Forskningstorget i Oslo 2018 Universitetsplassen, Karl Johan

Transkript

1 Forskningstorget i Oslo 2018 Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 21. september kl Lørdag 22. september kl

2 Rektor Curt Rice, OsloMet. Foto: Benjamin A. Ward Rektor Mari Sundli Tveit, NMBU. Foto: Gisle Bjørneby Rektor Svein Stølen, UiO. Foto: UiO / Anders Lien

3 Velkommen til Forskningstorget! Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johans gate er høstens kanskje mest spennende arrangement, der du får innblikk i noe av det Norges fremste forskere arbeider med i dag, for at det skal bli bedre for oss alle i morgen. I to hele dager, september, vil Universitetsplassen bli omgjort til et sydende torg av spennende forskningsaktiviteter. På torget vil du få prøve, lære og komme i nær kontakt med det fremste innen norsk forskning. Alt tilrettelagt på en morsom og spennende måte. Årets hovedtema for de nasjonale Forskningsdagene 2018 er oppvekst. Oppvekst er et tema alle har både erfaring med og kunnskap om, og vi håper det vil engasjere mange under Forskningsdagene. Temaet har forgreininger til skole, helse, IKT, biologi, integrering og velferd for å nevne noe og har høy politisk oppmerksomhet. Sett av tid og gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre, og opplev Forskningstorget i Oslo. Her møter du flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte. Forskningstorget i Oslo er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. Vi lover at et besøk på Forskningstorget vil gi morsomme og lærerike opplevelser for både små og store. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av OsloMet storbyuniversitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! 1

4 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO (UiO, NMBU og OsloMet) Ansvarlig redaktør: Prosjektgr. FT/FGP Opplag: 7000 Forsidefoto: Forskningsdagene Design og grafisk produksjon: 07 Media AS

5 Innhold KJEMI, MATEMATIKK, MILJØ OG NATUR Akademiet for yngre forskere Fra barn til forsker 6 UiO - Naturhistorisk museum Kan mineraler vokse 7 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Alger for fremtiden 8 NMBU - Institutt for plantevitenskap, Agroøkologi Urban agroøkologi 9 NMBU Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning og Fakultet for realfag og teknologi Vill oppvekst 10 UiO - Institutt for biovitenskap i samarbeid med Mycoteam AS Hvilke sopper finnes i ditt hus 11 CEED Senter for Jordas utvikling og dynamikk Jordas utvikling fra barn til voksen 12 UiO Institutt for biovitenskap og Senter for digitalt liv Norge Små organismer -store verdier 13 UiO - Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) Når oppveksten styres av temperatur 14 OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for informasjonsteknologi Født med ipad i hånda 15 NMBU Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Hvordan redde truede fiskearter 16 3

6 HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN Handelshøyskolen BI Tren IT-hjernen din 17 Equinor Norges viktigste ressurs finnes ikke i Nordsjøen 18 UiO Institutt for pedagogikk, Realfagsbiblioteket og Universitetsbiblioteket Kreativ læring for framtida 19 OsloMet storbyuniversitetet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for sosialfag Forbruksforskningsinstituttet SIFO No Isolation Norsk teknisk museum Digital oppvekst 20 Oslomet - Institutt for barnehagelærerutdanning Gul bil! 21 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Alle tings mål 22 UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Hvem er du? Hvor bor du? 23 UiO - MultiLing Senter for flerspråklighet Hvor god er du i språk? 24 UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Språkutvikling og hjerneutvikling hånd i hånd 25 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, Oslo Assessment Intervention Language Learning (O-AILL) Lab Hvordan kommuniserer vi med barna? 26 4

7 Utdanningsforbundet Lærere + forskning = sant! 27 VID - Vitenskapelige høgskole For en best mulig oppvekst 28 OsloMet storbyuniversitetet Fakultet for helsevitenskap, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Fakultet for samfunnsvitenskap INTERACT! 29 HELSE OG ERNÆRING UiO - Det odontologiske fakultet Strenger i munnen 30 Diabetesforbundet Hvor søt er du? 31 UiO Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin Detektiver med mikroskop! 32 UiO Det medisinske fakultet, Norsk senter for molekylærmedisin Mykt biomateriale møter nanoteknologi 33 UiO Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin Antibiotikaresistens -en verden, en helse 34 Norges idrettshøgskole Kunnskap i bevegelse 35 Miniforsker`n 36 Explore the adventurous Oslo Science Fair 38 5

