Røyken Kommune. Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Utgave: 03 Dato:

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Utgave: 03 Dato:

2 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Utgave/dato: 03 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Trafikksikkerhetsplan , Røyken kommune. Trafikksikkerhetsplan med handlingsplan for fysiske og ikke-fysiske tiltak. Ulykkeskart mv. Amundsen Kristin Strand Utredning Trafikk / transport; Sikkerhet Rapport / utredning Kristin Strand Amundsen Anne Merete Andersen

3 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune FORORD Gjeldende trafikksikkerhetsplan for skal revideres. Planens formål er å avklare behov for ulike trafikksikkerhetstiltak, samt å koordinere og prioritere tiltakene. En oppdatert trafikksikkerhetsplan er en forutsetning for å søke om årlig statsstøtte til trafikksikkerhetstiltak. Planen er avgrenset til å omhandle myke trafikanter med spesielt vekt på skoleveier og atkomst til fritidsaktivitet for barn og unge. Selv med denne begrensningen vil trafikksikkerheten bli ivaretatt også for de fleste andre grupper. Dette gjelder for eksempel sikring av krysningspunkter, bygging av fortau og gang- og sykkelveier mv. Siden man har valgt å ha fokus på skoleveier og myke trafikanter, er ikke problematikk rundt Rv 23 behandlet spesielt i planen. Det er flere viktige tema knyttet til Rv 23 som vil behandles som egne saker. Dette gjelder blant annet forventet trafikkøkning når bompengeinnkrevingen opphører samt gjennomføring av strekningen Linnes Dagslet. Denne planen er den tredje trafikksikkerhetsplanen som er utarbeidet for Røyken kommune. Erfaringene viser at det blir stort fokus på de fysiske tiltakene og at planen ikke blir tilstrekkelig forankret hos de øvrige, sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gjelder Vegvesen, politi, planmyndigheter, skoler osv. Som en innledning til arbeidet er det gjort en gjennomgang av relevant fagstoff i forhold til problemstillingen Hva er trafikksikkert nok for barn?. Anbefalinger om tiltak som er basert på forskning, legges til grunn for foreslåtte tiltak i planen. FAU ved alle skolene i Røyken er trukket inn i arbeidet på et tidlig tidspunkt og har kommet med innspill og ønsker om tiltak. Når det gjelder prioritering av tiltak er det lagt vekt på oppnådd forbedring av sikkerheten i forhold til innsatsen. For fysiske tiltak er forenklede kost/nyttevurderinger laget til grunn, mens for øvrige tiltak er det gjort en vurdering av ressursbehov i forhold til ønsket effekt. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av kommunalsjef for tekniske tjenester og kultur, enhetsleder for kommunalteknikk og kommunalsjef for oppvekst. Hovedprosjektgruppen har bestått av representanter fra Kommunalteknikk, Veidrift, Skole, Barnehage, SLT-koordinator, Plan, bygg og oppmåling samt Kultur og friluftsliv. I tillegg har en referansegruppe med representanter fra Politiet, FAU/ SU, Statens vegvesen og Trygg Trafikk blitt holdt orientert og har fått anledning til å komme med innspill til planforslag underveis i arbeidet. Foreliggende rapport er et forslag til trafikksikkerhetsplan som legges ut på høring. Kommentarer til rapporten sendes til: Røyken kommune Rådhuset, 3440 Røyken eller postmottak@royken.kommune.no Frist for innsending av kommentarer er: Spørsmål rettes til Unni Glende i Kommunalteknisk enhet, tlf eller unni.glende@royken.kommune.no

4 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG LESEVEILEDNING INNLEDNING Om Røyken kommune Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Økonomiske støtteordninger til trafikksikkerhetsarbeid Barns fysiske forutsetninger for å ferdes i trafikken VISJONER OG MÅL Overordnede mål Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken PRINSIPPER i TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Trafikkopplæring og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhet i planlegging og utbyggingssaker Barns reiser til skole og fritid Strekningsvise trafikksikkerhetstiltak Kryssing av vei Vedlikehold HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak langs kommunale veier ANDRE TILTAK SOM HAR BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I RØYKEN TILTAK LANGS FYLKESVEIER Strekningstiltak langs fylkesveier Punkt-tiltak Overordnet gang- og sykkelveinett BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER... 42

5 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Vedlegg 1: Kart som viser geografisk plassering av prioriterte tiltak Vedlegg 2: Oversikt over mindre tiltak som skal følges opp som del av ordinære drift Vedlegg 3: TS-ønsker som ikke blir prioritert for gjennomføring i denne planperioden Vedlegg 4: Tiltak som er under planlegging Vedlegg 5: Evaluering av forrige trafikksikkerhetsplan ( ) Vedlegg 6: Skoleskyss Vedlegg 7: Ulykkessituasjonen i Røyken... 59

6 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune SAMMENDRAG OG LESEVEILEDNING Denne planen er en rullering av Røyken kommunes trafikksikkerhetsplan Planen er avgrenset til å omhandle myke trafikanter med spesielt vekt på skoleveier og atkomst til fritidsaktivitet for barn og unge. Selv med denne begrensningen vil trafikksikkerheten bli ivaretatt også for de fleste andre grupper. Planen er som sist en gjennomgang av statistisk materiale; ulykkestall og trafikktellinger, samt forslag til trafikksikkerhetstiltak, både fysiske og ikke-fysiske tiltak. Planen er bygget opp på følgende måte: Kapittel 1: Innledning om Røyken kommune, andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet, hvilke økonomiske støtteordninger for trafikksikkerhetsarbeid som eksisterer samt litt om barns fysiske forutsetninger for å ferdes i trafikken. I kapittel 2 presenteres målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet på overordnet og lokalt nivå. I kapittel 3 presenteres det faglige grunnlag for en del prinsipper som ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken. Her finner man omtale av opplæring og holdningsskapende arbeid og viktigheten av trafikksikkerhetshensyn i arealplanleggingen. Røyken kommune må ha fokus på trafikksikkerhet både i overordnede planer og detaljerte utbyggingsplaner med tverrfaglige vurderinger av planer i en tidlig fase av planarbeidet slik at viktige problemstillinger identifiseres og løsninger foreslås slik at trafikksikkerheten for myke trafikanter ivaretas best mulig. Aktuelle trafikksikkerhetstiltak beskrives, med omtale av blant annet kriterier for anleggelse av fartshumper og gangfelt. Trygg Trafikk og Vegdirektoratet har følgende anbefalinger når det gjelder trafikksikker kryssing av vei for en 6-åring: 60 km/t eller høyere: Planskilt kryssing (bru eller undergang) 50 km/t: Gangfelt med signalanlegg 40 km/t: Opphøyd gangfelt 30 km/t: Ikke gangfelt, men tilrettelagt kryssing Når det gjelder langsgående tiltak, vil Røyken kommune legge følgende til grunn: 60 km/t: gang- og sykkelvei 40 eller 50 km/t: fortau 30 km/t med farshumper: i prinsippet ikke nødvendig med separat tilbud til myke trafikanter Tiltaksdelen i planen er omtalt i kapittel 4, 5 og 6. Tiltaksdelen er en kombinasjon av innsendte forslag fra FAU ved de ulike skolene og tiltak som er vurdert ut i fra trafikkmengder og fartsnivå samt tilgjengelige opplysninger om ulykker og nestenulykker. Kapittel 4 er Røyken kommunes handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden Under hvert innsatsområde er det gitt en kortfattet beskrivelse av bakgrunn og målsetting for det enkelte fokusområde. Tabellene under hvert innsatsområde gir en oversikt over hvilke aktiviteter Røyken kommune planlegger å gjennomføre i perioden

7 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Kapittel 4.1 omhandler ikke-fysiske trafikksikkerhetstiltak inndelt i aldersrettede tiltak. Kapittel 4.2 omhandler organisatoriske tiltak, mens kapittel 4.3 viser prioriterte fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. I tillegg er det i vedlegg 2 listet opp en del ønsker om og forslag til mindre trafikksikkerhetstiltak som skal vurderes nærmere som en del av den løpende driften. Kapittel 5 beskriver kort andre planlagte tiltak som har betydning for trafikksikkerheten for barn og unge i Røyken. I kapittel 6 gis det en oversikt over behov for trafikksikkerhetstiltak langs riks- og fylkesveinettet i kommunen. Det er Buskerud fylkeskommune (på fylkesveier og størsteparten av riksveinettet fra ) som har økonomisk ansvar for å gjennomføre tiltak på dette veinettet. Gjennomføring av disse tiltakene er avhengig av størrelsen på budsjetter til slike formål, samt prioritering av disse tiltakene i forhold til andre trafikksikkerhetstiltak i Buskerud og i Region Øst. Prioriteringslistene er styrende for Røyken kommunes arbeid som pådriver for å få Statens vegvesen til å prioritere trafikksikkerhetstiltak i Røyken. Kapittel 7 gir en oversikt over de budsjettmessige konsekvensene av behovet for trafikksikkerhetstiltak i Røyken. I vedlegg 1 er de prioriterte tiltakene vist på kart. Vedlegg 2 viser mindre tiltak som skal følges opp som del av den ordinære driften. I vedlegg 3 er det listet opp trafikksikkerhetsønsker som ikke vil bli prioritert for gjennomføring i denne planperioden. Tiltak som er under planlegging som bedrer trafikksikkerheten vises i vedlegg 4. I vedlegg 5 evalueres forrige trafikksikkerhetsplan. Vedlegg 6 beskriver skoleskyssen i kommunen, mens vedlegg 7 er en ulykkesanalyse av Røyken kommune med kart over ulykkenes geografiske plassering. Hovedutfordringene i trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har klarlagt at Røyken kommune har følgende hovedutfordringer når det gjelder trafikksikkerhet: Samleveier med blandet funksjon Spesielt Fv 165 Slemmestadveien gjennom Slemmestad har en blandet funksjon ved at den har mye gjennomkjøringstrafikk (også med en del tungtrafikk) samtidig som de er mye brukt av myke trafikanter som ferdes på langs og på tvers av veien. Slemmestadveien vil fortsatt måtte ha en transportfunksjon for trafikk til/fra bolig- og næringsområder i kommunen, samtidig som ferdselen for de myke trafikantene må bli så trygg som mulig. Det er kjente løsninger som kan iverksettes for å bedre situasjonen i form av fartsdempende tiltak og synliggjøring av myke trafikanter. Utfordringen er knyttet til finansiering og gjennomføring av tiltak. Ungdomsulykker At ungdom er overrepresentert i ulykkesstatistikken er ikke spesielt for Røyken. Dette gjelder også på landsbasis. Det jobbes sentralt og nasjonalt med tiltak for å endre dette bildet. Røyken kommune kan bidra ved å gi barn og unge gode holdninger i trafikken (bruk av verneutstyr og riktig atferd) gjennom systematisk trafikkopplæring og holdningskapende arbeid på barne- og ungdomsskolen. Det er også viktig at dette arbeidet videreføres på videregående skole.

8 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Skolevei og trafikkforholdene ved skolene Ved noen av barneskolene i Røyken er det problemer knyttet til foreldrekjøring i forbindelse med levering og henting av skolebarn. Det er gjort en del tiltak for å redusere konfliktnivået mellom biler og gående skolebarn, men noen steder er det plassmangel som gjør det vanskelig å få til de ønskelige løsningene. Samtidig vet man at aktiv bruk av skoleveien gir mange positive effekter i tillegg til å gi barna verdifull trafikkerfaring. Skoleveien er en viktig voksenfri arena for barn, der vennskap knyttes, konflikter løses og nærmiljøet brukes. Når barn går til skolen lærer de nærmiljøet å kjenne. Det å arbeide for at flere barn går til skolen framfor å bli kjørt er et viktig trafikksikkerhetstiltak i Røyken. 85 % av ulykkene skyldes førerfeil En undersøkelse utført av Statens vegvesen viser at 85 % av ulykkene skyldes at trafikantene gjør feil, og at kun 15 % av ulykkene skyldes feil med veien eller kjøretøyet. Dette faktum viser viktigheten av ikke-fysiske og holdningsskapende tiltak for trafikantene fra barnsben av og gjennom hele det voksne livet. Trafikantinformasjon og kampanjer skal øke trafikantenes kunnskaper og endre holdningene, slik at farlig atferd reduseres og sikker atferd øker.

9 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune INNLEDNING 1.1 Om Røyken kommune Røyken kommune har et areal på 112 km 2 og har ca innbyggere. Røyken er en vekstkommune og mange av de nye som flytter til kommunen er familier med barn. Det er derfor en relativt høy andel barn og unge i kommunen. Røyken kommune inngår i omlandet til både Drammen og Oslo som ligger hhv. 17 og 30 km unna. Pendlings- og transportdata viser at Røyken er sterkere integrert i bolig- og arbeidsmarkedet rundt Asker, Bærum og Oslo enn rundt Drammen. Røyken utgjør utkant både i Buskerud og i Akershus. Røyken kommune har pekt ut fire lokale sentra. Disse er Slemmestad, Spikkestad, Røyken sentrum/midtbygda og Åros. Rv 23 er en gjennomgående stamvei gjennom kommunen, men det overordnede veinettet suppleres av Fv 165 Slemmestadveien og Fv 167 Røykenveien. De siste 10-årene har kommunens trafikksikkerhetsarbeid i stor grad vært rettet mot de yngste trafikantene, spesielt fysiske tiltak i nærheten av skoler og barnehager. I fokus har vært tiltak som kan finansieres med midler fra Aksjon skoleveg. Kommunens trafikksikkerhetsbudsjett har de siste årene vært på i størrelsesorden ,- kroner. Dette beløpet brukes til å dekke mindre trafikksikkerhetstiltak som fartshumper, lys, skilt samt egenandelen i forbindelse med den årlige søknaden om Aksjon skoleveg -midler. Trafikksikkerhetsplan for Røyken er en revidering av planen for som ble vedtatt av Kommunestyret Det henvises til vedlegg 5 for en kortfattet evaluering av arbeidet med forrige trafikksikkerhetsplan. I hovedplan for vei gis det bevilgninger til rehabilitering av kjøreveier og gang- og sykkelveier. De midlene som bevilges til disse formålene er viktige for kommunens samlede innsats innen trafikksikkerhet. Opplæringslovens 9a omhandler elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Dette inkluderer skoleveien. Røyken kommune skal ivareta sitt ansvar for elevenes trygghet på skoleveien både gjennom trafikkopplæring og gjennom et internkontrollsystem i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Kommunen har ansvaret for at barna er forsikret på skoleveien, men foreldre har ansvar for å vurdere om skoleveien er sikker i forhold til hva barnet kan beherske. Foreldre har hovedansvar for trafikkopplæringen av egne barn og er barnas viktigste rollemodeller i trafikken. Det å få flere av skolebarna til å gå til skolen vil redusere bilkjøringen på veinettet ved skolene og har samtidig et viktig helseaspekt fordi barna får mosjon ved å gå eller sykle til skolen. Mange barn beveger seg for lite i dag, og på sikt vil dette kunne gi helseproblemer. Figur 1 viser utviklingen i trafikktall i ÅDT 1 på veinettet i Røyken, med tall fra 2003 og ÅDT = Årsdøgntrafikk. Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på antall dager i året.

10 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 1: Utviklingen i ÅDT på veinettet i Røyken 1.2 Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet I trafikksikkerhetsarbeidet er det mange aktører med samme mål å redusere antallet skadde og drepte personer i trafikken. Godt samarbeid er viktig for å lykkes. Kapitlet beskriver kort viktige samarbeidspartnerne i trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken kommune. Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune Statens vegvesen Region Sør er inndelt i 5 avdelinger, fylkesvis. Røyken kommune sorterer dermed under Statens vegvesen region Sør, avdeling Buskerud. Statens vegvesen har ansvaret for å: Planlegge, bygge og vedlikeholde riks- og fylkesveiene Gjennomføre verkstedskontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn

11 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Utarbeide retningslinjer og bestemmelser for veiutforming, veitrafikk, føreropplæring og kjøretøy Bistå fylkeskommunene og kommunene med faglige råd om trafikksikkerhet Ansvaret for alle andre riksveier enn stamveiene ble fra overført til fylkeskommunen, som allerede har ansvaret for fylkesveiene. Buskerud fylkeskommune er således fra 2010 en stor aktør innen trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken kommune. Fylkeskommunen har i henhold til vegtrafikklovens 40a ansvar for å samordne og tilrå trafikksikkerhetstiltak i fylket. Det er opprettet et Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som består av 3 politiske valgte og 10 konsultative medlemmer. Trygg Trafikk Trygg Trafikk (TT) er en landsdekkende ideell organisasjon som fungerer som et bindeledd mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndighetene. Organisasjonen har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet. Virksomheten finansieres ved støtte fra Samferdselsdepartementet og ved medlemskapsavgift fra kommunene og andre trafikksikkerhetsaktører. Fylkessekretæren for Trygg Trafikk Buskerud har kontorplass hos Statens vegvesen avdeling Buskerud. Trygg Trafikks arbeidsområder omfatter i hovedtrekk: Gi tverrfaglig og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøyskoler og foreldre for å sikre at trafikkopplæringen og trafikkoppdragelsen blir best mulig. Spre informasjon om trafikksikkerhet til ulike målgrupper Være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet overfor beslutningstagere og myndigheter. For barn vil TT mest være kjent for Barnas trafikklubb, som nå er nettbasert og gratis. Buskerud fylkeskommune har engasjert TT til arbeidet med trafikksikkerhet for barn. Politiet Politiet har særlig ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Følgende kontroller prioriteres: Kontroll av aggressiv trafikantatferd Fartskontroll Kontroll med bruk av verneutstyr (sikkerhetsbelte, hjelm mv) Ruskontroll Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Politiet skal etterforske trafikkulykker og påtale brudd på vegtrafikkloven. Lag, foreninger, bedrifter, skoler og barnehager Engasjement fra lokalbefolkningen er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, lag, foreninger, skoler og barnehager får kommunen nødvendige innspill i trafikksikkerhetsarbeidet. Et sted/område kan ha høy ulykkesrisiko selv om det ikke har inntruffet noe ulykke der. Slike steder framkommer ikke på noen ulykkesstatistikk, og det er derfor viktig at kommunen får informasjon om disse stedene på en annen måte. 1.3 Økonomiske støtteordninger til trafikksikkerhetsarbeid Aksjon skoleveg Buskerud fylkeskommune bevilger årlig støtte til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) fatter vedtak om tildeling av midler etter innstilling fra

12 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Statens vegvesen. Total ramme per år er i størrelsesorden 4-5 mill. kroner, som skal fordeles på alle 21 kommunene i Buskerud. Fylkeskommunens andel er på 60 % mens kommunens egenandel er på 40 %.. Statens vegvesen administrerer og samordner tilskuddsøknadene og godkjenner ferdige prosjekter, mens kommunene står for planlegging og gjennomføring. Kommunen bevilger rundt kr pr. år til trafikksikkerhetstiltak. Dette dekker egenandelen i forbindelse med statsstøtten og i tillegg noen mindre tiltak som humper, bommer osv. Maksimal årlig tildeling av Aksjon skoleveg -midler ligger på i størrelsesorden kr. Samlet maksimal ramme for årlige tiltak er kr. inkl. mva. Aksjon skoleveg -midler tildeles til mindre tiltak på eller i forbindelse med fylkes- og kommunale veier. Målet er bedre sikring av skoleveier og andre fysiske tiltak i barns nærmiljø. Tiltak knyttet til riksveier finansieres ikke av denne tilskuddsordningen, men over det ordinære riksveibudsjettet. Pengene fra Aksjon skoleveg kan gå til en rekke tiltak, som for eksempel opphøyde gangfelt, trafikksaneringer, trafikkøyer ved gangfelt, snuplasser, frisiktsutbedringer og veilys. Det er nå også åpnet for at det kan gis tilskudd til lokale informasjonskampanjer og revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fylkeskommunal støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak Buskerud fylkeskommune bevilger årlig støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Total ramme for denne tildelingen er i størrelsesorden kroner per år. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) fatter vedtak om tildeling av midlene etter innstilling fra Statens vegvesen. Støtte kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. I dette ligger også foreldreutvalg ved skoler og barnehager. Det forutsetter at den som mottar støtte ikke skal ha økonomisk gevinst ved å gjennomføre tiltaket. Støtte kan gis til gjennomføring av praktiske eller holdningsskapende tiltak som på en eller annen måte fremmer trafikksikkerheten. Offentlige oppgaver som for eksempel fysiske tiltak på/langs offentlig vei eller innenfor skoleverket, støttes ikke. Eksempler på tiltak som har fått støtte er utdeling av refleks og refleksvester, klassesett med sykkelhjelmer, merking og skilting av trafikkmiljø som treningsarena for barn, aksjoner for å få barn til å gå eller sykle til skolen, humper på privat vei, stengsel for bil på privat vei, private snarveier som bedrer trafikksikkerheten mv. Mer om støtteordningen kan leses på Gjensidigestiftelsen Gjensidigestiftelsen viderefører Gjensidiges lange tradisjon med å gi tilbake til samfunnet av sitt overskudd. I stiftelsen skal dette føres videre i evighetens perspektiv. Man kan søke om midler til prosjekt som fremmer trygghet og helse. Tiltakene må være forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende. Søknaden må ha en økonomisk ramme og være tidsbegrenset. Gjenstidigestiftelsen støtter ikke drift av etablerte organisasjoner, driftsmidler og inngår ikke sponsoravtaler. Tildelingene gis til kun til frivillige organisasjoner. Totalt utdeles i størrelsesorden 50 mill.kr. per år. 1.4 Barns fysiske forutsetninger for å ferdes i trafikken. Undersøkelser som har blitt utført i flere land og som strekker seg over nærmere 30 år, viser temmelig klart at barn er mer utsatt for fotgjengerulykker enn voksne, og at små barn er mer utsatt for slike ulykker enn eldre barn. Helt konkret viser statistikken at barn på 6 år er langt mer utsatt for trafikkulykker som fotgjengere enn eldre barn, og at ulykkestallet øker jo mer

13 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune åringen oppholder seg i trafikken. Statistikk og undersøkelser viser en jevn nedgang i ulykker fra 7-årsalderen og opp mot 14-årsalderen. Dette tyder på at det finner sted en betydelig modning og/eller læring i løpet av disse årene. Vi vet altså at: Barns evne til å behandle informasjon og bedømme situasjoner utvikles gradvis. 6 år, 7 år år. Barn mangler evne til å være forutseende og se mulige farer i trafikkbildet og å avbryte en pågående handling. Barn mangler erfaring til å skille mellom det vesentlige og uvesentlige i trafikkbildet. Barn lærer og gjengir regler uten vansker, men forbinder ikke noe konkret med innholdet. Barn kan være reddere for å bli skitne enn for å bli påkjørt. Barn forstår ikke det tegnspråket som kjørende har utviklet seg imellom. Barn har liten evne til å konsentrere seg om flere ting samtidig. Mange foreldre overvurderer barns evne til å bedømme riktig og klare seg i trafikken.

