon som kan anses som utøvelse av en valgrett, er stevningen, som ble uttatt 17 måneder etter at Miljøtransport AS ble stiftet. Men stevningen kan ikke tolkes som et valg fra de enkelte arbeidstakeres side av Oslo kommune som arbeidsgiver. Stevningen er ikke uttrykk for slike individuelle valg som ville være rettslig nødvendige. Konsekvensene av at ankemotpartene unnlot å velge i rett form og i rett tid, må ankemotpartene bære risikoen for selv. Atter subsidiært gjøres det gjeldende at ankemotpartene ved etterfølgende handlinger har avskåret seg fra å kunne velge Oslo kommune som arbeidsgiver fikk de aller fleste av ankemotpartene oppsigelse fra Miljøtransport AS, samtidig med at de fikk tilbud om ny tilsetting hos aksjeselskapet. De aksepterte ny tilsetting og har siden fortsatt sitt arbeid for aksjeselskapet. Den ankende part bestrider ankemotpartens alternative hovedanførsel om at Oslo kommune har arbeidsgiveransvar ved siden av aksjeselskapet. Det er ikke plass for noen gjennomskjæring av selskapsstiftelsen, og heller ikke noe avtalemessig grunnlag for å anse kommunen som generell arbeidsgiver. Arbeidstakerne ved sine tillitsvalgte var i god tid før selskapsstiftelsen fullstendig klar over opplegget for omdannelsen av den kommunale særbedriften til aksjeselskap og de rettslige konsekvensene av dette. De tillitsvalgtes utspill med sikte på at Oslo kommune Side 2064 skulle opprettholde arbeidsgiveransvar, ble ikke akseptert. At den særskilte avtalen mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjonene som var forutsatt i utkastet til stiftelsesdokument ikke ble undertegnet, er uten betydning. Den særskilte avtalen omfattet for øvrig ikke arbeidsgiveransvaret. Oslo kommune har heller ikke etter selskapsstiftelsen opptrådt på en måte som kan begrunne et arbeidsgiveransvar for kommunen. Et utspill som sommeren 1997 ble tatt av byråd Kari Eliassen, tok sikte på å finne en god løsning for de arbeidstakerne i Miljøtransport AS som var blitt overtallige da aksjeselskapet tapte noen store anbudskonkurranser. Utspillet gjaldt ikke ankemotpartene. Den ankende part har i forhold til 19 av ankemotpartene nedlagt slik påstand: «Saken heves for de 19 personer Saksomkostninger tilkjennes ikke.» For de gjenværende 83 ankemotpartene har den ankende part nedlagt slik påstand: «1. Oslo kommune frifinnes. 2. Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av den lovbestemte forsinkelsesrente fra avsigelsen av Høyesteretts dom.» no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt b.html

7 11111-GVVV-J-t-L - 1\1-GVVV-GV 3 o `#-7U-GVVV) ^11UJ1.11pL. 1Nl u /!1ose11^Jl^ 31ue i av 1-1 Ankemotpartene, Jan M. Andersen m.fl., henholder seg til lagmannsrettens dom og det vesentlige i lagmannsrettens begrunnelse, og har med tilslutning fra hjelpeintervenientene i hovedsak presisert sine anførsler slik: Den overføringen av arbeidsforholdene fra Oslo kommune til Miljøtransport AS som var forutsatt ved selskapsstiftelsen, fant ikke sted i 1996 og har heller ikke funnet sted senere. Den særskilte avtalen som skulle inngås om blant annet dette, kom aldri i stand. Selv om en ensidig overdragelse av arbeidsforholdene anses for å ha funnet sted fra kommunens side ved selskapsstiftelsen i 1996, gjøres det gjeldende at arbeidstakerne hadde rett til å velge å fortsette sitt tilsettingsforhold til Oslo kommune og at de har foretatt et slikt valg i rett form og i rett tid. Ankemotpartene legger noe mindre vekt på at overdragelsen skjedde fra privat til offentlig sektor enn lagmannsretten har gjort. Avgjørende er at overdragelsen hadde slik betydning for arbeidstakernes situasjon at de hadde en valgrett, jf. særlig førstvoterendes uttalelser i Rt Virkningene for arbeidstakernes situasjon må vurderes på overdragelsestidspunktet, men også risiko for fremtidige negative virkninger må tas i betraktning. Ved selskapsstiftelsen i 1996 var arbeidstakerne særlig opptatt av