8 Fra barn til forsker Det beste med å være en forsker, er at man kan være nysgjerrig hele livet, og det finnes mange ulike veier til en forskerkarriere! Visste du at forskere redder verden ved å stille spørsmål? Og at noen forskere er superhelter. Hvordan du kan bli forsker? Bli med på å stille de viktige spørsmålene. Akademiet for yngre forskere består av forskere som jobber med mange ulike ting. På vår stand kan du lære mer om hvordan man blir forsker. Foto: pexels.com Bodnr. 06 Akademiet for yngre forskere Kontaktperson: Heidi Holmen Tlf.: E-post: 6

9 Kan mineraler vokse? Er det bare levende planter og dyr som vokser, eller kan også livløse mineraler endre form og bli større? Mineraler har forskjellige farger og fasonger, og flere mineraler sammen blir en stein. Bli med og se hvordan mineralene vokser. Lær hvordan geologene finner ut hvor gammel en stein er og hvordan den ble dannet. Du bruker mange mineraler hver eneste dag, fra du slår på mobilen om morgenen til du pusser tennene om kvelden. Se eksempler på hva de brukes til, og lær hvordan forskerne jobber for å finne nye bruksområder som for eksempel i pc-er, el-biler og sminke. Bodnr. 15 Foto: Axel Müller UiO - Naturhistorisk museum Kontaktperson: Axel Bernd Müller Tlf.: E-post: a.b.muller@nhm.uio.no 7

10 Alger for fremtiden Bioøkonomi handler om å utnytte biologiske ressurser på en bærekraftig måte, slik at vi ikke ødelegger for dem som kommer etter oss. I framtida må vi bli flinkere til å ta i bruk deler av naturen som ikke utnyttes i dag. Hvor finner vi framtidas naturressurser? Kan mikroalger bli en viktig ressurs? Og hva kan vi bruke dem til? Kom og se eksempler på ulike alger og hva vi kan bruke dem til. Foto: Nina Elisabeth Nagy, NIBIO Bodnr. 21 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Morten Günther Tlf.: E-post: morten.gunther@nibio.no 8

11 Urban agroøkologi Urbant landbruk er en voksende trend i store deler av verden. Hvorfor er det så populært, og hvilke positive effekter er det man søker? Gjennom forskningsprosjektet «Cultivating Public Space» utforsker vi hvordan dyrking av mat i det offentlige rom påvirker befolkningens livskvalitet. Vil nærmiljøet kunne oppleves tryggere med et urbant landbruksprosjekt i den kompakte byen? Kan det også bidra til bedre samhold og fellesskapsfølelse? Kom innom vår stand for en spennende presentasjon av urbant landbruk, og lær om hva agroøkologi er og hvordan vi jobber! Foto: Noélie Borghino Bodnr. 19 NMBU - Institutt for plantevitenskap, Agroøkologi Kontaktperson: Vebjørn Stafseng Tlf.: E-post: vebjstaf@nmbu.no 9

12 Foto: Cyril Milleret, NMBU Vill oppvekst Hos oss får du et innblikk i det hemmelige livet til ville dyr som lever tett inn på oss mennesker. Gjennom å benytte ny teknologi koblet mot biologi har forskerne fått unik innsikt i livet til reven. Vi avslører hvordan de ville revene tilpasser seg å bo tett inn på mennesker. Forskerne ved NMBU har fulgt revene «Mikkel og Mikkeline». De to sover mest om dagen, men om natten gjør de mye spennende, og det skjer tett opp til hvor vi bor. Prøv deg som forsker og oppnå kontakt med revene vi forsker på. Bodnr. 20 NMBU Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Richard Bischof Tlf , mobil E-post: richard.bischof@nmbu.no NMBU Fakultet for realfag og teknologi Jon Glenn Omholt Gjevestad Tlf E-post: jon.glenn.gjevestad@nmbu.no 10

13 Hvilke sopper finnes i ditt hus? Uansett om boligen din er ny eller gammel, skitten eller ren, så er det sopp der. Da snakker vi ikke om sjampinjonger og kantareller, men om mikroskopiske sopper. Disse kan leve i selve bygningskonstruksjonen, på menneskene og dyrene som bor der eller komme inn utenfra. De fleste soppene er helt ufarlige, men noen kan ødelegge hus og forårsake helseproblemer. Har du lyst til å vite mer om hvilke sopper som finnes i huset ditt? Kom og ta en titt på de vanligste soppene man kan finne innendørs og lær mer om dem! Foto: Mycoteam. Bodnr. 16 UiO - Institutt for biovitenskap i samarbeid med Mycoteam AS Kontaktperson: Eva Lena Fjeld Estensmo Tlf.: E-post: e.l.f.estensmo@ibv.uio.no 11