14 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VISJONER OG MÅL 2.1 Overordnede mål I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2002 til 2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker innen transportsektoren som fører til tap av menneskeliv eller varige skader; den såkalte 0-visjonen; Regjeringen ser det store antall skadde og drepte i veitrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene. Visjonen hviler på tre pilarer; Etikk at mennesket er unikt og uerstattelig. Kunnskap at vi kjenner de menneskelige forutsetningene, både fysiske og mentale. Ansvar At trafikanter og myndigheter har et delt ansvar for sikkerheten i trafikken. Oppfølging av 0-visjonen skal måles gjennom reduksjon av antall drepte og hardt skadde årlig. I denne sammenheng defineres hardt skadde som summen av antall meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. Kommuneplan for Røyken Røyken kommune har følgende visjon: Grønn, nær og levende. Innenfor transport er det angitt følgende hovedmål: Røyken kommune vil i samarbeid med statlige og regionale myndigheter og nabokommuner legge til rette for utvikling av et miljøvennlig transportsystem som best mulig kan dekke innbyggernes og næringslivets behov. 2.2 Visjon og målsetting for trafikksikkerhetsarbeidet i Røyken Visjon for trafikksikkerhetsarbeidet: Røyken kommune ønsker å ha en visjon for trafikksikkerhetsarbeidet som ivaretar helse, trygghet og livskvalitet, samtidig ønsker kommunen å følge opp den nasjonale nullvisjonen som legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Røyken kommune har dermed følgende visjon for trafikksikkerhetsarbeidet: Alle barn og unge i Røyken skal kunne gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter, og ferdsel (for barn og unge) i Røyken skal ikke føre til død eller livsvarig skade.. Hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet: Med bakgrunn i planens avgrensning og nullvisjonen, blir hovedutfordringen å arbeide systematisk med å redusere risiko for ulykker. Hovedmålene i kommuneplanen legger vekt på oppvekstvilkår, natur og miljø. Av den grunn bør et hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet være å arbeide for at flest mulig går og sykler til skole og fritid. Dette vil også redusere trafikken rundt skolene og anlegg for fritidsaktiviteter.

15 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Hovedmålene for Røyken kommunes trafikksikkerhetsarbeid er å: Redusere risiko for ulykker ved å sikre skoleveien fra hjem til skole og fritidsaktiviteter Formidle kunnskap om trafikksikker atferd og endre holdninger blant de unge trafikantene Stimulere til å gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter Strategier for å nå hovedmålene: Bruke den forskning og kunnskap om sikring av myke trafikanter som er tilgjengelig til en hver tid. Sørge for at trafikksikkerhetsarbeidet kommer tidlig inn i planleggingen. Opplæring, kampanjer og informasjon til barn, ungdom, foreldre oa. Koordinere aktører i trafikksikkerhetsarbeidet for å oppnå best mulig effekt av tiltakene. Veiene skal gjøres tryggere ved fjerning av trafikkfarlige punkter og strekninger og ved bygging av gang- og sykkelveier. Der det er trafikkfarlige punkter og strekninger på riks- og fylkesveier skal det jobbes aktivt overfor fylkeskommunen/statens vegvesen slik at disse utbedres.

16 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune PRINSIPPER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 Trafikkopplæring og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet i skole vil på sikt bidra til økt bevissthet om riktig atferd i trafikken. Både barnehagene og barne- og ungdomskolene i Røyken gjennomfører en rekke ulike tiltak med trafikkopplæring, og noe holdningsskapende arbeid, men dette er ikke et fokusområde som tillegges spesiell vekt. Arbeidet skjer derfor noe tilfeldig, avhengig av om det er ressurspersoner med spesiell interesse for dette på det enkelte stedet, og ikke etter en samlet plan. Kompetansemålene om trafikk i læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, krever at skolene gjennomfører en trafikkopplæring med kontinuitet og progresjon gjennom hele grunnopplæringen. Det er av stor betydning at det legges inn systematisk trafikktrening i skolens nærmiljø og knyttet til de aktuelle utfordringene. I årene framover ønsker Røyken kommune å ha et sterkere fokus på ikke-fysiske tiltak og organisatoriske tiltak. Bakgrunnen for dette er blant annet at en svært høy andel av trafikkulykker skyldes menneskelig svikt eller feilhandlinger. Kunnskapsformidling, opplæring, informasjon, kampanjer og kontroll bør derfor settes i et system for å redusere risikoen for at trafikkulykker skal skje. 3.2 Trafikksikkerhet i planlegging og utbyggingssaker Areal- og transportplanleggingen har stor innvirkning på trafikkmengder, reiselengder og valg av transportmiddel. Siden antall personskadeulykker øker omtrent proporsjonalt med antall kjørte kilometer, har areal- og transportplanleggingen derfor stor betydning for trafikksikkerheten. Fysiske trafikksikkerhetstiltak på veinettet, blir i stor grad avklart gjennom areal- og transportplanlegging etter plan- og bygningsloven. Røyken kommune ønsker å ha større fokus på trafikksikkerhet i overordnet arealplanlegging. God arealplanlegging er ikke minst viktig når det gjelder lokalisering av skoler og boligområder. Etter at lokalisering av viktige funksjoner er fastlagt gjennom overordnede planer vil Røyken kommune ha større fokus på at trafikksikkerheten, spesielt for myke trafikanter, blir ivaretatt i forbindelse med detaljering av utbygginger/tiltak. Tverrfaglige vurderinger av planer i en tidlig fase av planarbeidet gjør at man kan identifisere viktige problemstillinger og foreslå løsninger slik at trafikksikkerheten for myke trafikanter blir best mulig i alle utbyggingsplaner. Det samme gjelder når planen blir en utbyggingssak. Røyken kommune vil etablere bedre rutiner for å ivareta trafikksikkerhet i utbyggingssaker. Både i planleggingsfase og ikke minst i anleggsfasen som ofte kan være kaotisk og hvor sikkerheten til myke trafikanter ikke blir ivaretatt.

17 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Barns reiser til skole og fritid Både forskning og lokal erfaring tilsier at altfor mange elever blir kjørt til og fra skolen. Det samme gjelder for skolebarn i Røyken. Mange foreldre tenker at det er tryggest for eleven å bli kjørt til skolen, men den viktigste årsaken til at foreldre kjører barn til skolen er dårlig tid. Både elever og foreldre trenger bevisstgjøring på dette. For å gi elevene gode holdninger til trafikk bør de selv bevege seg i trafikken og samtidig bli gjort oppmerksomme på hvilke farer og situasjoner som kan oppstå på skoleveien. Undersøkelser utført av TØI 2 viser at på landsbasis kan barns reiser til skolen oppsummeres slik: 40 % av barna blir kjørt i bil eller buss til skolen 61 % av alle 1. klassinger blir kjørt i bil eller buss til skolen 25 % av barna som bor mellom 500 m og 1 km fra skolen blir kjørt Foreldre oppgir dårlig tid som viktigste årsak til at de kjører barna til skolen Flere av barna som blir kjørt ønsker å gå eller sykle til skolen Røyken kommune vil jobbe for at barn i større grad skal gå og sykle til skolen. Dette vil skje både gjennom holdningsskapende arbeid og gjennom arbeid med fysiske tiltak for å gjøre skoleveiene mer trafikksikre. Figur 2: Barn blir spreke, selvstendige og glade av å gå til skolen. 2 Barns reiser til skolen. TØI rapport 616/2002.

18 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Strekningsvise trafikksikkerhetstiltak Fartsgrenser Røyken kommune legger anbefalinger i NA-rundskriv 3 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder til grunn for fastsettelse av fartsgrenser på veinettet. Hovedpunkter i disse anbefalingene er som følger: Tabell 1: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder. Fartsgrenser Bruksområde 30 km/t Brukes i første rekke på adkomstveier i boligområder og sentrumsområder, men kan også unntaksvis brukes på hoved- og samleveier i bolig- og sentrumsområder med stor aktivitet av gående og syklende og dårlig separering i forhold til motorisert trafikk. 40 km/t Brukes i første rekker på samleveier i bolig- og sentrumsområder 50 kmt Generell fartsgrense innenfor tettbygd strøk dersom særskilt fartsgrense ikke er skiltet. 60 km/t Brukes på enkelte hovedveier der det er liten aktivitet av gående og syklende og god separering. Kriterier for anleggelse av fartshumper Ved sikring av spesielt farefulle punkter med fartshumper prioriteres tiltak der de fleste av følgende kriterier er oppfylt: Minst 15 % kjører fortere enn fartsgrensen pluss 10 km/t (altså vanligvis 40 km/t). Gjennomsnittlig trafikk pr døgn (ÅDT) på stedet er minst 800. Ved skoler, barnehager og veier som er viktige skoleveier (brukes av mange skolebarn) er ÅDT-kravet 400. Fartshumper forventes å få gunstig effekt og kan fysisk anlegges. Eventuelle barnetråkkregistreringer viser at stedet er ansett som trafikkfarlig. Trafikkulykker er registrert de siste 10 årene. Fortau og gang- og sykkelveier Røyken kommune legger følgende til grunn ved vurdering av langsgående trafikksikkerhetstiltak: Gang- og sykkelvei når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere Fortau når fartsgrensen er 40 eller 50 km/t I veier med faktisk kjørehastighet 30 km/t, dvs. med fartshumper, er det i prinsippet ikke nødvendig med separat tilbud til myke trafikanter. Unntak kan være dersom trafikktettheten av biler og/eller barn er svært høy (f.eks. like ved en skole) og dersom det er mange store kjøretøy som trafikkerer den aktuelle veien. Det er spesielt viktig å vurdere situasjoner på det enkelte sted i forhold til potensial for høye brøytekanter, mulige anleggsarbeider, veier som er ekstra smale og veier som har en kurvatur/sidearealer som gjør at siktforhold ikke er tilfredsstillende. 3 NA-rundskriv er rundskriv fra Statens vegvesen som har status som retningslinjer og benyttes for å kunngjøre mindre oppdateringer/ajourhold mellom offisielle håndboksrevisjoner.

19 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Kryssing av vei Om gangfelt Gangfelt er først og fremst et framkommelighetstiltak for myke trafikanter, ikke et trafikksikkerhetstiltak. Undersøkelser viser at dersom gangfeltet ligger på et lite egnet sted, eller hvis det ikke er sikret med f. eks god belysning, riktig oppmerking og gode ventearealer, kan de gi falsk trygghet for gående og syklende. Grunnen til dette er at bare halvparten av bilistene stopper for fotgjengere i vanlige gangfelt. Gangfelt skal brukes der det er mange som krysser og der brukerne har spesielle behov, for eksempel skolebarn. Kriterier for anleggelse av nye gangfelt Statens vegvesen har vedtatt retningslinjer for når gangfelt kan anlegges (Håndbok 270, Gangfeltkriterier, Disse skal sikre en enhetlig praksis og at sikkerheten blir best mulig ivaretatt både i det enkelte krysningspunkt og i trafikksystemet som helhet. Kriteriene er knyttet til fartsnivå, trafikkmengde og antall kryssende trafikanter. Både kommunale og statlige veimyndigheter opplever stadig en motsetning mellom det å anlegge nye gangfelt og det å sikre de gangfeltene som finnes. Skal vi beholde farlige gangfelt, eller skal de fjernes, er et vanlig dilemma. Å anlegge nye gangfelt i dag innebærer at det tas hensyn til en rekke krav til sikker utforming. Dette innebærer investeringskostnader som må vurderes opp mot nytten av å sikre eksisterende gangfelt. Noen ganger er det riktigst å legge til rette for kryssing uten å etablere gangfelt av trafikksikkerhetsmessige grunner. Røyken kommune vil legge anbefalinger i Statens vegvesens håndbok 270, Gangfeltkriterier til grunn ved vurdering av søknader om nye gangfelt. Hovedpunktene i disse kriteriene er vist i tabellen under: Tabell 2: Statens vegvesens kriterier for anleggelse av gangfelt. Disse skal også legges til grunn ved vurdering av søknader om gangfelt i Røyken kommune. Fartsgrense Kommentar 30 km/t I utgangspunktet skal det ikke anlegges gangfelt i veier med fartsgrense 30 km/t. I rene boligområder med 30 km/t bør det ikke være gangfelt. Gatene er ofte utformet slik at de innbyr til lav fart, og de mangler i stor grad separate anlegg for gående og syklende. Ofte blir hele gata benyttet av gående og syklende og det krysses på mange steder. Fartsdempende tiltak som sikrer et forsvarlig fartsnivå vil derfor være mest aktuelt. 40 km/t Gangfelt kan vurderes dersom kriteriet om mer enn 20 kryssinger i makstimen er oppfylt og ÅDT er over 2000 kjt/døgn. Dersom det anlegges gangfelt i 40 km/t skal fartsnivået være mindre enn 40 km/t. Dersom dette ikke er tilfelle, må det gjennomføres fartsdempende tiltak. 50 km/t Generelt gjelder at gangfelt kan vurderes etablert dersom kriteriet om mer enn 20 kryssinger i makstimen er oppfylt og ÅDT er over 2000 kjt/døgn. Dersom det anlegges gangfelt i 50 km/t skal fartsnivået være mindre enn 45 km/t. Dersom dette ikke er tilfelle, må det gjennomføres fartsdempende tiltak. På steder der ÅDT er større enn 5000 kjt/døgn, kan signalregulert gangfelt vurderes. 60 km/t I utgangspunktet skal det ikke anlegges gangfelt i veier/gater med fartsgrense 60 km/t og kravet er absolutt ved ÅDT >8000; da må det anlegges planskilt kryssing eller fartsgrensen må settes ned. Der det likevel beholdes/anlegges gangfelt i 60 km/t skal fartsnivået være mindre enn 45 km/t (f.eks. ved rundkjøringer) eller gangfeltet skal signalreguleres. Ellers må fartsgrensen settes ned og fartsdempende tiltak gjennomføres. Sikring av gangfelt slik at en 6-åring kan håndtere disse Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har laget sjekklister som antyder hvilke forhold som godtas på veier der 6-åringer skal gå til skolen. Grunnlaget for disse anbefalingene er

20 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune undersøkelser og litteraturstudier gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI har utarbeidet sjekklister i forhold til ferdsel langs veier for 6-åringer. Når kriteriene er oppfylt for 6-åringer, er forholdene tilfredsstillende for andre barn også. Trygg Trafikk gir de samme anbefalinger på sine hjemmesider. Disse anbefalingene er som følger: 60 km/t eller høyere: Planskilt kryssing (bru eller undergang) 50 km/t: Gangfelt med signalanlegg 40 km/t: Opphøyd gangfelt 30 km/t: ikke gangfelt, men tilrettelagt kryssing De angitte kjørehastighetene er faktisk målt kjørehastighet og ikke nødvendigvis skiltet hastighet. Som en tommelfingerregel vet man at faktisk kjørehastighet (85 %-fraktilen) ofte er 10 km/t høyere enn skiltet hastighet. Røyken kommune vil legge disse anbefalingene til grunn som supplement til kriteriene for gangfelt i Håndbok 270 Gangfeltkriterer. 3.6 Vedlikehold Vedlikeholdsoppgaver på veier som har stor betydning for trafikksikkerheten er brøyting, strøing, igjentetting av sprekker og hull på kjøre- og gangveier, siktutbedring både når det gjelder vegetasjon og snøopplag samt veibelysning. Enheten Kommunalteknikk i kommunen har ansvaret for disse oppgavene. Henvendelser vedr. manglende vedlikehold på kommunale veier meldes til Røyken kommune v/servicetorget. Henvendelser vedr. manglende vedlikehold på Riksvei 23 og fylkesveiene bør meldes til vegtrafikksentralen tlf. 175 som har rutiner for håndtering av disse og videreformidling til riktig entreprenør (funksjonskontrakt) eller avdeling i Statens vegvesen. Andre henvendelser (søknader om fartshumper, innspill på farlig veiutforming, ønske om skilt på riks- og fylkesveinettet osv) bør sendes til firmapost-sor@vegvesen.no eller Statens vegvesen Region Sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal. Figur 3: Asfaltdekke på en gang- og sykkelvei i Røyken.

21 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Røyken kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk med fysiske trafikksikkerhetstiltak. I årene framover ønsker man et sterkere fokus på ikke-fysiske tiltak og organisatoriske tiltak. Bakgrunnen for dette er blant annet at en svært høy andel av trafikkulykker skyldes menneskelig svikt eller feilhandlinger. Kunnskapsformidling, opplæring, informasjon, kampanjer og kontroll bør derfor settes i et system for å redusere risikoen for at trafikkulykker skal skje. Handlingsplanen for trafikksikkerhet omhandler tre hovedgrupper av tiltak: Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak på kommunale veier 4.1 Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid En undersøkelse utført av Statens vegvesen viser at 85 % av ulykkene skyldes at trafikantene gjør feil, og at kun 15 % av ulykkene skyldes feil med veien eller kjøretøyet. Dette faktum viser viktigheten av ikke-fysiske og holdningsskapende tiltak for trafikantene fra barnsben av og gjennom hele det voksne livet Små barn 0-6 år Vi må forstå trafikkopplæring som livslang læring. Vi lærer om det å kjøre bil og å være trafikanter helt fra vi sitter i baksetet på bilen til våre foreldre. Målet er å skape trygge og fornuftige førere, og arbeidet må starte helt fra barna er små. Tabell 3: Aktiviteter rettet mot aldersgruppen 0-6 år. Aktivitet Utnevne kontaktpersoner i barnehagene Utnevne kontaktpersoner på helsestasjonene Materiell fra eksempelvis Trygg Trafikk skal brukes til trafikkopplæring i barnehagene i Røyken Trygg Trafikk Tidspunkt for gj.føring Bidragsytere Ansvarlig 2011 Rådgiver barnehage/ Styrer barnehage 2011 Rådgiver helsestasjon Kommunalsjef for oppvekst Kommentar Viktig i fht kontaktnett for formidling av informasjon 4 Viktig i fht kontaktnett for formidling av informasjon 5 Sikring av barn i bil (barnehager og helsestasjoner) Trygg Trafikk Politiet Statens vegvesen Kommunalsjef for helse. Brosjyre fra Trygg Trafikk deles ut på kontroller. Riktig sikring på ulike alderstrinn. Informasjon på svangerskapskurs. 4,3 Trygg Trafikk (TT) er viktig samarbeidspartner i oppfølgingsarbeidet.

22 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Skolebarn 6-12 år Skoleveien kan være en arena for daglig aktivitet og trafikktrening. Røyken kommune ønsker at flere barn skal gå til skolen, blant annet ut fra et helseperspektiv. Barn trenger trening i trafikken for å ferdes trygt i eget lokalmiljø. Gjennom kunnskapsløftet har dagens læreplan forpliktende kompetansemål knyttet trafikksikkerhet på barnetrinnet. Etter 4. trinn skal elevene kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister og etter 7. trinn skal eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Den beste og viktigste opplæringen skjer ute i trafikken sammen med voksne. Inne er det lurt å reflektere over opplevelser, bearbeide registreringer, lære regler og forklare viktige ord og begreper. Tabell 4: Aktiviteter rettet mot aldersgruppen 6-12 år. Aktivitet Utpeke kontaktperson ved alle barneskolene Trafikkundervisning og holdningskapende arbeid skal styrkes i Røyken kommune. Ferdig materiale fra for eksempel Trygg Trafikk tas i bruk. Iverksette tiltak for å få flest mulig skolebarn til å gå eller sykle til skolen Innarbeide trafikksikkerhet i skolenes internkontrollsystem. Felles rutiner som må tilpasses den enkelte skole Trygg Trafikk, politiet 2011 Trygg Trafikk FAU 2012 Trygg trafikk Tidspunkt for gj. føring Bidragsyter Ansvarlig 2011 Rektor ved skolene Kommunalsjef for oppvekst og utdanning og rektorer Fagansvarlig skoler Fagansvarlig skoler Den enkelte skole Kommentar For formidling av informasjon. Hovedansvarlig for trafikkprosjekter. Kunnskapsløftet har klare kompetansemål for trafikk etter 4., 7. Og 10. trinn. Utgangspunkt Den nasjonale kampanjen Aktive skolebarn kan være aktuell. Se: Består i å utarbeide rutiner for trafikken på skolens nærområde, skoleturer, transport med bil eller buss. Figur 4: Trafikk og skole kan være et aktuelt tiltak for å styrke trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid i skolen i Røyken kommune Skoleungdom år Utgangspunktet for tiltak rettet mot denne aldersgruppen bør være at riktige holdninger og god risikoforståelse gir trygg atferd blant ungdom. Foreldre og andre voksne er fortsatt en

23 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune nøkkel i arbeidet med å skape gode holdninger, og skolen bør involveres i større grad i arbeidet. Gjennom Kunnskapsløftet har dagens læreplan forpliktende kompetansemål knyttet til trafikksikkerhet på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er trafikkopplæringa lagt til fysikkfaget, og er knyttet til kunnskap om fart, akselerasjon og bruk av sikkerhetsutstyr. Tiltak for å styrke denne opplæringa er å utvikle gode læringsressurser som er lett tilgjengelige og fleksible i bruk. Tabell 5: Aktiviteter rettet mot aldersgruppen år. Aktivitet Utpeke kontaktperson ved alle umgdomsskolene Opplæring og holdningsskapende arbeid skal forsterkes i Røyken kommune. Ferdig materiale fra for eksempel Trygg Trafikk tas i bruk. www. trafikkogskole.no Tidspunkt for gj. føring Aktører Ansvarlig Kommentar 2011 Rektor ved For formidling av ungdomsskolene informasjon. Hovedansvarlig for trafikkprosjekter Trygg Trafikk, politiet Kommunalsjef for oppvekst og utdanning og rektorer Jfr. Kunnskapsløftet. Sikkerhetsutstyr, refleks og rus. Mengdetrening i fbm førerprøven tas opp på foreldremøter 6. Figur 5: Trafikk og skole for ungdomsskolen og Ikke tøft å være død kan være aktuelle tiltak for ungdomsskoleelever i Røyken Ungdom år En analyse av trafikkulykker i Røyken kommune de siste 10 årene (se vedlegg 7), viser at aldersgruppene år og år skiller seg klart ut med flest skadde personer. Blant disse har over 30 % blitt skadet i utforkjøringsulykker og fem av de skadde har rusmiddelmistanke. Dette viser at unge personer er utsatt for denne typen ulykker, ofte på grunn av høy fart og manglende kjøreferdigheter. Buskerud fylkeskommune har ansvar for opplæringen av denne aldersgruppen, men disse ungdommene er også trafikanter som Røyken kommune har et ansvar for. Både fordi de er 6 Den nasjonale kampanjen Ikke tøft å være død kan være et aktuelt tiltak.

24 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune bosatte i Røyken kommune og fordi de utsetter andre trafikanter for fare gjennom sin adferd i trafikken (for eksempel barn på vei til skole og fritidsaktiviteter). Tabell 6: Aktiviteter rettet mot aldersgruppen år. Aktivitet Røyken videregående skole inviteres til deltakelse i Trafikksikkerhetsforum (TS-forum). Tiltak rettet mot ungdom år utvikles i samarbeid med Røyken vgs. 4.2 Organisatoriske tiltak Tabell 7: Organisatoriske tiltak. Trafikksikkerhet er forkortet TS. Aktivitet Etablere et tverrfaglig forum for oppfølging av TS-planen. Samordning med planer med betydning for trafikksikkerheten Hovedplan for vei Friluftplanen Helseplanen Arealplaner Kommuneplanen Opplæring i trafikksikkerhet. Kurs for spesielle faggrupper i kommunen for å øke TS-kompetansen. Utarbeide rutiner for å ivareta trafikksikkerhet i arealplanlegging (kommunedelplaner, områdeplaner, reguleringsplaner). løpende Friluftsliv og idrett. Kommun alteknisk seksjon Skole, b.hage, plan og bygg, kommun alteknisk 2011 Statens vegvesen Kommun alteknisk seksjon Ansvarlig TS-forum Ansvarlig Lederteamet TS-forum TS-forum Tidspunkt for Bidragsyter gj. føring Røyken vgs skole Tidspunkt for Bidragsytere gj. føring 2011 Skole, b.hage, Plan, politiet, Statens vegvesen Kommunalsjef for teknikk og kultur Kommentar Hovedhensikt er dialog med Røyken vgs. Fokusområder vil være ungdomsskoleelever som skal over på videregående skole, samt trafikksikkerhet for disse elevene når de er myke trafikanter. Kommentar Komme fram til praktiske samarbeidsformer mellom aktørene, kompetanseformidling, tverrfaglig vurdering av tiltak. Prosjektgruppen danner utgangspunkt for etablering av TS-forum. Aktuelle personer er: arealplanleggere, ingeniører, drifts- og vedlikeholdspersonell, politikere Rutiner for ivaretakelse av trafikksikkerhet i arealplanlegging innarbeides i sjekkliste for behandling av reguleringsplaner. Møte med berørte etater i oppstartsfasen for reg.planarbeid. Vurdering av trafikale konsekvenser inkl. trafikksikkerhet skal være en del av arbeidet. Tverrfaglig gjennomgang på tidlig tidspunkt. Trafikksikkerhet i utbyggingssaker 2011 Plan og bygg Utarbeide rutiner for å ivareta trafikksikkerhet i utbyggingssaker. Både i planleggingsfase og i anleggsfasen. Inkl. trafikale vurderinger. Være pådriver for å få for jevnlige møter med Statens vegvesen 2011 Statens vegvesen

25 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Det foreslås å opprette et administrativt Trafikksikkerhetsforum (TS-forum). Trafikksikkerhetsforumet bør i kommende fireårsperiode ha følgende sammensetning: - Representant for Kommunalteknisk seksjon - Representant for Plan og byggesak - Representant fra skolen - Politiet - Representant fra Statens vegvesen Region Sør TS-forumet ved oppnevnt leder har ansvar for at de tiltakene som står i trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp. Dette innebærer å være en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet, og å sørge for at planlagte prosjekter blir igangsatt og gjennomført. TS-forumet skal foreta en tverrfaglig vurdering av kommunens bruk av trafikksikkerhetsmidler, både til fysiske og ikke-fysiske tiltak. Videre er en viktig arbeidsoppgave å komme fram til praktiske samarbeidsformer mellom aktørene som drift, vedlikehold, planlegging og opplæring. Videre bidra til å etablere rutiner og prosedyrer der dette er nødvendig. Det kan også være aktuelt at TS-forum tar tak i akutte situasjoner og bidrar med tverrfaglige diskusjoner om aktuelle (straks)tiltak. Videre er TS-forum et sted for faglige oppdateringer når det gjelder endring i lovverk, ressurser, virkemiddelbruk og eventuelt andre forhold som påvirker trafikksikkerheten. Slike endringer kan gi grunnlag for å endre Røyken kommunes strategi for trafikksikkerhetsarbeidet, som også kan være et aktuelt tema for TS-forum. TS-forumet skal i utgangspunktet avholde møter ca 3 ganger per år. Tidspunkter for møtene kan være ved arbeid med kommunens søknad om statlige midler til trafikksikkerhetstiltak og eventuelt andre møter som avholdes med Statens vegvesen. Deler av TS-forumet kan inngå i arbeidsgrupper som nedsettes i forbindelse med tiltak/aktiviteter, etter behov. TS-forumet har ansvar for koordinering mot andre trafikksikkerhetsaktører internt i kommunen og i forhold til eksterne aktører. 4.3 Fysiske tiltak langs kommunale veier I forbindelse med utarbeidelse av planen er det avholdt møter med FAU ved samtlige skoler i Røyken, både barneskoler og ungdomsskoler. FAU ble bedt om å komme med innspill og ønsker om tiltak for å bedre trafikksikkerheten på skoleveien og på trafikkområder ved skolenes nærområder. Elevrådene ved alle skolene er også invitert til å komme med innspill. En rekke innspill og ønsker har framkommet både fra FAU og elevrådene. Kommunalteknisk seksjon har gjort en faglig vurdering av de innspillene som har framkommet og sortert disse i følgende kategorier: Generelle fysiske tiltak (kapittel 4.3.1) Kortsiktige tiltak (kapittel 4.3.2) Langsiktige tiltak (kapittel 4.3.3) Mindre tiltak som følges opp som en del av ordinær drift (vedlegg 2) Tiltak som ikke videreføres (vedlegg 3) Tiltak på fylkesveier, (kapittel 6).

26 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Generelle fysiske tiltak Disse tiltakene omfatter fysiske tiltak på kommunale veier som ikke er avgrenset til et geografisk sted, men er viktige tema som er viktige for trafikksikkerhetsarbeidet som må gjennomgås flere steder i kommunen. Tabell 8: Generelle fysiske tiltak. Aktivitet Gjennomgang av fartsgrenser på det kommunale veinettet. Revidere skilting i henhold til gjennomgangen Vintervedlikehold. Gangveier og veier i tilknytning til skoler prioriteres for brøyting og bortkjøring av snø. Gjennomgang av alle bussholdeplasser i tilknytning til skoleskyss, inkludert krysningspunkter i tilknytning til dette. Tidspunkt for gj. føring Bidragsytere Ansvarlig Kommunal -teknisk enhet 2011 Kommunal -teknisk enhet 2011 Kommunal -teknisk enhet Tiltak som kan gjennomføres relativt raskt Kommentar Prinsipper som omtalt i kap Hensikt er å få skilting av fartsgrenser på veinettet enhetlig. Vurdere en revisjon av gjeldende kriterier for brøyting. Alle bussholdeplasser som er i bruk i forbindelse med at barn og unge skysses til skolen gjennomgås med tanke på en trafikksikker utforming (eks. repos, som barna kan stå å vente på bussen på, som er fysisk adskilt fra kjørebanen) Tabellen nedenfor viser forslag til prioriteringsliste for mindre fysiske tiltak på kommunale veier. Dette er tiltak som har lave kostnader og hvor det ikke er nødvendig med grunnerverv. Dermed kan disse tiltakene gjennomføres innen relativt kort tid. De høyest prioriterte tiltakene er listet opp i prioritert rekkefølge (Tabell 9), mens de tiltakene som har lavere prioritert (Tabell 10) er listet opp i tilfeldig rekkefølge. Faglige vurderinger ligger til grunn for prioriteringen. Tilgang på grunn og andre forhold kan medføre at et høyt prioritert anlegg blir utsatt og lavere prioriterte tiltak blir gjennomført. Om og når tiltakene blir gjennomført vil være avhengig av kommunens årlige budsjett og bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak. Gjennomføringstidspunkt vil også avhenge av størrelsen på årlige tildelinger gjennom Aksjon skoleveg. De foreslåtte tiltak er basert på innspill fra skoler, FAU mv. Nummereringen i tabellen henviser til geografisk plassering av tiltakene på kart i vedlegg 1. For hvert tiltak er det også vist hvilket kartvedlegg tiltaket er vist på (1A-H).

27 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 9: Prioriterte strakstiltak på kommunale veier. NR 1 STED Hyggen skole og barnehage. Atkomst og parkeringsforhold KOSTNAD 1000 kr KOMMENTAR VEDLEGG Det finnes flere alternativer. Et strakstiltak er å benytte plassen ved returpunktet som hente- /bringeplass for skole og barnehage. Et langsiktig tiltak er å utbedre Bakkekroken med 1000 fortau helt opp til skolen, med stedvis en kjørebane for biler. Utføres i samarbeid med 1H REAS. Kommunens andel av kostnadene er anslått Torvbråten skole. Utbedring av kiss & rideløsningen Skogveien, breddeutvidelse fra Løvliveien fram til Torvbråten skole. Katrineåsveien, bussholdeplass ved Rådhuset. Frøtvedtveien, fotgjengerkryssing ved FV 11 Hurumveien + gang/sykkelveg forbi næringsbygg Løsning må vurderes nærmere. Innkjøringen til parkeringsplassen burde legges atskilt fra rundellen. Øya på rundellen gjøres litt mindre, og da kan det bli plass til separat atkomst til parkeringsplassen. Tiltak for å hindre skolebarn i å gå over parkeringsplassen til bhg vurderes også. Utvide asfaltert bredde på veien slik at det blir bedre plass til at to biler kan møtes. Dersom bussholdeplass skal opprettholdes må det lages fysisk skille mot gangveien. Er del av langsgående gang/sykkelveg og føles utrygt fordi krysset er utflytende. Vurdere trafikkøy i fotgjengerfelt, evt. stramme inn kjørebanen noe. Avhengig av samarbeidsvillige grunneiere i fht framdrift (tid). I tillegg stramme inn avkjørsel over gangvei forbi næringsbygg (tidl. bussgarasje). 1A 1A 1F 1E 6 7 Kryss mellom Katrineåsveien og Spikkestadveien. Bussholdeplass. Katrineåsveien ved Jon Leiras vei Nyveien 200 SUM STRAKSTILTAK KOMMUNALE VEIER 3000 Utflytende areal. Lage repos som busspassasjerer kan stå på, tydelig skille mellom myke trafikanter og kjøretøy. Stramme inn- og utkjøring for å tydeliggjøre kjøremønster for biler og busser. Viktig skolevei fra Midtbygda skole. Er allerede opphøyd gangfelt (busshump), men den bør gjøres krappere. Veldig mange fotgjengerkryssinger her. Flytte innkjøring til NAV. Mange busser (30 turer) i morgenrushet, til Røyken vgs. Ungdommer "sladder" rundt svingen på vei til Røyken vgs Høy hastighet. Anlegge fartshumper på steder hvor veien er flatere. Innføre salting av Nyveien (en videreføring av salting fra Vaterlandsveien som saltes pga busstrafikk). 1F 1F 1A

28 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 6: Skolebakken Hyggen. Øvre del uten eget tilbud til myke trafikanter, og nedre del med separat gang- og sykkelvei. Figur 7: Utbedring av leveringsrondell ved Torvbråten skole har høy prioritet.

29 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 10: Øvrige strakstiltak på kommunale veier.

30 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Langsiktige tiltak Tabell 11 nedenfor viser forslag til prioriteringsliste for større fysiske tiltak på kommunale veier. De tre høyest prioriterte tiltakene er vist i prioritert rekkefølge. Faglige vurderinger og vurdering av behov for utarbeidelse av reguleringsplan av foreslåtte tiltak, ligger til grunn for prioriteringen. Tilgang på grunn og andre forhold kan medføre at et høyt prioritert anlegg blir utsatt og lavere prioriterte tiltak blir gjennomført. Tabell 11: Prioriterte langsiktige tiltak på kommunale veier. NR STED Sydskogen skole, kiss & rideløsning bør utvides. Skolebakken. Gangvei fra Slemmestadveien Gamle Drammensvei mellom Kunnskapsveien og Kjosveien KOSTNAD 1000 kr KOMMENTAR VEDLEGG Det er en utfordring å få til god løsning her, siden arealene er knappe. En mulighet er utvidelse av Odins vei ned mot jordet, og å 2500 etablere rundell der. FAU bør jobbe for at 1B færrest mulig kjører barna sine til Sydskogen skole. Det burde ligge godt til rette for at mange kan gå SUM KOSTNADER 9000 Etablere gang- og sykkelveg langs Skolebakken fra Slemmestadveien til Slemmestad ungdomssskole. Barneskoleelever fra Nilsemarka og atkomst til Slemmestad idrettspark. Viktig skolevei til Spikkestad skole. Mangler separat tilbud til myke trafikanter. Aktuelt tiltak er fortau eller gang/sykkelveg i en 200 m lengde. 1A 1G Tabell 12 viser de øvrige langsiktige tiltak på kommunale veier, i uprioritert rekkefølge. Om og når tiltakene blir gjennomført vil være avhengig av kommunens årlige budsjett og bevilgninger til trafikksikkerhetstiltak. Gjennomføringstidspunkt vil også avhenge av størrelsen på årlige tildelinger gjennom Fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak i kommunene, tidligere Aksjon skoleveg. De foreslåtte tiltak er basert på innspill fra skoler, FAU mv. Tallene i tabellen henviser til kart i vedlegg 1 med geografisk plassering av tiltakene. Figur 8: Leveringsrondellen ved Sydskogen skole bør utvides.

31 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 9: Skolebakken, Slemmestad. Etablering av gang- og sykkelvei er et høyt prioritert tiltak.

32 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 12: Øvrige langsiktige tiltak på kommunale veier.

33 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 10: Dagens situasjon i Boligveien, Slemmestad. Figur 11: Krysset Spikkestadveien x Nye Stasjonsvei i Spikkestad. Forholdene rundt gangfeltet bør ryddes opp i.

34 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 12: Hyggenveien. Ønske om mer pigging av fjellskjæringer for å utbedre frisikten i svingene.

35 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune ANDRE TILTAK SOM HAR BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I RØYKEN I dette kapitlet omtales kort andre tiltak/bevilgninger som har betydning for trafikksikkerheten for barn og unge i Røyken. Det er siden 2006 blitt bevilget betydelige midler til rehabilitering av de kommunale veiene, Hovedplan vei. I 2010 ligger det inne 2 mill. kr. i budsjettet og for er det budsjettert med 4 mill. kr. pr år. Bevilgningene skal dekke rehabilitering av både kjøreveier og gang- og sykkelveier. I 2007 ble for eksempel gangveien fra Spikkestadveien v/midtbygda skole via Skomakerdalen mot Jakslandsveien utbedret. I 2010 skal gang- og sykkelveien fra Spikkestad ungdomskole til Poverudveien prosjekteres slik at den er klar til å utføres. Bevilgninger til oppvekstsentrene Sydskogen/Torvbråten og Slemmestad/Nærsnes. I forbindelse med endringer i skolestrukturen i Slemmestad, Nærsnes og Bødalen er det bevilget til sammen 12 mill. kr. til gang- og sykkelveier. Disse fordeler seg som følger: 3,5 mill. i 2010, og 8,5 mill. i Det vil bli fremmet egen sak om hvilke strekninger og punkter som skal utbedres. Forprosjekt for gangvei fra Sydskogen til Slemmestadveien er under utarbeidelse. Utbyggingsavtale ved utvidelse av Rortunet. I forbindelse med utvidelse av Rortunet kjøpesenter skal utbygger bidra med 3 mill. kr. til bygging av gangvei langs Bøbekken fra Rortunet mot Vaterlandsveien. Ny Teglverksvei i Spikkestad. Det er bevilget 7 mill. kr. til bygging av ny atkomstvei til Spikkestad barneskole, inkludert omlegging av gang- og sykkelvei. Anlegget er forsinket pga. Jernbaneverket. Antatt ferdigstillelse er Busstrase fra Hallenskog til Kleiverfeltet. Blir regulert i forbindelse med planarbeid som omhandler Kleiver 2. Sikring av fotgjengerfelt på fylkesveier. Undersøkelser viser at halvparten av fotgjengerulykkene skjer i fotgjengerfelt. Statens veivesen gjennomfører et prosjekt med å vurdere gangfelt i 50- og 60-sonene på fylkesveiene i Buskerud fylke (inkludert Røyken kommune). Denne gjennomgangen inkluderer gangfeltene på de gamle riksveiene Slemmestadveien og Røykenveien. I denne gjennomgangen blir fotgjenger- og biltrafikken talt, og bilenes hastighet målt. I tillegg gjøres en faglig vurdering av de stedlige forholdene (sikt, oppmerking, skilting og veiens kurvatur). Registreringene vurderes i forhold til kriteriene som er beskrevet i håndbok 270 Gangfeltkriterier (jfr. omtale i kapittel 3.5) Bruk av fotgjengerfeltene i kombinasjon med trafikkmengde og kjørehastighet legges til grunn når Vegvesenet vurderer om det skal beholdes eller fjernes.

36 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune TILTAK LANGS FYLKESVEIER Etter Regionreformen som trådte i kraft er det bare en riksvei i Røyken kommune, nemlig RV 23. Siden hovedmålgruppen for planen er barn på vei til og fra skole og fritidsaktiviteter, inngår ikke tiltak på Rv 23 i planen. Det har heller ikke framkommet ønsker om tiltak fra FAU og elevråd. Hovedproblemene når det gjelder fylkesveinettet er at både Slemmestadveien og Røykenveien har utilfredsstillende miljø- og trafikksikkerhetstandard i forhold til de store trafikkmengdene. Kapitlet gir en oversikt over aktuelle tiltak langs fylkesveier i Røyken kommune. Statens vegvesen region Sør/Buskerud fylkeskommune har ansvar for gjennomføring av tiltak på fylkesveier. Nummerering av tabellene henviser til kart (vedlegg 1) som viser tiltakenes geografiske plassering. 6.1 Strekningstiltak langs fylkesveier Tabellen viser Røyken kommunes prioriterte strekningstiltak langs fylkesveier i kommunen. I handlingsplanen for fylkesveier i Buskerud, er kun rassikring langs Grimsrudveien med ca 0,2 mill kr medtatt for Røyken. Tabell 13: Røyken kommunes prioriterte strekningstiltak langs fylkesveier. NR TILTAK/BESKRIVELSE LENGDE FV 165 Slemmestadveien, Bergliveien - Snipeveien. Erstatte smalt fortau med gangog sykkelveg. Fv Bøveien, fortau fra Bergliveien til Odins vei med sikring av gangelt. Fv 6 Sundbyveien gjennom Båtstø. Ønsker å redusere fartsnivået på bilene Fv 11 Hurumveien. Gang- og sykkelveg fram til Ørretfiskebanen samt redusere fartsgrensen fra 80 km/t til 60 km/t fram til vest for idrettsplassen. GROVT ANSLÅTT KOSTNAD KOMMENTAR VEDLEGG ( kr /lm) 900 m kr m kr m kr m kr Fv 6 Sundbyveien mellom Nærsnes og Båtstø 3000 m kr Gang- og sykkelvei langs Fv 165 Slemmestadveien fra Ølstadveien til Bjørnstadveien, inkl sikring av kryssing. 500 m kr Sum strekningstiltak fylkesveger kr Kryssing av bøveien til og fra Beergliveien ligger i en sving med dårlig sikt. Skilte med fartsgrense 40 km/t og supplere med noen fartshumper for å få reell reduksjon i fartsnivået. ÅDT i størrelsesorden kjt/døgn. ( kr / lm) Ønsker å utvide 40-sonen langs Sundbyveien fra Nærsnes og videre til Ramton for å binde stedene sammen. Må kombineres med fartshumper for å oppnå reel redusert hastighet. Strekningen er også en del av det overordnede gang- og sykkelveisystemet. 1A 1B 1D 1E 1C og 1D 1F

37 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 13: Dagens situasjon langs Slemmestadveien mellom Bergliveien og Snipeveien. Smalt fortau ønskes erstattet av gang- og sykkelvei med fysisk deler. 6.2 Punkt-tiltak Tabellen viser Røyken kommunes prioriteringsliste for trafikkfarlige punkter på fylkesveier. Gjennomføring av slike trafikksikkerhetstiltak er avhengig av størrelsen på Buskerud fylkeskommunes/statens vegvesens budsjetter for slike tiltak, samt av at bevilgende myndigheter prioriterer fylkesveier i Røyken i forhold til fylkesveier i andre kommuner i Buskerud. Nummerering i tabellen henviser til kart i vedlegg 1 som viser tiltakenes geografiske plassering. Figur 14: Dagens situasjon i krysset Slemmestadveien X Skolebakken.

38 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 14: Røyken kommunes prioriterte punkttiltak på fylkesveier.

39 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Sikring av fotgjengerfelt Statens vegvesen gjennomfører et prosjekt for å vurdere gangfelt i 50 og 60- sonene på fylkesveiene i Buskerud fylke (inkludert Røyken kommune). Denne gjennomgangen inkluderer gangfeltene på de gamle riksveiene Slemmestadveien og Røykenveien. I denne gjennomgangen telles fotgjenger- og biltrafikken, og bilenes hastighet måles. I tillegg gjøres en faglig vurdering av de stedlige forholdene (sikt, oppmerking, skilting, veiens kurvatur med mer). Registreringene vurderes i forhold til kriteriene som er beskrevet i håndbok 270 Gangfeltkriterier (jfr. omtale i kapittel 3.5). På dette grunnlaget anbefaler Statens vegvesen om gangfeltet skal fjernes, opprettholdes uendret eller eventuelt sikres bedre. Følgende fotgjengerfelt er gjennomgått og vurdert: FV 11 (Hurumveien) i krysset med Follestadveien Krysset Slemmestadveien - Sundbyveien Slemmestadveien ved Bakkeveien Slemmestadveien ved Bøveien Slemmestadveien ved kirken Slemmestadveien ved Prestenga Slemmestadveien ved skolebakken Slemmestadveien ved Rustadveien Slemmestadveien ved Eternittveien Hyggenveien ved Prestegårdsjordet Alle fotgjengerfeltene i Slemmestadveien foreslås å bli sikret bedre, enten med signalregulering eller opphøyde gangfelt og fartsgrense 40 km/t. Fotgjengerfeltene i Hurumveien og Hyggenveien vurderes fjernet siden det er lav trafikkmengde her og samtidig relativt få personer som bruker disse gangfeltene. Figur 15: Gangfeltet i Hurumveien ved Follestadveien. En av gangfeltene i 60-sone som er kvalitetssikret av Statens vegvesen.

40 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Overordnet gang- og sykkelveinett Et overordnet gang- og sykkelveinett skal binde sammen de fire lokale sentra i Røyken kommune (Slemmestad, Spikkestad, Røyken og Åros). Samtidig vil delstrekninger av det overordnede gang- og sykkelveinettet være viktige forbindelser mellom målpunkter som arbeidsplasser, skoler, rekreasjonsområder og boligområder. Målet med et utbygd og tilrettelagt gang- og sykkelveinett er å redusere bilbruken samt å fremme økt helse og trivsel blant befolkningen. Kartet i Figur 16 viser strekninger som inngår i det overordede gang- og sykkelveinettet som mangler gang- og sykkelvei, mens behov for investeringer er vist i

41 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 15. Figur 16: Strekninger som inngår i det overordnede gang- og sykkelveinettet hvor det er behov for gang- og sykkelvei. I forbindelse med analyser av trafikkforholdene for Spikkestadsområdet inkl. kollektivtilbud og gang- og sykkelveier, vurderes gang- og sykkelveier langs den gamle jernbanetraseen mot Lier og parallelt med jernbanen mot Heggedal og Asker.

42 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Tabell 15: Investeringsbehov på overordnet gang- og sykkelvei i Røyken kommune. NR TILTAK/BESKRIVELSE LENGDE GROVT ANSLÅTT KOSTNAD KOMMENTAR Fv 165 Slemmestadveien, Bødalen - ( kr / lm). Er del av sammenhengende 1 Midtbygda. Gang- og sykkelveg langs fv 165 sykkelrute mellom Slemmestad og Lier. G/s-veg 4 km på delstrekning mellom Ølstadveien - Hurumveien inngår Hurumveien fra Fv 165 (Bjørnstad) til rundkjøring mot Rv 23 m (ved Krokoddveien / Elvenga) 2,5 km FV 11 Hurumveien fra rundkjøring mot Rv 23 mot Åros FV 165 Slemmestadveien, Bjerkås (Asker) til Eternittveien. Gang- og sykkelveg. FV 6 Sundbyveien, fra Lyngveien (Slemmestad) til Sundbykrysset nord for Åros Fv 3 Grimsrudveien, fra Lahellholmen til Vestre Hyggen gård 2,5 km km km km ( kr/lm). Sammehengende sykkelrute mellom Midtbygda og Åros. Delstrekning fra Spikkestadveien til Ølstadveien inngår i langsiktige tiltak kommunal veg. ( kr/lm). Sammehengende sykkelrute mellom Midtbygda og Åros. 7 Fv 3 Grimsrudveien fra Jerdal til Hurum gr 5 km Mangler gang/sykkelveg på siste delstrekning 8 Fv 11 Hurumveien fra Åros til Hurum grense 9 10 Fv167 Røykenveien fra Asker grense til Grodalen Fv 8 Bøveien fra Røyken veien til Slemmestadveien 2,9 km ,5 km Hyggenveien fra Røyken stasjon til Åros 3,8 km Rv 23 fra rundkjøringen i krysset med spikkestadveien og mot Lier I gammel jernbanetrase fra Spikkestad mot Lier 1,5 km ( kr/lm). Sammehengende sykkelrute mellom Heggedal og Midtbygda Er på utredningsstadiet. Gang - og sykkelvei langs jernbanen fra Er på utredningsstadiet. 14 Spikkestad mot Asker TOTALT kr Figur 17: Bilde fra Slemmestadveien. Slik løsning er ønsket på hele det overordnede gang- og sykkelveinettet i Røyken.

43 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER Tabellen nedenfor oppsummerer avdekket behov for trafikksikkerhetstiltak på kommunalt veinett. Tabell 16: Oppsummering av behov for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Røyken. Type tiltak Samlet Kommenter anslått kostnad Mill. kr. Prioriterte strakstiltak kommunale veier 3,0 Kan gjennomføres i perioden med kommunale midler samt statsstøtte. Øvrige strakstiltak på kommunale veier 2,25 Gjennomføres etter 2014? Eller i planperioden dersom det blir Prioriterte langsiktige tiltak på kommunale veier Øvrige langsiktige tiltak på kommunale veier SAMLET BEHOV 86,75 anledning. 9,0 Gjennomføringstidspunkt avhenger av særbevilgning til det enkelte tiltaket. 72,5 Om og når tiltakene kan gjennomføres avhenger av kommunens årlige bevilgninger til TS-tiltak Ikke-fysiske tiltak må enten finansieres av den årlige bevilgningen på kr eller som en ny bevilgning. I tabellen nedenfor oppsummeres avdekket behov for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet. Gjennomføring av disse trafikksikkerhetstiltakene er avhengig av størrelsen på Buskerud fylkeskommunes/statens vegvesens budsjetter for slike tiltak, samt av at bevilgende myndigheter prioriterer fylkesveier i Røyken i forhold til fylkesveier i andre kommuner i Buskerud. Tabell 17: Oppsummering av behov for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveier i Røyken. Type tiltak Samlet anslått kostnad Mill. kr. Strekningsvise tiltak langs fylkesveier 18,0 Punkttiltak på fylkesveier 4,73 Tiltak på overordnet gang- og 313,5 sykkelveinett langs fylkesveier SAMLET BEHOV 336,23

44 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 1: KART SOM VISER GEOGRAFISK PLASSERING AV PRIORITERTE TILTAK Kartene er nummerert fra 1A-1H: 1A: Slemmestad og Torvbråten. 1B: Sydskogen 1C: Nærsnes og Ramton 1D: Båtstø ov Åros 1E: Åros 1F: Midtbyga og Røyken 1G: Spikkestad 1H: Hyggen For beskrivelse av tiltakene, se tabeller i kapittel 4 og 6.

45 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 18: Geografisk plassering av tiltak Slemmestad og Torvbråten.

46 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 19: Geografisk plassering av trafikksikkerhetstiltak Sydskogen og Bødalen.

47 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 20: Geografisk plassering av tiltak Nærsnes.

48 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 21: Geografisk plassering av tiltak Båtstø.

49 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 22: Geografisk plassering av tiltak Åros.

50 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 23: Geografisk plassering av tiltak Røyken sentrum og Midtbygda.

51 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 24: Geografisk plassering av tiltak Spikkestad.

52 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 25: Geografisk plassering av tiltak Hyggen.

53 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER MINDRE TILTAK SOM SKAL FØLGES OPP SOM DEL AV ORDINÆRE DRIFT Tabell 18: Mindre tiltak som skal følges opp som del av ordinær drift.

54 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 3: TS-ØNSKER SOM IKKE BLIR PRIORITERT FOR GJENNOMFØRING I DENNE PLANPERIODEN Tabell 19: Ønsker om trafikksikkerhetstiltak som ikke blir prioritert for gjennomføring i denne planperioden. Innspill/TS-ønske Frydenlund skole. Kiss and drive løsning Frydenlund skole. Skilting med "Barn leker" på alle veier som er skolevei. Kommentarer Ønsker forbedringer, men løsningen anses som bra nok. Jfr. kriterier for barn-leker skilt. Kan være aktuelt langs Follestadveien siden det ikke er separat tilbud til myke trafikanter her. Gangvei langs Spikkestadveien fra Grinidalen (Golfveien) til Spikkestad ungdomsskole Spikkestad barneskole, Rundell og parkeringsplass Skilting barn leker Hyggen Vest Mølleveien : Rehabilitering på strekningen fra Spikkestadveien til Underlandsveien. Fartgrense, humper Autovern Hyggenveien fra Speiderhuset til Hestehagan Kleiverveien, manglende venteareal ved bussholdeplasser Bussholdeplass ved Midtbygda skole (Spikkestadveien, ved skolen) Gang og sykkelveg må rehabiliteres. Asfalten er ødelagt og strekningen er farlig for syklister. Tas som en del av Hovedplan Vei. Tilbakemelding fra elevrådet om at rundellen er for liten og at elever må krysse mellom bilene. Elevrådet foreslår at noen av elevene kan bli satt av andre steder (ved butikk eller togstasjon), Settes på ikke videreført. Ny skole med nyanlagt rundell. Ta tak i alternative muligheter + foreldreoppdragelse. Bør være restrktive med skiltet. Dette tiltaket innarbeides i Hovedplan Vei. Gjelder sikkerhet for skolebussen. Tiltaket innarbeides i Hovedplan vei. Behov vurderes i forbindelse med gjennomgang av bussholdeplasser og krysningspunkter i tilknytning til disse. Problemer med at foreldre stopper/ parkerer på bussholdeplass. Problematisk. Det er en egen leveringsrundell ved skolen som skal brukes. Laget midlertidig løsning i anleggsperioden og endelig løsning når ny skole er ferdig. Organisatorisk problem som skole/fau må rydde opp i. Krysningspunkt / bussholdeplass i Hurumveien ved Krokoddveien. Krysningpunkt / bussholdeplass i Hurumveien ved Spikkestadveien (ved Bjørnstad) Vurderes som en del av generell jobb med gjennomgang av bussholdeplasser og krysningspunkter i forbindelse med skoleskyss. Vurderes som en del av generell jobb med gjennomgang av bussholdeplasser og krysningspunkter i forbindelse med skoleskyss.

55 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 4: TILTAK SOM ER UNDER PLANLEGGING Tabell 20: Tiltak under planlegging. STED Gamle Drammens vei ved skolen opphøyd gangfelt vest for minirundkjøring. FV 8 Bøveien, Slemmestadveien - Odins vei. Ny gangvei fra Sydskogen skole til Slemmestadveien (over Bøbekken - Bakkeveien) Fortau langs Slemmestadveien, fra Prestenga til Snipeveien. Utbedring av bussholdeplass i Slemmestadveien ved Prestenga KOMMENTAR Barn som kommer gående på gang/sykkelveg sør fra Spikkestad må krysse Gamle Drammensvei ved minirundkjøring (Kunnskapsveien). Mange skolebarn krysser biltrafikk til skolen. Etablere opphøyd gangfelt. Opparbeides som del av ny Teglverksvei. Ønsker gang-/sykkelveg langs Bøveien (FV) fra Slemmestadveien til Odins vei. En alternativ løsning vurderes; ny gangvei fra Sydskogen skole over Bøelva til Bakkeveien og videre til Slemmestadveien. Planarbeider er igangsatt. Finansieres med midler bevilget i forbindelse med oppvekstsentrene. Fortau skal finansieres i forbindelse med utbyggingsavtale i for området Prestenga bolig. Bussholdeplass må ivaretas som del av arbeidet med å med å bygge fortau.

56 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 5: EVALUERING AV FORRIGE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ( ) Bakgrunn Planen ble utført på en forenklet måte og med begrenset involvering av aktørene. Erfaringer viser at den ikke ble tilstrekkelig forankret hos de som har oppgaver i planen, for eksempel skole og barnehager. Av den grunn er det bare de fysiske tiltakene som følges opp. Finansiering Enkle tiltak blir finansiert av en årlig bevilgning over kommunens budsjetter og statstøtte. Kommunen bevilger i overkant 0,5 mill. kr. i året. Statstøtte utgjør 0-0,5 mill. kr. pr. år. Rammen for årlige ressurser er 0,5-1,0 mill. kr. inkl. mva. Med disse ressursene kan ett større tiltak samt noen mindre tiltak bli utført hvert år. Statstøtten utgjør i Buskerud ca 4,5 mill. kr. fordelt på 21 kommuner. Kommunen har to år på rad fått betydelig mer statstøtte enn forventet andel fordi kommunen har meldt inn reserveprosjekter. Bakgrunnen er at enkelte kommuner i Buskerud ikke klarer å benytte tildelt statstøtte, og midlene må benyttes i det året de utdeles. Tiltak på kommunale veier De fysiske tiltakene på kommunale veier er inndelt i enkle og omfattende tiltak. Tiltak på de øvrige veiene er delt inn i tiltak på fylkesveier og riksveier. Enkle tiltak: Små, enkle tiltak på kommunale veier, som humper, belysning, opphøyde gangfelt, kiss&ride, bommer ol., viser seg å være gjennomførbare i henhold til vedtatt framdrift. Noen tiltak har blitt for kostbare å utføre innenfor rammen av kommunalt tilskudd/statstøtte. Et eksempel er utbedring av Spikkestad sentrum ved Nye Stasjons vei. Et annet viktig tiltak, som fortau i Boligveien, har vist seg både for kostbart og komplisert til å la seg gjennomføre som et enkelt tiltak på kommunal vei. I perioden avdekkes tiltak som ikke er tatt med i planen. Et større tiltak er gangvei fra Prestenga til Evjetun. Fra Prestenga går en smal sti ned til Evjetun. Den ligger på en boligeiendom som ble bebygget og stien sto i fare for å bli stengt. Gående ville da måtte gå ut på Slemmestadveien for å komme til skolene og Rortunet. I smarbeid med grunneiere ble området regulert og stien ble holdt åpen. Gangveien er ferdig i juni Omfattende tiltak: Ingen av de omfattende tiltakene på kommunale veier er utført. Dette er kompliserte og kostbare tiltak med behov for grunnerverv, regulering, planlegging og prosjektering. Gjennomføringen forutsetter ressurser i administrasjonen og finansiering i kommunens ordinære investeringsbudsjetter. Høyeste prioritet var gang- og sykkelveiforholdene. Tiltak på riksveier og fylkesveier Planen omfatter prioritering av tiltak på riksveier og fylkesveier. Disse er meldt inn som Røykens behov og prioriteringer i forbindelse med Vegvesenets planarbeid. Av disse er bare rundkjøringen med fotgjengerkryssing i krysset RV23 Spikkestadveien utført.

57 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Innspill til endringer i den neste planen Forankring hos aktørene i planen har vært for dårlig og med det dialogen mellom aktørene. Når en begynner å arbeide med de enkle tiltakene, viser det seg at de blir for kostbare og kompliserte. Det må være muligheter for å ta inn nye tiltak som ikke er med i planen dersom de er viktige nok. Trafikksituasjonen endrer seg hele tiden og planen må være så fleksibel at den kan tilpasse seg nye situasjoner. De mindre tiltakene blir gjennomført, men de omfattende tiltakene er vanskelige å få gjennomført. Det er nyttig å ha tenkt gjennom hva som er nyttige tiltak i forhold til å få de med i utbyggingsavtaler. Det har vært lite dialog mellom de øvrige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet som Vegvesen, politi, skoler osv.

58 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 6: SKOLESKYSS Bakgrunn Skoleskyssen i kommunen koster totalt i 2010 ca. 5,3 mill. kr. Beløpet varierer noe fra år til år. Elever i 1. klasse har krav til skoleskyss når avstanden mellom hjem og skole er minimum 2 km. Grensen for elever i klasse er 4 km fra skolen. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skoleskyss uavhengig av veilengde. Søknadene om skoleskyss med bakgrunn i farlig eller vanskelig skolevei behandles av kommunen med fylkesmannen som klageinstans. Med bakgrunn i avgjørelser i klagesaker, må en vei brøytes for å bli godkjent som skolevei hele året. Status Totalt er det ca 450 elever som har skoleskyss pr. januar Det tilsvarer ca 16 % av totalt antall elver (ca elever). Av disse har 67 elever skoleskyss med bakgrunn i farlig/vanskelig skolevei (pr. januar 2010). Det utgjør ca. 2,5 % av totalt antall elever. Avhengig av veitype og klassetrinn blir det benyttet buss eller drosje. På Slemmestadveien og Hurumveien blir det benyttet buss den veien som elevene ikke trenger å krysse veien, og drosje den veien elevene er nødt til å krysse veien. Følgende strekninger/kryssinger er definert som farlig skolevei i dag: 1. Hyggenveien fra RV23 mot Hyggen skole. Gjelder alle klassetrinn. 2. Hurumveien fra Klemetsrudveien mot Midtbygda skole. Gjelder alle klassetrinn. 3. Hurumveien fra Skatvedtveien mot Frydenlund skole. Gjelder 1. klassetrinn hele året, klassetrinn om vinteren ( ). 4. Hurumveien fra Klemetsrudveien til Sundbyveien mot Frydelund skole. Gjelder alle klassetrinn. 5. Slemmestadveien fra Klemmetsrudveien mot Sydskogen skole og Slemmestad ungdomsskole. Gjelder alle klassetrinn. 6. Slemmestadveien fra Klemetsrudveien til Kornmagasinenet mot Midtbygda skole og Røyken ungdomsskole. Gjelder alle klassetrinn. 7. Rustadveien mot Slemmestad barne- og ungdomsskole. Gjelder alle klassetrinn. 8. Kryssing av Bøveien ved Bergliveien mot Sydskogen. Gjelder klassetrinn. 9. Eternittveien, mot Slemmestad barne- og ungdomsskole. Gjelder klassetrinn trinn om vinteren ( ) 10. Bøveien og Fossumveien mot Sydskogen barneskole. Gjelder klassetrinn hele året, trinn om vinteren ( ). Ungdomskoleelever får skyss da avstanden er mer enn 4 km fra skolen. 11. Sundbyveien fra Grundvik mot Nærsnes barneskole. Gjelder alle klassetrinn. 12. Spikkestadveien fra Høyenhall til Heggveien. 13. Bergveien mot Frydenlund barneskole. Gjelder trinn hele året, trinn om vinteren ( ).

59 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune I tillegg er det politiske vedtak om skoleskyss med avstand mindre enn 4 km og der skoleveien ikke er ansett for farlig/vanskelig: Fra Kleiverfeltet mot Midtbygda skolevei for 2. klassetrinn. Grimsrudveien mot Hyggen skole, politisk vedtak om skoleskyss. Figur 26: Strekninger med farlig skolevei. Skoleskyss i forhold til Trafikksikkerhetsplanen Skoleskyss pga. farlig/vanskelig skolevei er sett i sammenheng med tiltak som kan gjøre skoleskyss unødvendig. Veier der det er muligheter til å redusere skoleskyssen med akseptable kostnader er Bøveien, Fossumveien og Eternittveien. Videre kan gangveier lokalt langs Slemmestadveien for eksempel fra Ølstadveien til Kornmagasinet og Hurmveien/Spikkestadveien mot Midtbygda skole redusere skoleskyss. Disse tiltakene er tatt med i tabellen for uprioriterte langsiktige tiltak på kommunale veier. Disse er også en del av det overordnede gang- og sykkelveisystemet i Røyken.

60 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune VEDLEGG 7: ULYKKESSITUASJONEN I RØYKEN Ulykkesanalysen bygger på data fra Statens vegvesens STRAKS-register, som igjen er basert på politiets innrapportering av trafikkulykker. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig de med lavere alvorlighetsgrad. Sammenligning mellom sykehusenes og politiets registreringer viser blant annet at ulykker med fotgjengere og syklister er sterkt underrapportert. Eksempelvis antar man at kun 10 % av sykkelulykkene rapporteres, men at rapporteringsgraden for fotgjengerulykker er høyere. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen, og det faktiske antall trafikkulykker i Røyken kommune er høyere enn hva de offisielle tallene viser. I denne analysen presenteres ulykkesdata for perioden , dvs. de siste 5 årene. Det har skjedd til sammen 87 PSU (politirapporterte ulykker med personskade) i Røyken kommune i perioden I disse ulykkene har totalt 135 personer blitt fysisk skadet. Tabell 21 oppsummerer hovedtrekkene når det gjelder ulykkesutvikling i denne perioden. Tabell 21: Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen i Røyken kommune. Ulykkesutvikling Antall ulykker 87 Gjennomsnittlig antall ulykker per år 17,4 Antall drepte 3 Antall alvorlig/meget alvorlig skadet 23 Antall lettere skadet 109 Årlig utvikling av trafikkulykkene Figur 27 viser utviklingen i personskadeulykker i Røyken kommune i perioden skiller seg klart ut med flest personskadeulykker, med totalt 29 av 87 ulykker. De siste fire årene har antall ulykker holdt seg på et ganske stabilt nivå. Trenden de siste fem årene er dermed nedadgående, selv om antall ulykker gikk litt opp igjen i Figur 27: Personskadeulykker i Røyken kommune, fordelt på årlig utvikling. Årlig utvikling fordelt på veikategori Figur 28 viser hvordan ulykkene fordeler seg på de ulike veikategoriene (riksvei, fylkesvei, kommunal vei og privat vei) og hvordan utviklingen i antall ulykker per år har vært innenfor de ulike veikategoriene.

61 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 28: Personskadeulykker i Røyken kommune Fordelt på veikategori uansett skadeomfang. Figur 28 viser at de fleste ulykkene skjer på riksveiene. Antall ulykker på riksveiene hadde en klar topp i 2004, men etter det har ulykkestallet holdt seg på et jevnt nivå. Skadegraden på riksveiene har også vært alvorlig, med to drepte personer, tre meget alvorlig skadet og åtte alvorlig skadet. Det er også mange ulykker på fylkesveinettet. Her har antall ulykker variert litt, med en topp i 2005 og bunn i Ulykkene på fylkesveinettet har også hatt alvorlig skadegrad, med en drept og ti alvorlig skadde personer. På det kommunale veinettet var det en klar topp i antall ulykker i Etter det har antallet variert en del, men det har vært ganske få ulykker her. Her har to personer blitt alvorlig skadet i trafikken. På det private veinettet har det kun vært en politirapportert personskadeulykke, den var i Skadegraden her var lettere skadet. Fordeling av trafikantgruppe I grupperingen etter trafikantgruppe er det den svakeste trafikanten involvert i ulykken som er utslagsgivende. Det vil si at en ulykke mellom syklist og bil kommer inn under kategorien sykkelulykke osv. Figur 29 viser hvordan ulykkene i Røyken kommune i perioden fordeler seg på ulike trafikantgrupper. Figur 29: Personskadeulykker i Røyken kommune Fordelt på trafikanttype.

62 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Bilulykker er den dominerende uhellskategorien, med 68 % av ulykkene. Ulykker med MC/moped utgjør 23 %, mens sykkelulykker og fotgjengerulykker begge utgjør 4,5 % av ulykkene i kommunene. Ulykker fordelt på alder Figur 30 viser alderen til 134 av de totalt 135 personene som ble skadet i trafikkulykker i Røyken kommune i perioden Figur 30: Antall personskadeulykker i Røyken kommune. Fordelt på alder. Figur 30 viser tydelig at det er trafikanter i alderen år som dominerer ulykkesbildet. Høy fart og manglende kjøreferdigheter kan være noe av årsaken til at det er så mange personer i denne alderen som blir skadet i trafikken. I aldersgruppen år er det også mange som akkurat har fått førerkort. Dette er også en utsatt gruppe som passasjer. Ulykker fordelt på uhellstype Figur 31 viser hvordan ulykkene fordeler seg på uhellstype. Figur 31: Personskadeulykker i Røyken kommune Fordelt på uhellskode.

63 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Utforkjøring er den dominerende uhellstypen, med 31 av totalt 87 ulykker. Denne ulykkestypen kan ofte skyldes høy fart. De fleste av utforkjøringsulykkene har skjedd på riksog fylkesveinettet. Det har vært 37 personskader i utforkjøringsulykkene og for sju av disse har det vært rusmiddelmistanke. En av utforkjøringsulykkene med mistanke om rus har vært en dødsulykke. Det har også vært mistanke om rus for en ulykke med motsatt kjøreretning (to personer ruspåvirket). Blant utforkjøringsulykkene er tolv personskader i aldersgruppen år, dvs. en tredjedel av alle skadde/drepte i denne aldersgruppen. En av disse har vært med rusmiddelmistanke. Tre personer i denne aldersgruppen har fått alvorlig personskade i utforkjøringsulykker. I aldersgruppen år er elleve personskader i aldersgruppen år, dvs. en tredjedel av alle skadde/drepte i denne aldersgruppen. Fire av disse har vært med rusmiddelmistanke og tre personer har fått alvorlig personskade. Dette viser at unge personer er utsatt for denne typen ulykker, og det er oftest ved denne ulykkestypen at det er rus involvert. Høy fart og manglende kjøreferdigheter kan være noe av årsaken til at de yngste trafikantene dominerer for denne ulykkestypen. Det har også vært mange ulykker ved møting, som tilhører kategorien motsatt kjøreretning. Denne typen ulykker har høy skadegrad. To personer har blitt drept i denne typen ulykker, tre personer har blitt meget alvorlig skadet og fem personer har blitt alvorlig skadet. I Røyken kommune har det også vært en del kryssulykker, og her har fire personer fått alvorlig personskade. Ulykker fordelt på tidspunkt av døgnet Figur 32 viser hvordan ulykkene fordeler seg på tidspunkt av døgnet og hvilke perioder det er flest skolebarn i trafikken. Slike kurver følger ofte døgnfordelingen for trafikken, dvs. flest ulykker i morgen- og ettermiddagstrafikken. Fra figuren ser man at dette stemmer godt overens med ulykkene i Røyken kommune, som har en klar topp i ettermiddagstrafikken. Figur 32: Personskadeulykker i Røyken kommune. Fordelt på tidspunkt av døgnet, vist med perioder for skolebarn i trafikken. Figuren viser også hvilke tidsrom det er flest skolebarn i trafikken. Dette er tidspunkt der det er mange ulykker, særlig etter skoletid i tidsrommet Totalt tolv barn i

64 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune aldersgruppen 0-14 år har fått personskade Røyken kommune i perioden Blant disse ulykkene er det sju bilulykker (to ulykker der to barn har blitt skadet i hver ulykke), en sykkelulykke og to fotgjengerulykker (der en av ulykkene var en ulykke i forbindelse med aking). Sykkelulykken fant sted i tidsperioden og fotgjengerulykken med akende var i tidsperioden Begge disse ulykkene var i en av periodene der det er mange skolebarn i trafikken. Den andre fotgjengerulykken var på ettermiddagen, i perioden , da barn ofte drar på fritidsaktiviteter. Ulykker fordelt på måneder Figur 33 viser hvordan ulykker i Røyken kommune fordeler seg over de ulike månedene i året. Figur 33: Personskadeulykker i Røyken kommune Fordelt på måneder. August er den måneden som skiller seg ut med flest ulykker. Det er også mange ulykker i mai og juni. For resten av året er ulykkene jevnt fordelt over månedene. Skadegrad Figur 34 viser hvordan de som ble skadet i trafikken i Røyken kommune i perioden fordeler seg på skadegrad. Drept: Omfatter også død som følge av uhellet i løpet av de 30 første dagene. Meget alvorlig skadet: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig men av stort omfang ( % medisinsk invaliditet). Alvorlig skadet: Skader som ikke truer pasientens liv, men som etterlater varig med (0-30 % medisinsk invaliditet). Lettere skadet: Skader som krever kortvarig behandling og ikke etterlater varig men av medisinsk eller yrkesmessig karakter. I Figur 34 er kategoriene meget alvorlig skadet og alvorlig skadet slått sammen. Skadegraden lettere skadet er dominerende skadegrad i ulykkene, med 109 av de totalt 135 skadede. Tre personer ble drept i trafikken i løpet av denne femårsperioden og 23 personer ble meget alvorlig/alvorlig skadet.

65 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Figur 34: Antall skadde/drepte i Røyken kommune Fordelt på skadegrad.

66 Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune Geografisk plassering av ulykkene Figur 35 viser ulykkenes geografiske plassering fordelt på trafikantgruppe og skadegrad for perioden Figur 35: Geografsik plassering av trafikkulykker i Røyken