overtallighetsspørsmålene, som det da var fare for kunne bli aktuelle. Dette fremgår av drøftelsene om den særlige avtalen mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjone, som etter opplegget skulle være vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet. I dag kjenner vi svarene på de spørsmålene som ble stilt fra arbeidstakerorganisasjonenes side, med sterk nedbemanning hos Miljøtransport AS. Ved overtallighet er det en klar fordel å være tilsatt i Oslo kommune. Side 2065 Det foreligger nå planer hos kommunen om å selge aksjene i Miljøtransport AS. Dette vil kunne endre særlig den tariffmessige stillingen for arbeidstakerne vesentlig. De lønns- og øvrige arbeidsvilkår som gjelder på tariffområder som vil være aktuelle for aksjeselskapet med andre aksjeeiere, er klart dårligere enn de vilkår som følger av tariffavtalen med kommunen. Valgretten er utøvet i tide og klart markert i påstanden, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Arbeidstakerne utøvet sin valgrett ved stevningen i saken. Denne ble inngitt vel 2 måneder etter at det i september 1997 var gjort klart at arbeidsforholdene var ansett overført fra Oslo kommune til Miljøtransport AS. Kommunen hadde ikke overholdt informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven 73 E første ledd, og den hadde ikke sørget for å klargjøre sitt standpunkt til spørsmålet om overføring av arbeidsforholdene før i september En rekke omstendigheter ga arbeidstakerne det inntrykk at overdragelse av arbeidsforholdene ikke hadde funnet sted. Det er særlig vist til kommuens behandling av de overtallighetsproblemene som oppsto tidligere i 1997, da sentrale politikere i kommunen uttalte at arbeidstakerne fortsatt var tilsatt i kommunen og da kommunen fremla utkast til avtale om overføring av arbeidsforholdene til Miljøtransport AS. De forhandlingene om fortsatt tilsetting hos kommunen som fant sted, må anses som forhandlinger om «tiltak» i arbeidsmiljøloven 73 E annet ledds forstand. Det har også betydning at aksjeselskapet aldri utferdiget nye arbeidsavtaler i samsvar med arbeidsmiljøloven 55 B flg. og at det i sin årsberetning for 1996 uttalte at arbeidstakerne fortsatt var tilsatt i Oslo kommune. Iallfall i den første tiden etter selskapsstiftelsen fikk arbeidstakerne lønnsslipper og lønnsoppgaver fra kommunen. Også etter alminnelige avtalerettslige grunnsetninger måtte kommunen anses som arbeidsgiver for ankemotpartene. Arbeidstakerne mistet ikke sin valgrett ved å ta tilsetting hos Miljøtransport AS høsten Ingen aksepterte det tilbudet om tilsetting som selskapet da fremsatte. Tilbudet måtte snarere sees som en tilbaketrekning av de oppsigelsene som var gitt kort tid i forveien. Alternativt gjøres det gjeldende at Oslo kommune må anses som arbeidsgiver - alene eller ved siden av Miljøtransport AS - selv om arbeidsforholdene ble overført til aksjeselskapet i Kommunen hadde, som anført foran, en plikt til å klargjøre situasjonen, og slik klargjøring fant ikke sted før i september Kommunens forhold frem til da gir et avtalemessig grunnlag for å anse

8 111\-LVVV-J't-1u - 1\L-4VVV-GVJO ``t7v-gvuu).ho IIIA,-1V VJV11VJG11pL^ 3IUe 0 dv 1J kommunen som arbeidsgiver for ankemotpartene. Ankemotpartene har nedlagt påstand om slik kjennelse: «1. Saka heves for de 19 personer nevnt i bilag nr Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Ankemotpartene har videre nedlagt påstand om slik dom: «1. De i bilag nr. 2 nevnte arbeidstakere er ansatt i Oslo kommune. 2. Ankemotpartene og hjelpeintervenientene tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Side 2066 Jeg er kommet til at Oslo kommunes anke må tas til følge. Som partene legger jeg til grunn at det ved stiftelsen av Miljøtransport AS sommeren 1996 fant sted en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. Den virksomheten som inntil da hadde vært drevet som kommunal særbedrift under navnet Miljøtransport, ble ved selskapsstiftelsen overdratt fra kommunen til aksjeselskapet. Jeg legger videre til grunn at virksomhetsoverdragelsen etter stiftelsesdokumentet med vedlegg omfattet arbeidsforholdene mellom kommunen og de 83 ankemotpartene. I den særskilte stiftelsesavtalen mellom kommunen og aksjeselskapet under stiftelse, som var vedlegg 3 til stiftelsesdokumentet, sto det i punkt 8 blant annet: «MT trer inn på arbeidsgiversiden overfor alle som på omdannelsestidspunktet er ansatt i OK med arbeidsplass i MT. MT trer dermed inn som avtalepart på OK's side i alle bestående avtaler og etablerte ordninger mellom OK v/ Miljøtransport og de ansatte eller deres organisasjoner.» At arbeidsforholdene var omfattet av virksomhetsoverdragelsen i den forstand at arbeidstakerne fikk rett til å holde seg til Miljøtransport AS som ny arbeidsgiver, fulgte for øvrig direkte av arbeidsmiljøloven 73 B nr. 1 og 2. Endelig legger jeg til grunn at arbeidsforholdene også var overført rent faktisk fra kommunen til aksjeselskapet. Det er riktignok opplyst at sider ved administrasjonen av arbeidsforholdene en tid etter overdragelsen - frem til februar hang igjen i de kommunale systemer. Men det er på det rene at det er Miljøtransport AS som hele tiden etter selskapsstiftelsen har betalt lønner og sosiale utgifter m.v. Hovedspørsmålene i saken er om de 83 ankemotpartene fortsatt har arbeidsforhold til Oslo kommune alene, alternativt om de har arbeidsforhold til Oslo kommune så vel som til Miljøtransport AS. Jeg behandler først spørsmålet om ankemotpartene fortsatt har arbeidsforhold til Oslo kommune. Et bekreftende svar på dette spørsmålet forutsetter at arbeidstakerne har hatt en rett til å velge kommunen som arbeidsgiver til tross for virksomhetsoverdragelsen, og dessuten at de har valgt kommunen som sin arbeidsgiver. - Konsekvensene av ankemotpartenes anførsler og påstand er ikke blitt fullt ut klargjort under prosedyren. Jeg oppfatter det slik at ankemotpartene iallfall mener å ha en slags «returrett» - en rett til å vende tilbake til Oslo kommune som arbeidsgiver i en eventuell overtallighetssituasjon. Ut fra mitt syn på spørsmålet om valgrett, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på dette. Om den alminnelige regel om arbeidstakeres rettsstilling ved virksomhetsoverdragelse viser jeg til de førstvoterendes uttalelser i Rt , Rt og i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 ( HR B ). Som det fremgår av disse avgjørelsene, har arbeidstakere i alminnelighet ikke rett til å opprettholde arbeidsforholdet til overdrageren. Men som det også fremgår av avgjørelsene, gjelder den nevnte alminnelige regel ikke unntaksfritt. Spørsmålet i denne saken er derfor om det er

9 111\ GVVV J t 17 1 L GVVV GVJO ``t7v-gvvv) ^I1VS1 1pL'IVl 11 : 7:VJV11USGi1FJL^ JMUe J av ij grunnlag for å Side 2067 gjøre unntak for ankemotpartenes del. Om de nærmere vilkår for å gjøre slikt unntak viser jeg særlig til det førstvoterende har uttalt i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR B ). Ankemotpartene har i mindre grad enn lagmannsretten lagt vekt på at omdannelsen av den kommunale særbedriften til aksjeselskap innebar en overgang fra den offentlige til den private sektor i arbeidslivet. Jeg er enig i dette. Etter min mening kan denne overgangen i seg selv ikke tale for å gjøre unntak. Man må - slik ankemotpartene har anført - se på de reelle virkningene av overdragelsen. Om tidsperspektivet for denne vurderingen viser jeg også til det førstvoterende har uttalt i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR B ). Det som ankemotpartene har anført om reelle endringer i deres rettsstilling i forhold til den alminnelig lovgivning og til tariffavtalesystemet, kan etter min mening ikke begrunne en valgrett for ankemotpartene. Når det gjelder den tiden som er gått siden overdragelsen, må jeg legge til grunn at arbeidstakernes rettsstilling i dag - mer enn fire år etter selskapsstiftelsen - er lite endret fra den rettsstillingen de tidligere hadde med Oslo kommune som arbeidsgiver. Anførslene om risiko for endringer i rettsstillingen i fremtiden bygger langt på vei på hypoteser om en utvikling som det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om. Hvilket tariffområde Miljøtransport AS vil bli overført til, og hvilke tariffbestemmelser som vil bli gjort gjeldende for ankemotpartene etter et eventuelt salg av aksjene i selskapet, er etter prosedyren langt fra klart, og jeg går ikke inn på dette. Det som etter min mening kan tenkes å begrunne en valgrett for ankemotpartene, er at disse nok ville ha noe større trygghet i sine arbeidsforhold med Oslo kommune som arbeidsgiver enn de vil ha med Miljøtransport AS som arbeidsgiver. Riktignok var de i like stor grad utsatt for å bli overtallige da de arbeidet i den kommunale særbedriften som de er ved tilsetting hos Miljøtransport AS. Den kommunale særbedriften var i like høy grad som aksjeselskapet truet av risiko for innskrenkninger og eventuell nedleggelse ved tap i anbudskonkurransene. Men i en eventuell overtallighetssituasjon ville stillingen være en annen med Oslo kommune enn med Miljøtransport AS som arbeidsgiver. Jeg nevner i denne sammenheng at Oslo kommune i medhold av hovedavtalen har inngått en særskilt omplasseringsavtale med arbeidstakerorganisasjonene. Omplasseringsavtalen utfyller bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 60 nr. 2 og presiserer vilkårene for omplassering. Den endrer imidlertid ikke arbeidstakernes stilling vesentlig i forhold til det som følger direkte av arbeidsmiljøloven, og kan ikke veie tungt i spørsmålet om valgrett. Viktigere er at Oslo kommune driver en langt mer omfattende virksomhet enn Miljøtransport AS gjør. Dette vil kunne gi flere muligheter for omplassering etter arbeidsmiljøloven 60 nr. 2 ved en eventuell overtallighet. At ikke alle mulighetene i Oslo kommune ville kunne utnyttes av ankemotpartene, er en annen sak. Hvilke muligheter som kunne være aktuelle for dem, er ikke godt belyst under prosedyren. Jeg finner uansett at den forskjellen i grad av trygghet ved eventuell overtallighet som er anført, ikke kan tillegges avgjørende betydning i forhold til ankemotpartene. Jeg peker på at virksomhetsoverdragelsen i 1996 gjaldt en selvstendig og ikke ubetydelig enhet innenfor Oslo kommune, Side 2068 særbedriften Miljøtransport. Særbedriften hadde klart seg bra i den konkurransesituasjonen som var etablert tidligere. Den hadde oppnådd overskudd i de tre årene den hadde vært drevet. Omdannelsen til aksjeselskap skjedde i virksomhetens og arbeidstakernes interesse for at virksomheten skulle få bedre rammevilkår og kunne drives på en bedre måte rent forretningsmessig. Omdannelsen skjedde med tilslutning fra arbeidstakernes lokale organisasjoner. Tapene i anbudskonkurransene i 1997 var, etter det som er opplyst, knepne. Og aksjeselskapet har fått andre oppdrag som gir fortjeneste. Aksjeselskapet har hele tiden gått med overskudd, riktignok etter en betydelig nedbemanning. Risikoen for at ankemotpartene skal komme i overtallighet, har ikke realisert seg. Ankemotpartene har heller ikke tatt konsekvensen av sin anførsel om valg av Oslo kommune som arbeidsgiver. De arbeider fortsatt for Miljøtransport AS. h ttp : //web sir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/av g/hrsiv/rt b. html

10 111\-LVVV-J`t-L - 1\L-LVVV-GVJU `'t7u-.uuu) `L1u 11^IL71V VJV11UJ1:11pL. flue lu av 1J Jeg finner etter dette at ankemotpartene ikke har hatt noen valgrett. Jeg går derfor ikke inn på om de har utøvd noen valgrett og heller ikke på om utøvelsen i tilfelle skjedde i rette former og i tide. Jeg behandler så det andre hovedspørsmålet i saken - om Oslo kommune må anses som arbeidsgiver for ankemotpartene ved siden av Miljøtransport AS. Anførselen om dette oppfatter jeg slik at den reelt sett går på en rett til å vende tilbake til kommunen som arbeidsgiver ved en eventuell overtallighet i Miljøtransport AS. Som et første grunnlag for denne løsningen har ankemotpartene vist særlig til avgjørelsene i Rt og Rt I avgjørelsene ble det lagt til grunn at to (flere) samarbeidende aksjeselskaper kan ha delt de alminnelige arbeidsgiverfunksjonene mellom seg på en slik måte at begge (alle) må anses som arbeidsgivere i arbeidsmiljølovens forstand. - Jeg kan ikke se at det foreligger grunnlag for noen slik fordeling av arbeidsgiverfunksjoner mellom Miljøtransport AS og Oslo kommune. Som et annet grunnlag for å anse Oslo kommune som arbeidsgiver ved siden av Miljøtransport AS har ankemotpartene anført at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har klargjort at den skulle tre ut av arbeidsgiverposisjonen. Ankemotpartene har vist til avgjørelser som gjelder fullmaktstilfelle, hvor spørsmålet var om avtaler var inngått i eget eller i fremmed navn, blant annet avgjørelsene i Rt og Rt Jeg kan ikke se at det kan bygges noe på disse avgjørelsene i denne saken. Jeg er imidlertid enig med ankemotpartene i at den som overdrar sine forpliktelser som arbeidsgiver, ikke uten videre kan bli fri disse forpliktelsene før det er blitt gjort klart for arbeidstakerne at en overdragelse av arbeidsforholdene har funnet sted. Men jeg finner det etter bevisførselen ikke tvilsomt at Oslo kommune ved virksomhetsoverdragelsen i 1996 gjorde det tilstrekkelig klart at Miljøtransport AS fra selskapsstiftelsen av skulle være arbeidsgiver for ankemotpartene i kommunens sted. Jeg viser til det jeg foran har gjengitt fra stiftelsesdokumentet for aksjeselskapet med vedlegg, og til at disse dokumentene var gjennomgått med arbeidstakerorganisasjonene. Lenge før saksanlegget må arbeidstakerne derfor ha forstått at en overdragelse av virksomheten fra Oslo kommune til Miljøtransport AS, inkludert en overdragelse av arbeidsgiverforpliktelsene, hadde funnet sted. Side 2069 Omdannelse av den aktuelle delen av renholdsverket til aksjeselskap var beskrevet som en mulig løsning allerede i den utredning som forelå for byrådet i september Det fremgår at denne utredningen var gjort kjent for arbeidsmiljøutvalget i renholdsverket. Den gangen valgte kommunen omorganisering til særbedrift. Av brev 23. august 1994 fremgår det imidlertid at en lokal fagforening var blitt gjort kjent med forslaget om omdanning av særbedriften til aksjeselskap, noe foreningen støttet i brevet. I februar før bystyrets prinsippvedtak - gjennomgikk MBU i særbedriften alle saksdokumentene vedrørende omdannelse til aksjeselskap - ifølge referatet ved en gjennomgang «side for side». Saken var igjen oppe i MBU 23. mai 1995, etter at det var holdt et mer omfattende orienteringsmøte om saken på Sørmarka. Et felles brev fra RAF og TEFF til byrådet 1. juni 1995 lyder slik: «Krav om hurtig politisk behandling av omgjøringen av Miljøtransport til A/S Vi viser til ferdig utformet sak om omgjøring av Miljøtransport til A/S som nå er til administrativ sluttbehandling i Rådhuset. I henhold til protokoll fra møte i Medbestemmelsesutvalget i Miljøtransport av har de lokale fagforeninger gitt sin klare støtte til etablering av A/S utfra de rammebetingelser som følger av saksframlegget. De lokale fagforeninger forventer at denne saken blir politisk sluttbehandlet før ferien. Det er helt avgjørende for å sikre arbeidsplassene, at bedriften snarest oppnår konkurransedyktige rammevilkår. Vi viser til at saken har vært gjenstand for grundig behandling. Vi vil derfor finne det sterkt beklagelig om saken utsettes over ferien med den usikkerhet som følger ved evt. valg av nytt

11 - i^t,-c.vv V-t,V 3 V `T/V'G.VVV^ ^llvjl.l trl6/1v Vll. 7.V 3V11V Jt^11^J6/ 1)1UG iu^-a.vvv- 3 T r 11 QV 1J byråd.» Omdannelsessaken ble dessuten før selskapsstiftelsen omtalt i aviser, med intervjuer med tillitsvalgte som viser at de var klar over hva som var på gang. I brev 10. september 1996 til Oslo kommune ba Norsk Kommuneforbund om et «forhandlingsmøte for å få klarlagt avtaleforhold for ansatte i A/S Miljøtransport». Det ble purret på dette i brev 14. oktober Det forhandlingsmøtet det ble bedt om, fant visstnok ikke sted, men også disse brevene viser at arbeidstakerorganisasjonene var på det rene med virksomhetsoverdragelsen. Jeg må legge til grunn at de ikke har holdt sine medlemmer uvitende om det som skjedde. Jeg peker likevel på at Oslo kommune ikke opptrådte konsekvent. Den viktigste uklarhet i kommunens handlemåte i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen, var at selskapsstiftelsen og virksomhetsoverdragelsen fant sted uten at kommunen hadde sluttforhandlet den avtalen med arbeidstakerorganisasjonene som etter opplegget skulle være vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet. En slik avtale var ikke rettslig nødvendig for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen. Men den var en del av kommunens opplegg, og arbeidstakerorganisasjonene hadde grunn til å regne med at opplegget ville bli fulgt. I et brev fra Oslo kommune til Miljøtransport AS 17. juni 1996 ble det bedt om «at selskapet innhenter undertegning fra de ansattes organisasjoner på» avtalen. Avtalen ble imidlertid ikke undertegnet, trolig fordi det ikke var enighet om innholdet. Jeg viser til det jeg har nevnt foran, om purringsbrev fra arbeidstakerorganisasjonene i september og oktober Kommunen burde senest da har gjort det klart at denne avtalen var ute av bildet. Side 2070 Slik omdannelsessaken utviklet seg, kan omstendighetene ved denne avtalen etter min mening likevel ikke få betydning for avgjørelsen av ankesaken. Overføringen av arbeidsgiverstillingen for ankemotpartene ble rent faktisk gjennomført i 1996 uten at avtalen med arbeidtakerorganisasjonene var på plass. Miljøtransport AS utøvet fra selskapsstiftelsen av styringsretten i arbeidsforholdene og betalte lønner og sosiale utgifter. Alle sider ved arbeidsforholdene ble utvetydig administrert av Miljøtransport AS iallfall fra februar 1997, med utferdigelse av lønnsslipper m.v. Heller ikke den nye uklarheten omkring arbeidsgiverstillingen som oppsto våren 1997 i forbindelse med at det ble overtallighet i Miljøtransport AS - en uklarhet som kom til uttrykk også i aksjeselskapets årsberetning for kan etter min mening tillegges betydning når spørsmålet om kommunens uttreden av arbeidsgiverstillingen må knyttes til tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen i Som jeg har nevnt foran, tok diskusjonen våren 1997 særlig sikte på å finne en løsning for arbeidstakere som var blitt overtallige eller hadde helseproblemer. Diskusjonen senere ble imidlertid utvidet til å gjelde arbeidstakerne generelt. Etter min mening var kommunens uttreden av arbeidsgiverstillingen da en avsluttet del av virksomhetsoverdragelsen. Jeg er således kommet til at Oslo kommune ikke kan anses som arbeidsgiver for ankemotpartene ved siden av Miljøtransport AS. På grunn av den uklarhet omkring overføringen av arbeidsgiverstillingen til Miljøtransport AS som Oslo kommune skapte i 1996, og som kommunen heller ikke fikk ryddet av veien innen rimelig tid, finner jeg at kommunen ikke kan tilkjennes saksomkostninger for noen instans, jf. tvistemålsloven 180 annet ledd jf. 172 annet ledd. For den delen av ankesaken som heves, er det enighet mellom partene om at hver part skal bære sine egne saksomkostninger. Jeg stemmer for denne kjennelse og dom: l.a. Ankesaken mot ankemotpartene 11, 16, 18, 29, 32, 35, 42, 48, 52, 65, 67, 73, 79, 87, 92, 99, 100, 101 og 102 heves. b. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger. 2. I forhold til de øvrige ankemotparter frifinnes Oslo kommune. b. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt b.html

12 31UG iu^--<.vvv-.^t-u - i^^-c.vvv-^.v 3 V `T7 V-GVVV).11V Jt.11^Jlli'4' VJV11V JGllllli 1G av 13 Dommer Coward: Jeg er enig med førstvoterende i resultatet, men har en annen begrunnelse i spørsmålet om valgrett. Mitt syn er at arbeidstakerne hadde en valgrett, men at valgretten er falt bort fordi den ikke ble utøvd i tide. Når det gjelder rettstilstanden med hensyn til valgrett ved virksomhetsoverdragelse, legger også jeg til grunn førstvoterendes uttalelser i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 ( HR B ). Mitt syn er videre at overgangen fra den kommunale særbedriften til aksjeselskapet Miljøtransport AS innebar så inngripende negative endringer for arbeidstakerne at det her måtte gjelde et unntak fra hovedregelen om at arbeidstakerne ikke har valgrett. Side 2071 Jeg mener dermed at de på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen måtte kunne velge å fastholde arbeidsforholdet til sin tidligere arbeidsgiver. Utslagsgivende for min vurdering er den usikkerhet i forhold til en overtallighetssituasjon som virksomhetsoverdragelsen her innebar, jf. at usikkerhet om fremtiden ble tillagt vekt i Vest-Rodommen i Rt På det meget konkurranseutsatte området som det her dreier seg om, var rasjonaliseringer og bemanningsreduksjoner en nærliggende følge. Og jeg peker på at en situasjon med overtallighet her ikke utelukkende var noe som viste seg en tid etter virksomhetsoverdragelsen, men var en fare som arbeidstakerne hadde forutsett før virksomhetsoverdragelsen, og også hadde forsøkt å gardere seg mot. Jeg viser til uttalelser i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR B ) om et slikt moment. Jeg peker videre på at når det ble en løsning på det overtallighetsproblemet som oppstod hos Miljøtransport AS i 1997, skyldtes det at kommunen faktisk - uten å anse seg forpliktet til det - tok et ansvar for en rekke arbeidstakere, som dermed ikke er parter i vår sak. Hadde kommunen ikke gjort det, kunne parter i vår sak vært rammet av overtalligheten. Jeg ser det som lite tvilsomt at arbeidstakernes faktiske muligheter for omplassering ville være langt bedre hos den store arbeidsgiveren Oslo kommune enn hos Miljøtransport AS. Jeg mener derfor at arbeidstakerne på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen hadde en rett til å fastholde arbeidsforholdet til Oslo kommune, istedenfor å gå over til aksjeselskapet. De kan imidlertid ikke i noe fall anses å ha utøvd valgretten før ved stevningen i november 1997, og etter mitt syn var det klart for sent. Jeg viser til at arbeidstakerne før virksomhetsoverdragelsen var orientert om at både kommunen og aksjeselskapet så det slik at arbeidstakerne fulgte med over til den nye arbeidsgiveren. Selv om det nok var visse mindre uklarheter ved arbeidsgivernes opptreden i den første tiden etter virksomhetsoverdragelsen, kan ikke arbeidstakerne ha hatt adgang til å holde spørsmålet om utøvelsen av valgretten åpent i lengre tid. De møtte faktisk på arbeid i Miljøtransport AS, og de valgte representanter til styret i selskapet. Jeg nevner for ordens skyld at jeg ser bort fra tidsforløpet etter sommeren 1997, da byråd Eliassens utspill skapte en større uklarhet om kommunens holdning. På det tidspunktet var det allerede gått ett år fra virksomhetsoverdragelsen, og valgretten må ha falt bort langt tidligere. I spørsmålet om kommunen må anses som arbeidsgiver ved siden av Miljøtransport AS, og i saksomkostningsspørsmålet er jeg i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Aarbakke. Dommer Rieber-Mohn: Som annenvoterende, dommer Coward. Dommer Dolva: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett slik kjennelse og dom: l.a. Ankesaken mot ankemotpartene 11, 16, 18, 29, 32, 35, 42, 48, 52, 65, 67, 73, 79, 87, 92, 99,

13 JIUC iu^-c,vvv- 3T-L -til-t.vvv-vv 3 V 1J `-t7v-gvvv)..11v J^.111J1 t1v 1N i1. 7.VJV11VJ1^11^16^ 1J 100, 101 og 102 heves. b. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger. 2.a. I forhold til de Øvrige ankemotparter frifinnes Oslo kommune. b. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans. Sist oppdatert 31. oktober