14 Jordas utvikling fra barn til voksen Hvordan ble Jorda dannet? Og hvordan har den endret seg siden skapelsen? Jorda er omtrent 4,56 milliarder år gammel! For oss mennesker er det ufattelig gammelt, men i forhold til hvor lenge vi forventer at planeten vår eksisterer, så er kanskje Jorda en ung voksen. Ved Senter for Jordas utvikling og dynamikk (CEED) jobber vi med hvordan planeten vår ble dannet og hvordan den har utviklet seg til det stadiet den er i nå. Lær om Jordas barndom, ungdom og voksenliv fra våre forskere i CEED-teltet. Foto: Fabio Crameri Bodnr. 14 CEED Senter for Jordas utvikling og dynamikk Kontaktperson: Trine-Lise K. Gørbitz Tlf.: E-post: t.l.k.gorbitz@geo.uio.no 12

15 Foto: Colorbox Små organismer store verdier God og næringsrik mat sikrer en god oppvekst. Maten vår kommer fra planter, men de er avhengige av sunn jord full av gode mikrober. Vi bruker DNA-sekvensering og data-analyser for å kartlegge fordelaktige og skadelige mikrober i jord. Hos oss kan du bruke mikroskop og se hvordan mikrober ser ut, og du kan lære hvilke metoder vi bruker for å identifisere mikrobene i jorda. Du kan få med planter hjem som viser hvor nyttige mikrobene er! Bodnr. 17 UiO Institutt for biovitenskap og Senter for digitalt liv Norge Kontaktperson: Alexander Hesselberg Tlf.: E-post: a.h.lovestad@ibv.uio.no 13

16 Når oppveksten styres av temperatur For de aller fleste dyr på jorda er lengden på barndommen ikke et spørsmål om alder alene, men om hvor kaldt eller varmt miljøet i oppveksten har vært. For 99% av alle dyr på jorda er det temperaturen som bestemmer hvor raskt livsklokken tikker. Blant disse dyrene finner vi dafnier (vannlopper) som lever i små og store dammer der temperaturen kan skifte raskt og mye. Kom til vår bod og regn ut din egen dafnie-alder, hils på kalde og varme dafnier, og lær mer om hvordan temperatur påvirker lengden på barndommen og levealderen til disse dyrene. Foto: Jan David Heuschele Bodnr. 16 UiO - Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) Kontaktperson: Yngvild Vindenes Tlf.: E-post: yngvild.vindenes@ibv.uio.no 14

17 Født med ipad i hånda Vi lever i en digital hverdag. Hvordan har teknologien utviklet seg de siste 10 årene, og hvordan påvirker den oss? Hvordan har sosiale medier forandret samfunnet vårt og hva er konsekvensene ved å dele ditt (og andre) sitt liv på internett? Ved Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet er vi nysgjerrige på den teknologiske utviklingen og dens konsekvenser for våre barn, deres oppvekst og fremtid. Vi har ikke alle svarene, men håper at du har like mange spørsmål som vi. Foto: Steve Paine, Flikr Bodnr. 04 OsloMet storbyuniversitetet, Institutt for informasjonsteknologi Tulpesh Patel Tlf.: E-post: tulpesh@oslomet.no 15

18 Hvordan redde truede fiskearter Mange av Europas viktigste fiskearter står i fare for utryddelse, og det er behov for nye ideer for å unngå at de forsvinner helt fra elvene våre. IMPRESS er et tverrfaglig prosjekt som engasjerer unge forskere fra hele verden. Her jobber vi med å forbedre kvaliteten på fisk som settes ut i elvene, og vi ser på alt fra fiskens hjerne til det å bedre dialogen mellom aktører som er ansvarlige for utsetting av fisk. IMPRESS er et samarbeid mellom en rekke institusjoner i ulike europeiske land, og er koordinert av NMBU Veterinærhøgskolen. Foto: Hannah Harrison, NMBU Bodnr. 18 NMBU Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Kontaktperson: Finn-Arne Weltzien Tlf.: E-post: finn-arne.weltzien@nmbu.no 16

19 Tren IT-hjernen din! Hvordan du tenker, kan avgjøre hvordan du takler ny teknologi. Ta BIs test «Digitale tanker». Vi gir deg tips om hjernetrim. Hva tenker du når du må lære deg et nytt dataprogram? Hvor lett er det for deg å lære ny teknologi? Hvordan tror du digitalisering og kunstig intelligens vil forandre skolen og arbeidslivet? BIs test «Digitale tanker» hjelper deg å forstår dine tanker om ny teknologi, og hvilke konsekvenser de kan har for din bruk og mestring av IT. Kanskje har du større potensial enn du er klar over. Vi gir deg noen tips til å trene opp IT-hjernen din. Kroppen din blir sprekere av å trene. Trener du hjernen, blir hjernen sprekere! Foto: Audun Farbrot Bodnr. 05 Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf.: E-post: 17

20 Norges viktigste ressurs finnes ikke i Nordsjøen Det finnes naturressurser som er viktigere for Norge enn både olje, gass, fisk og foss. Og det er vi som bor her. Menneskene. Hvordan vi tar vare på talentene våre, er noe av det viktigste vi gjør. For det har jo alltid vært slik: Framtiden tilhører dem som evner å tenke nytt, klokt og annerledes. Vi støtter Morgendagens Helter! Bodnr. 25 Foto: Try AS 18

21 Kreativ læring for framtida! Skaperverksteder er nye rom for kreativ læring og problemløsning i hele utdanningsløpet fra barn i barnehagen til studenter ved universitetet. Barn og unge som vokser opp til å bli kreative og innovative, kan gripe den digitale tidsalderens muligheter og utfordringer. Skaperverksteder gjør læring mer morsom, engasjerende og relevant og kan vise oss veien mot framtidas utdanning. På vår stand kan du skape kunst og bygge en by av resirkulerte materialer, du kan lære om betydningen av kreativ skaping, og du kan selv spille musikk på bananer og epler, lage lysende armbånd og lage din egen hjemmekino til mobiltelefonen. Velkommen til en morsom og lærerik opplevelse i framtidas læringsrom. Foto: Colorbox Bodnr. 30 UiO Institutt for pedagogikk, Realfagsbiblioteket og Universitetsbiblioteket Kontaktperson: Hans Christian Arnseth Tlf.: E-post: h.c.arnseth@iped.uio.no uio.no Kontaktperson: Ulf Grefsgård Tlf.: E-post: u.t.grefsgard@iped.uio.no uio.no 19

22 Foto: Estera Kluczenko/No Isolation. Digital oppvekst Hvordan lærer vi og hva husker vi? Hvorfor er det viktig å huske og kan en app, en robot eller et digitalt spill hjelpe oss til å lære, huske og være sammen med hverandre? Møt studenter og forskere som samler på sanger i en app, som følger en sosial robot og som har laget et digitalt hvor-fort-kan-du-huske-hvor-noe-er-spill. Bli med på en oppdagelsesferd ved hjelp av moderne og tradisjonelle hukommelsesverktøy med teknologier som penn og papir, sanger og regler, nettbrett, mobiltelefoner og roboter. Hjelp oss å undersøke hva folk husker og hvordan digitale verktøy gir nye muligheter i barnas og unges hverdag. Bodnr. 01 OsloMet storbyuniversitetet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for sosialfag Forbruksforskningsinstituttet SIFO No Isolation Norsk teknisk museum Kontaktperson: Mette Tollefsrud Tlf.: E-post: mettet@oslomet.no 20

23 Gul bil! Den som har hatt barn i baksetet i bilen, har kanskje lagt merke til at det foregår aktiviteter der bak som barna finner på av seg selv. Latter og utbrudd, konsentrasjon og konkurranse, nyskapinger og gamle mønstre -det er barnas egen kultur som utfolder seg. Når barns oppvekst i økende grad foregår i organiserte aktiviteter, tilbringer de også mer tid i bil. I baksetet kan de skape sitt kulturelle rom og dyrke aktiviteter der de voksne i forsetet ikke er invitert. I dette rommet møter de jevnlig de samme vennene og tar opp tråden fra forrige gang, akkurat som barn til alle tider har møttes når de kjeder seg for å dyrke sin egen kultur, med egne ritualer, regler, leker, forhandlinger, hierarki, språk, parodier, triks og narrespill. Vi vet noe om hvilke leker som er tatt med inn i baksetet og videreutviklet der, men vil gjerne ha hjelp til å vite mer: Hva gjør du sammen med vennene dine når du kjøres til trening? Bodnr. 02 Oslomet - Institutt for barnehagelærerutdanning Kontaktperson: Eivind Karlsson Tlf.: E-post: karlsson@oslomet.no Foto: pixabay.com 21

24 Foto: Colourbox Alle tings mål I «gamle dager» fikk barn erfaring med måling og målenheter gjennom praktisk arbeid, men hvordan er det i dag? Har barn en følelse for lengder, flater, rom og tid? Barns oppvekst er i endring. Skolen har tatt over som læringsarena, og målingen blitt et sentralt tema i mange fag. Forståelse for hvordan og hva man kan måle er grunn leggende for læring. I tillegg sier opplæringsloven at elevene skal forstå hvordan de blir vurdert, noe som også kan sees som en måling. I denne boden får dere kjenne målene på kroppen og lære mer om hvordan elevers ferdigheter måles i skolen. Bodnr. 32 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Kontaktperson: Guri A. Nortvedt Tlf.: E-post: g.a.nortvedt@ils.uio.no 22

25 Foto: Mitt Blikk/UiO Hvem er du? Hvor bor du? Oslo er en segregert by. Folk med høy inntekt, stor formue og lang utdanning klumper seg sammen på vestkanten, mens innvandrerandelen er høyest i øst. Vi prøver å finne ut hva som er årsakene til segregering, og hvilke konsekvenser det kan ha at det er store forskjeller mellom nabolag, skoler og arbeidsplasser. Hjelp oss med å lage et segregeringskart for Oslo! Ta en nål som representerer deg og sett den der du bor. Så ser vi hvilke mønstre som kommer fram. Bodnr. 23 UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Kontaktperson: Adrian Farner Rogne Tlf.: E-post: a.f.rogne@sosgeo.uio.no 23

26 Hvor god er du i språk? Test språkkunnskapene dine hos oss. Er du god på norske dialekter? Hvordan er dialektene i Oslo og Bodø? Prøv dialekt-battle mot kameraten din! Hvor mange språk kan du? Kan du forskjellen på polsk og russisk? Test hvordan navnet ditt ser ut i runeskrift. Boden vår bygger på utstillingen Oslo sier. Språk i byen som har vært på Oslo bymuseum i to år. Foto: Senter for flerspråklighet (MultiLing)/Tank Design Bodnr. 24 UiO - MultiLing Senter for flerspråklighet Kontaktperson: Bente Ailin Svendsen Tlf.: E-post: b.a.svendsen@iln.uio.no 24

27 Språkutvikling og hjerneutvikling hånd i hånd Hjernen er vårt viktigste organ, men hvordan kan vi holde den frisk gjennom hele livet, fra vi er unge til vi blir eldre? Og hvordan lærer barn språk egentlig? Språklæring er en utfordrende oppgave, som spedbarn klarer ganske greit. Men hvordan gjør de det? I en del av teltet kan du oppleve språklæring fra barnas perspektiv. Her lærer du hvordan barn mestrer disse utfordringene og bruker språk til å samhandle med verden. I den andre teltdelen vil forskningssenteret LCBC vise hvordan du kan ta vare på hjernen gjennom livet. Der får du muligheten til å prøve vårt program designet for å trene opp hukommelsen i virtuell virkelighet (VR), få en Omega-3 analyse utført på en dråpe blod fra fingertuppen og motta resultatene ila en uke, eller teste din kunnskap om hjernehelse med Kahoot-quiz. Bodnr. 29 Foto: Colourbox UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kontaktperson: Svein Harald Milde Tlf.: E-post: s.h.milde@psykologi.uio.no

28 Hvordan kommuniserer vi med barna? Noen snakker mye med barna, mens andre snakker lite. Noen vil snakke, men strever med det. Lær mer om hvordan barn og voksne kommuniserer hjemme og på skolen. I vår stand vil du lære mer om disse temaene: Hvor viktig meningsfylt interaksjon mellom barn og voksne er for best mulig språkutvikling Kjønnsforskjeller når det gjelder voksnes kommunikasjon med små barn Hvordan man kan snakke uten ord og bruke ulike tekniske løsninger for å kommunisere og lære nye ord Hvordan påvirkes verbal kommunikasjon mellom barn og voksne av barns daglige bruk av PC, ipad og TV Språkforstyrrelse en vanlig, men likevel ukjent diagnose Kom og besøk oss og test hvordan det er å kommunisere uten ord. Du kan også få vite hvem som snakker mest i en familie og hvorfor. Foto: Colorbox Bodnr. 31 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, Oslo Assessment Intervention Language Learning (O-AILL) Lab Kontaktperson: Ulrika Löfkvist Tlf.: E-post: ulrika.lofkvist@isp.uio.no 26

29 Lærere + forskning = sant! Hvordan vet vi om barna trives i barnehagen? Barn skal trives i barnehagen, de skal få mulighet til å leke og å få venner. Men hvordan kan vi vite om hvert enkelt barn trives? Læreren tilskuer eller deltaker i forskning? Hvordan kan godt samarbeid mellom praksisfeltet og forskere bidra til å styrke motivasjon og læring i matematikk? FoU-prosjektet NORCAN er et eksempel på et internasjonalt nettverk av skoleledere, lærere og elever som bidrar til en bedre skole for alle. Vi presenterer og diskuterer foreløpige funn. Utdanningsforskning.no møteplassen for profesjonen og forskningen! Dette er nettstedet som tar forskningsformidling på alvor. Vi ønsker å bringe forskerne og profesjonen sammen, slik at de kan gjøre hverandre gode. Kom innom og test oss selv da vel, på Forskningsdagene, eller resten av året på Foto. Ole Walter Jacobsen Bodnr. 08 Utdanningsforbundet Kontaktperson: Astrid Sund Tlf.: E-post: astsun@udf.no 27

30 For en best mulig oppvekst Vi vil gjerne at alle barn skal ha en god oppvekst, og vil legge til rette for god helse og gode velferdstiltak. Har du en mening om hvordan vi kan sikre best mulig oppvekstsvilkår for barna våre? Er du nysgjerrig på hvordan kroppens deler henger sammen? Hos oss kan du og barna gjøre morsomme oppgaver om kroppen, eller tegne en tegning av hvordan du synes livet burde være. Vi har også fine premier. Kom innom oss, så kanskje vi kan finne noen gode svar sammen. Bodnr. 07 Foto. Nicolas Tourrenc VID - Vitenskapelige høgskole Kontaktperson: Vidar Brundtland Steder Tlf.: E-post: vidar.steder@vid.no 28

31 Foto: Trude Tjensvold. INTERACT! fordi tjenester til barn, unge og familier blir bedre når vi samarbeider! Forskning har vist at barn, unge og familier ikke får gode nok tjenester fordi lærere, helse- og sosialarbeidere ikke samarbeider godt nok på tvers. På OsloMet utdanner vi folk til barnehager, skoler og helse- og sosialsektoren. Kom og hør hvordan vi jobber for å lære studentene å samarbeide på tvers av utdanninger. Les mer på Bodnr. 03 OsloMet storbyuniversitetet, Fakultet for helsevitenskap, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Fakultet for samfunnsvitenskap Kontaktperson: Liv Mette Gulbrandsen Tlf.: E-post:

32 Strenger i munnen Noen barn har tenner som ikke vokser ut der de skal. Da må tennene får litt hjelp, slik at de kommer på plass på riktig sted i munnen. Det kalles «regulering». Men hva er egentlig regulering? Gjør det vondt? Hvor lenge må man gå med regulering? Og hvordan er det egentlig mulig å flytte tenner bare ved hjelp av noen strenger? Foto: Brit Susanne Skramstad /UiO Bodnr. 22 UiO - Det odontologiske fakultet Kontaktperson: Astrid Skiftesvik Bjørkeng Tlf.: E-post: a.s.bjorkeng@odont.uio.no 30

33 Hvor søt er du? Visste du at blodsukkeret gir cellene energi fra maten vi spiser? For at cellene skal nyttiggjøre seg energien, trenger vi insulin. Insulin virker som en nøkkel som låser opp cellene, slik at blodsukkeret kan komme inn og gi dem energi. Det livsviktige hormonet insulin lages i bukspyttkjertelen. Når bukspyttkjertelen ikke lager insulin, har du sykdommen diabetes type 1. Da må du selv gi kroppen insulin ved hjelp sprøyte eller pumpe. På denne standen kan du teste blodsukkeret ditt og se hvordan det reagerer når du drikker brus, og lære om hvorfor insulin er så viktig. Foto: Diabetesforbundet Bodnr. 10 Diabetesforbundet Kontaktperson: Camilla Karstensen Tlf.: E-post: ck@diabetes.no

34 Detektiver med mikroskop! Patologer leter etter sykdom i celler og vev. Men hvordan ser sykdom ut? Føflekken du fjernet hos hudlegen, hvordan ser den ut? Eller celleprøven fra livmorhalsen? Tarmprøven fra deg med glutenintoleranse? Eller kreft? Jakten på riktig diagnose skjer ikke bare fordi det er avgjørende for effektiv behandling, men også på grunn av forskning. Jakten på gode markører for bedre behandling av kreft er et av mange områder der patologer deltar -og bidrar: Patologenes arkiver inneholder vevsprøver fra årtier tilbake -biobankene ved patologiavdelingene er verdens største og mest uvurderlige kilde for ny kunnskap! Kom innom og se selv! Møt patologene og ta en titt inn i den mikroskopiske verden av kroppens sykdomsforandringer. Vi viser deg sykdommene! Og forteller deg om forskningen. Foto: Glenny Cecilie Alfsen, UiO Bodnr. 13 UiO Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin Kontaktperson: Julie Nybakk Kvaal Tlf.: E-post: j.n.kvaal@medisin.uio.no 32

35 Foto: NCMM/Annabel Darby Mykt biomateriale møter nanoteknologi Softlab utvikler og tar i bruk teknologier som leker med mykt biomateriale for å kunne forstå biologi og kilden til liv. Møt oss ved Softlab. Her kan du gjennom ulike demonstrasjoner lære hvordan mykt biomateriale føles og kjennes. Vi bruker ballonger, vi får biomateriale til å danse ved hjelp av musikk, lek med papir og mye mer! Bodnr. 12 UiO Det medisinske fakultet, Norsk senter for molekylærmedisin Kontaktperson: Thomas Olafsen Tlf.: E-post: thomas.olafsen@medisin.uio.no

36 Antibiotikaresistens - en verden, en helse Visste du at du har flere bakterier i og på deg enn det er celler i kroppen din? Og at alle bakterier samlet veier over 1000 ganger mer enn alle menneskene på jorden til sammen? Bakterier finnes overalt, og de aller fleste trenger vi for å leve. Kom inn og bli kjent med bakterienes verden! Du får vite hvorfor det er dumt å bruke for mye antibiotika, og hva du kan gjøre for å ta vare på de gode bakteriene og redusere antibiotikaresistens. Foto: Public Health Agency of Canada Bodnr. 11 UiO Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin Kontaktperson: Julie Nybakk Kvaal Tlf.: E-post: j.n.kvaal@medisin.uio.no 34

37 Kunnskap i bevegelse Bevegelse kan gi næring til glede, mestring og inkludering i idrett, skole, arbeid og fritid. Flerfaglig kunnskap om idrett og mennesker i bevegelse fremmer forståelsen av den betydningen bevegelse kan ha for danning, læring og utvikling. Her får du prøve på både tradisjonelle og utradisjonelle bevegelser og få innblikk i ulike bevegelseskulturer. Hva er du nysgjerrig på? diskuter det med oss. Foto: NIH/Media Bodnr. 09 Norges idrettshøgskole Kontaktperson: Aage Radmann Tlf.: E-post: karen.christensen@nih.no 35

38 Foto: Håkon Sparre, NTNU MINIFORSKER N Ved skaperbordet er det fritt fram for fantasien. Lag kule oppfinnelser. Bruk ulike byggematerialer, verktøy og design, roboter, fantasidyr eller hva du måtte ønske. Alt du lager, kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Kjemieksperimenter Nysgjerrighet er en viktig egenskap hos både store og små. Hos oss møter du kjemistudenter fra Universitetet i Oslo som har laget oppgaver tilpasset nysgjerrigheten. Her kan du finne ut hvordan du kan ta i bruk teknologi som nyttig verktøy til å utforske verden med. 36

39 Lag dataspill og roboter! Hos Kodeklubben kan du prøve programmeringsspråket Scratch, som er lett å lære og morsomt å bruke, for eksempel til å lage dine egne spill. Vi viser også andre måter du kan lære deg å være kreativ med datamaskinen og lage dine egne kule oppfinnelser, med veiledere fra Kodeklubben og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt). VitenSkolen Er du nysgjerrig på teknologi? Vil du forstå hvordan fornybar energi fungerer, eller vil du leke med mat? VitenSkolen er et studentdrevet tilbud til barn og unge. På VitenSkolen får du teste programmering, elektronikk og forskning på en morsom, praktisk og enkel måte. Hos oss bygger vi, vi mikroskoperer og kokkelerer. VitenSkolen passer alle aldersgrupper, uavhengig av forkunnskaper. Sammen gjør vi realfag og «grønne» fag gøy og inspirerende gjennom praktisk tilnærming med lav terskel. Bodnr. 26 Kontaktperson: Turid Guddingsmo, Tlf: E-post: 37

40 Explore the adventurous Oslo Science Fair Oslo Science Fair is part of the National Science Week, a nationwide event arranged annually to make science available to the public. Research and knowledge institutions throughout Norway can participate. This is a great opportunity to provide new insight and explain scientific approaches to the general public. Oslo Science Fair and the National Science Week are designed to: fuel the public s curiosity, interest and understanding of science convey the importance of science and research in everyday life highlight the connections between research, innovation, and industrial activity enhance media interest in science projects and scientific results recruit young people to an academic career People of all ages can learn about and experience science through various events, many of which are held at venues that hardly resemble the traditional classrooms. The events range from science fairs, demonstrations, lectures, stand-up-scientists, exhibits, discussions, tours, information stands, and cultural activities. The National Science Week in Norway has become one of Scandinavia s most prominent arena for public information about science and research activities, with events taking place at different locations throughout the entire country. 38

41 Notater 39

42 INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) BOD SIDE Akademiet for yngre forskere 6 6 CEED - Senter for jordas utvikling og dynamikk Diabetesforbundet Equinor Folkehelseinstituttet Handelshøyskolen BI 5 17 Miniforsker`n Mycoteam NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi 21 8 NMBU, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap NMBU, Fakultetet for realfag og teknologi NMBU, Fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning NMBU, Institutt for plantevitenskap 19 9 Norges idrettshøgskole 9 35 OsloMet - Institutt for barnehagelærerutdanning 2 21 OsloMet storbyuniversitetet 4 15 OsloMet storbyuniversitetet 1 20 OsloMet Fakultet for helsevitenskap 3 29 Senter for digitalt liv Norge UiO, Det odontologisk fakultet UiO, Det medisinske fakultet, Norsk senter for molekylærmedisin UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UiO, Institutt for biovitenskap UiO, Institutt for klinisk medisin UiO, Institutt for pedagogikk UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk UiO, Naturhistorisk museum 15 7 UiO, MultiLing Senter for flerspråklighet UiO, Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) Utdanningsforbundet 8 27 VID - Vitenskapelige høgskole 7 28

43 Vertskap for Forskningstorget i Oslo 2018 er Universitetsalliansen Oslo, bestående av OsloMetstorbyuniversitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Forskningstorget er en del av de nasjonale Forskningsdagene. Forsker Grand Prix Universitetsalliansen inviterer til Forsker Grand Prix på Latter 25. september kl ph.d.-kandidater konkurrerer om å bli den beste formidleren i Oslo og Akershus. De to beste kandidatene går videre til den nasjonale finalen. Bli med og stem frem den beste formidleren! Arrangementene er gratis. Les om Oslo-kandidatene: Velkommen!

44 Universitetsplassen 26 Miniforsker n 27 Scene 28 Info 29 UiO Psykologi 30 UiO UV ped./ub 19 NMBU PLANTE/ AGRO 20 NMBU MINA+ REALTEK 18 NMBU IMPRESS 12 UiO Medisin 13 UiO Medisin 11 UiO Medisin 22 UiO Odont 23 UiO Sos. samfunn 21 NIBIO 14 UiO CEED 15 UiO NHM 7 VID 8 Utdannings forbundet 6 Akademiet for yngre forskere 5 BI HH 4 OSLOMET IT 2 OSLOMET Barne.lær 3 OSLOMET INTERACT 1 OSLOMET Barne.lær 31 UiO spesped 32 UiO UV lærer 25 EQUINOR 24 UiO Multiling 17 UiO Digitalt liv 16 UIO CEES +MYCOTEAM 10 DIABETESFORBUNDET 9 NIH Karl Johans gate