Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2011"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2011

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Vi hjelper små og mellomstore virksomheter lykkes De største norske selskapene notert på Oslo Børs får mye oppmerksomhet, i media, forskning og undervisning. 99,9 % av norske selskap er imidlertid ikke notert på børsen, og mesteparten av verdiskapningen skjer i små og mellomstore bedrifter med aktive eiere. Dette er også Grant Thorntons målgruppe selskap som befinner seg i ulike deler av livssyklusen og som trenger rådgivning til de ulike utfordringene som møter dem uansett hvor de er i sin utvikling Felles for alle våre kunder er at vi kan tilby et bredt spekter av rådgivningstjenester fra revisjon og assurance, til outsourcing, skatt- og avgiftstjenester, transaksjonsstøtte, corporate finance og annen rådgivning. Våre tjenester innen rådgivning er i vekst, med kjernefokus på salg og oppkjøp. Vekst er viktig for våre kunder, det være seg organisk eller gjennom oppkjøp. Vi yter bistand gjennom hele prosessen fra utvikling av veksstrategier, valg av oppkjøps- eller salgskandidater, støtte i selve transaksjonen og integrasjon og prestasjonsstyring etter gjennomføring. Ikke alle utfordringer er knyttet til oppkjøp, og vår kompetanse innen de nevnte områdene er overførbare til andre situasjoner, som strategiutvikling, prosesseffektivisering, granskning og verdsettelse til bruk i modellering og forretningsutvikling. Hva ønsker vi at du skal oppleve når du jobber med oss? Vi ønsker at du føler at du har kontroll, at aktivitetene skjer på dine premisser. At stor grad av partnerinvolvering gir deg følelsen av at erfaringen vår overføres til deg. Vi skal bruke tid på det som er viktig for deg, ikke for oss. Vi lover å levere på dette! Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Utgivelsesplan 2012 Nr. 1 - Torsdag 16. februar Nr. 2 - Mandag 4. juni Nr. 3 - Onsdag 3. oktober Nr. 4 - Fredag 7. desember Produksjon 07 Gruppen a.s. God lesning! Anders Gjære Grant Thornton Consulting

3 AKTUELLE DATOER 12. desember Terminoppgave og betaling av moms. 14. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin. 16. januar Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Levering av oppgjørslister og betaling av utleggstrekk. 20. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. INNHOLD>04>2011 Generasjonsskifte med A- og B-aksjer Side 4 Sjekkliste ved utleie av fast eiendom Side 5 Skjerpede regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstagere Side 8 Enklere og billigere med aksjeselskap Side 12 Aktuelle satser Side 14 Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende Side 16 Forberedelser til årsavslutningen Side 17 Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring. 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen. Levering av lønns- og trekkoppgaver på diskett, CD. Levering av lønns- og trekkoppgaver via Altinn. Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap. Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir). Lås PC-en din enkelt Side 9 Den viktige styrketreningen Side 10 La arbeidsgiver betale pendlerkostnadene Side 25 Nye regler for tap på fordringer Side 26 04:2011 > Side 3

4 Generasjonsskifte med A- og B-aksjer I forhold til arveavgift går ikke rådighet over til gavemottaker dersom de overførte aksjene, typisk B-aksjer, ikke har utbytterett. I slike tilfeller vil avgiftsberegningen først gjøres når disse aksjene får utbytterett ved vedtektsbestemmelse eller avtale. Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Ovenstående fremgår nå direkte av «Håndbok i arveavgift» (publisert på skatteetaten.no). Det er ikke uvanlig at det ved generasjonsskifter opprettes aksjeklasser, for eksempel A- og B-aksjer, hvor kun B-aksjene overføres til neste generasjon. De overførte aksjene vil typisk representere en stor del av aksjekapitalen, men vil kunne ha begrenset stemme- og utbytterett. Det har i praksis også tidligere vært antatt at B-aksjene må ha visse rettigheter for at rådigheten i arveavgiftsmessig forstand skal anses for å ha gått over. Dette er nå altså presisert og fremgår direkte av Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift under kapitel «Verdsettelse av aksjer» punkt 3.2. Opprettelsen av A- og B-aksjer skjer ved vedtekstsendring og innebærer ingen skattemessige konsekvenser for de eksisterende aksjeeierne. Ofte er det slik at B-aksjene som skal overføres, representerer en stor del av aksjekapitalen, men for øvrig har begrensinger i forhold til stemmeeller utbytterett. Arveavgiftsberegningen skiller ikke mellom A- og B-aksjer, men verdsetter disse likt uavhengig av hvilke rettigheter aksjeklassene har. Eksempelvis kan det opprettes to aksjeklasser med til sammen 100 aksjer à kr Det kan være 1 A-aksje, men vedtektsbestemt at denne skal kunne stemme for 90 % av stemmene og ha 90 % av utbyttet. B-aksjene vil da ha svært begrensede rettigheter, men likevel representere 99 % av aksjekapitalen. Rådighetsovergangen Det fremgår at en gave først er gitt på det tidspunkt giveren har gitt fra seg rådigheten eller en vesentlig del av denne. Dette fremgår direkte av arveavgiftsloven. Det nye er presiseringen i håndboka om at råderetten over B-aksjene først går over på det tidspunktet B-aksjene får ubetinget rett til utbytte, enten ved vedtektsbestemmelse eller avtale. Alternativt på det tidspunktet A-aksjen med de vesent- ligste eierbeføyelsene overdras til mottaker av B-aksjene slik at mottaker får kontrollen over selskapet. Mottaker vil da kunne bestemme utbytterett for B-aksjene, omgjøre aksjene til en aksjeklasse og ha full kontroll over om og hvordan utbytte skal utdeles. Dette betyr at i eksempelet over vil råderetten ikke anses for å ha gått over. Håndboka er taus i forhold til hvor stor del av utbyttet B-aksjene eventuelt må ha. Enkelte hevder at skal man være sikker, må B-aksjene ha rett til den vesentligste delen av utbyttet, altså over 50 % i forhold til A-aksjene, men dette er ikke avklart. Det er videre usikkert om vurderingen skal skje i forhold til utbytte pr. aksje eller i forhold til samlet utbytte. Konsekvenser av at det fattes vedtak om utsatt rådighet er at B-aksjene først avgiftsberegnes på et senere tidspunkt etter at rådigheten faktisk anses overdratt. Det opplyses i håndboka at B-aksjene i slike tilfeller kan tilbakeføres til giver uten at det får arveavgiftsmessige konsekvenser. Side 4 > 04:2011

5 Sjekkliste ved utleie av fast eiendom Det finnes mange fallgruver i forbindelse med utleie av fast eiendom og merverdiavgift. Les om hva du bør være oppmerksom på hvis du driver med utleie av fast eiendom. Rådgiver merverdiavgift Camilla Brunfelt, Revisorforeningen Frivillig registrering Utleie av fast eiendom skal faktureres uten merverdiavgift med mindre utleier er frivillig registrert. En virksomhet som leier ut fast eiendom til leietaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret, kan være frivillig registrert for slik utleie og dermed fakturere utleien med merverdiavgift. Hvis selskapet er frivillig registrert, skal dette fremgå av registreringsbevitnelsen virksomheten har mottatt fra skatteetaten. Ved henvendelse til skattekontoret vil man også kunne få opplysninger om virksomheten er frivillig registrert for utleie. Utgående avgift Husleie kan bare faktureres med merverdiavgift hvis utleier er frivillig registrert for utleien. Utleier kan bare fakturere sine avgiftsregistrerte leietakere med merverdiavgift. Er virksomheten frivillig registrert og fakturerer husleie med merverdiavgift, må det kontrolleres at alle leietakere er registrerte virksomheter. Det er kun de lokalene utleier leier ut til registrerte leietakere som kan inngå i den frivillige registreringen. Det vil ikke være nok at leietaker driver registreringspliktig virksomhet, leietaker må faktisk være regi strert i merverdiavgiftsregisteret. Det er også et vilkår at leietaker bruker lokalene i den registrerte virksomheten. Har utleier både avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte leietakere, skal utleier fakturere husleie både med og uten avgift. Inngående avgift Utleier som er frivillig registrert for utleie, vil ha fradragsrett for inngående avgift. Har utleier utleie både til avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte leietakere, må utleier foreta en fordeling av inngående avgift. Det vil kun være den inngående avgiften som gjelder lokaler utleid til avgiftsregistrert virksomhet, utleier har rett til fradrag for. For kostnader som gjelder både lokaler som er utleid til avgiftsregistrerte og til ikke- avgiftsregistrerte leietakere, må det foretas en fordeling. Fordelingsnøkkel Har utleier utleie av kombinerte bygg, det vil si både utleie til avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte leietakere, må utleier sette opp en for delingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen skal gjenspeile bruken av bygget, og gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift. For byggekostnader er det gitt anvisning på at disse kan fordeles basert på antall kvadratmeter. Felles driftsutgifter fordeles etter omsetning. Også andre fordelingsnøkler er i praksis godtatt, så lenge det kan godtgjøres at den valgte fordelingsnøkkelen gjenspeiler bruken. Virksomheten må kunne dokumentere fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn, og også at fordelingsnøkkelen er blitt endret ved skifte av leietakere, eller når leietakere har endret sin bruk av lokalene. Tomme lokaler Blir lokaler stående tomme, har utleier ikke lenger fradragsrett for inngående avgift knyttet til lokalene. Tomme er lokalene når det ikke lenger er et virksomt leieforhold knyttet til lokalene. Det må fremgå av regnskapsdokumentasjonen at utleier ikke har fradragsført inngående avgift knyttet til tomme lokaler. Fremleie Ved fremleie må det være en ubrutt kjede av registrerte utleiere for at lokalene skal omfattes av den frivillige registreringen. Utleier må kontrollere at leietakere som fremleier lokaler, er frivillig registrert for sin fremleie. Det er også utleier som er ansvarlig for at lokalene i siste ledd anvendes av en registrert leietaker. Det er ikke nok at den som fremleier garanterer for dette, den som er i lokalene må faktisk være registrert i merverdiavgiftsregisteret for at lokalene skal inngå i utleiers frivillige registrering. Nybygg, ombygging eller påbygging Har utleier foretatt nybygging, ombygging eller påbygging, må det kontrolleres at utleier har ventet med fradragsføring av inngående avgift til leietaker er på plass. I perioden før man har fått leid ut lokalene, oppnår man ikke løpende fradragsrett for inngående avgift. Lokalene anses utleid når det foreligger en bindende leiekontrakt mellom partene. Inngående avgift på kostnader pådratt i perioden før leietaker er på plass, vil man kunne oppnå fradrag for ved å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør. Det er et vilkår for å oppnå tilbakegående avgiftsoppgjør at bygget leies ut innen seks måneder etter at lokalene stod ferdige. Tidligere var det tilstrekkelig at det var inngått en bindende leiekontrakt mellom partene. Skattedirektoratet har imidlertid innskjerpet praksis og uttalt at tilbakegående avgiftsoppgjør først oppnås når leiekontrakt er effek- 04:2011 > Side 5

6 tuert. For at leieforholdet skal anses effektuert er det ikke et absolutt krav om at leietaker fysisk har begynt å bruke lokalet, men det må foreligge en juridisk rett for leietaker til å bruke lokalet og en plikt til å betale leie. For hver ny leietaker som kommer på plass, må det søkes om tilbakegående avgiftsoppgjør. Man trenger ikke melde fra om at den frivillige registreringen er utvidet med nye arealer, men hvis man ønsker å oppnå fradrag for inngående avgift på kostnader som er påløpt før utvidelsen, må det søkes om tilbakegående avgiftsoppgjør. Man kan dermed ikke bare ta med tidligere påløpt avgift i sitt avgiftsoppgjør. Det vil kun være ved førstegangsutleie at det kan bli aktuelt å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør. Har lokalene tidligere vært utleid til ikke-avgiftsregistrert leietaker, vil det ikke være adgang til tilbakegående avgiftsoppgjør. Dette fordi kostnadene anses pådratt i perioden utleier drev ordinær utleie av fast eiendom som er virksomhet utenfor merverdiavgiftsloven. Bygg til flere formål Har utleier oppført nybygg, gjort ombygging eller påbygging av et bygg som skal brukes til flere formål, må byggekostnadene fordeles. Utbygger oppnår kun fradrag for inngående avgift for den delen som skal benyttes av registrert leietaker, til registreringspliktig virksomhet. Når bygget skal brukes til flere formål, må utleier sette opp en fordelingsnøkkel for fradragsføring av inngående avgift. Justering For bygg som er oppført, påbygd eller ombygd etter , må det foretas justering av fradragsført inngående avgift når bruken av bygget endres. Allerede ved nybygging, ombygging eller påbygging av eiendom skal utleier lage en særskilt regnskapsoppstilling over justeringsforpliktelser og -rettigheter knyttet til eiendommen. Ved endret bruk skal utleier foreta en justering av inngående avgift. Justering vil medføre at utleiers fradrag for inngående avgift blir justert ned eller opp, avhengig av bruken av lokalene. Går bruken av lokalene fra en registrert leietaker til en ikke registrert leietaker, må utleier foreta en negativ justering av fradragsført inngående avgift. Motsatt vil det foreligge rett til mer fradrag dersom leietaker går fra å være ikke-registrert til å bli registrert leietaker. Salg av eiendom eller omorganisering Hvis utleier selger eiendommen, eller det foretas en omorganisering av utleiers virksomhet, må utleier være oppmerksom på justeringsforpliktelse eller justeringsrett som hviler på bygget. Ved salg eller omorganisering må utleier i utgangspunktet gjøre opp sin justeringsforpliktelse. Utleier kan imidlertid avtale at ny eier av bygget skal overta denne forpliktelsen. Ved salg eller omdanning må utleier etablere avtale om overtakelse av justeringsrett eller -plikt. Sjekkliste Skatteetaten har utarbeidet en sjekkliste for virksomheter som driver med utleie av fast eiendom. Sjekklisten er satt opp på bakgrunn av erfaringer fra skatteetatens kontroller på området. Side 6 > 04:2011

7 Sjekkliste Utleie av fast eiendom og merverdiavgift Virksomhetens navn: Er virksomheten frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg? Det skal fremgå særskilt av registreringsvedtaket at det foreligger en slik registrering Ja Nei Kommentar Utgående mva: Har virksomheten beregnet utgående avgift på all utleie av lokaler som leie takerne bruker i avgiftspliktig virksomhet? Inngående mva: Er det benyttet rett fordelingsnøkkel for inngående mva ved utleie til både avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige leietakere? Har virksomheten dokumentert hvordan fordelingsnøkkelen er beregnet? Blir fordelingsnøkler endret ved skifte av leietakere? Sørger virksomheten for å ikke fradragsføre mva på kostnader til tomme lokaler? Fremleie: Er det krevd fradrag for mva uten at det er kontrollert om fremleier(ne) er frivillig registrert? Er den som bruker lokalene avgiftspliktig? Nybygging, ombygging eller påbygging av næringseiendom: Har virksomheten ventet med fradrag for mva til leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker er på plass? NB! Man må sende inn ny søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør for hvert nye leieforhold. Retten til tilbakegående avgiftsoppgjør forutsetter at leieforholdet har begynt å løpe, og man kan kun søke om oppgjør for førstegangsutleie av lokalene Har virksomheten gjort riktig fordeling av byggekostnader til bygg med blandet formål (for eksempel forretningslokaler og bolig)? Har virksomheten laget en særskilt regnskapsoppstilling over justeringsforpliktelser og -rettigheter ved nybygging, ombygging eller påbygging av eiendom? Har virksomheten sørget for justering av mva knyttet til påkostninger ved endret bruk av lokaler/eiendom, for eksempel ved bytte av leietaker eller endret avgiftsstatus hos leietaker? Salg av eiendom eller omorganisering: Har virksomheten fått etablert avtale om overdragelse av justeringsforpliktelse ved overdragelse av eiendommen (for eksempel ved fisjon/fusjon)? Mer informasjon? Sjekk Merverdiavgiftshåndboken eller skatteetaten.no/handboker hvor du i kapittel 2 3 kan lese om frivillig registrering. I kapittel 8 kan du lese om fradrag for inngående mva og i kapittel 9 står det om justering og tilbakeføring av mva. 04:2011 > Side 7

8 Skjerpede regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven skjerper kravene til arbeids givers oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Advokat Lars Kokkvold Advokatfirmaet Haavind AS Advokatfullmektig Stine Haukebø, Advokatfirmaet Haavind AS Nye regler I vår la regjeringen frem forslag til nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Med virkning fra 1. juli i år ble disse endringene tatt inn i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Formålet med endringene er å sikre et tidligere, tettere og mer forpliktende samarbeid om oppfølging av sykemeldte. Det er også en målsetning å få økt bruk av gradert sykemelding og å bidra til redusert sykefravær og forhindre langvarige sykefraværsløp. Oppfølgingsplan innen fire uker Ifølge de nye reglene skal arbeidsgiver, så fremt det ikke er åpenbart unødvendig, ta initiativ til at det utarbeides en oppfølgingsplan sammen med arbeidstakeren. Planen skal utarbeides så snart som mulig, og senest innen fire uker etter sykemeldingen (mot tidligere seks uker). Oppfølgingsplanen skal beskrive hva som skal til for at den sykemeldte skal komme helt eller delvis tilbake i arbeid, og skal blant annet inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne, samt aktuelle tiltak arbeidsgiver kan igangsette, eventuelt behov for ekstern bistand og en plan for videre oppfølging. Kopi av oppfølgingsplanen skal i henhold til de nye reglene sendes til sykemelder (normalt legen) senest fire uker etter at planen er utarbeidet. Dialogmøte 1 innen sju uker Arbeidsgiver har i utgangspunktet plikt til å innkalle arbeidstakeren til et dialogmøte senest innen sju uker etter sykemeldingen (mot 12 uker tidligere). Plikten til å innkalle til dialogmøte er ved regelendringene utvidet fra å gjelde de som er helt sykemeldte til også å gjelde de som er delvis sykemeldte. På dialogmøtet skal også sykemelder delta, med mindre arbeidstakeren ikke ønsker det, eller det ikke ansees hensiktsmessig. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal også denne være representert på møtet. Målet med dialogmøtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykemeldte tilbake i arbeid. Oppfølgingsplanen skal oppdateres på møtet. Etter at dialogmøtet er avholdt, og senest innen ni uker etter sykemelding, skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanen og gi melding til NAV om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er overholdt. I tillegg skal det gis opplysninger om sykemelder er innkalt til og har deltatt på dialogmøtet. Dialogmøte 2 innen 26 uker Innen åtte uker etter den første sykemeldingen, må sykemelder fylle ut en utvidet sykemelding. Hvis sykemeldingen forlenges, og senest innen 26 uker, har NAV ansvar for å innkalle til et dialogmøte 2. Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktige til å delta, mens sykemelder skal delta hvis det er hensiktsmessig. Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til NAV minst én uke før møtet. I møtet skal partene planlegge og avklare mulige løsninger. NAV skal bidra med kompetanse om aktuelle Side 8 > 04:2011

9 tiltak og muligheter, og skal om nødvendig så tidlig som mulig vurdere behovet for arbeidsrettede tiltak eller rehabilitering. Hvis arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV mener det er behov for det, skal dialogmøte 2 fremskyndes. Etter de nye reglene kan hver av partene også kreve et dialogmøte tre. Det er i så fall NAV som skal innkalle til og avholde dette møtet. Sanksjoner ved manglende oppfølging Etter lovendringene er NAV gitt myndighet til å ilegge arbeidsgiver et gebyr på kr 5160 (6x rettsgebyret) der- GEBYR: Etter lovendringene er NAV gitt myndighet til å ilegge arbeidsgiver et gebyr dersom arbeidsgiver ikke følger opp sitt ansvar i oppfølgingsarbeidet. som arbeidsgiver ikke følger opp sitt ansvar i oppfølgingsarbeidet. Før gebyr ilegges, vil NAV sende varsel med frist på tre uker til å rette opp i eventuelle manglende tiltak. Arbeidstaker har plikt til å medvirke og kan tape retten til sykepenger ved manglende deltakelse i oppfølgingen. Sykemelder som uten grunn unnlater å møte til sju dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder, kan ilegges et gebyr på kr (12x rettsgebyret). Lås PC-en din enkelt Det er en god vane alltid å sørge for at PC-en din er i låst modus når du forlater plassen. Da sikrer du at ingen får tilgang til dine eller bedriftens data. Dette kan gjøres kjapt og enkelt. Avdelingsleder Marius Jensen, Intility Servicedesk Hurtigkombinasjon Hvis PC-en din har windows-tast, er det enklest å bruke hurtigkombinasjonen Windowstast + L for å låse PC-en. Dersom du ikke har windows-tast på ditt tastatur, kan du benytte hurtigkombinasjonen Ctr+Alt+Del, og velge Lås maskinen. Opprett snarvei Du kan også opprette en snarvei på skrivebordet som låser PC-en når du klikker på den. Dette gjør du på følgende måte: 3. Velg ønsket skjermbeskytter. 4. Angi antall minutter før den skal aktiveres (for eksempel 10 eller 15 minutter). 5. Huk av for Passordbeskyttet gjenopptakelse. 6. Klikk OK. Nå vil skjermbeskytteren startes og PC-en låses hvis den har stått inaktiv i 10 eller 15 minutter. 1. Høyreklikk på skrivebordet og velg NY > Snarvei. 2. Veiviseren for snarveier starter. Lim inn følgende tekst i feltet for plassering: %windir%\system32\rundll32.exe user32. dll,lockworkstation 3. Klikk Neste. 4. Gi snarveien et navn, for eksempel Lås datamaskinen. 5. Klikk Fullfør. Kombinere passordbeskyttelse med skjermsparer Hvis du vet med deg selv at du fort vil glemme å låse maskinen når du forlater den, kan det være greit å kombinere passordbeskyttelse med skjermspareren. Da vil PC-en automatisk låses når skjermspareren aktiveres. Det kan gjøres på følgende vis: 1. Høyreklikk på skrivebordet og velg Egenskaper (Windows XP) eller Tilpass (Windows 7). 2. Velg Skjermbeskytter. 04:2011 > Side 9

10 Den viktige styrketreningen Fysioterapeut Ingrid Fearnley, Volvat Styrketrening er viktig for å mestre de daglige kravene som stilles oss alt fra lange monotone arbeidsdager, løfting/bæring av små barn, husarbeid, handling osv. Styrketrening er også viktig for å vedlikeholde muskel- og benmassen vår. De fleste av oss har lange, stillesittende arbeidsdager som i liten grad stimulerer muskel- og benmassen vår. Muskelmassen reduseres gradvis fra ca årsalderen og styrketrening bidrar til å opprettholde og ev. øke nivået. Voksne som ikke trener styrke, og som ikke utsettes for aktiviteter som setter krav til styrke, kan tape ca. en halv kilo muskelmasse i året fra omkring 50-årsalderen. Skjelettet svekkes også gradvis, spesielt hos kvinner etter overgangsalderen, og et godt grunnlag for sterk benbygning legges ved å belaste skjelettet tungt. Styrketrening påvirker kroppssammensetningen vår ved at vi kan få mer muskelmasse og mindre fettmasse. Således bidrar styrketrening også til økt forbrenning. Styrketrening gir andre helsegevinster også som gunstig blodsukkerregulering og redusert fare for utvikling av angst og depresjon. Bør tilpasses individuelt Forskning viser at styrketrening bør tilpasses individuelt for å gi maksimal effekt. Mange trener styrke i gruppetimer, men dette blir gjerne for lett etter hvert i forhold til de kravene som stilles til styrketrening. Men gruppetimer kan være et fint sted å starte for en nybegynner! Styrketrening handler først og fremst om riktig teknikk, og med innlagt progresjon og variasjon i treningen er styrketrening ypperlig for å forebygge plager og skader. Fokus på de store muskelgruppene er fornuftig og vil lettest gi raske resultater, forutsatt at man trener styrke etter dagens anbefalte treningsprinsipper. Dersom du er nybegynner, ville jeg vurdert å koste på meg et par timer med personlig trener slik at du vet at det du driver med både er riktig og effektivt! Ulike måter Det finnes ulike måter å trene styrke på, avhengig av hva man er ute etter å påvirke i kroppen. De vanligste formene er: maks styrke, kroppsbyggertrening og utholdende styrketrening. Side 10 > 04:2011

11 De ulike metodene varierer i antall repetisjoner, prosent av RM (dvs. den tyngste vekten man klarer å løfte en gang), og hvor mange sett man tar pr. muskelgruppe. Krav til stabilitet Styrketrening stiller krav til stabilitet, særlig når vi trener med frivekter. For nybegynnere kan det være lurt å starte i apparater, slik at stabiliseringskravet ikke er for stort. En annen anbefalt måte å komme i gang på, er, som tidligere nevnt, utholdende styrketrening der repetisjonene er mange og vekten liten (som for eksempel i en styrkegruppetime). Det er meget viktig i styrketrening å starte forsiktig. Korrekt utførelse har alt å si for at øvelsen skal virke som tiltenkt og ikke minst for å unngå overbelastning og skader. Vekt må aldri økes på bekostning av riktig teknikk!! Gradvis økning Etter hvert som teknikken sitter, er det som i all trening viktig å utfordre seg selv flytte seg ut av komfortsonen. Det er viktig å «pushe» seg selv det lille ekstra for at kroppen skal utfordres. Kroppen venner seg raskt til nye belastninger, og det er viktig å øke den gradvis jevnt og trutt for å få effekt. Anbefalinger for styrketrening De internasjonale anbefalingene for styrketrening er: 2 3 ganger pr. uke, 8 12 repetisjoner på 75 % av en RM (dvs. at den 12 repetisjonen er skikkelig tung!), minst et sett med 8 10 øvelser. Feil teknikk og tunge vekter Hyppigste skadeårsak i forbindelse med styrketrening er feil teknikk og for tunge vekter. Dette sammen med ugunstig kroppsholdning byr lett på problemer. Det er superviktig aldri å løfte tyngre vekter enn at du greier det med god teknikk. Vi er særlig opptatt av å innlære god kroppsholdning. Dette gjelder for alt vi gjør i dagliglivet, men er enda viktigere når det gjelder styrketrening siden vi da også øker belastningen på de ulike strukturene i kroppen. Kroppen tåler bedre belastning dersom den er i leddmessig og muskulær balanse. Glem ikke baksiden Mange av oss har en hverdag sittende foran en pc. Dette gir et ugunstig holdningsmønster som skaper stram forsidemuskulatur, og svak baksidemuskulatur. Som fysioterapeut ser vi ofte overbelastninger i armer og skuld re som resultat av en ugunstig arbeidsstilling. En tendens innen styrk etrening har også vært fokus på forsidemuskulatur som bryst, buk og forside overarm. Men vel så viktig er baksiden, som hjelper oss med god kroppsholdning. Så jeg vil si at setemuskulatur, ryggmuskulatur og muskulatur mellom skulderbladene er spesielt viktig å huske på når du trener styrke, også for å forebygge arbeidsbelastninger. For å unngå overbelastninger og skader er det også viktig å lytte til kroppens signaler. Det er viktig ikke å fortsette i samme spor dersom man merker vondter som melder seg. Finn ut hvor de kommer fra, ta noen ekstra dagers hvile eller endre på noe av det du gjør. I forbindelse med styrketrening er restitusjon, altså hvile, kjempeviktig, og vi sier gjerne at du trenger 48 timer mellom øktene. Når du starter styrketreningen Tips når du skal i gang med styrketrening er: Ha fokus på god kroppsholdning. Lær deg teknikken for hver øvelse skikkelig! Ikke begynn med for tung motstand øk heller når du kjenner at du kan øvelsen. Varier treningen din. Lytt til kroppen! Ikke start for hardt. Lykke til! Kilder: Helsedirektoratet. Aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Raastad et al, 2010: styrketrening i teori og praksis, Gyldendal Norsk Forlag AS. Endringer i permitteringsreglene Som del av Regjeringens tiltakspakke i 2009 ble permitteringsregelverket endret slik at permit teringsperioden ble forlenget fra 30 til 52 uker fra 1. februar Antall lønnspliktdager ved permitteringer ble redusert fra ti til fem dager fra 1. april. Fra 1. juli samme år fikk flere permitterte rett til dagpenger ved at kravet om permitteringsgrad ble redusert fra 50 til 40 prosent. Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet for 2012 at den maksimale dagpengeperioden ved permittering reduseres til 30 uker fra 1. januar For å unngå at folketrygden finansierer normale lønnskostnader, foreslår Regjeringen også at antall lønnspliktdager økes til ti dager igjen. Samtidig foreslås det at kravet til arbeidstidsreduksjon for å kunne motta dagpenger ved permittering igjen settes til 50 prosent, tilsvarende som for andre dagpengemottakere. Ved endringer i situasjonen i arbeidsmarkedet skal det gjøres en ny vurdering av permitteringsregelverket. 04:2011 > Side 11

12 Enklere og billigere med aksjeselskap Inngangsbilletten for å stifte aksjeselskap senkes til kroner og innskuddet kan bekreftes av bank i stedet for av revisor. Flere forenklinger skal gjøre aksjeselskapsformen mer attraktiv for næringsdrivende. Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Advokat Gudmund Knudsen har på oppdrag fra Justis- og politidepartementet foreslått forenklinger i aksjeloven kroners-selskapet Tre av Knudsen-utredningens forslag ble ansett som så viktige og uproblematiske at de ble fremmet som egne lovforslag i en egen proposisjon i september i år, uavhengig av behandlingen av de øvrige forslagene i utredningen. Dette gjelder: Minstekravet til aksjekapital senkes fra kroner til kroner Aksjekapitalen kan benyttes til å dekke stiftelseskostnader, bl.a. gebyret til Foretaksregisteret Bank eller annen finansinstitusjon kan bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp med penger Med unntak av forslaget om å senke minstekravet til aksjekapital gjelder forslagene også for allmennaksjeselskaper (ASA). I skrivende stund er ikke forslagene vedtatt. Ambisjonen er imidlertid at lovendringene skal tre i kraft tidlig i 2012, uttalte justisminister Knut Storberget på pressekonferansen der lovforslaget ble presentert. Selskaper som stiftes før de nye reglene er trådt i kraft må fortsatt stiftes med kroner i aksjekapital. Kapitalnedsettelse Etter at lovendringen er trådt i kraft, kan i utgangspunktet alle aksjeselskaper sette ned aksjekapitalen til kr ved et vedtak i generalforsamlingen og utbetale differansen. Dette må imidlertid skje etter reglene i aksjeloven kapittel 12, noe som bl.a. innebærer at kapitalnedsettelsen ikke kan vedtas før regnskapet for regnskapsåret 2011 er fastsatt og vedtatt av generalforsamlingen. 1 For å kunne gjennomføre en kapitalnedsettelse er det dessuten et krav om at det ikke er «negativt» utbyttegrunnlag i selskapet i balansen for siste regnskapsår. 2 Det kan heller ikke vedtas kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene dersom dette fører til at egenkapitalen blir lavere enn det som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det må i den sammenheng tas hensyn til faktiske og forventede tap og underskudd etter 1. januar det året utbyttet vedtas. Stiftelseskostnader Med stiftelseskostnader menes utgifter som påløper i forbindelse med stiftelsen av selskapet. Dette kan for eksempel være honorar til advokat i forbindelse med utarbeidelse av vedtekter og stiftelsesdokumentet, verdsettelser og registreringsgebyr til Foretaksregisteret. Etter dagens regler må aksjonæren 1 I perioden fra 1. januar til regnskapet er fastsatt er det også mulig å basere kapitalnedsettelsen på en revidert mellombalanse, men dette alternativet må anses som mindre praktisk. Mellombalansen må utarbeides og revideres etter de samme reglene som for årsregnskap, balansedagen kan ikke ligge mer enn seks måneder tilbake i tid, men ha en balansedag før 31. desember i forrige regnskapsår. 2 Etter aksjeloven 12-2 (2) skal det være full dekning for selskapets bundne egenkapital etter aksjelovens 8-1 første ledd. Dette innebærer at posten «annen egenkapital» i balansen minst må være like stor som summen av balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, pålydende verdi av egne aksjer, kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-9 (lån til aksjonærer m.v.), samt den delen av årsoverskuddet som eventuelt skal avsettes til et bundet fond. skyte inn et beløp som dekker disse kostnadene i tillegg til aksjekapitalen, såkalt overkurs, dersom selskapet skal dekke stiftelseskostnadene. Denne reglen foreslås nå endret slik at selskapet kan dekke stiftelseskostnadene av aksjeinnskuddet, men bare i den utstrekning utgiftene ikke er høyere enn aksjeinnskuddet. Bekreftelse av innskuddet Revisor skal bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. Det skal nå åpnes for at en finansinstitusjon, for eksempel en bank, skal kunne bekrefte aksjeinnskuddet når dette utelukkende skal gjøres opp i penger. Dette skal gjelde både ved stiftelse og ved kapitalforhøyelse. Når det gjelder innskudd av annet enn penger, for eksempel aksjer, et driftsmiddel eller en igangværende virksomhet, må innskuddet fortsatt bekreftes av revisor. Dette gjelder også for selskaper som velger bort revisjon av regnskapene for fremtiden. Andre forslag Aksjeselskapet som foretaksform er velkjent og velregulert, men mange næringsdrivende opplever aksjeselskapet som lite fleksibelt, for eksempel når det gjelder reglene for å ta overskuddet ut fra selskapet som utbytte. I utredningen foreslås det ikke en egen forenklet lov for de aller minste selskapene eller selskaper med bare en aksjonær. Det foreslås imidlertid en rekke større og mindre endringer for at aksjeselskapet fortsatt skal være den organisasjonsformen som foretrekkes av de fleste som vil drive næring med begrenset personlig ansvar. Side 12 > 04:2011

13 Det er foreløpig usikkert når departementet vil fremme et konkret lovforslag om disse andre forslagene fra utredningen. Vi skal likevel se nærmere på de viktigste av disse forslagene. Utbytte Reglene for når og hvordan et aksjeselskap kan dele ut overskuddet som utbytte til aksjonærene, er strenge og en viktig årsak til at mange velger andre foretaksformer, for eksempel NUF. Utbytte kan bare deles ut med grunnlag i det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår. Dette innebærer at dersom et AS for eksempel selger en eiendom eller aksjer med gevinst i januar 2011 kan ikke aksjonærene få utdelt gevinsten før på ordinær generalforsamling for 2011, som tidligst kan avholdes i januar I utredningen foreslås det at ekstraordinært utbytte kan deles ut med grunnlag i en mellombalanse. Dermed vil det bli mulig å dele ut slike opptjente inntekter samme år som de er opptjent. Etter dagens regler er rammen for hvor stort utbytte som kan deles ut, en teknisk beregning der det tas utgangspunkt i selskapets frie egenkapital fra forrige regnskapsår, slik denne størrelsen vises i regnskapet. Det kan ikke tas hensyn til at den reelle egenkapitalen kan være større fordi virkelig verdi av eiendelene er høyere enn bokført verdi. I tillegg er det krav om at egenkapitalen skal være forsvarlig. Dette foreslås endret. Det grunnleggende vilkåret for å kunne dele ut utbytte skal være at selskapet etter utdelingen fortsatt har en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser ved forfall. I motsetning til etter dagens regler vil det også bli mulig å dele ut utbytte i perioden fra 1. januar til regnskapet for forrige regnskapsår er godkjent av generalforsamlingen. Utbyttereglene blir dermed mer smidige og fleksible, men merk at det ikke foreslås endringer i styrets ansvar for ulovlige utdelinger. I mange tilfeller vil aksjonærene dessuten ha plikt til å betale tilbake ulovlig utdelt utbytte, i hvert fall i små selskaper. Kapitalnedsettelser Det foreslås en viss oppmykning i adgangen til å gjennomføre kapitalnedsettelser. Også kapitalnedsettelser skal kunne gjennomføres med utgangpunkt i en mellombalanse, og rammen for hva som kan utbetales, skal være den samme som det som kan utdeles som utbytte. Fristen for varsling av kreditorene foreslås forkortet fra to måneder til fire uker. Aksjonærlån Rammen for hva som kan ytes som lån eller sikkerhetsstillelse til aksjonær eller nærstående til aksjonær skal fortsatt være den samme som det som kan utdeles som utbytte. Det foreslås imidlertid en oppmykning av det absolutte forbudet mot at selskapet yter lån eller finansieringshjelp til den som erverver aksjer i selskapet. Det skal bli tillatt å yte slik finansieringsbistand, forutsatt at beløpet ligger innenfor utbyttegrunnlaget og er godkjent av generalforsamlingen med to tredjedels flertall (flertall som for vedtektsendringer). Det foreslås dessuten at norske datterselskaper fritt skal kunne yte lån til utenlandsk morselskap i EØS-området. Egne aksjer Adgangen for selskapet til å eie aksjer i seg selv (egne aksjer) skal mykes opp ved at selskapet skal kunne eie mer enn 10 %, som er dagens grense. Dette vil bl.a. kunne gjøre det lettere å gjennomføre generasjonsskifter og la ansatte bli medeiere i selskapet, argumenteres det for i utredningen. Etter dagens regler erverves egne aksjer ved at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å erverve slike aksjer. Fullmakten kan maksimalt gjelde for 18 måneder, men i utredningen foreslås fullmaktsperioden forlenget til fem år. Overkursfondet Overkursfondet består av innskudd som er innbetalt til selskapet utover aksjekapital. I utredningen foreslås det å oppheve overkursfondet og at beløp som står på overkursfondet, skal tilføres selskapets frie kapital slik at beløpet eventuelt skal kunne deles ut som utbytte. Stiftelse av aksjeselskap Et av formålene med utredningen var å foreslå regler som skal gjøre det enklere og billigere å stifte aksjeselskap. Vi har allerede nevnt forslagene om at bank eller finansinstitusjon kan bekrefte kontantinnskudd og at aksjekapitalen kan benyttes til å dekke stiftelseskostnadene. Av andre forslag kan vi nevne forslaget om å redusere minstekravet til innholdet i vedtektene og å oppheve kravet til at det må utarbeides åpningsbalanse. I dag kreves det at stiftelsesdokumentet må være på papir og underskrives fysisk av stifterne. I utredningen foreslås at det alternativt kan utvikles en elektronisk løsning der dokumentene kan opprettes og undertegnes elektronisk og sendes inn via Altinn som en del av registreringsmeldingen. I tillegg til at minste aksjekapital reduseres fra kroner til kroner foreslås det regler om at inntil halvparten av aksjeinnskuddet som skal gjøres opp kontant, kan innbetales på et senere tidspunkt. Aksjeselskapets organisasjon Generalforsamling og styre skal fortsatt være obligatoriske organer, men det foreslås å løse opp i mange av formkravene som fremgår av aksjeloven. Særbestemmelsene for aksjeselskaper med aksjekapital over tre millioner kroner foreslås opphevet slik at også disse selskapene kan velge ikke å ha daglig leder eller velge å ha styre med bare ett eller to styremedlemmer. (Forslaget får ikke betydning for ansattes rett til å velge styremedlemmer i selskaper med over 30 ansatte). Forenklingene i reglene om selskapets organisasjon skal ikke gjelde for allmennaksjeselskaper (ASA). 04:2011 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr kr BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) Fra til Fra til ,00 % p.a. 9,25 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 3,0 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 2,0 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2011 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 270 Over 12 timer: kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232 (40 %), middag kr 290 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 291 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse km kr 3,65 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,65 uansett kjørelengde. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2010 og 2011 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2010) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 3,15 3,20 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 04:2011

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 2,00 % 2,75 % Mars og april 2,25 % 2,75 % Mai og juni 2,50 % 2,75 % Juli og august 2,50 % 2,75 % September og oktober 2,75 % 2,75 % November og desember 2,75 % 2,75 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mars april 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mai juni 1,6 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,6 % 1,6 % 2,2 % September oktober 1,6 % 1,6 % 2,2 % November desember 1,6 % 1,6 % 2,2 % Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER Etter ferieloven: (4 uker Med 5 uker og en dag) ferie Personer under 60 år 10,2 % 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % 14,3 % For inntekt utover 6 G 10,2 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2010 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings - inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 4,7 % Toppskatt Innslagspunkt trinn 1, sats 9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr Nedtrapping 15,3 % fra kr Nedtrapping 6,0 % fra kr Minstefradrag Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Minimum kr kr Maksimum kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 04:2011 > Side 15

16 Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende Personlig næringsdrivende kan tegne en pensjonsavtale for seg selv med innbetaling av inntil fire prosent av beregnet personinntekt. Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen På samme måte som foretaket får fradrag i inntekten for premien det betaler for eventuelle ansatte, vil eieren av enkeltpersonforetaket få fradrag i inntekten for sin egen premie. Det innebærer at den som driver et enkelt person foretak, får redusert sin bruttoinntekt med det aktuelle beløpet fra år til år. Det er kun adgang til å inngå innskuddspensjonsavtaler, og ikke ytelsesavtaler, for innehaveren av enkeltpersonforetaket. Så lenge avtalt prosent av beregnet personinntekt i henhold til avtalen innbetales, vil premien svinge fra år til år, avhengig av hvor godt eller dårlig årets resultatet måtte bli. Fradrag kan kreves når premien er betalt innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår. Beregnet personinntekt fra hvilket år? I utgangspunktet skal den beregnede personinntekten i innskuddsåret legges til grunn for å beregne størrelsen på innskuddet, men den næringsdrivende har også anledning til å benytte beregnet personinntekt for inntektsåret forut for innskuddsåret som beregningsgrunnlag. Hvis man skulle velge å betale i løpet av de tre første månedene i året etter inntektsåret, gir svaret seg selv i forhold til at eneste praktiske beregningsgrunnlag vil måtte bli beregnet personinntekt året forut for inntektsåret. Betaler man i løpet av inntektsåret, vil begge beregningsgrunnlag kunne være aktuelle. Beregningsmåten man velger, må senere følges konsekvent. Besparelser Denne frivillige innskuddspensjonen er gunstig når man har høy marginalskatt på det tidspunktet innbetalingen gjøres og lav marginalskatt når pensjonen kommer til utbetaling. Man må imidlertid også ta hensyn til at man binder seg for mange år ved å inngå en slik pensjonsavtale. Det bør vurderes i forhold til hvor stram ens egen økonomi er. Marginalskatten avgjør Fradrag for premie gis med opptil fire pst. av den beregnede personinntekten mellom 1G og 12G. Har man en bruttoinntekt på 12 G ( kroner), har man samtidig en marginalskatt på 51 prosent. Premien utgjør da kr og skattefradraget blir kr Dette basert på Folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2011 som er kroner. Senere utbetaling vil bli beskattet som pensjon med høyeste marginalskatt på 44,7 prosent. Når den tid kommer, kan det godt hende at samlet bruttoinntekt ikke når opp til nivået hvor man skal betale toppskatt. Marginalskatten vil i så fall være 32,7 prosent, alternativt toppskatt nivå 1 med en marginalskatt på 41,7 prosent På den annen side kan man tenke seg at beregningsgrunnlaget for den beregnede personinntekten på betalingstidspunktet er lavere enn 12 G og da vil marginalskatten kunne være 39 eller 48 prosent. Det innebærer at fradraget i prosent kan være mindre enn beskatningen i prosent ved senere pensjonsutbetaling. Utbetaling av pensjonen skjer fra fylte 67 år eller tidligere, men kan tidligst utbetales fra fylte 62 år. Utbetalingstiden må vare i minst 10 år og uansett helt til fylte 77 år. Ved død før hele pensjonen er utbe talt, vil innestående på pensjons kon toen bli utbetalt til den pensjons berettigedes arvinger. Side 16 > 04:2011

17 Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Forberedelser til årsavslutningen Det nærmer seg tidspunkt for årsavslutningen, og det er mange forhold som de regnskapspliktige må forholde seg til. Artikkelen tar opp enkelte av disse forholdene og påpeker viktige vurderinger som det må tas stilling til ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Vurderingene knytter seg til klassifisering og verdsettelse av inntekter/kostnader og eiendeler/gjeld. I tillegg omtales kravet til dokumentasjon av balansen samt en del formelle forhold knyttet til årsregnskapet. Anleggsmidler Anskaffelseskost Etter regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Hva som skal regnes som anskaffelseskost, er regulert i 5-4. Ved kjøp er anskaffelseskost kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egen tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og faste tilvirkningskostnader. Finansieringsutgifter regnes som en del av de faste tilvirkningskostnadene. Finansieringsutgifter knyttet til tilvirkningen kan kostnadsføres når de påløper. Disse utgiftene vil da ikke bli en del av anskaffelseskost som balanse føres. Små foretak kan velge å balanseføre bare variable tilvirkningskostnader. Små foretak kan også velge å kostnadsføre varige driftsmidler som har en kostnadsramme på under kr eller en levetid under tre år. Som en forberedelse til årsoppgjøret må virksomheten ta stilling til hvilket prinsipp som skal brukes for balanseføring av anskaffelseskost. Avskrivning Dersom anleggsmidlet har en begrenset økonomisk levetid, skal det avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningsplanen bør bygge på et estimat over fremtidig økonomisk inntjening. Avskrivningsgrunnlaget er anskaffelseskost med tillegg av eventuelle senere aktiverte påkostninger. Regnskapsmessig er lineær avskrivning mest brukt. Lineære avskrivninger vil si at avskrivningene utgjør en fast prosent av anskaffelseskost, slik at avskrivningene blir like store hvert år. Også andre avskrivningsmetoder, for eksempel skattemessige saldoavskrivninger, kan benyttes hvis avskrivningsmetoden gir en fornuftig periodisering. Avskrivning kan ikke unnlates selv om driftsmidlet er tilstrekkelig avskrevet i forhold til virkelig verdi. Et driftsmiddel kan bestå av flere komponenter som har ulik økonomisk levetid. Ved valg av avskrivningsplan bør derfor komponenter med kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmidlet avskrives separat. Som et minimum kan det være hensikts mes sig å skille ut faste tekniske instal la sjoner pr. næringsbygg. God regn skaps skikk tillater også at tidli gere anskaffelser dekomponeres. En overgang til dekomponering skal behandles som en estimatendring og den regnskapsmessige virkningen kan enten resultatføres i den perioden endringen gjøres, eller estimat end ringen fordeles over gjenværende levetid. Når et anleggsmiddel som består av komponenter med betydelig forskjellig levetid ikke dekomponeres, kan avskrivningstiden fastsettes enten til antatt levetid for den vesentligste komponenten, eller til en veid gjennomsnittlig forventet levetid. Avskrivningsplan for tidligere anskaffede anleggsmidler bør vurderes årlig. Det kan være at anleggsmidlets levetid er lengre eller kortere enn det som var lagt til grunn ved opprinnelig avskrivningsplan. Et driftsmiddels levetid kan for eksempel være vurdert til femten år. Etter ti år vurderes levetiden å være ytterligere ti år. Når avskrivningstiden revurderes, kan det gjøres på to måter. Enten kan gjenværende balanseførte verdi fordeles over gjenværende levetid, eller for mye avskrevet de første årene kan tilbakeføres, dvs. føres som negativ avskrivning. Det siste alternativet vil gi en høyere avskrivning i resten av avskrivningsperioden enn det første alternativet. Skattemessig skal avskrivbare anleggsmidler føres inn på saldo og avskrives etter saldoens avskrivningsprosent. Boligeiendommer som ikke kan avskrives skattemessig, må like- 04:2011 > Side 17

18 vel avskrives regnskapsmessig dersom eiendommen har en begrenset økonomisk levetid. Vedlikehold eller påkostning Når et driftsmiddel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene skal kostnadsføres eller om det skal legges til anskaffelseskosten for driftsmidlet. Regnskapsmessige påkostninger vil være varige forbedringer av eksisterende driftsmidler, som setter driftsmidlet i en bedre stand enn det var da det var nytt for nåværende eier, eller utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen positivt i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen. Dersom et driftsmiddel er avskrevet til null, må alle utskiftinger balanseføres hvis de ikke er uvesentlige. For et anleggsmiddel som avskrives over hovedkomponentens levetid, må utskiftinger kostnadsføres i sin helhet, hvis ikke kvaliteten eller forventet levetid øker som følge av utskiftingen. Når det brukes en gjennomsnittlig avskrivningssats, bør forskjellen mellom kostpris for den nye komponenten og beregnet balanseført verdi av den utskiftede komponenten balanseføres. Vedlikehold eller utskifting av komponenter som har vært gjenstand for egen avskrivning, skal balanseføres som investering. Eventuell resterende balanseført verdi på den gamle komponenten skal kostnadsføres på utskiftingstidspunktet gjennom en gevinst- og tapsberegning. Det skattemessige skillet mellom vedlikehold og påkostning vurderes i forhold til driftsmidlets stand som nytt. Den skattemessige og regnskapsmessige løsningen blir derfor forskjellig i den grad driftsmidlet oppgraderes til den standen det var i som nytt. Små foretak kan legge det skattemessige skillet mellom vedlikehold og påkostning til grunn for regnskapet. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det etter anskaffelsen av et brukt driftsmiddel brukes vesentlige beløp på å oppgradere driftsmidlets stand. Nedskrivning Dersom et anleggsmiddel har vært utsatt for et verdifall, skal anleggsmidlet nedskrives til virkelig verdi. De generelle reglene for nedskrivning gjelder også for immaterielle eiendeler. Ved hver regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det er indikasjoner på verdifall. At dette er gjort, bør dokumenteres. En nedskrivning skal reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. De samme indikatorene som brukes for å vurdere nedskrivningsbehov, brukes også ved denne vurderingen. Varelager Kontroll med og riktig verdsettelse av varelager er helt vesentlig i en handels- og produksjonsbedrift. Hvordan varetellingen og verdivurderingen foretas, vil variere fra virksomhet til virksomhet, men det er likevel en del generelle forhold alle må ta hensyn til. Verdien av varelageret fremkommer som produkt av kvantum og pris. Kontroll med verdsettelse av varelageret, for å komme frem til riktig regnskap, må derfor omfatte: kontroll med antall varer pr kontroll med verdien av varene som inngår i beholdningen Kontroll med antall varer Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt, jf. bokføringsforskriften 6-1. Virksomheter som har et betryggende lagerregnskap, kan foreta denne kontrollen løpende gjennom året i stedet for på balansedagen. Stemmer faktisk beholdning med teoretisk beholdning, betyr det at internkontrollen i bedriften er god og opptelling av de forskjellige varegruppene kan skje i løpet av året. Det forutsetter at tilgang og avgang innen hver gruppe fra opptellingstidspunktet til datoen for årsoppgjøret kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over Varens art Kvantum Verdi for hver enkelt vare Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne verdien. Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen, skal varelagerlistene deles inn etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper. HOVEDREGELEN: Som hovedregel skal varelager være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt. Side 18 > 04:2011

19 Både den regnskapsmessige og den skatte messige verdien av varelageret skal fremgå av dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi, skal vises som egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. Feil i opptellingen kan lett føre til vesentlige regnskapsmessige feil, og det må derfor legges vekt på å sikre korrekt opptelling. Følgende må tas hensyn til når telling planlegges og utføres: Varetellingen kan kreve innsats fra mange personer. De som deltar vil ofte ikke være regnskapskyndige. Det er derfor viktig at det utarbeides telleinstruks, og at denne gjennomgås med de som skal telle slik at de forstår hensikten med tellingen. Telling er en fysisk kontroll av varelageret. Ansatte som lett kan tilegne seg en vare løpende gjennom året, bør helst holdes borte fra varetellingen. En ansatt som har tilegnet seg gjenstander tidligere, og som blir satt til å telle samme varetype, kan lett føre opp en for høy beholdning for å skjule tyveriet. Man bør selvfølgelig stole på sine ansatte, men bedriften bør også ha et forhold til risikoen. Før lageret telles, bør det ryddes slik at tellingen blir enkel å gjennomføre. Det er en fordel om alle varer av samme slag ligger samlet ett sted. Telleinstruksen bør omfatte: tidspunkt og varighet for tellingen hva som skal telles, det vil si en opplisting av alle de lagre foretaket har inndeling i tellelag og eventuelt hvem som teller hvor hvordan tellingen skal foregå, for eksempel «hylle for hylle» med merking av de hyller som er talt hvordan tellelistene skal fylles ut hvordan ukurante varer skal merkes Telleinstruksen bør være klar og tydelig og sikre at alle varer blir talt og at varene telles kun én gang. Dersom varer går ut fra lager eller kommer inn til lager i løpet av tellingen, må det fremgå av instruksen hvordan en skal forholde seg til slike varer. Det kan være en fordel at bedriften er stengt under tellingen. Hvis det ikke er praktisk mulig, må instruksen ha rutiner slik at alle varer som foretaket har risikoen for på balansedagen blir medtatt i tellingen. Kontroll mellom opptalt og registrert kvantum i lagerregnskapet foretas ved sammenligning etter at tellingen har skjedd. Alle som deltar i tellingen signerer sine tellelister før de leveres inn for kontroll mot registrert kvantum. Differanser kan skyldes enten feil i opptellingen eller i lagerstyringssystemet. Dersom opptellingen er riktig, må lagerstyringssystemet oppdateres med riktig kvantum. Bedriften må dessuten finne forklaringer til differansen, enten dette skyldes ubevisste (feilregistreringer mv.) eller bevisste feil, f.eks. tyveri fra lageret. Kontroll med verdien av varene Etter regnskapsloven 5-2 skal varelageret (omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. For kurante varer vil anskaffelseskosten som oftest være lavest. Beregning av virkelig verdi er mest aktuelt ved vurdering av ukurante varer. Etter NRS 1 Varer er virkelig verdi definert som estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Skattemessig skal varene verdsettes til anskaffelseskost selv om virkelig verdi er lavere. Først når varene er realisert, vil en få skattemessig fradrag for tapet. I utgangspunktet skal det foretas en individuell verdsettelse av hver enkelt vare, jf. regnskapsloven 5-5. I enkelte tilfeller vil det være umulig å identifisere den enkelte vare og fastsette kostprisen på denne. Forutsatt at det er en ensartet gruppe av varer hvor prisforskyvningene ofte er små og individuell vurdering vil være upraktisk, tillater regnskapsloven at varene kan vurderes under ett. Det må da foretas en vurdering av hele varegruppen samlet. FIFO-prinsippet (først inn først ut) skal da legges til grunn. Dette betyr at en forutsetter at de eldste varene på lageret selges først og at det er de sist anskaffede varene i gruppen som befinner seg på lageret. Alternativt tillater regnskapsloven at gjennomsnittlig anskaffelseskost legges til grunn. Dette kan gi den beste vurderingen av varelageret dersom det har vært store svingninger i anskaffelsesprisen. Kundefordringer Før årsregnskapet utarbeides, er det viktig at virksomheten foretar en gjennomgang av fordringene for å vurdere om de er reelle og om de er mulige å inndrive. Særlig er dette aktuelt for kundefordringer. Kundespesifikasjonen må avstemmes mot kontospesifikasjonen og mot eventuelt kontoutdrag fra kunden. Eventuelle differanser eller uklarheter må avklares. For å få en oversikt over hvilke fordringer som bør avskrives, kan det kjøres ut en aldersfordelt saldo liste. Eldre fordringer kan forklares med kredittsalg med lang kredittid. Andre eldre fordringer som er forfalt til betaling, spesifiseres med hensyn til hvilken handling som er foretatt for inndriving, eventuelt hvilke avtaler om nedbetaling som er inngått. Kundefordringer som etter denne vurderingen anses tapt, avskrives på den enkelte kundes konto. Utgående merverdiavgift knyttet til disse fordringene kan trekkes i fra på avgiftsoppgaven. I tillegg bør det foretas en tapsavsetning på bakgrunn av tidligere erfaringstall. Det er gitt egne skatteregler for nedskrivning av kundefordringer. Etter 04:2011 > Side 19

20 skattelovgivningen er tap på fordring endelig konstatert når: a. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Virksomheter som har hatt tap i fordringsmassen i løpet av de to siste år, kan skattemessig nedskrive de totale utestående kundefordringene ved inntektsårets utgang sjablonmessig etter følgende formel: Ved «tap på utestående kundefordringer» menes endelig konstatert tap etter kriteriene som er nevnt foran i pkt. a d. Det skal tas hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en nettoberegning. Verdsettelse av aksjer omløpsmidler Aksjer som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres som et omløpsmiddel i balansen. Det samme gjelder for aksjer som virksomheten har bestemt seg for å selge innen ett år (omklassifisering). Aksjer som skal vurderes til markedsverdi Finansielle instrumenter og varederivater (herunder aksjer) skal etter regnskapsloven 5-8 første ledd vurderes til virkelig verdi dersom de: 1. er klassifisert som omløpsmiddel, Tap på utestående kundefordringer de to siste år (eks. MVA) x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4 Kredittsalg de to siste år (eks. MVA) 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og 4. har god eierspredning og likviditet. Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om det finansielle instrumentet skal klassifiseres som tilhørende en handelsportefølje. Investeringen må ha som generelt motiv å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og salg. Intensjonen om at instrumentet er anskaffet med henblikk på videresalg, vil gradvis miste troverdighet jo lenger instrumentet er i selskapets eie. Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan vurderes til markedsverdi. Kravene til eierspredning og likviditet må være tilfredsstilt. Store enkeltposter vil enkelte ganger ikke kunne omsettes uten at det påvirker markedsprisen. Slike poster bør ikke vurderes til markedsverdi. Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp kan i så fall anvendes for porteføljen samlet. I denne porteføljen kan små foretak ta med alle børsnoterte aksjer oppført som omløpsmidler selv om de ikke oppfyller kravet til markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Dersom noen av aksjene har steget i verdi etter anskaffelsen mens andre aksjer har gått ned i verdi, vil en porteføljevurdering alltid gi høyere verdi enn om aksjene blir vurdert enkeltvis. Andre aksjer og varederivater Finansielle omløpsmidler (herunder aksjer) som ikke tilfredsstiller kravene til vurdering i henhold til regnskapsloven 5-8 første ledd, skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Side 20 > 04:2011 OMLØPSMIDDEL: Aksjer som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres som et omløpsmiddel i balansen.

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen 1 AGENDA Lovendringer (10 min) Frivillig registrering

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

DØNSKI BOLIGSAMEIE REGNSKAP REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT Noter 2005 31.12.2005 31.12.2004 2005 2006

DØNSKI BOLIGSAMEIE REGNSKAP REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT Noter 2005 31.12.2005 31.12.2004 2005 2006 Note 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet bestående av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger er avlagt i samsvar med regnskapsloven av 17. Juli 1998 og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Ved den foreløpige skatteberegningen legges automatisk den gunstigste ligningsmåten

Detaljer

Registrering i Brønnøysund

Registrering i Brønnøysund 1 Registrering i Brønnøysund Alle selvst. næringsdrivende skal registreres i Enhetsregisteret Kan gjøres elektronisk Gebyrfritt Organisasjonsnummer innen ca en uke 2 Andre register Foretaksregisteret Kun

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr Årsoppgjør 2014 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 373 563 1 988 995 Annen driftsinntekt 42

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer