potek itt A rosjyre fra D HuD og sol asjonsb n inform E

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Hud og sol

2 Innholdsfortegnelse Huden... 3 Hudens oppbygging... 3 Hudens egen beskyttelse... 4 Hudtyper... 5 Sol og stråling... 6 UV-stråling... 6 UV-indeks... 8 Effekter av UV-stråling på hud Solforbrenning Hvorfor blir huden brun? Immunsystemet Allergi og soleksem Øyeskader Vitamin D Beskyttelse Ta pauser fra solen Bli brun langsomt Klær Solkrem Beskyttelsesgrad Selvbruningsprodukter Solarier Legemidler, naturmidler, parfyme og sollys Langtidseffekt av sol Fotoaldring Økt hudkreftfare Undersøk selv Ordliste

3 HUDEN Huden er kroppens største organ og danner grense sonen mellom kroppen og verden omkring oss. Satt litt på spissen kan man si at huden sørger for at kroppen ikke oppløses og flyter ut. I hvert fall er det slik at huden omslutter kroppen, beskytter den og holder vevsvæsken inne i kroppen. Over hele hudoverflaten er det bakterier og virus. En del av bakteriene bidrar positivt til immunforsvaret vårt. Sammen med hudbarrieren hindrer de sykdomsfremkallende mikro organismer i å trenge inn. En annen viktig oppgave er temperaturregulering, som skjer gjennom svetting og ved å regulere stor blodstrøm til huden for avkjøling. Huden er også vårt største sanseorgan og formidler kommunikasjon fra omverdenen på flere måter. Den oppfatter smerte og informasjon om kroppens posisjon. Huden er spesielt følsom for berøring og formidler nærhet, ømhet og omsorg gjennom hudkontakt mellom mennesker. Deler av kroppsspråket vårt som å svette, rødme og blekne formidles også gjennom huden. Huden bidrar også til en viss grad å beskytte mot stråling fra solen. Hudens oppbygging Huden er bygget opp av tre lag som fungerer som en enhet. Ytterst har vi overhuden (epidermis) som er et sterkt og tett, men veldig tynt lag (0,1 mm), som beskytter mot slitasje. Overhuden fornyes hele tiden ved at de dypeste cellene deler seg og skyves oppover, mister vann og danner hornlaget som er ugjennomtrengelig for vann og andre stoffer. Det ytterste laget slites hele tiden av og nye celler kommer opp. I det dypeste laget av overhuden ligger en type celler som kalles melanocytter (pigmentceller) som danner det brune fargestoffet melanin (pigment). Hudens farge skyldes til en viss grad det røde farge stoffet i blodet i de mest overfladiske blodårene, men er først og fremst et resultat av melaninmengden i huden. Ved forsiktig solpåvirkning danner cellene mer pigment som både beskytter og absorberer UV-stråling (ultrafiolett stråling), og som gjør oss brune. I tillegg til pigmentcellene inneholder overhuden også basalceller og plateepitelceller. I midten ligger lærhuden (dermis) som er sterk og elastisk og inneholder blodårer, svette- og talgkjertler, hårrøtter, nerver og sanseceller. Lærhudens tykkelse er ca. 0,3-3 mm. Blodårene forsyner huden med næring og oksygen og spiller en viktig rolle 3

4 i temperatur reguleringen. Hårrøttene ligger dypt med små muskler festet til seg. Hårene vokser opp gjennom en kanal. Talgkjertlene ligger tett inntil hårkanalen, og produserer talg som siver langs hårene opp til hudoverflaten og gjør den smidig og vannavstøtende. Flere typer sanseorganer i lærhuden gjør at vi kan oppfatte varme, kulde, smerte, trykk og berøring. Sanseorganene leder inntrykkene gjennom nervesystemet til hjernen hvor de fortolkes. Underhuden (subcutis) er det innerste hudlaget og inneholder fett som demper trykk og støt og isolerer mot kulde. Underhudens tykkelse varierer med fettlaget, men 1 mm er en typisk tykkelse. De tre lagene har ulik tykkelse rundt på kroppen avhengig av behov. Overhuden er tykk der det er stor slitasje, slik som i håndflatene og under føttene, og tynnere der følsomhet er viktig. Hudens egen beskyttelse Huden beskytter oss på flere måter. Overhudens hornlag med talg fra talgkjertlene er tett og ugjennomtrengelig. Bakterier som lever på huden spalter talget og skaper et ugunstig miljø for andre mikroorganismer. I tillegg har huden immunceller i hornlaget som forsvarer oss mot fremmedstoffer. I overhudens dypeste lag ligger pigmentcellene. Disse danner pigment som gir huden farge. Pigment produksjonen øker under moderat solpåvirkning og absorberer og bidrar til å beskytte cellene mot skadelig UV-stråling. Hvis solpåvirkningen kommer for raskt, blir vi brent. Pigmentcellene rekker ikke å sette i gang sin beskyttende pigmentproduksjon. Cellene blir skadet, og det oppstår en betennelsesreaksjon i vevet. Cellene kan bli skadet av solen selv etter at pigment cellene har laget en beskyttende brunfarge. 4

5 Inndelinger av hudtyper etter utseende og reaksjon på sol: Hudtype Hud, hår, øyne Følsomhet for UV-stråling Tendens til solforbrenning Tendens til bruning 1 Hvit hud, fregner, lyst eller rødt hår, blå eller grønne øyne Ekstremt følsom Alltid brent Nesten aldri brun 2 Hvit hud, lyst hår, blå eller grønne øyne Meget følsom Vanligvis brent Langsomt brun 3 Hvit hud, mørkt hår, brune øyne Følsom Av og til brent Lett brun 4 Olivenfarget hud, brunt eller mørkt hår, brune øyne Moderat følsom Sjelden brent Lett brun 5 Mørk hud, brunt eller mørkt hår, brune øyne Minimalt følsom Aldri brent Alltid brun 6 Svært mørk hud, mørkt hår, brune øyne Ufølsom Aldri brent Alltid brun Blant nordmenn er det hudtypene 1-4 som dominerer, og for å forenkle, kan denne inndelingen benyttes. Type 1 blir alltid brent og nesten aldri brun Type 2 blir vanligvis brent og langsomt brun Type 3 blir av og til brent og lett brun Type 4 blir sjelden brent og lett brun 5

6 SOL OG STRÅLING Solen er helt avgjørende for livet på jorda, og vi ville ikke eksistert uten den. Sol gjør oss helsemessig godt, aktiverer vitamin D og gjør oss glade. Men for mye sol på feil måte er skadelig for oss. Sollyset er elektromagnetisk stråling med forskjellig bølgelengde. I den ene enden av skalaen finnes infr rødt lys, og i den andre enden av skalaen finner vi ultrafiolette (UV) stråler. Andre eksempler på elektromagnetisk stråling er mikrobølger, radio-og TV-signaler i den ene enden, og gamma og røntgenstråler i den andre enden. UV-stråling Synlig lys ligger i bølgelengdeområdet fra ca. 400 til ca. 700 nm (nanometer). UV-stråler har kortere bølgelengde enn synlig lys og ligger i området 280 til 400 nm. Stråling i området nm kalles UVA, og stråling i området nm kalles UVB. Solen sender også ut UVC-stråling i området nm, men disse strålene blir absorbert av ozonlaget og luften og når ikke frem til jorda. Ozonlaget hindrer også rundt 80 % av den totale mengden UVBstrålingen i å nå jorda. Jo kortere bølgelengde stråler har, jo mer energirike er de, og dermed mer skadelige for huden. UV-stråler har mer energi enn lys, og UVB-stråler er mer energi rike enn UVA-stråler. Det er omtrent ti ganger mer UVA enn UVB som når frem til jorda. UVB-strålene trenger kort inn i overhuden før det meste absorberes. UVA-strålene når lenger inn i overhuden og kan påvirke cellene i overhudens dypeste lag. UV-strålingens intensitet påvirkes av flere forhold. Når solen står høyt på himmelen, har UV-strålene kortere vei gjennom atmosfæren. Spesielt UVB-strålene blir absorbert i mindre grad, og strålingen blir sterkere. Tid på dagen, årstider, høyde over havet, omgivelser og breddegrad på jorda påvirker dette. Strålingen er sterkest mellom klokka 12-15, og den er sterkere om sommeren enn om vinteren. Den er også sterkere jo nærmere ekvator man kommer. Refleksjoner fra bakken er større fra lyse enn mørke flater. Nysnø kan 6

7

8 reflektere opptil 95 % av UV-strålingen. Forurensninger vil redusere UV-strålingen. Lyse omgivelser som snø og hvit sand vil forsterke strålingen på grunn av refleksjoner. Strålingen er også sterkere på fjellet enn i lavlandet, både fordi atmosfæren er tynnere og fordi luftforurensningen er mindre, og man har ofte mer åpent landskap som gir stråling fra flere kanter. Tykkelsen på skydekket påvirker UV-strålingen. Et tynt skydekke demper ubetydelig, mens et tykt skydekke kan dempe opptil 90 %. Delvis skydekke kan pga. refleksjon gi høyere UV-stråling enn klarvær. Det er viktig å være klar over at UV-strålingen ikke har noen sammenheng med varmeeffekten. Det er altså viktig å beskytte seg, selv om det er skyer og mindre varmt. UV-varsel blir gitt i flere medier. Aviser og nettsider gir i dag UV-varsel sammen med værmeldingen. Denne gir opplysninger om hvor sterk UV-strålingen forventes å bli midt på dagen. informasjon til publikum via medier og værvarsling. Hva betyr UV-varslene for deg? Tabellen gir en oversikt over UV-indeks, styrke og anbefalt solbeskyttelse. UV-indeks UV-indeks angir UV-strålingens effektive intensitet. Vanlig UV-indeks i Norge varierer fra 0,5 om vinteren til 4 i Nord-Norge og 6 i Sør-Norge, som er vanlige verdier om sommeren. Ved ekvator kan verdien nærme seg 15. Ekstreme nivåer opp mot 20 er registrert i høyfjellet nær ekvator. I godkjente solarier er maksimal UV-indeks lik 12. UV-indeks er en standardisering av strålingen og et hjelpemiddel til å si hvor lenge folk med ulike hudtyper kan oppholde seg i solen før de blir brent. (Kilde: Statens strålevern: Statens strålevern gir råd og informasjon om helse effekter og risiko ved å bli utsatt for naturlig og kunstig sol. Strålevernet vil fortsette dette arbeidet og bidra til å utvikle bedre systemer for UV-varsling og 8

9 UVindeks Styrke Ekstrem Svært sterk Sterk Moderat Lav Beskyttelse Ekstra beskyttelse er absolutt nødvendig. Unngå solen og søk skygge. Ekstra beskyttelse er nødvendig. Unngå solen mellom kl og søk skygge. Bruk klær, hodeplagg, solbriller og smør deg ofte med solkrem med høy faktor (15-30). Beskyttelse er nødvendig. Ta pauser fra solen mellom kl Bruk klær, hodeplagg, solbriller og smør deg ofte med solkrem med høy faktor (minst 15). Beskyttelse kan være nødvendig. Klær, hodeplagg og solbriller gir god beskyttelse. Husk også solkrem. Ingen beskyttelse er nødvendig. 9

10 EFFEKTER AV UV-STRÅLING PÅ HUD Solforbrenning Når huden blir utsatt for UV-stråling fra solen, produ serer pigmentcellene i overhuden mer melanin som skal gi huden farge og beskytte den. Hvis UV-strålingen blir for sterk for raskt, rekker ikke pigmentcellene dette, og resultatet er solforbrenning. 1. grads sol forbrenning er den vanligste effekten av UV-stråling på hud. Solforbrenning ødelegger celler i hudens ytre lag. Dette fører til en betennelsesreaksjon i huden med de klassiske symptomene på betennelse: Varme Hevelse Rødme Smerte Rødfargen ved solforbrenning kalles erytem. Symptom ene skyldes utvidelse av blodårene i huden og lekkasje av væske ut av årene. Det frisettes også bestemte betennelsesstoffer i vevet som bidrar til at det gjør vondt. Noen ganger flasser huden av. Symptomene går over på noen få dager. Ytterligere soling gir sterkere forbrenning. Ved 2. grads forbrenning oppstår blemmer og ved 3. grads er det sårdannelse. Ved mer enn 1. grads solforbrenning bør lege oppsøkes. Noen, spesielt barn, kan bli mer syke av solforbrenning med feber og kvalme i tillegg. Ved sterk solforbrenning og overoppheting kan det utvikle seg til heteslag. Symptomene er varm, tørr hud, feber, kvalme, svimmelhet, hodepine og forvirring. Ved slike symptomer skal alltid lege kontaktes. Når solforbrenning er et faktum De fleste tilfellene av solforbrenning er milde 1. grads forbrenninger som går over av seg selv etter 2-3 dager uten behandling. Det er selvsagt viktig å beskytte seg mot ytterligere soleksponering. Ved kraftigere og plagsom solforbrenning kan kalde, fuktige omslag lindre i den første fasen. For hurtig nedkjøling kan man aller først bruke is innpakket i bomullstørkler i 5-10 minutter, for deretter å gå over til å bruke vann. Saft fra bladene til Aloe veraplanten har kjølende, lindrende virkning og kan dempe betennelses reaksjonen. Man får også reseptfri krem og liniment på apoteket som virker lindrende. Xylocain krem og liniment har smertestillende virkning. Hydrokortison krem virker lindrende og betennelsesdempende på huden. Xylocain og Hydrokortison må ikke brukes i åpne sår. 10

11

12 Hvorfor blir huden brun? Bruningseffekten av UV-stråling skyldes tilstrekkelig stimulering av fargestoffet melanin. Melanocyttene forekommer i et antall på til pr. m2. Når huden blir brun, blir ikke antall melanocytter større, men aktiviteten i melaninproduksjonen øker. Bruningsprosessen beskytter huden mot ytterligere UV-stråling. Den kan deles inn i de to fasene umiddelbar og forsinket pigmentering. Umiddelbar pigmentering foregår under solingen, men blekner etter minutter ved liten mengde UV-stråling. Ved større mengde kan effekten vare lenger. Denne pigmenteringen skyldes at melanin som allerede er til stede i vevet, transporteres lenger opp i huden og farges av UVAstråling. Umiddelbar pigmentering beskytter ikke mot ytterligere soling. Forsinket pigmentering skyldes økt produksjon av melanin fremkalt av UVBstråling. Denne prosessen utvikler seg i løpet av noen få dager, og hensikten er å beskytte mot ytterligere bestråling. Dette er en viktig beskyttelse mot solen for personer med mørke hudtyper. I tillegg til pigmenteringen fortykkes også overhuden av soling. Tykkere hud forhindrer inntrengning av UV-stråler. Dette skyldes at celledelingen øker etter UVBstråling. Hos personer med lys hud er dette en viktig beskyttelse mot ytterligere stråling. Immunsystemet Immunsystemet beskytter kroppen mot infeksjoner. UV-stråling kan føre til at mekanismer i dette systemet blir svekket slik at forsvaret reduseres, og dermed gjør huden mer utsatt for infeksjoner og svulster. Allergi og soleksem Noen mennesker er allergiske mot sol og kan utvikle soleksem. Dette er mest vanlig i starten av solsesongen ved intens soling. For å unngå dette, bør en sole seg forsiktig og gradvis og bruke solkrem med høy solfaktor. En del kan forveksle symptomene med allergi mot solkrem. En del legemidler innenfor gruppene antibiotika, vanndrivende, blodtrykkssenkende og psykofarmaka kan medvirke til soleksem eller andre hudreaksjoner. Øyeskader Øyevevet kan reagere på UV-stråling. Reaksjonene kan komme av veldig intens stråling over kort tid, minutter eller timer, eller som langtidseffekter av UV-stråling over flere år. Hvis refleksjonen av sollyset fra bakken er stor, f.eks. ved nysnø, øker 12

13 risikoen for akutte skader i ubeskyttet øye. Hornhinne- og bindehinne betennelse (snøblindhet) er de vanligste skadene. I ukompli serte tilfeller går disse betennelsene over i løpet av noen få dager. På sikt kan UV-stråling forårsake skade eller endringer i øyelinsens struktur og gi langtidseffekter som fordunkling. UV-stråler frem skynder dette som er en naturlig prosess gjennom livet og kan føre til utvikling av grå stær. Øyelinsen hos barn er mer gjennomtrengelig for stråling enn hos voksne. Dette kan føre til at UV-stråling også skader netthinnen. Solbriller, som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler, er viktig for å beskytte øynene og de ømfintlige områdene rundt øynene. Fasongen på solbriller er viktig, de må sitte tettest mulig inntil ansiktet. Alle solbriller skal være CE-merket. sørge for å innta tilstrekkelig vitamin D gjennom kosten. Om vinteren i Norge får man ikke tilstrekkelig vitamin D ved bare å være ute. På apoteket får du råd om bruk av D-vitamin tilskudd. Vitamin D Kort, daglig soleksponering av bar hud som i ansiktet og på hendene aktiverer vitamin D som har mange gunstige helseeffekter. Siden hovedhensikten med å sole seg er å bli brun, og det kreves en mye høyere soleksponering for å få en brunfarge enn å oppnå et tilstrekkelig vitamin D-nivå, vil selv bruk av solkrem med en høy solfaktor kunne gi et tilstrekkelig vitamin D-nivå. Men alle som er lite utendørs og personer som bruker klær som tildekker huden, må 13

14 BESKYTTELSE Ta pauser fra solen Den beste måten å beskytte seg på er å begrense solingen. Spesielt gjelder dette når UV-strålingen er sterk, jo lenger sør man kommer, om sommeren og i timene midt på dagen (kl ). I dette tidsrommet mottar jorda 50 % av den totale døgnstrålingen. Dette er særlig viktig når man er blek og ikke har fått dannet beskyttende pigment. Det er mindre UV-stråling i skyggen enn i solen, men den er til stede. Det er derfor beskyttende å oppholde seg i skyggen. Bruk solkrem også her om man er spesielt utsatt og befinner seg ved sydligere breddegrader. Bli brun langsomt Hudens pigmentering gir en viss beskyttelse mot solstrålene. Huden trenger tid til å danne beskyttende pigment. Ulike hudtyper trenger også ulik tid til dette. Ta hensyn til dette og ta deg tid til å la pigment dannes uten å bli solbrent. Andre gode råd er å ta pauser i solingen og å være i bevegelse. Når vi beveger oss, blir hele tiden nye hudpartier bestrålt, og huden tåler sol bedre på denne måten. Det gir også en jevnere og penere brunfarge. Klær Klær er effektiv beskyttelse. Stoffets veving eller strikking og farge spiller en rolle. Tett vevde bomulls klær, helst ikke i for lyse farger, gir god beskyttelse mot solen. Våte klær mister mye av sin beskyttelsesevne. Hatt beskytter hodebunnen og skaper også skygge for hode og hals. Hvis man trenger god solbeskyttelse, er det viktig å vite at man trenger beskyttende klær også om man sitter i skyggen eller bak et vindu, for eksempel om man kjører bil. Strålingen er til stede også i skyggen, og UVA-stråler passerer glass. Solkrem Solkrem gir beskyttelse mot UV-stråling og solbrenthet. EU-kommisjonen har, i 2006, gitt retningslinjer om solbeskyttende midler. Retnings linjene gir bl.a. anbefalinger relatert til kvaliteten av solbeskyttelsesprodukter, påstander om effekt, forsiktighetsregler som må følges inkludert påføringsinstruksjoner, hvordan man skal beskytte 14

15 15

16 seg mot UV-stråling og enkel forståelig merking for å hjelpe forbrukerne til å velge riktig produkt. Alle solbeskyttende produkter i vårt sortiment kontrolleres og må følge disse anbefalingene. Solkremenes beskyttelsesgrad er angitt som solfaktor. Solfaktor, eller SPF (= Sun Protection Factor) er et relativt tall som angir beskyttelse mot UVB-stråling. I EU-retningslinjene er det krav til at beskyttelsen mot UVA-stråling er minst 1/3 av angitt SPF. Dette vises på emballasjen i form av et symbol UVA omgitt av en sirkel. Solbeskyttelsesprodukter som er merket med SPF 30 skal eksempelvis ha en UVA-beskyttelsesgrad på minimum 10 ifølge anbefalingene. Produkter med beskyttelsesgrad under 6 kan ikke kalles solbeskyttende. Solbeskyttelsesgraden skal inndeles i følgende kategorier: LAV MEDIUM HØY MEGET HØY 6 og opptil og opptil og opptil 50 faktor 50+ Solfiltre Solkremens beskyttelsesfaktor kan bestå av fysiske og/eller kjemiske filtre. Fysiske filtre, f.eks. titandioksid, legger seg som små pigmentkorn utenpå huden og absorberer og reflekterer UV-strålene. Kjemiske solfiltre tas opp i huden og virker ved å absorbere UV-strålingen. Noen produsenter har utviklet kjemiske partikkelfiltre som oppfører seg slik som fysiske filtre, ved at de ligger utenpå huden. De fleste solkremer inneholder en kombinasjon av fysiske og kjemiske filtre. Holdbarhet og oppbevaring Solkremenes holdbarhet påvirkes av oppbevarings forholdene. Det er viktig at de oppbevares mørkt og ikke for varmt. Ute i solen må de derfor beskyttes og ikke utsettes for direkte sollys. Holdbarhetsdato eller holdbarhetstid etter åpning er angitt på pakningen. En godt beskyttet solkrem holder seg gjennom en «solsesong» og oppbevart riktig er holdbarheten god. Hvis kremen har vært utsatt for mye sollys og varme, bør den byttes ut når man går inn i en ny sesong. Andre viktige egenskaper ved solkremer er såkalt fotostabilitet og termostabilitet. Dette er egenskaper som er et mål på hvor lenge en krem bevarer sine egenskaper når den utsettes for hhv. lys (foto) og varme (termo) fra solen. Noen solkremer inneholder filtre som ikke er særlig fotostabile, dvs at filtrene brytes ned av lys. Det betyr at flere påsmøringer er 16

17 nødvendig. Mange leverandører foretar tester for å dokumentere og sikre at solfiltrene de bruker i sine produkter er fotostabile så lenge som mulig. Praktisk bruk av solkrem Det anbefales å bruke solkrem med medium, høy eller meget høy solbeskyttelse som beskytter både mot UVA- og UVBstråler. Særlig når man begynner å sole seg, er det viktig å beskytte seg godt. Når man har fått litt farge, kan man gå litt ned i beskyttelsesgrad til den ønskede brunfargen er oppnådd. Deretter bør SPFstyrken økes igjen for å beskytte huden. Det skal liten solpåvirkning til for å bevare oppnådd brunfarge. Smør deg inn en halv time før du går ut i solen, så huden får tid til å absorbere de kjemiske filtrene. Det er svært viktig å smøre på et rikelig og tykt lag med krem. Det viser seg at de fleste bare smører på 25-50% av tilstrekkelig mengde. For å oppnå den beskyttelsesgraden som er angitt, må man påsmøre et barns håndfull til barn, og en voksens håndfull til voksne for å smøre inn hele kroppen. Gjenta smøringen etter bading, svømming, svetting, dusjing, eller håndkle tørring og ellers hver annen time når solen er sterk. Vær nøye med utsatte områder som lepper, nese, ører, hals og hodebunn, spesielt hos skallete. Det finnes ulike tilberedninger av solbeskyttende produkter som egner seg til ulike områder på kroppen. Det finnes et godt utvalg solprodukter til ulike hudtyper, f eks bør de som har fet hud velge produkter som ikke tetter hudporene. Personer med sensitiv hud bør velge produkter uten kjente allergene innholdsstoffer. Apoteket kan hjelpe deg å finne frem til de rette produktene. Hos barn er ikke hudens eget forsvar mot solen like utviklet som hos voksne. Det er vist at solforbrenning og hudskader i tidlige leveår øker faren for senere hudkreft. Derfor er det spesielt viktig å beskytte barns hud godt mot solen. Solkremen bør ha minst solfaktor 15, som tilsvarer medium grad av solbeskyttelse. Husk at barn ofte trenger solkrem med høyere solbeskyttelse enn voksne. Barn under 1 år bør ikke være i direkte sollys der solen er sterk. Etter soling Soling tørker ut huden. Etter soling bør man derfor ta en dusj for å fjerne solkremen og deretter tilføre huden fuktighet for å hjelpe den å bygge seg opp igjen. Vanlige fuktighetskremer kan brukes, men det finnes også spesielle aftersun produkter til bruk etter soling, som har en 17

18 beroligende, fuktighetsgivende og reparerende effekt på huden. Reaksjoner på solkrem Fordi kremer som smøres på huden i en viss grad opptas i kroppen er det viktig at de ikke er skadelige på noen måte. Substansene som blir brukt i solkremer, skal derfor gjennom grundige vurderinger av EUs vitenskapelige komité. Dette er en sikkerhet for brukerne som sikrer at substansene ikke er giftige, ikke allergifrem kallende og ikke forårsaker mutasjoner i cellene som medfører økt kreftfare. I Norge er det Mattilsynet som fører tilsyn med solkremer ( Noen kan få lokale hudreaksjoner ved bruk av solkrem. Spesielt mindre barn kan få allergiske reaksjoner. Kremer med fysiske filtre gir minst allergier. Disse kremene sees imidlertid tydelig på huden, og kan være vanskeligere å smøre inn.

19 Selvbruningsprodukter Selvbruningsprodukter er trygge og gir naturlig brunfarge. Brunfargen farger kun hornlaget av huden. Det er en fordel å rense huden og fjerne døde hud celler med peeling, før selvbruningskrem påføres i tynt lag. Ellers er det lett å få skjolder. Påfør gjerne fuktighetskrem først på tørre hudpartier. Fargen utvikler seg i løpet av noen timer og forblir i noen dager før den gradvis blekner. Gjenta påføringen annenhver dag for å opprettholde fargen. Selvbruningskrem er ideelt i perioder hvor man føler seg blek og gusten, etter at man har vært syk, eller bare ønsker en friskere glød. Selvbruningskremer selges på apoteket. Selvbruningsprodukter fører til farging av huden uten at hudens pigmentceller er aktivert. Dersom du skal sole deg med en hud som er farget med selvbruning, er huden like ubeskyttet som den var før du brukte selvbruningsprodukter. Bruk solbeskyttende midler på samme måte som om huden var blek. 19

20 SOLARIER Solarium frarådes spesielt for alle under 18 år eller som har lys hud. Bruk av solarium øker risikoen for hud- og føflekkreft. Det gjelder også om solarium brukes som grunnlag for naturlig soling. 1. juli 2012 ble det innført 18-års grense for solarier (Den Norske Kreftforening). Solarier sender ut kunstige stråler i UV-området, hovedsakelig UVA, men også UVB. UVA-strålingen kan være 3-4 ganger sterkere enn norsk sommersol, og UVBstrålingen 50% høyere. Selv om UVAstrålingen er mye sterkere, kan UVBstrålene bidra like mye til solforbrenning, fordi de er mer effektive. 20

21 LEGEMIDLER, NATURMIDLER, PARFYME OG SOLLYS Legemidler bør alltid oppbevares beskyttet mot sollys, fordi sollyset kan sette i gang reaksjoner som endrer eller bryter ned substansene i legemidlene. Dette kan både føre til endret eller nedsatt virkning og gi andre, eller sterkere og eventuelt flere bivirkninger. Det samme kan skje med noen legemidler, naturmidler og parfyme i eller på kroppen hvis man utsettes for sol. Dette gjelder både midler man smører på huden og tar som tabletter. De mest vanlige legemidlene som kan gi lysømfintlighet er enkelte preparater innen medisingruppene: antibiotika (for eksempel tetracykliner) vanndrivende midler smerte- og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) hormonpreparater (p-piller og østrogenpreparater) malariamidler midler ved psykiske lidelser hjertemedisiner Flere legemidler kan påvirke hudens følsomhet for sollys og fremkalle uønskede hudreaksjoner. Dette kalles kjemisk eller medisinsk fotosensibilisering. Hudreaksjonene er vanligvis solforbrenning med erytem, urtikaria (allergisk hudreaksjon), hevelse og blemmedannelse. Pigmentflekker (fargeforandringer i huden) kan også forekomme. Forandringene sees først og fremst på hudområder som er mest i sollys, slik som ansikt, nakke, hals og hender, men de kan også spre seg til tilgrensende områder. Hudreaksjonene kan klø, svi, brenne, stikke og være smertefulle. En sjelden form for fotosensibilisering er ødeleggelse eller løsning av neglene. Reaksjonene kan komme etter kort tid i solen, eller 1-2 døgn etter solingen. Hos mange kan hudreaksjonene forsvinne raskt, men av og til kan de bli kroniske og gi varige hudskader. Reaksjonene kan utløses av både UVA- og UVB-stråler. Siden UVAstrålene trenger gjennom glass og tynne tekstiler, kan man følgelig oppleve fotosensibilisering innendørs, ved bilkjøring og med klær på. Behandling av hudreaksjoner som følge av kjemisk fotosensibilisering består i å dempe 21

22 symptomene ved bruk av lokaltvirkende kremer og fuktige, kjølende omslag. Videre håndtering av fotosensibilisering er først og fremst forebygging gjennom kjennskap til om legemidlene man bruker har denne virkningen. Da kan man redusere soleksponeringen ved å unngå sol og bruk av klær, hodeplagg og solbriller og solkrem med meget høy solbeskyttelse som beskrevet tidligere i heftet. Alternativt, dersom bestemte forhold gjør det vanskelig å unngå sollys, kan man skifte til et legemiddel med tilsvarende behandlingseffekt, men uten fotosensibiliserende virkning. Apoteket kan gi deg ytterligere råd og veiledning om dette. 22

23 LANGTIDSEFFEKT AV SOL Langtidseksponering av UV-stråling har to hoved effekter, både fotoaldring og økt hudkreftfare. Fotoaldring Fotoaldring skyldes at hudens elastiske fibre ødelegges og blodårene utvides. Underhuden blir tykkere, og huden får et rynket, læraktig og gammelt utseende. Fotoaldring er forskjellig fra kronologisk aldring, og UVA bidrar til denne formen for hudskade. Økt hudkreftfare Det er som nevnt tre celletyper i overhuden, epitel celler, basalceller og melanocytter. Hudkreft kan oppstå i alle disse tre celletypene. Det er ikke avklart om UVAeller UVB-strålingen er viktigst ved utvikling av de ulike formene for hudkreft. UVBstrålingen er mest effektiv til å forårsake solforbrenning, men UVA-strålene trenger lenger inn i huden og begge påvirker arvestoffet i cellene. Intens soling og solforbrenninger, særlig i barneårene, øker risikoen for senere hudkreft. En dag i solen medfører mange og store skader i arvestoffet i hudcellene. Disse skadene repareres effektivt, men noen ganger fungerer ikke reparasjonssystemet, og en celle kan mutere til en kreftcelle. Fortsatt kan immunsystemet gripe inn og uskadeliggjøre denne cellen, men noen ganger slår også det feil. Den skadede og muterte cellen vil formere seg og danne nye kreftceller. Da er en kreftsvulst i huden under utvikling. Malignt melanom (føflekkreft) er den farligste hud krefttypen. Det oppdages over nye tilfeller av dette i Norge hvert år, og 250 personer dør av melanom. Malignt melanom er farlig fordi det har stor spredningstendens. Uten rask behandling sprer kreften seg til flere steder i kroppen og gjør behand ling svært vanskelig. Basalcellekreft som oppstår i det dypeste laget i overhuden, er mindre farlig enn melanom og har liten spredningstendens. Det er omlag nye tilfeller i året og nær 100 % helbredelse. Epitelcellekreft har større spredningstendens enn basalcellekreft, men er mindre aggressiv enn malignt melanom. Det oppdages over nye tilfeller i året, og rundt 90 % av dem som får eptielcellekreft, blir friske. 23

24 UNDERSØK SELV Man kan undersøke føflekker og andre hudforandringer selv og se etter bestemte tegn. En ondartet føflekk kan være flat eller ha en liten forhøyning i huden med rund eller uregelmessig rand og en uskarp, flytende grense til normal hud. Fargen kan være lys eller mørk brun, sort, rødlig eller blålig. Det kan også være en rund knute med jevn rand, og brun til svart farge, med skarp eller utflytende overgang til normal hud. C = Color (norsk: farge). Mistenkelig er ujevn farge, særlig hvis den er svart eller blåsvart. D = Diameter. Føflekker over 5 mm er mistenkelig. Ved noen av disse tegnene bør føflekken raskt undersøkes av lege. Typiske godartete svulster er flate eller opphøyde, runde eller ovale med brun til brunrød farge og skarp overgang til normal hud. Alle føflekker med størrelse over 5 mm, flat uregel messig form, vekslende farge og flytende overgang til normal hud, er mistenkelige. Det er laget en huskeregel (på engelsk) for vurdering av føflekker bestående av bokstavene ABCD: A = Asymmetri, dvs. føflekker med uregelmessig form. B = Border (norsk: grense) dvs. føflekker med uklar, utflytende avgrensning mot normal hud. 24

25 ORDLISTE Allergi Basalceller Basalcellekreft Bruning DNA Erytem Epitelcellekreft Fotoaldring Fotosensibilisering Fotostabilitet Fysiske blokkere Hornlaget Hudkreft Immunceller Kjemiske solfiltre Lærhuden (dermis) Malignt melanom Melanocytter Overhuden (epidermis) Plateepitelceller Sanseorgan Endret immunreaksjon på ulike stoffer Celletype i huden Hudkrefttype Stimulering av fargestoffet melanin Arvestoffet i cellene Rødfargen ved solforbrenning Hudkrefttype Rynket, læraktig gammelt utseende hud som følge av sol Økt følsomhet for sollys Mål på solkremens holdbarhet/egenskaper i lys Stoffer som absorberer og reflekterer UV-strålene Det ytterste hudlaget som stadig slites av og fornyes ved at nye celler skives oppover Kreftsvulst i huden Beskytter kroppen mot infeksjoner og endret celledeling Stoffer som absorberer UV-strålingen Sterkt, elastisk hudlag med blodårer, svette- og talgkjertler, hårrøtter, nerver og sanseceller Føflekkreft Pigmentceller som danner det brune fargestoffet melanin Det ytterste hudlaget Celletype i huden Sier noe om hudens følsomhet for påvirkninger 25

26 ORDLISTE Solfaktor Synlig lys Talgkjertler Termostabilitet Underhuden (subcutis) UVA-stråler UVB-stråler UVC-stråler UV-indeks SPF (= Sun Protection Factor) er et relativt tall som angir beskyttelsesgrad i solkrem Elektromagnetisk stråling med bølgelengde nm Kjertler som produserer talg i huden Solkremen bevarer sine egenskaper I varme Det innerste hudlaget Elektromagnetisk stråling med bølgelengde nm Elektromagnetisk stråling med bølgelengde nm Elektromagnetisk stråling med bølgelengde nm Angir UV-strålingens effektive intensitet For mer informasjon om produkter, se produsentenes nettsider. NMD har ikke anledning til å gjennomgå og kontrollere all informasjon om produktene som finnes på produsentenes nettsider, og kan derfor ikke ta ansvar for produktopplysningens riktighet. Er du i tvil om produktets anvendelse, egnethet, virkninger eller bivirkninger, eller dersom noe er uklart, kan du henvende deg til nærmeste Ditt Apotek. Heftet er skrevet med bistand av medisinsk fagpersonell. 2. opplag, januar Hovedkilder til teksten: Mattilsynet, Den Norske Kreftforening og Statens strålevern. 26

27 27

28 772 Bates united Utgiver: Ditt Apotek Januar 2013 MILJØMERKET 241 Trykksak Flere gode råd får du i ditt nærmeste Ditt Apotek