Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 02. desember 2014 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Sjekkes mot fremføring Etter krigen var det stor bolignød i Oslo, og debatten gikk på om Oslo skulle slå seg sammen med nabokommunen Aker. Oslo ville i så fall doble sitt areal å kunne bygge boliger på jordbruksområdene i Aker. Etter harde debatter og fronter; særlig i Aker kommune der Høyre og Bondepartiet (fellesliste) var motstandere og Venstre tilhenger, ble kommunene slått sammen i I dag har tettstedet Oslo vokst seg utover kommunens grenser og strekker seg fra Asker i sørvest til Skedsmo i nordøst og Oppgård og Ski i sørøst. Samlet sett en befolkning på ca innbyggere i samme tettsted innbyggere der mange hver dag beveger seg på kryss og tvers av kommunegrensene, og på sin vei kan krysse så mange som 11 kommuner. Om vi inkluderer omlandet til dette tettstedet, snakker vi om mer enn 20 kommuner. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full, når jeg sier at noe må gjøres i Oslo Og noe må gjøres i Grenland og med tvillingbyene Og noe må gjøres i alle steder i landet der byer og omland har vokst sammen til felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. NHO mener at det som må gjøres er å la bo- og arbeidsmarkedsregioner utgjøre det geografiske grunnprinsipp i kommunereformen. Dette betyr særlig to ting, at: Ett byområdet = én kommune. 1 10

2 Og, avhengig av hvordan man definerer reisetid og pendlingsomfang, at: Norge kan bestå av rundt 100 kommuner Og så er jeg også klar over at Norge er mangfoldig, og at det trenges noen spesialtilpasninger rundt omkring, f.eks. at Oslo-området trenger en særskilt løsning gitt Oslos status som hovedstad, områdets store befolkning og behov for å balansere legitimitet og effektivitet NHO har med interesse lest forslaget til byrådslederen i Oslo, slik han beskrev i Aftenposten i begynnelsen av oktober, om å etablere fire storkommuner i Akershus og at disse kommunene og Oslo samarbeider om areal- og transportpolitikken i et Hovedstadsråd, Dette ser jeg frem til å høre mer om i debattene etterpå. Nå, når jeg har kommet med konklusjonene først, lurer der kanskje på hvorfor NHO mener dette? La meg først ta bakteppet. Punkt en: I dag har vi 428 generalistkommuner. Alle har det samme brede oppgaveansvaret uavhengig av befolkningsstørrelse. Kommunestrukturen har vært uendret siden 60-tallet, samtidig som oppgavene har økt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. For eksempel har kommunene fått ansvar for både et utvidet barnehageopptak, tidligere skolestart og utvidelser i helse- og omsorgstilbudet, som HVPU-reformen og samhandlingsreformen. 2 10

3 Men samtidig som alle kommuner forventes å håndtere flere og mer spesialiserte oppgaver og økte forventninger til kvalitet, kompetanse og kapasitet vet vi at det i dag er enorme forskjeller mellom kommunenes forutsetninger, både når det gjelder økonomi og størrelse. Punkt to: Rammene er sprengt og veksten deler oss i to Folketallet i Norge har fra 1970 til 2014 økt med 1,2 millioner. Hele 85 prosent av denne befolkningsveksten har skjedd i rundt 20 byregioner. I 20 byregioner i Norge har folketallet steget og i liten grad andre steder. Det har med andre ord vært en betydelig sentralisering av befolkningen. Og trenden med økt sentralisering vil fortsette. I Oslo og Akershus er det forventet en befolkningsøkning på i rundt tusen innbyggere frem mot SSBs fremskrivinger (middelalternativet) antyder at veksten i de 20 største byregionene vil øke med mellom 21 og 36 prosent frem mot Det betyr behov for flere boliger, flere arbeidsplasser, bedre transportløsninger og økt behov for tjenester (skoler, barnehager mv.). Utdanningsnivået konsentreres også i de store regionene. De ti største byregionene har halvparten av de med kort høyere utdanning, og mer enn 2 3 av alle med lang høyere utdanning. Og til sist konsentreres næringslivet. Vi ser en voksende tjeneste- og kunnskapsøkonomi der kompetanseklynger, tilgang på arbeidskraft, nettverk og intellektuelle kapital i stadig større grad driver frem næringsutviklingen. 3 10

4 Det skjer rundt de store byene og det skjer rundt de sterke næringsklyngene. Vekst og utvikling defineres av regionenes tiltrekningskraft på folk som søker gode jobber og utdanningsmuligheter og bedrifter som søker kundegrunnlag og arbeidskraft Oppsummert står vi overfor en slags selvforsterkende spiral som stiller oss overfor to hovedutfordringer: Voksesmerter i byene og de sterke næringsregionene; Og stagnasjon og lav attraktivitet andre steder. Punkt tre og dette henger nøye sammen med punkt en og to: Forvaltningsstrukturen er i dag en barriere. At kommunene er delt etter historiske grenser fra prestegjeldene i 1837 og ikke endret siden 60-tallet er ikke et godt argument i 2014 snarere tvert imot. Selv salmeboka har vært revidert 4 ganger siden 60-tallet. Å holde på fortidens kommunegrenser gir mange pussige og noen rent ut skadelige utslag: På tross av ny og forbedret samferdsel brukes fortsatt geografisk avstand som grunn til å opprettholde nesten folketomme kommuner; Mange mindre tettsteder deles opp av kommunegrenser; I flere byområder er det sentrale tettstedet splittet opp av flere generalistkommuner med selvstendige tjenesteansvar og full arealmyndighet; 4 10

5 Og i hovedstadsområdet finnes det som nevnt ingen formell myndighet som kan se delregionene eller samlede tjenester i sammenheng noe som bidrar sterkt til at Osloregionen trolig er blant Europas mest fragmenterte storbyområder. Næringslivet bryr seg ikke om grenser. De bryr seg om effektivitet, arbeidskraft og markeder. Og de bryr seg om sterke fagmiljøer og effektiv saksbehandling i kommunene og regionene de opererer i. Men for mange kontaktpunkter, for mange planregimer, for mangelfull samordning og altfor langdrøye prosesser koster bedriftene både tid og penger. La meg ta et eksempel: Fra Stavanger sentrum kan du på 40 minutter kjøre til 13 kommuner. Det er 403 kommunestyrerepresentanter som legger premissene for 13 byggesaksbehandlinger og 13 planregimer, alle med sine tekniske utvalg (og andre utvalg) og staber. Nye bruer og tuneller har gjort tilgjengeligheten til Stavanger betydelig bedre, og økt pendlingen i regionen betraktelig. Det har skapt helt nye muligheter og ny dynamikk i regionen, men også nye utfordringer i form av økt behov for nye boliger, nye tjenestetilbud og en erkjennelse av å gjøre noe med kommunegrensene. Det skjer kanskje sjelden at bedriftene selv roper høyt på en kommunereform. Men de roper høyt om de negative virkningene av en dårlig tilpasset forvaltningsstruktur, som: 5 10

6 Liten sammenheng mellom transport- og arealpolitikk; Lite tilfredsstillende kompetansemiljøer innenfor offentlige innkjøp; Ulik eiendomsskatt på verk og bruk; Og lange og lite forutsigbare planprosesser; Det er NHOs oppgave å heve stemmen og peke på hvilke grep som trengs for å sikre vekst og verdiskaping både på kort og lang sikt. I dette perspektivet blir en forvaltningsreform viktig. Kommunereformen hvis den monner gir mange nye muligheter for næringslivet: Større kommuner ser samferdsel, ressursforvaltning og byutvikling i sammenheng innenfor felles bo- og arbeidsmarkedsregioner; Større kommuner gir økt rettsikkerhet og sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og distanse; Større kommuner styrker fagmiljøene og bidrar til effektiv saksbehandling, bedre økonomistyring og kompetent samspill med lokalt næringslivet; Større kommuner bidrar til utvikling av lokale markeder, og er en sterkere pådriver for lokal konkurransekraft; Og større kommuner gir stordriftsgevinster som kan overføres til innbyggere og bedrifter i form av lavere skatter og avgifter; 6 10

7 Kronargumentet mot å tegne kommunekartet på nytt, synes å være at det vil svekke demokratiet og skape større avstand mellom folk og styre. Forsvarere av dagens struktur vil hevde at det lokale selvstyre er tuftet på kommunal handlefrihet og på at oppgavene løses best av de som vet hvor skoen trykker. Men det argumentet utfordres i økende grad av publikums forventinger til likeverdige tjenestetilbud, uavhengig av kommunegrenser. Dessuten spises kommunens handlingsrom i dag opp av statens krav til både innhold og kvalitet i offentlige tjenester. Begge disse innvendingene kan møtes med større kommuner, som gir bedre utviklingsmuligheter og handlingsrom for lokaldemokratiet. Det kan igjen gi en fornyet entusiasme og lokalt engasjement fra både folk og forretninger. Og for ordens skyld det er ikke bare NHO og næringslivet som ser fordeler med en ny kommunestruktur. Det gjør også landets ordførere og rådmenn, når vi i vår kommuneundersøkelse spør hvilke muligheter de ser med en kommunereform: 2 av 3 mener det vil gi mer kostnadseffektiv drift; 3 av 4 sier det vil gi økt handle- og påvirkningskraft; 7 10

8 3 av 4 sier det vil legge til rette for mer helhetlig samfunns- og næringsutvikling; Og hele 9 av 10 sier det vil gi økte muligheter for å hente og holde på kompetanse; Når dagens 15-åringer fyller 40, kan vi nærmer oss ca 7 millioner innbyggere i dette landet. Hvordan kan denne befolkningsveksten styrke norsk næringslivs konkurranseevne? Dette er temaet for NHOs Årskonferanse 2015, og startskuddet går med disse frokostseminarene vi nå arrangerer. Vi er alle nødt til å ta innover oss den økte befolkningsveksten, den økte urbaniseringen og den økte konsentrasjonen av høyt utdannede i og rundt de store byregionene. Disse trendene er simpelthen kjennetegn på næringsutvikling og økonomisk vekst i vår tid. Derfor vil jeg igjen peke på to hovedutfordringer en kommunereform må møte: Den ene er utfordringen i de store vekstregionene; hvor reformen må bidra til å redusere presstendensene, og støtte utviklingen av effektive, miljøvennlige og attraktive bo- og arbeidsmarkedsområder. Den andre er utfordringen utenfor vekstregionene; hvor reformen må legge til rette for at et lønnsomt næringsliv utløser infrastrukturinvesteringer som knytter mennesker, bedrifter og markeder tettere sammen. 8 10

9 Kort fortalt: Kommunereformen må gi oss velfungerende byer og næringsregioner som fungerer som nav i større bo- og arbeidsmarkeder, der lokalt næringsliv får enkel tilgang til arbeidskraft og markeder. Vi i NHO fornøyd med at Regjeringen har presentert en tydelig tidsplan for det videre arbeidet med kommunereformen. Men vi vil også etterlyse to ting vi ser som sentralt for at en reform lykkes: Nummer en: Lokale myndigheter må utvise lederskap og støtte en reform som gir mer effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Og nummer to: Storting og regjering må sørge for at reformen gjennomføres fullt og helt ikke stykkevis og delt. På et eller annet stadium i prosessen må noen begynne å snakke om frivillighet versus tvang eller Stortingets plikt til å sørge for at vi får en hensiktsmessig forvaltningsstruktur i Norge Det holder ikke å flikke litt her og der. Næringslivet trenger en kommunereform som monner skikkelig! I dag har jeg valgt å konsentrere meg om hvorfor næringslivet vil ha større kommuner. Men la oss heller ikke glemme potensialet for effektivitetsgevinster i de andre forvaltningsnivåene stat og fylke for ikke å snakke om i sammenhengen mellom de tre nivåene. 9 10

10 Og la oss ikke glemme oppgavefordelingen. Skal vi få full effekt av kommunesammenslåinger må de nye kommunene også få tilført nye oppgaver. Først da vil vi få utløst potensialet når det gjelder kompetanse og produktivitet. Dette henger sammen. En reform av kommune-norge vil ikke bare gi oss en mer effektiv offentlig sektor. Den vil også gjøre at næringslivet møter et mer effektivt myndighetsapparat noe som igjen gir bedriftene tid til å drive med det de kan best: Å produsere, sysselsette og skape nye verdier. Takk for oppmerksomheten