Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen RETNINGSLINJER FOR SELSKAPSKONTROLL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen RETNINGSLINJER FOR SELSKAPSKONTROLL"

Transkript

1 Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen

2 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Telefon: Telefax: E-post: 2. utgave 2005 ISBN

3 Forord Retningslinjene for selskapskontroll er basert på Standarder for revisjon i Riksrevisjonen og skal legges til grunn for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. fra og med 1. juli Vedtatt i Riksrevisjonens møte 1. februar Bjarne Mørk-Eidem leder

4

5 Innhold 1 INNLEDNING 1 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Hjemmel og formål Forvaltningen av statens interesser i selskaper Selskaper som omfattes av Riksrevisjonens kontroll Stortingets vedtak og forutsetninger Stortingets vedtak og forutsetninger som vurderingskriterier Supplerende vurderingskriterier Kontrollperspektiver 11 3 PLANLEGGING Innledning Vesentlighet og risiko Vesentlighet Risiko Vesentlighets- og risikovurdering knyttet til forvaltningsrevisjon av selskaper Kontrollplan 17 4 GJENNOMFØRING Innledning Målet for kontrollen Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål Effektiv og økonomisk forsvarlig drift Korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen Nærmere om enkelte kontrollområder Ekstern revisor Statsregnskapet Tilskudd Særskilte transaksjoner Konsern Innhenting og gjennomgang av informasjon Riksrevisjonens rett til informasjon i henhold til lov og instruks Annen informasjon som er offentlig tilgjengelig Revisors gjennomgang av informasjon Vurdering Kvalitetssikring Forvaltningsrevisjon av selskaper 36 5 DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING Dokumentasjon av kontrollen Årsmapper og permanentmapper Intern rapportering Rapportering til Stortinget 42

6

7 1 INNLEDNING Riksrevisjonens virksomhet er hjemlet og regulert i lov av 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og i instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars Internt har Riksrevisjonen utarbeidet standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet. Revisjonsstandardene og retningslinjene skal bidra til å gi begrepet god revisjonsskikk i Riksrevisjonen et innhold i samsvar med de kravene som Riksrevisjonen stiller til gjennomføring av alle typer revisjon. Retningslinjene for revisjon består av fire deler: Generelle retningslinjer for revisjonsarbeidet Retningslinjer for regnskapsrevisjon Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Retningslinjer for selskapskontrollen Retningslinjene bygger på revisjonsstandardene for Riksrevisjonen. Hensikten med retningslinjene er å gi en innføring i Riksrevisjonens arbeidsoppgaver, gjeldende regler og bestemmelser og metodikk for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m., for dermed å bidra til at Riksrevisjonens oppgaver blir løst på en mest mulig effektiv måte. 1

8 1 INNLEDNING 2

9 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? 2.1 Hjemmel og formål Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. er hjemlet i lov om Riksrevisjonen 9 annet ledd. Med hjemmel i lovens 3 har Stortinget gitt utfyllende bestemmelser om selskapskontrollen i instruks om Riksrevisjonens virksomhet, kapittel 3. Selskapskontrollens innhold og omfang reguleres i instruks om Riksrevisjonens virksomhet 5 som lyder: Riksrevisjonen skal gjennom sin kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. I kontrollen inngår de undersøkelser m.m. som anses nødvendige for at Riksrevisjonen skal kunne gi en kvalifisert vurdering av den enkelte statsråds forvaltning av statens interesser. I heleide selskaper m.v. og heleide datterselskaper til disse kan kontrollen også omfatte systematiske undersøkelser av selskapets økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Kontrollen etter første ledd omfatter selskaper hvor staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser m.v. har en dominerende innflytelse. Riksrevisjonen avgjør i det enkelte tilfelle om staten anses å ha en dominerende innflytelse. Bestemmelsen i denne instruksen gjelder også for kontroll med statlig eierskap i selskaper i utlandet så langt dette ikke strider mot landets lov. I henhold til ordlyden kan Riksrevisjonen i tillegg til årlig selskapskontroll føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper gjennom forvaltningsrevisjon. Formålet med Riksrevisjonens kontroll er å gi Stortinget et grunnlag for å ta stilling til om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. 3

10 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? 2.2 Forvaltningen av statens interesser i selskaper Regjeringens (Kongens) oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper følger av Grunnloven 19 som lyder: Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade. Det følger av Grunnloven 12 at regjeringen fordeler ansvaret for de enkelte selskapene mellom statsrådene på den måten som den finner det hensiktsmessig. Grunnlovsbestemmelsene innebærer at en statsråd er ansvarlig overfor Stortinget for ethvert forhold knyttet til forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. Dette ansvaret omfatter i utgangspunktet også forhold som selskapenes styre og daglig leder har ansvaret for. I notat fra Statsministerens kontor av 28. oktober 1998 om Forholdet mellom statsråden og selskapsledelsen i statens selskaper vises det imidlertid til at Stortinget normalt etter den alminnelige oppfatning ikke bør holde statsråden ansvarlig for den forretningsmessige driften av selskapet, det vil si for vedtak som etter selskapslovgivningen hører inn under selskapsledelsen. Annerledes er det med den mer grunnleggende styring og kontroll med at selskapet drives forsvarlig og i samsvar med de rammevilkår Stortinget har satt. Eierskap er et av flere virkemidler staten kan bruke for realisering av statlige mål. Eierskapet kan begrunnes ut fra behov for styring med samfunnsmessige interesser, herunder sektorpolitiske, næringspolitiske eller finansielle interesser og hensynet til forvaltningen av naturressurser. Begrunnelsen og behovet for statlig eierskap kan endres over tid, og variere i forhold til hva slags virksomhet det er forutsatt at det enkelte selskap skal drive med. Selskapene staten har interesser i, er selvstendige rettssubjekter utenfor den ordinære statsforvaltningen, jf. figur 1. Organisering som selvstendig rettssubjekt legger rammen for statens styringsmuligheter. Eierstyringens form og innhold er formelt regulert i de forskjellige selskapslovene. Dette står i motsetning til den generelle myndigheten til å instruere alle virksomheter innenfor forvaltningen (forvaltningsorganer), som i prinsippet kan benyttes på en omfattende og lite regulert måte (etatsstyring). Valg av organisasjonsform legger rammen for statsrådens styringsmuligheter overfor selskapet. Selskapene har egne selskapsorganer. De forskjellige lovene om organisasjonsformene regulerer forholdet mellom eier og disse selskapsorganene ved å tillegge dem forskjellig myndighet og oppgaver. Statsrådens styringsmuligheter blir derfor i hovedsak mer begrenset desto lenger bort fra den ordinære statsforvaltningen selskapet organisasjonsmessig befinner seg, jf. figur 1. 4

11 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Staten Selstendige rettsubjekter Forvaltningsorganer Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Forvaltningsbedrifter Helseforetak Statsforetak Aksje-/allmennaksjeselskap Heleide Aksje-/allmennaksjeselskap Deleide Begrensning og reduksjon i statens styringsmuligheter Figur 1 Sammenhengen mellom organisasjonsform og styringsmuligheter Staten kan også bruke andre virkemidler i tillegg til eierskap. Dette vil særlig være aktuelt overfor selskaper som er pålagt et samfunnsmessig ansvar eller som er opprettet som et sektorpolitisk virkemiddel. Virkemidlene kan for eksempel være konsesjoner, kjøp av tjenester, kontraktsstyring og tilsyn. For at staten skal oppnå nødvendig legitimitet og effektivitet i løsningen av sine oppgaver, er det viktig at den skiller de ulike rollene som eier, regulator og tilsynsmyndighet. Der det er aktuelt må staten som eier opptre profesjonelt i forhold til medinvestorer og långivere og legge vekt på alle aksjonærers rettigheter. Som regulator og tilsynsmyndighet må staten opptre uavhengig i forhold til eierrollen. 2.3 Selskaper som omfattes av Riksrevisjonens kontroll Selskapene staten har interesser i, er organisert i en av følgende former som alle er regulert i egen lov: Aksjeselskap/allmennaksjeselskap Statsforetak Helseforetak Selskaper opprettet ved særskilt lov I den videre framstilling benytter vi samlebetegnelsen selskap for alle selskapsformene som omfattes av kontrollen, og betegnelsen selskapslov for alle lovene. Aksjeselskap/allmennaksjeselskap Aksjeselskaper er organisert etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Allmennaksjeselskaper er organisert etter lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. Den viktigste forskjellen mellom aksjeselskap og allmennaksjeselskap er at sistnevnte normalt har større aksjespredning. Aksjeselskapsformene er de hyppigst forekommende organisasjonsformene. Som hovedregel har aksjeselskap/allmennaksjeselskap til formål å skaffe eierne et økonomisk utbytte. Dersom selskapene ikke har et slikt økonomisk formål, stiller lovene krav om at dette skal framgå av vedtektene. Aksjeselskapsformen kan også brukes på selskaper som er tillagt et samfunnsansvar. 5

12 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Vi kan skille mellom aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper som eies fullt ut av staten (heleide), og selskaper staten eier sammen med andre (deleide). Heleide statlige selskaper omtales også som statsaksjeselskaper/statsallmennaksjeselskaper. Ved utøvelsen av eierskapet i deleide aksjeselskaper/ allmennaksjeselskaper har staten blant annet lagt vekt på at det skal sikres at aksjonærene blir behandlet likt. Det framgår av instruks om Riksrevisjonens virksomhet 5 tredje ledd at kontrollen omfatter de selskapene der staten eier så mange aksjer at den representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten på grunn av aksjeeie eller ved statlige kontroll av selskapsinteresser mv. har dominerende innflytelse. Staten kan eie direkte ved at den selv eier et selskap helt eller delvis. Staten kan også eie indirekte gjennom et selskap som staten eier helt eller delvis, og dette selskapet kan igjen ha eierandeler i andre selskaper. I de tilfellene der statens eierandel er lavere enn 50 %, skal Riksrevisjonen etablere kontroll dersom staten har dominerende innflytelse. Ved eierskap kan staten ha dominerende innflytelse blant annet som følge av reguleringer i vedtektene eller aksjonæravtaler, eller ved at de ikke-statlige aksjene er spredt på mange eiere. Om staten anses for å ha dominerende innflytelse, må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Myndigheten til å avgjøre dette, og således også bestemme at selskapet skal omfattes av selskapskontrollen, er tillagt Riksrevisjonen i henhold til instruks om Riksrevisjonens virksomhet 5 tredje ledd siste punkt. Statsforetak Statsforetakene er organisert etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Statsforetakene eies fullt ut av staten (heleide). De fleste statsforetakene er tillagt en eller annen form for samfunnsansvar. Omfanget av samfunnsansvaret kan imidlertid variere. Statsforetak som organisasjonsform har betydelige likhetstrekk med aksjeselskapsformene. En forskjell er at statsforetaksloven inneholder enkelte begrensninger på styrets myndighet som ikke finnes i aksjeselskapsloven. Styret i et statsforetak plikter å legge fram for foretaksmøtet flere saker enn styret i et aksjeselskap plikter å legge fram for generalforsamlingen. Helseforetak Regionale helseforetak og helseforetak er organisert etter lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Loven opererer med to nivåer der de regionale helseforetakene eies av staten og helseforetakene eies av regionale helseforetak. Begge foretaksnivåene eies således direkte eller indirekte fullt ut av staten (heleide). Helseforetaksloven er en særlov som ligger nært opp til statsforetaksloven. Organisasjonsformen har betydelige likhetstrekk med statsforetaksformen og således også aksjeselskapsformen. I likhet med de fleste statsforetak, er foretak organisert etter helseforetaksloven tillagt et samfunnsansvar. En vesentlig forskjell er at ved oppløsning av foretak organisert etter helseforetaksloven hefter staten for foretakets forpliktelser. Helseforetaksloven har dessuten særbestemmelser som er tilpasset sektoren og de særskilte styringsbehovene som foreligger. 6

13 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Selskaper opprettet ved særskilt lov (særlovselskaper) Disse selskapene er organisert etter særskilte lover for den enkelte virksomhet. I tillegg til å regulere organisasjonsformen er det i den enkelte lov gjerne nedfelt krav til selskapets virksomhet. Statens interesser i selskaper opprettet ved særskilt lov er hovedsakelig knyttet opp mot eierskap. Selv om mange av selskapene har likhetstrekk med aksjeselskapsformene, er det vanskelig å stille opp generelle kjennetegn for organiseringen av disse virksomhetene. 2.4 Stortingets vedtak og forutsetninger Stortingets vedtak og forutsetninger som vurderingskriterier Vurderingskriterier er en samlebetegnelse på de kravene som gjelder for statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper. Vurderingskriteriene er utgangspunktet for revisors vurdering av om statsrådens har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Revisor utleder de mest sentrale vurderingskriteriene i planleggingsfasen, som et grunnlag for risikovurderingen. Ytterligere utledning skjer under gjennomføringen av kontrollen med det enkelte selskap. Vurderingskriteriene i selskapskontrollen skal som et utgangspunkt være: a) Relevante Vurderingskriteriene skal være relevante ved at funnene i kontrollen må kunne relateres til kriteriene. b) Forståelige Vurderingskriteriene skal være klart uttrykt, slik at meningsinnholdet ikke kan misforstås. c) Operasjonelle Vurderingskriteriene skal være så konkrete at en på bakgrunn av dem kan foreta en vurdering av innhentet informasjon. d) Autoritative Vurderingskriteriene skal være begrunnet og/eller utledet av autoritative kilder. e) Reelle Vurderingskriteriene skal være i samsvar med de kravene som faktisk gjelder for kontrollobjektet innenfor den aktuelle tidsperioden. f) Konsistente Presentasjonen av vurderingskriteriene på de ulike operasjonaliseringsnivåene skal vise at de er i en logisk sammenheng med hverandre. De bør også være i samsvar med vurderingskriterier som Riksrevisjonen tidligere har benyttet i tilsvarende kontroller, dersom disse fortsatt er relevante. g) Fullstendige Alle vurderingskriterier av betydning for den aktuelle kontrollen skal tas med. 7

14 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Stortingets vedtak og forutsetninger er den primære kilden for utledning av vurderingskriterier. Med vedtak menes alle formelle vedtak som Stortinget treffer. I praksis er det særlig lovvedtak og budsjettvedtak gitt med hjemmel i Grunnloven 75 bokstav a og d som er relevante for kontrollen, i tillegg til øvrige vedtak gitt med hjemmel i Grunnloven 19. Lovvedtak Når revisor skal utlede vurderingskriterier, vil den aktuelle selskapsloven (f.eks. aksjeloven) og forutsetningene for denne være sentral. Vurderingskriterier kan også utledes fra andre lover, som for eksempel regnskapsloven, revisorloven og lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Revisor følger den alminnelige juridiske rettskildelæren for å komme fram til innholdet i rettsreglene. Rettskildelæren vil ligge til grunn for hvilke faktorer som er relevante, hvordan det relevante stoffet skal forstås, og hvordan slutninger som trekker i hver sin retning, skal veies, se eksempelvis boken Rettskildelære av Eckhoff (2000). Den enkelte selskapslov (f.eks. statsforetaksloven) vil ikke alltid ha bestemmelser om det forholdet som revisor ønsker å kontrollere. I så fall må revisor vurdere om det er holdepunkter for å utfylle den aktuelle selskapsloven med bestemmelsene i den alminnelige selskapslovgivningen (aksjeloven) og den praksisen som knytter seg til denne. Eventuelle holdepunkter for dette vil blant annet kunne finnes i forarbeidene til den aktuelle selskapsloven. Budsjettvedtak Vurderingskriteriene kan utledes fra Stortingets vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen og forutsetningene for disse. Budsjettvedtak omfatter vedtak om både inntekter og utgifter knyttet til det kontrollerte selskapet, som for eksempel vedtak om utbytte og tilskudd. Stortinget har gjennom bevilgningsreglementet vedtatt en rekke grunnleggende budsjettprinsipper som eierdepartementet må legge til grunn i sitt arbeide med budsjettet. Utgangspunktet for fortolkningen av Stortingets budsjettvedtak er selve vedtaket om beløp, teksten knyttet til postene og kapitlene som angir bevilgningens formål, og eventuelle stikkord som er hjemlet i bevilgningsreglementet. Stortingets forutsetninger for budsjettvedtaket kan finnes ved en fortolkning av komiteinnstillingen og tilhørende fagproposisjon, jf. Finansdepartementets veileder i statlig budsjettarbeid. Øvrige vedtak Vurderingskriteriene kan også utledes fra øvrige stortingsvedtak om statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet, gitt med hjemmel i Grunnloven 19. Dette vil være vedtak knyttet til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet som ikke er lovvedtak eller budsjettvedtak, som for eksempel et vedtak om omdanning. Stortingets forutsetninger for et vedtak Det er formuleringene i det konkrete vedtaket som Stortinget har fattet, som er konstitusjonelt bindende for regjeringen. Selve vedtaket vil oftest være svært kort formulert. Vanligvis vil det derfor være nødvendig med utfyllende opplysninger for å få klarhet i hvilke forutsetninger Stortinget har lagt til grunn for et vedtak. 8

15 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Slike opplysninger finnes først og fremst i de dokumentene vedtaket bygger på, det vil si innstillinger, proposisjoner, meldinger osv. Det må imidlertid foreligge klare holdepunkter for at et flertall på Stortinget har gått inn for et bestemt syn, før dette kan sies å være forutsatt av Stortinget. Utgangspunktet for vedtakene er som oftest at regjeringen har lagt en sak fram for Stortinget. En stortingsproposisjon er et forslag om saker Stortinget skal ta stilling til og gjøre vedtak i. En odelstingsproposisjon gjelder forslag til nye lover eller endringer/ opphevelse av eksisterende lover. En stortingsmelding er en melding til Stortinget om ulike sider ved statlig virksomhet. En odelstingsmelding er en melding til Stortinget hvor regjeringen trekker tilbake en odelstingsproposisjon. Etter at saken er behandlet i den aktuelle fagkomiteen i Stortinget, avgir den en innstilling til Stortinget når den videre behandling skal skje i Stortingets plenum, eller en innstilling til Odelstinget når det gjelder lovsaker, før lovsaken sendes Lagtinget. Innstillingen inneholder alltid komiteens forslag til vedtak. Komitéinnstillingene sammen med proposisjoner og meldinger danner grunnlaget for behandlingen av sakene i Stortinget eller i Odelstinget/Lagtinget. Behandlingen refereres ordrett i Stortingsforhandlinger. Her gjengis også vedtakene. REGJERINGEN STORTINGET Stortingsproposisjon (St.prp.) Odelstingsproposisjon (Ot.prp.) Stortingsmelding (St.meld.) Komiteene Innstillinger (Innst.S.) (B.Innst.S.) (Innst.O.) Forhandlinger Stortingsforhandlinger (plenum) Odelstingsforhandlinger Lagtingsforhandlinger Odelstingsmelding (Ot.meld.) Figur 2 Saksgangen mellom regjeringen og Stortinget Grunnlagsdokumenter fra regjeringen, jf. figur 2, vil som hovedregel være mer utfyllende enn påfølgende innstillinger og debatt. Forutsetningene i grunnlagsdokumentene vil derfor normalt være et naturlig tolkningsgrunnlag for vedtaket. Dersom regjeringen ved framleggelsen av en sak for Stortinget har angitt klare forutsetninger som Stortinget under sin behandling ikke har kommet nærmere inn på, må disse kunne antas å være lagt til grunn også av Stortinget, selv om dette ikke uttrykkes eksplisitt. Komitéuttalelser i innstillingen er ikke en del av vedtaket, men vil kunne inneholde Stortingets forutsetninger for vedtaket. Innstillinger fra komiteene inneholder merknader 9

16 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? fra den samlede komiteen og eventuelt fra vekslende flertall og mindretall. Tilsvarende kan innstillingens forslag til Stortingets vedtak være delt i forslag fra mindretall og komiteens samlede tilrådning. I tolkningen av dette skal de synspunktene som har størst tilslutning, også tillegges størst vekt; det vil si enstemmige komitéuttalelser foran flertallssyn osv. Normalt må merknader i innstillingene tillegges større vekt enn uttalelser i debatten i Stortinget som leder fram til votering. I debatten vil det som sies ofte først og fremst kunne tilskrives den enkelte representant. Uttalelser avgitt under debatten kan imidlertid også gi klarhet i forutsetningene for vedtaket. Dersom en statsråd under debatten sier at en komitémerknad eller uttalelser fra representanter under debatten vil bli fulgt, må dette legges til grunn. Stortingets forutsetninger vil også kunne omfatte andre typer føringer og signaler enn forutsetninger som er direkte knyttet til et formelt substansvedtak, som for eksempel merknader i forbindelse med at en stortingsmelding vedtas vedlagt protokollen Supplerende vurderingskriterier Forvaltningens målsettinger og regelverk Revisor kan bruke målsettinger og regelverk som forvaltningen selv har satt for sin virksomhet, som vurderingskriterier, dersom de er knyttet opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger. Det vil si at regelverket og målsettingene må være en konkretisering av Stortingets vedtak og forutsetninger, slik at eventuelle brudd på regelverket og målsettingene vil føre til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger. Reglement for økonomistyring i staten, fastsatt ved kongelig resolusjon, er et eksempel på et regelverk for forvaltningen som er knyttet opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger gjennom bevilgningsreglementet. Reglementet for økonomistyring har i henhold til 1 blant annet som formål å sikre at statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Spesielt 10 er relevant for forvaltningen av statens eierinteresser. I 10 første ledd stilles det krav om at det skal utarbeides skriftlige retningslinjer for hvordan styrings- og kontrollmyndigheten skal utøves overfor hvert selskap og at gjenpart av retningslinjene skal sendes Riksrevisjonen. I 10 annet ledd gis det en oppramsing av hva staten særlig skal legge vekt på i sin eierstyring. Bestemmelsen lyder: Staten skal, innenfor gjeldende lover og regler, forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring med særlig vekt på: a) at den valgte selskapsform, selskapets vedtekter, finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig i forhold til selskapets formål og eierskap b) at utøvelsen av eierskapet sikrer likebehandling av alle eiere og understøtter en klar fordeling av myndighet og ansvar mellom eiervirksomheten og styret c) at målene fastsatt for selskapet oppnås d) at styret fungerer tilfredsstillende Styring, oppfølging og kontroll samt tilhørende retningslinjer skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og vesentlighet. 10

17 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? Dersom forvaltningens målsettinger og regelverk ikke i tilstrekkelig grad er knyttet opp mot Stortingets vedtak og forutsetninger, må målsettingene og regelverket betraktes som faktagrunnlag heller enn som vurderingskriterier. Revisor må i så fall vurdere om forvaltningens målsettinger og regelverk er i overensstemmelse med allmenne faglige standarder. Allmenne faglige standarder mv. Revisor kan utlede vurderingskriterier med utgangspunkt i generelle faglige standarder, inkludert slike som er fastsatt gjennom internasjonalt revisjonsfaglig samarbeid. Disse vurderingskriteriene bør i særlig grad bygge på autoritative kilder og være allment aksepterte. I selskapskontrollen vil anerkjente nasjonale og internasjonale anbefalinger og uttalelser om eierstyring og selskapsledelse ( corporate governance ) kunne være sentrale Kontrollperspektiver Når Riksrevisjonen gjennomfører kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskapene, belyses Stortingets vedtak og forutsetninger ut fra følgende kontrollperspektiver: 1 Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger 2 Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål 3 Effektiv og økonomisk forsvarlig drift 4 Korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen Hvilke kontrollperspektiver som skal tillegges størst vekt i kontrollen med forvaltningen av det enkelte selskap, baseres på en årlig vesentlighets- og risikovurdering, jf. kapittel

18 2 HVA ER SELSKAPSKONTROLL? 12

19 3 PLANLEGGING 3.1 Innledning Riksrevisjonens revisjonsstandard 12 om planleggingen av revisjonen lyder: 12 Revisor skal planlegge arbeidet slik at revisjonen blir utført på en faglig tilfredsstillende og effektiv måte. I den årlige planleggingsfasen skal det for det enkelte selskap identifiseres hvilke områder under de fire kontrollperspektivene som anses nødvendige å undersøke for at Riksrevisjonen skal kunne vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Identifisering av områdene skjer i den årlige vurderingen av vesentlighet og risiko. Konklusjonene fra vesentlighets- og risikovurderingen samt hvilke områder som er nødvendige å undersøke og hvilke kontroller revisor må gjennomføre i kontrollåret, inntas i kontrollplanen for det enkelte selskap. 3.2 Vesentlighet og risiko Riksrevisjonens revisjonsstandard 18, 19 og 20 lyder: 18 Revisor skal foreta vurderinger av vesentlighet for å kunne utføre en effektiv og tilstrekkelig revisjon. 19 Revisor skal foreta risikovurderinger for alt revisjonsarbeid som utføres i Riksrevisjonen, og vurderingene skal være et ledd i en prosess som iverksettes for å kunne utføre en effektiv og tilstrekkelig revisjon. 20 Revisor skal benytte profesjonelt skjønn for å vurdere revisjonsrisikoen og utføre de revisjonshandlingene som er nødvendige for å redusere den til et akseptabelt nivå. 13

20 3 PLANLEGGING Det følger av ovennevnte standarder at alt arbeid Riksrevisjonen utfører skal være basert på en vurdering av vesentlighet og risiko. Hensikten med vurderingen er å sikre at Riksrevisjonen utfører effektivt og tilstrekkelig arbeid. Riksrevisjonen gjennomfører årlig en felles overordnet risikovurdering av det enkelte departement. Forankret i Riksrevisjonens overordnede risikovurdering foretas det i selskapskontrollen en årlig vesentlighets- og risikovurdering på to nivåer: Den ene vurderingen er knyttet til statsrådens oppgave som forvalter på et overordnet og generelt nivå, og skal bidra til å identifisere felles satsningsområder/prioriterte områder under kontrollperspektivene. Den andre er knyttet til det enkelte selskap på et operasjonelt nivå, og skal identifisere hvilke områder under hvert kontrollperspektiv som må undersøkes, og hvilke kontroller som i den forbindelse må gjennomføres. Vurderinger av vesentlighet og risiko innen selskapskontrollen kan etter sin natur vanskelig tallfestes eller på annen måte kvantifiseres, og må derfor i stor utstrekning være basert på profesjonelt skjønn Vesentlighet Med vesentlighet i selskapskontrollen forstår vi den betydningen selskapet har for staten. Vesentligheten består av en totalvurdering hvor forhold som statens eierandel, selskapets samfunnsmessige betydning og økonomiske forhold inngår: Selskapskontrollen omfatter i utgangspunktet både heleide og deleide selskaper, jf. kapittel 2.3. Dersom selskapet er heleid, trekker det i retning av høy vesentlighet, mens det trekker i retning av lav vesentlighet dersom selskapet er deleid. Selskapene som omfattes av selskapskontrollen, kan ha ulik samfunnsmessig betydning, avhengig av i hvilken grad staten har knyttet forretningsmessige eller samfunnsmessige målsettinger til sitt eierskap. Klare samfunnsmessige målsettinger trekker i retning av høy vesentlighet. Selskapene kan ha betydning for statens økonomi både som inntektskilde gjennom at staten tar ut utbytte fra selskapet, og som en utgiftspost gjennom at staten gir bevilgninger til selskapet. Hvor store beløp inntektene fra og/eller utgiftene til selskapet utgjør for staten, vil påvirke selskapets vesentlighet. I den sammenheng må det også legges vekt på hvor stor statens økonomiske eksponering i selskapet er gjennom ansvar for dets forpliktelser. 14

21 3 PLANLEGGING Risiko Med risiko i selskapskontrollen forstår vi sannsynligheten for at forvaltningen av selskapet avviker fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Risikovurderingen innebærer å vurdere hvor sannsynlig det er med avvik i forhold til de kravene som er stilt til statsrådens forvaltning vedrørende etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål effektiv og økonomisk forsvarlig drift korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen Det må så langt som mulig konkretiseres hvilke forhold det er knyttet risiko til, slik at risikovurderingen gir grunnlag for angivelsen av hvilke kontroller som skal gjennomføres. Risikoen for avvik kan være påvirket av forhold som for eksempel: Hvor høy er kompetansen i eierdepartement, styre og administrasjon? Hvor kompleks er eierdepartementets virkemiddelbruk? Hvor komplekse er selskapets formål, oppgaver, styringsform, selskapsstruktur osv.? Har det nylig skjedd vesentlige omorganiseringer og endringer knyttet til selskapet? Er det indikasjoner på vesentlige svakheter ved internkontrollen i selskapet? Er det indikasjoner på at styrende organer ikke følger opp negativ økonomisk utvikling? I hvilken grad er andre kontroll- og tilsynsorgan enn Riksrevisjonen inne og kontrollerer forhold ved selskapets virksomhet? I hvilken grad er det påvist feil, mangler og uakseptable disposisjoner i tidligere kontroll av selskapet? Risikovurderingen vil omfatte kunnskap om Stortingets vedtak og forutsetninger knyttet til eierdepartementets og selskapets styrings- og kontrollrutiner og mer detaljert kunnskap om selskapet, som for eksempel styrets sammensetning. I forbindelse med risikovurderingen må det vurderes om ytterligere kartlegging er nødvendig for å heve kunnskapsnivået. 15

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGSREVISJON

RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGSREVISJON Standarder og retningslinjer for revisjon i Riksrevisjonen 1 Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Telefon: 22 24 10 00 Telefax: 22 24 10 01 E-post: riksrevisjonen@riksrevisjonen.no

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Presisere vilkåret komme studentene til gode Ekspertgruppen mener at vilkåret som fastsetter at offentlige midler og egenbetaling skal

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1353-13.03.2015 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper statsrådens beretning til Riksrevisjonen for 2014 Vi viser til Riksrevisjonens

Detaljer

Innst. S. nr. 136. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Innst. S. nr. 136. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. S. nr. 136 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om instruks om Riksrevisjonens virksomhet Til Stortinget

Detaljer

Kultur- og kirkedepartementet

Kultur- og kirkedepartementet Kultur- og kirkedepartementet 1 Kultur- og kirkedepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2004 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Kultur- og kirkedepartementets (KKD) rapporteringsområder

Detaljer

Besl. O. nr. 59. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59. Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004))

Besl. O. nr. 59. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59. Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004)) Besl. O. nr. 59 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59 Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004)) År 2004 den 11. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om Riksrevisjonen Kapittel 1 Riksrevisjonens

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014 Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken Nei SAK NR. 30/2009 Lunner kommune VURDERING AV BEHOVET FOR UTVIDET REGNSKAPSREVISJON Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 21.09.09 Kjetil Solbrækken

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Røyrvik kommune Behandlet i kontrollutvalget den 9.9.2008, sak 19/08 Vedtatt av kommunestyret den 20.11.2008-2008, sak 78/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Retningslinjer for forvaltningsrevisjon 2 Forord Retningslinjene for forvaltningsrevisjon er basert på Standarder for revisjon i Riksrevisjonen og skal legges til grunn for Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. mai 2012 Møtetid: Kl. 08.00 Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000 Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Riksrevisjonen 2000 Retningslinjenes oppbygning Innledning Hva er forvaltningsrevisjon? Tilnærming til forvaltningsrevisjon Foranalysen Hovedanalysen Etterarbeid

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 05.juni 2008 Møtetid: Kl. 08.00 Møtested: Overhalla kommune, møterom 4. etasje. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET FORDELINGSUTVALGET SIDE 1 INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET Barne- og likestillingsdepartementet 17. november 2009 FORDELINGSUTVALGET SIDE 2 INNHOLD 1 Barne- og likestillingsdepartementets styring av og

Detaljer

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål?

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Stine Ludvigsen Kommentarer til idealmodellens premisser Selskapenes mål De sektorpolitiske målene for det enkelte selskap bør være klare og

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Riksrevisjonen Nr. Vår ref Dato R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet 1. Innledning Stortinget vedtok 26.

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helse- og omsorgsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Internrevisjon i statlige virksomheter 1. Innledning Finansdepartementet varslet i kap. 9 i Gul bok

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Aksjefullmakten NOTAT Tilråding: 1) Styret vedtar det oppdaterte forslaget til punkt 5.2

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2004 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Samferdselsdepartementet har to programområder: Innenlands

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Statens eierskapsutøvelse - i utvikling

Statens eierskapsutøvelse - i utvikling Statens eierskapsutøvelse - i utvikling Mette I. Wikborg, ekspedisjonssjef Eierskapsavdelingen, 16. juni 2014 Idag - eierdepartementer og Eierskapsavdelingen Staten har direkte eierskap i 68 selskaper,

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Overhalla kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Overhalla kommune OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Overhalla kommune Behandlet i kontrollutvalget den 5.juni 2008, sak 018/08 Vedtatt av kommunestyret den 24.6.2008, sak 52/08 Fylkets

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Saksframlegg Arkivsak: 200700683 Arkivkode: 039 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.05.2007 HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Kommunelovens forskrift om revisjon

Kommunelovens forskrift om revisjon Kommunelovens forskrift om revisjon Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Denne forskrift gjelder ved a) revisjon av kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. b) revisjon av kommunale og fylkeskommunale foretaks

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer